Vedtekter for Miljpartiet De Grnne

Sist revidert p landsmtet i Sandvika 25-27 april 2014, godkjent av sentralstyret den 27.05.2014.

1: Ml og prinsipper

Miljpartiet De Grnnes ml er et medmenneskelig samfunn i kologisk balanse. konomien skalunderordnes sunne kologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet bde lokalt og globalt.Livskraftige lokalsamfunn basert p lokale ressurser er en forutsetning for n mlet.

2: Virkemidler

Partiet skal fremme sin politikk ved delta i demokratiske valg og gjennom opplysningsarbeid ogikkevoldelige aksjoner.

3: Partiets stiftelse og program

3.1. Miljpartiet De Grnne er stiftet 29.10.1988. Partiet sentralt, partiets fylkeslag og lokallag har et felles prinsipprogram og arbeidsprogram.

3.2. Prinsipprogrammet revideres nr foregende landsmte har bestemt det og nedsatt programkomit for dette formlet. Ved endring av prinsipprogrammet blir det brukt vanlig flertall underveis i behandlinga, men programmet som helhet skal vedtas med 2/3 flertall. Arbeidsprogrammet revideres av landsmtet de rene det er stortingsvalg. Foregende landsmte velger programkomit. Arbeidsprogrammet og andre delprogram innen rammene av prinsipprogrammet vedtas med vanlig flertall.

3.3. Miljpartiet De Grnne er medlem av det europeiske grnne partiet (European Green Party).

3.4. Lokal- og fylkeslag kan utarbeide egne programmer innen de rammene prinsipprogrammet gir.

3.5.Kandidater til folkevalgte verv kan reservere seg mot enkeltpunkter i prinsipp og arbeidsprogrammet dersom de strider mot deres personlige overbevisning. De m orientere sentralstyret og landsstyret om dette fr de tar imot nominasjon. Nr et program endres etter nominasjonen skal de samme instansene orienteres innen en mned etter at programmet er vedtatt.

3.6. Det gjelder kun to offisielle betegnelser p partiet og dets representanter, nemlig Miljpartiet De Grnne (nynorsk: Miljpartiet Dei Grne / samisk: Birasbellodat Ruont) eller De Grnne (Dei Grne/Ruont). Miljpartiet De Grnne som registrert partinavn er hovedformen, De Grnne er kortformen. Offisiell forkortelse av partinavnet er MDG (MDG/BR). Andre varianter m ikke brukes.

4: Medlemskap

4.1. Som medlem regnes den som er over 14 r, har betalt kontingent i innevrende eller foregende r og ikke aktivt meldt seg ut.

4.2. Siste frist for fornying av kontingenten er 31.12 det ret kontingenten gjelder for. Medlemmer som melder seg inn og betaler etter 01.11. fr kontingenten gjeldende for bde innevrende ogetterflgende r. Tilhrighet til lokal- og fylkeslag defineres ved registrert adresse pr. 31.12. i foregende r.

4.3. Medlemskontingenten fastsettes av landsstyret og kreves inn av partiet sentralt. Melding omendringer sendes lokallaget senest innen en mned.

4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokaleller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Det samme gjelder pengegaver der giveren ikke har spesifisert annet. Avregning til lagene skjer en gang i ret.

4.5. Landsmtet kan utnevne personer som har betydd mye for partiet til resmedlemmer.resmedlemmer betaler ikke kontingent, men har ellers rettigheter som andre medlemmer.resmedlemskap kan tilbakekalles av landsmtet eller landsstyret med flertall.

5: Lokallag og fylkeslag

5.1. Et lag m best av minst tre medlemmer og flge partiets vedtekter. Laget skal ha egne vedtekter som ikke er i konflikt med partiets vedtekter. Hvis ikke egne vedtekter er fastsattgjelder partiets standardvedtekter for lokal- og fylkeslag (vedlegg). Skriftlig melding om tablering av lag m sendes sekretariatet. Meldingen skal vre underskrevet av deltakerne p mtet.

5.2. Medlemmer er de partimedlemmene som bor i lagets distrikt (for lokallag: kommune; forfylkeslag: fylke). Under Oslo fylkeslag kan det etableres bydelslag med rettigheter som lokallag.Medlemmer kan ske landsstyret om tilhre et annet lag, men de kan ikke vre medlem av to lagsamtidig.

5.3. Laget skal ha et styre p minst tre medlemmer. Styret skal ha leder eller talspersoner, sekretr og kasserer.

5.4. Laget plikter avholde rsmte med valg. Stemmerett i laget har de som har betaltmedlemskontingent til Miljpartiet De Grnne eller Grnn Ungdom innevrende r og som er over 14 r. For ha stemmerett p rsmtet eller et nominasjonsmte m en ha betalt kontingent minst fire uker tidligere. rsmelding for laget, revidert regnskap og melding om valg av styre oglandsmterepresentanter skal sendes sekretariatet, kontrollkomiteen og for lokallagets del: fylkesstyret.

5.5. Lokal- og fylkeslag skal jobbe for stille lister ved valg.

5.6. For at et lag skal opprettholde sine rettigheter i partiet m formelle og konomiske forpliktelser for foregende r vre oppgjort innen 1 mned fr landsmtets frste dag. Landsmtet kan med 2/3 flertall gjre unntak fra denne vedtekten.

5.7. Ved nedlegging eller opphr av virksomheten tilfaller lagets midler Miljpartiet De Grnne, eller annen organisasjon dersom dette er fastsatt i lokale vedtekter.

6: Sideorganisasjoner

Grnn Ungdom anerkjennes som De Grnnes ungdomsorganisasjon, Grnne Studenter anerkjennessom studentorganisasjon og Grnt Kvinnenettverk annerkjennes som partiets kvinnenettverk. Styret i Grnt Kvinnenettverk velges av landsmtet, og har egne vedtekter. Endringer i GKs vedtekterbehandles p samme mte som ordinre vedtektsendringer.

7: Landsmtet

7.1. Partiets hyeste organ er landsmtet, som minst avholdes en gang i ret i perioden 1. april - 31.mai.

7.2. Det kan avholdes ekstraordinrt landsmte, fortrinnsvis i perioden 15. august til 31. oktober, hvis ordinrt landsmte eller minst 25 % av medlemmene nsker det, eller hvis landsstyret vedtar det med 2/3 flertall. Ellers gjelder samme regler som for ordinrt landsmte.

7.3. Landsmtet skal annonseres i medlemspublikasjon eller i brev til medlemmene seinest tre mneder fr frste mtedag.

7.4. Stemmerett p landsmtet krever betalt kontingent bde innevrende og foregende r.Landsmtet kan gjre unntak fra denne bestemmelsen med 2/3 flertall.

7.5. Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett p landsmtet. Det er ikke anledning til stemme p vegne av representanter som ikke er til stede. Hvert fylkeslag kan sende en delegat for hvert 20. betalende medlem foregende r, minimum 2 og maksimum 30 delegater. Landsstyret kan utpeke 1 representant fra fylker der fylkeslaget ikke er konstitutert. Fylkeslagene kan til sammen sende maksimalt 190 delegater. Dersom medlemstallet tilsier at grensen overskrides fordeles 190 delegater med 2 til hvert fylke og 152 fordelt etter medlemstall p de fylkene som utlser mer enn minstetallet. De nasjonale talspersonene har automatisk stemmerett i kraft av sine verv. Partisekretren har mteplikt, forslags- og talerett, mens andre medlemmer av sekretariatet har forslags- og talerett. Grnn Ungdom kan sende en delegat for hver 70. pbegynte betalende medlem (jf 4.1 annet ledd). Grnne Studenter kan sende 1 delegat for hvert lrested de har lokallag (universitet eller hyskole).

7.6. Forslag som skal behandles p landsmtet m vre sekretariatet i hende seinest tte uker fr frste mtedag. Melding om landsmtedelegatenes navn og adresser skal vre sekretariatet i hendeseinest fem uker fr frste landsmtedag. Delegater, eller varadelegater, som er pmeldt etter dennedatoen, kan avvises av landsmtet. Landsmtedokumentene skal vre de pmeldte delegatene og alle registrerte lokallag og fylkeslag i hende seinest fire uker fr frste mtedag.

7.7. Ordinrt landsmte skal behandle flgende saker: Valg til sentrale tillitsverv, samt regnskap,budsjett og rsmelding for sentrale partiorganer. Landsmtet velger en internasjonal kontakt som isamarbeid med landsstyret forbereder saker til European Green Party (EGP) og leverer referat tillandsstyret og medlemspublikasjon. Landsmtet skal fastsette sted for neste landsmte.

7.8 Valgbare til sentrale verv er medlemmer av Miljpartiet De Grnne, Grnn Ungdom eller Grnne Studenter, s sant de har gitt sitt samtykke og har betalt kontingent for innevrende og foregende r. Landsmtet kan gjre unntak fra denne bestemmelsen med 2/3 flertall.

7.9 Det ordnes med reiseutjevning for de stemmeberettigede landsmtedelegatene, med mindrereiseutgiftene blir dekket p andre mter.

8: Landsstyret

8.1. Landsstyret bestr av to nasjonale talspersoner, lederen i hvert fylke eller en annen som fylkeslaget velger blant sine medlemmer, samt en av talspersonene i Grnn Ungdom, Grnne Studenter og Grnt Kvinnenettverks leder. Grnn Ungdom har mulighet til sende generalsekretr som vara for talspersonene dersom ingen av disse har mulighet til stille. Partisekretren fungerer som landsstyrets sekretr og har mteplikt men ingen stemmerett. vrige sentralstyremedlemmer m mte dersom landsstyret nsker det. Ingen som er ansatte skal ha stemmerett i landsstyret eller sentralstyret, med unntak av frikjpte tillitsvalgte.

8.2 Talspersonene har ingen varamedlememmer til landsstyret. Fylkesrepresentantene har sinepersonlige varamedlememmer fra de respektive fylkeslagene. Det enkeltes fylkets varamedlem skal ha et annet kjnn enn representanten.

8.3 Landsstyret forretningsorden skal for ordinre fysiske mter minimum inneholde:a) Melding om sentralstyrets virksomhet.b) Melding om sekretariatets virksomhet.c) Melding om konomisk status.d) Melding om den utadrettede politiske virksomheten.e) Melding om fylkeslagenes virksomhet.

8.4 Landsstyret er partiets hyeste organ mellom landsmtene i disse sakene:a) Fastsetting av retningslinjer, grupper og utvalg utover det vedtektene bestemmer.b) Strategiske politiske og organisatoriske prioriteringer.c) Budsjettmessige omdisponeringer som utgjr mer enn 4 % av den totale budsjettrammend) Tilslutning til eksterne organisasjoner eller politiske initiativ.e) Landsstyret vedtar innstillinger til vedtak i relevante landsmtesaker, herunder forslag tilvalgkomit.f) Andre saker av prinsippiell art, som vedtektene ikke legger til andre partiorganer.g) Landsstyret vedtar handlingsplan og budsjett h)Landsstyret vedtar politiske resolusjoner mellom landsmtene

8.5 Landsstyret skal ha ordinre mter minst fire ganger i ret og ellers nr sentralstyret eller . avlandsstyrets medlemmer ber om det. Innkalling sendes minst en mned fr mtet. Landsstyret kangjre vedtak elektronisk nr de samme som nevnt over ber om det. Annonsering skal gjres med epost eller telefon senest en uke fr stemming. Landsstyret fastsetter selv nrmere rutiner for dette.

8.6 Landsstyret er vedtaksdyktig nr minst halvparten av de stemmeberretigede er tilstede. Vedtak isentralstyret fattes ved alminnelig flertall. Ved elektronisk votering kreves absolutt flertall for fattevedtak.

8.7 Referater fra landsstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok p mtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen og gjres tilgjengelige for partiets vrige tillitsvalgte innen 2 uker.

9: Sentralstyret

9.1. Sentralstyret bestr av to talspersoner (av forskjellige kjnn), partisekretr, internasjonalkontakt, 6 andre landsmtevalgte medlemmer samt en av talspersonene for Grnn Ungdom.Talspersonene velges sammen for to r av gangen. Partisekretren velges for to r av gangen, det ret talspersonene ikke er p valg. Landsmtet velger sentralstyremedlemmer i rekkeflge etter frste ledd, deretter et personlig varamedlem for internasjonal kontakt og 5 nummererte varamedlemmer for de vrige sentralstyremedlemmene. Mtende talsperson fra Grnn Ungdom har sin medtalsperson som varamedlem.

9.2. Valgkomiteens innstilling skal gjenspeile bredden i partiet geografisk s vel som politisk, s fremt det ikke kommer i konflikt med de vrige kravene til vervet.

9.3. Valgbare til sentralstyret er partimedlemmer som har betalt kontingent innevrende ogforegende r.

9.4 Medlemmer som representerer noe annet parti p lokalt eller nasjonalt niv kan ikke velges tilsentralstyret. Landsmtet kan gjre unntak for disse bestemmelsene med 2/3 flertall.

9.5. Parlamentarisk leder tiltrer sentralstyret uten stemmerett med mindre vedkommende ogs erordinrt medlem av sentralstyret. Dersom parlamentarisk leder ikke kan stille, kan stortingsgruppensende en vara.

9.6. Ved frafall av en talsperson velger landsstyret en ny blant de opprinnelige faste medlemmene av sentralstyret. Andre personer med spesielle oppgaver i sentralstyret kan erstattes ogs av opprykkende varamedlemmer. Ved frafall av begge de opprinnelige talspersonene, skal to nye talspersoner velges p ekstraordinrt landsmte eller ved uravstemning, med mindre det er under 3 mneder igjen til ordinrt landsmte.

9.7. Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og konomiske arbeidet mellomlandsstyremtene, med blant annet disse oppgavene:1. Sentralstyret har ansvar for at landsmtets og landsstyrets vedtak blir fulgt opp.2. Talspersonene skal i samarbeid fronte partiets politiske standpunkter utad og ledepartiorganisasjonen innad. Talspersonene kan delegere ansvaret for ulike deler av deninterne virksomheten til partisekretren eller andre medlemmer av sentralstyret, etter vedtak isentralstyret.3. Sentralstyret organiserer partisekretariatet og ansetter medarbeidere p partikontoret ogregionsekretrer. Partisekretren har ansvar for den daglige driften av sekretariatet, og erpersonal- og konomiansvarlig i sentralstyret. Partisekretren er ogs sekretr forarbeidsutvalget, sentralstyret og landsstyret. Ved bortfall av partisekretr kan sentralstyretkonstituere et av sentralstyremedlemmene som fungerende partisekretr frem til landsmtet.Er det lengre enn 3 mneder til neste landsmte m det innkalles til ekstraordinrt landsmtefor velge ny partisekretr. 4. Sentralstyret flger aktivt opp arbeidet i fylkeslagene og skal i samarbeid med disse legge tilrette for at partivirksomheten blir drevet effektivt i alle deler av landet. Finner sentralstyret atarbeidet i et fylke er utilfredsstillende, kan det kreve at ekstraordinrt rsmte blir innkalt ogforelagt sentralstyrets forslag til tiltak.5. Sentralstyret arrangerer felles partisamlinger utenom landsmtet.

9.8. Sentralstyret holder fysisk eller elektronisk mte om lag en gang i mneden, og ellers nrarbeidsutvalget eller av medlemmene i sentralstyret ber om det.

9.9. Sentralstyret er vedtaksdyktig nr minst halvparten av de stemmeberretigede er tilstede. Vedtak i sentralstyret fattes ved alminnelig flertall. Ved elektronisk votering kreves absolutt flertall for fatte vedtak.

9.10. Referater fra sentralstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok pmtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen, landsstyret og gjres tilgjengelige for partiets vrigetillitsvalgte og lokallag innen 1 uke.

10: Arbeidsutvalget

10.1. Arbeidsutvalget bestr av talspersonene og partisekretren. Arbeidsutvalget har ikkevaramedlemmer.10.2 Arbeidsutvalget tar avgjrelser i saker som er delegert av sentralstyret eller landsstyret, og isaker som krever s rask behandling at sentralstyret vanskelig kan innkalles.10.3. Arbeidsutvalget mtes minst ukentlig og ellers nr et av medlemmene ber om det.10.4. Nr konsensus ikke oppns i saker under arbeidsutvalgets myndighet, eller nr arbeidsutvalgetopplever tvil om sin myndighet, skal saken til sentralstyret.

11: Kontrollkomiteen

11.1. Kontrollkomiteen velges av landsmtet og bestr av 5 medlemmer og 3 nummerertevaramedlemmer uten andre sentrale verv i partiet. Landsmtet velger leder og nestleder ikontrollkomiteen.

11.2. Kontrollkomiteen kan utarbeide forslag til ml, virkemidler, planer og retningslinjer for egetarbeid for godkjenning p landsmtet.

11.3. De enkelte medlemmer i kontrollkomiteen har selv ansvaret for informere om og koordineresine aktiviteter mot partiets sentrale organer, partilagene og fylkeslagene.

11.4. Kontrollkomiteen er partiets hyeste organ mellom landsmtene i saker som gjelder: Tolkning av vedtekter; Kontroll med at vedtektene blir fulgt; Kontroll med at budsjettet blir fulgt; Revisjon;Kontroll med bruk av partiets midler, bde sentralt og lokalt.

11.5. Kontrollkomiteen er solidarisk ansvarlig overfor landsmtet for ivareta flgende:Fre tilsyn med at partiets vedtekter og landsmtevedtak blir fulgt. Mangelfulloppflging av vedtekter eller landsmtevedtak fra partiets sentrale eller lokale organers side kanumiddelbart ptales overfor vedkommende organ.

11.6. Kontrollkomiteen kan megle i konflikter mellom valgte organer i partiet. Komiteen skal overvke at uravstemninger avholdes etter gjeldende regler, og den kan midlertidig underkjenne resultatet dersom reglene ikke er fulgt. I s fall tar landsmtet avgjrelsen om godkjenning eller ikke og vedtar eventuelt en avstemning.

11.7. Alle partimedlemmer kan sende klager til kontrollkomiteen.

11.8. Kontrollkomiteen kan kreve tilgang til all dokumentasjon i partiets sentrale og lokale arkiverkreve uttalelser fra de involverte i forbindelse med plikter som ikke synes ha vrt ivaretatt.

11.9. Kontrollkomiteens rsmelding legges fram p landsmtet.

12: Valgkomiteen

12.1. Valgkomiteen velges av landsmtet og bestr av 7 medlemmer med 6 nummerertevaramedlemmer. Tre av komiteens faste medlemmer og to av varamedlemmene velges for to r avgangen. Det skal etterstrebes geografisk representasjon og Grnn Ungdom skal vre representert ikomiteen.

12.2. Valgkomiteen er ansvarlig overfor landsmtet for innstille kandidater til sentrale tillitsverv ipartiet. Valgkomiteen skal ogs innstille p programkomiteer de rene dette er aktuelt. Valgkomiteen kan innstille p flere kandidater enn det finnes verv, dersom dette synes hensiktsmessig. Valgkomiteens forslag skal vre ferdig fem uker fr landsmtets start.

12.3. Et styre, det vre seg nasjonalt, i fylkesleddet eller p lokalt plan, m ikke fungere somvalgkomite eller nominasjonskomite, s sant andre muligheter finnes.

13: Lnn og annen godtgjrelse

13.1. Landsstyret fastsetter lnns og arbeidsvilkr for talspersoner og partisekretr. Talspersoneneog partisekretren skal ha konomisk godtgjrelse som gjr det mulig bruke full normal arbeidstid p vervene.

13.2. Utgifter tilknyttet reise og overnatting ved tjenesteoppdrag i regi av partiets sentralorganisasjon skal dekkes i sin helhet av den sentrale partikassen. Dette gjelder blant annet utgifter ved mter i landsstyret og representasjon i internasjonale samarbeidsfora.

13.3. Landsstyret kan vedta ordinr mtegodtgjrelse og honorar for andre arbeidsoppgaver i partiet.

14: Medlemsblad og internettsider

14.1. Partiets medlemspublikasjon og internettsider har egne redaksjoner som bestemmer innhold og utforming.

14.2. Landsmtet kan fastsette budsjett og srskilte retningslinjer for medlemspublikasjon oginternettsidene.

14.3. Mellom landsmtene fungerer sentralstyret ogs som styre for medlemspublikasjon oginternettsidene.

15: Representasjon

15.1 Intet medlem kan inneha samme sentrale tillitsverv i mer enn 10 r sammenhengende (gjelder ikke folkevalgte verv).

15.2 Personer som velges inn i sentralstyret kan ikke samtidig velges som medlem av kontroll- ellervalgkomiteen, og det er ikke mulig vre medlem av bde kontroll- og valgkomiteen samtidig.

15.3 Alle utvalg og komiteer skal ha minst 40 % av hvert kjnn.

16: Uravstemning

16.1. Viktige saker kan sendes ut til uravstemning blant medlemmene. Slik uravstemning skal finnested dersom dette kreves av landsmtet, landsstyret eller lokallag som til sammen representerer 25 % av medlemmene.

16.2. Landsmtet kan delegere til landsstyret utforme avstemningsteksten. Avstemningen kan omfatte flere saker samtidig, men avstemningsteksten for hver enkelt sak m kun legge fram to klare alternativer. Avstemningsteksten m p forhnd godkjennes av kontrollkomiteen. Argumentasjon for de forskjellige alternativene skal ikke forekomme i avstemningsteksten. Det br imidlertid sendes ut informasjon til medlemmene kort tid fr avstemningen, hvor saken diskuteres og behandles. Alle syn m da vre like godt representert. Kontrollkomiteen godkjenner dette fr informasjonen sendes ut.

16.3. Uravstemninger skal ikke avholdes mellom 15. juni og 15. august, i jula, psken eller pinsen.

16.4. Stemmerett ved uravstemninger krever betalt kontingent bde innevrende og foregende r.Stemmesedler sendes ut til alle medlemmer som har betalt foregende r. Medlemmer som ikke harbetalt innevrende r, fr vedlagt en innbetalingsblankett. Stemmeberettigede er bare de som har betalt innen 3 uker fr avstemningsfristen.

16.5. Sekretariatet sender ut stemmesedler sammen med to ugjennomsiktige konvolutter av ulikstrrelse. Medlemmene legger sin stemmeseddel i den minste konvolutten, forsegler denne og legger den i den strre konvolutten, som pfres medlemmets navn og lokallag. Nr stemmefristen er utlpt, kontrolleres navnene mot en medlemsliste, og stemmekonvoluttene legges upnet i en urne. Deretter pnes stemmekonvoluttene, og stemmene telles under oppsyn av kontrollkomiteen eller dens delegater.

16.6. Resultatet av en uravstemning er bare gyldig dersom minst 50 % av de stemmeberettigede hardeltatt. Avstemningsresultatet telles opp av sekretariatet. Alle papirer sendes deretter tilkontrollkomiteen som kan godkjenne eller midlertidig avvise det, hvis det ikke har vrt gjennomfrt etter vedtektene. Ved avvisning skal frstkommende landsmte overprve kontrollkomiteens beslutning. Bare landsmtet kan gjre dette.

17: Konflikthndtering

17.1. Medlemmer som penbart motarbeider partiets grunnleggende prinsipper, grovt bryter vedtektene eller som handler p en slik mte at det grovt kan skade partiets omdmme, kansuspenderes/ekskluderes fra partiet. Det samme gjelder partimedlemmer som stiller til valg p listersom konkurrerer med Miljpartiet De Grnnes lister. Suspensjonen gjelder frem til frste landsmtet.

17.2. Forslag om suspensjon/eksklusjon kan fremmes enten av et lokallag, et fylkesstyre, avkontrollkomiteen, av sentralstyret eller av landsstyret. Forslag om suspensjon/eksklusjon sendes tillandsstyret for uttalelse.

17.3. Dersom landsstyret mener en tillitsvalgt i partiet ikke utfrer sitt verv i trd med 17.1, kanlandsstyret frata vedkommende vervet for resten av vervets virkeperiode. Vedtaket kan klages inn for kontrollkomiteen.

17.4 Ved alvorlig brudd p 17.1 kan et medlem ekskluderes fra sitt medlemskap i partiet. Vedtak om eksklusjon krever absolutt flertall blant medlemmene i bde landsstyret og kontrollkomiteen.

17.5 En person som er ekskludert fra partiet kan ske landsstyret om f igjen medlemskapet.Innvilgelse av sknaden krever vedtak med flertall i bde landsstyret, kontrollkomiteen ogpflgende landsmte. Slik sknad kan bare fremmes n gang.

18: Endring av vedtektene

Disse vedtektene kan bare endres p ordinrt landsmte med 2/3 flertall. Vedtektsendringer trer i kraft fra det tidspunktet landsmtet heves, med mindre landsmtet vedtar noe annet.

19: Habilitet

Om habilitet for de tillitsvalgte i Miljpartiet De Grnne gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II s langt de passer, jfr.kommunelovens 40, nr.3. Dersom en av de tillitsvalgte i Miljpartiet De Grnne anses inhabil i en vedtektssituasjon, skal varamedlem innkalles som stedfortreder.

20: Opplsning

Miljpartiet De Grnne kan opplses dersom to pflgende ordinre landsmter vedtar det med .flertall. Partiets eiendeler overfres til en annen organisasjon som landsmtet vedtar ved enkelt flertall.Vedlegg: Standard vedteker for lokal- og fylkeslag, jf 5.1.

Vedtekter for Miljpartiet De Grnne i X [kommune/fylke]

Vedtatt p stiftelsesmtet [dato]

Stiftelse og grunnlag

1 Miljpartiet De Grnne i X (heretter kalt MDG X eller lokal/fylkeslaget er stiftet [dato].Lokal/fylkeslaget er en del av Miljpartiet De Grnne og bygger p partiets prinsipprogram ogvedtekter.

Forml

2 MDG X har som forml fremme Miljpartiet De Grnnes politikk i X, blant annet ved skerepresentasjon i lokale folkevalgte organ.

Medlemskap

3 Medlemmer i lokal/fylkeslaget er alle som har betalt kontingent for ret til Miljpartiet De Grnne, Grnn Ungdom eller Grnne Studenter, som er bosatt i X og som ikke har meldt seg ut av partiet eller med sentralstyrets samtykke har valgt tilhre et annet lokal/fylkeslag. Medlemmer av partiet som er bosatt i andre fylker/kommuner men som har skt og ftt landsstyrets tillatelse til tilhre MDG X, er ogs medlemmer av lokal/fylkeslaget.

rsmtet

4 a) rsmtet er lokallagets (fylkeslagets) hyeste organ. Ordinrt rsmte holdes hvert r seinestseks uker fr pningen av det ordinre landsmtet i Miljpartiet De Grnne. Styret skal sende melding om dato for rsmtet til medlemmene med minst fire ukers varsel og endelig innkalling med saksliste seinest to uker fr mtet.

b) rsmtet skal behandle flgende saker: rsmelding, regnskap, budsjett og valg av styre. Andresaker kan behandles dersom de er nevnt i innkallingen eller hvis de er av hastekarakter og et flertall av de stemmeberettigede p rsmtet aksepterer behandle dem.

c) rsmtet velger en valgkomit p 3 eller 5 medlemmer. Fungerende styremedlemmer kan ikke sitte i valgkomiteen, forutsatt at lokal/fylkeslaget har over 20 medlemmer. Valgkomiteen har ansvar for innstille p valg av styre til neste rsmte.

d) Medlemmer av MDG X som har betalt kontingent for innevrende r og senest fire uker frrsmtet har stemmerett p rsmtet.

e) rsmtet fatter vedtak med simpelt flertall, unntatt ved forslag om vedtektsendringer (jfr 7).

f) Nr forholdene krever det kan styret innkalle til ekstraordinrt rsmte med to ukers varsel. Nr det kreves av minst 1/4 av medlemmene, eller av minst tre medlemmer dersom dette utgjr mer enn 1/4 av medlemmene, skal styret kalle inn til ekstraordinrt rsmte. Ekstraordinrt rsmte behandler bare de sakene som er nevnt i innkallingen.

Styret

5 a) Styret i MDG X str ansvarlig overfor rsmtet nr det gjelder alt arbeid og alle aktiviteter ilokal-/fylkeslaget, om ikke annet er bestemt av tidligere rsmte. Styret plikter legge framrsmelding og regnskap for rsmtet, fre protokoll over egne mter og srge for forsvarlig arkivering av regnskap, rsmeldinger og protokoller.

b) Styret bestr av minst tre medlemmer, inkludert leder, kasserer og sekretr. Varamedlemmer velges i nummerert rekkeflge. Leder velges ved srskilt valg

c) Leder for kommunestyre-/fylkestingsgruppa br som hovedregel mte i styret, uten stemmerettmed mindre han/hun ogs er ordinr styremedlem.

d) Alle lokal-/fylkeslagets medlemmer er valgbare til styret.

e) Styremedlemmene velges for ett r om gangen.

f) Styret er vedtaksdyktig nr mer enn halvparten av styrets representanter eller innkaltevararepresentanter er tilstede, og uansett ikke mindre enn 3 personer.

g) Dersom leder fratrer mer enn tre mneder fr funksjonstidens utlp skal det holdes ekstraordinrt rsmte for velge ny leder. Dersom ett eller flere andre styremedlemmer fratrer mer enn tre mneder fr funksjonstidens utlp, og dette medfrer at styret blir stende med frre enn tre medlemmer uten at plassene kan fylles ved at varamedlemmer rykker opp, skal det holdes ekstraordinrt rsmte for foreta suppleringsvalg.

h) Lokal-/fylkeslaget forpliktes ved underskrift av leder og ett annet medlem av styret.

Srskilte vedtekter for fylkeslaget

6 a) Fylkesstyret skal gi alle lokallag i fylket fullgod og lpende informasjon om egne vedtak og om aktiviteter fylkeslaget tar initiativ til eller deltar i.

b) Fylkesstyret skal etter beste evne bist lokallag i fylket i deres arbeid, nr lokallag uttrykker nske om slik bistand. Lokallag har ikke krav p konomiske bidrag fra fylkeslaget.

c) Det phviler Miljpartiet De Grnne srge for at fylkesstyret til enhver til har tilgang til registeret over medlemmer i fylket, men det phviler ogs fylkesstyret holde seg oppdatert ommedlemsutviklingen i kommunene. Fylkesstyret skal arbeide for at det blir etablert lokallag avMiljpartiet De Grnne i kommuner der medlemstallet gir grunnlag for dette.

d) Fylkesrsmtet skal velge representanter til partiets landsmte. rsmtet kan delegere tilfylkesstyret supplere antallet representanter / vararepresentanter etter behov.

Tolkning av vedtektene

7 Oppstr det uenighet om tolkningen av disse vedtektene kan sprsmlet vises til partietskontrollkomit, hvis avgjrelse er endelig.

Endring av vedtektene

8 Forslag om endring av disse vedtektene kan bare behandles av ordinrt rsmte og m flge med innkallingen til dette. Endring av vedtektene krever et flertall p 2/3 av de avgitte stemmene prsmtet. Vedtektsendringer trer i kraft straks.

Opplsning

9 Lokal-/fylkeslaget kan bare opplses p ett av flgende vilkr:- at det er frre enn tre medlemmer som nsker viderefre det- at de medlemmene som nsker viderefre det ikke er i stand til oppfylle de kravene som stilles til lokal-/ fylkeslag i partiets vedtekter- at Miljpartiet De Grnne opplses, eller- at det skjer endringer i kommune(fylkes-)strukturen som gjr deling av lokal-/fylkeslaget ellersammenslutning med andre naturlig.

Ved opplsning tilfaller lokal-/fylkeslagets midler Miljpartiet de Grnne, eller ved opplsning avpartiet den organisasjon som overtar partiets midler. Ved sammenslutning med andre lag tilfallermidlene det sammensluttede laget. Ved deling av lag tilfaller midlene de nye lagene etter rsmtetsvedtak, ved manglende vedtak vil landsstyret avgjre fordelingen av midler.