vedlegg sak 5-3-2010 nye masterprogrammer ved …...emnene som en del av 80-gruppen: ling4111 -...

Nye masterprogrammer ved ILN. Mars 2010

1

Nye masterprogrammer ved ILN høsten 2011 Dokumentet er utarbeidet av undervisningsleder Lasse Morten Johannessen, studieleder May Maria Tollerud og programkonsulent Marius Fossøy Mohaugen. Dokumentet er ment å være en forsøksvis systematisering av det fremtidige masterstudietilbudet ved ILN. Forslagene er ikke endelig fastlagt, men er ment å skulle brukes som grunnlag for den videre diskusjonen.

1. Innledning Instituttet har pr. i dag to masterprogrammer: Nordic Viking and Medieval Culture og Ibsen studies. Fra og med høsten 2011 foreslår vi at instituttet tilbyr fire masterprogrammer (med dertil hørende studieretninger):

Ibsen studies (engelskspråklig) Lingvistikk Middelalderstudier1

o Norrøn filologi o Nordic Viking and Medieval Culture (engelskspråklig) o Keltisk språk og litteratur2

Nordiske studier o Nordisk litteraturvitenskap o Litteraturformidling3 o Nordisk språkvitenskap4 o Norsk som andrespråk o Retorikk og språklig kommunikasjon

Basert på fagmiljøenes innspill har instituttet på de påfølgende sider skissert et forslag til oppbygging og gjennomføring, samt opptakskrav for program/studieretning. Instituttet ber om respons på dette innen 22/3. Overordnede premisser for arbeidet

Hvilke programmer ønsker vi å tilby ved ILN? Hvilke studieretninger? Hva skal være opptakskrav til programmene/studieretningene? Hvor mange obligatoriske emner (inkludert obligatorisk prosjektbeskrivelsesemne)? Kan man legge programmets/studieretningens obligatoriske emner til 1. semester (høst), for

slik å legge til rette for utenlandsopphold i 2. semester? Ønsker man å legge til rette for to masterløp, med 60 sp. masteroppgave eller 30 sp.

prosjektsemester + 30 sp. masteroppgave?

1 Instituttet foreslår å opprette et eget studieprogram i middelalderstudier. Ønsket er begrunnet i faglig nærhet, fordelen av at fagmiljøet samles i et felles programråd og i enda bedre synliggjøring av middelalderstudiene ved ILN. 2 Instituttet har for tiden ikke ressurser til å tilby Keltisk språk og litteratur som egen studieretning på masternivå. Studieretningen og presentasjon av et fremtidig studieløp er inkludert i dette dokumentet for å synliggjøre ressursbehovet. Instituttet foreslår at studenter med fordypning i norrøne og keltiske studier kan kvalifisere til opptak på studieretningen Nordic Viking and Medieval Culture. 3 Det er foreløpig ikke avklart hvor studieretningen Litteraturformidling er tenkt plassert (ILOS/ILN). Plasseringen av studieretningen må avklares før videre avgjørelser om innhold og struktur kan fastsettes. 4 Instituttet ber fagmiljøet om å vurdere om informasjonen ‹‹særlig norsk›› er noe som bør påpekes i studieretningsnavnet, eller om det er tilstrekkelig at dette uttrykkes i studieretningsbeskrivelsen. Videre ber vi om at fagmiljøet vurderer navnet ‹‹Nordisk språk›› på studieretningen (for slik å korrespondere med ‹‹Nordisk litteratur››). Studentenes identitet tilsier også et slikt navn, da man enten definerer seg som student på Nordisk språk eller Nordisk litteratur. Et slikt navn vil også korrespondere med navnet på bachelorstudieretningen.


2

Skal man ha opptak til program/studieretning kun én gang pr. år (søknadsfrist 15. april), med oppstart hvert høstsemester?

Frister for det videre arbeidet

12. mars 2010: Tilbakemelding fra institutt til fagmiljøene 22. mars 2010: Tilbakemelding fra fagmiljøene til institutt 25. mars 2010: Forslagene behandles i Studierådet 26. april 2010: Eventuell vedtakssak i instituttstyret 18. mai 2010: Frist for notater til studierådet 3. juni og fakultetsstyret 18. juni 1. juli 2010: Frist for utkast til programbeskrivelsene som skal til Studiekomiteen 1. november 2010: Frist for innsending til fakultetet for tilbakemelding på tilnærmet

ferdigstilte program- og studieretningsbeskrivelser Januar 2011: Frist for å ferdigstille program- og studieretningsbeskrivelsene på nettet


3

2. Ibsen studies (engelskspråklig) Programmet står i en særstilling, da all undervisning tilbys og administreres ved Senter for Ibsen-studier og først og fremst henvender seg til internasjonale søkere. Det bør på sikt vurderes om også Ibsen studies skal inngå som en egen studieretning på programmet Nordiske studier. Dette er imidlertid ikke oppe til diskusjon i denne omgang.

2.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår at programmets struktur inntil videre består slik som nå:

4. semester IBS4390 - Master's thesis

3. semester

IBS4104 - Ibsen and the drama of modernity or IBS4204 - Ibsen in Performance or IBS4105 - Ibsen Between

Cultures

IBS4390 - Master's thesis

2. semester IBS4001 - How to write a thesis?

IBS4205 - New Perspectives in Ibsen Studies

IBS4390 - Master's thesis

1. semester IBS4000 - Introduction IBS4101 - Ibsen’s oeuvre in a

biographical, aesthetic and historical perspective

IBS4104 - Ibsen and the drama of modernity or

IBS4204 - Ibsen in Performance or IBS4105 -

Ibsen Between Cultures

10 ECTS credits 10 ECTS credits 10 ECTS credits

2.2 Hvordan søke Instituttet foreslår at programmets opptakskrav inntil videre består som nå. Det vil si at studenter med fordypning i teatervitenskap, nordisk, litteraturstudier, allmenn litteratur eller medievitenskap anses å være kvalifisert for opptak. I tillegg må søker ha avlagt bachelorgrad eller cand.mag.-grad med C eller bedre i snitt.

2.3 Kommentarer fra fagmiljøet Det var ved fristens utløp (22. mars 2010) ikke kommet tilbakemeldinger på instituttets innspill.


4

3. Masterprogram i lingvistikk Lingvistikk er på nåværende tidspunkt en studieretning på språkprogrammet. Instituttet foreslår at det opprettes et eget masterprogram i lingvistikk.

3.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring ved det foreslåtte masterprogrammet i lingvistikk: 1. studieår Høstsemester Følgende emner er obligatoriske (totalt 20 studiepoeng):

LING4101 - Språkvitenskapens vitenskapsteori (10 sp.) LING4140 - Språkvitenskapelig metode (10 sp.)

10 studiepoeng velges fra følgende liste:

LING4111 - Fonetikk og fonologi 2 (10 sp.) LING4113 - Syntaks 2 (10 sp.) LING4117 - Morfologi 2 (10 sp.) LING4120 - Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter – høstsemester (10 sp.) LING4150 - Språk og evolusjon (10 sp.)

Vårsemester Inntil 30 studiepoeng velges fra følgende liste:

LING4118 - Semantikk og pragmatikk 2 (10 sp.) LING4130 - Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter – vårsemester (10 sp.)

Inntil 20 studiepoeng velges fra følgende forhåndsgodkjente emner:5

CSMN4021 - Pragmatics and Relevance Theory (10 sp.) ENG4107 - Corpora in Language Research: Theory and method (10 sp.)6 ENG4106 - Contrastive analysis: Syntax, lexis, discourse (10 sp.) ENG4115 - Texture and Linguistic Structure (10 sp.)7 ENG4151 - Systemic Functional Grammar, introduction (10 sp.)8 NOR4140 - Tekst og kommunikasjon 2 (10 sp.) NOR4160 - Sakprosa (10 sp.)9 RETKOM4103 - Teksthistorisk epokestudium innen retorikk og språklig kommunikasjon

(10 sp.) SPR4103 - Semantics and Philosophy (10 sp.) SPR4110 - Språk og kommunikasjon i det flerkulturelle samfunnet (10 sp.)10

Inntil 20 studiepoeng i graden kan avlegges i emner utenfor fagfeltet (lingvistikk) dersom det er relevant for masteroppgaven og godkjent av fagmiljøet. Det må søkes særskilt om dette. Søknaden rettes til programkonsulenten.

5 Listen er basert på språkprogrammets fellesemner. Her må det tas forbehold om når emnene tilbys. 6 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Må avklares med ILOS. 7 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Må avklares med ILOS. 8 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Må avklares med ILOS. 9 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Foreslås flyttet til vår. 10 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Foreslås flyttet til vår.


5

2. studieår (3. og 4. semester) Følgende emne er obligatorisk (totalt 60 studiepoeng):

LING4190 – Masteroppgave i lingvistikk (60 sp.) Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:

4. semester LING4190 - Masteroppgave i lingvistikk


2. semester Valgfrie emner (evt. utenlandsopphold)

1. semester LING4140 - Språkvitenskapelig metode

LING4101 - Språkvitenskapens vitenskapsteori Valgfritt emne.

10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

Anbefalt oppbygging og gjennomføring for student med 50 % progresjon:





4. semester Valgfritt emne Valgfritt emne



1. semester LING4101 - Språkvitenskapens vitenskapsteori

10 studiepoeng 10 studiepoeng

3.2 Hvordan søke Det er opptak én gang i året. Søknadsfristen er 15. april. Opptakskrav I tillegg til å ha avlagt bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med C eller bedre i snitt i fordypningen, må søkeren oppfylle ett av følgende krav:

fordypning (80-gruppe) i lingvistikk eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i et enkeltspråk samt 40-gruppe i lingvistikk eller tilsvarende

Dersom du har en bachelorgrad med fordypning i lingvistikk fra enten Universitetet i Tromsø, NTNU eller Universitetet i Bergen, anses dette å være tilstrekkelig som opptaksgrunnlag for masterstudiene i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

3.3 Kommentarer fra fagmiljøet Utdypende kommentar fra undervisningskoordinator Helge Lødrup (I) La oss få beholde disiplinbaserte masterprogrammer


6

I dokumentet 'Nye masterprogrammer ved ILN høsten 2011' som ble sendt ut 12. mars, foreslås det blant annet at ILN skal opprette masterprogrammer i lingvistikk og nordiske studier. Det jeg skriver her, angår bare dette forslaget, og ikke noe av det andre som står om studieretninger, osv. I dokumentet finnes det ingen argumenter mot den faglig motiverte inndelingen i masterprogrammer vi har i dag. Det finnes heller ingen begrunnelse for å opprette masterprogrammer i lingvistikk og nordiske studier. Hvis inndelingen i masterprogrammer skal diskuteres, trenger diskusjonen et grunnlag, som ikke finnes i dette dokumentet. (Det er øyensynlig ikke lagt opp til noen generell diskusjon om dette – i følgebrevet heter det at "hvert fagmiljø først og fremst kan gå til sidene som er knyttet til dem".) Etter mitt syn finnes det ikke noe behov for å diskutere inndelingen i masterprogrammer. Det er ikke anført noen innvendinger mot dagens ordning, og jeg synes at forslaget i dokumentet representerer et blindspor som instituttledelsen bør legge dødt med en gang. Hvis instituttledelsen er uenig i dette vil jeg gjerne ha dette som sak i styret. Da endringene i programstrukturen for bachelor ble vedtatt, var en sentral premiss at mastertilbudene skulle skille seg fra bachelorstudiene ved å være mer spesialiserte og forskningsnære. Dette tilsier at vi fortsatt organiserer masterstudiene slik vi gjør i dag, uavhengig av bachelororganiseringen, med disiplinbaserte programmer på tvers av instituttgrensene. Fra min synsvinkel ser dagens situasjon slik ut: Lingvistikk har de aller beste erfaringer med at masteren vår er en studieretning på språkprogrammet. Dette gir grunnlaget for et godt samvirke mellom språkfolk uavhengig av instituttgrensene, og mitt bestemte inntrykk er at både studenter og lærere på språkfagene er veldig fornøyd med å ha sin master på språkprogrammet. Til slutt kan jeg nevne at jeg er oppmerksom på at enkelte på ILOS er negative til dagens inndeling av masterprogrammer. Jeg vil be instituttledelsen gjøre sin innflytelse gjeldende på fakultetet for å sikre fortsatt disiplinbaserte masterprogrammer. Utdypende kommentar fra undervisningskoordinator Helge Lødrup (II)

3. Masterprogram i lingvistikk Lingvistikk er en studieretning på språkprogrammet.

3.1 Oppbygging og gjennomføring 1. studieår Høstsemester Følgende emner er obligatoriske (totalt 20 studiepoeng):

LING4101 - Språkvitenskapens vitenskapsteori (10 sp.) LING4140 - Språkvitenskapelig metode (10 sp.)

10 studiepoeng kan velges fra følgende liste:

LING4111 - Fonetikk og fonologi 2 (10 sp.) LING4113 - Syntaks 2 (10 sp.) LING4117 - Morfologi 2 (10 sp.) LING4120 - Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter A (10 sp.)

(avhengig av tilgjengelige ressurser) Vårsemester Inntil 30 studiepoeng kan velges fra følgende liste:


7

LING4118 - Semantikk og pragmatikk 2 (10 sp.) LING4130 - Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter B (10 sp.)

(avhengig av tilgjengelige ressurser) LING41XX - Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter C (10 sp.)

(avhengig av tilgjengelige ressurser) LING4181 Veiledet lesning i lingvistikk

Som alternativ til emene som er nevnt over kan inntil 20 studiepoeng velges fra språkprogrammets fellesemner (høst eller vår). Inntil 20 studiepoeng i graden kan avlegges i andre emner enn de som er nevnt over, dersom det er relevant for masteroppgaven og godkjent av fagmiljøet. Det må søkes særskilt om dette. Søknaden rettes til programkonsulenten. Minst ett av følgende emner må inngå i graden, hvis man ikke har minst ett av de tilsvarende 2000-emnene som en del av 80-gruppen: LING4111 - Fonetikk og fonologi 2, LING4113 - Syntaks 2, LING4117 - Morfologi 2, LING4118 - Semantikk og pragmatikk 2 2. studieår (3. og 4. semester) Følgende emne er obligatorisk (totalt 60 studiepoeng):

LING4190 – Masteroppgave i lingvistikk (60 sp.) Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:





LING4101 - Språkvitenskapens vitenskapsteori Valgfritt emne.










1. semester LING4101 - Språkvitenskapens vitenskapsteori


3.2 Hvordan søke


8

Det er opptak én gang i året. Søknadsfristen er 15. april. Opptakskrav I tillegg til å ha avlagt bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med C eller bedre i snitt i fordypningen, må søkeren oppfylle ett av følgende krav:

fordypning (80-gruppe) i lingvistikk eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i et enkeltspråk samt 40-gruppe i lingvistikk eller tilsvarende

Dersom du har en bachelorgrad med fordypning i lingvistikk fra enten Universitetet i Tromsø, NTNU eller Universitetet i Bergen, anses dette å være tilstrekkelig som opptaksgrunnlag for masterstudiene i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.


9

4. Masterprogram i middelalderstudier Pr. i dag tilbyr ILN to studieretninger på språkprogrammet (Norrøn filologi og Keltisk, særlig irsk, språk og filologi) samt det selvstendige programmet Nordic Viking and Medieval Culture (engelskspråklig). Instituttet foreslår at Norrøn filologi og Nordic Viking and Medieval Culture inngår som studieretninger i et nytt program i middelalderstudier ved ILN. Hver studieretning vil ha egen søknadskode og eget opptak. Instituttet har for tiden ikke ressurser til å tilby Keltisk språk og litteratur som egen studieretning på masternivå. Studieretningen og presentasjon av et fremtidig studieløp er inkludert i dette dokumentet for å synliggjøre ressursbehovet. Instituttet foreslår at studenter med fordypning i norrøne og keltiske studier kan kvalifisere til opptak på studieretningen Nordic Viking and Medieval Culture.

4.1 Norrøn filologi (studieretning) Norrøn filologi foreslås som studieretning på program for middelalderstudier, men vil ha egen søknadskode og eget opptak.

4.1.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring på studieretningen Norrøn filologi: 1. studieår (1. og 2. semester) Høstsemester Følgende emner er obligatoriske (totalt 20 studiepoeng):11

NFI4103 - Norrøn filologi (10 sp.) NFI4104 - Filologisk teori og metode (10 sp.)


NFI4111 - Old Norse Palaeography, Codicology and Medieval Manuscript (10 sp.) NFI4120 - Old Norse - language and texts (10 sp.) NFI4130 - Norrøn tekst 2 (10 sp.) NFI4402 - Current Research in Medieval Studies II with focus on Literary sources (10 sp.)


NFI4080 - Veiledet lesning i middelalderstudier (10 sp.) NFI4081 - Veiledet lesning i middelalderstudier II (10 sp.) NFI4102 - Norrøn grammatikk, varierende emner (10 sp.)12 NFI4121 - The Poetic Edda - from Orality to Literacy (10 sp.) NFI4401 - Forskningstema: Fokus på myter og makt i middelalderkilder NFI4402 - Current Research in Medieval Studies II with focus on Literary sources NOR4103 - Indre språkhistorie (10 sp.) MAS4520 - Norrøn mytologi (10 sp.) MAS4530 - Religionsskiftet i Norden fra vikingtid til middelalder (10 sp.)13

Inntil 20 studiepoeng velges fra følgende forhåndsgodkjente emner:

GERM4101 - Germansk: Tekstlesning I (20 sp.)14

11 Pr. i dag tilbys de to obligatoriske emnene hvert vårsemester. Emnene foreslås flyttet til høstsemesteret. 12 Emnenavnet foreslås endret til NFI4102 - Norrøn grammatikk. 13 Heisemnene MAS4520 og MAS4530 tilbys pr. i dag på høstsemesteret. Begge foreslås flyttet til vårsemesteret. 14 Dette forutsetter at GERM4101 vil bli tilbudt på våren.


10

GERM4102 - Germansk: Tekstlesning II (20 sp.) Inntil 20 studiepoeng i graden kan avlegges i emner utenfor fagfeltet (lingvistikk) dersom det er relevant for masteroppgaven og godkjent av fagmiljøet. Det må søkes særskilt om dette. Søknaden rettes til programkonsulenten. 2. studieår (3. og 4. semester) Følgende emne er obligatorisk (totalt 60 studiepoeng):

NFI4190 - Masteroppgave i norrøn filologi (60 sp.) Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:

4. semester NFI4190 - Masteroppgave i norrøn filologi



1. semester NFI4104 - Filologisk teori og metode

NFI4103 - Norrøn filologi Valgfritt emne








3. semester NFI4104 - Filologisk teori og metode


1. semester NFI4103 - Norrøn filologi


4.1.2 Hvordan søke Det er opptak én gang i året. Søknadsfristen er 15. april. Opptakskrav I tillegg til å ha avlagt bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med C eller bedre i snitt i fordypningen, må søkeren oppfylle ett av følgende krav:

fordypning (80-gruppe) i norrøne og keltiske studier eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i nordisk språkvitenskap eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i nordisk litteratur eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i vesteuropeiske middelalderstudier eller tilsvarende

4.1.3 Kommentarer fra fagmiljøet


11

Utdypende kommentar fra undervisningskoordinator Jon Gunnar Jørgensen Kommentarer til ”Nye masterprogrammer ved ILN høsten 2011”, dokument fra undervisningsledelsen ved ILN, datert 12.3. 2010.

Det blir foreslått å endre programstrukturen. Masterstudiet ”Norrøn filologi” (NF) har til nå vært organisert som en studieretning under språkprogrammet. I stedet for at det skal fortsette som en studieretning under programmet ”Nordiske studier”, blir det nå foreslått som en studieretning under det foreslåtte nye programmet ”Middelalderstudier”, sammen med ”Keltisk språk og litteratur” og ”Nordic Viking and Medieval Culture” (NVMC). Jeg har følgende kommentarer:

1. Det er naturlig ut fra de samarbeidssstrukturene som er bygd opp på instituttet at norrøn filologi og NVMC er knyttet organisatorisk sammen. NF har imidlertid også en naturlig plass sammen med ”Nordiske studier” (både nordisk språk og nordisk litteratur). I de seinere åra har det vært en tendens til at norrønt isoleres fra nordistikken forøvrig. Jeg er ikke glad for den utviklingen. Den foreslåtte modellen viderefører denne utviklingen og øker skillet mellom norrønt og nordisk. Om valget står mellom 1) å knytte NF til NVMC eller 2)til Nordiske studier, tror jeg likevel, slik situasjonen har blitt, at det beste vil være alternativ 1.

2. Sammensetning av programråd for ”Middelalderstudier” må diskuteres. NVMC har i dag et tverrvitenskapelig råd. Det må vel også ”Middelalderstudier” ha, men det i tillegg må norrøn filologi og evt. keltisk ivaretas.

3. Navnet ”Middelalderstudier” fungerer bra i en ILN-kontekst, men hva vil f.eks. historikerne mene om dette navnet? Bør det presiseres at det er snakk om kulturstudier?

4. Statusen til studieretningen ”Keltisk språk og litteratur” er uklar for meg. Skal den opprettes eller skal den ikke opprettes. Det er et formalisert samarbeid mellom NF og det den nåværende masterutdanningen i keltisk ved et felles teoriemne (NFI4104). Dette emnet er gitt to ganger, uten at det har dukket opp noen keltiskstudent. Likevel må vi være klare med en åpning mot keltisk i undervisningen. Det virker på meg som om det var litt overilt å legge om dette emnet. Dersom masterstudiet i keltisk ikke vil bli videreført, vil jeg foreslå å reversere denne endringen.

5. Opptakskrav til NF (kap. 4.1.2) Det er greit at studenter med de nevnte 4 80-gruppene kan få opptak. Men det må i tillegg kreves at følgende tre BA-emner inngår: NFI1101, NFI1320 og det nye emnet NFI2XXX [nytt emne som erstatter norrøn tekst og norrøn litteratur 2].

6. Keltisk (Kap 4.3.1). a. det er en feil i avsnittet ”Høstsemester”: ”NFI4103 – Norrøn filologi” skal være

”NFI4104 – Filologisk teori og metode”. b. Det kunne vel vært satt opp noen norrønt-emner til valg her. F.eks. Edda,

paleografi, religionsskiftet.


12

4.2 Nordic Viking and Medieval Culture (studieretning) Instituttet foreslår å legge programmet Nordic Viking and Medieval Culture inn som en egen studieretning i program for middelalderstudier. Studieretningen vil ha egen søknadskode og eget opptak, og NVMC vil ha like stor synlighet for utenlandske søkere som det har i dag som eget program (for eksempel i studiekatalogen Prospectus og på universitetets nettsider). Samlet sett vil tilbudet i middelalderstudier bli tydeligere overfor norske søkere. Videre foreslår instituttet at emnekodene på de studieretningsspesifikke emnene begynner med ‹‹NVMC››.

4.2.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring på studieretningen Nordic Viking and Medieval Culture: 1. studieår (1. og 2. semester) Følgende emner er obligatoriske (totalt 20 studiepoeng):

MAS4010 - Dissertation Seminar NFI4120 - Old Norse - language and texts

Du velger inntil 40 studiepoeng fra følgende liste:

MAS4300 - Field-School in North- Atlantic Archaeology MAS4301 - The settlement of the North Atlantic MAS4302 - Historical landscapes MAS4303 - Vinland – Myth and reality MAS4520 - Norrøn mytologi MAS4530 - Religionsskiftet i Norden fra vikingtid til middelalder MAS4540 - Current issues in medieval studies with focus on history 1 MAS4550 - Current issues in medieval studies with focus on history of art 1 MAS4510 - Current issues in medieval studies with focus on archeology 1 KUN4305E - Inside the medieval church: the church room and its decoration in medieval

Scandinavia NFI4080 - Veiledet lesning i middelalderstudier NFI4111 - Old Norse Palaeography, Codicology and Medieval Manuscript NFI4120 - Old Norse - language and texts NFI4121 - The Poetic Edda - from Orality to Literacy NFI4401 - Forskningstema: Fokus på myter og makt i middelalderkilder NFI4402 - Current Research in Medieval Studies II with focus on Literary sources ENG4160 - Language and Settlement in England, ca. 400-1200 A.D. ENG4161 - England's Viking Inheritance


MAS4090 - Master's Thesis for the Master's Programme in Nordic Viking and Medieval Culture


13

Anbefalt oppbygging og gjennomføring:

4. semester MAS4090 - Master's Thesis for the Master's Programme in Nordic Viking and Medieval Culture

3. semester MAS4090 - Master's Thesis for the Master's Programme in Nordic Viking and Medieval Culture

Valgfritt emne

2. semester

MAS4090 - Master's Thesis for the Master's Programme in

Nordic Viking and Medieval Culture

Valgfrie emner (evt. utenlandsopphold)

1. semester MAS4010 - Dissertation Seminar

NFI4120 - Old Norse -language and texts Valgfritt emne


Vi har valgt å ikke skissere en anbefalt oppbygging og gjennomføring for de som tar studiet på deltid. Studentmassen er av en slik karakter at de aller fleste vil ha en oppholdstillatelse som gjelder for to år.

4.2.2 Hvordan søke Det er opptak én gang i året for oppstart påfølgende høst:

For selvfinansierende studenter og kvotesøkere er søknadsfristen 1. desember. For søkere fra EU/EØS samt Sveits er søknadsfristen 15. april.

Opptakskrav I tillegg til å ha avlagt bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med C eller bedre i snitt i fordypningen, må søkeren oppfylle ett av følgende krav:

fordypning (80-gruppe) i norrøne og keltiske studier eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i nordisk språk, litteratur og norsk som andrespråk fordypning (80-gruppe) i historie fordypning (80-gruppe) i kunsthistorie fordypning (80-gruppe) i religionshistorie


Fordypning (80-gruppe) i arkeologi må inn som et gyldig opptakskrav. Utdypende kommentar fra Terje Spurkland Min kommentar gjelder forslaget om et eget masterprogram i ”Middelalderstudier” og det nåværende engelskspråklige masterprogrammet ”Nordic Viking and Medieval Culture” (NVMC) som en av tre studieretiniger under dette programmet.

Det som taler for en slik løsning, er at alle instituttets studietilbud som går på middeladeren blir samlet under samme organisatoriske paraply. Det vil således bli lettere å promotere instutttets middelalderstudier. De blir mer synlige enn om de skulle deles opp og befinne seg under forskjellige overskrifter. Det er mulig at ”Middelalderstudier” er en litt uheldig term. Vi kan lett oppfattes som imperalistiske, da det jo også bedrives middelalderstudier på andre instutter på fakultetet. På den annen side er jo ”Nordic Viking and Medieval Studies” et tverrfaglig program som i tillegg til filologi også omfatter gjenstandsfagene og historie. På den bakgrunn kunne man forsvare ”Middelalderstudier” som navn på programmet, eventuelt.


14

Det er derimot all grunn til å være litt skeptisk til denne foreslåtte nyordningen. Det er en viss fare for at ”Nordic Viking and Medieval Culture” kan miste noe av sin egenart hvis programmet ”nedgraderes” til en studieretning. Det skiller seg fra de to andre foreslåtte studieretningene ”Norrøn filologi” og ”Keltisk språk og litteratur” ved at det er engelskspråklig og i større grad tverrfaglig i og med at også emner fra arkeologi, kunshistorie, historie og religionshistorie inngår i graden. Vi henvender oss hovedsakelig til andre studentgrupper i og med vår internasjonale orientering, selv om programmet i fullt monn også er åpent for norske studenter.

En forutsetning for å gå med på den foreslåtte nyordningen må derfor være at programmet ikke endrer egenart i og med et skifte i status fra program til studieretning. Det må heller ikke få negative konsekvenser for hvordan Nordic Viking and Medieval Culture er synlig i all informasjon og presentasjon på nett og papir. I alle henvendelser til det internasjonale akademia må dette studiet fremstå som et ”programme”. Dette er vi blitt lovet. De fleste engelskspråklige masterprgrammer ved fakultetet er egentetlig studieretninger, men selges som ”programmes”: http://www.hf.uio.no/english/academics/programmes-courses/index.html

Fortsetter man denne praksis, burde derfor denne bekymringen om at endret status fra program til studieretning skal føre til mindre synlighet være ubegrunnet.

Ett problem som må løses gjelder programråd. Skal det være ett felles programråd for hele programmet, alle tre studieretningene, eller skal det være et eget ”studieretningsråd” for ”Nordic Viking and Medieval Culture” som ivaretar dets egenart? Skal det være ett felles programråd, må det ha representanter fra eksterne displiner som inngår i NVMC. Jeg ville foretrekke et eget studieretningsråd for NVMC.

Kommentar fra programrådsmedlem Lena Liepe Jag sluter mig till Terjes uttalelse: en studierettning i ett Middelalderprogram kan säkert vara väl så synlig som ett eget program, sammanställningen av flera studierettningar inom en överordnad middelalderram kan snarast vara till fördel. Kommentar fra programrådsmedlem Tine Sønderby Kristensen Jeg har ikke noe å føye til denne saken. Så sant betingelsene Terje nevner i kommentaren blir fulgt opp, tror jeg dette skulle fungere fint.


15

4.3 Keltisk språk og litteratur (studieretning) Fagmiljøet foreslår å fjerne ‹‹særlig irsk›› og ‹‹filologi›› i studieretningsnavnet og legge til ‹‹litteratur››. Instituttet støtter dette. Emnene som inngår i programmet bør vurderes omdøpt til ‹‹KELT›› (i stedet for ‹‹IRSK››). Videre bør masteroppgaven skifte navn til ‹‹KELT4190 – Masteroppgave i keltisk språk og litteratur››. Keltisk språk og litteratur foreslås som studieretning på program for middelalderstudier, men vil ha egen søknadskode og eget opptak.

4.3.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring studieretningen Keltisk språk og litteratur: 1. studieår (1. og 2. semester) Høstsemester Følgende emner er obligatoriske (totalt 30 studiepoeng):

NFI4103 - Norrøn filologi IRSK4170 - Keltisk seminar

Vårsemester Du velger minst 20 studiepoeng fra følgende liste:15

IRSK4180 - Veiledet lesning i keltisk IRSK4301 - Irsk middelalderlitteratur IRSK4303 - Keltiske mytologiske tekster IRSK4110 - Moderne irsk IRSK4160 - Fordypningsemne i keltisk IRSK4120 - Walisisk for språkstudenter IRSK4130 - Kontrastiv gælisk IRSKxxxx - Diakron tekstlesning

Inntil 10 studiepoeng kan velges fra følgende liste:

CSMN4021 - Pragmatics and Relevance Theory (10 sp.) ENG4107 - Corpora in Language Research: Theory and method (10 sp.)16 ENG4106 - Contrastive analysis: Syntax, lexis, discourse (10 sp.) ENG4115 - Texture and Linguistic Structure (10 sp.)17 ENG4151 - Systemic Functional Grammar, introduction (10 sp.)18 NOR4140 - Tekst og kommunikasjon 2 (10 sp.) NOR4160 - Sakprosa (10 sp.)19 RETKOM4103 - Teksthistorisk epokestudium innen retorikk og språklig kommunikasjon

(10 sp.) SPR4103 - Semantics and Philosophy (10 sp.) SPR4110 - Språk og kommunikasjon i det flerkulturelle samfunnet (10 sp.)20

15 Fagmiljøet foreslår 30 obligatoriske studiepoeng på høstsemesteret. Øvrige emner må derfor legges til vårsemesteret. 16 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Må avklares med ILOS. 17 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Må avklares med ILOS. 18 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Må avklares med ILOS. 19 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Foreslås flyttet til vår. 20 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Foreslås flyttet til vår.


16

Inntil 10 studiepoeng i graden kan avlegges i emner utenfor fagfeltet (lingvistikk) dersom det er relevant for masteroppgaven og godkjent av fagmiljøet. Det må søkes særskilt om dette. Søknaden rettes til programkonsulenten. 2. studieår (3. og 4. semester) Følgende emne er obligatorisk (totalt 60 studiepoeng):

IRSK4190 - Masteroppgave i keltisk, særlig irsk språk og filologi Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:

4. semester IRSK4190 - Masteroppgave i keltisk, særlig irsk språk og filologi



1. semester NFI4104 - Filologisk teori og metode IRSK4170 - Keltisk seminar







4. semester Valgfritt emne

3. semester NFI4104 - Filologisk teori og metode Valgfritt emne


1. semester IRSK4170 - Keltisk seminar



fordypning (80-gruppe) i norrøne og keltiske studier eller tilsvarende

4.3.3 Kommentarer fra fagmiljøet Det var ved fristens utløp (22. mars 2010) ikke kommet tilbakemeldinger på instituttets innspill.


17

5. Masterprogram i nordiske studier Pr. i dag tilbyr ILN tre studieretninger på språkprogrammet (Nordisk, særlig norsk, språk, Norsk som andrespråk og Retorikk og språklig kommunikasjon) samt to studieretninger på litteraturprogrammet (Nordisk litteratur og Litteraturformidling). Instituttet foreslår at disse fem studieretningene løsrives fra sine nåværende programmer, og etableres som egne studieretninger innenfor et nytt masterprogram i nordiske studier ved ILN.21 Hver studieretning vil ha egen søknadskode og eget opptak.

5.1 Nordisk litteraturvitenskap (studieretning) Nordisk litteraturvitenskap foreslås som studieretning på program for nordiske studier, men vil ha egen søknadskode og eget opptak.

5.1.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring på studieretningen Nordisk litteraturvitenskap: 1. studieår Høstsemester Følgende emner er obligatoriske (totalt 20 studiepoeng):

NOR4300 - Faghistorisk innføring i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap22 (10 sp.) NOR4392 - Prosjektseminar i nordisk litteratur23 (10 sp.)


NOR4308 - Tekstkunnskap og forlagsarbeid NOR4310 - Nordisk, særleg norsk, barne- og ungdomslitteratur for masterstudentar NOR4312 - Litteraturdidaktikk NOR4320 - Epokestudium NOR4340 - Sjangerstudium NOR4360 - Motiv- og temastudium NORxxxx - Nordisk samtidslitteratur NORxxxx - Norden møter verden NOR4402 - Den litterære institusjon


NOR4304 - Edisjonsfilologi NOR4312 - Litteraturdidaktikk NOR4380 - Forfatterskapsstudium

Inntil 20 studiepoeng kan avlegges i andre litteraturfag enn nordisk litteratur dersom det er relevant for masteroppgaven og godkjent av fagmiljøet. Det må søkes særskilt om dette. Søknaden rettes til programkonsulenten. 21 Det er foreløpig ikke avklart hvor studieretningen Litteraturformidling er tenkt plassert (ILOS/ILN). Plasseringen av studieretningen må avklares før videre avgjørelser om innhold og struktur kan fastsettes. 22 Instituttet ber fagmiljøet om å opprette ett 10-studiepoengsemne som dekker både NOR4300 - Faghistorisk innføring i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap og LIT4000 - Litteraturvitenskapelig forskningspraksis. Man bør også vurdere om informasjonen ‹‹særlig norsk›› er noe som bør påpekes i emnenavnet, eller om det er tilstrekkelig at dette uttrykkes i emnebeskrivelsen. Videre 23 Emnet er i dag på 5 studiepoeng. Instituttet ber fagmiljøet om å vurdere å utvide emnet til et 10-studiepoengsemne.


18


NOR4390 - Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:

4. semester NOR4390 - Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap



1. semester NOR4392 - Prosjektseminar i nordisk litteratur

NOR4300 - Faghistorisk innføring i nordisk, særlig norsk,

litteraturvitenskap Valgfritt emne








3. semester NOR4392 - Prosjektseminar i nordisk litteratur


1. semester NOR4300 - Faghistorisk innføring i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap


5.1.2 Hvordan søke Det er opptak én gang i året. Søknadsfristen er 15. april. Opptakskrav24 I tillegg til å ha avlagt bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med C eller bedre i snitt i fordypningen, må søkeren oppfylle ett av følgende krav:

fordypning (80-gruppe) i nordisk språk, litteratur og norsk som andrespråk eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i allmenn litteraturvitenskap eller tilsvarende


24 Fagmiljøet bes nevne hvilke andre tilbud ved norske universiteter og høyskoler som tilbyr fordypning i nordisk litteratur som kan danne grunnlag for opptak til studieretningen, for eksempel Universitetet i Bergen, NTNU og Universitet i Tromsø.


19

‹‹Ser at dere har oppført prosjektseminaret i nordisk litteratur som eget, obligatorisk emne. Mens vi nok ønsker å inkludere det i masteroppgaven, som en kvalifiseringsoppgave. Er ikke det mulig? Hvorfor er det i så fall ikke mulig?›› Thorstein Norheim

Kommentar fra Elisabeth Oxfeldt 1) Fordeling af valgfrie emner 1. studieår (s. 12) Det virker ikke hensigtsmæssigt, at de studerende om foråret har 20 fastlagte stp og 10 frie - og kan bruge de 10 stp til at vælge mellem 9 forskellige emner. Når de om foråret har 30 frie stp kan de kun "vælge" mellem tre forskellige emner. Ud fra studenten giver dette ikke mening - vi bør tilbyde meget mere end tre emner om våren. Ud fra vores egen undervisningskapacitet giver det heller ikke mening (vi skal bruge en masse resourcer på NOR1300 og exfac om høsten, men ikke om våren). 2) Litteraturformidling som studieretning under nordiske studier (s. 1) Hvis programmet bliver lagt til ILN, er det vigtigt at være opmærksom på, at vi skal have tildelt et tilsvarende antal studiepladser til programmet (og at de ikke bare tages fra de fire andre retninger). Det er vigtigt for instituttet at vi i det hele taget har flest mulige studiepladser. 3) "Egen søknadskode og eget opptak" Ligger der i dette, at hver studieretning får tildelt et bestemt antal pladser, eller hvordan vil pladserne fordeles? Fagmiljøets innspill (v/ Thorstein Norheim) Vedr. masterprogram og studieretninger ved ILN fra høsten 2011 del 2 I dette dokumentet ønsker fagmiljøet i nordisk litteratur å kommentere den tilbakemeldingen vi fikk fra ledelsen 12. mars. Vi merker oss at få av våre innspill i dokumentet datert 5. mars, er tatt til følge. 1) Omfanget på de obligatoriske emnene (5 eller 10 stp?) Vi anser det som lite hensiktsmessig å lage obligatoriske emner på 10 stp, og går derfor inn for å beholde omfanget på 5 stp. For øvrig viser vi til vårt innspill datert 5. mars, der vi drøfter dette – og også spørsmålet om prosjekt- og avhandlingsemnet – mer inngående. 2) Opptakskrav Dette er et vanskelig punkt. På den ene siden vil vi gjerne vil ha så mange studenter som mulig, på den andre siden mener vi at de bør være på et faglig nivå som er nødvendig for å kunne gjennomføre. For å demme opp for (men ikke hindre) at studenter tas opp på master i nordisk litteratur med bare 20 stp i faget, kan det være en løsning å skille mellom krav og anbefaling, f eks slik:

Opptakskrav: I tillegg til å ha avlagt bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med C eller bedre i snitt i fordypningen, må søkeren oppfylle ett av følgende krav: • fordypning (80-gruppe) i nordisk språk og nordisk litteratur og norsk som

andrespråk eller tilsvarende • fordypning (80-gruppe) i allmenn litteraturvitenskap eller tilsvarende

Det kan gis opptak for studenter også med annen bakgrunn. Ta kontakt med programkonsulenten for en vurdering av hvorvidt din bachelorgrad kvalifiserer til opptak.

Anbefalt spesialisering: Det anbefales sterkt at spesialiseringsdelen (30 stp) av BA-fordypningen består av emner i nordisk litteratur eller tilsvarende. Blant dem bør inngå et teoriemne (som eventuelt kan tas i første semester på masternivå).


20

En konsekvens av anbefalingen er at vi må åpne for at studenter skal kunne få ta teoriemnet vårt (som hittil har vært tenkt som et BA-emne) som et MA-emne. Det betyr at emnet må føres opp på listen over høstemner (se punkt 4 under).

3) Navnet på studieretningen Vi foretrekker at studieretningen heter ”Nordisk litteratur” (og ikke ”Nordisk litteraturvitenskap”). Det er tilstrekkelig at informasjonen ”særlig norsk” uttrykkes i emnebeskrivelsen. 4) Studieløp og emneliste Emnelisten (s 12) inneholder noen feil og mangler:

a) NOR4308 heter ”Tekstbedømmelse og forlagsarbeid” (og ikke ”Tekstkunnskap og forlagsarbeid”). Emnet går ikke om høsten, men om våren.

b) NOR4402 Den litterære institusjon går om våren, ikke om høsten. c) NOR4314 Litteraturkritikk er uteglemt, går om våren.

Ellers virker oppsettet med vår- og høstemner lite hensiktsmessig. Det er meningsløst at studentene om våren har så mange valgmuligheter i et semester som ser ut til å fylles nesten helt med obligatoriske emner, mens de om høsten har så få valgmuligheter i et semester som ser ut til å fylles helt med valgfrie emner. Med et slikt oppsett ber vi jo studentene om å hente 20 stp andre steder. Om det skisserte studieløpet er basert på hvordan emnene tilbys i dag, er det et stort behov for å "forskyve" emnetilbudet slik at det blir større tilbud om våren. Dette er nødvendig både av hensyn til studentene og vår egen undervisningskapasitet vår og høst. Ellers er det vel lite som tilsier at emneseriene våre (forfatter, sjanger, motiv/tema, epoke) skal legges til det ene eller andre semesteret. Vi går derfor inn for å føre opp alle emneseriene både vår og høst. Noen emner kan imidlertid ikke flyttes på fordi de er obligatoriske, og det bør markeres. Av høstemnene gjelder det NORxxxx Nordisk samtidslitteratur og NORxxxx Norden møter verden. Begge er obligatoriske på Litteraturformidlingslinja. Av våremnene er NOR4308, NOR4402 og NOR4314 Litteraturkritikk obligatoriske på Litteraturformidlingslinja. Teoriemnet må få MA-kode og føres opp på listen over høstemner (se punkt 2 over). 5) Annet Vi håper at relevante emner i nordisk litteratur, særlig litteraturformidlingsemnene NOR4308, NOR4314 og NOR4402, kan føres opp som valgfrie emner på den nye studieretningen i retorikk og språklig kommunikasjon (se notatet s. 19). En representant for fagmiljøet har på to av seminarene som nordisk litteratur arrangerte for å diskutere studietilbudet (i Asker og på Voksenåsen) fremhevet dem som eksempler på relevante emner også for deres studenter. Siden det dreier seg om NOR-emner, vil dette kunne ha en gunstig betydning for instituttets studiepoengsproduksjon. Emnene går attpåtil om våren, da det er få emner å velge mellom ifølge retkoms liste.


21

5.2 Litteraturformidling (studieretning) Det er foreløpig ikke avklart hvor studieretningen Litteraturformidling skal ligge, ILOS eller ILN. Litteraturformidling består slik den nå er, av 90 studiepoeng i emner (80 sp obligatoriske og ti valgfrie) og en masteroppgave på 30 sp. Se oppbygging nåværende studieretning nedenfor. ILN er gjerne ansvarlige for studieretningen som en del av programmet Nordiske studier. Imidlertid må ILN forutsette at den består av 60 sp emner og enten 60 sp masteroppgave eller 30 sp prosjektsemester og 30 sp masteroppgave. (Det bør også vurderes om noen 5 sp-emner kan slås sammen til ett for å forebygge kollisjoner når det gjelder undervisning og eksamener). Ved en reduksjon til 60 sp emner må det prioriteres hvilke emner som skal være obligatoriske og hvilke som skal være valgfrie. Det bør videre vurderes om 10-30 studiepoeng skal være valgfrie emner(helst i 2. semester) slik at studentene skal kunne velge andre LIT eller NOR-emner etter egen interesse og fokus for masteroppgaven. Aktuelle emner på det nåværende tidspunkt:

LIT4000 - Litteraturvitenskapelig forskningspraksis (5 sp) NOR4401 - Litteraturformidlingens sjangre (5 sp) NOR4410 – Nordisk samtidslitteratur NOR4420 – Norden møter verden NOR4402 - Den litterære institusjon (10 sp) (tidligere LIT4402) NOR4300 - Faghistorisk innføring i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap (5 sp) eller

LIT4301 - Faghistorisk innføring – allmenn litteraturvitenskap NOR4314 - Litteraturkritikk (10 sp) NOR4308 - Tekstbedømmelse og forlagsarbeid (10 sp) LIT4403 - Bokhistorie og tekstkritikk (10 sp) NOR4491 - Prosjektplanlegging - litteraturformidling (5 sp) LIT4381 – Verdenslitteratur (20 sp) ev. LIT4380 – Verdenslitteratur (10sp)

ILN kan bl.a. ressurshensyn ikke tilby en studieretning som omfatter så mange obligatoriske emner, vanlig er to til tre emner, noe som ikke binder mye ressurser. De emnene vi skal tilby studieretningen, må være basert på at disse kan tilbys av faste lærere og på jevnlig basis. Emner som permanent er delvis basert på eksterne lærere, kan vi heller ikke tilby. Da må det de eksterne lærerne underviser i, undervises av faste lærere. Det har instituttet fått klare føringer på i den økonomiske prosessen vi er inne i. Pr. april 2010 er det 10 aktive masterstudenter på studieretningen (semesterregistrert vår 2010). Studieretningen har tatt opp 30 studenter fra vårsemesteret 2006 med følgende fordeling: Vår 2006: 8, Vår 2007: 9, Vår 2008: 8 og Vår 2009: 5. Dagens oppbygging og gjennomføring:


22

4. semester

LIT4490 - Masteroppgave i litteraturformidling eller NOR4490 - Masteroppgave i litteraturformidling

3. semester

NOR4300 - Faghistorisk

innføring i nordisk, særlig norsk,

litteraturvitenskap eller LIT4301 -

Faghistorisk innføring – allmenn litteraturvitenskap

NOR4491 - Prosjektplanlegging - litteraturformidling

Fritt valgt litteraturemne

LIT4403 - Bokhistorie og

tekstkritikk

2. semester

NOR4314 - Litteraturkritikk

NOR4308 - Tekstbedømmels

e og forlagsarbeid

NOR4402 - Den litterære

institusjon (Tidligere LIT4402 )

1. semester

LIT4000 - Litteraturvitenskapelig forskningspraksis

NOR4401 - Litteraturformidlinge

ns sjangre

NOR4400 - Nordisk litteratur 1800-2000

10 studiepoeng 10 studiepoen

g 10 studiepoen

g

5.2.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring på studieretningen litteraturformidling: 1. studieår (1. og 2. semester) 2. studieår (3. og 4. semester) Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:

4. semester

3. semester

2. semester

1. semester



8. semester


23

7. semester

6. semester

5. semester

4. semester

3. semester

2. semester

1. semester



fordypning (80-gruppe) i nordisk språk, litteratur og norsk som andrespråk fordypning (80-gruppe) i allmenn litteraturvitenskap fordypning (80-gruppe) i en av de andre nasjonallitteraturene

5.2.3 Kommentarer fra fagmiljøet Utdypende kommentar fra fagansvarlig Marianne Egeland: Jeg tar til etterretning at litteraturformidling ikke behandles i notatet datert 12.03.2010. Som dere vel har fått med dere, er jeg kommet til at studieretningen nok vil være best tjent med å ligge under et litteraturprogram som ILOS etter alt å dømme vil opprette/videreføre. Uansett hvor studieretningen plasseres, må det være en forutsetning at den har sin egen kvote med studieplasser, slik tilfellet er nå, og at den ikke skal dele på/konkurrere om plasser med de andre studieretningene. Jeg har for øvrig noen kommentarer til selve notatet, som dels går på feil det er nødvendig å rette opp, og dels på forslag som jeg håper vil bli tatt til følge: 1) Feil som må korrigeres - s. 12 er emnet NOR4308 - Tekstkunnskap og forlagsarbeid ført opp på høstsemesteret. Koden er riktig, men navnet feil. Riktig emnenavn er "Tekstbedømmelse og forlagsarbeid", dessuten skal emnet gå om våren - fortsatt s. 12 er NOR4402 - Den litterære institusjon ført opp om høsten, men det skal likeledes gå om våren - NOR4314 - Litteraturkritikk er vel uteglemt helt og holdent; det skal også gå om våren Alle tre er obligatoriske emner på andre semester i litteraturformidling som samtidig er valgbare for andre litteraturstudenter. De har til nå blitt gitt om høsten, men i og med at opptaket til studieretningen er forskjøvet, må også emnene flyttes. 2) Valgfrie emner på RETKOM Jeg håper de omtalte litteraturformidlingsemnene (NOR4308, NOR4314 og NOR4402) kan føres opp som valgfrie emner på den nye studieretningen i retorikk og språklig kommunikasjon (se notatet s. 19). En representant for fagmiljøet har på to av seminarene som nordisk litteratur arrangerte for å diskutere studietilbudet (i Asker og på Voksenåsen) fremhevet dem som eksempler


24

på relevante emner også for deres studenter. Siden det dreier seg om NOR-emner, vil dette kunne ha en gunstig betydning for instituttets studiepoengsproduksjon. Emnene går attpåtil om våren, da det er få emner å velge mellom ifølge retkoms liste.


25

5.3 Nordisk språkvitenskap (studieretning) Nordisk språkvitenskap foreslås som studieretning på program for nordiske studier, men vil ha egen søknadskode og eget opptak.

5.3.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring på studieretningen Nordisk språkvitenskap: 1. studieår Høstsemester Følgende emner er obligatoriske (totalt 20 studiepoeng):

NOR4100 - Vitskapsteori i nordisk, særleg norsk, språkvitskap (10 sp.) NORxxxx - Metode (sammen med NOAS) (prosjektbeskrivelse inngår) (10 sp.)

10 studiepoeng velges fra følgende liste:25

NOR4110 - Språknormering og språkplanlegging i Norden 2 (10 sp.) NOR4120 - Dialektologi og sosiolingvistikk 3 (10 sp.) NOR4160 - Sakprosa 3 (10 sp.) SPR4110 - Språk og kommunikasjon i det flerkulturelle samfunnet (10 sp.)26 ISL4100 - Islandsk 3, fordjuping i moderne islandsk språk (10 sp.) LEKS4100 - Leksikografi 3 (10 sp.) NFI4130 - Norrøn tekst 2 (10 sp.) LING4140 - Språkvitenskapelig metode (10 sp.) LING4113 - Syntaks 2 for masterstudenter (10 sp.) LING4117 - Morfologi 2 for masterstudenter (10 sp.) LING4120 - Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter - høstsemester (10 sp.) ENG4107 - Corpora in Language Research: Theory and method (10 sp.) ENG4151 - Systemic Functional Grammar, introduction (10 sp.)


NOR4140 - Tekst og kommunikasjon 2 (10 sp.) NOR4103 - Indre språkhistorie (10 sp.) NOR4112 - Syntaks og morfologi (10 sp.) NOR4132 - Språk og tekst på Internettet 2 (10 sp.) NAVN4161 - Namn i historisk perspektiv 2 (10 sp.) NAVN4162 - Personnamn (10 sp.) LING4118 - Semantikk og pragmatikk 2 for masterstudenter (10 sp.) LING4130 - Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter - vårsemester (10 sp.) RETKOM4103 - Teksthistorisk epokestudium innen retorikk og språklig kommunikasjon

(10 sp.) NDID4010 - Skolespråklige normer og undervisningsrelevant språkbruksvariasjoner (10 sp.) NDID4020 - Skriftlige og muntlige tekster i klasserommet (10 sp.) NDID4030 - Språkdidaktikk III (nordiske språk, især norsk) (10 sp.) ENG4106 - Contrastive analysis: Syntax, lexis, discourse (10 sp.) ENG4115 - Texture and Linguistic Structure (10 sp.)

25 Instituttet ber fagmiljøet om å vurdere hvor mange av studiepoengene i graden som må ha NOR-kode. 26 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Foreslås flyttet til vår.


26

SPR4103 - Semantics and Philosophy (10 sp.) CSMN4021 - Pragmatics and Relevance Theory (10 sp.)


NOR4190 - Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, språkvitenskap (60 sp.) Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:

4. semester NOR4190 - Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, språkvitenskap



1. semester NORxxxx - Metode (sammen

med NOAS) (prosjektbeskrivelse inngår)

NOR4100 - Vitskapsteori i nordisk, særleg norsk,

språkvitskap






5. semester NOR4190 - Masteroppgave i nordisk, særlig norsk,

språkvitenskap


3. semester NORxxxx - Prosjektseminar i nordisk språk og norsk som andrespråk


1. semester NOR4100 - Vitskapsteori i nordisk, særleg norsk,

språkvitskap


5.3.2 Hvordan søke Det er opptak én gang i året. Søknadsfristen er 15. april. Opptakskrav27 I tillegg til å ha avlagt bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med C eller bedre i snitt i fordypningen, må søkeren oppfylle ett av følgende krav:

fordypning (80-gruppe) i nordisk språk, litteratur og norsk som andrespråk

27 Fagmiljøet bes nevne hvilke andre tilbud ved norske universiteter og høyskoler som tilbyr fordypning i nordisk språkvitenskap som kan danne grunnlag for opptak til studieretningen, for eksempel Universitetet i Bergen, NTNU og Universitet i Tromsø.


27



28

5.4 Norsk som andrespråk (studieretning) Norsk som andrespråk foreslås som studieretning på program for nordiske studier, men vil ha egen søknadskode og eget opptak.

5.4.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring på studieretningen Norsk som andrespråk: 1. studieår (1. og 2. semester) Høstsemester Følgende emner er obligatoriske (totalt 30 studiepoeng):

NOR4100 - Vitskapsteori i nordisk, særleg norsk, språkvitskap (10 sp.) 28 NOASxxxx - Metode (sammen med nordisk språk) (prosjektbeskrivelse inngår) (10 sp.) NOAS4101 – Faghistorie (10 sp.)

Vårsemester Du velger inntil 30 studiepoeng fra følgende liste:29

NOAS4102 - Andrespråkstilegnelse og andrespråkslæring (10 sp.) NOAS4103 - Grammatiske emner i et andrespråksperspektiv (10 sp.) NOAS4180 - Veiledet lesning for master i Norsk som andrespråk (10 sp.) SPR4110 - Språk og kommunikasjon i det flerkulturelle samfunnet (10 sp.)30

2. studieår (3. og 4. semester) Du velger ett av følgende to alternativer (totalt 60 studiepoeng):

NOAS4190 - Masteroppgave i norsk som andrespråk (60 sp.) NOASxxxx - Masteroppgave i norsk som andrespråk (30 sp.) og NORxxxx – Nordisk

prosjektsemester (30 sp.) Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:

4. semester NOAS4190 - Masteroppgave i norsk som andrespråk

3. semester NOAS4190 - Masteroppgave i norsk som andrespråk / Prosjektsemester


1. semester NOR4100 - Vitskapsteori i

nordisk, særleg norsk, språkvitskap

NOAS4101 - Andrespråksforskning i

faghistorisk lys

NOASxxxx - Metode (sammen med nordisk språk)

(prosjektbeskrivelse inngår)


28 Fagmiljøene på nordisk språk og norsk som andrespråk bes diskutere opprettelsen av fellesemner i vitenskapsteori og metode. 29 Fagmiljøet bes vurdere hvilke emner som tilbys vårsemesteret på lingvistikk og nordisk språk som kan være aktuelle også for studieretningen norsk som andrespråk. 30 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Foreslås flyttet til vår.


29







3. semester NOASxxxx - Metode (sammen med nordisk språk) (prosjektbeskrivelse inngår)

Valgfritt emne


1. semester NOAS4101 - Andrespråksforskning i faghistorisk lys NOAS4101 - Andrespråksforskning i faghistorisk lys



fordypning (80-gruppe) i nordisk språk, litteratur og norsk som andrespråk

5.4.3 Kommentarer fra fagmiljøet Tilbakemelding fra undervisningskoordinator Ingeborg Kongslien Vi viser til tidlegare tilbakemelding der vi la til dette under opptak:

- fordypning i lingvistikk eller andre språkfag kombinert med 40-gruppe i NOAS

Vi vil dessutan foreslå nokre fleire emne som det kan veljast mellom for MA-studentane på NOAS: NOR4140 Tekst og kommunikasjon NOR4360 Motiv- og temastudium NDID4020 Skriftlige og muntlige tekster i klasserommet NDID4010 Skolespråklige normer og undervisningsrelevant språkbruksvariasjoner ENG4106 Contrastive analysis: Syntax, lexis, discourse. ENG4107 Corpora in Language Research: Theory and method RETKOM4105 Institusjonelle samtaler LING4133 Narrativ analyse LING4120 Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter – høstsemester LING4130 Lingvistisk fordypningsemne for masterstudenter – vårsemester Vi vil også gjerne ha med denne formuleringa: Inntil 20 stp i graden kan avlegges i andre emner dersom det er relevent for masteroppgaven. Det må søkes særskilt om dette. Søknaden rettes til programkonsulenten.


30

5.5 Retorikk og språklig kommunikasjon (studieretning) Retorikk og språklig kommunikasjon foreslås som studieretning på program for nordiske studier, men vil ha egen søknadskode og eget opptak.

5.5.1 Oppbygging og gjennomføring Instituttet foreslår følgende anbefalte oppbygging og gjennomføring på studieretningen Retorikk og språklig kommunikasjon: 1. studieår (1. og 2. semester) Høstsemester Følgende emner er obligatoriske (totalt 20 studiepoeng):

RETKOM4101 - Vitenskapsteoretisk studium innen retorikk og språklig kommunikasjon RETKOM4110 - Metoder i tekst- og kommunikasjonsforskning

Du velger 10 studiepoeng fra følgende liste:31

RETKOM4102 - Retorisk temastudium NOR4160 - Sakprosa 2 RETKOM4105 - Institusjonelle samtaler RETKOM4104 - Retorisk prosjektarbeid MEVIT4120 - Medie- og kulturteori MEVIT4510 - Medieestetikk KULH4110 - Kulturhistoriens tekster og retorikk SPR4110 - Språk og kommunikasjon i det flerkulturelle samfunnet (10 sp.)32

Vårsemester

NOR4140 - Tekstteori RETKLA4010 - Klassisk retorikk: teoretiske aspekter

Inntil 10 studiepoeng velges fra følgende liste:

NOR4132 - Språk og tekst på Internettet 2 SLAV4310 - Slavisk tekst- og litteraturteori

2. studieår (3. og 4. semester) Du velger ett av følgende to alternativer (totalt 60 studiepoeng):

RETKOM4190 - Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon (60 sp.) RETKOMxxxx - Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon (30 sp.) og

NORxxxx – Nordisk prosjektsemester (30 sp.)

31 Med forbehold om at emner som undervises utenfor ILN ikke endrer undervisningssemester. 32 Emnet tilbys nå kun høstsemester. Foreslås flyttet til vår.


31

Anbefalt oppbygging og gjennomføring for fulltidsstudenten:

4. semester RETKOM4190 - Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon

3. semester RETKOM4190 - Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon / Prosjektsemester


1. semester RETKOM4110 - Metoder i

tekst- og kommunikasjonsforskning

RETKOM4101 - Vitenskapsteoretisk studium

innen retorikk og språklig kommunikasjon

Valgfritt emne






5. semester RETKOM4190 - Masteroppgave i retorikk og

språklig kommunikasjon


3. semester RETKOM4110 - Metoder i tekst- og kommunikasjonsforskning


1. semester RETKOM4101 - Vitenskapsteoretisk studium innen

retorikk og språklig kommunikasjon



fordypning (80-gruppe) i retorikk og språklig kommunikasjon eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i lingvistikk, nordisk språk eller et fremmedspråk eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) allmenn litteraturvitenskap, litteraturformidling, nordisk litteratur

eller et annet språks litteratur eller tilsvarende fordypning (80-gruppe) i medievitenskap eller tilsvarende

Studieretningen er åpen for studenter med forskjellig fagbakgrunn. Ta kontakt med programkonsulenten for en vurdering av hvorvidt din bachelorgrad kvalifiserer til opptak.



32

vedlegg sak 5-3-2010 nye masterprogrammer ved …...emnene som en del av 80-gruppen: ling4111 -...

Documents