uverdigeforholdhos langemyhr - bygningsarbeider.no · dag spanne, eckhardt boysen og bjørn...

Nr. 2-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo

Drodzy zwiazkowcy! Oslo Bygningsarbeider-forening starter kam-panje for solidaransvar

Forliksrådet venter forNorgesved

Sid

e8

Sid

e14

Sid

e15

Uverdige forhold hosLangemyhr

Stort intervju på s. 10

Uwłaczające warunkipracy u Langemyhr

Obszerny wywjad na stronie 11

BYGNINGSARBEIDERENAktuelt

Tøyenbadet pussesopp

Sid

e4

2 BYGNINGSARBEIDEREN 2-2008

Foreningen:Leder:Roy Pedersen. Nestleder:BørreHagen.Sekretær: SteinMåreng.Ungdomsleder:MortenRønningen. Styremedlemmer:Harald Braaten,Magne Solfjeld,Terje Larsen,Arne Berntsen, Arne Sveen, KåreThorkildsen og PetterVellesen.Vararepresentanter: FinnMoe, Ronny Løkkevik, Hasse Boquist og AndersMelin.Oppmålere:BørreHagen, Jan Peter Lyngstad,SteinMåreng, PetterVellesen og John ErikMelby.Ombud: OddMagnar Solbakken.Studieleder:BørreHagen.Forretningsfører: Liv Bjerknæs.Kartotek:ToveMyrvold.Regnskap: IrenStegen.Ombud for polske arbeidere: JuliaMaliszewska.Ombud for baltiske arbeidere: Jonas Bals, InaHolmstad, Zhanna Furunes.Ombud:Kjell Skjærvø.

Leder Åpent i ferien

Fagforeningskontoret holder åpent

hele ferien.

Åpningstider:

Mandag til torsdag 08.00 – 15.00

Fredag 08.00 – 13.30

Sykepenger

Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra 1.mai

2008 kr. 70.256,-

Maksimal utbetaling av sykepenger er 6G eller

kr. 421.536,-

Omregnet gir dette kr. 8.106,46 pr. uke. Beregnet

etter 7,5 timers dag gir dette kr. 216,17 pr. time.

Styret

Foreningens studiestøtte

Medlemmer kan søke støtte fra foreningen på

inntil kr 5.000,- per studieår. Det må være rele-

vantutdanning innenellernærbeslektedeområ-

der, i forhold til foreningens fagområder.

I tillegg har LO eget utdanningsfond.Vi hjelper

gjerne tilmed søknaden.

Søknader og spørsmål rettes til Liv Bjerknæs i

foreningen.

BYGNINGSARBEIDEREN Oslo Bygningsarbeiderforening • Sentralbord 22 99 47 40 • Telefaks 22 99 47 41Du kan nå hver enkelt direkte:

Kontoradresse:Møllergaten 24, 0179Oslo.Telefon: 22 99 47 40.Telefaks: 22 99 47 41.Kontorets åpningstider: Mandag – torsdag 8.00 – 16.00. Fredag 8.00 – 13.30. Sommertid: 15.mai til15. september, kontoret stenger kl 15.00 hver dag. E-post offisielt til foreningen: [email protected]

Vi tar gjerne i mot innlegg. De kan skrives for hånd på A4 ark, ogsendes/leveres på foreningens kontorer. Stoff må være undertegnetmed navn, og artikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side(maskinskrevet).Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes.

Redaksjonen: Jonas Bals, Tim Robinson, TorMostue, Roy Pedersen,

OddMagnar Solbakken,Vidar Lund og PetterVellesen.

Layout: Nr 1 Arktrykk as, Mysen

Trykk: Nr1Trykk as

Hjemmeside: www.bygningsarbeider.no

Børre Hagen ................. 22 99 47 51�..................................... 92 03 95 79� ....... [email protected]

Iren Stegen.................... 22 99 47 45�[email protected]

Jan Peter Lyngstad ....... 22 99 47 46�..................................... 93 20 26 17� .......... [email protected]

John Erik Melby............ 91 16 62 81� ....... [email protected]

Jonas Bals...................... 92 08 04 70�........ [email protected]

Julia Maliszewska......... 92 68 68 10� ......... [email protected]

Kjell Skjærvø ................ 22 99 47 54�..................................... 99 43 33 43�.......... [email protected]

Liv Bjerknæs................. 22 99 47 44� [email protected]

Odd Magnar Solbakken 22 99 47 47�..................................... 90 75 41 04�....... [email protected]

PetterVellesen .............. 22 99 47 48�..................................... 93 20 43 23�....... [email protected]

Roy Pedersen ................ 22 99 47 43�..................................... 93 02 75 92� ........... [email protected]

Stein Måreng ................ 22 99 47 49�..................................... 92 02 14 37� ........ [email protected]

Tove Myrvold ................ 22 99 47 42�[email protected]

Zhanna Furunes .......... 91 88 15 42� .... [email protected]

Det er slutt på at det er lovlig å betale bygnings-arbeidere i kongeriket underminstelønna ibyggfagoverenskomsten.

Allmenngjøring og aktiv innsats for å organi-sere utenlandsk arbeidskraft er en bra start.Likevel, kampenmot sosial dumping er ikkekommet lenger enn et stykke ut av startgropa.Firmaene Harald Langemyhr og Engra har tildet fulle bevist at norskeminstelønnsbestem-melser er ikke det firmaledelsene har studertmest.

For noen dager siden slo Arbeids- og inklude-ringsdepartementet fast at deres handlings-planmot sosial dumping er fullført. Tiltakenefra departementet er skritt på veien, men hin-drer ikke lønnsdumping.

I tillegg vil Pølse-Hansen ta bort overgangsord-ningene fra 1.januar og gi tillatelse til økt ar-beidsinnvandring fra ikke EØS-land.

Da kan hvilken som helst lønn avtales, utenomomoffentlige anskaffelser og der tariffavtalener allmenngjort. Det gjør det ikke lettere åtvinge demange rølpefirma til å respektereminstelønnssatsene.NHO gjør i tillegg så godt de kan, blant annetved å trenere enhver ny allmenngjøring, samt å

undergrave den eksisterende: Hver dag sierNHO det er OK å betale underminstelønna.

De glemmer samtidig at mange av deres egnemedlemmer ikke kan konkurreremed firmasom driver lønnsdumping.

Dessverre har NHOmer å glede seg over: I EU-land er det kommet flere dommer som svekkerfagbevegelsens kampkraft. «Vaxholm» og «Rüf-fert» er blitt skjellsord i europeisk fagbevegelse.

Mot NHO og EUs fri-flyt-kapitalisme trengesnye verktøy for å sikre arbeidsfolk det de harkrav på. Derfor krever fagforeninger i bygge-bransjen: Innfør solidaransvar. Fellesforbundetog LO går for kravet.

Om arbeidsgiver ikke betaler, må ansattekunne kreve oppdragsgiver eller hovedentre-prenør, for lønn, overtid og feriepenger.

Dermedmotiveres de som vil være seriøse til åpåse at innleide eller underentreprenørers an-satte ikke betales underminstelønna.

Underskriftsaksjonenmed krav om solidaran-svarmå få full oppbacking!

Innfør solidaransvar

Roy

God sommer

3BYGNINGSARBEIDEREN 2-2008

BYGN

IN

G S A R B E I D E R F O RE

NIN

G

O S L O HHHH

Siden forrige gang harstyret vedtatt og jobbetmed følgende:

� Avholdt årsmøte 4.april. For-eningen gikk i 07med overskudddersomkontingent,målegebyr ogfinansinntekter tasmed. Bådeberetninger og regnskap bleenstemmig vedtatt. I styret bleMiroslawCieplak valgt inn somny.Medregnet to nye ombudpåtimebasis for latviske, litauiske ogrussisktalende bygningsarbeiderehar foreningen i alt 15 ansatte.

� Nedsatt et utvalg for å fremmeforslag til LO-kongressen somavholdes imai 09.

� Fått 1.172.248,- kroner fraFellesforbundet som støtte tiljobbingamot sosial dumping ogorganisering av utenlandskarbeidskraft.

� Gjennomført akkordtariffkursog kurs for nye tillitsvalgte isamarbeidmed FellesforbundetOslo-Akershus.

� Gjennomførtmøte i Oslofjord-konferansen der 18 fagforeningerer enig omå sette i gang enunderskriftskampanjemed kravom solidaransvar for lønn, overtidog feriepenger.

� T-trøyemed tekst «Solidaransvar»er laget. Kom innomog få en.

� Etablert foreningens nettside:www.bygningsarbeider.no

� Trykket ny presentasjonsbrosjyre.

� Bevilget en tusenlapp til NorskFolkehjelps arbeid i Sør-Sudan.

� Deltatt i LO iOslos 1.mai-demon-strasjon sammenmed 6100 andre.Vår hovedparole var «Sosialdumping – nei takk» på latvisk,litauisk, polsk og tysk.På felles 1.mai-frokost var detrundt 180 somdeltok.

� Bevilget kr. 2.500,- til LO iOslosrekrutteringsfilm.

� Svart positivt på henvendelse fraHeismontørenes Fagforening omsamarbeid i kampenmot sosialdumping og rekruttering avutenlandsk arbeidskraft.

Roy

Årsmøtet 2008

Nye fjes i foreningenOslo Bygningsarbeiderforeninghar ansatt Zhanna Furunes somombud for litauiske ogrussisktalende arbeidere og InaHolmstad somombud forlatviske arbeidere. Begge er an-satt på timebasis. Både Zhannaog Ina har tidligere vært ansatt iFellesforbundet,menOslo Byg-ningsarbeiderforening har nåovertatt arbeidsgiveransvaret.Stillingene blir støttet økono-misk av Fellesforbundet.Zhanna kan nås påmobil nr

91 88 15 42 og Ina på 95 05 07 10.Ina er for tiden i barsels-

permisjon og i permisjonstidenvikarierer Evija Sakina. Hun kannås på sammenr.

Ina HolmstadZhanna Furunes

8 000 tilhørere på Youngstorget1. mai, tross et heller labert vårvær

Tradisjonen trovardet stortoppmøtepå1.mai-fro-kosten i FolketsHusdennegangenogså. Byggbandspilte som vanlig og ei polsk folkemusikkgruppesang og spilte. Det var kanskje litt uvant for forsam-lingen den hyllesten til paven vi ble formidlet. Mensangen ogmusikken falt i smak.Roar Flåthen var årets hovedtaler på torget.

Under LO i Oslo sin hovedparole på balustraden«Stopp pensjonsranet. Kampen for en rettferdigpensjon og AFP fortsetter», så forsikra Flåthen atAFP er sikra. Flåthen gikk hardt ut mot sosialdumping ogNHOsholding.Hanpåpektemed retteat NHO alltid harmotarbeidet fagbevegelsens rett-messige krav mot sosial dumping. Han forsikra

imidlertid Finn Bergersen i NHO om at LO skalvinne kampen omet anstendig arbeidsliv.Kleiv Fiskvik, leder i LO i Oslo, var ikke like over-

bevist som LO-lederen i spørsmålet om AFP. Hanmente at pensjonsforliket på Stortinget innebærerframtidige besparelser som vil slå uheldig ut for desom trenger det mest og fortsatte: «Det nye pen-sjonssystemet tar fra folkpåØstkantenoggir til folkpå Vestkanten. Vi må snu dette og etablere en merrettferdig ordning».

� Odd Magnar

Roar Flåthen gikk hardt ut mot sosial dumping. Parolene våre viser at Oslo Bygningsarbeiderforening også gjør det.

3. april avholdt Oslo Bygningsarbeiderforening sitt års-møte. Det var 39medlemmer til stede.Møtet ble avholdti FolketsHus.Foreningens beretning avspeiler en høy aktivitet i for-

eningen, og regnskapene viser at økonomien er god.Handlingsplanen for 2008 og budsjettene legger opp tilat dette skal fortsette.Valgene ble svært udramatiske da alle kandidater tok

gjenvalgogdeneneste forandringenvar atMiroslawCie-plak ble valg somvaramann til styret.Årsmøtet vedtok enstemmig to uttalelser: «Innfør soli-

daransvar for lønn, overtid og feriepenger» og «Stopppensjonsranet».

� Petter Vellesen

Bygningsarbeideren besøkte plassen en fredag,og da var det relativt rolig der.Mange på plassener svenske og hadde fri, men murerne fra Mu-rus/Veidekke var påplass. BjørnGrimstad er basfor flisleggerne.-Vi er to flislag her, sier han, altså 8 – 9 mann

til sammen,men det kommer flere etter hvert.Det er litt av en jobb murerne har foran seg.

De har allerede utført litt av en jobb for den saksskyld.–Vi er stort sett ferdige i garderobene og fel-

lesarealene og bare det utgjør et par tusen kva-dratmetermed flis.Barnebassenget er også nesten ferdig og nå

står hovedbassenget for tur. Enhver kan veltenke seg dimensjonene på et internasjonalt 50-meters basseng.-Nesten ingen av dem som er her nå har vært

på et basseng før, fortsetter Bjørn, så det er jo littav en utfordring å gå fra små baderom i Veidek-kes boligblokker til dette her. Nå har vi pussabassenget og støpt nye vannrenner og deretterskal det flislegges.Egentlig har det vært klart for flislegging en

god stund, men det har kommet noen kjelker iveien. Blant annet skulle man fylle bassenget ogprøve det for lekkasjer. Etter hva Bygningsarbei-deren erfarer lakk bassenget som en sil, men detble våtinjisert og etter hva som sies fungerte den

løsningen godt og bassenget er nå potte tett.Imidlertid hadde man glemt å ta høyde for athele operasjonen med oppfylling, nedtømmingog ikke minst uttørking av betongen tok fireuker. Ikke nok med det, «man» klarte heller ikkeå bestemme seg for om bassenget skulle hainternasjonalemål eller ikke. Nå er den bestem-melsen tatt, og bassenget må forlenges medseks – sju centimeter. Dermed måtte man innmed betongskjærer og piggmaskin.-Men når det er ferdig kan det i hvert fall set-

tes rekorder her. Bjørn forteller at dette også byrpå utfordringer: – Her har vi ikke mange milli-meter å gå på, verken på høyde lengde eller i di-agonalen, sier han. –Vi jobber omtrentmed kik-kerten i hånda. For det første er det jo dettemedde internasjonale måla for at det skal godkjen-nes rekorder. Dessuten har vi jo vannkanten ogden juger jo ikke. Det er jo det beste vateret somfins, så her er det ikke rom for juks.Utfordringene er for så vidt ikke slutt med

det. –Flislegginga er en relativt komplisert jobbmed mange runde vinduer, ledelinjer som skalstemme med hverandre og et utall ventiler ogdyser, men det skal vi nok klare, avslutter Mu-rus-basen.Men dette er også en historie om forsinkelser,

budsjettoverskridelser og dårlig prosjektstyring.–Det er ingen rehabilitering dette her, sier Bjørn

Vann ibassengene!


Da Tøyenbadet sto ferdig i 1976 var det Norges flotteste bad. Etter tredve år medvedlikeholdsetterslep var det ikke lenger tilfelle. Badet trengte sårt en ansiktsløftning.«Vann i bassengene» var en stor valgkampsak for de rødgrønne ved siste stortings-valg. Formålet har det muligens vært enighet om, men metodene har vært forskjel-lige. Oslos Høyre/Fr.P-byråd har sverga til privatiseringslinja og ville at private aktørerskulle kjøpe og drive badet. Merkelig nok var det ingen som var interessert i det, ihvert fall ikke hvis de ikke kunne få bygge hotell eller noe sånt på tomta. Dermed bleenden på visa at Tøyenbadet fortsetter som offentlig bad. Badet var imidlertid sterktnedslitt som sagt, og når badet stengte for oppussing 1. april 2007 var det høystnødvendig.

Jan Erik Hansen og Bjørn Grimstad legger siste hånd på verket på barnebassenget.

Er du fornøyd medlønnsoppgjøret?

Arne Sveen,kranfører og hovedtillitsvalgt,AF Skandinavia

Bjørn Grimstad,murer, Murus

Ja, jeg er fornøyd med det økono-miske, og jeg tror AFP-delen ble bedreenn ventet. Dessuten er jeg glad detikke ble streik.

Nei! Jeg mener AFP-ordningen er dårli-

gere enn den vi hadde og er skuffa over

at LO går fra prinsippene sine. Det øko-

nomiske er heller ikke bra nok. Det blir

ikke penger av et generelt tillegg på 2 kr.

Det eneste jeg er fornøydmed er atmin-

stelønna ble heva, men det må fortsatt

være enprioritert oppgave åhevedenne

ytterligere.

Jeg er fornøyd med AFPen, rett og slettfordi jeg er så gammel at jeg høster go-dene av det. Når det gjelder det økono-miske har jeg ikke god nok informasjonom det, men det skal bli spennende å sehva vi får ut avde lokale forhandlingene.

Anders Barthelsson,forskalingssnekker,G.M. Backe

Gra

sro

tao

mlløø

nnnnss

oopp

ppgg

jjøørree

tt

Grimstad, men i beste fall en oppussing.–Det er bare det mest nødvendige somblir tatt, og mye vil bli stående som føruten å bli gjort noe med.Oppussingen av Tøyenbadet skulle

opprinnelig koste 104 millioner, men deter nå klart at regningen kommer på minst20 millioner mer. Dessuten er prosjektetsterkt forsinka. Badet skulle etter planenåpne 1. april, men åpninga er utsatt, fore-løpig til 1. oktober. Det blir altså ikke ba-ding der i sommer heller. De 20 millio-nene i merkostnader blir selvsagt tatt fraandre planlagte tiltak for barne- og ung-domsidrett. -De oppsiktsvekkende overskridelsene

ved Tøyenbadet i Oslo viser at byrådet harveldig dårlig styring på prosjektene delegger fram for oss i bystyret, sa Rina Ma-riann Hansen fra AP til Dagsavisen30.april. –Det har vært store mangler vedoppfølgingen av prosjektet, både fra inn-leid byggherreombud og entreprenør,fortsetter hun.For egen regning vil vi legge til at det er

merkelig at vi i rike Norge ikke kan bevilgenok penger til et slikt prosjekt, samtidigsom vi ser fram til et nyoppusset bad i ok-tober.


”... når det er ferdig

kan det i hvert fall

settes rekorder her.

Bjørn forteller at

dette også byr på

utfordringer:

–Her har vi ikke

mange millimeter

å gå på, verken på

høyde lengde eller i

diagonalen, sier

han. –Vi jobber

omtrent med

kikkerten i hånda.Dag Spanne, Eckhardt Boysen og Bjørn Grimstad har en stor jobb foran seg

Hovedbassenget blir forlenga med seks centimeter.

AF Gruppen ASA (AFG) styrker satsingen innenfor virksomhetsområ-det Miljø ved å inngå en intensjonsavtale om kjøp av 100 prosent av ak-sjene i Hagen & Nygård AS. Hagen & Nygård AS er en entreprenør som utfører rivearbeider og

miljøsanering. Selskapet vil inngå i forretningsenheten AF DecomOnshore.

(Kilde: Byggeindustrien,11.03.2008 )

AF kjøper Hagen & Nygård

Peab Norge har inngått avtale om kjøp av Senter Bygg Entreprenør ASpå Åmot i Buskerud. Vi får med dette over 100 nye dyktige medarbeidere og et velrenom-

mert selskap med godt utviklingspotensial. Dette styrker vår posisjonog muligheter ytterligere i Østlandsområdet, sier Stein Eriksen, adm.direktør i Peab Norge AS.

(Kilde: Byggeindustrien, 03.03.2008 )

Peab kjøper entreprenør

Det gamle nye6 BYGNINGSARBEIDEREN 2-2008

Fra min utkikkspost har jeg i den siste tidakunnet observere et bosnisk arbeidslagslite seg gjennom dagene. For ikke lengesiden kom det en østeuropeisk trailer las-tet med fliselim til byggeplassen. Arbeids-gjengen – det var nok en 12–15 av dem –skred til verket og dannet et levende trans-portbånd. To mann på planet lempa 40-kilos sekker på skuldra til arbeids -kameratene, som tok turen inn i bygget,opp trappene og fram til lagerplassen før det ble ny tur. Kjeden var ubrutt oguten slakk, tempoet var jevnt og høyt og bilen ble lossa på noen timer. Et pardager etter kom flisene, og de ble håndtertpå samme måten. Dette var altså Oslo –2008.Et annet sted så jeg to polske unggutter

sjaue gipsplater fra morgen til kveld sjuetasjer opp en trang baktrapp. De dreiv påen ukes tid. Jobben kunne vært gjort på etpar timer med en lastebilkran. Næringslivet i Norge, med NHO i spis-

sen, er for sosial dumping. Begrunnelsener at totalkostnadene (les: lønnskostna-dene) må ned for at bedriftene skal gjøreskonkurransedyktige. Arbeidskrafta er nåaltså blitt så billig at det er mer økonomiskå sjaue med håndmakt enn å investere iavanserte hjelpemidler som en palletralleeller en materialheis. Verden går framover.Undres hvordan det går med konkurran-seevnen...En amerikansk bekjent undrer seg over

at det er så mange byggekraner i Europa. Ifølge ham bruker amerikanerne sjeldenkran på bygninger under fire etasjer. Deter billigere å bruke meksikanske dagarbei-dere til å bære materialene opp.Det er amerikanske økonomer og næ-

ringslivsideologer som står for tanken omet lavkostnadsorientert næringsliv. I USAhar de kommet langt i å sette disse ideeneut i livet, og amerikanske entreprenører

har langt på vei gjennomførtalle tanker om et oppsplitta

næringsliv, uten faste an-settelser, men medsub- og sub-sub-

contracting som prinsipp. Så har det daogså gitt resultater. I USA ligger fortjene-stemarginene i byggebransjen visstnok påen prosent eller så...Her hjemme skyr ikke NHO bare alle til-

tak mot sosial dumping. De er også motalle forbedringer av lovverket som skalgagne arbeiderne. Når Bondevik-regje-ringa liberaliserte Arbeidsmiljøloven slikat det ble lettere adgang til midlertidigeansettelser, utvida tillatelse til overtidsar-beid og svekka stillingsvern kjørte NHOden ideologiske kampen under påskuddav at dette var en modernisering av lovver-ket. «Stivbeinte» regler var gammeldagsmens det å sette regelverket årevis tilbake itid var nytenkning...NHO og høyrekreftene fører altså en

kamp mot faglige rettigheter ved hjelp avhonnørord som modernisering og ny-tenkning. Et annet slikt honnørord, som erblitt populært ikke bare i partier som Ven-stre og Fremskrittspartiet, men i hele detpolitiske establishment, er ordet «grün-dervirksomhet» – altså å «begynne for segselv». I alle norske kommuner med re-spekt for seg selv er det støtteordninger forfolk som vil starte egen virksomhet, mensnormal arbeidsformidling stort sett er pri-vatisert og overlatt til bemanningsselska-per. Tankegangen er at nye ideer og tankerbare kan oppstå hvis det gagner den en-kelte økonomisk, og innenfor sin egen be-drift, mens det å være «vanlig» ansatt bliransett for å være bakstreversk og hemmerutviklinga. Selv på Oslo Arbeiderpartishjemmesida finner vi under overskriften«Skape og dele» en anekdote fra en mid-dag med statsminister Chr. Michelsen ogHydro-stifterne Eyde og Birkeland. Mora-len er: «Vi er på vårt beste når vi får til etslikt samarbeid.»Denne ideologien har ført til at det

å bli «selvstendig næringsdrivende» harblitt så lett at det brukes bevisst for å under-grave faglige rettigheter. Østfold-bedriftenNordic Trade Company registrerte i 2006 19 polske bygningsarbeidere som selvsten-dig næringsdrivende – mot deres vitende.LO gikk på vegne av polakkene til sakmot bedriften for at den

skulle betale ut tilgodehavende lønn og fe-riepenger. Arbeiderne vant en knusendedom hvor det ble slått fast at fremgangs-måten var et arrangement for å unndra ar-beidsgivers ansvar og sosiale utgifter sompensjon osv. Saken er imidlertid ikke ene-stående, og det hele gjentar seg i mars i år,da 13 latviske arbeidere må gå til aksjonfor å bli ansatt på normal måte, og altsågjøre nøyaktig den samme jobben på nøy-aktig samme måte som før. Disse sakenefikk en lykkelig utgang, men sannheten erat disse arbeidernes «arbeidsgivere» opp-trådte helt i tråd med den rådende – nye -ideologi.

� Petter Vellesen

Borgerskapet har alltid

ropt på det nye og tenkt på

det gamle. I 1939 skrev

Bertolt Brecht diktet

«Det gamle nye». Utdraget

er i Georg Johannesens

gjendiktning:

«Jeg stod på en haug, da jeg sådet gamle nærme seg, men det

kom som det nye.

Det krøp frem på nye krykker

som man aldri så make til og

det stinket med en stank av

forråtnelse som man aldri før

hadde luktet.

...

Rundt om stod noen, revet

med av skrekk, og skrek: Her

kommer det nye, alt dette er

nytt, hils det nye, vær så nye

som vi!»

”I følge ham bruker

amerikanerne sjel-

den kran på byg-

ninger under fire

etasjer. Det er billi-

gere å bruke meksi-

kanske dagarbei-

dere til å bære

materialene opp.

Tegning: Tomasz Boncza-Ozdowski


Nye satserFellesoverenskomsten for

BYGGFAG:• Minstelønnssats for fagarbeiderehøynes til kr. 141,75 (§ 2-2)

• Minstelønn for arbeidstakere utenfag eller svennebrev (§ 2-3) Uten bransjeerfaring høynes til kr. 127,50Med minst ett års bransjeerfaring høynes til kr. 132,50

• Minstelønnssats for unge arbeidereunder 18 år høynes til kr. 85,00 (§ 2-4)

• Bastillegget høynes til minst kr. 5,40 (§ 2-11.1)

• Satsen for overtid og korte velferds -permisjoner høynes til kr. 188,50 (§§2-8, 2-9 og 6-2). Lærlingene betalesmed samme overtidssats som ufag-lærte.

• Smusstillegget høynes til kr. 3,30 (§ 2-11.2)

• Verktøygodtgjørelsen høynes til kr.1,45 for forskalere og tømrere og kr.1,05 for murere, sementpussere ogflisleggere (§ 2-12)

• Mat- og kafépenger høynes til hen-holdsvis kr. 60,00 og kr. 23,00 (§§ 2-14.1 og 2.14.2)

• Skifttillegget for 2. og 3. skift høynestil henholdsvis kr. 21,07 og kr. 33,66per time (§ 6-4.2)

• Satsene for reise/gangtid endres (§§ 7-2.1 og 7-2.2)

Når du sjøl sørger for transport:7,5 – 15 km...................... kr. 68,9015 - 30 km ...................... kr. 114,9030 - 45 km ...................... kr. 133,9045 - 60 km ...................... kr. 153,30Når arbeidsgiver sørger for transport:7,5 – 15 km...................... kr. 41,1015 - 30 km ...................... kr. 68,4030 - 45 km ...................... kr. 81,8045 - 60 km ...................... kr. 95,60

• Påslagsprosenter for akkordtariffene(§ 4-2.1)

Byggtapetserer .............. 6,08 %Malerfaget...................... 6,08 %Murerfaget ..................... 3,30 %Betongfagene – ny minstekronefaktor ... kr. 178,65

Satsene gjelder fra 1.april. Det sammegjelder det generelle tillegget på kr. 2,-per time. Unntatt er satsen for kort vel-

ferdspermisjon som gjelder fra 1.maiog satsene for overtid, skiftarbeid ogreise/gang tid som gjelder fra 24.april.

Overenskomsten for

BYGGEINDUSTRIEN:• Minstelønnssats for nybegynnerehøynes til kr. 127,50 og som etter ettår høynes til kr. 129,50 (§2-2.1)

• Fagarbeidertillegget høynes til kr.8,25 (§ 2-2.2)

• Minstelønnssats for ferievikarer 18 -23 år høynes til kr. 112,00 (§ 2-2.4)

• Engangsbeløpet som erstatning forendring av arbeidstid høynes til kr.570,00 (§ 2-4)

• Minstelønnssatser for lærlinger høy-nes til kr. 54,30 per time for 3.året ogkr. 81,45 for 4.året (§ 2-6.2)

• Minstelønnssats for unge arbeidereunder 18 år høynes til kr. 91,00 (§ 2-7)

• Verktøygodtgjørelsen høynes til kr.1,45 (§ 2-8.2)

• Minstesatser for skifttillegg, for 2. og3. skift samt helg, høynes til hen-holdsvis kr. 14,70, kr. 19,00 og kr. 69,50 pertime. (§ 3-3.4)

• Matpenger høynes til kr. 70,00 (§ 3-6)

Satsene gjelder fra 1.april. Det sammegjeldet det generelle tillegget på kr. 2,-per time.

Overenskomsten for

ASFALTARBEID OG VEIVEDLIKEHOLD:

• Satsen for øvede arbeidstakere høy-nes til kr. 140,- per time (§ 2-1.1)

• Satsen for øvrige øvede arbeidstakerehøynes til kr. 134,- per time (§ 2-1.2)

• Satsen for arbeidstakere over 18 åruten yrkeserfaring høynes til kr. 130,-per time (§ 2-2.3)

Satsene gjelder fra 1.april. Det sammegjelder det generelle tilegget på kr. 2,50per time.

Bort med1.mai somfridag?Dette foreslår Hans Petter Sjøli, leder av Frem-skrittspartiets Ungdom i følge Klassekampen3/5 2008. Han vil ha fri 8.mai i stedet. Argumen-tet er at 1.mai er en loslitt dag for ekstremister.Partiets nestleder Per Sandberg kaller forslagetspennende.Vi tror ikke disse «loslitte ekstremistene» er

helt enige.

Kjøpesentre kan overkjøretariffavtalen En fersk dom i Arbeidsretten slår fast at kjøpesen-

trenes åpningstider er viktigere enn tariffavtalensbestemmelser om fri på påskeaften. – Dette må vi gånøye igjennom, sier Margit Glomm i Handel og Kon-tor.

(Kilde:Eva Ler Nilsen/HK-Nytt, 14.03.08) ”Kjøpesentrenes

åpningstider er

viktigere enn

tariffavtalens

bestemmelser...

Norgesved as og Entreprenør Ragnhildsløkken as


Norgesved as er et aksjeselskap med KnutRagnhildsløkken som daglig leder og sty-releder. Det ble stifta 22.03.03. Men førstskal vi en liten tur til et annet firma hvordaglig leder og styreleder også er KnutRagnhildsløkken. Dette firmaet har stif-telsesdato 31.01.07 og flere av de ansatte iNorgesved as ble overført til det nye fir-maet. I mai 2007 fikk vi besøk av 3 ansatte.Firmaet hadde slutta å betale lønn. Fir-maet er Entreprenør Ragnhildsløkken asog drev med utleie til blant annet Mesta.Mesta har oppegående tillitsvalgte og vioppfordra også Mesta til å ansette folkafra Ragnhildsløkken så skulle vi ta oss avlønnskravene. Og to ble ansatt hos Mestaog Mesta betalte også skyldig lønna forapril og mai. Den siste hadde skaffet segnytt arbeid allerede. Og da var vi et stykkepå vei. Det viste seg imidlertid at Norges-ved as ikke hadde betalt feriepenger tilgutta etter at de ble sagt opp der og ansatti Entreprenør Ragnhildsløkken as. Enhadde også lønn til gode. Så ble konkurs-kverna satt i gang. Like før jul 2007 var detrettsmøte i Nedre Romerike tingrett.Ragnhildsløkken hadde ingen ønsker omå bli slått konkurs og avviste at Norgesvedas var insolvent. Han viste fram en fakturatil Mesta på rundt 100 000 kroner og over-beviste dommeren om at firmaet kunnegjøre opp gjelda si. Fakturaen til Mesta var

imidlertid ikke fra Norgesved as men enrekning fra Entreprenør Ragnhildsløkkenas til Mesta. Og det var jo ikke dette fir-maet som var begjært konkurs. Mensånne detaljer brydde ikke den ungedommerfullmektigen seg om og følgeligble det ikke åpna konkurs men avtalt nytt rettsmøte. Det skal også tilføyes at momsbeløpet på fakturaen var rundt25 000 kroner. Det er jo litt rart. Firmaet ernemlig ikke momsregistrert. Og hvor hav-ner momsen da? Vanligvis i lomma på densom utsteder fakturaen og ikke hos myn-dighetene som er den som rettmessig skalha pengene. Av ulike årsaker var det bare to av våre

medlemmer som formelt var part i kon-kursbegjæringen men i rettsboka inn-rømmer firmaet gjelda til den siste også.Når utbetalinga faktisk kommer førsteuka i januar er det bare for de to som kon-kursbegjæringa formelt gjaldt. Firmaetinnrømmer kravet men hevder at de ikkeinnrømmet at de ville betale!!? Det ble littseinere gjort en avtale om en nedbeta-lingsplan for det siste kravet med 4 av-drag. Det ble laget et såkalt eksigibeltgjeldsbrev, men Ragnhildsløkken og ad-vokaten hans klarte ikke å få dette til medde nødvendige underskrifter og da kunnedet ikke brukes til noe vettugt. Det førsteavdraget på rundt 8 000 kroner ble betalt,

men så vart det bråstopp. For de tre tilsammen dreide det seg om 89 000 kroner.For medlemmet hvor det ble inngått ennedbetalingsplan var gjelden i underkantav 35 000 kroner.Så nå er det forliksrådet som venter.

Ragnhildsløkken hevdet i retten at firmaethadde betalingsevne. Vi tviler sterkt pådet. Men skulle evnen være der så mang-ler i så fall viljen.Det kan nok virke som det er mangel

både på evne og vilje. I følge offentlige re-gistre er det registrert 47 inkassosaker, for-liksrådsdommer eller offentlige kunngjø-ringer på firmaet.Spørsmålet nå er hvem som kommer

først til mål. Firmaet er varslet tvangsopp-løst. Regnskapet for 2006 er ikke sendtinn. Revisor har også fratrådt. Men den of-fentlige mølla maler langsomt. Regnska-pene har for øvrig aldri vært sendt inn tilgodkjenning innen fristens utløp heller.Selskapet ble også varslet tvangsoppløstden 10.01.08 grunnet at revisor hadde fra-trådt. Det finnes imidlertid mange slag re-visorer og ny kom på plass den 06.02.08,men allerede 25.03.08 trakk denne segogså. Det var den sjette i rekka siden fir-maet ble stiftet. Og nå får vi tru at grensaer nådd for revisorstanden også.Entreprenør Ragnhildsløkken as ble

varslet tvangsoppløst 10.01.08 grunnet

”Ragnhildsløkken

hevdet i retten at

firmaet hadde

betalingsevne.

Vi tviler sterkt på

det. Men skulle

evnen være der så

mangler i så fall

viljen.


Bekrefter luselønn på Ansgar

Av hensyn til familien hjemme i Bosnia vil han væreanonym, men han er provosert av Engra-sjef Edin Bal-tas uttalelser til aviser i Bosnia-Hercegovina. Her utta-ler Balta at skandalen ved Choice-hotellet i Norge skyl-des renkespill fra tre tidligere Engra-ansatte . «Denis»er en av de tre som hoppet av fra arbeidet på Ansgar,organiserte seg i Fellesforbundet og fikk seg ny jobbmed lønn over minstenivå i Norge. Denis» forteller athan fikk sjokk da han fikk vite om minstelønnen iNorge på kroner 125,50. Selv var han fagmann og fikk35 kroner timen på Ansgar. Likevel var lønnen doblet i

forhold til det han fikk betalt hjemme i Bosnia. Boligog kost i Norge var riktignok inkludert. Kontraktenmed en timelønn på 35 kroner timen for arbeidet iNorge er den eneste jeg har skrevet under på, sier «De-nis». Arbeidstiden var fra klokken 7- 18 hver dag - altsåelleve timer. Men de ansatte måtte skrive under pånorske timelister hver uke som viste under åtte timersarbeid daglig, ifølge «Denis». Han klager ikke på hver-ken boforhold eller arbeidsmiljø.

(Kilde: E24, 27.05.08)

manglende revisor. Men «Knutern» skaffetny den 06.02.08. For øvrig den samme somtrådte til i Norgesved as. Men historien bleforeløpig kortvarig her og. Den 25.03.08var det nok og revisor trakk seg og da blirdet ny varsel om tvangsoppløsning om eistund om revisorstanden fortsatt holderseg på matta. Hvorfor «Knutern» stifta Entreprenør Ragnhildsløkken når hanallerede hadde et firma? Vanskelig å si.Men det er kanskje bedre å spre inkassosa-kene over flere firmaer. Det er imidlertid«bare» registrert 23 inkassosaker / forliks-rådsdommer her. Men så har jo ikke fir-maet eksistert i mer enn 16 måneder da.Og det blir jo bare litt over 1 i måneden isnitt. Brødrene Dahl as har til gode 264kroner, mens Skedsmo Betong gjerne vilha 19.577 kroner fra Ragnhildsløkken.Det begynte imidlertid med enkeltper-

sonsforetaket Knut Ragnhildsløkken. Menher er heller ikke kreditorene fornøyde.Verken tannlegen, Unicon, Asker og Bæ-rum budstikke eller Hjemmet Mortensenforlag er fornøyd. I alt 16 saker til inkasso.Men Ragnhildsløkken har visst fortsatt

et ønske om å gjøre opp for seg overfor vårtmedlem i følge Ragnhildsløkkens advokat.Men advokatkontoret representerer ikke, ifølge våre opplysninger, sin tidligere klientlenger. Vi har ingen formening om hva år-saken til dette kan være.Ragnhildsløkken og hans firmaer er en

ting, men det som er vel så alvorlig er at detmer eller mindre offentlige selskapetMesta benytter seg av Ragnhildløkkenssine firmaer. Ingen av hans firmaer ermomsregistrert. Men det blir fakturertmed moms. Og man burde vel forvente atet firma som Mesta har tilgang til internettog Brønnøysundregistrene for å sjekke såenkle ting som dette. Men vi ble fortalt atRagnhildsløkken skaffet så flinke folk.Grunnen til at Mesta ansatte våre med-lemmer og etter det vi har forstått avsluttetinnleieforholdet var ikke bekymringenefor forholdene i utleiebedriften, men devar redde for at det kunne bli presseoppslagdersom vi kom inn i bildet med lønnskravosv.Hvor er moralen i de offentlige bedrif-tene? Er det noen seriøs vilje til å kontrol-lere og sørge for at norsk lov følges? Eller erdet enkleste og billigste det beste?

� Odd Magnar Solbakken

Må betale 100.000 kroner for å slutte Firmaet Arbeidskraft.pl as krever

100.000 kroner fra polske arbeideresom sier opp og tar arbeid hos en klientfør det er gått seks måneder. Arbeids-

kraft leier ut polske arbeidere til andrebedrifter. I kontrakten står det at arbei-deren må betale 100.000 kroner, hvisde tar jobb hos en av Arbeidskraft sine

klienter, innen seks måned etter at desluttet å jobbe for klienten.

(Kilde: Fvn.no, 10.03.08)

Rekordvekst i bemanningsbransjenBemanningsbransjen økte omset-ningen med over 30 prosent i fjor.Nesten 100 000 personer fikk jobbgjennom bemanningsbyråene. Årsa-ken til veksten er at det har vært godetider i Norge. Etterspørselen etter ar-

beidskraft har aldri vært større, ogdet gjelder særlig i bygg- og anleggs-bransjen, sier fagsjef Even Hagelien iNHO Service. NHO Service represen-terer rundt 85 prosent av beman-ningsbransjen i Norge, og medlems-

bedriftene hadde i fjor en omsetningpå 12,5 milliarder kroner. Det er enøkning på hele 32,6 prosent fra åretfør. Men de gode tidene har tiltrukketseg flere aktører som ikke følgernorsk lov. Vi ser derfor fram til at den

varslede registreringsordningen forbemanningsbyråer trer i kraft. Denvil gi bedre oversikt over selskapene ibransjen, sier Hagelien.

(Kilde: NTB, 26.03.2008)


Harald Langemyhr as –en historie fra virkeligheten

De to polakkene som har vært ansatt i Harald Langemyhr as

ønsker å være anonyme. I dette

intervjuet blir de kaltAdam og Roman.

Etter en fortvilet leting i en halv timeetter den oppgitteadressen så jeg

endelig lyset i tunnelen – det var

Adam som kom meg imøte. Dette stedet varogså nytt for Adam ogRoman. I går haddede flyttet inn til en ny

leilighet. Huset er omgitt av

blomstrende trærog busker.

Hele stedet har atmosfære av enhyggelig idyllisk forstad med duft

av syrin.

–Hvordan fant dere veien til Norge?–En av mine kompiser arbeidet allerede

i Norge. Det visste seg at firmaet Lang-emyhr trengte polakker. Jeg meldte meg,forteller Adam. Senere hadde de behov forflere folk og da ga jeg beskjed til Roman. Vikjente hverandre fra Szczecin.

–Ble deres forventninger om arbeid iNorge innfridd?– Helt fra starten av visste det seg at ing-

enting stemmer med det vi ble lovet – ver-ken lønn, arbeidstid, eller boforhold, sierAdam.– Vi måtte jobbe 10-12 timer daglig

seks dager i uken. Når vi sa at etter vår arbeidsavtale skulle vi jobbe 45 timer, lode av oss. Ingen hadde lov å være syk. Nårnoen var misfornøyd og kritisk, fikk hansvar – du kan bare pakke sammen, det ermange som venter på din plass, sierRoman. Ingen betaling for overtid, ingenferiepenger, våre timelister var på konto-ret skrevet på «nytt», selvfølgelig i vår dis-favør. Det stemmer, legger Adam til. Sommer -

en 2007 arbeidet ca 120 personer i firmaet.Folk ble skiftet ut så fort, at jeg hadde ikketid nok til å lære navn på de nye kollega-ene. Rekrutteringen fra Polen var så godtorganisert at det kom nye mennesker heletiden. De sa opp folk samtidig som nye bleansatt. Man var ferdig med jobben omkvelden og fikk en flybillett til Polen medavreise neste dag.– For å unngå diskusjoner og spørsmål,

sier Roman, gjorde de det slik at forman-nen fra byggeplassen på Sinsen sa opp folkfra byggeplassen på Økern og omvendt.Når folk spurte hvorfor, så visste de detikke. De hørte ikke til denne byggeplassen.Adam og Roman forteller vekselvis. – Verst var det med bosted. Vi var fire

menn i en konteiner på 12,5 m2. Til å begynne med betalte vi ikke for det, menfra juli 2007 måtte vi «gamle» betale kr2500,– per mnd. Hver av oss. Nye folk, somkom i februar, betalte fra begynnelsen av.–Men det var ikke bare oss som ble lurt.

På byggeplassen gikk mennesker omkringsom gjorde absolutt ingenting, såkalte«statister». Deres jobb var å være der, slikat man kunne få betalt for dem fra kom-munen som var oppdragsgiveren. Det varforferdelig irriterende å se på alt dette,særlig når vi selv måtte arbeide så hardt.Selve arbeidet var greit, men de behand-

let oss med arroganse og uten respekt. Viså nesten aldri Harald Langemyhr og hvishan en sjelden gang dukket opp så villehan ikke snakke med oss. Han sendte ossalltid til en formann. De polske «sjefensmenn» var verst. En personalansvarlig ogto ledere – alle var ekstremt overivrige.Psykisk var situasjonen uutholdelig. Førstarbeid i 10-12 timer og så på den sammeplassen et bosted som lignet på et lite kott.Slik komfort som kjøkken, dusj og toalettvar plassert i andre brakker og det måtte videle med flere andre. Man var overarbei-det, usikker og isolert fra et normalt liv.Det var lett å finne trøst i et glass. –Jeg er

helt sikker på at hvis denne situasjonenhadde fortsatt slik enda lenger, ville jeg idag ha hatt alkoholproblemer – sier Adam.

– Hvordan har dere opprettet kontaktmed fagbevegelsen?Roman tenker en stund. – Jeg meldte

meg inn i mars 2007. Brev kom til firma,men de ga ikke posten fra fagforeningenvidere til meg. Etter noen uker ringte jeg tilOslo Bygningsarbeiderforening og spurtehvorfor jeg ikke får giro for betaling avkontingent. Da visste det seg at det blesendt, men firmaet holdt det tilbake. I mars i fjor kom Jonas Bals til oss. Jeg vis-ste at han var fagforeningsmann, men jegkunne ikke snakke med han fordi jeghadde formannen stående bak ryggenmin. To dager senere, sammen medAdam, reiste vi til Oslo Bygning og fortalteom forholdene i firma. Jonas og Julia sa tiloss at det må være flere organiserte for åkunne lettere hjelpe oss. Jeg husker, sierRoman, at i løpet av to dager klarte jeg åoverbevise ca 30 personer om å melde seginn. Til å begynne med var det kun 6 per-soner av 100.

– Hvor kommer den skepsisen til fag-bevegelsen fra?–Det stammer ennå fra Polen, svarer

Adam. Folk har ikke tro på redelighet ogstyrke til fagbevegelsen. Dessuten endermedlemskap i en fagforening både i Polenog Norge ofte med problemer eller oppsi-gelse.

– Hvordan ville dere beskrive hjelpendere fikk fra Oslo Bygningsarbeiderfor-ening?–Denne hjelpen var veldig viktig og nød-

vendig. Takket være den ble «arbeidslei-ren» stengt. Arbeidstilsynet gjorde inspek-sjon hos oss. Når de så hvordan vi bodde,kunne de ikke tro på det, og det var men-nesker som har sett det både ene og detandre. Etter tre dager var hele byggeplas-

sen stengt. Dessuten alle ser ut til å få detde har krav på og som de har jobbet veldighardt for. Det gjelder også de uorganiserte.Senere kom de til meg, sier Roman, og inn-rømte at jeg hadde rett, at det var en or-dentlig fagforening og at de vet det nå.–Dessuten, legger Adam til, ble vi kjent

med norsk arbeidsmiljølov og regler i ar-beidslivet som gjelder her. Vi vet hva vi harkrav på og hvordan man skal behandles.

–Hvordan skjedde det at firma HaraldLangemyhr as ble førstesidestoff, temafor tv- og radioprogrammer?–Media ble kontaktet – NRK, Aftenpos-

ten og andre aviser. Saken fikk dekninghver dag. Etterpå tok journalistene kon-takt direkte med oss. Det gikk virkelig ikkeen eneste dag uten at noen ringte oss ogspurte om intervju. De som tok bilder avvåre brakker fikk et lettere sjokk og kunneikke tro at det går an å bo slik.

–Hvilket råd ville dere gi til andre polakker som jobber her i Norge underlignende forhold?–Man kan ikke akseptere alt. Mange po-

lakker som kommer hit tror at de har vun-net et lotterilodd. Selv om de ikke får detde har krav på, er det likevel mer enn detde får i Polen. De er redde for å miste job-ben og derfor tillater de at noen utnytterdem. Adam og Roman er enige i at pengerikke er alt. Man kan ikke tillate at folk blirfratatt verdighet og at andre skal berikeseg på deres bekostning. Av og til må mansi – nei. Hvis vi ikke eier selvrespekt, blir viikke respektert av andre. Og til slutt detsiste rådet: Det lønner seg å være organi-sert. For fagforeningskontingent får manen følelse av sikkerhet og en bevissthet omat hvis man får problemer på jobben så fårman hjelp. Man blir ikke alene.

� Elzbieta Maliszewska

Boforholdene var slik at Arbeidstilsynet ikke ville tro det, og det var folk som hadde sett litt av hvert.

Arbeidstilsynet opprettholder pålegg i Langemyhr-sakenVi opprettholder de på-leggspunktene vi vars-let. De blir brakt videresom pålegg, sier avde-lingsleder Pål Lund i Ar-beidstilsynet til Aften-posten. Han peker på atpåleggene går på heltelementære forhold inorsk arbeidsliv, sommå være på plass. Detgår på arbeidsplass, ar-beidstid og lønn. Det erukompliserte forholdsom det ikke er noengrunn til å la være ågjennomføre i dette fir-maet også, slår han fast.Byggmester HaraldLangemyhr får nå fristpå seg til 15. juli for åordne opp i forholdene.Blir det ikke ordnet oppi, vil det vanke dagbøterog tvangsmulgt.

(Kilde: E24, 20.05.08)


Hos Langemyhr måtte fire mann bo i en konteiner på 12,5 m2.

Po polgodzinnym rozpaczliwym bladze-niu zeby znalezc podany mi adres, ujrza-lam nareszcie swiatlo w tunelu, to znaczyAdama, ktory wyszedl mi na przeciw. Mi-ejsce to bylo nowe takze dla Adama i Ro-mana, ktorzy dzien wczesniej wprowad-zili sie do nowego mieszkania. Dom stoiwsrod kwitnacych drzew i krzakow. Caleto miejsce ma atmosfere milej podmiej-skiej sielanki z zapachem bzu.

–W jaki sposob trafiliscie do Norwegii? – Jeden moj kolega pracowal juz w Nor-

wegii. Okazalo sie, ze w firmie HaraldLangemyhr potrzebuja Polaków. Zglosi-lem sie, opowiada Adam. Pozniej potrze-bowali nowych ludzi, wiec zawiadomilemRomana. Znamy sie ze Szczecina.

–Czy Wasze oczekiwania co do pracy wNorwegii sprawdzily sie?–Od samego poczatku okazalo sie, ze

nic nie jest tak jak bylo obiecane - ani za-robki, ani czas pracy, ani warunki miesz-kalne, mowi Lukasz.–Musielismy pracowac po 10-12 godzin

dziennie szesc dni w tygodniu. Kiedy mo-wilismy, ze mamy wedlug umowy 45 god-zin tygodniowo, to sie z nas smiali. Niktnie mial prawa byc chory. Kiedy ktos bylniezadowolony i cos krytykowal, to dosta-wal odpowiedz, ze moze sie zwijac, najego miejsce jest wielu chetnych - mowiRoman. Zadnych oplacanych nadgodzin,zadnych feriepenger, nasze listy godzinpracy byly w biurze przepisywane na«nowo», oczywiscie na nasza niekorzysc. - I rzeczywiscie - dodaje Adam. Latem

2007 pracowalo w firmie okolo 120 osob.Ludzie zmieniali sie tak szybko, ze ja niemialem dosc czasu, zeby nauczyc sieimion nowych kolegow. Rekrutacja z Pol-ski byla tak dobrze zorganizowana, zedostarczala nowych ludzi na zawolanie.Zwalniali tak, jak zatrudniali. Ktos schod-zil wieczorem z pracy i dostawal do rekibilet powrotny do Polski na nastepnydzien.

- Zeby uniknac dyskusji i pytan, mowiRoman, to szef budowy na Sinsen zwal-nial ludzi z Økern i vice versa. Kiedy pytali- dlaczego ? - to on nic nie wie, on nie z tejbudowy.Adam i Roman opowiadaja na zmiane. -

Najgorzej bylo z mieszkaniem. Bylo nasczterech w jednym kontenerze o 12,5 m2.Na poczatku za to nie placilismy, ale odlipca 2007 „starzy» pracownicy musieliplacic 2 500,- kr od osoby miesiecznie.Nowi, ktorzy przyjechali do pracy w lutymplacili od razu. - Ale nie tylko nas oszukiwano, wtraca

Adam. Na budowie krecili sie ludzie,ktorzy absolutnie nic nie robili, tak zwani„statysci». Ich praca byla sama obecnosc,zeby brac za nich pieniadze od gminy,ktora byla zleceniodawca. Potwornie iry-tujace bylo na to patrzec, szczegolnie wsytuacji kiedy mysmy musieli tak ciezkopracowac.Sama praca byla w porzadku, ale trak-

towali nas arogancko, bez szacunku.Langemyhra prawie nigdy nie widywa-lismy, a jesli juz sie pojawil, to w ogole niechcial z nami rozmawiac. Zawsze odsylaldo kierownikow. A ci polscy „ludzie szefa»byli najgorsi. Personalna i dwoch kierow-nikow - wyjatkowo nadgorliwi. Psychicz-nie sytuacja byla nie do wytrzymania.Najpierw praca przez 10-12 godzin, a po-tem w tym samym miejscu malenkaklitka. Takie wygody jak kuchnia, prysznici toaleta znajdowaly sie w nastepnych ba-rakach. Dzielilismy je z wieloma innymikolegami. Czlowiek byl zmeczony i za-hukany, odizolowany od normalnego zy-cia. W takiej sytuacji latwo bylo siegac pokieliszek. - Jestem pewien, ze gdyby todluzej potrwalo, to wpadlbym w alkoho-lizm - mowi Adam.

- W jaki sposob nawiazaliscie kontaktze zwiazkiem zawodowym?Roman mysli przez chwile. - Ja zapisa-

lem sie do zwiazku w marcu 2007 roku.

Korespondencja przychodzila na adresfirmy i oni mi tych listow ze zwiazku nieoddawali. Po wielu tygodniach zadzwoni-lem do Oslo Bygningsarbeiderforening,zeby sie dowiedziec czemu nie dostajeblankietu do zaplacenia skladek i wtedysie okazalo, ze te listy byly wysylane, alefirma je zatrzymywala. W marcu zeszlegoroku przyszedl do nas Jonas Bals. Ja wied-zialem, ze to zwiazkowiec, bo go wczes-niej poznalem, ale nie moglem z nim roz-mawiac, bo szef stal za moimi plecami.Dwa dni pozniej, razem z Adamem, poje-chalismy sami do Oslo Bygning i opowi-edzielismy co sie w firmie dzieje. Jonas iJulia powiedzieli nam, ze wiecej ludzimusi zapisac sie do zwiazkow, bo inaczejciezko bedzie im nam pomoc. Pamietam,mowi Roman, ze przez dwa dni udalo misie przekonac okolo 30 osob, bo na poc-zatku bylo nas tylko szesciu na stu pra-cownikow.

–Skad bierze sie ten sceptycyzm dozwiazkow zawodowych? –To jeszcze z Polski, odpowiada Adam.

Ludzie nie wierza w rzetelnosc i sile zwi-azkow. Poza tym i w Polsce i tutaj w Nor-wegii przynaleznosc czesto konczy siewyrzuceniem albo klopotami w pracy.–Jak oceniacie pomoc jaka dostaliscie z

Oslo Bygningsarbeiderforening?–Ta pomoc byla bardzo wazna i niez-

bedna. Dzieki niej zamknieto „obozpracy». Arbeidstilsynet zrobil u nas in-spekcje. Kiedy zobaczyli jak mieszkamy,to nie mogli w to uwierzyc, a to sa chybaludzie, ktorzy niejedno juz widzieli. Potrzech dniach zamknieto cala budowe.No i dzieki zwiazkowi wyglada na to, zedostaniemy pieniadze, ktore nam sie na-leza, na ktore rzetelnie i ciazko pracowa-lismy. Dotyczy to takze tych, ktorzy sie dozwiazku nie zapisali. Potem przychodzilido mnie, mowi Roman, i przyznawali miracje, ze to sa porzadne zwiazki, ze terazto widza.

–Poza tym, dodaje Adam, poznalismynorweskie prawo pracy i reguly jakie tuobowiazuja w zyciu zawodowym. Wiemy,co nam sie nalezy i jak powinnismy byctraktowani.–Jak do tego doszlo, ze firma Harald

Langemyhr as nagle stala sie materialemna pierwsze strony gazet, tematem pro-gramow telewizyjnych i radiowych? –Media zostaly powiadomione - NRK,

Aftenposten i inne gazety. Sprawa bylaomawiana kazdego dnia. Potem juz dzi-ennikarze kontaktowali sie z nami bez-posrednio i naprawde nie bylo dnia, zebyktos do nas nie dzwonil i pytal o wywiad.Ci, ktorzy robili zdjecia naszych barakowtez doznali lekkiego wstrzasu. Nie mogliuwierzyc, ze tak mozna mieszkac.–Jakie rady dalibyscie Polakom pracu-

jacym w Norwegii w podobnych warun-kach?–Czlowiek nie moze zgadzac sie na

wszystko. Wielu Polakow, ktorzy tu przy-jezdzaja, uwazaja ze wygrali los na loterii.Nawet jesli nie dostaja tego co im sie na-lezy, to i tak jest to wiecej niz w Polsce.Boja sie stracic prace i dlatego godza siena to, ze sa wyzyskiwani. Adam i Romansa zgodni co do tego, ze pieniadze to niewszystko. Nie wolno pozwolic zeby ludzipozbawiano godnosci i zeby na nich innisie bogacili. Czasami trzeba powiedziec -nie. Jesli sami siebie nie szanujemy, tonikt nas nie bedzie szanowal. No i na ko-niec ostatnia rada: warto zapisac sie dozwiazku. Za te skladke czlonkowska dos-taje sie poczucie bezpieczenstwa i swia-domosc, ze w razie problemow w pracymozna liczyc na pomoc. Nie bedzie czlo-wiek sam.

Harald Langemyhr as – historia z zycia wzietaObaj Polacy, ktorzy byli zatrudnieni w firmie Harald Langemyhr as, zycza sobie zachowac anonimowosc. W tym wywiadzie beda nazywani Adam i Roman.

”Verst var det

med bosted.

Vi var fire menn i

en konteiner på

12,5 m 2.

Til å begynne

med betalte vi ikke

for det, men fra juli

2007 måtte vi

«gamle» betale

kr 2500,– per mnd.

Hver av oss.

Nye folk, som kom

i februar, betalte fra

begynnelsen av.

� Elzbieta Maliszewska


Tranvik Rørservice as ................................989 182 722

Bråthen Bygg og Innredning.....................985 510 229

IEM Bygg ltd (nuf) .....................................890 405 622

Skolmar Bygg as .........................................991 374 744

Embeen Michal Borowiak.........................988 714 607

Mesterflisleggern as ..................................988 048 836

R-H Bygg og Eiendom ANS .......................888 690 182

Jan Lunde Bygg og Vedlikehold.................987 119 500

Numedal Laft K.V. Loftsgård .....................971 050 071

Norgesarmering as ....................................989 649 442

Jozef Zymanski...........................................988 686 409

CWK (nuf) ..................................................990 008 930

Sandum Jolanta .........................................890 167 802

Mesterhåndverkeren R. A. Hovind ...........979 212 941

Røa Flis & Interiør as..................................888 399 682

O Hasle Bygg as ..........................................968 674 277

Trond Jansen Armering .............................987 801 077

K.L Konsulting Kurt Lian ...........................956 650 895

Langdalen Nymalt Prosjekt og Vedl. .........984 636 962

Hellind Mur as ...........................................976 023 749

Trojan Bygg as ............................................990 997 322

Gjøvik Flis, Mur & Brannsikring as ...........989 577 441

Østbygg as ..................................................985 254 206

Norges Armering (nuf)..............................990 274 738

S.R. Byggtjenester (nuf) ............................887 762 252

Maskin Øst as.............................................985 693 854

Liber Entreprenør (nuf) ............................988 310 980

Årnes Snekkerservice ................................988 592 293

Koza Services .............................................888 676 082

Tømmermester Roger D. Bygg as .............984 032 862

Vmek Bygg (nuf) ........................................890 174 922

Fjøsne Byggteknikk as ...............................987 958 243

Abocon as...................................................987 994 517

Fasade & Bomiljø as...................................884 749 352

Clasic Bygg og Maling as ...........................989 842 730

Tre-Bygg Øst as ..........................................853 472 182

Sigurd Jonsson Steinlegging .....................986 975 462

Multiteknikk Bygg as .................................984 189 125

Rostad Bygg as ...........................................986 719 563

Marek Ponichtera ......................................987 149 078

Eurobygg1 as (utleie).................................890 341 462

Oslo Innredningsmontasje ltd (nuf) ........987 223 383

Røranlegg as...............................................987 510 145

Teambuild as (utleie).................................983 037 992

Andersen & Lankut (nuf) ..........................991 255 451

Hus- og Industriservice (nuf) ...................987 916 958

Vedlikeholdsnett as ...................................883 153 502

Altmuligmannen Hakan Bayracki ............990 068 364

LS Consult limited (nuf)............................986 071 709

Strømmen Fjelltak as.................................973 055 763

Øyvind Aamo .............................................985 087 342

Nor-Riv as...................................................985 990 964

Scheibert Boligforbedring ........................987 768 037

Steffen Gøran Andersen ............................984 195 273

Bo Entreprenør as......................................976 765 125

HJ Vedlikehold as .......................................953 970 767

Oslo Malerservice Torsten Frenzel ...........985 081 875

Bozena Apcewicz.......................................988 836 303

Tunhovd Laft og Bygg Jan G Haga.............980 906 442

Eiendomsgruppen Oslo as........................965 277 560

Maler K Fivelsdal .......................................985 350 884

Maler Jørn Hagen ......................................879 907 462

Fredriksens Arbeidsservice.......................971 175 435

Eiendom Bygg Monteringer as .................977 325 668

Svein Erik Johansen...................................970 194 746

Norpol Entreprenør (nuf) .........................989 135 147

Port Gitter og Industriservice as ...............988 411 558

Helbygg as ..................................................983 788 394

Bemanningssentralen (nuf/utleie) ..........989 878 034

Rali as .........................................................984 545 681

Rhombus Bygg as ......................................986 738 401

Murar Stian Aaland as ...............................988 386 723

Mannskapsbehov (nuf / utleie) ................990 459 916

Tor André Enger.........................................989 446 177

B M Gulvservice Mathistad.......................986 553 614

Higgis Rehab Roman Sieniewicz ..............983 477 542

Jeshus as.....................................................990 348 243

Lars Paulsen as...........................................938 306 524

Scan Investment ltd as ..............................833 145 142

Oslo Anlegg og Personellservice as...........987 189 258

CE Jecon as.................................................937 832 001

Yngve Flink.................................................976 687 531

Rognes Takservice .....................................990 219 516

Tømrermester Lars-Roar Larsen ..............977 536 766

Nordby Tak og Fasade................................982 948 290

Nor Entreprenør as ....................................990 336 458

Jenbro as.....................................................989 619 535

Interiør Prosjektgulv as .............................986 597 387

LGF Mannskapsutleie as...........................887 102 082

Hans Petter Mellem Montasje ..................969 990 598

Valda Norway UAB (nuf) ...........................984 695 985

Qwork Norway as (utleie)..........................991 410 546

Malerfirma Jarle Werner............................980 048 357

CR Bygg as ..................................................991 361 421

Uledal Entreprenør as ...............................987 150 882

AM Bygg og Montasje as............................989 648 179

Lerdal Universal Michelle L Hagen ..........887 568 022

Per Utgården..............................................990 570 345

Mækiperæ Seppo Topi ..............................970 293 949

Teambygg as...............................................985 761 213

Negaard as..................................................981 386 264

Himling og Rengjøring Noziglia ...............988 409 510

Oslo Mur og Rørservice as.........................986 267 034

Tony Bygg Mui Van Truong........................886 142 102

Bygg Studio as ............................................990 507 112

J. R. Johansen Maskin as............................989 490 842

Lier Bygg as ................................................976 994 922

Engelstads Byggmontasje .........................985 553 572

Bos Utbygging as .......................................988 624 519

Lysgård Elias Johnny .................................979 881 681

Akershus Ventilasjon as.............................988 715 816

Michon as...................................................990 560 056

Invention Development Construction.. ..953 022 990

Casco Bygg as.............................................989 600 524

Bramming Rør & Industri Montage as .....989 324 128

A & N Co Norway ltd (nuf).........................989 600 362

Cesars Malerservice as ..............................885 776 892

Kim William Fonseca Holmene ................986 972 935

Håndverkservice as ...................................935 215 064

Tekton as ....................................................986 352 600

Lars Søland & Sønner as............................964 274 436

New Byggenterprise as ..............................980 051 978

Østlandsområdet • Kilde: Brønnøysundregistrene(NUF = norskregistrert utenlandsk foretak)

Konkurser siden sist (15/2 2008 – 28/5 2008)

Firma Org.nr Firma Org.nr Firma Org.nr

Nettsted mot sosial dumping

Den 04.03.08 lanserte Arbeidstilsynet etnytt nettsted med informasjon og regler ogtips til hvordan man skal unngå sosialdumping. Arbeidstilsynet setter i verk enbred innsats mot sosial dumping for åskape et mer etisk arbeidsliv i Norge. Måleter at ingen skal bruke utenlandsk arbeids-kraft til uakseptable betingelser. Nettstedet

www.arbeidstilsynet.no/stoppsosialdumping er blant tiltakene for å skape hold-ninger som forebygger at utenlandsk ar-beidskraft får arbeidsvilkår som stridermed kjørereglene i det norske arbeidslivet. På nettstedet finner du informasjon omsosial dumping på norsk, engelsk og polsk,pressemeldinger og nyttige linker.


Finansfolket og oss

Det er først nå at folk flest får en følelse avhva som er i ferd med å skje med pensjo-nen vi skulle leve av som gamlinger. Detvar stor strid om AFP i tariffoppgjøret. Vi kom ut med et resultat som sparer deførste årskullene, men deretter blir detstore tap. I 2010 kommer det nye systemet. Da-

gens 45-åringer med vanlige inntekterkan tape over 40.000 kroner i året livet ut,sammenlignet med dagens AFP, hvis demå gå av som 62-åring. Men ikke bareAFP-ere rammes. De store innstram-mingene Stortinget har vedtatt rammeralle i Folketrygden, som enten må jobbeforbi 67 eller få kutt i pensjon. Dette skalspare staten for rundt 20 milliarder kro-ner i folketrygd hvert eneste år når vi erkommet til 2050. Hvorfor? Argumentet har vært at vi ikke har råd.

At hvis vi ikke strammer inn nå, vil syste-met ikke være bærekraftig i framtida. Detvil «kollapse». Vi er mange som ikke harkjøpt argumentet om at verdens rikeste

land ikke har råd til Folketrygden. Vi harpåpekt at alt som trengs for å spare ossfor innstrammingene er en forsiktig forsterking av skatteinnsatsen, med 3–4prosentpoeng fram til 2050. Men vi harikke vunnet noe stortingsflertall i den ret-ning. Men hva skjer nå, etter at Statistisk

sentralbyrå har presentert tiårets glad -nyhet: «Pensjonsforliket er unødvendig,»meldte NTB 16. mai. «Norge har råd til åsenke skattene, beholde det gamle pen-sjonssystemet, og bevare velferdsnivået,»ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Da politikerne vedtok pensjonsrefor-

men, gikk de ut fra en oljepris på 25 dollarfatet. I dag er prisen over 120 dollar. SSBsberegninger går ut fra et forsiktig anslagpå 50 dollar fatet. Selv en senioranalytiker i private

Nordea, Steinar Juel, må si seg enig medSSB: «Politikerne har bommet så grovt påoljeprisen at pensjonsforliket var unød-vendig,» uttaler han.

Hva skjedde etter at beregningene frastatens eget statistiske sentralbyrå kompå bordet? Ingenting. Ingen Martin Kol-berg som jublet på Youngstorget over athan nå kan legge vekk innstrammingen ifolk flests pensjon. Ingen statsministerStoltenberg som mottok de gode nyhe-tene med et smil. Nei, strammes inn skaldet, uansett.Det er på tide å spørre seg hva som

egentlig ligger bak. Hvorfor skal den fel-lesskaplige pensjonen strammes inn,hvis det slett ikke er nødvendig for åunngå «kollaps»? Det er ikke så vanskelig å se hva som

kommer til å skje. Når folk flest får vitehvor lite pensjon de ligger an til fra Folke-trygden, kanskje bare 50 prosent av lønneller mindre, vil de som kan begynne pri-vat sparing. I Storebrand. I Vital. Hos denprivate finansnæringa. Som vil få fing-rene i milliarder og atter milliarder avpensjonskroner. Som de kan skummefløten av. De private selskapene tar segnemlig godt betalt for å «forvalte» spare-pengene dine i sine fond. Det gjør ikkeFolketrygden.Kanskje det er privatisering dette

handler om. Samfunnet som helhetkommer nok etter Reformen til å sparelike mye til pensjon som før. Men i stedetfor å gjøre det solidarisk og velferdsstat-lig, i fellesskap over skatteseddelen, vil vimer og mer gjøre det usolidarisk og mar-kedsbasert, gjennom privat pensjons-sparing. Taperne i denne omleggingen erførst og fremst de som ikke har god råd ogikke kan legge seg opp en liten formue tillivets høst. Vinnerne er de private finans-eierne. Dette er allerede dokumentert. Bare sy-

net av innstrammingene i Pensjonskom-misjonens innstilling i 2004 førte til at detprivate pensjonsmarkedet «tok helt av»,ifølge nettsidene til den store privataktø-ren Vital Forsikring (Klassekampen29.1.05). Børsverdien til den private for-sikringsgiganten Storebrand økte meden milliard kroner i dagene etter at Stor-tinget våren 2005 vedtok at det skal gjøresinnstramminger i Folketrygden. Dette er selvsagt bra for folk som Rune

Bjerke, Jens Stoltenbergs barndomsvennsom nå er toppsjef for finansgigantenDnB NOR. Det er sikkert positivt sett medøynene til Stoltenbergs tidligere stats -rådkollega Grete Faremo, som var konserndirektør i Storebrand fra 1997 til 2003. Også sjefen for Fafo, en mannsom gjerne uttaler seg om pensjons -politikk – tidligere konserndirektør i Sto-rebrand Jon Hippe – synes kanskje merpenger til forsikringsbransjen er godegreier. Jeg forstår hvordan finansfolket tenker.

Men hva skal LO mene? Hva vedtar kon-gressen i 2009?

Hvorfor vil den politiske eliten ta pensjon fra oss? Hva er egentlig årsaken til den store innstrammingen i Folke-trygden som kalles pensjonsreform? Var det ikke noe med at vi ikke har råd?

� MAGNUS E. MARSDAL

”Dagens 45-åringer

med vanlige inn-

tekter kan tape over

40.000 kroner i året

livet ut, sammen-

lignet med dagens

AFP, hvis de må gå

av som 62-åring.

Drodzy zwiazkowcy!

Kjære fagforeningskamerater! (oversatt fra teksten ovenfor)


Od 2004 roku, w rezultacie powieksze-nia Unii europejskiej, zaczeli Polacyprzyjezdzac do Norwegii w celach za-robkowych, glownie w branzy budow-lanej. Kiedy rozszerzenie UE stalo siefaktem Oslo Bygningarbeiderforeningzatwierdzil postanowienie, ze jestoddzialem zwiazkowym dla ludzi pra-cujacych w Norwegii a nie tylko dlaNorwegow. Z tym postanowieniem wi-azalo sie szereg przygotowan i wpro-wadzenie nowych form pracy, aby na-wiazac kontakt i zrzeszac w zwiazkurobotnikow, ktorzy nie mowia ani poangielsku ani po norwesku. Na dziendzisiejszy stanowia Polacy najwiekszagrupe imigrantow. Polska ambasadaocenia liczbe Polakow pracujacych wNorwegii na okolo 120 000. W naszymoddziale zwiazkowym mamy okolo700 Polakow, co stanowi 1/3 wszyst-kich czlonkow.Kiedy moja Matka w 2005 pomagala

zwiazkowi zrzeszac pierwszych Pola-kow, ich problemy byly bardziej zlo-zone i nie dotyczyly tylko zycia zawo-dowego. 3 lata pozniej warunkizmienily sie na troche lepsze. Czesci-owo dzieki temu, ze niektore punktyogolnokrajowej umowy branzowej (ta-riffavtalen) obowiazuja w calym kraju.Inna wazna przyczyna tej poprawy jestto, ze ci Polacy, ktorzy sa w Norwegii oddawna znaja tutejsze warunki pracy iprzekazuja swoje doswiadczenia no-woprzybylym. Wczesniej pomaga-lismy naszym polskim zwiazkowcomznalezc mieszkanie, zalatwic zasilekna dzieci i generalnie pomoc w roz-nych sprawach dotyczacych osiedle-nia sie w nowym kraju. Dzisiaj wiecejczasu mozemy poswiecic na wlasciwadzialalnosc zwiazkowa, czyli dotyc-

zaca warunkow pracy. I to wlasnie ro-bimy. Zadamy w Waszym imieniu za-platy takiej jaka sie nalezy, wyplaceniaurlopowego, uczestniczymy w negoc-jacjach dotyczacych konfliktow wpracy jak wypowiedzenie, nagana,ostrzezenie i.t.p. Poza tym zwiazki za-wodowe co drugi rok biora udzial wnegocjacjach centralnych o lepsze wa-runki pracy i placy. Istnieja dwie mozliwosci azeby

miec tak zwana „norweska pensje»,czyli lepsza niz pensja minimalna, zaktora wielu naszych polskich czlon-kow pracuje. Ta pierwsza to zatrudnie-nie w norweskiej firmie z tariffavtalen,ale to nie jest takie proste, bo firmywzbraniaja sie przed przyjeciem nastale nowych pracownikow. Zeby wogole miec szanse, trzeba znac dosycdobrze jezyk norweski albo angielski.Druga mozliwosc, to polepszyc wa-runki pracy i placy w zakladach, gdziepracuja glownie Polacy i inni imigranciz Europy wschodniej. W jaki sposob toosiagnac? Nasz oddzial zwiazkowy wostatnim czasie swiadomie i celowopracuje nad rekrutacja. Robimy to wten sposob, ze wybieramy piec zakla-dow pracy, gdzie mamy juz naszychzwiazkowcow i odwiedzamy ich naplacach budowy zeby dyskutowacsprawy, ktore sa dla nich najwazni-ejsze i zeby pozyskac nowych czlon-kow. Potem organizujemy wieczornezebranie, na ktorym wybierani sa me-zowie zaufania sposrod zrzeszonychpracownikow. Ta grupa 3-5 osobowatworzy zarzad klubu, czyli najmniejs-zej komorki zwiazkowej na terenie za-kladu pracy. Te osoby moga wziac ud-zial w szkoleniu dla mezow zaufania.Tam ucza sie jak korzystac z tekstow

Arbeidsmiljøloven (Prawo pracy), Ho-vedavtalen (Umowa ogolnokrajowa) iTariffavtalen (Ogolnokrajowa umowabranzowa). Poza tym poznaja roznetechniki negocjowania i przygotowujasie do pelnienia funkcji posrednikamiedzy pracownikami a pracodawca.Adecco podpisalo tariffavtalen. Jest

to wiazaca umowa miedzy stronami wzyciu zawodowym, ktora zobowiazujezaklad pracy do roznych postanowieno warunkach pracy i placy. Warunki tesa zawsze korzystniejsze niz te, ktoresa zawarte w Arbeidsmiljøloven i ktoreobowiazuje w zakladach bez tariffav-talen. Jednym z praw jakie zapewniatariffavtalen jest mozliwosc utworze-nia klubu zwiazkowego na terenie za-kladu pracy. Najwazniejszym zada-niem klubu jest prowadzenielokalnych negocjacji. Sa one dodat-kiem do negocjacji centralnych i dajaniepowtarzalna mozliwosc polepsze-nia warunkow pracy i placy w spra-wach, ktore czlonkowie zwiazku uwa-zaja za najistotniejsze. Adecco mamezow zaufania we wszystkich wieks-zych miastach i jeden z nich jest za-trudniony na pelnym etacie. Prowad-zili oni lokalne negocjacje juz dwa lataz rzedu. Rezultatem jest system plac,ktory opiera sie na stazu pracy i do-datku za ustna i pisemna znajomoscjezyka norweskiego. Warunkiem pod-pisania tariffavtale jest wysoki i sta-bilny procent zwiazkowcow w zaklad-zie pracy, najlepiej ponad 50%. I wlasnie na tym polega Wasza rola -

czlonkow Oslo Bygningsarbeiderfor-ening. My, z oddzialu zwiazkowego,przychodzimy na place budowy, zebyrekrutowac nowych czlonkow, ale tojest zadanie zlozone i pochlania wiele

czasu. Dlatego bardzo wazne i niez-bedne jest to, abyscie Wy sami organi-zowali nowych zwiazkowcow sposrodWaszych kolegow poprzez informowa-nie o pracy zwiazku i o doswiadczeni-ach jakie sami macie jako czlonkowie.To jest jedyny sposob, jesli zalezy Wamna tym, zeby w Waszym zakladziepracy zostala podpisana tariffavtalen.Wam jest latwiej przekonac kolegow opozytywnych stronach czlonkostwa,bo nikt nie bedzie podwazal szczerosciWaszych motywow. W kazdym razie napewno zajmie to mniej czasu, niz gdy-bysmy tylko my mieli sie tym zajmo-wac. To co jest wazne, to wytlumaczyckolegom jakie zalety ma przynalez-nosc do zwiazku. Tutaj mozemy Wamsluzyc pomoca. Chodzi tez o to, zebynie powstala taka sytuacja, ze ludziezapisuja sie do zwiazku, podpisuje sietariffavtale, po czym polowa sie wy-meldowuje, bo cel zostal osiagniety.Tariffavtalen to pewnego rodzajustempel jakosci dla obu stron - pra-cownikow i pracodawcy i nie powinienbyc wykorzystywany przez zadna zestron. Dobrze funkcjonujacy klub zwi-azkowy w zakladzie pracy pilnuje, zebypracodawca wypelnial swoje zobowia-zania. W razie lamania postanowientariffavtale, zglaszacie to do Oslo Byg-ningsarbeiderforening.Szkolenie mezow zaufania rozpoc-

zyna sie jesienia tego roku. Dlatego na-mawiam Was, zebyscie wykorzystalilato na rekrutacje nowych czlonkow iwybrali mezow zaufania, ktorzy mo-gliby wziac udzial w tym szkoleniu.

Zycze Wam wspanialego lata!

Siden 2004, som et resultat av EU-utvi-delsen, har polakker ankommet Norge forå jobbe, de fleste i byggebransjen. Da utvi-delsen var et faktum vedtok Oslo Byg-ningsarbeiderforening at de er en for-ening for folk som jobber i Norge, og ikkebare for nordmenn. Vedtaket innebar enrekke tiltak og tilrettelegging for å kunnekomme i kontakt med og organisere ar-beidere som verken snakker norsk ellerengelsk. Pr i dag utgjør polakkene denstørste gruppen av innvandrere i Norge.Den polske ambassaden anslår at det fin-nes om lag 120 000 polske arbeidsinnvan-drere. I foreningen har vi ca 700 polske or-ganiserte som utgjør en tredjedel avmedlemmene. Da min mor i 2005 bistod foreningen

med å organisere polakker var proble-mene de hadde svært omfattende og be-grenset seg ikke kun til arbeidslivet. Tre åretter er forholdene blitt noe bedre. Til delsskyldes det at deler av byggfagoverens-komsten er allmenngjort. Men også at detetter hvert er mange som har vært her engod stund, orienterer seg i norsk arbeids-liv og videreformidler sine erfaringer tilnyankomne. Da vi tidligere hjalp våre pol-ske fagforeningskamerater med å finne etsted å bo, søke om barnetrygd og myeknyttet til det å skulle etablere seg i et nytt

land, kan vi nå i større grad konsentrereoss om problemer knyttet til arbeidslivet.Og det gjør vi også. Vi stiller krav om lønnog feriepenger dere rettmessig har krav påog bistår i forhandlinger knytta til advars-ler, usaklige oppsigelser og andre tvister. Itillegg forhandler fagforeningene omlønns- og arbeidsvilkår ved sentrale for-handlinger annen hvert år. Det finnes to muligheter til å få såkalte

«norske lønninger». Den ene er å begynnei norske tariffbedrifter, men det er slettesikke lett fordi bedriftene lider av «ansettel-sesvegring». I det minste forutsetter detgode norsk- eller engelskkunnskaper. Denandre muligheten er å forbedre forhol-dene innad i bedriftene hvor det stort settjobber polakker, og kanskje andre østeu-ropeere. Og hvordan gjør man det? For-eningen har i omtrent et halvt år jobbetmer målrettet med rekruttering. Det vil siat vi plukker ut fem bedrifter om gangenhvor vi allerede har en del medlemmer,besøker de på byggeplassene for å disku-terer saker de er opptatt av og prøver å re-kruttere flere. Deretter organiserer vikveldsmøte hvor de som er medlemmervelger seg tillitsvalgte eller en såkalt klubbbestående av 3-5 personer. Disse vil få til-bud om et tillitsmannskurs. Kurset går utpå å lære hvordan man finner frem i, ar-

beidsmiljøloven, hovedavtalen og tariff-avtalen, samt forhandlingsteknikker ogforberede de tillitsvalgte på hva det vil si åvære «leddet» mellom arbeidstakerne ogarbeidsgiver. Adecco har undertegnet tariffavtale.

Dette er en bindene avtale mellom par-tene i arbeidslivet som forplikter bedrif-ten til en rekke lønns- og arbeidsvilkårsom er bedre enn arbeidsmiljøloven. Enav rettighetene i tariffavtalen er å ha enklubb. Klubbens viktigste oppgave er ågjennomføre lokale forhandlinger. Disseforhandlingene kommer i tillegg til desentrale og gir en unik mulighet til å forbe-dre lønns- og arbeidsvilkårene ytterligerepå bakgrunn av hva medlemmene i be-driften prioriterer høyest. Adecco har til-litsvalgte i alle de store byene, en av demansatt på heltid. De har gjennomført lo-kale forhandlinger i 2 år. Resultatet harblitt et lønnssystem som baserer seg påansiennitet og tillegg for muntlig og skrift-lig norskkunnskaper. Forutsetningen for åtegne tariffavtale med en bedrift er å ha re-lativt høy og stabil medlemsandel, gjernegodt over 50%. Og det er her dere medlemmer kommer

inn. Vi i foreningen er på byggeplasser forå rekruttere, men det er omfattende ogtidkrevende. Derfor er det viktig og høyst

nødvendig at dere selv verver nye med-lemmer, ved å fortelle om og spre erfa-ringer med foreningen, hvis dere ønskertariffavtale i overskuelig fremtid. Egentliger det «lettere» å overbevise arbeidskolle-ger om hvorfor det er viktig å være organi-sert fordi det er lite sannsynlig at deresmotiver vil bli trukket i tvil. I alle fall vil detgå raskere, enn om foreningen skulle ståfor all rekruttering alene. Men det er viktigå kunne forklare hva medlemskap inne-bærer, og her vil vi i foreningen selvsagtstille oss til disposisjon, slik at folk ikkemelder seg inn for å kreve tariffavtale forderetter å melde seg ut igjen. Det er ogsåslik at denne avtalen er et slags kvalitets-stempel så det er også et poeng å forhin-dre at bedriften utnytter seg av det. Detkan man unngå ved å ha en velfungerendeklubb som kan rapportere til foreningenom avtalen ikke blir overholdt. Kurset for tillitsvalgte begynner på høs-

ten. Derfor oppfordrer jeg dere til å brukesommeren til å rekruttere kolleger til fag-foreningen og velge tillitsvalgte slik at dekan delta på kurset.

Riktig god sommer!

� Julia Maliszewska

� Julia Maliszewska


Kampanje for solidaransvar

Historisk tiltale motstreikevakter i Sverige

Oslo Bygningsarbeiderforening har nyligdratt i gang en aksjon for solidaransvar forlønn i byggenæringen. Aksjonengjennomføres på oppdrag fra Oslofjord-konferansen, som består av avdelinger iFellesforbundet som organiserer byg-ningsarbeidere. Det er slutt på at det er lovlig å lønne

polske og baltiske arbeidere som arbeiderpå våre byggeplasser under minstelønna itariffavtalen. Men i praksis kan det væresvært vanskelig for dem å få den lønna dehar krav på. Særlig gjelder det om arbeids-giveren er et utenlandsk selskap, eller etsåkalt NUF, det vil si norskregistrert uten-landsk selskap.Derfor vil vi at om arbeideren ikke får

den lønna han har krav på av arbeidsgive-ren sin, skal han kunne gå på oppdragsgi-ver, helt opp til hovedentreprenør, ogkreve han, uten at han må gå til rettsligeskritt mot arbeidsgiveren sin først.Vi vil ha ei ny lovgiving der hovedentre-

prenør og underentreprenører i helekontraktskjeden svarer sammen med ar-beidsgiver for lønn som har forfalt til beta-ling men som ikke er betalt. Det gjelderlønn, overtidsbetaling og feriepenger somer opptjent på byggeplassen.Vi har allmenngjort minstelønnsbe-

stemmelsene i tariffavtalen. Vi har utvik-let et omfattende fagforeningsarbeidblant østeuropiske arbeidere. Det vimangler er en håndsrekking fra regjeringaved at det innføres solidaransvar. Da kanvi virkelig kan sikre utenlandske arbeidereden lønna de har krav på.Regjeringa vil til høsten under stats-

budsjettet legge fram en ny handlingsplanmot sosial dumping. Her må solidaran-svar for lønn ha en sentral plass.

Byggenæringen må taansvar – solidaransvar

Skriv under på oppropet på www.bygningsarbeider.no

Det er slutt på at det er lovlig å be-tale bygningsarbeidere i Norgeunder tariffavtalens minstelønn.Men om arbeidsgiver er et uten-landsk postkasseselskap, uvilligtil å betale eller umulig å opp-drive, opplever mange at de harliten eller ingen mulighet til å fådet de har krav på.Derfor trengs ei lovgiving om

solidaransvar for lønn. Om ar-beidsgiver ikke betaler, må arbei-deren kunne kreve oppdragsgi-ver for lønn, overtidsbetaling ogferiepenger.

Solidaransvar gjør byggenærin -gen mer seriøs ved at

• arbeiderne får noen å rette kravtil når arbeidsgiver ikke betaler,

• seriøse firmaer motiveres til åpåse at innleide arbeidstakereeller underentreprenørens an-satte ikke blir underbetalt, og

• de tenker seg to ganger om, førde hyrer inn et firma som deikke vet om vil betale arbei-derne sine det de har krav på.

I desember 2006 ble restauranten IzakayaKoi i Malmø utsatt for faglig blokade avMalmö Hotell och Restaurangsyndikat avSAC-Syndikalistene, etter at en av de an-satte der var blitt banket opp av arbeids-giveren sin på en «inspirasjonsreise.» Po-litiet mente blokaden forstyrret denoffentlige ro og orden, og valgte en noeutradisjonell fremgangsmåte overfor destreikende. Flere streikevakter ble angre-pet med pepperspray, etterfulgt av enmasse arrestasjon av 26 mennesker sombefant seg i nærheten av blokaden. De blealle siktet for «egenmäktigt förfarandeoch ohörsamhet mot ordningsmakten,»

en siktelse som det i slutten av februar i årble kjent at skal prøves for domstolene.I Sverige er det praksis at staten skal

holde seg nøytral i konflikter mellom ar-beidsmarkedets parter. Det har inntil nåbetydd at politiet holder seg i bakgrun-nen, også under streiker og blokader.Man må derfor nesten 100 år tilbake i tidfor å finne eksempler på at streikevakter iSverige er blitt angrepet og pågrepet avpolitiet.Kristina Granat, ombud for Malmø

Hotell och Restaurangsyndikat, mener attiltalen er «ett försök att kriminaliserafackliga stridsåtgärder och kamp ochundergräva våra rättigheter. De försökerskrämma upp fackligt aktiva genom atturskillningslöst gripa och åtala alla sombefann sig i närheten av stridsåtgärden. Ien tid när arbetarrörelsen befinner sigunder attack från sittande regering väcksett åtal vars syfte är att förmå oss attsläppa ett viktigt konfliktvapen.»

Streikeseier for migranter i HellasEn streik blant albanske, bulgarske,rumenske og pakistanske jordbær-plukkere i Na Manolada, 27 mil syd-vest for Aten, endte i begynnelsen avjuni med seier. De streikende arbei-det 10-15 timer dagen for 22 euro, ogfikk økt lønna til 28. Giorgos Lliopou-

los i den lokale bygningsarbeiderfor-eningen, som har bistått de strei-kende, sier i en kommentar at seie-ren var et viktig skritt på veien for åbedre de ansattes vilkår.

”Vi vil ha ei ny

lovgiving der

hovedentreprenør

og underentrepre-

nører i hele

kontraktskjeden

svarer sammen

med arbeidsgiver

for lønn som har

forfalt til betaling

men som ikke er

betalt.

� Jonas Bals

Papirløse migranter streiker i FrankrikeSiden 15. april har 1000 papirløse ar-beidere i Frankrike streiket, med kravom at arbeidsgiverne deres søker omoppholds- og arbeidstillatelse fordem. I Frankrike kan arbeidsgiveresøke om å legalisere ulovlige arbeids-forhold, dersom de kan dokumentere

at den ansatte er «nødvendig for deresøkonomi.» Hittil har streiken ført til atca. 100 migranter har fått arbeids- ogoppholdstillatelse. De streikende fårbistand fra fagforbundet CGT.

� Jonas Bals� Jonas Bals


Foreningen utarbeider for tida en hel li-ten serie med nytt informasjonsmateri-ell. Så snart de nye minstesatsene er all-menngjort, vil vi publisere brosjyrer ilommeformat på polsk, latvisk, litauisk,rumensk, bulgarsk, tysk, bosnisk-ser-bisk-kroatisk, russisk og engelsk. Pånorsk foreligger allerede brosjyren «Ikkestå aleine!,» som henvender seg til

norskspråklige, uorganiserte bygnings-arbeidere. Vi håper materiellet tas i brukav medlemmer og tillitsvalgte ute påbyggeplassene – kom innom Møllergataog ta med deg en bunke, eller ring oss!

� Jonas Bals

NNeeppiieekkrrīttii ssaavvaa ddaarrbbaa ddeevvējjaa ppiieeddāvvājjuummaammrree�iissttrrētt tteevvii kkā iinnddiivviidduuālloo uuzz�ēmmējjuu!! Aizvien biežāk ārzemju darba �ēmēji tiekpiemānīti, kārdināti vai piespiesti piere-�istrēties kā individuālie uz�ēmēji. Šādāveidā darba devēji mē�ina apiet pamat-standartus, kurus arodbiedrību kustība irpanākusi, pateicoties vispārinātajām ta-rifu norunām. Būt savas firmas īpašnie-kam varbūt izklausās kārdinoši, bet tas varizrādīties bīstams slazds. Kā individuāla-jam uz�ēmējam tev ir jāmaksāMVA nodo-klis (pievienotās vērtības nodoklis), kā arī

priekšapmaksas nodoklis un darba devē-jam attiecībāuz tevi vairs nav jāpilda tie pi-enākumi, kādi vi�am būtu, ja jūsu starpāpastāvētu darba devēja un darba �ēmējaattiecības. Tas nozīmē, ka tu neesi apdroši-nāts pret nelaimes gadījumiem darbavietā, no tevis var pieprasīt atbildību parsabojātiem materiāliem un darbarīkiem,kā arī tev nav tiesību prasīt atva�inājumanaudu, samaksu par virsstundu darbu, kāarī slimības naudu. Visas šīs pasības darba

devējam ir jāpilda tikai tad, ja vi�am ar teviir noslēgts kontrakts kā ar darba �ēmējupar pie�emšanu darbā. Savukārt kā indivi-duālais uz�ēmējs tu sa�emsi slimībasnaudu tikai pēc 16 dienām un tikai 65% ap-mērā, salīdzinoši ar 100% slimības naudu,uz kuru tev ir tiesības kā darba �ēmējam.Īsi sakot: tava situācija būs daudz nestabi-lāka un «priekšrocības» kā individuālajamuz�ēmējam var k�ūt par traucēk�iem.

NNeelleeiisskk ssaavvoo ddaarrbbddaavviiuuii uužžrreeggiissttrruuoottiiiinnddiivviidduuaalliią įmmoonnę ttaavvoo vvaarrdduu!!Coraz więcej pracowników zagranicznychjest oszukiwanych, zmuszanych lubzachęcanych do rejestracji jako niezale�nefirmy jednoosobowe. Tym sposobem pra-codawcy chcą ominąćminimum obowią-zujacych przepisów, które ju� wcześniejzostały wywalczone i wprowadzone przezzwiązki jako ogólnie obowiązująceumowy. Posiadanie własnej firmy mo�e

wydawać się atrakcyjne i zachęcające, alejest to niebezpieczna pułapka. Mając wł-asną firmę musisz płacić VAT, a Twojegopracodawcę nie obowiązują przepisy,które obowiązująprzy normalnym zatrud-nieniu. Innymi słowy – nie jesteśubezpiec-zony od wypadku przy pracy, mo�esz byćpociągnięty do odpowiedzialności za ma-teriały i sprzęt, nie masz prawa dostawaćwynagrodzenia urlopowego, dodatkowego

wynagrodzenia za nadgodziny i zasiłkuchorobowego, w przeciwieństwie do tychktórzy są zatrudnieni jako zwykli pracow-nicy. Prawo do zasiłku chorobowego przy-sługuje Tobie dopiero på 16 dniach cho-roby i tylko w wysokości 65% pensjizamiast 100%. Krótko mówiąc: Twoja sytu-acja jest du�o bardziej niepewna i «wol-ność» w prowadzeniu własnej firmy mo�eokazać się zgubna.

NNiiee ppoozzwwóóll sswwoojjeemmuu pprraaccooddaawwccyyzzaarreejjeessttrroowwaać ssiię jjaakkoo ffiirrmmaa jjeeddnnoooossoobboowwaa!!Vis daugiau darbuotojų užsieniečių būnaapgauti – prispausti arba suvilioti užregis-truoti individualią įmonę savo vardu.Tokiu būdu darbdaviai nori apeiti minima-lias darbuotojų teises, kurias iškovojo prof-sąjunga ir kurios yra nustatytos bendruosesusitarimuose. Gal tai atrodo labaiviliojančiai būti savo įmon�s savininku,bet tai yra pavojingi spąstai. Individuali

įmon� privalo mok�ti įvairius mokesčius,be to, tavo darbdavys netur�s jokių įsipa-reigojimų tau, kaip samdomam darbuoto-jui. Tai reiškia, kad tu netur�si draudimonuo nelaimingųatsitikimųdarbe, prisiimsiatsakomybę už padarytą žalą įrankiamsbei medžiagoms, netur�si teis�s gautiatostoginius, priedąuž viršvalandinįdarbąbei ligos pašalpą iš darbdavio už pirmas 16

dienų. Socialin� kontora mok�s tau ligospašalpą tik nuo septynioliktos dienos ir tik65 procentų dydžio nuo pajamų, vietoje100 procentų, kaip gauna samdomi darbu-otojai. Kitaip sakant tavo pad�tis bus ne-saugi ir tavo «laisv�», kaip individualiosįmon�s savininko, tau atrodys visaiatvirkščiai.

Ny vervebrosjyre fra foreningen

EU-truslene motkollektivavtalene


I dagens avisverden er Dagens Næ-ringsliv det vi kan kalle gift mot dumhe-ten, det vil si mot mye naiv tenkning omdagens samfunn som presteres av alledagsutgavene av ukebladet Se og Hør. Et godt eksempel på Dagens Næ-

ringsliv på sitt ærligste og beste, er le-derartikkelen i avisa 7. april i år, med tit-telen «Godt fra EU». Den refererer til tredommer i EF-domstolen det siste året,dommer som avisa mener vil fremmeEUs såkalte Lisboa-strategi fra år 2000om å bli «verdens mest dynamiske ogkonkurransedyktige økonomi innen2010», som det heter.Den første av disse tre dommene

gjaldt et skip som seilte under finskflagg og med finsk flagg mellom Hel-sinki og Tallin, og som det finske rede-riet Viking Line i 2003 ville flagge ut tilEstland for å kutte lønnskostnadeneved å gå over fra finsk til estisk tariff. Detfinske sjømannsforbundet svarte medå true med streik, og ITF, den interna-sjonale transportarbeiderføderasjo-nen, påla det estiske medlemsforbun-det sitt ikke å forhandle med rederietViking Line. Rederiet mente da at ITF og det fin-

ske forbundet brøyt prinsippet i EU-retten om fri etableringsrett og gikk tilsak. I desember i fjor felte EF-domsto-len dom for at retten til arbeidskonflik-ter er underlagt EU-retten. Slik fungerer«demokratiet» i EU: Lovverk som ervedtatt i folkevalgte nasjonalforsam-linger i medlemslanda, blir satt til sideav en domstol utafor folkevalgt kon-troll.Det prinsipielt viktige ved denne

dommen er nettopp at kampmidlene ien arbeidskonflikt blir underlagt EU-retten. Kampmidlene skal ikke bareunderordnes den frie etableringsretten,men samtlige markedsfriheter som erslått fast i EU-retten, også prinsippetom fri flyt av tjenester – et prinsipp somdet såkalte tjenestedirektivet skal lettegjennomføringa av.Dette viste seg i den neste og andre

dommen i EF-domstolen som DagensNæringsliv var så tilfreds med 7. april,den såkalte Vaxholm-dommen.I 2004 tok et latvisk selskap, Laval,

med seg bygningsarbeidere fra Latviatil byggeoppdrag i Vaxholm i Sverige, pålatvisk tariff, og nekta å inngå tariff -avtale med det svenske bygningsarbei-derforbundet, Byggnads. Byggnadsblokkerte da byggeplassene til Laval, og fikk følge av Elektrikerforbundet og Transportarbeiderforbundet. Lavalsvarte med å reise saka for den svenskeArbetsdomstolen, som sendte den videre til EF-domstolen. I slutten av de-sember i fjor felte EF-domstolen føl-gende dom: Den nasjonale arbeidsret-ten er underlagt EU-retten, foretak somer etablert i andre land (altså gjerne av

svensker i dette tilfellet) kan ikke påleg-ges å følge svensk tariff når de utføreroppdrag i Sverige, faglige aksjoner måholdes innafor rammene som EF-dom-stolen setter, og – til slutt: Blokader for åtvinge fram tariffavtale med et uten-landsbasert selskap på oppdrag i Sve-rige hindrer på urimelig måte den frieflyten av tjenester og arbeidskraft, og erderfor ulovlige.Den tredje og siste dommen som

Dagens Næringsliv jubla over på leder-plass, har fått navnet Rüffert-dommen,og er så fersk som fra begynnelsen avapril i år. Delstaten Niedersachsenhadde vedtatt en lov som krever at of-fentlige byggeoppdrag og lokal person-transport bare kan gis selskap som be-taler lønninger i samsvar med «fastsatttariffavtale». Hovedentreprenør skalogså være forplikta til å pålegge eventu-elle underentreprenører de samme vil-kåra.Høsten 2003 vant et tysk selskap en

byggekontrakt i Niedersachsen. Etpolsk selskap fikk en underentreprise,og etetr hvert kom det fram at de 53 ar-beiderne i dette selskapet fikk underhalvparten av gjeldende tarifflønn. Ho-vedentreprenøren mista dermed opp-draget og gikk konkurs, men engasjertestjerneadvokaten Dirk Rüffert til å gå tilsak mot delstaten, som endte i EF-domstolen.

Den 4. april i år felte EF-domstolendom for at det er forbudt å stille slikekrav til offentlige byggeoppdrag somNiedersachsen hadde stilt, og somminner sterkt om det lovforslaget da-gens norske regjering har gått inn for isamme sammenheng. Slike krav hin-drer nemlig den frie flyten av tjenestersom er et grunnprinsipp i EU-traktaten,artikkel 49, som det heter.EF-domstolen sier altså åpent at EU-

retten setter til side de nasjonale tariff-avtalene som arbeiderne har kjempaseg til gjennom 100 år, til fordel forinternasjonal samling av alle arbeiderei bånn, ved å ugyldiggjøre lover somverner om avtalene og å forby fagorga-nisasjonen å ta i bruk de nødvendigekampmidler i forsvaret av dem, sliksom de borgerlige regjeringene i Norgei begynnelsen av 30-åra forsøkte medde arbeiderfiendtlige lovene sine (jfr.den forrige utgaven av denne spalta heri Bygningsarbeideren).Men vi behøver altså ikke gå til EU,

EØS, EF-domstolen, utlandet ellernorsk mellomkrigstid for å finne truslermot arbeidernes faglige organiseringog samhold her i landet. De er høyst le-vende fra NHO og partiet «for folk flest»,som nå sikler på makta og allerede ten-ker på å avskaffe 1. mai som offentlighøytidsdag, det såkalte Fremskrittspar-tiet.

Viking Line ville flagge ut skipet Rosella til Estland for å kutte lønnskostnadene

Harald Berntsen erhistoriker. Han har skreveten rekke bøker, bl. a. NorskBygningsindustriarbeider-forbunds historie. I 2007har han utgitt en biografiom tidligere statsministerPer Borten, samt «Tilbaketil start?», en pamflett omarbeiderbevegelsens historie de siste hundre åra.Harald er i tillegg en ivrig debattant.

Harald Berntsen

I historiens lys


Klubbavis – en god informasjonskanal!

Klubb Nytt Distrikt Oslo heter Veidekke-klubbens avis. Bortsett fra AF-klubbensavis, Reka, som imidlertid har ligget idvale en stund kjenner vi ikke til andreklubber i Oslo-området med egen avis. –Avisa kom med sin første demoutgave

i desember 2006, og vi mener at det er blitten god informasjonskanal til medlem-mene, sier klubbleder Morten Rønningentil Bygningsarbeideren.

–Hvor ofte kommer avisa deres ut, spørvi?-Det er meningen at den skal komme ut

første mandag i hver måned, sier Morten,

og det greier vi stort sett, hvis det ikke erlanghelg eller liknende. Vi satser på athver utgave skal være på minst 15 sider, ogvi har faktisk ikke vært under 20 sider påhalvannet år.

–Hva er det viktigste innholdet?–Alt er tufta på at det skal være infor-

masjon fra begge fagforeningene hvor

vi har medlemmer, både Oslo Bygningsar-beiderforening og Tømrer og Byggfagfor-eningen. Dette er bygd på referater fra styremøtene. Dessuten informerer vi selv-sagt fra klubbstyret, også det i henhold tilreferatene. Så har vi med litt fast stoff, somsudoku og en god vits. I tillegg tar vi medinformasjon fra bedriften, for eksempelom firmahytter, fiskeforeningen og andrevelferdsgoder. Ellers varierer innholdet engod del.Bygningsarbeideren har hatt den glede

å lese igjennom mai-nummeret av kubb-avisa, og her er det sannelig variert stoff. I

tillegg til de nevnte referatene fra fagfor-ningene og klubbstyret er det informasjonom Veidekkes «sykle/gå/løpe-til-jobbenaksjon» samt golfturneringer (!). Resulta-tet fra tariffoppgjøret får selvsagt plass ogdet er informasjon om Oslofjordkonfe-ransen pluss en reportasje fra samlingaOslofjordkonferansen hadde 23. mars. Og

av «lettere» stoff er det en lengre fotore-portasje fra en dansketur i klubbens regi.

–Det må da være mye jobb å utgi ensånn avis hver måned?–Det er egentlig umulig å si hvor mye

arbeid det egentlig er, for jeg jobber på enmåte kontinuerlig med avisa. Når jeg alli-kevel er på nett for eksempel, og kommerover noe av interesse er det bare å leggedet rett inn i programmet. Vi bruker Mi-crosoft Publisher, og når hvert nummer erferdig er det bare å sende det rett fra PCenog over til kopimaskinen som trykkerdobbeltsidig og stifter automatisk.

–Er du alene om dette?–Nei, alle i klubbstyret har sin oppgave

og sitt område å bringe stoff fra. Lærlinge-representanten ringer for eksempel rundttil alle lærlingene og skriver en A4 side omlærlingesituasjonen til annethvert num-mer omtrent. Tømrerrepresentanten rap-porterer fra Tømrer og Byggfagforeningenog så videre. Alle medlemmer som senderinn stoff blir dessuten honorert med etkrus. Ikke så mye kanskje, men det blir ihvert fall brukt.–Det var stor skepsis til klubbavis til å

begynne med, fortsetter Morten. –Mangemente vi gapte for høyt, men vi har mangesider med samme tema hver gang, så någår det nesten av seg selv. Noen gangerhar vi nesten et luksusproblem i og med atdet kan bli for mye stoff!

–Hvordan distribuerer dere avisa?–Den går til alle byggeplasser med

internposten. Til de som er på reiseopp-drag, utlånt til andre avdelinger eller lik-nende sender vi den direkte i posten, såalle medlemmene skal få avisa.

–Hvilken nytte mener du at klubben ogklubbstyret har av en sånn avis?–Personlig har jeg i hvert fall merka stor

nedgang i enkle forespørsler, og det må jobety at informasjonen når fram. Det har jovært hovedformålet. Vi har fått mange po-sitive tilbakemeldinger og alle er enige i atdette er bra og alle er enige i at avisa skalfortsette. Vi er litt stolte av å ha fått til detteog jeg vil oppfordre alle klubber til å prøvepå noe liknende i hvert fall. Det er ikke såmye jobb som en skulle tro, selv om detkan gå litt tregt i starten. Det gjelder å ikkegi opp!

Morten Rønningen er stolt av Veidekkeklubbens avis.

� Petter Vellesen

”Alt er tufta på at

det skal være

informasjon fra

begge

fagforeningene

hvor vi har

medlemmer, både

Oslo Bygnings -

arbeiderforening

og Tømrer og

Byggfagforeningen.

130 boligspekulanter tatt for svindel Skatteetaten har avdekket hele 130 tilfeller av

svarte gevinster på videresalg av prosjekterteleiligheter i Akershus, Hedmark, Oppland,Oslo og Østfold. Nå får boligspekulantenesom puttet pengene rett i lomma uten å melde

fra til skattemyndighetene svi. Totalt skullerundt 26 millioner av inntektene ved disse resalgene vært beskattet.

(Kilde: E24, Marthe Skaar, 05.03.08)


Maleren i en brytningstidMalerfaget har lange røtter som håndverk.I Norge ble det vanlig å male husene på1600-tallet, og når man omkring 1650 fikkpeisovn med pipe unngikk man nedsotetevegger og kunne dekorere innendørs. Sta-dig større vindusflater ga bedre lys, og nyemalingssorter og pigmenter ga stadig fleremuligheter. Interiørmoten skiftet, men detkrevdes hele tida dyktige håndverkere til åutføre arbeidet.Helt til langt inn på 1900-tallet var det

vanlig å engasjere profesjonelle malere –også for vanlige boligeiere. Malerhåndver-ket var for avansert til at menigmannkunne ta det fatt. Maleren måtte beherskehele prosessen, fra å rive fargepigmentetog brekke fargen, til å mestre de forskjelligemalerteknikkene. Men gjennom de sistehundre årene har faget gjennomgått en ri-vende utvikling. Malerhåndverket har blittpressa fra to sider: På den ene sida fra in-dustrialiseringa, på den andre fra enøkende skare av gjør-det-selv-malere. Deter flere grunner til denne utviklinga. Mankan nevne alt fra et økende behov for ufag-lært arbeidskraft via nye eierformer i bolig-markedet til smaks- og moteluner, men enhovedgrunn har utvilsomt vært framvek-sten av stadig nye malingstyper og redska-per.På Folkemuseet vises nå utstillingen

«Maler'n», om maleren, hans oppgaver ogkundekrets i perioden 1865 – 1899. Utstil-lingen viser bl.a. framgangsmåten ved åframstille maling, gamle redskaper og tek-nikker. Sentralt står et «autentisk» maler-verksted fra 1950-tallet, midt i brytnings-tida mellom håndverket og de nyeproduksjonsmidlene. Alle med interesse for malerfaget og

håndverk generelt vil ha glede av denne ut-stillinga, som er et samarbeid mellom Fol-kemuseet og Malerfagets historielag. Ut-stillinga vil stå ut året.

På Folkemuseet står et «autentisk» malerverksted sentralt i utstillinga.� Petter Vellesen

Foreningen er på nettI løpet av våren har Oslo Bygningsarbeiderfor-ening bygget opp en hjemmeside på adressenwww.bygningsarbeider.no. Siden er fortsattunder konstruksjon, men bør allerede nåkunne fungere som en nyttig ressursside formedlemmer og tillitsvalgte. I tillegg til å inne-holde nyheter og informasjon fra foreningensarbeid, inneholder den blant annet informa-sjon om lønns- og arbeidsvilkår, om lover ogavtaleverk, og om kurs og konferanser man kandelta på som medlem. Siden vil dessuten snartfinnes på flere språk, slik at utenlandske arbei-

dere som har tenkt seg til Oslo for å jobbe, kanbli informert om hva de har krav på, og hva fag-bevegelsen står for i Norge. Foreningen harkjøpt opp domenenavn på 10 ulike språk, somfor eksempel bauarbeiter.no (tysk) og gradjev-inac.no (bosnisk/serbisk/kroatisk), noe somforhåpentligvis vil føre mange av de som søkerinformasjon på nettet til vår side.Hjemmesiden har også et debattforum, som

er åpent for alle som registrerer seg som bru-kere. Selv om vi ikke forventer den helt storeaktiviteten med det første, håper vi selvsagt at

forumet på sikt vil benyttes til å diskutere fag-lige og politiske spørsmål, omtrent som ibrakka.Endelig vil siden også inneholde faste nyhe-

ter fra NHO, og deres utrettelige kamp for ånormalisere sosial dumping på det norske ar-beidsmarkedet.

� Jonas Bals

www.bygningsarbeider.no

Tvistesaker20 BYGNINGSARBEIDEREN 2-2008

Gamlekara forteller

I hue på en gam

mal gubbe

Tor Mostue

TVIST OM TREKK FOR MANGEL-FULLT ARBEID HOS MJØNDALENMUR OG PUSSEt medlem ble urettmessig trukketomtrent tre lapper, med påstand ommangelfullt utført arbeid. Et brev opp-klarte saken og denne er rapportert til-bake som løst.

TVIST OM OPPSIGELSESTID IADECCOEt medlem fikk fast ansettelse og ny ar-beidsavtale etter forhandlingsmøtemed foreningen. I denne ble inntatt nyprøvetid selv om ansettelsesforholdethadde vart lengre. Oppsigelse fra med-lemmet senere ble likevel oppfattet åvære i prøvetiden og vedkommendefikk dermed kun 14 dagers oppsigelsemed lønn. Etter henvendelse fra for-eningen ble denne utvidet til enmåned noe som også inkluderte hellig-dagsgodtgjørelse.

DIVERSE FORHOLD HOS MUR OG FLISARBEIDEn sak dreide seg om manglende hel-ligdagsgodtgjørelse. Denne ble ordnet.En annen sa selv opp muntlig. Detteble det litt klabb og babb rundt. I et for-handlingsmøte ble saken opp og av-gjort på en måte som begge parterkunne leve med. En tredje sak dreideseg om manglende feriepenger ved ar-beidsforholdets opphør. En telefonløste også den saken.

OPPSIGELSER I UC BYGGESERVICETo medlemmer ble oppsagt der oppsi-gelsene fra firma inneholdt en rekkeformfeil. De oppsagte ønsket ikke åfortsette i firma. I et forhandlingsmøteble det ryddet opp og det ble enighetom utbetaling av lønn og feriepengersom de hadde krav på.

JOBBETATEt polsk medlem avsluttet sitt arbeids-forhold i firmaet 4. juli 2007 uten at detble foretatt noe sluttoppgjør. Det blesendt skriftlig krav to ganger hvor detogså ble krevd betaling for overtid 26.februar 2008 ble hele kravet innfridd.(kr 24 223 minus kr 9 700 i mottatt, menikke avregnet forskudd)

PLUSS PERSONELL ASTre polske medlemmer hadde til godebetaling for overtid samt at de haddemottatt avskjed/oppsigelse som vardatert 29.02.08, men først sendt re-kommandert og mottatt av arbeidsta-kerne i april. I svarbrev fra firmaet tiloss ble det opplyst at de veldig gjerneville utbetale det de sjøl mente deskyldte de ansatte, men firmaet er nådessverre insolvent. Saken oversendtdistriktskontoret med anmodning omkonkursbegjæring.

ACRO BYGG ASEt polsk medlem hadde ikke fått lønn

for ukene 9-13 i år. En telefon til firmaetble bare prat, men arbeidsgiver ringteseinere på dagen og ba om et møte. Detble lovt å betale. Saken skal nå være iorden.

CENTENA AS5 polske medlemmer. Her var detspørsmål om feriepenger for 2005,overtidsbetaling, lønn i arbeidsgiver-perioden under permittering og lønnsom var holdt tilbake for arbeidsgivermente at gutta hadde jobba for sakte,sabotert. Etter et ryddig forhandlings-møte hvor firmaets advokat var tilstede ble de fleste «tvistene» ryddet avveien.Mesterjobb Human ResourcesEt medlem ble trukket for strøm ogvask av leilighet når han slutta, selv omdet i kontrakten sto fri bolig. Pengeneer tilbakebetalt.

ADECCO NORGE ASTo medlemmer fikk advarsel. Medlem-mene hevda at advarslene var et resul-tat av at de ikke ville jobbe mer ennnormalarbeidsdag. Ble enige om athvis ingen nye advarsler av samme ka-rakter ble gitt i løpet av de neste 3 må-neder trekkes advarslene tilbake. Med-lemmene fornøyd med det resultatet.

ADB MALERENTREPRENØR GJERT OLSENEn tidligere ansatt hadde ikke fått lønnfor november i fjor. Etter mye fram og

tilbake hvor det ble lovt utbetalingskjedde ingenting. Det ble derfor sendtet konkursvarsel og etter en telefon fraarbeidsgiver om at han nå ikke orkamer etter konkursvarselet er pengeneutbetalt. Kr 21 600,- før skatt.

BERMINGRUD ENTREPRENØR ASEt medlem ble muntlig oppsagt i mars,og har bedt om forhandlinger med fir-maet om dette. Dette har han ikke fått,med henvisning til at han var prosjekt-ansatt. Ettersom både oppsigelsen ogprosjektansettelsen er å regne somulovlige, ba foreningen firmaet om etforhandlingsmøte i begynnelsen avmai. Dette har vi ikke fått noe svar på.Saken er nå oversendt Fellesforbun-dets Distriktskontor Oslo og Akershus.

LØVRAK ANLEGGSSERVICE ASTre litauiske medlemmer har ikke fåttferiepengene for 2007, i tillegg til atdeler av lønna for 2008 har uteblitt.Foreningen fremsetter krav om etter-betaling av både lønn og feriepenger.

� Roy, Liv, Jonas,

Julia, Odd Magnar.

Mens jeg gikk i læra, havna jegpå en jobb i Asker. Byggherrevar den kjente eiendomsbaro-nen Trygve Brudevoll. Her bleien luksusvilla ombygd til å blienda mer luksuriøs. I tilleggblei det satt opp to boliger tiltjenestefolket, samt et egetbygg med gymsal og diversetreningsfasiliteter. Et eksiste-rende svømmebasseng påtomta blei fylt igjen med byg-ningsavfall og betongslumper.Men alt søpla og betongen bleiseinere gravd opp for å gjøreplass til et til et bomberum.(Den utenrikspolitiske situa-sjonen var ganske spent dengangen). Og som en av murerasa: «Brudevoll har så myepenger at han har ikke råd til ådaue!»Den samme mureren ka-

rakteriserte Brudevoll som et«geitebein» som vel kan over-settes med noe sånt som jåle-bokk. Han kjørte rundt i endiger lilla-farga cabriolet avmerket Cadillac («fordi Cadil-lac er verdens beste bil,» somhan sa), og på et byggemøtemåtte han plutselig stikke «forå rekke flyet til Helsinki. Jeg måkjøpe gardiner til kjøkkenet,

finnene er så dyktige på teksti-ler». Osv., osv. «Geitebein»-ka-rakteristikken var grei nok.Men alt dette er utenom-

snakk. Foruten mureren sitertover, besto laget av godtvoksne gubber tett opp tilpensjonsalderen. Og som all-tid når eldre gutter kommersammen blei det mye prat oghistorier fra gamle dager. Herskal jeg forsøke å gjenfortelleen av dem.I det nazi-okkuperte Norge

anstrengte Quisling-regimetseg for å innsette sine folk til ålede fagforeningene. Så bleiogså gjort i Murernes Union.En av disse var en murer vednavn Gunnar. Om han varnoen overbevist nazist er velheller tvilsomt. Han var hellerkjent for å være ganske naiv.Han var videre kjent for ikke åspytte i glasset.Men krigen tok slutt. Nazi-

Tyskland lå med brukket rygg.Quisling og hans leiesvennervar arrestert. Og oppgjøretstime var kommet. Så også iMurernes Union. Medlems-massen i foreningen var delt ito: Arbeiderpartiet gikk inn forat Gunnar & co. skulle eksklu-

deres fra foreningen (noe sompå den tida betydde de factoyrkesforbud). Kommunistenemente at de skulle få beholdemedlemskapet hvis de gjordeselvkritikk.På et stappfullt medlems-

møte blei saken avgjort. Kom-munistenes linje vant medknapt flertall. Gunnar måtteopp på talerstolen. Gråtendefikk han stønna fram: «Gutter!Jeg angrer veldig på det jeg hargjort! Men jeg kan love dere enting gutter, på ære og samvit-tighet: Jeg skal aldri gjøre detmer!»Opp gjennom tidene har

det i Murernes Union værtframsagt mange replikker somhar ført til rungende latter.Men ingenting har noen sinnekunnet konkurrere med detlatterbrølet som nå fulgte.Ordstyreren forsøkte å gå

videre på dagsorden. Menmåtte gi opp. Stadig var detspøkefugl i salen som ropte:«Jeg skal aldri gjøre det mer!»Med påfølgende skoggerlatterfra salen. Ordstyreren ga opp.Resten av dagsorden blei ut-satt til neste møte.

uverdigeforholdhos langemyhr - bygningsarbeider.no · dag spanne, eckhardt boysen og bjørn...

Documents