velferd og ˝konomisk politikk introduksjon · 5 18.9. kollektive goder, offentlig anskaffede...

Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori

Velferd og økonomisk politikkIntroduksjon

Elisabeth T. Isaksen

ECON1220: Velferd og økonomisk politikkForelesning: #1

Pensum: Stiglitz kap 1,3Dato: 21 august 2014

1 / 51


Hvem er vi?

Karine Nyborg (Professor)

Kontor: Eilert Sundts hus, kontor 1030Epost: [email protected]

Elisabeth Isaksen (PhD)

Kontor: Eilert Sundts hus, kontor 1245Epost: [email protected]

1 / 51

mailto:[email protected]

mailto:[email protected]


Pensum

Bok:Joseph Stiglitz: ”Economics of the Public Sector” 3rd ed.

(kapittel 1, 3-12, 14-19)

Artikler:Nyborg (2014): Den absurde ideen om perfekt konkurranse.

Alexander Cappelen (2004): Likhet, ansvar og skattepolitikk.Kare Petter Hagen (2000): Informasjonsproblemer.

Karl Ove Moene (2013): Scandinavian Equality - a prime example ofprotection without protectionism

NOU 2012:16: Samfunnsøkonomiske analyser. Kap. 2 og 3.

2 / 51

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Den-absurde-ideen-omAperfekt-konkurranse-7380399.html#.U-i8_Pl_t8G

http://www.okonominettverket.no/Artikkel/89.html


Undervisning og oppgaver

Forelesninger:

Torsdag 10:15-12:00 (mandag 08:15-10:00)

Seminar (7 ganger):

Seminargruppe 1: tirs 10:15-12:00Seminargruppe 2: ons 08:15-10:00Seminargruppe 3: ons 10:15-12:00Seminargruppe 4: fre 12:15-14:00

1 obligatorisk innlevering i oktober

Utleveringsdato: Mandag 22. septemberInnleveringsdato: Mandag 6. oktober

3 / 51


Kurssiden

Kursside: Timeplan, Undervisningsmateriell, seminaroppgaver

Fronter: Innlevering av obligatorisk oppgave

4 / 51

http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1220/h14/timeplan/index.html


I dag

Innledning

Offentlig sektor i Norge

Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

5 / 51


Innledning

6 / 51


Hva handler kurset om?

Kurset gir en innføring i økonomisk velferdsteori anvendt paoffentlig politikk.

Økonomisk velferdsteori/velferdsøkonomi er en gren avsamfunnsøkonomi som særlig behandler valg av økonomisk politikkVelferdsøkonomi søker a sammenlikne økonomiske utfall og fastsettekriterier for a avgjøre hvilke utfall som er det beste for samfunnetsom helhet

En sentral avveiing i økonomisk politikk:

Effektiv bruk av knappe ressurser vs. ”rettferdig fordeling”

Hovedfokuset i dette kurset vil være arbeidsfordelingen mellommarkedet og offentlig sektor. Det innebærer en gjennomgang av

Det offentliges produksjon og konsum av varer og tjenesterDet offentliges regulering av markedet (skatter, subsidier, pabud osv.)OmfordelingDen politiske beslutningsprosessen

7 / 51


Hva lærer du?

Kunnskap:

Grunnleggende begreper i velferdsteorienDe viktigste begrunnelsene for offentlig inngrep i økonomienHvordan prismekanismen kan bidra til effektiv ressursbruk

Ferdigheter:

Analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til offentligsektors virkemateAnvende velferdsteorien til a drøfte og analysere offentlig politikk

Generell kompetanse:

Kunne følge uformelle økonomiske resonnementer knyttet til faget,for eksempel innholdet i faglige utredninger.Oppøve respekt for skillet mellom velfundert kunnskap ogoppfatninger basert pa ”synsing”.

8 / 51


Relevante tema

Rammeverket fra velferdsteori kan brukes til a drøfte fordeler ogulemper knyttet til et bredt spekter av offentlige politikkomrader:

Skatteniva, type skatterPrivate vs. offentlige skolerOmfang av helsetjenesterEgenandel ved legebesøkStudielanPressestøtteMiljøpolitikkFordelingspolitikk+++

9 / 51


Hvorfor trenger vi offentlig sektor?

1 Rettsvesen2 Markedssvikt

Mangelfull/Imperfekt konkurranseKollektive goderEksternaliteterUfullstendige eller manglende markederInformasjonsproblemerMakroøkonomisk ustabilitet

3 Inntektsfordeling

4 Formyndergoder (paternalisme)

10 / 51


Normativ vs. positiv

I samfunnsøkonomi skiller man ofte mellom positiv og normativanalyse

Positiv: Beskrive (“er”)Normativ: Evaluere (“burde være”)

Velferdsøkonomi: En blanding av positiv og normativ økonomi

Uenighet blant økonomer kan ga langs 2 dimensjoner

Hva er en riktig beskrivelse av økonomien (positiv)Hvordan bør ulike tiltak/konsekvenser vektes/rangeres (normativ)

11 / 51


Oppbygning av kurset

Del 1 (Elisabeth)

Introduksjon og kjapp oversikt over offentlig sektorInnføring i teoretisk rammeverk fra velferdsøkonomi

Del 2 (Karine)

Den politiske beslutningsprosessen (politisk økonomi)Anvendelse av øk.teori pa ulike deler av offentlig sektor (helse,utdanning, sosialforsiking, etc.)

12 / 51


Forelesningsplan

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk – høst 2014

Forelesning

nr.

Dato Tema, foreleser

ETI: Elisabeth T. Isaksen, KN: Karine Nyborg

Pensum

1

21.8. Innledning: offentlig sektor i Norge,

byggesteiner fra mikroøkonomisk teori. (ETI)

Stiglitz: 1,3

2

28.8. Effektivitet i markedet (bytteeffektivitet ,

produksjonseffektivitet,

sammensetningseffektivitet; velferdsteoriens

hovedteoremer) (ETI)

Stiglitz: 3

Nyborg 2014

3 4.9. Hva markedet ikke ordner - oversikt (rettsvesen,

markedssvikt, fordeling, formyndergoder). (ETI)

Stiglitz: 4

4 11.9. Effektivitet vs. fordelingshensyn (ETI) Stiglitz: 5

Cappelen 2004

5 18.9. Kollektive goder, offentlig anskaffede private

goder og naturlig monopol (ETI)

Stiglitz: 6, 8 (s. 190-198)

6 25.9. Eksternaliteter og miljøutfordringer (ETI) Stiglitz: 9

2.10. Forelesningsfri

7 9.10. Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati (KN) Stiglitz: 7, 8

8 13.10.

(mandag)

Nytte-kostnadsanalyse (KN) Stiglitz: 10, 11; NOU

2012:16 (kap. 2 og 3)

9 23.10. Informasjonsproblemer . Helsepolitikk,

sosialforsikring, utdanningspolitikk (KN)

Hagen (2000), Stiglitz:

12, 14, 16

10 27.10.

(mandag)

Informasjonsproblemer . Helsepolitikk,

sosialforsikring, utdanningspolitikk (KN)

Hagen (2000), Stiglitz:

12, 14, 16

11 6.11. Fordelingspolitikk og skatt (KN) Stiglitz: 15, 17

Cappelen 2004

12 13.11. Skatt forts. (KN) Stiglitz: 18, 19

13 20.11. Den nordiske modellen

(Gjesteforeleser: Kalle Moene)

Moene (2013)

13 / 51



14 / 51


Blandingsøkonomi

De fleste økonomier er i dag sakalte blandingsøkonomier. Dettegjelder ogsa Norge. En blandingsøkonomi innebærer at

Mange økonomiske aktiviteter utføres av det private markedet, mensen del utføres av det offentligeI tillegg pavirkes den private sektoren av offentlige reguleringer,subsider og skatter

15 / 51



Offentlig sektor

StatsforvaltningKommuneforvaltningI dette kurset: Studerer offentlig sektor under ett.

Hvordan male omfanget av offentlig virksomhet?Offentlige utgifter

Kjøp av varer og tjenester (investeringer, konsum)OverføringerRenter

Offentlige inntekterSysselsetting i offentlig sektor

16 / 51


Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter

Tabell: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formal. 2013

Milliarder kr(MRD)

% av tot utg

01 Alminnelig offentlig tjenesteyting 116 902 Forsvar 43 303 Offentlig orden og trygghet 30 204 Næringsøkonomiske formal 136 1005 Miljøvern 25 206 Bolig og nærmiljø 21 207 Helse 224 1708 Fritid, kultur og religion 38 309 Utdanning 163 1210 Sosial beskyttelse 536 40Totale utgifter 1 332 100Kilde: SSB

Til sammenligning sa var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge pa3 011 MRD og BNP fastlands-Norge pa 2 314 MRD

17 / 51


Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter II

Figur: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formal, i prosent av totale utgifter.2000 og 2013

0 % 5 % 10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 %

10 Sosial beskyttelse

09 Utdanning

08 Fritid, kultur og religion

07 Helse

06 Bolig og nærmiljø

05 Miljøvern

04 Næringsøkonomiske formål

03 Offentlig orden og trygghet

02 Forsvar

01 Alminnelig offentlig tjenesteyting

2013

2000

Kilde: SSB

18 / 51


Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter III

Figur: Offentlig forvaltnings utgifter til sosial beskyttelse, etterunderkategorier, i prosent av totale sosiale utgifter. 2013

35 %

35 %

19 %

9 %

2 %

1 Alderdom

2 Sykdom og uførhet

3 Barn og familie

5 Annet

4 Arbeidsledighet

Kilde: SSB

19 / 51


Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Inntekter

Figur: Offentlig forvaltnings inntekter, etter art, i prosent av totale inntekter.2000 og 2013

0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

Kapitalskatter

Løpende overføringer

Gebyrinntekter

Trygde og pensjonspremier

Formuesinntekter

Avgifter (produksjonsskatter)

Skatt på inntekt og formue

2013

2000

Kilde: SSB

De totale offentlige inntektene la pa rundt 1660 MRD i 2013

20 / 51


Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Sysselsetting

Figur: Sysselsatte i offentlig sektor, i prosent av totalt antall sysselsatte.1970-2013.

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Kilde: SSB

Se en lignende figur for USA i Stiglitz-boka (figur 2.1 pa side 30)

21 / 51


Off. sektor i Norge og utvalgte land - oversikt

Figur: Off. utgifter i % av BNP. 2009

0

10

20

30

40

50

60

70

Mex

ico

Ch

ile

Ko

rea

Swit

zerl

and

Au

stra

lia

Jap

an

Turk

ey

Slo

vak

Rep

ub

lic

New

Ze

alan

d

Luxe

mb

ou

rg

Un

ited

Sta

tes

Can

ada

Isra

el

Po

lan

d

Esto

nia

Spai

n

Cze

ch R

epu

blic

OEC

D3

2

No

rway

Ger

man

y

Po

rtu

gal

Irel

and

Slo

ven

ia

Hu

nga

ry

Icel

and

Net

her

lan

ds

Un

ited

Kin

gdo

m

Ital

y

Au

stri

a

Gre

ece

Bel

giu

m

Swed

en

Fran

ce

Fin

lan

d

Den

mar

k

Kilde: OECD22 / 51


Off. sektor i Norge og utvalgte land - oversikt II

Figur: Off. utgifter per person. (USD PPP/ person). 2009

-

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

Mex

ico

Ch

ile

Turk

ey

Ko

rea

Po

lan

d

Esto

nia

Slo

vak

Re

pu

blic

Hu

nga

ry

Cze

ch R

epu

blic

Po

rtu

gal

Isra

el

Ne

w Z

eal

and

Jap

an

Slo

ven

ia

Au

stra

lia

Spai

n

Swit

zerl

and

OEC

D3

4

Gre

ece

Can

ada

Ital

y

Ger

man

y

Un

ited

Kin

gdo

m

Icel

and

Fran

ce

Un

ited

Sta

tes

Irel

and

Bel

giu

m

Fin

lan

d

Au

stri

a

Swed

en

Ne

the

rlan

ds

De

nm

ark

No

rway

Luxe

mb

ou

rg

Kilde: OECD23 / 51


Off. sektor i Norge og utvalgte land - sosial beskyttelse

Figur: Off. og private utgifter til sosial beskyttelse, i % av BNP. 2009

0

5

10

15

20

25

30

35

Offentlig Privat

Kilde: OECD

24 / 51


Off. sektor i Norge og utvalgte land - helse

Figur: Off. og private utgifter til helse, i % av BNP. 2009

0

5

10

15

20

IDN

IND

CHN

RUS

TUR

MEX EST

POL

KOR

CZE ISR

HUN

LUX

CHL

FIN

ZAF

EU27

BRA

SVK

SVN

AUS

IRL

ISL

ITA

NOR

JPN

OEC

DSW

EESP

GBR

NZL

GRC

BEL

PRT

AUT

DNK

CHE

CAN

DEU FRA

NLD

USA

Privat Offentlig

Kilde: OECD25 / 51


Off. sektor i Norge og utvalgte land - jordbruk

Figur: Offentlig støtte til jordbruk, i % av bønders bruttoinntekt. Gj.snitt forarene 2010-2012

0

10

20

30

40

50

60

70

Kilde: OECD26 / 51


Noen byggesteiner fra enkel mikroøkonomisk teori

27 / 51


Mikroøkonomisk teori - kort repetisjon

Viktig a forsta grunnleggende mikroøkonomisk teori før vi gar i gangmed selve analysen/resten av kurset. Derfor: Kort repetisjon av(forhapentligvis) velkjent stoff

Viktige begrep:

Konsumentsiden: Nyttemaksimering, nyttefunksjon, nyttekurve,indifferenskurver, budsjettskranke, MRS, nyttemulighetskurveBedriftsiden: Profittmaksimering, isokostlinje, isokvant, MRTS,produksjonsmulighetskurve, MRT

28 / 51


Konsumentsiden

29 / 51


Nytte og nyttefunksjonen

Individer far nytte fra konsum av goder (epler, sjokolade, ren luft,fritid). To goder skrives ofte som X1 og X2.

Nytten kan representeres ved hjelp av en nyttefunksjon:U = f (X1,X2)

Figuren under viser en nyttefunksjon hvor nytten avhenger av ettgode X1

X1

U

Nytten, U, øker hele veien når X1 øker, men helningen blir mindre og mindre bratt jo høyere X1 er

30 / 51


Nytte og nyttefunksjonen II

Vi antar som regel at nyttefunksjonen er konkav (slik som figuren paforrige lysark)

Dette innebærer at nyttefunksjonen har følgende egenskaper:

Positiv grensenytte :∆U

∆X1= MU1 > 0

Avtagende grensenytte :∆MU1

∆X1≤ 0

Oppklaring av ordbruk:

Grensenytte = marginal nytte = marginal utility (eng) = MU(forkortelse)= Økning i nytte som følge av en enhets økning iforbruket av godet.∆ = en (liten) endring i en variabel

31 / 51


Indifferenskurver

Indifferenskurver gir kombinasjoner av X1 og X2 hvor individets nytteer konstant

X1

X2

Preferanseretning

32 / 51


Indifferenskurver II

Nar vi beveger oss langs en indifferenskurve vil kombinasjonen av X1

og X2 endres, men nyttenivaet vil være konstant

En endring i begge godene (∆X1, ∆X2), men hvor nyttenivaet erkonstant, kan uttrykkes slik:

MU1∆X1 + MU2∆X2 = 0

Dersom vi omorganiserer uttrykket far vi følgende:

∆X2

∆X1= −MU1

MU2

som vil være helningen pa indifferenskurven

33 / 51


Marginal substitusjonsrate (MRS)

MRS=absoluttverdien til helning pa indifferensekurven

Ogsa kalt marginal betalingsvillighet

MRS1,2 er et uttrykk for hvor mye individet er villig til a gi opp avX2 for a fa en enhet mer av X1

−MRS1,2 =∆X2

∆X1= −MU1

MU2

MRS1,2 =MU1

MU2

Dersom individet har mye av gode 1 relativt til gode 2 → MU1 vilvære lav og MU2 vil være høy → lav MRS

Dersom individet har lite av gode 1 relativt til gode 2 → MU1 vilvære høy og MU2 vil være lav → høy MRS

34 / 51


Marginal substitusjonsrate (MRS)- illustrasjon

Lav

MRS

X1

X2

A: I punktet A har individet mye av gode

X2 relativt til gode X1 og er derfor villig til

å gi opp mye av X2 for å få mer av X1

høy MRS

A

B

B: I punktet B har individet lite av gode

X2 relativt til gode X1 og er derfor villig

til å gi opp lite av X2 for å få mer av X1

lav MRS

Høy

MRS

Helning:

-MRS1,2 = Δ X2/ Δ X1 = - MU1/MU2

35 / 51


Budsjettbetingelsen

Budsjettbetingelsen forteller hvilke godekombinasjoner (X1, X2) mankan kjøpe til en gitt inntekt (m) og gitte priser (P1,P2)

Budsjettbetingelsen: P1X1 + P2X2 = m

Budsjettlinjen gir kombinasjoner av X1 og X2 hvor utgiftene erkonstante

X1

X2

Helning:

- P1/P2

m/P1

m/P2

36 / 51


Budsjettbetingelsen II

En endring i begge godene (∆X1, ∆X1), men hvor totalbudsjettet erkonstant, kan uttrykkes slik:

P1∆X1 + P2∆X2 = 0

Dersom vi omorganiserer uttrykket far vi følgende:

∆X2

∆X1= −P1

P2

som vil være helningen pa budsjettlinjen

Helningen pa budsjettlinjen (−P1

P2) kan tolkes som

alternativkostnaden ved a konsumere X2 → Man ma gi opp −P1

P2for

a konsumere en enhet til av X1

37 / 51


Nyttemaksimering

Nyttemaksimering: Kombinasjonen av X1 og X2 som maksimerernytten, gitt at budsjettbetingelsen ikke overskrides

Max U(X1,X2) slik at P1X1 + P2X2 = m

Indifferensekurven: Viser hva konsumentene ønsker a gjøre

Budsjettskranken: Viser hva konsumentene kan gjøre

Nyttemaksimering: Tangeringspunktet mellom indifferenskurven ogbudsjettskranken

38 / 51


Nyttemaksimering - grafisk

X1

X2

Budsjettskranken har helning - P1/P2 , som er

raten markedet lar individet bytte X2 mot X1

Indiffferenskurven har helning - MRS, som er

raten konsumenten er villig til å bytte X2 mot X1

Nyttemaksimering er gitt ved MRS=P1/P2

m/P1

m/P2

MRS=P1/P2

39 / 51


Nyttemulighetskurve

Adams

nytte

Evas

Nytte Nyttemulighetskurven gir maksimal nytte for et av

individene (Adam), gitt nyttenivået til det andre

individet (Eva).

Langs kurven er det ikke mulig for Adam å øke

nytten uten at Eva får lavere nytte

40 / 51


Nyttige ressurser

ECON 1210 - Konsumentteori:www.uio.no/studier/emner/sv/oekonom/ECON1210/v14/forelesning/forelesning 13.02 konsument.pdf

Video - Introduction to Indifference Curves and Budget Lines:www.youtube.com/watch?v=XFQ5LC5LK4w

Video - Indifference Curves and Marginal Rate of Subsitutionwww.youtube.com/watch?v=3dw wjJy1RM

41 / 51

http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1210/v14/forelesning/forelesning_13.02_konsument.pdf

http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1210/v14/forelesning/forelesning_13.02_konsument.pdf

https://www.youtube.com/watch?v=XFQ5LC5LK4w

https://www.youtube.com/watch?v=3dw_wjJy1RM


Bedriftsiden

42 / 51


Produksjonsfunksjonen

Bedrifter produserer varer (X1 og X2) ved hjelp av innsatsfaktorer(eks. A=arbeidskraft, K=kapital.)

Produksjonen kan representeres ved hjelp av en produksjonsfunksjon:Q = f (A,K )

43 / 51


Isokvant og MRTS

En isokvant gir kombinasjoner av de to innsatsfaktorene A og K hvorproduksjonen er konstant (parallell: indifferenskurve forkonsumenter)

Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) =absoluttverdien til helningen pa isokvanten

MRTS sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktorhvis man benytter en enhet mer av en annen, gitt at produksjonenskal holdes konstant.

A

K

Økt produksjon

Helning: MRTSA,K = ΔK/ΔA

44 / 51


Isokost

Isokosten gir kombinasjoner av A og K hvor kostnadene for bedriftener konstant (parallell: budsjettlinje for konsumenter)

Helningen pa isokosten gir oss det relative prisforholdet mellominnsatsfaktorene A og K

A

K

Helning:

- PA/PK

45 / 51


Profittmaksimering

Isokvanten: Viser hva bedriftene ønsker a gjøre

Isokostlinjen: Viser hva bedriften kan gjøre

Profittmaksimering: Tangeringspunktet mellom isokvanten ogisokostlinjen

Profittmaksimerende bedrifter vil øke produksjonen frem tilmarginalkostnaden (MC1) for a produsere en vare er lik prisen forvaren (P1): MC=P

46 / 51


Profittmaksimering - grafisk

A

K Isokosten har helning – PA/PK , som er raten

markedet lar bedriften bytte K mot A

Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye

kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet

reduksjon i arbeidskraft (A)

Profittmaksimering er gitt ved MRTS=PA/PK

MRTS=PA/PK

47 / 51


Produksjonsmulighetskurven

Produksjon av

epler

Produksjon

av pærer Produksjonsmulighetskurven viser maksimum

produksjon av pærer for gitt produksjon av epler

Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen

av pærer uten av produksjonen av epler faller.

Helningen til produksjonsmulighetskurven kalles

den marginale transformasjonsraten (MRT)

Helning: MRT

48 / 51


Marginal transformasjonsrate (MRT)

Marginal transformasjonsrate (MRT)=absoluttverdien tilhelningen til produksjonsmulighetskurven.Sier hvor mye man ma redusere produksjonen av et gode (eks:pærer) for a kunne produsere en enhet til av et annet gode (eks:epler). MRT er med andre ord raten økonomien kan transformeregode 2 (pærer) til gode 1 (epler).Teknisk definisjon:

MRT1,2 = −∆X2

∆X1=

MC1

MC2

Produksjon

av epler

Produksjon

av pærer

Helning: - MRTeple,pære=Δ pære/ Δ eple=-MCeple/ MCpære

/

=

X

Z

W

Y

MCeple

MCpære

Distansen WY: Δ pære

Distansen XZ: Δ eple

/

=

49 / 51


Nyttige ressurser II

Video -Isoquants: www.youtube.com/watch?v=xKUP1GEuUCc

Video - Production Possibilities Frontier:www.youtube.com/watch?v= 7VHfuWV-Qg

Video - Marginal rate of transformation:www.youtube.com/watch?v=52nZc6Qt330

Video - Production maximisation:/www.youtube.com/watch?v=ZFJIVg8YJZA

50 / 51

https://www.youtube.com/watch?v=xKUP1GEuUCc

https://www.youtube.com/watch?v=_7VHfuWV-Qg

https://www.youtube.com/watch?v=52nZc6Qt330

https://www.youtube.com/watch?v=ZFJIVg8YJZA


Neste gang...

Ta i bruk byggesteinene fra mikroøkonomi for a vise sammenhengenmellom fullkommen konkurranse og markedseffektivitet

Pastand: Gitt fullkommen konkurranse gir markedet den mesteffektive løsningenHvorfor? Og er antagelsen om fullkommen konkurranse noen gangoppfylt? Er effektivitet det eneste kriteriet for a vurdere sosialtoptimum?

Tre dimensjoner av effektivitetsbegrepet:1 Bytteeffektivitet2 Produksjonseffektivitet3 Sammensetningseffektivitet

51 / 51

velferd og ˝konomisk politikk introduksjon · 5 18.9. kollektive goder, offentlig anskaffede...

Documents