vekkelsesrapport april/mai 2016

N o r d i c H a r v e s t M i s s i o N

B Ø N N • M I S J O N • V E K K E L S E

A P r i L - M A i 2 0 1 6

Vekkelsesrapport

Side 2 • Vekkelsesrapport

• M ISJON• Fa MIL IE hJEL p• hJEL pESEN dINgEr• Bar NE hJEM• rE ha BEL I t Er INgSSEN trE• tELt KaMpaNJE r• B IBELSKOLE• FOr Lag

I Norge, Sverige, Filippinene, Ukraina,Zambia, Israel og Latvia.

Nordic Mission er en misjonsstiftelse grunnlagt av håkon Fagervik, med hovedkontor på Levanger.den ledes av et tverrkirkelig styre av aktive kristne. daglig leder er Leif J Johannessen.

2 . Ko r 2 , 1 4 -1 7

Håkons møterAv Håkon Fagervik

Side4-5

Misjonstur på HelgelandskystenAv Grete Julie Jenssen

Side6-7

G a m l e K o n g e v e g N o r d 8 ,

P o s t b o k s 2 0 4 ,

7 6 0 1 L E VA N G E R

t l f . : +47 74 09 50 51

fax : +47 74 09 51 52

Bønnete lefon : +47 74 09 51 51

e-mail : [email protected]

web: www.nordicmission.org

d n b k o n t o : 0 5 3 6 2 3 3 8 1 7 6

b a n k g i r o : 4 5 3 4 2 8 1 2 7 3 6

R e g n s ka p e t f ø r e s a v G i d e o n R e g n s ka p

VelkommenVEKKELSESrappOrt • aprIL - MaI 2016

Kristendommenshåpløse utgangspunktAv Leif J

Side3

INNHOLD

StøttepartnerkonferanseAv Katrina Hedman

Side25

Misjonstur til FilippineneAv Herman Frantzen

Side8-13

Intervju med Leif HetlandAv Herman Frantzen

Side18 - 21

Leif Hetland på BønnesenteretAv Leif J

Side22-24

Intervju med Hannah LangeAv Sandra Hardie

Side14-17

VekkelsesbønnenHåkon Fagervik

Side26-27

Gud Svarer BønnSide28

Vekkelsesrapport • Side 3

Ingen av disiplene ventet på at Jesus skulle stå opp fra de døde. Det var sorg, skuffelse og

fortvilelse. Noen satt bak stengte dører, noen var på veg til Emmaus og kvinnene lagde i stand oljer og salver som de skulle salve Jesu døde kropp med. Maria Magdalena var så overveldet av sorg at hun ikke klarte å skjønne det da to engler talte til henne. Heller ikke når Jesus snakket til henne første gangen kom hun ut av sorgmoduset. Et totalt håpløst og elendig utgangspunkt for Kristendommens utbredelse!

Hadde det ikke vært for Jesus da! Han stod opp! Disiplene fikk møte han så sterkt, tydelig og udiskutabelt at de ble rykket rett ut av både sorg, frykt og håpløshet. De som satt bak stengte dører kom ut. Emmausvandrerne sprang sporenstreks tilbake til Jerusalem selv om det var blitt kveld,

Maria sprang til Peter, og Peter og Johannes sprang til grava. De var fullstendig sjokka og tatt på senga. JESUS ER STÅTT OPP!

120 enkle mennesker samlet i en sal i Jerusalem er vel heller ikke et spesielt lovende utgangspunkt for å forvandle verden. Hadde det ikke vært for Den Hellige Ånd da. Han falt over disiplene med enorm kraft. Hele Jerusalem kokte i løpet av noe timer.De regner med at ca. 25 000 mennesker ble omvendt i løpet av kort tid.

I dag er kristendommen den desidert største av verdens religioner med sine ca 2,2 milliarder tilhengere. Mens den totale veksten av kristendommen prosentvis i forhold folketallet i verden har vært ganske uendret i de siste hundre årene (ca 33%) har den pinsekarismatiske bevegelsen innen kristendommen hatt en enorm vekst. På disse 110 årene siden Azuza Street vekkelsen har den vokst til ca. en halv milliard kristne.

Som navnet tilsier er denne bevegelsen drevet frem av Den Hellige Ånds gjerning, ofte knyttet til under og tegn. Bønnen har alltid vært sentral i denne bevegelsen.

En tro på at Gud griper inn og skaper en forvandling i byer og land. En forvandling som ikke kan regisseres eller skapes av mennesker.

Derfor mister vi ikke motet om vi ser på vår egen svakhet og tilkortkommenhet. Vi trenger inn på Gud i bønn. Vi er avhengig av Hans inngripen om vi skal se byer og land forvandlet. Det er et av kristendommens hovedkjennetegn: Gud virker gjennom svakhet. Det som ingenting er har Gud utvalgt seg for å gjøre det vise til skamme.

Kristendommen vokser ofte gjennom håpløse utgangspunkt som Gud legger sin fantastiske nåde over. Så skal det bli klart at den veldige kraften er fra Gud og ikke fra oss selv. Uten Pappa Gud, Jesus Kristus og Den Hellige Ånds konkrete tilstedeværelse og stadige gjerninger er kristendommen ingenting. Takk Gud for det! Da er det håp, gode brødre og søstre!

DIN BROR OG VENN

Kristendommenshåpløse utgangspunkt


Denne vinteren har det gått i ett med møteserier og bønneuker

rundt om i landet. Arild Solberg har vært med meg på mange reiser. Det

som er så spennende er at det vokser fram en bønnebevegelse rundt om i landet der

bønn igjen kommer på agendaen som noe av det viktigste menighetene gjør.

Morgenbønn kl. fem eller seks finnes nå på flere steder. Bønn i menighetene hver dag i stedet for et bønnemøte i uken er nå mer

og mer vanlig.

Jeg har besøkt så mange plasser der jeg får være med å oppmuntre og inspirere folket til å ta ut mer av den

innfrosne kapitalen i sitt liv på bønnens område. Mange har blitt helbredet og en del

har tatt imot Jesus på stedene der jeg har vært.

Herlig å være i FlekkeFjordJeg var for første gang i Flekkefjord, noe som var en flott opplevelse. Jeg besøkte

pinsekirken der og de imponerte meg med det arbeidet de driver i byen. En kontaktkafé som

heter «Englevakten» der mye folk samles i så flotte omgivelser, matutdeling til de fattige og et rikt

menighetsarbeid ellers. Jeg var så heldig å få bo hos pastorparet Tove og Arild Egeland.

Så flotte folk med en sterk visjon for byen sin.

Besøk igjen Fra UkrainaI to uker hadde jeg med Lena og

Sofia på møter i Sandnes og Kongsvinger. Det var herlig å besøke begge disse to byene

sammen med ukrainerne. Mye gode folk på begge disse stedene og mange møtte Gud under møtene vi hadde. For en velsignelse Sofia og Lena er, både med sin musikk, sin bønneiver og sine vitnesbyrd. Jeg er så stolt av våre ukrainske venner som er mennesker vi virkelig kan stole på og som formidler Jesus på en

slik klar måte som de gjør. Vi trenger ukrainerne i Norge også, ikke bare for

å snekre og jobbe men for å nå olket med evangeliet.

så godt å Besøke HelgelandJeg fikk noen flotte møter på mitt

barndoms Helgeland i mars. På Lovund hadde jeg bønneseminar og møte i Frikirka der. Så dro jeg videre til Tjongsfjord og Halsa der jeg fikk

være med på møter i pinsemenigheten i Tjong og på Betelskipet Elieser. Mye folk og et flott gudsnærvær

preget møtene vi hadde. Min gode venn Gunnar Vollan var også med oss på

en del møter til rik velsignelse.

Lena og Sofia fra Ukraina er til stor velsignelse i Norge

Håkons møter

så godt å Besøke åmliSammen med Arild Solberg fikk jeg besøke

Åmli Misjonsmenighet i Februar. Det er helt imponerende å se det flotte lokalet de har

bygget opp - Normisjon, pinsemenigheten og misjonsmenigeten sammen. Enheten mellom de troende preger denne bygda langt inne i skogene. Det var så godt å være der sammen

med bønnefolket.


Herlig å være i FlekkeFjordJeg var for første gang i Flekkefjord, noe som var en flott opplevelse. Jeg besøkte

pinsekirken der og de imponerte meg med det arbeidet de driver i byen. En kontaktkafé som

heter «Englevakten» der mye folk samles i så flotte omgivelser, matutdeling til de fattige og et rikt

menighetsarbeid ellers. Jeg var så heldig å få bo hos pastorparet Tove og Arild Egeland.

Så flotte folk med en sterk visjon for byen sin.

Besøk igjen Fra UkrainaI to uker hadde jeg med Lena og

Sofia på møter i Sandnes og Kongsvinger. Det var herlig å besøke begge disse to byene

sammen med ukrainerne. Mye gode folk på begge disse stedene og mange møtte Gud under møtene vi hadde. For en velsignelse Sofia og Lena er, både med sin musikk, sin bønneiver og sine vitnesbyrd. Jeg er så stolt av våre ukrainske venner som er mennesker vi virkelig kan stole på og som formidler Jesus på en

slik klar måte som de gjør. Vi trenger ukrainerne i Norge også, ikke bare for

å snekre og jobbe men for å nå olket med evangeliet.

så godt å Besøke HelgelandJeg fikk noen flotte møter på mitt

barndoms Helgeland i mars. På Lovund hadde jeg bønneseminar og møte i Frikirka der. Så dro jeg videre til Tjongsfjord og Halsa der jeg fikk

være med på møter i pinsemenigheten i Tjong og på Betelskipet Elieser. Mye folk og et flott gudsnærvær

preget møtene vi hadde. Min gode venn Gunnar Vollan var også med oss på

en del møter til rik velsignelse.

Vi besøkte også Betesda i Tverrelvdalen på denne turen, en flott menighet som det alltid er så godt å komme til. Nils er en fin mann og være sammen med. Hans friske vitnesbyrd, lengselen etter å be til Gud og latteren, sangen og dansen er fascinerende.

Han har en rik tjeneste i Finnmark og mange andre steder. Be for Nils og hans misjon,

spesielt blant samene.

Håkon FagervikHerlige påskemøter i nord

Sammen med Nils Bueng har jeg hatt herlige bønnedager i Finnmark. Vi gikk

sammen med Pinsemenigheten i Lakselv og Karalaks Leirsted. Det var opptil 50 personer på møtene vi hadde.

Vi kombinerte det med mye bønn fra klokka sju på morgenen og utover dagen. Det var fine bønnesamlinger der på formiddagen og sterke møter på kvelden. De som

er ledere på leirstedet Karalaks er Katrine Gran og Marius Andersen.

Dette flotte paret sørget for oss på en fantastisk måte.

Finnmark er spesielt Den ene dagen serverte de den herligste

kveita fra Komagfjord levert av Leif Henriksen. Dagen etter var det herlig reinkjøtt (Bidos) og mye godt ellers. Marius er kokk på hotell i Lakselv og er

helt fantastisk med matlaging. Så selv om jeg og Nils hadde tenkt å ta oss en slankepåske var prosjektet

dødfødt fra første måltid. Vi avsluttet med et fantastisk kjærlighetsmåltid 2. påskedag. Det boblet over av vitnesbyrd og hilsener fra alle de som hadde

møtt Gud så sterkt denne helgen. Dette er de helliges samfunn som jeg er

så enormt begeistret for.

Herlig kjærlighetsmåltid med nattverd på Karalaks i Påsken

Tre rustne herrer med friluftsmøte på Vågaholmen


nordic scHools misjonstUrer

Vil se barna komme til Jesus!

Misjonstur påHelgelandskysten

Vi hadde hørt mye om båten «Elieser» som Den indre sjømannsmisjon bruker som et flytende Betelhus langs kysten fra Kragerø til Tromsø.

Spenningen var stor da vi, fire elever fra bibelskolen med en oppfølger, og teamleder John Arne Jenssen, gikk om bord! Som svar på bønn ble vi øyeblikkelig satt pris på og inkludert av besetningen om bord, som telte 4.

Første kveld med møte var en spesiell opplevelse, da det plutselig vrimlet i båtens møtelokale med folk som brakte med seg mat, kaker og gevinster, og hadde forventninger til Gud, akkurat som vi! Noen av oss i teamet hadde åpningsord eller vitnesbyrd, eller sang og toner, og prekenen – den tok heldigvis John Arne seg av! Alle hadde ansvar fra første stund, og loddsalg og kaffeprat gikk lett. Etterpå var det tid for flere vitnesbyrd og forbønn!

For hver dag båten gikk videre, 8 steder i alt, møte vi en «ny menighet», og det var en Guds gave å se så mange sterke utholdende mennesker opp langs kysten! Å bo i en båt er en fascinerende måte å reise på.

Da vi kom til Vågaholmen var det en åpenbaring av skjønnhet i naturen, og her møtte vi Håkon Fagervik og en gjeng flotte barn. De hadde så fine navn:B jørk, Pernille, Kanutten, Tonje, Emma og Henrik! Sammen med dem sang vi noen barnesanger, og de satt tålmodig og fulgte med under hele møtet. Det var en herlig gjeng som vi gleder oss til å møte igjen!

Vi ble utfordret til å bruke forbønnstjenesten på hvert eneste møte. Det var mange som tok imot velsignelser fra Gud ved at vi la våre hender på dem og ba for dem. Vi opplevde Guds omsorg og berøring.

Det sterkeste for meg personlig var å få be for og oppmuntre alle de som var foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, og som trofast og utholdende løfter opp sine til Gud hver dag. Det var ikke alltid mange ord som ble sagt, men jeg leste smerten og lengselen i blikket deres, om at deres barn og barnebarn måtte få møte

Jesus! Allerede før teamturen hadde jeg kjent dette sterkt lagt på meg ; at Far er på leting etter alle disse bønne-barna. Det ble bekreftet fra havn til havn langs kysten: «Vi vil se barna våre komme til Jesus!» Ropet stiger til Gud dag og natt. Noen gråt av lengsel til Gud, og vi snakket om at tårer også er en sterk bønn! Gud, vår Far, samler disse bønnene i en krukke.

Vi opplevde også å se mennesker bli frelst, og disse blir fulgt opp av de kristne på stedet. På hvert møte ba vi om helbredelse og trøst, og vi kjente Guds gode Hellige Ånd som var hos oss.

Det var en utviklende reise på mange felter. Vi ble satt i sving med mange praktiske oppgaver fra første dag. To av elevene ble blant annet opptatt på alle anløp og avreiser som «matroser»; det vil si sørge for at båten blir trygt festet og løst. De lærte å kaste trossa! En i teamet sang og spilte seg inn i hundrevis av hjerter, og mange tårer glimtet i salen mens Gunnar sang om «Den bortkomne sauen», og uendelig mange andre fine sanger.

Vi erfarte at det er mange forskjellige kristne «kulturer», men Ånden er den samme. Og i Ånden er vi alle ett. Det er sannelig ikke overflod med veldig mange kristne oppover langs kysten, men husk at i hvert eneste hjerte er det en oase hvor Gud selv har sitt bosted! Joh. 14:23: «... Vi, Far og jeg, skal komme til ham, og vi skal ha vår bolig i ham». Takk og lov, det er en enorm himmelsk sprengkraft i dette frøet som Gud har plantet i oss som tror.

Med fortellingen fra Lukas 15:11-31 om «Den kjærlige Far» som bakteppe for denne reisen, og som oppmuntring til alle som ber om gjennombrudd for noen av sine, vil jeg si :

På samme måte som sønnen som dro hjemmefra og ikke lenger hadde bruk for sin far, er det mange i Norge som gikk fra sin Far da de ble tenåringer og ville leve sitt eget liv. De vraket Jesus som de lærte om som barn, men dypt i sitt hjerte bærer disse på et springfrø! Guds


etterjagende og oppsøkende kjærlighet vil en gang nå dem. For Far har tålmodighet til å vente til de selv innser at de trenger Ham igjen i sitt liv. Vi må fortsette å be! Det er på Guds fars-hjerte enda mer enn på vårt. Kanskje har én snudd i dag og er på vei tilbake. Jesus selv har sagt at høsten er stor! Det vi har sådd i Ånden, og kanskje med tårer, skal vi høste med jubelrop. Og for hvert bønnesukk rykker vi også selv nærmere Guds farshjerte. Hans evige plan for oss er at vi skal bo i Ham og Han i oss!

Jeg reiste ut med en lengsel etter å legge hendene mine på mennesker og be for og med dem. Det ble det muligheter til på hvert møte! Jeg erfarte at Guds Ånd oppmuntret oss alle. Å dele livet og spre Guds kjærlighet er alltid fruktbart, og vi blir aldri skuffet når vi frimodig legger oss i Hans armer. Han gir oss mer enn vi klarer å ta imot! Og vi; vi fikk selv nye forbedere og stor velsignelse av dere!

Det var en ære å se dere og få holde i dere, og legge våre bønner til deres, for oss i teamet på Bibelskolen på bønnesenteret i Levanger. Spesiell hilsen også fra nytilsatt misjonssekretær i Den indre sjømannsmisjon Nordland, John Arne Jenssen, som ledet turen og sørget for prekener og at vi alle hadde utfordringer nok. Og ikke minst, takk til mannskapet på Elieser, for det gode bønnefellesskapet, og en opplevelsesrik reise!

Grete Julie Jenssen


nordic scHools misjonstUrer

Misjonsturtil


På Nordic School har vi et tydelig fokus på misjon og evangelisering, og som et høydepunkt hvert år reiser vi på en lengre misjonstur. Dette året

kjente vi en spesiell dragning til å dra til Filippinene med klassen. Filippinene ligger tett til vårt hjerte som skole, da dette er femte ganger vi reiser dit som skole, og det er ett av Nordic Missions viktigste satsingsområder.

Teamet bestod av en del av årets elever, tre fra skolestaben i tillegg fire andre teammedlemmer, hvorav tre av dem er tidligere elever. Turen ble et eventyr for oss alle, og det var godt å kjenne at vi var et samlet team som fikk tjene Gud på misjonsmarken som en stor gruppe venner.

Filippinene er kjent for å være en varm og glad kultur, det tok ikke lang tid før begeistringen for landet var merkbar i teamet. Som Stine Tangen beskrev det var høydepunktet å møte og bli kjent med de åpne, varme, sprudlende, gledesspredende menneskene der. Turen startet med å besøke Happy Church i Ozamiz City som vi har hatt et årelangt samarbeid med. På flyplassen ble vi møtt velkommen av glade bibelskoleelever og menighetsmedlemmer som hilste oss velkommen med sang og blomsterkranser.

De fem dagene vi hadde i Happy Church var fullspekket av spennende program, hvor vi fikk ta del i det pulserende menighetslivet som foregår der. Allerede klokken fem om morgenen runger bønnen og lovsangen fra Happy Home, huset hvor vi bor sammen med menighetsarbeidere og barn som ellers ikke ville hatt en hjem, men som menigheten har tatt under sine vinger. Flere ganger delte teamet seg inn i små grupper som dro til noen av menighetens rundt hundre utpostmenigheter som samles i ukedagene i og utenfor byen. Teamet forkynte, delte, sang og ba ivrig, og mange kan fortelle om helbredelser og sterke møter med Gud.

Som ett av høydepunktene kan vi nevne besøk i byens fengsel, hvor menigheten har møter på fast basis. Som Lisbeth Nørstebø beskriver: «For meg

var nok fengselsbesøket det aller sterkeste hvor mennene bodde nesten oppå hverandre, 20-30 stk, og enda var så blid og takknemlig fordi vi kom! Det så ut som de virkelig tok imot evangeliet, som et flott ektepar var og gav dem av hver uke! Utrolig sterkt!»

Under ungdomsmøte strømmet ungdommene frem til forbønn med en brennende hunger etter mer av Jesus, og nettopp denne sterke lengselen etter Ham er noe av det vi har møtt overalt hvor vi har vært. Også på de to søndagsgudstjenestene var vi på plass, hvor Øyvind Hovset og undertegnede fikk privilegiet av å preke til denne flotte forsamlingen.

Det hele ble avsluttet med en kampanje i fjellområdet utenfor byen. Der var det dans, sang, rock og barneopplegg for å trekke folk til landsbyens torg. Folk strømmet på, og etter at evangeliet ble forkynt rakk de aller fleste hånden i været da frelsesinnbydelsen ble gitt. I etterkant var det forbønn, og mange fortalte at de ble helbredet. Øyvind Hovset forteller blant annet hvordan han ba for en kvinne med en stor cyste på halsen som skrumpet inn under forbønn. Kvinnen dro lykkelig fra stedet uten tegn til cysten som bare minutter tidligere var så synlig.

Vi dro fra Ozamiz full av takknemlighet, men også ydmyk i forhold til den verdsettelsen vi opplevde, langt mer enn vi i det hele tatt kan tenke oss at vi fortjener.

›››


Neste del av turen brukte vi på Østre Samar, området hvor Nordic

Mission sitt arbeid nå har vokst til å bli det største kirkesamfunnet i området. Området som er omgitt av fattigdom, og som for to og et halvt år siden ble rystet av stormen Haiyans ødeleggelser. Midt i blant dette folket som kaller seg for ingenting-ingenting-folket (waray-waray på deres eget språk) fikk vi forkynne et helt annet budskap – nettopp at det som ingenting er, det utvalgte Gud seg (1. Kor 1,28).

På Østre Samar reiste vi fra plass til plass for å invitere unge til samling i Hernani, den lille byen som huser

vår hovedbase i Filippinene. På torget i sentrum ble det satt opp lyd og lys, noe som mildt sagt vekker oppsikt i en by med knappe 10,000 innbyggere på den filippinske landsbygden. Over 1500 unge møtte opp til ungdomsfest, med en betydelig andel ikke-kristne. Lovsangen runget og jubelen sto i taket mens ungdommene danset og priste Gud. Vitnesbyrd ble delt, evangeliet ble forkynt og mange tok en beslutning om å følge Jesus denne kvelden. I etterkant fikk vi be for mange av dem, både for frelse og for helbredelse.

Det er virkelig stort å få være med på dette – vi får være vitne til en

vekkelse som foregår rett foran øynene på oss, i det som en gang ble regnet for å være et unådd folkeslag.

Vi fikk også gleden av å dra til den idylliske stillehavsøya Manicani, hvor vi samlet til møte. En mengde barn dukket opp, som vi fikk bruke tid med, underholde og forkynne evangeliet for. Også de eldre ungdommene som kom fikk vi forkynne for, og de lyttet oppmerksomt med stor interesse. Også disse ville mer enn gjerne ha forbønn.

For oss som team er det en glede å få være med på disse samlingene, men aller mest er vi takknemlig for

Det har vært mange sterke møter, og overalt hvor vi har vært har vi møtt mennesker med en sterk lengsel etter Gud

‹‹Det er virkelig stort å få være med på dette – vi får være vitne til en vekkelse som foregår rett foran øynene på oss, i det som en gang

ble regnet for å være et unådd folkeslag.››


Mange barn samlet seg da vi hadde møte på Stillehavsøya Manicani. Teamet både lekte med dem og forkynte evangeliet for dem.

de ivrige menighetsmedlemmene som tid daglig er med på å bygge Guds rike på Østre Samar. Vi kan forkynne og gi det vi har mens vi er der nede, men det er dem som gjør disipler og bygger Guds rike over tid. Menighetmedlemmene våre der nede tar seg av alle som har blitt med og tatt imot Jesus eller blitt med på møtene, både i Hernani og Manicani, og følger dem opp og invitere dem inn i sine smågruppefellesskap.

Da det igjen var tid for søndagsgudstjeneste, delte vi hele teamet inn i små grupper, de fleste to og to, for å gå til hver sin menighet av de sju menighetene vi driver på Østre Samar. Her fikk elevene forkynt og delt fra sitt hjerte, en utfordring de alle tok på strak

arm. Gjennom de to ukene vi har hatt i Filippinene har samtlige delt og forkynt Guds Ord.

Vi dro fra Filippinene fulle av inntrykk og med stor takknemlighet for alt vi har vært med på. Simeon Heimestøl er en av dem som var med på turen, og han forteller litt om sin opplevelse:Jeg kom til turen med høye skuldre etter noen stressa jobbuker, men så har jeg allikevel bare følt jeg har hatt så mye energi, at Han har pumpa meg med kjærlighet som jeg kunne være med å spre til folk. Gud har vist meg hvor enkelt det er å bli brukt av Han. Ting som jeg ikke har trudd jeg kunne gjøre selv i Norge; som det å be for folk og se helbredelser. Det er ikke noen ritualer og det handler

ikke om at du må si de rette tingene, men bare be fra hjertet. Så er det på ingen måte jeg som gjør noe egentlig, men Gud som gjør ting igjennom meg. Spennende! Jeg drømmer en sånn vekkelse i Norge. Jeg har troen på at Gud har store planer for Norge!

Det er stort å være med på det Gud gjør. Midt i fattigdommen kommer Gud med sin kraft og berører mennesker og setter dem i frihet. Og selv om vi dro til Filippinene for å velsigne folket der, sitter vi igjen med en følelse av at vi har blitt velsignet enda mer tilbake.

Herman Frantzen

‹‹Det er ikke noen ritualer og det handler ikke om at du må si de rette tingene, men bare be fra hjertet.››


«Midt i nøden kk jeg se ogoppleve Jesussom aldri før!»

KRISTINE UNDELAND

1. 2. 3. 4.

5. 6. 7.

8.

1&2: Mange møtte opp til ungdomsfest i sentrum av Hernani. 3: Barna på øya Manicani samlet seg til lek og forkynnelse.4: På vei til Manicani kk vi kjøre i båtene som Nordic Mission har gitt til lokale skere. 5: På gudstjeneste i MacArt-hur, Østre Samar. 6: Undervisning på Happy Churchs bibelskole. 7: Happy Home er fullt av liv, med 50-60 barn, unge og voksne tilknyttet menigheten. 8: Teamet bestod av (f.v.) Stine Tangen, Herman Frantzen, Knut Olav Øygard, Øyvind Hovset, Elisabeth Oljemark, Finn Ove Lium, Kristine Undeland, Rebekka Teigen, Lisbeth Nørstebø, Simeon Heimestøl, Katarina Hedman, Ida Benjaminsen og Mirjam Johansson.

«Det var fantastisk

å få se folk bli møtt av Gud, helbredet og satt fri!»

REBEKKA TEIGENREBEKKA TEIGEN


Intervju med Hannah Lange

intervjU


Intervju med Hannah Lange

Den 7. februar tikket det inn en melding til meg fra Hannah Lange. Vi hadde ikke snakket sammen siden hun flyttet fra Levanger i mai det

foregående året. Meldingen forteller at Hannah tenker å komme på besøk, og spør om hun kan få overnatte hos meg. Da vi satte oss ned for å oppdateres på hverandres livssituasjon, var det en litt annerledes Hannah enn den jeg hadde sagt farvel til som framtonet gjennom det hun fortalte. Mye hadde skjedd på litt over et halvt år!

‘’Jeg kjente jo på at det var på tide å forlate Levanger. Etter å ha gått både på NSSM og deretter brukt et år i skolestaben hadde jeg nå en drøm om å leve Jesus-livet ut i en annen kontekst og arena. Jeg ville ha et mer direkte utadrettet fokus; å nå ut til mennesker rundt meg. Jeg er av natur og personlighet ganske stille og sjenert, men jeg visste at Gud er i stand til å bruke et villig hjerte.

Jeg valgte å søke meg inn på et studie i Bergen, mest fordi jeg ikke så for meg noe spesifikt, og tenkte at Gud kunne bruke meg blant studentene. Sommeren før studiet begynte bestemte vi oss som familie for å dra på en litt annerledes ferie. Vi ble inspirert og utfordret av en bekjent til å bare sette oss i bilen og reise hvor enn vi opplevde at Hellige Ånd ledet oss. Vi hadde noen få kontaktpunkter på denne reisen som skulle føre oss gjennom Danmark, Tyskland og Polen. Vårt mål og ønske for ferien var å på en konkret og praktisk måte tjene Gud.

Vi har lenge hatt flyktninger og innvandrere på hjertet, og da vi var i Tyskland fikk vi erfare noe av hvordan det kunne se ut å arbeide med dem. Det var veldig gøy å reise på en slik type tur sammen. Vi så hvordan Gud talte til oss både kollektivt og individuelt.

På veien hjem til Norge stoppet vi innom Jesus-hotellet i Aalborg, Danmark. Det vi så og hørte der ga oss en opplevelse som minnet om alt det vi hadde lest om i Apostlenes Gjerninger. Vi så kraften i evangeliet i funksjon. Vi så mennesker født på ny gjennom omvendelse, dåp i vann og dåp i den Hellige Ånd. Vi så på hverandre og konstaterte at dette er jo det vi vil være med på! Det er jo dette vi lengter etter å leve i! Møtet med kraften i det enkle evangeliet grep oss veldig.

Da vi kom hjem til Norge opplevde vi at vi ble stilt på noen konkrete valg; skulle vi velge å ignorere de livsendringene de nye erfaringene fordret, eller skulle vi erkjenne behovet for å handle på det? Vi begynte å lese Guds Ord som om vi aldri hadde lest det før. Hva er det som faktisk står der? Hva vil det si å følge Ham? Det faktum at Han kaller til fullstending overgivelse ble veldig sterkt og alvorlig for oss. Han sier at dersom dere elsker Meg, så holder dere Mine bud. Vi elsker Ham jo, så hva er det da som holder oss tilbake fra å gi alt?

›››


Jeg bestemte meg for å gå for de planene jeg hadde lagt før sommeren, og flyttet til Bergen for å studere. Jeg tenkte som før at Gud kunne bruke meg der, og jeg fant meg selv i å gjøre flere ting som egentlig var veldig lite typisk meg. Jeg tok flere ganger bussen ned til Bergen sentrum for å forkynne evangeliet og helbrede de syke. Det ble for meg så veldig klart at det er foran Gud alene jeg er ansvarlig, og at jeg ikke kan henvise til noen andre. Hvordan bruker jeg så dagene mine?

Jeg opplevde mye som jeg vil karakterisere som ukomfortabelt og tenkte mange ganger med meg selv at hva i alle dager er det jeg driver med? Samtidig var gleden i å gå på det jeg opplevde Gud hadde åpenbart for meg så veldig stor. Gudsfrykten var større enn det jeg opplevde av ubehag. Evangeliet ble levende for meg i det jeg fortalte andre om det. Det ble så klart for meg at det er jo dette jeg tror på - med hele meg!

Etter kun en måned i Bergen kjente jeg at jeg måtte gjøre noen endringer. Studiet var interessant, men det sto så klart for meg at jeg egentlig ikke har tid til dette. Jeg ønsker å ha all min tid tilgjengelig for Gud, for mennesker og for å lese Ordet. Om jeg skulle studere så ville det kreve mesteparten av min tid. Jeg sa opp studieplass og boplass, og så at alle de praktiske detaljene la seg til rette.

Jeg reiste hjem til mor og far i to uker. I løpet av den tiden møtte jeg to albanske jenter som ble født på ny. De vendte om og lot seg døpe i badekaret hjemme hos oss. Etter det tok jeg dem med ut på gaten og viste dem at de også kunne gjøre det jeg gjorde. Enkel disippelskap.

Jeg hadde noen kontakter i Berlin og så at jeg hadde en åpen dør der. Jeg reiste dit for å komme meg i bevegelse - å sette meg selv i situasjoner som gjorde at jeg måtte stole på Gud. Jeg er halvt tysk, og på veien til Berlin møtte jeg min bestemor. Hun ville la seg døpe, og ble helt i fyr og flamme. Dette resulterte i at hun inviterte mange muslimer til fellesskap i hjemmet sitt.

Jeg ble i Berlin i to måneder hvor jeg besøkte asylmottak og møtte mennesker. Det skjedde kanskje ikke så mye her som jeg hadde ønsker eller forventet, men jeg lot ikke dette gjøre meg mismodig. Periodevis begynte jeg å tenke på om det jeg drev på med virkelig hadde noe for seg. Hva er det jeg holder på med egentlig? I møte med disse tankene gikk jeg tilbake til Guds Ord, og gjorde en klar bestemmelse om at det er det som står i Ordet jeg vil basere mine valg på, og ikke mine egne erfaringer eller det som skjer rundt meg.

Jeg bestemte meg for å sende en melding til Jesus-hotellet i Aalborg. Det var jo der vi hadde de sterke opplevelsene som hadde endret oss slik, og jeg ønsket å bli disippelgjort av disse menneskene. I desember dro jeg dit, og der ble jeg kjent med en

intervjU


finsk jente. Hun inviterte meg hjem til seg i Finland over jul og nyttår. Mens vi var der var vi aktivt ute i blant mennesker for å se etter hva Gud ville bruke oss til.

I Finland gikk det opp for meg at jeg har mange folk jeg kjenner hjemme i Norge som også trenger å høre evangeliet. Mange åpne dører og signifikante kontakter som jeg ikke virkelig hadde fortalt om Jesus til. Det ble så klart for meg at jeg skylder disse menneskene dette. Så jeg reiste hjem for å ta tak i det som jeg opplevde Gud allerede hadde åpnet for meg her hjemme.

Mens jeg hadde vært i Tyskland hadde min mor og far ledet en fra Syria og en fra Iran til Jesus. Det var helt fantastisk å se hvordan de elsker Ham, at de blir disippelgjort, og at de nå lever for å gi videre det de har fått.

Jeg er så glad for at hele familien min er med på dette. Begge foreldrene mine har sagt opp jobbene sine, og fellesskapet i familien er helt revolusjonert. Jeg reiser nå med pappa ikke bare som hans datter, men som hans søster i Kristus. De menneskene vi møter på våre reiser, ber vi for sammen. Vi ser sånn viktigheten av fellesskapet, og oppmuntrer hverandre underveis.

Det jeg konkret har fått erfare i disse månedene etter at jeg flyttet fra Levanger er at jeg har fått alt jeg trenger i Ham. At det er ikke noe jeg trenger som jeg ikke har, og at jeg lærer mens jeg går. Jeg har fått se at høsten virkelig er moden, og jeg vil være en arbeider.

Jeg ser Hans godhet på en helt ny måte ved at jeg har stilt meg disponibel på den måten jeg har gjort. Jeg kjenner Hans nød for at mennesker skal kjenne ham. Jeg har visst om dette tidligere,

men jeg hadde aldri kjent det på en slik måte som jeg gjør når jeg faktisk deler Ham med noen.

Jeg tenker at mange venter på sitt kall og instrukser på hva de skal gjøre, men på samme tid er det mange ting vi allerede kan begynne med. Begynn der du er og med det du kan, og se hvor det leder deg. Vårt kall er å følge ham og gi alt til ham. Våg å spør ham hva han har for deg og hvor han kaller deg.

Jeg vil nevne det som står i Filipperbrevet 2:13 at det er Han som er virksom i oss til å både ville og gjøre det som er etter Hans gode vilje. Hvis Gud kan gjøre dette med meg, så kan han gjøre det med hvem som helst! Jeg er helt forundret over at Gud fikk meg ‘’i gang’’ slik Han gjorde. Jeg vil oppmuntre alle som ønsker, men ikke ‘’får det til’’ å si til Gud; «Hjelp meg! Jeg vil følge Deg, så hjelp meg ut i dette!» Det finnes ikke noe vakrere enn å se mennesker komme inn til Hans rike.

Sandra Hardie


intervjU


Etter en turbulent ungdomstid preget av rus fikk Leif Hetland oppleve å få komme hjem til Gud som en bortkommen sønn. Da han møtte Jesus i

England som 18-åring ble det starten på det som senere skulle bli en verdensvid tjeneste.

Tidlig begynte Leif som ungdomspastor i USA, hvor han også møtte sin kone Jennifer, før de to flyttet til Norge. I Norge åpnet døren til pastortjeneste seg, og med en drøm om vekkelse tok han fatt på pastortjenesten i Sandes, men hverdagslivet var langt mindre herlighetspreget enn det hjertet lengtet etter.

I 1994 skyllet fornyelsen i Toronto over en liten kanadisk menighet, og vekkelsesvindene derfra kom også til Europa. Leif dro til England og fikk et møte med vekkelsen der.– Jeg fikk et sterkt møte med Den Hellige Ånd der, sier Hetland og beskriver en tid i menigheten i etterkant hvor rusmisbrukere ble frelst, mennesker ble satt i frihet og et fargerikt menighetsliv preget forsamlingen. Men etter ett år sa det stopp.– Jeg var helt tørr. Vi klarte ikke å forvalte fornyelsen. Vi hadde fått en dråpe av vann, men vi visste ikke enda at det var en hel sjø tilgjengelig for oss.

Randy Clark var med å forløse fornyelsen i Toronto, og da han besøkte Norge var Hetland raskt fremme til forbønn med en desperasjon etter mer. – Du er en bulldoser, sa Randy til meg, forklarer Hetland. Clark profeterte at skarer av mennesker skulle følge

etter Hetland idet han baner vei gjennom den mørke jungelen. Mens han sa dette var det som en elektrisitet som fylte Leifs kropp, og ble i kroppen i over en uke. – Jeg visste ikke om jeg skulle dø. Kroppen fikk helt sjokk!

Videre fortsette Gud å virke i Sandes, og mange narkomane tok imot Jesus. I denne tiden ble det profetert over Hetland at en million muslimer skulle bli frelst. Leif og Jennifer ble invitert til å komme tilbake til USA, og tok deretter sin første misjonsreise

til Pakistan. – Jeg kjente ingen muslimer, og ville egentlig ikke ha noe med dem å gjøre. Det var

et fiendebilde i meg angående muslimer, beskriver Hetland.

Tilbake i USA ble han innsatt som medpastor i en megakirke, og da man nærmet seg 2000-tallet kom det en fornyelse til menigheten der. I etterkant gikk han inn i konfliktfylt

tid, inntil Leif satt igjen en dag uten jobb, med knuste drømmer og uten en

opplevelse av egen verdi. På denne tiden hadde Leif allerede reist i 54 forskjellige land

og sett en halv million mennesker frelst.

Jack Taylor, som er et kjent navn i USA, samlet flere kirkeledere i Florida. Opplevelsen av å være blant suksessrike kristenledere rett etter han fikk sparken var tungt for ham, han hadde ingen ting å vise til. Under denne samlingen sa lovsangslederen «Leif, jeg vil synge et pappasang til deg».– Jeg kjente kjærlighetsbølger komme over meg mens jeg lå på gulvet. Før dette var jeg hard, og hadde et steinhjerte. Misjon var noe jeg gjorde, ikke noe jeg var.

Leif Hetland er Haugesundsgutten som samler skarer av mennesker som aldri før har hørt navnet Jesus, og som er

en ettertraktet forkynner blant amerikanske kristne med et budskap om å leve som Guds elskede sønner og døtre. Her

er hans historie.

›››


Veldig mye at det jeg gjorde var noe jeg gjorde for Gud, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle leve fra Gud. Men da jeg lå på dette gulvet var det første gang i mitt liv at jeg fikk kjenne Pappa Gud. Jeg var trygg på Jesus og den Hellige Ånd, men før dette kjente jeg ikke Pappa Gud. En klar og hørbar stemme sa «Du er min, du er min elskede sønn. Leif, Jeg elsker Deg. Jeg er stolt av Deg. Jeg er så glad for at du er Min».

– Da jeg kom opp fra det gulvet var jeg ikke lenger så opptatt av hvilken jobb eller posisjon jeg hadde, jeg var jo en sønn! Det var en så stor forandring på så mange måter. Det var så nytt og ferskt for meg at jeg ikke trengte å gjøre noe for Gud.

Året etter var det en stor konferanse i Tennessee. Leif hadde nettopp startet organisasjonen som de nå driver; Global Mission Awareness. De manglet pengestøtte og ikke mange kjente til organisasjonen.– Jeg måtte igjen bare finne hvile i sønnekårets ånd. Jeg trenger ikke prøve å bevise noen, men bare være Guds godgutt.

Under denne konferansen talte Bishop Joseph Garlington, mens alle de store navnene i amerikansk kristenliv var til stede. «Is there a Leif Hetland here? You are supposed to pray for me and my wife Barbara afterwards» sa han plutselig, før han fortsatte med talen sin. I ettertid var det bare en innbydelse; «Leif Hetland, where are you?». – Jeg tar imot ham og kona, så faller Guds ånd og vi ligger alle på gulvet foran alle på konferansen, beskriver Leif.

– Neste dag ble vi vinket frem til fronten i den store forsamlingene, hvor de store talerne satt. Dr. Ron Philips som arrangerte hele konferansen, ville se meg. «Unge mann, alle snakker om deg. Hva er det som foregår, hva gjør du her?», lurte ham på. Jeg representerer ikke meg selv, kom det ut av meg. Jeg representerer en god, god pappa. Ikke la fornyelsen bli fornyelse i seg selv, men glem ikke de 1,7 milliarder menneskene som aldri har hørt navnet Jesus. La denne elven gå til nasjonene.

Like etterpå skulle han til Pakistan, men han manglet penger til å reise. Philips velsignet dem med alt de trengte til reisen. Derfra ble Leif invitert til mange store konferanser over hele verden.

Selv om Hetland står i en sterk helbredelsestjeneste har ikke reisen vært lett for hans egen del. Han har gått gjennom flere kriser. Ødelagt nakke, brukket rygg og mange operasjoner er noe av det som har vært krevende. Dette har gjort at han har brukt sterke smertestillende og opiater. Jo mer han tok, jo

mer trengte han, inntil det førte til en fullstendig kollaps. I 2005 ble han innlagt på et rehabiliteringssenter i California.

– Jeg var i en krisesituasjon der jeg ikke kunne høre Hans røst, se Hans ansikt eller føle Hans nærvær. Det føltes som at Pappa Gud hadde forlatt meg. Jeg var så full av smerte, men hadde ingen medikamenter og kunne ikke tenke klart. Jeg ropte ut til Gud, men han svarte ikke.

Dette varte i fem måneder. Han kom seg opp av sengen, men fortsatt med sterke smerte, i dag han beskriver som å halte med Gud. Sammen med Bill Johnson og Randy Clark skulle han holde en helbredelseskonferanse.– Jeg prøvde å kansellere, og prøvde alle måter å komme meg ut på, fordi jeg kjente ikke at jeg hadde noen ting lenger. Alle rollene mine ble knust. Jeg opplevde Gud sa at jeg skulle dele mine svakheter. Jeg fortalte om 11 års avhengighet av opiater, og delte ærlig. Folk strømmet frem og gråt, og kjærlighetsdåp ble forløst der. Mange ble rørt fordi de fikk oppleve noe som var ekte.

En gruppe filippinere var til stede på konferansen. To av dem var Paul og Almira Yadao, og de ble kraftig møtt av Den Hellige Ånds kraft, på en slik måte at olje fløt fra hendene deres. Dagen etterpå spurte de «Kan du være vår åndelige Far? Vi trenger din Farsvelsignelse». Leif sa ja uten å tenke så mye mer på det, inntil han på farsdagen fikk telefon fra dem. «Pappa Leif, vil du komme og besøke oss?», sa de. Leif valgte bort en drømmeinvitasjon til en stor konferanse for å reise til dem i Filippinene.

– Gud sa til meg at «Du har ikke lenger tid for store konferanser og møter, men du har alltid tid for familie». Det at jeg sa ja til to fattige filippinerne som ingen hadde tro på lærte meg å være en sønn. Jeg ble far til dem. I dag er de foreldre til over 96 000. Disse to er en av de beste investeringene jeg har gjort i livet mitt, men hovedsaken er at de forandret livet mitt. De trengte en far, og jeg trengte å lære å bli en sønn.

– I dag hviler jeg i 22 nasjoner. Vekkelse er ikke noe vi ber om, men noe vi ser. Jeg ser en skatt i hver eneste person, fordi Gud så meg som jeg var. Vi har sett over én million mennesker ta imot Jesus uten å prøve og svette. Jeg skal ikke si at det ikke var hardt, men det kommer fra en plass av hvile. Vi har fått lære å gjøre det harde arbeidet i hvile, og finne trygghet som sønner og døtre. Jeg får være en liten gutt med en stor Pappa.

Herman Frantzen

intervjU


‹‹ Men da jeg lå på dette gulvet var det første gang i mitt liv at jeg fikk kjenne Pappa Gud. Jeg var trygg på Jesus og den

Hellige Ånd, men før dette kjente jeg ikke Pappa Gud. ››


konFeranse


Han kikker på deg med kulerunde varme øyne og sier «Baba!», som er tyrkisk og er en hedrende betegnelse

på pappa. Kanskje får du deg et kyss på kinnet også. Sett helt utenfra kan det umiddelbart virke litt rart. Kommer du nærmere og merker utstrålingen av Jesus og Guds kraft i funksjon, ikke bare forsvinner fokuset på det ytre, men man opplever faktisk at Guds kraft formidles gjennom disse enkle handlingene. Gud har blåst liv inn i disse handlingene og Leif får formidle det videre sammen med en fantastisk frigjørende forkynnelse.

Det er sterkt å høre historien hans (se eget intervju i dette bladet) og se hvordan Guds nåde har gitt ham innflytelse i mange land, også inn i muslimske miljøer.

Denne konferansen var en av våre best besøkte. Leif sitt budskap om Gud som pappa berørte folk dypt. Også hans vitnesbyrd om hvordan Gud virker inn i muslimske miljøer spesielt i Pakistan gjorde inntrykk. En av historiene er at Leif sitter sammen med en muslimsk leder og kjenner at Guds ånd kommer så sterkt over ham at han har problemer med å holde det tilbake. Leif tenker med seg selv «Nei, ikke nå Gud, dette passer jo ikke nå!» Kort etter utbryter den muslimske lederen: «Hva er det som skjer? Jeg kjenner en kraft som strømmer igjennom meg!» Leif fikk forklart ham hva som utspant seg i kroppen hans.

Det anbefales på det sterkeste å anskaffe seg talene fra denne konferansen. De fås kjøpt i nettbutikken vår, eller ved å kontakte resepsjonen på Nordic.

Ved siden av Leif Hetland hadde vi også besøk av Lyla Granberg og Shervin EbrahimianLyla som har vokst opp i Happy Church på Filippinene har besøkt oss flere ganger. Shervins historier om hva Gud gjør blant muslimer berørte oss og inspirerte oss til å be enda mer for den muslimske verden.

Shervin fortalte blant annet at han hadde vært og talt i en by i Europa. De hadde delt ut løpesedler om at Jesus i bibelen er den samme som han det står om i Koranen. På møtet kom en stor arabisk mann. Etter møtet vinket han Shervin bort til seg. Det viste seg at mannen var livvakt for prominente muslimske personer, blant annet den lokale imamen.Han kommenterte hvorfor Islam var så fylt av vold og Kristendommen så fylt av kjærlighet. Neste dag kom han igjen på møtet. Han overgav seg til Jesus og sendte melding til imamen om at han sluttet i jobben sin fordi han nå var blitt en kristen.«Da går du til helvete» sa imamen. «Nei det er for å slippe å gå til helvete jeg er blitt kristen», svarte mannen.

Leif J. Johannesen

LEIF hEtLaNd på Bønnesenteret

en av våre Best Besøkte konferanserVi har lenge ønsket å få Leif Hetland til Levanger. Den mannen som opprinnelig er fra Haugesund, er blitt et ettertraktet forkynner i mange land.

konFeranse


Støttepartnerkonferanse 2016:

Tusen takk for at dere står med oss!Hvert år arrangerer vi en spesiell helg for alle våre faste støttepartnere. Det er en helg der vi søker Gud sammen, deler livet med hverandre og spiser litt ekstra godt. Kombinasjonen av kjente ansikter, måltidsfelleskap og et (av og til) litt løst tidsskjema re-sulterer i en ekte familiestemning som ikke går an å konstruere!

Hver person som er innom bønne-senteret er med å pregee det vi gjør - noe som vi setter veldig stor pris

på. Derfor er det alltid utrolig flott å få gjøre litt ekstra stas på dere som er med og støtter vårt arbeid. Sammen ser vi mer av hvem Gud er og hvem han har skapt oss til å være, og da kan vi arbeide bedre for å bre ut Hans rike!

Ef 3:14-19: «Av denne grunn bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far, fra Ham som ethvert farsforhold i himlene og på jorden har fått sitt navn – og jeg ber om at Han vil gi dere å

bli styrket med kraft ved sin Ånd i det indre menneske, etter Hans herlighets store rikdom det vil si at Kristus får bo i hjertene deres ved troen, idet dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høy-den er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde.»

Katarina Hedman

På støttepartnerkonferansen gjør vi alt vi kan for å vise at vi setter pris på våre faste støttespillere. Maria Gilde er blant dem mange som er med å stelle i stand, her med Håkons gode eplekake. Helgen preges av mye godt fellesskap i og mellom møtene.

partner konFeranse


Når jeg bruker ordet «vekkelsesbønnen» så tenker jeg ikke bare på en spesiell bønneform, men heller på den bønn som vekker enten oss selv, menighetene

våre eller stedene vi bor på for viktigheten av å søke Gud. Dette er bønner som ser like forskjellige ut som det finnes forskjellige personer, men har dette felles at det er den naturlige hjertets kontakt med vår far i Himmelen. Dette er bønnen som vi møter i Apg. 1. Den er beordret av Jesus i vers 4 der han bruker et militært utrykk som menes å befale, beordre eller pålegge slik det står i Bibelselskapets oversettelse.

Den ordren Jesus gir til disiplene om bønnemøtet på øvresalen bærer i seg et løfte om den Hellige Ånds nedslag i deres liv. Slik er vekkelsesbønnen en bønn som bygger på løftene fra Gud og troen på et Hellig Ånds gjennombrudd gjennom bønn. På samme måte som disiplene i sin bønn kunne si til sin himmelske far «du har lovet å gi oss den hellige Ånd, vi venter på deg», slik kan vi be bønner i dag som på grunn av Guds løfter lager en forventning, tørst og lengsel i våre liv etter et gjennombrudd ved Den Hellige Ånd i vårt eget liv og på de stedene der Gud har satt oss.

enkelHetenNoe av det sterke med vekkelsesbønnen er dens enkle form. Den har vært brukt av enkle forbedere i hele menighetens historie. Når du kommer til andre deler av verden så kjenner du igjen entusiasmen, gleden, iveren og troen som preger vekkelsesbønnene.

Før jul i fjor besøkte jeg igjen det første bønnesenteret som vi i Nordic Mission bygget. Det ligger utenfor Ozamis på Filippinene. Det er et hus av betong og bambus med små bønnerom i andre etasje og et større bønnerom nede. Her samles landsbyens folk til bønn hver morgen kl.0400. Og hvilket bønneliv det er der, ca. 50-60 stk. var der denne morgenen. Mange barn var med og noen foreldre sa at barna er de ivrigste i bønn. «Om ikke vi våkner så er de på oss for å få oss opp, og med på bønnemøtet.»

Lovsangen var sterk, bønnene høylytt og full av iver. Veksling mellom bønn i tunger og deres lokale språk, og vi fra Norge sitter bare og kjenner på den sterke atmosfæren. Bønnehuset er ladet av Guds nærvær. Noen gråter i bønnenød, andre ler i glede over Guds godhet. Bønneemner løftes fram og sammen ber vi noen ganger samstemmig. Andre ganger leder

bønnelederen oss og vi gir gjensvar mens hun ber. Du kjenner igjen både bønnestilen og atmosfæren fra bønnesenteret vårt i Levanger. Lydnivået er helt annerledes på Filippinene enn hos oss, men Ånden er den samme. Dette er vekkelsesbønnen som millioner på millioner er engasjert i rundt om i verden hver dag.

vekkelsesBønnen Former degÅ være i Guds nærhet former deg, du blir som leiren i pottemakerens hånd, du blir formet av Gud. Kombinasjonen av Guds ord og bønn er som en smeltedigel for ditt hjerte. For meg er det lett at tårene kommer når jeg ber i mitt personlige bønneliv. Jeg ønsker at mitt hjerte skal være mykt og formbart. Og i Gudsnærværet som den enkle, naturlige bønnen fører med seg dannes ditt hjerte til å ligne mer på Jesus. Men som nøden og gråten er der, er også lovprisningen og takk langt framme på min tunge under bønn. Den enkle bønneformen der vi bruker vårt vanlige dagligdagse språk, taler i tunger og lovpriser Gud er så viktig for vår åndelige helsetilstand. Derfor er bønnetiden den viktigste tiden av vårt liv der vi fester blikket på Ham og er i Hans nærhet.

Jesus sa i Joh. 7 «om noen tørster la de komme til meg og drikke». Dette handler om å dras inn i Jesu nærhet. I neste åndedrag fortsetter Jesus «og fra dens liv som tror på meg skal det renne strømmer av levende vann». Dette handler om å søke inn til Jesus i bønn, drikke inn hans nærvær og så ut fra det vil det flyte ut til de andre fra Jesus gjennom oss. I bønn kobles vi som et rør til tanken og så kan det flyte ut fra Ham selv gjennom bønnens tilkobling. Vi ender opp med at Jesus er svaret på alt og bønnen er svaret på mye av det vi skal motta fra Ham. Den siste tiden har jeg opplevd mange helbredelser gjennom at Gud har gitt meg kunnskapsord og så har folk blitt helbredet. Dette er bare på grunn av tilflyten fra Jesus. Jeg har ingen kunnskapsord å overlevere om ikke Han gir inn minnelser som jeg kan si ut og som forløser helbredelse. Alt dette flyter ut fra Jesus selv.

Jeg ber, mumler, sukker hans navn, er påkoblet , og så kommer alt det som skal flyte ut til de tørste. Bønnen, kontakten med Jesus er hele hemmeligheten i det jeg kaller vekkelsesbønnen. Praktiser det og ditt liv vil være konstant rikt å leve i tjeneste for Ham, vår vidunderlige frelser.

´

– Hjertets kommunikasjon med vår Himmelske Far –


En dame har slitt med pustevansker og smerte i bryst. Morgenen etter forbønn

var smertene borte, og legen finner ingen ting galt lenger.

Et ektepar har i lengre tid strevd med ekteskapet, og kommunikasjonen har vært låst i flere år. De har fått forbønn

over lengre tid. En dag oppdaget kvinnen at hun ikke lenger var sint på

mannen, nå, en tid senere, er relasjonen legt og forelskelsen tilbake!

PUSTEVANSKER OG SMERTE BORTE

En kvinne fikk hjerteslag og var innlagt på sykehus i to måneder. Etter forbønn

er hun nå helt frisk!

FRISK ETTER HJERNESLAG

EKTESKAPET GJENOPPRETTET INDRE BLØDNINGER STOPPET

En kvinne hadde indre blødninger, og inger medisiner har tidligere hjulpet. Nå

er blødningene borte etter forbønn!

TOK IMOT JESUS PÅ TELEFON

En mann fikk høre om bønnetelefonen fra en venn, og ringte inn. Under

samtalen ble han spurt om han ville ta imot Jesus, hvilket han ville, og han

fikk be frelsesbønn på telefon!

FORANDRET

En mor ønsket forbønn for datteren som har strevd mye. Nå rapporterer hun om at datteren er helt forandret

etter forbbnn!

TÅLTE ENDELIG BEHANDLING

En kreftsyk kvinne tålte ikke cellegiftbe-handling. Etter forbønn har det snudd,

og behandlingen fungerer som normalt.

FRI FOR KREFT

En kvinne ble diagnostisert med kreft. Venninen hennes har bedt om forbønn, og da hun kom tilbake på kontroll fikk

hun besked om at hun nå er frisk!

ØNSKER DU FORBØNN? TA KONTAKT!

74 09 51 51 [email protected] www.nordicmission.org

GUD SVARER BØNN!SEIERSRAPPORTER FRA FORBØNNSTJENESTEN


Booking for overnatting til konferansenene åpner 2 måneder før hver konferanse

Vårtun Kristne Oppvekstsenter i Levanger er et oppvekstsenter i vekst.

Vår visjon er:

Et kristent oppvekstsenter preget av Guds kjærlighet og omsorg,

hvor hver enkelt,ut fut fra egne forutsetninger,

gis mulighet til å utvikle segåndelig, fysisk, psykisk,

faglig og sosialt

Vi er hele tiden på utkikk etter fagfolk som brenner for sitt fag og for Jesus.

Vi har noen ledig plasser både i barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen

Du finner mer iDu finner mer informasjon om oss på vår hjemmeside, www.vko.no eller på

https://www.facebook.com/oppvekstsenter

Kontakt oss gjerne på tlf. 74019910/45243610

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •Håkons møter framover

22. aprilMøte i Frelsesarmeen Bodø

26. april - 3. maiBønneskole i israel

13. -16. maiPinsekonferanse i Metodistkirken Harstad

17. maiMøte i Jesus church oslo

26. - 29. maiBønnekonferanse på Bønnesenteret

2. - 5. juniMøter sammen med team fra Ukraina i Misjonskirken Anslimoen Bardu

6. - 10. juniMøter med ukrainere og filippinere på Helgeland

17. - 19. juniBønnekonferanse på Hedmarktoppen

A n n o n s e


surpresa sithole har desverre måttet melde avbud fra denne konferansen

vekkelsesrapport april/mai 2016

Documents