Verdal kommune

Sakspapir

Skadefelling av bjørn, plotthunder som tiltak

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Trond Rian

trond.rian@innherred-samkommune.no

74048552

Arkivref:

2014/1419 -

/K47 Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.

Utmarksnemnda i Verdal kommune 04.03.2014 5/14

Rådmannens forslag til vedtak:

Det settes av en øvre ramme på inntil 100 000 kr til «plotthund-prosjektet» som er

fremmet av Hermann og Aksnes. Pengene fra tiltak rovvilt fordeles over flere år til

følgende aktiviteter:

Utgifter til kursavgifter /opphold/kjøregodtgjørelse ved relevante kurs/samlinger, diverse

materiell og dekning for innkjøp av hunder. Utbetalinger skjer etter innsending av bilag,

og aktivitetene må være avklart med kommunen. Tapt arbeidsfortjeneste kan dekkes ved

deltagelse på et prioritert kurs når trekk kan dokumenteres, og kompensasjon er avklart

på forhånd.

Dersom kommunen velger å benytte ekvipasjene i situasjoner som likevel ikke leder til

fellingstillatelse så utbetales lønnskompensasjon på linje med statlige godtgjørelse for

fellingsmannskap.

Før utbetalinger kan skje er det en forutsetning at det skrives en intensjonsavtale mellom

partene. Utkast til avtale sendes utmarksnemnda til uttalelse/høring.

Vedlegg:

Aksnes/Hermann, e-post med prosjektbeskrivelse 30.1.14

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Aksnes/Hermann, e-post med kostnadsbeskrivelse 9.2.14, gjengitt i saksopplysninger.

Uttalelse fra Verdal saueavlslag pr e-post 17.2.14, gjengitt i saksopplysninger.

Saksopplysninger:

Bakgrunn er at formannskapet i sak 2/14 bevilget 250 000 kr til rovvilttiltak i følgende

vedtak (kulepunkt 1 andre ledd):

«Det benyttes 175 000 kroner i omdisponerte fondsmidler + 75 000 kroner fra post

kommunalt næringsarbeid. Overordnet ansvar for bruken av disse midlene tillegges

utmarksnemnda. Det forventes et nært samarbeid med beitenæringa og det kommunale

jaktlaget. «

Kjell Johan Hermann og Oddleiv Aksnes begge medlemmer av fellingslaget i ISK, og

med flere års erfaring fra jakt på bjørn i Sverige, har henvendt seg til kommunen med et

prosjekt der plotthunder opptrenes til både å bli saurene og egnet for bjørnejakt.

De har skissert sine tanker om dette (vedlagt) og det er avholdt et møte med de 28.1 der

dette ble presentert. De har senere forsøkt å beskrive kostnadene i e-post mottatt 9.2.:

«Vi har i etterkant av møte endret teksten i prosjektet litt, for å presisere målet for

fremlagt prosjekt. I møte vart det forespurt om vårt innspill vedrørende kostnader og

prosjekt-gjennomføring. Kort oppsummert er våre planer slik:

Valpepreging av innkjøpte plotthund valper.

Kursing i pregeteknikker.

Motivasjonstrening av valpene.

Kurs gjennom SNO eller SWDI, vedr sporsertifisering og trening.(Takkåsen)

Kombinert miljø og jakttrening frem til ferdig utviklet hund.

For å lykkes kreves det avsatt tid og ressurser får å oppnå målet om en klovdyr ren, spor

og jakthund på bjørn. Jo mere tid en legger i arbeidet, desto større er sjansene for å

lykkes. Vi har foreløpig laget et nøkternt budsjett og arbeidsplan, basert på 15 timer

totalt pr uke. Samtidig en periode på vårsnø for optimal preging på bjørn.

Kursvirksomhet har vi ikke opplysninger og forutsetninger pr dato til å fastsette pris på.

Her et nøkternt budsjett basert på ovenstående, men ønsket er mere avsatt tid.

Budsjett prosjekt skadefelling av bjørn. 2014

Aktivitet Periode Timer Enhet pris Sum Merknad

Valpepreging uke 8 - 16 135 200 27000 Preging og sporing uke 17 og 18 120 200 24000 Kurs SWDI uke 20 og sommer 0 Tidsforbruk usikkert Kursavgift SWDI sommer 0 Usikkert Annen kursvirksomhet perioden 0 Usikkert Vedlikeholdstrening Uke 19 - 34 240 200 48000 Beredskap i sesong uke 20 - 33 r.s. 30000 Kjøregodtgjørelse r.s. 20000 Utstyr, hjelpemidler, etc r.s. 5000

0

Sum totalt 154000

Her er ikke hensyntatt eventuelle kostnader, som arbeidsgiveravgift, hvis noe skal

avregnes som lønn.

Vi ønsker å utvikle dette videre sammen med fellingslag/ kommunen, gjerne i dialog med

SNO og Fylket/ rovviltnemda. Da valper allerede er innkjøpt, og preging har allerede

startet, føler vi behov for en eller annen form for tilbakemelding om prosjektet kan være

aktuelt. Vi er disponible vedrørende videre opplysninger og dialog.»

Det ble også avholdt et møte 24.2 der kostnader og finansiering var tema.

Hermann/Aksnes har også informert Verdal sauavlslag som har kommet med følgende

uttalelse:

«Verdal sauavlslag stiller oss positive til "prosjekt skadefelling av bjørn", av Aksnes og

Hermann etter et medlemsmøte i sul 04.02.14. Der dei var og informerte medlemmene

om prosjektet.»

Kommunen har også vært i muntlig kontakt med representanter for næringen som er

positive til prosjektet.

Vurdering:

Gode nok hunder er en nøkkelfaktor i rovviltjakt, og særdeleshet bjørnejakt. Det er ikke

tillatt å bruke såkalte plotthunder, som er av typen «løs på drevet halsende hunder»,

ved jakt på bjørn i Norge. I Saltdal i 2013 ble det gitt dispensasjon til utprøving (svensk

ekvipasje). Det vil være aktuelt å søke Miljødirektoratet om dispensasjon til slipp av

plotthund. I utgangspunktet vil en måtte basere seg på disse som sporhunder (skjellende)

i band, noe en har lite erfaring med i Norge. Et alternativ til plotthund vil være

jaktretriever (ren sporhund). En ferdig utdannet slik hund fra oppdretter/dressør vil koste

ca 100 000 kr.

Det vurderes som positivt at personer innen fellingslaget ønsker å satse målrettet på å

utvikle hunder, og det vurderes som en styrke at begge har erfaringer fra flere års

bjørnejakt i Sverige. Det er ikke søkt om et spesifikt beløp, men oversikten gir en grei

oversikt over ressursinnsatsen. En har ikke noen garanti for å lykkes, men støtte til et

slikt «prosjekt» vurderes å være innenfor kjerneområdet for rovviltpotten. Beitenæringen

er også involvert, og har stilt seg positiv.

Av flere årsaker så vurderes det ikke riktig å dekke lønn for medgått tid, men

konsentrere tilskudd til ulike former for utlegg som er nødvendig. Beredskapstillegg

vurderes pr i dag som helt uaktuelt. Dette skyldes både antallet fellingstillatelser de siste

årene, og at man da vil tilrettelegge for en fast utgift man over tid ikke har dekning for.

Kommunen bør anmode om at Hermann/Aksnes i størst mulig grad sørger for at minst

en er tilgjengelig, men en bakvaktordning vurderes ikke aktuell pr i dag. Dersom det

opprettes et regionalt prosjekt for mer effektiv skadefelling kan en slik løsning over

kommunegrenser være aktuell. Det vil også være vanskelig å vurdere behovet for

kurs/samlinger videre. For at prosjektet skal ha en forutsigbarhet synes det riktig å sette

av en øvre ramme som kan brukes.

Dette gir også en forutsigbarhet for hva som kan benyttes til andre tiltak. Rådmannen

vurderer det slik at potten på 250 000 kr dekker behovet for tiltak på kort og mellomlang

sikt. Der det er mulig vil en også søke å bringe inn annen finansiering. Kontakter opp

mot både Fylkesmann og Statens naturoppsyn (SNO) tilsier at økonomisk støtte fra disse

er lite realistisk i denne saken. SNO kan dog være en faglig støttespiller.

Hunden som verktøy.

Skadefelling av Bjørn.

Målsetting. Dette prosjektet har som mål å utvikle hunder som verktøy for

å medvirke til et så effektivt uttak av skadedyr som mulig.

Hunder preges og trenes spesielt opp i mot det miljøet den skal jobbe i, tilpasses sau og klovdyr, for å minimalisere interessen for disse arter.

Hunder preges og trenes samtidig på bjørn som viltart.

MÅLET ER Å TILPASSE HUNDER SOM ER KLOVDYRRENE, OG JAKTPREGET KUN PÅ BJØRN.

Hunden som verktøy.

I forbindelse med sporing og jakt på de fleste jaktbare vilt, er bruk av hund det beste og mest brukte verktøyet vi har.

Hundens sanser er jegerens redskap for å overliste viltet.

Kunnskap om viltet og hunden, og tilpasning av disse er det beste verktøyet opp i mot ønsket mål.

Når hund skal brukes mot en spesiell jobb må

hunden tilpasses den jobben den skal utføre, og

det miljøet den skal jobbe i.

Hunden bør ha de grunnleggende forutsetninger

gjennom sine genetiske egenskaper for å kunne

utføre ønskede oppgaver.

Hunden må trenes til de oppgaver den skal utføre.

Her vektlegges preging i forhold til positiv og

negativ adferd opp i mot målsetting.

Som sporhund, og med evner til å spore seg frem til bjørn er hunder av Plotthundrasene å foretrekke.

De har gode genetiske egenskaper opp i mot rovvilt, og i praktisk jakt på bjørn, den rase med de beste sporingsegenskapene.

Rasen kan brukes i band som sporhund, og som løs på drevet halsende hund.

De har også den egenskapen at de er slavisk sporende på det objektet de startet sporingen på.

Plotthunden skjeller på sporet som bandhund, men dette anses ikke som negativt i forhold til oppsporing av viltet, heller positivt.

For å utvikle en hund til ønsket formål, må hundefører inneha nødvendig kompetanse på hunder og hundens tenke og handlingsmønster, samtidig ha bred kunnskap om lære og pregeteknikker.

Hundefører må også ha kompetanse på bjørnen og dets miljø, med forståelse av adferd, evner, sportegn, osv.

Det trengs videre kunnskap om hunden og bjørnens adferd i en jaktsituasjon.

Pregekompetanse tilegnes gjennom egen erfaring, kurs eller annen skolering innenfor eksisterende fagmiljøer.

Selvstudier.

Utvikle tidligere erfaring med preging av hund, med aktiv og systematisk hundetrening.

Praktisering av bruk av hund på bjørnejakt.

Et hundeliv er ganske kort, så kompetansebygging av hundeførere er langsiktig planlegging i fht bruk av hund for skadefelling, og eventuell trafikkskader av bjørn.

Denne samlede kompetanse vil bidra til fremtidig kompetanseheving og opplæring av hundeekvipasjer og skadefellingspersonell.

Valp eller valper skaffes av rase og blodslinjer som innehar den

nødvendige rovdyrskarphet for å møte kommende utfordringer

som bjørnehund. Samtidig rase som har evnen til å utrede kalde

spor.

Valpen preges fra første dag til å takle det miljøet den skal

jobbe i, i hovedsak tilpasses sau, kløvvilt, og deres lukt og

adferd. Pregingen mål er å redusere interesse for disse arter.

Valpen trenes kun opp i mot interesse for lukt og vitring av

bjørn.

Pregingsmetoder utarbeides i forhold til kommende utfordringer, og det miljøet den skal jobbe i, dette kan utvikles i samarbeid med eksterne fagmiljøer på området.

Plan og intensivitet for pregingsarbeidet utarbeides i forhold til hundens evner og adferd.

Nødvendig tid å ressurser må avsettes til dette formål, eventuelt kan noen av disse tjenester kjøpes fra eksisterende fagmiljøer.

Det vektlegges spesielt å prege hunden så den ikke har interesse for klovdyr, som sau og bufe.

Hunden trenes ukentlig i forhold til det miljøet den skal jobbe i.

Hunden trenes ukentlig på sporing av utlagte spor av bjørn.

Spor trening på levende bjørn gjennom hele sesongen. Vårsnø brukes aktivt i starten for motivasjon av hunden.

I jaktsesongen trenes og preges hunden som løs på drevet halsende hund.

Hund/ hunder bør trenes og preges av minimum 2 personer, for å være disponibel og raskt tilgjengelig når fellingstillatelse innvilges.

I sesongen innføres en form for beredskapsordning for optimal responstid.

En ekvipasje kan være disponibel for eksterne oppgaver utenom nærområdet hvis behov oppstår.

Hunden vedlikehold trenes hele året, for maksimal preging på bjørn, og tilpassing av miljøet den skal jobbe i.

For å få til en hunder som kan være effektiv i forhold til å ta ut skadebjørn, må et seriøst, grundig og langsiktig arbeid nedlegges for å oppnå målet.

Dette arbeid vil kreve både tid og ressurser.

Kostnadsmessig er dette avhengig av hvor mye tid og ressurser en vil legge i prosjektet, og sjansen for å lykkes i forhold til målet, antas å være større, jo mere tid og arbeid en legger ned.

Regelverket setter pr dato begrensninger på bruk av løs på drevet halsende hund. Så inntil videre brukes hund som bandhund for å spore og finne bjørnen. For felling brukes spisshund.

Vi antar at hvis hund kan dokumenteres og være klovdyr rene, og det er formålstjenlig, finnes muligheter for dispensasjon utover regelverket.

Dette prosjekt vil medføre preging og opplæring av 2 plotthunder fra valpestadiet, samtidig preging av egne unghunder (gråhund og østsibirsk laika) Minimum 4 hunder vil være involvert i prosjektet, med spesialkompetanse på hvert sitt område.

Foreslåtte prosjekt er basert på en langsiktig plan for å

optimalisere muligheten til å få trenet en effektiv

hundeekvipasje til ønsket mål. En må regne med 1 til 2 år

før hund er fullt ut opplært.

For å avhjelpe kommende sesong.

Trenes unghunder i vårt eie på samme måte som beskrevet i

prosjektet, utenom valpepregingen.

Allianser knyttes til ekvipasjer med erfaring på bjørnejakt

og sporing av bjørn.

Bruk av ferdig pregede sporhunder.

Treningsutstyr (lukter fra bjørn, og andre viltarter + sau)

Treningssted for luktpreging.

Kurs, kompetanseheving.

Tilrettelegging fra det offentlige, lovverk, dispensasjoner.

Økonomiske midler, hvor kan dette skaffes. Tilskudd fra avsatte midler lokalt.

Tilskudd til konfliktdempende tiltak.

Bidrag fra SNO.

Forskningsmidler. (forskningsrådet)

Eventuelle andre muligheter og aktuelle bidragsytere.