vannressurser og konflikter - godt vann drammensregionen · vannressurser og konflikter 1....

|

Vannressurser og konflikter

Honar A. Said

Tittel på presentasjon 1

|

Vannressurser og konflikter

1. Vannressurser

2. Vann i verden

3. Vannkonflikter

4. Årsak til konflikter

Oppdemning

5. Konfliktområder

Eufrat

Tigris

Aalwan

Jordanelva

Aralsjøen

6. Fremtidige konflikter

7. Løsninger

Kilder


|

Hva er en vannressurs?

Produksjon og økonomi

Ikke-fornybar og fornybar

Vannressurs: vann som er tilgjengelig eller kan gjøres tilgjengelig for menneskelig forbruk

Forskjellige krav etter bruksområder


|

Hvor mye vann finnes det?


|Tittel på presentasjon 6

Mange land er avhengig av vann som kommer fra nabolandene

International Water Management Institute


International Water Management Institute

|

Vannkonflikt

Ulike land og ulike gruppers kamp for vannressurser

Når vann brukes som et militært eller politisk middel eller mål

fysiske endringer med vannkildene

Terrorhandlinger der vann er mål eller middel


|

Årsak til konflikter

Grenseelvene

Vannskille versus landegrenser

245 elver → drenerer over halvdelen av landjorden

Land som er avhengig av tilrenning fra naboland


|

Oppdemming

Forurensinger

• Vassdrag med tap av biologisk mangfold osv.

• Økologisk uønsket oversvømming

• Reduksjon av vannføringen nedstrøms

• Redusert flom --> utspyling av forurensningen hoper seg opp negativt for

mennesker som bruker vannet nedstrøms


|

Eufrat og Tigris er to tvillingelver, og sammen utgjør de den største

vannkilden i Midtøsten

Eufrat renner ut fra fjellområdene i Kuristan

Ifølge Bibelen var Eufrat og Tigris to av de fire elvene som sørget for

vann til Edens Hage


|

Eufrat og Tigris

Eufrat

Elven er 2800 km lang og renner fra fjellene i nord Kurdistan

Ligger i 3 stater (flere land)

Vannføring opptil 820 m3/s

Har et nedbørsområde på 675 000 km²

Tigris

Elven er 1900 km lang og renner fra fjellene i nord Kurdistan



Har et nedbørsområde på 375 000 km²


|

Sideelver


Tigris får vann fra mange sideelver, blant annet Diyala(Sirwan), Store Zab og Lille Zab. Byene Bagdad, Tikrit og Mosul ligger ved Tigris

Store Zab

|

Striden over hvem som skal bestemme

over vannet

Tyrkia har sterk, om ikke fullstendig, kontroll over vannstrømmen i elvene Eufrat og Tigris.

Alle landene som Eufrat og Tigris renner gjennom har økende befolkningsvekst

for å tilfredsstille det økende matbehovet. Alle landene trenger vann til :jordbruk, og industri og energien

Syria får f.eks. 90% av overflatevannet fra Eufrat og 75% av energien fra kraftverk langs Eufrat.


|

Syria bruker også elvene til elektrisitet og irrigasjon til jordbruket. Thawra-(Tabaqa)dammen

Tabaqa i Syria ble ferdig i 1973.( IS)

Irak reagerte mot Thawra-dammen fordi denne reduserte vannmengden i elva

Det gikk så langt at Irak truet med å bombe dammen i 1974

Dette ble avverget ved hjelp av Sovjetunionen og Saudi-Arabia

Resultatet var at Syria slapp ut mer vann til Irak og Tyrkia gjorde det samme med Syria.


|

Vannkonflikten i Midtøsten

• Vannet til disse dammene skal komme fra Eufrat og Tigris

• Vannmengden som renner ned til Irak og Syria kraftig redusert.

• Vannet som renner til Syria blir redusert med 40 %

• vannet til Irak blir redusert med hele 80 %


|

Konflikter om flernasjonale elver og damanlegg

• Tyrkia er det landet som har kommet lengst i sine planer

• Landet har siden1960-årene arbeidet med det såkalte Great Anatolian Project (GAP).

• GAP-prosjektet omfatter 22 demninger med i alt 19 kraftstasjoner og vanningsanlegg

• Den største dammen heter Atatyrkdammen og ble ferdig i 1992.

• Tyrkia skal bygge store dammer som vil demme opp det vannet som kommer til Irak og Syria, samtidig som de på den måten vil sabotere/ undergrave kurdisk historiske områder som UNESCO har erklært som verdens kulturarver.

Alle dammene er flerbruksdammer,

dvs. at de kan brukes til irrigasjon,

vannforsyning, flomregulering,

og energi.


|

1990 ble det en ny konflikt under oppfyllingen av en av dammene i GAP-prosjektet i Tyrkia. Syria og Irak protesterte sammen mot Tyrkia

Tyrkia protesterte og Irak truet med å bombe den aktuelle dammen

Da Gulfkrigen i 1991 startet var landene i gang med forhandlinger, men Tyrkia og Syria var på motsatt side av Irak under denne krigen og forhandlingene ble avbrutt.


|

Vanneksport

Tyrkias avtale om vanneksport til Israel

Det eksisterer en 20-års avtale fra 2004 mellom Israel og Tyrkia om kjøp av 50 millioner m3 vann årlig som fraktes med tankskip til Israel.

Rett før de israelske angrepene på Libanon sommeren 2006 hadde Israel og Tyrkia diskusjoner om rørledninger fra den tyrkiske havnebyen Ceyhan til den israelske havnebyen Ashkelon.

Det var snakk om olje-, gass-, strøm- og vannledninger i en ca. 400 km lang undervannsrørledning i Middelhavet langs kysten av Libanon og Syria


|

Framtidas konflikter står om vann


|

Alwan

Nedbørsfeltet er Kurdistan(Iran og Irak)

og renner fra fjellene i nord Kurdistan




|

Alwan• "vann-krig"


|

Jordanelven


Grenser til Israel, Jordan og Palestina

200 km lang

Drikkevann, husholdningsvann og jordbruksvann

Sammenligning: Vannføring Jordanelva ila 1 år = vannføring Nilen ila 19 t

|

Jordanelven


1940, 1950 og midten av 1960-tallet

1955 bygde USA damanlegget som skulle gi Israel 1/3 av vannmassene i elven

1960: Israel offentligjorde en plan om avlede 1/3 av vannet ut ved Genesaretsjøen

1964 mai starter Israel å avlede vannet, juni 1964 avsluttet byggingen

Syria forsøkte også å avlede vann via Jordan, dette var Israel uenig i.

September 1964: Syria begynner å bygge anlegg for å avlede vannet selv, Israel angriper anleggende mens de er under bygging

Syria forsøkte å bygge anlegg ulike steder, men ble stoppet av Israel og det endte med at Syria måtte gi opp.

Fortsatt et spent område, forhindrer avtaler

|

Dødehavet

Vannstand Dødehavet synker 1 m per år – tørrere og saltere

• avtagende vannføring

• saltutvinning, NaCl

Vannoverføring fra Rødehavet – truer sårbart økosystem


|

Aralsjøen


Nedbørsfeltet:-Kasakhstan-Usbekistan-Tajikistan-Turkmenistan

1960-tallet, var 4. største innsjø•2006, 10% av originalstørrelse•1918: elvene Amu-Darja (sør) og Syr-Darja (nord) avledes til vanningsprosjekt til jordbruk

|

Grunnleggende formål


:

bedre medisin og helse bedre- service

bedre tilgang til trygg drikkevann

forbedre matforsyninger

tilrettelegge for kystbeboere

minke negativ økologisk trend

effektivisering av irrigasjonssystemer


bedre medisin og helse bedre- service

bedre tilgang til trygg drikkevann

forbedre matforsyninger

tilrettelegge for kystbeboere

minke negativ økologisk trend

effektivisering av irrigasjonssystemer

|

Konflikter om flernasjonale elver og

damanlegg

• Utnyttelse av flernasjonale elver krever flerstatlig planlegging for å hindre

økologiske katastrofer og krig. Elver er en viktig transportvei for handel, men

også for forurensninger. Sprengning av dammer kan være et potensielt våpen i

fremtidige kriger. Naturkatastrofer kan også ødelegge demninger. Det finnes

svært høye og store demninger i mange land som kan gjøre enormt stor skade

om vannet kommer strømmende etter at demningen er brutt, slik det skjedde i

Kina våren 2008.


|

Fremtidige konflikter

• Et sikkerhetspolitisk tema , lokalt, regionalt og internasjonalt:

• Økt befolkning

• Økt forbruk

• Økt press på ressurser

• Økt desperasjon, maktutnytting og aggresjon?

• Klimaendringer:

• tørrere der tørt, våtere der vått

• Klimaflytninger

• utvidede konfliktområder – grunnvannsreservoarer, det «usynlige» vannet

mer utilgjengelig og unyttbart vann

• (saltvannsinntrenging , minkende bremasse)


|

Mulige løsninger

• Det er mange grunner til vannkrisen i området.

• Nedbøren er ikke jevnt fordelt, vannkildene ligger i andre land enn der vannet

brukes, og den globale oppvarmingen og klimaforandringene berører alle.

• Befolkningsøkning og jordbrukssatsing innebærer både stort forbruk av vann og

forurensning.

Grunnvannet tappes uten tanke for fremtidens vannproblemer.


|

Ukonvensjonelle vannressurser

Tilgang og etterspørsel til vann

Økes? Reduseres? Ja takk, begge deler….?

• Avsalting

• Resirkulering og gjenbruk

• Saltvannstolerante planter

• Fordamningskontroll

• Grunnvannslagring

• Kunstig nedbør

• Vannhøsting

• Vannimport

• Høsting av dugg


|

Internasjonal avtale

• Det må forhandles fram en internasjonal avtale om bruken av ferskvann. Det

må være en rettferdig avtale, det må tas hensyn til vannbruken over lengre tid,

til hvordan fremtidens bruk vil kunne bli og ikke minst til hvem som er

oppstrøms og nedstrøms. Vann kan ikke brukes til hvilke som helst gjøremål.

Hvis det ikke blir gjort noe med vannhusholdningen går alle mot en uopprettelig

vannkatastrofe og nye grusomme kriger.


|

Visste du at……

• I dag har en tredjedel av verdens befolkning et overforbruk av vann. Det vil si at de bruker mer ferskvann enn det naturen klarer å bringe tilbake hvert år.

• Hver gang en nordmann skyller ned i toalettet brukes nesten like mye vann som det et menneske i et u-land bruker på en hel dag for å vaske seg, gjøre rent, lage mat og drikke.

• Jordbruket står for mer enn 70 % av verdens ferskvannsforbruk, hovedsakelig til kunstig vanning av jordbruksavlinger.

• Europa og Nord-Amerika er foreløpig de eneste regionene hvor det brukes mer vann i industrien enn i jordbruket. Her er gapet enormt: 59% av det totale vannforbruket i den rike delen av verden brukes i industrien, mot 8% av totalen i de fattigste landene i verden.

• De rike landene står for 80% av produksjonen av farlig avfall som kan forgifte vannressursene, men ilandene har også bedre teknologi for å ta seg av dette avfallet.

• I u-landene blir 70% av alt industrielt avfall dumpet ubehandlet i vann, noe som har katastrofale følger for blant annet drikkevannet.

• Hvis forbruket menneskene har i dag skal fortsette å stige like raskt i årene fremover, vil menneskene alene i 2025 bruke 90% av alle ferskvannsressurser og kun overlate 10% som annet dyre- og planteliv må konkurrere om


|

Kilde

Tollan, A. 2002. Vannressurser

Terje Tvedt

Journal of Rural and Remote Environmental Health 1(2): 29-34 (2002) The Aral Sea environmental health crisis. Phillip Whish-Wilson Annu. Rev. Earth Planet. Sci. 2007. 35:47–72 The Aral Sea Disaster Philip Micklin

Environmetrics 2005; 16: 375-392 Published online 21 February 2005 in Wiley InterScience (www.interscience.wiley.com). DOI: 10,1002/env.709 Micklin P. Annu. Rev. Earth Planet

https://snl.no/vannressurser

http://www.who-cares.info/verdens-vannsituasjon/category1262.html

http://unesco.no/vann-skaper-ikke-krig/


vannressurser og konflikter - godt vann drammensregionen · vannressurser og konflikter 1....

Documents