verdens natur - wwfawsassets.wwf.no/downloads/vn_1_2015_mail.pdf · 2015-03-18 · 2 verdens natur,...

AFRIKAS PERLEI Uganda er det vakker natur overalt.

Side 22

VERDEN SLUKKER LYSETEarth Hour i Norge og verden 28. mars.

Side 4

FJELLREVEN FORTELLERNytt klima gir tøff konkurranse i fjellet.

Side 8

KAN LØSE KRISENTi land sitter på viktig klimanøkkel.

Side 12

MARSMAGASIN

2015Verdens Natur

EARTH HOUR:

HELE VERDEN SLUKKER LYSET 28. MARS

3Verdens Natur, mars 2015Verdens Natur, mars 2015 2

ISSN 0801-633X

Ansvarlig utgiver: WWF-NorgePostboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

E-post: [email protected]

Hjemmeside: www.wwf.no

Telefon: 22 03 65 00

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Medlemsservice: [email protected]

Bankgiro: 9046.11.07175

Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang

Layout: Malin Redvall

Produksjonsansvarlig: PoliNor

Papir: Novapress Silk 115g

(FSC-godkjent)

Forsidefoto:

Global Warming Images/WWF

Nina Jensen, generalsekretær

© S

HU

TTE

RS

TOC

K

Salto for klimaetAldri har så mange deltatt på Earth Hour som i 2014. Slår vi rekorden i år? side 3

Ikke så tøff i varmt værFjellreven mister sine konkurransefortrinn når klimaet blir varmere. Side 8

Det nytter!Ja visst nytter det med miljø vern! Les de gode miljønyhetene fra hele verden. Side 18

Venter utålmodigOljeanalytiker Thina Saltvedt er utålmodig etter grønt skifte. Side 28

Et godt tigerlivEndelig kommer gode tigernyheter. Side 26

© W

WF-N

OR

GE

/RA

GN

HILD

E. W

AA

GA

RD

© Ø

IVIN

D A

RV

OLA

/HA

RS

TAD

TIDE

ND

E

© V

IVE

K R

. SIN

HA

/ WW

F

INNHOLD

Leder Rekordår for Earth Hour 3

Fjellreven forteller side 8

Verdens første Barnas klimapanel side 10

10 land kan løse klimakrisen side 12

Bildet side 16

Miljøvern nytter! side 18

Fotoreportasje: Afrikas perle side 22

Godt nytt om tiger side 26

Naturvenn: Thina Saltvedt side 28

Quiz og Visste du at…? side 29

Ja, vi slukker lyset! side 30

Verdens Natur

© N

OR

DE

A

Leder

Alle som er barn i dag kommer til å leve med klimaendringer

frodige sletter, svir dem brune og gjør dem om til ørken.

Høyst sannsynlig vil mange norske barn merke endringene også ved at det blir mindre snø enn i dag. Mange steder kan det bli vanskeligere å lage snøengler i mars, selv om det kanskje er det minste problemet. Klimaendringene får naturen til å forandre seg på veldig mange måter. Både dyrene våre, naturens mangfold og viktige forutsetninger for matproduksjon står på spill. Virkningene blir mange, ganske uforutsigbare og kommer til å gå tvers gjennom hele samfunnet. Selv om det ikke er symbol markeringene i seg selv som

LAG EN SNØENGEL FOR KLIMAET!

kommer til å redde klimaet, håper vi du bruker de anledningene som byr seg de neste ukene! Slukk lyset i en time under Earth Hour– det er ikke hver dag du har muligheten til å gjøre noe meningsfullt sammen med over en milliard andre mennesker. Og begynn gjerne oppladingen med en snøengel!

Hvis du deler et bilde eller en film på nettet, husk å merke dem med hashtag #englertrengersnø.

© IVA

N TO

STR

UP

/ WW

F

hele livet. Det er snart tid for Earth Hour, verdens største klimamarkering, lørdag 28. mars klokka 20.30. Jeg håper du blir med – og hjelper oss med å gjøre årets Earth Hour til det største noensinne! I år har vi i WWF denne utfordringen til alle dere som følger oss på Facebook, Twitter eller Instagram: Lag en snøengel, ta et bilde av den eller lag en liten filmsnutt, legg den ut på nettet og fortell oss andre hva snøengelen din sier!

Det vi håper er at innlegg og bilder merket #englertrengersnø kan være en påminnelse om at klimaendringene skjer her og nå. Mange av oss har nok pleid å tenke at klima spørsmål hører hjemme i forsk nings rapporter og på internasjonale toppmøter – og at de ikke har noen stor plass i våre egne liv. Men klimaendringene er ikke fjerne og fremmede. De spruter ned fra skyene som intenst regn og blåser inn gjennom åpne vinduer. I andre deler av verden tørker de ut

4 5Verdens Natur, mars 2015 Verdens Natur, mars 2015

Verden slukker lysetVerden slukker lyset

KommuneNorge sto på hodet for Earth Hour i 2014. Tromsøs ord fører Jens Johan Hjort måtte hoppe i havet etter at Harstad vant den knivskarpe nabokonkurransen om flest slukte lys.

Heidi Katrine Bang

– Vel, det var jo både forsmedelig og kaldt, men har man tapt så har man tapt. Trøsten var at det var utsøkt rent badevann i Harstad havn, og at min kjære kollega Marianne i lillesøsterbyen hadde sørget for god forpleining, sier Jens Johan Hjort.

Earth Hour. Det skjer over hele verden. I år slukker vi lyset i én time for klimaet lørdag 28. mars kl. 20.30. Ord førerne i nord har noe å leve opp til.

Lover revansjDet er gått nesten ett år siden Harstad ble kåret til vinner av Earth Hourtevlingen og Hjort har for lengst fått på seg tørre klær. Men selv om forpleiningen i Harstad var god i fjor og ordfører Marianne Bremnes sørget for stilig, stripete badedrakt til den sporty taperen, vil ikke Hjort gjennom det samme i år. Han lover revansj når Harstad

FAKTA OM EARTH HOUREarth Hour i år er lørdag 28. mars.

Klokkeslettet er som alltid 20.30 til 21.30.

Earth Hour er verdens største kollektive meningsytring, mange hundre millioner mennesker over hele verden deltar ved å skru av lyset i én time.

I år er Earth Hour integrert i WWF-Norges klima- og energikampanje Det Skjer! Vi håper Earth Hour skal bidra til oppmerksomhet rundt behovet for økt satsing på fornybar energi i kampen mot klimaendringene.

WWF er global arrangør av Earth Hour, med et mylder av samarbeidspartnere verden rundt.

Les mer på earthhour.no

Tromsøs ordfører Jens Johan Hjort sto bokstavelig talt på hodet for Earth Hour i fjor. Da nabobyen Harstad slo Tromsø

med flest slukte lys, holdt Hjort løftet og stupte ut i havnebassenget med kun

noen få varmegrader i vannet. I år er utfordringen ikke fullt så kald.

Over hele landet var det et Earth Hour-arrangement i fjor. Sjekk siden www.earthhour.no for årets arrangementer.

@ Ø

IVIN

D A

RV

OLA

/HA

RS

TAD

TIDE

ND

E

© JE

RE

MIA

H A

RM

STR

ON

G / W

WF-C

AN

AD

A

TOK SALTO FOR KLIMAET

og Tromsø også i år skal konkurrere om hvor mye strøm innbyggerne klarer å spare under Earth Hour.

– Jeg tenkte et øyeblikk på å si at den som tapte i år måtte sykle til nabobyen, men det blir urettferdig. For Marianne blir jo det en opptur selv om hun taper! Nei, da må tapende ordfører la seg avbilde med en plakat hvor det står «Jeg skulle ønske jeg var ordfører i Tromsø!». Jeg forutsetter som du skjønner seier i år, sier Hjort.

– Vi er enige om at når han taper, skal han stille opp med plakaten «Jeg skulle ønske jeg var ordfører i Harstad», forsikrer Harstadordfører Marianne Bremnes kjapt, også hun sikker på seier.

Rekordår 2014Fjorårets Earth Hour ble gjennomført i så mange som 162 land. Verdens største klimamarkering

nådde til og med norske fiskebåter i Antarktis. Her hjemme ble det slukket imponerende 21,4 millioner sparepærer. Holmenkollen, Operaen i Oslo, Slottet, Nidarosdomen og moskeen på Grønland i Oslo var blant bygningene som slukket lysene i Norge – moskeen for aller første gang.

Så mange som 208 kommuner var påmeldt, mot 178 året før, og flere gjorde som Harstad og Tromsø og benyttet anledningen til vennskapelig nabokonkurranse.

2-2 i ØstfoldSarpsborg og Fredrikstad er veteran konkurrenter, i år avholder de Earth Hourkonkurranse for femte år på rad.

– Bykampen er ekstra spennende i år for stillingen er 22. Vi bruker dette som en anledning til å kommunisere om klima

7Verdens Natur, mars 20156 Verdens Natur, mars 2015

og energi og at alle kan være med å bidra. Hvem som vinner er ikke det viktigste – men at vi får god kontakt med folk på denne måten og at vi får bilder som vi legger ut av hvordan folk koser seg når det er Earth Hour, sier Fredrikstads miljøvernrådgiver Grete Rasmussen.

Mer opptatt av klimaetOgså antall bedrifter, kirker og orga nisasjoner økte markant i fjor fra året før. Og uansett om du befant deg nord, sør, øst eller vest i landet: Det fantes et Earth Hourarrangement å besøke. Akustiske konserter, historiefortelling i lyset fra peis og stearinlys, fakkelslalåm, stands og utstillinger var noe av det som kunne oppleves på Earth Hourdagen og kvelden. Slik blir det trolig også i år.

I en meningsmåling utført for WWF av Respons Analyse kort tid etter fjorårets Earth Hour, oppga nærmere 300.000 mennesker at

Slik kan det også gjøres. Earth Hour blir markert i mange tusen byer over hele verden. Her fra Paris, der årets viktige klimatoppmøte finner sted i desember.

© W

WF/N

INA

MU

NN

© TR

OY

MAY

NE

© G

LOB

AL W

AR

MIN

G IM

AG

ES

/ WW

F

de fikk et økt klimaengasjement på grunn av Earth Hour.

– Det er selvsagt veldig gledelig at så mange deltar, men enda vikt igere er det at det fører til et ekte engasjement. Det er selve målsetningen med Earth Hour. I år håper vi enda flere lar seg inspirere og at vi setter ny rekord med minst 250 kommuner, sier WWFs prosjektleder for Earth Hour, Alexander Wie Flaa.

– Engasjerte ordførere er veldig viktig for å skape entusiasme for dette i landets kommuner, fortsetter Flaa.

Mer enn bare gøy– Ja, det var jo hårfine marginer

og kanskje litt flaks, erkjenner Gjøvikordfører Bjørn Iddberg når han minnes seieren over Hamar i fjor.

Da Gjøviks innbyggere viste seg ivrigere enn sine naboer på den andre siden av Mjøsa og slukket

flere lys, ble resultatet at Hamars ordfører Morten Aspeli måtte skrive en rosende kronikk om Gjøvik i lokalavisa.

– Vi bør jo forsøke å gjøre dette i år igjen. Det var en artig konkurranse, det er alltid artig å bli best. Samtidig fikk dette en ekstra, politisk dimensjon ved at Hamars ordfører måtte sette seg ned og skrive om Gjøvik. Da fikk vi brukt dette initiativet til noe mer enn bare noe gøy. Vi jobber akkurat nå med en egen klimaplan for Gjøvik, det vil være naturlig at vi kobler Earth Hour i år til klimaengasjementet, sier Iddberg.

Verden slukker lyset Verden slukker lyset

Kina: Luftforurensing og pandavernEn app hvor man kan tegne himmelen blå ble spredd for å rette søkelyset mot problemer med luftforurensing i Kina. Budskapet nådde flere hundre millioner kinesere. Det ble også samlet inn 42.439 dollar til vern av pandabjørnen, gjennom samarbeidet mellom Earth Hour og TheAmazing Spiderman 2.

Iran: Earth Hour-logo på hele 2.800 m2I byen Isafhan, Iran, ble det laget en 2.800 m2 stor Earth Hourlogo i den uttørkede Zayanderudelven. På grunn av klimaendringer og dårlig vannforvaltning, har elven vært fullstendig tørrlagt de siste årene. En underskriftskampanje ble også satt i gang for å øke bevisstheten rundt konsekvensene av klimaendringene.

Flere resultater fra fjorårets Earth Hour kan du lese om her: www.earthhour.org/2014-outcomes

Ecuador: Lovendring forbyr plastprodukterFor å forhindre marin forsøpling forbød Ecuador blant annet plast poser, engangskopper og suge rør på Galapagosøyene. En underskrifts kampanje i forbindelse med Earth Hour medvirket til lovendringen, og gjorde Equador til det første landet i verden som gir naturen grunnlovsrettigheter.

Hellas: Stoppet planene om kullkraftverkWWF i Hellas fikk samlet inn 15.000 signaturer i en underskriftskampanje som ba myndighetene stoppe planene om kull kraftverket Ptolemania V. Signaturene viste at det er stor oppslutning om at Hellas skal gå bort fra kullkraft og inn i fornybar energi.

Singapore: 20.000 dollar til kampanje mot krypskytingFor å hindre krypskyting i SørøstAsia, ble det samlet inn 20.000 dollar gjennom Earth Hour plattformen.

Earth Hour handler ikke bare om å slukke lyset i en time. Med den mørke timen kommer et engasjement som bidrar til miljøvernresultater verden rundt – året rundt. Her er noen av høydepunktene fra 2014:

Tekst: Gisken Eriksen og Katharina Heide Paus

I Australia stoppet avfallsdumpingen på korallrevet Great Barrier Reef. Earth Hour-dokumentaren «Lights Out For The Reef», kombinert med smart bruk av sosiale medier, medvirket til å bekjempe avfallsdumping i verdens største og viktigste korallrev.

GIR RESULTATER

EARTH HOUR


FjellrevenFjellreven

lenger opp i fjellet og den er både større og sterkere enn fjellreven. Den er både en alvorlig konkurrent i matfatet og den kan overta fjellrevens hi, forteller Lundemo.

Strengt beskyttetKlima og miljøminister Tine Sundtoft vedtok 23. januar i år at fjellreven skal være en prioritert art etter

Fjellrev (Vulpes lagopus)Fjellreven er i stor grad avhengig av gode forekomster av små-gnagere, særlig lemen, for å kunne få valper, og dette vil som oftest være i smågnagerår, som inntreffer med 3-4 års mellomrom. På kysten kan den også livnære seg på sjø-fuglunger og egg.

Parringstida er i mars-april, og den får oftest 3-8 valper, men det er på-vist over 20 valper i ett enkeltkull!

Fjellreven benytter gjerne samme hi år etter år. Hiene graves som regel ut i sand eller morenemateriale. Riktig gamle hi kan ha vært brukt i mange tiår eller mer, og over tid kan slike hi bli omfattende nettverk med flere titall innganger.

Gjødsling av matrester og ek skre-menter kan føre til at vegetasjonen rundt hiet blir mer frodig enn omgivelsene ellers.

Fjellreven er en hardhaus som tåler de aller tøffeste vinterforhold. Men varmere klima har ført til utfordringer som er langt vanskeligere å takle enn 50 minusgrader og uker uten mat.

Klimaendringene gjør livet surt for fjellreven. Den lille tøffingen er nå en prioritert art som myndighetene plikter å ta vare på.

Heidi Katrine Bang

– Fjellreven er en liten hardhaus, den lever i et miljø som ville fått mange av oss til å hutre bare ved tanken, sier WWFs rovdyrrådgiver Sverre Lundemo.

Året rundt holder fjellreven til i fjellheimen og i Arktis, selv når døgnet består av betydelig mer mørke enn lys, vinden uler, og tempe raturen kryper langt ned

på gradestokken. Men det er ikke guffent vintervær som gjør livet surt.

Varme gir konkurranse– Den største utfordringen for

fjellreven i dag er sannsynligvis klimaendringene, forteller Lundemo.

For det hjelper ikke at fjellreven er spesialist på ekstreme forhold, med evne til å holde varmen selv i 50 minusgrader og klare seg uten mat i flere uker, når klimaet blir varmere. Da mister den sine konkurransefortrinn. Med høyere temperaturer kommer det nemlig flere arter opp i høyden. Den verste konkurrenten er fjellrevens nære slektning rødreven.

– Rødreven er kommet stadig

EN LITEN TØFFING I HARDT VÆR

naturmangfoldloven i Norge. Det innebærer at den får lovens strengeste beskyttelse og at norske myndigheter aktivt må sikre at fjellreven fortsatt skal finnes i norsk natur.

Sammen med ulven er fjellreven det mest truede landlevende rovdyret i Norge. Begge er ifølge Norsk rødliste kritisk truet av utryddelse.

Sjekker hieneFjellreven overvåkes jevnlig i felt av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO). Om lag 600 hi sjekkes årlig for å se om det har vært yngling.

I 2005 ble det opprettet en avlsstasjon for fjellrev på Oppdal, og rever herfra blir årlig satt ut i norske fjell. Revene følges opp med fôringsstasjoner vinterstid, da det ofte kan være vanskelig å finne nok mat. Disse matstasjonene er konstruert slik at fjellreven kan benytte dem, mens rødreven, som er litt større, ikke kommer til. De første fjellrevene, 15 valper i alt, ble satt ut på Dovrefjell i 2007. I 2010 ble det første valpekullet i det fri født, og siden har det gått oppover.

Minst 290 fjellrevvalper (44 ynglinger) ble født i Norge i 2014, og nesten 200 av disse hadde sitt opphav i utsatte rever fra avlsprogrammet. Den sørnorske

bestanden er klart større enn den nordnorske, og det ble blant annet påvist 16 ynglinger på Dovrefjell og 5 ynglinger i området ved Finse.

Ettertraktet pels Fjellreven ble fredet i Norge alt i 1930. Da hadde den i lange perioder vært ettertraktet for sin flotte og verdifulle pels. På 1920tallet, da pelsprisene var på sitt høyeste, kunne en fangstmann tjene tilsvarende en årslønn for 45 fjellrevskinn.

– Vi snakker normalt om to farge varianter av fjellrev: «hvitrev» og «blårev». En hvitrev blir ensfarget hvit om vinteren, mens sommerpelsen er mer brun og gulhvit. Dette er den aller vanligste fargevarianten i Norge. Blårev brukes som samlebetegnelse for fjellrever med mørk pels og som ikke blir hvite om vinteren, sier Lundemo.

PS: Fjellreven lar seg neppe merke med at det er Earth Hour 28. mars, men også i fjellheimen skal lysene slukkes. Den Norske Turistforening oppfordrer alle som oppholder seg på deres hytter til å delta på klimamarkeringen fra klokka 20.3021.30.

WWFs rovdyrrådgiver Sverre Lundemo heier på fjellreven.

@ K

ATHA

RIN

A H

EID

E PA

US

/WW

F-NO

RG

E

© FR

AN

ÇO

IS P

IRR

EL/W

WF

© S

HU

TTE

RS

TUC

K©

© W

ILD W

ON

DE

RS

OF E

UR

OP

E /O

RS

OLYA

HA

AR

BE

RG

/ WW

F


Barnas klimapanelBarnas klimapanel

– Jeg ønsker meg en verden som ikke trenger klimatoppmøter, sier Eliah Hudgins. 13åringen har nå dannet verdens første Barnas klimapanel med fem andre norske barn.

Heidi Katrine Bang

– Selv om bare én person er med på Earth Hour, så er det viktig fordi flere vil følge med. Jeg synes at alt du kan gjøre for klimaet bør du gjøre, selv om det bare er du som gjør det, sier 13 år gamle Eliah Hudgins.

Oslogutten deltar selvsagt på Earth Hour og han vet mye om å skape engasjement. Første dag i vinterferien sto han på talerstolen i historiske omgivelser på Eidsvoll og erklærte at Barnas klimapanel er dannet. Det er faktisk en verdensbegivenhet.

Barnas klimapanel, som foruten Eliah består av Jarl Erik Torghatten Halvorsen (13), Kaja Nyland (12), Wilhelm Hatlen (10), Kristiane Reigstad (11) og Sara Sørbye (12), skal samle barns ideer til hvordan klimautfordringene kan løses og legge dem fram for FN. Etter en prøveperiode her i Norge, er det meningen at Barnas klimapanel skal bli en realitet i land over hele verden.

Mange gode ideerDet var Eliah selv som presenterte ideen om Barnas klimapanel for lederen av FNs klimapanel, Rajendra K. Pachauri, da de to traff hverandre på et arrangement i Oslo i fjor. I løpet av kort tid var fem barn

NORGE FØRST I VERDEN MED BARNAS KLIMAPANEL

i tillegg til Eliah, i alderen 10 til 13 år fra hele landet, plukket ut til å delta i panelet.

– Vi har lyst til å gjøre mye forskjellig, for eksempel tenker vi oss at vi kan lage en rapport mot slutten av året som blir en barnas klimarapport. Barn har mange ideer til løsninger på klimaproblemet, forteller Eliah.

Sint etter WWF-debattMedlemmene i Barnas klimapanel er godt over gjennomsnittet interessert i miljøspørsmål og er fra før engasjert i Miljøagentene.

– Jeg har alltid vært engasjert i klima saken, sier Kaja.

For Eliah våknet engasjementet for klima og miljø for alvor da han var 11 år gammel.

– Da sendte jeg et brev til regjeringen og skrev at jeg var misfornøyd med at Arktis smelter og at isbjørnen mister hjemmet sitt. Og så skrev jeg om at jeg var misfornøyd med at man ikke vil ha ulv i Norge. Brevet skrev jeg etter at jeg hadde

sett WWFsjefen Nina Jensen på TV i en debatt om ulv, forteller han.

Siden er det ikke blitt mindre å være misfornøyd med. Rapportene om klimaendringene blir stadig mer alvorlige. Likevel velger det unge klimapanelet å tro at det vil løse seg.

– Jeg er klimaoptimist. Jeg håper ting blir bedre når jeg blir voksen. Jeg bekymrer meg fortsatt for isbjørnen og at Arktis smelter, men også for alt vi ser av ekstremvær som tørke, masse regn eller flom, sier Eliah.

Om å bry segI Paris i desember skal verdens ledere enes om en ny, bindende og global klimaavtale.

– Jeg håper klimatoppmøtet i Paris i 2015 blir det siste. At det har vært så mange klimatoppmøter, viser at de ikke har klart å holde avtalene sine. Jeg ønsker meg en verden som ikke trenger klimatoppmøter! sier Eliah bestemt.

Mens han venter på at verdens politikere skal fatte de riktige beslutningene, fortsetter han å skape og spre engasjement. Earth Hour har han «bestandig» deltatt på, og han oppfordrer alle andre til å bli med.

– Det er viktig å skru av lyset under Earth Hour. Hvis alle på hele kloden hadde vært med, så hadde vi spart enormt med strøm og dermed også utslipp fra kullkraftverk. Og når du er med på Earth Hour, så viser du at du bryr deg om kloden, sier han.

PS: Følger du WWF på Facebook, Twitter eller Instagram? Da har vi en utfordring til deg: Lag en snø engel, ta et bilde av den eller lag en liten filmsnutt, legg den ut på nettet og fortell oss andre hva engelen din sier! Husk hashtag! #englertrengersnø er en påminnelse om at klimaendringene er konkrete.

Verdens første Barnas klimapanel ble konstituert i Eidsvollsbygningen i vinterferien. Panelet består av Eliah Hudgins fra Oslo, Jarl Erik Torghatten Halvorsen fra Askøy, Kaja Nyland fra Lofoten og Wilhelm Hatlen fra Trondheim. Også Kristiane Reigstad fra Hedmark og Sara Sørbye fra Oslo sitter i panelet, men var ikke til stede da dette bildet ble tatt på Eidsvoll.

© H

EID

I KATR

INE

BA

NG

/WW

F-NO

RG

E

© H

EID

I KATR

INE

BA

NG

/WW

F-NO

RG

E


© N

ATION

AL G

EO

GR

AP

HIC

STO

CK

/TY

RO

NE

TUR

NE

R/W

WF

SLIK KAN TI LAND LØSE KLIMAKRISENEn ny WWFrapport viser hva ti store utslippsland kan gjøre i dag for å unngå klimaendringer og bidra til en global omstilling fra fossil til fornybar energi.

Heidi Katrine Bang

For å bekjempe klimaendringene, trenger vi en verdensomspennende omlegging fra fossil til fornybar energi, fastslår FNs klimapanel (IPCC). Verdens land skal bli enige om en global klimaavtale i Paris i desember i år, som skal omfatte tiltak i alle land.

– Denne avtalen er én viktig del av alt det som må og skal skje på veien mot det klimavennlige fornybarsamfunnet. Før avtalen trår i kraft i 2020, er det imidlertid mye land kan og bør gjøre for å kutte utslipp og legge om energisystemene sine, sier WWFs klimarådgiver Inga Fritzen Buan.

En WWFrapport som kom sist måned, viser hvor mye som kan gjøres allerede nå.

Historier fra 10 store landWWF har bedt klima og energi eksperter fra ti land (inkludert EU) om å vise fram hva deres ti hjemland kan gjøre for å redusere klimagassutslippene sine og bidra til en global energiomstilling nå. Landene som er dekket i rapporten har det til felles at de har store utslipp, men er ellers svært ulike:

WWFs klimarådgiver Inga Fritzen Buan forteller at svært mye kan gjøres med klima-utslipp allerede nå.

FOTO

: NA

OY

UK

I YAM

AG

ISH

I/WW

F-JAPA

N

Klimaendringene fører til mer ekstreme værtyper som tørke – og flom. Dette bildet er tatt i New Orleans etter orkanen Katrinas herjinger i august 2005.

10 land kan løse klimakrisen10 land kan løse klimakrisen

15Verdens Natur, mars 201514 Verdens Natur, mars 2015

Rapporten beskriver landenes potensial for fornybar energiproduksjon:

• Japan må slutte å bygge kullkraftverk og innse at landet har gode fornybarressurser som i dag står ubrukt.

• India planlegger å bruke 15 prosent fornybar energi i 2015, men må også bruke energien mer effektivt.

• EU og USA må sette mer ambisiøse mål for ut slipps reduksjoner og betale det som er lovet til klimatiltak i utviklingsland.

• Mexico og Brasil må begge jobbe hardere for å hindre avskoging.

• Kina må fase ut sine gamle, ineffektive kullkraftverk raskere, og kjempe for å unngå fortsatt vekst i utslipp.

• Frankrike må skjerpe nasjonale tiltak for å nå (og helst overgå) målet om 23 prosent fornybar energi i 2020.

• Sør-Afrika skal fra 2015 skattlegge noen industrisektorers karbonutslipp, men må også legge en langsiktig plan for overgang til fornybar energi.

at alle verdens land setter i gang kraftige klimatiltak så snart som mulig, blant annet for å sikre verdens matforsyning og drikkevann, sier Buan.

FNs klimapanel sier at det ikke er for sent å unngå katastrofale klimaendringer om vi får til en verdensomspennende omstilling fra fossil til fornybar energi.

– FNs klimapanel og andre ekspert grupper slår også fast at vi har råd til å bekjempe klimaendringene, uten å true menneskelig og økonomisk utvikling. Mangel på handling vil imidlertid bli svært kostbart, sier Buan.

Hva med Norge? Norge har en klar rolle å spille

i kampen mot klimaendringer. Som et land som er blitt svært rikt på å utvinne og selge fossile ressurser, som fører til klimaendring globalt, har Norge dessuten et særskilt ansvar, mener WWF.

Gjennom Statens Pensjonsfond Utland (SPU, også kalt Oljefondet) er Norge verdens største investor. Dette gir Norge en unik mulighet til å bidra til en global omstilling. SPU kan spille en avgjørende rolle for verdens energiinvesteringer, om fondet investerer mer i fornybart

India, Kina, Mexico, Brasil, SørAfrika, Japan, EU, Frankrike, USA og Australia.

– USA og Kina er to land som ofte trekkes fram som lite villige til å bidra i kampen mot klimaendringer. De har store utslipp og svært mye å bidra med, men det gjelder også disse andre og mange flere, sier Buan.

Disse ti store landene har mange muligheter for å redusere ut slippene sine på kort sikt og bidra til at verdens ut vikling går i retning av det bærekraftige fornybarsamfunnet.

Mye å tjene på klimatiltak13 av de 14 varmeste årene som er målt i moderne tid har kommet i vårt århundre. 2014 er (så langt) år nummer 37 på rad som har vært varmere enn gjennomsnittet for 20. århundre. Forrige tiår var det suverent varmeste tiåret som noen gang er målt. Klimaendringene skyldes menneskers bruk av fossil energi som kull, olje og gass. Konsekvensene er merkbare allerede, men vil bli større etter hvert.

– FNs klimapanel har slått fast at klimatrusselen er reell, den er men neske skapt, og den truer vårt livsgrunnlag. Derfor er det er viktig

Kullkraftverk hører ikke hjemme i en fornybar framtid. Japan er blant landene som må innse at det finnes gode fornybarressurser som i dag står ubrukt.

At kloden har feber, er en populær metafor for å beskrive de globale klimaendringene. 13 av de 14 varmeste årene som er målt i moderne tid har kommet i vårt århundre.

og mindre i fossil energi. WWF har bedt regjeringen og

Finansdepartementet om at SPU innen 2020 investerer 5 prosent av sin portefølje direkte i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi.

– Vi har også bedt om at SPU re duserer sine investeringer i fossil energi, spesielt investeringene i de mest utslippsintensive energitypene, som kull og tjæresand, sier Buan.

Ønsker klimalovWWF jobber også aktivt for at Norge skal få en egen klimalov for å sikre at utslippene våre her hjemme faktisk går ned.

– En slik lov vil flytte klimadiskusjonen fra hvor mye norske utslipp skal kuttes til hvordan og hvor vi skal kutte for å nå målene Stortinget har vedtatt. Tilsvarende lover har hatt god effekt i Danmark, Finland og Storbritannia. En klima lov kan bli verktøyet som gjør det lettere å prioritere langsiktige klimatiltak i den politiske hverdagen, sier Buan.

WWF-rapporten «Crossing the divide: How to close the emissions Abyss." er tilgjengelig på wwf.no.

NATUREN TAR VARE PÅ OSSLA OSS TA VARE PÅ DEN

BLI FADDER! SEND “WWF FADDER” TIL 2377

WWF.NO

© National Geographic Stock / Priit Wesilind / WWF

10 land kan løse klimakrisen10 land kan løse klimakrisen

© G

LOB

AL W

AR

MIN

G IM

AG

ES

/ WW

F


BildetBildet

Adéliepingvinene (Pygoscelis adeliae) fikk navnet sitt av den franske opp dagelses-reisende Jules Dumont d’Urville (1790-

1842). Kona hans het Adélie og han savnet henne trolig mye mens han opp-

holdt seg i isødet. I 1840 oppkalte han også en øygruppe i Antarktis etter henne.

Disse to pingvinene ser ut til å trives i hverandres selskap på dette isberget

i Antarktis.

© N

ATUR

EP

L.CO

M/E

DW

IN G

IES

BE

RS

/WW

F

BLÅ IS


Miljøvern nytter!Miljøvern nytter!

© N

ATUR

EP

L.CO

M / B

RU

CE

DAV

IDS

ON

/ WW

F

© M

AR

TIN H

AR

VE

Y / W

WF

MILJØVENNLIG SKOGSDRIFTGode nyheter for regnskogen i Afrika: Et rekordstort hogstområde er blitt miljø sertifisert. Sertifiseringen sikrer tømmerdrift som både er miljø og naturvennlig, samfunnsnyttig og sosialt og økonomisk fordelaktig for menneskene som lever der. WWF var med på å etablere sertifiserings ordningen Forest Stewardship Council (FSC)

for over tjue år siden – den eneste skogsertifiseringen som stiller sosiale og økonomiske krav i tillegg til miljøkrav. Området som nå er blitt sertifisert, ligger i Republikken Kongo og er knyttet til en hogstkonsesjon som tilhører Industrie Forestière D´Ouesso (IFO), datterforetaket til det tyske treforedlingsselskapet Danzer.

WWF arbeider for at skogsdrift skal bli så miljøvennlig som mulig. Barack Obama har sikret et enormt område mot oljeboring i Bristol Bay.

Nå forstår også Statoil at tjæresand ikke er smart å satse på.

Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet fikk signaturpakke av Nina Jensen. Godt naturvern gir flere elefanter i Namibia.

Ingen vil tjene penger på elfenbenet som nylig ble beslaglagt i Republikken Kongo.

126 KILO ELFENBEN BLIR IKKE SMUGLETKampen mot ulovlig jakt gir resultater. Når elfenben blir beslaglagt, sender det kraftige signaler om nulltoleranse.

Nylig beslagla myndighetene i Re publikken Kongo 126 kilo elfenben i hovedstaden Brazzaville. Et ekte par er mistenkt i saken og sitter i varetekt etter forsøk på å selge elfenbenet. En tredje person klarte å unnslippe arrestasjon. Ifølge Naftali Honig, leder for Project for the Application of Law for Fauna (PALF) i Republikken Kongo, skal elfenbenet ha blitt funnet nord i landet og anslås å ha kostet rundt 30 skogselefanter livet. Kongolesisk lov gir en fengselsstraff på mellom to og fem år og bøtelegger elfenbenssmuglere med opp til 10.000 amerikanske dollar. WWF har siden 2012

LANDET MOT STRØMMENNamibia er et av få land i Afrika hvor elefantbestandene har økt i antall. Det er takket være et naturvernprogram som WWF bidrar til. Andre steder på kontinentet blir elefanter drept i høye antall for elfenbenet sitt – minst 22.000 dyr hvert år. Men i Namibia har bestandene økt fra om lag 7.500 dyr i 1995 til cirka 20.000 i 2013. De finnes nå i 46 av de 70 lokalt styrte naturvernområdene og i statlige nasjonalparker.

© W

WF-N

OR

GE

/RA

GN

HILD

E. W

AA

GA

RD

RAS AV UNDERSKRIFTER FOR KLIMALOVI løpet av en snau uke i januar skrev over 13.000 under på aktivistnettverket Avaaz’ opprop om en norsk klimalov. WWFs Nina Jensen og representanter fra Avaaz leverte deretter underskriftene til Klima og miljødepartementet.

– Utrolig gledelig å se et så stort engasjement for en norsk klimalov, sier WWFs generalsekretær

Nina Jensen. Global campaigner Laila Matar i Avaaz er ikke mindre fornøyd: – Det er ingen tvil om at nordmenn bryr seg om klima. 13.000 underskrifter på under en uke er et veldig tydelig signal til politikere om at folk vil Norge skal bevege seg fra politiske løfter om utslippskutt og over mot konkrete forpliktelser, sier Matar

© G

LOB

AL W

AR

MIN

G IM

AG

ES

/ WW

F

STATOIL PÅ VEI UT AV TJÆRESANDStatoils strategidirektør innrømmet i januar at selskapets satsing på canadisk tjæresand er feil – både av hensyn til klimaet og av hensyn til økonomien. – Det er veldig gledelig at Statoil, etter en årrekke med fornektelse, endelig ser at vi hele tiden har hatt fakta på vår side i denne saken, sier fagsjef Arild Skedsmo i WWFNorge. Han mener de nye innrømmelsene varsler

et viktig taktskifte i ledelsen av Statoil. – Helt siden Statoil gikk inn i tjæresand har vi forklart politikere og oljefolk at tjæresand ødelegger både lokal natur og globalt klima i en helt annen skala enn det vi er vant med fra norsk offshorevirksomhet. Vi har også sagt at dette blir for dyrt. Vi har hatt rett hele tiden, og nå sier endelig Statoil det samme, sier Skedsmo.

© K

EV

IN S

CH

AFE

R / W

WF

© JA

ME

S M

OR

GA

N / W

WF

VARIG VERN AV USAs LOFOTENBarack Obama har sikret varig vern mot olje og gass leting i Bristol Bay utenfor Alaska. – Dette er en seier for WWF og alle som kjemper for verdens mest verdifulle havområder, sier Nina Jensen. Bristol Bay utenfor Alaska er mer enn dobbelt så stort som Svalbard og har naturverdier i verdensklasse, ikke ulikt våre egne havområder utenfor Lofoten. I 2010 la USAs president Barack Obama ned et midlertidig forbud mot olje og gassleting i dette området. Over 50 prosent av verdens stillehavslaks kommer herfra. Nå har Obama gjort forbudet permanent – og dermed sikrer han at millioner av kvadratkilometer med natur vernes mot oljeboring.

drevet en global kampanje mot krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter. Både elefanter

og neshorn er blant artene som lider under denne internasjonalt organiserte kriminaliteten.


Miljøvern nytter!

Bestanden av ville pandaer har økt med 268 dyr i løpet av det siste tiåret, ifølge ny telling gjennomført av kinesiske myndigheter. Totalt finnes det nå 1.864 ville pandaer.

Inga Fritzen Buan

FLERE VILLE PANDAER I KINA

© ©

SU

SA

N A

. MA

INK

A / W

WF

Pandaen får vanligvis en eller to unger som fødes i hi. Ungene veier bare rundt 100 gram ved fødselen.

Miljøvern nytter!

KINESISK FRISLIPP AV GRØNNE PATENTERVerdens største bolig og eien domsut vikler, kinesiske China Vanke, har gjort som elbil giganten Tesla og frigjort patenter for grønn tekno logi. Det betyr at miljø vennlige løsninger fritt kan spres og benyttes av andre bedrifter. Vankes «patentslipp» er en del av selskapets nylig inngåtte avtale med WWF. I tillegg til

frislippet av 120 patenter for grønn byg nings teknologi, inn ebærer Vankes nye bære kraftmål også ut slipps kutt og sat sing på for nybar energi. Vanke har dessuten et stra tegisk sam arbeid med WWFKina som om fatter miljø vernarbeid i Himalaya og bærekraftig handel med tre vare pro dukter.

Danskenes klimamål er i medvind.

REKORDVIND I DANMARKDet blåser riktig vei i Danmark. I fjor slo andelen energi fra vind alle rekorder.

10 MILLIARDER TIL FORNYBAR FREMTID

I 2014 utgjorde vindenergi 39,1 prosent av det danske elektrisitetskonsumet. Det er ny rekord, for året før var andelen 32,7 prosent. Danmark har satt som mål at minst 50 prosent av elektrisiteten skal komme fra vindenergi innen 2020. Foreløpig tyder det meste på at målet vil bli nådd. Siste halvdel av 2013 ble havvindparken ved Anholt innviet og den produserer hvert år energi som tilsvarer 400.000 husstanders forbruk. – Vi har satt en enestående verdensrekord og vil helt sikkert nå 2020målene. Dette viser at vi kan nå det som er vårt egentlige mål, nemlig å stoppe den globale oppvarmingen, sier Danmarks klima, energi og bygningsminister Rasmus Helveg Petersen i en pressemelding.

I desember la regjeringen frem forslag om å styrke Statkrafts egenkapital med 10 milliarder kroner. Ifølge Statkrafts konsernsjef Christian RynningTønnesen vil pengene gå til investeringer i vannkraft, vindkraft, fjernvarme og annen fornybar energi. Satsingen vil skje i Norge og i Europa for øvrig, samt i fremvoksende markeder i Asia og SørAmerika. WWFs generalsekretær Nina Jensen roser regjeringens initiativ. – Endelig får et av framtidens energiselskaper nødvendige muskler til å skape framtidens arbeidsplasser.

50 % 2020

MTCR120

Sichuan, Shaanxi and Gansu. I til legg til at det nå finnes flere ville pandaer, har de karakteristiske svarte og hvite bjørnene også fått utvidet leveområdene sine.

– Dette er fantastiske nyheter og et vitnesbyrd om det gode arbeidet som er blitt gjort av kinesiske myndig heter i samarbeid med organisasjoner som WWF, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWFNorge. Det er blitt opprettet et stort nettverk av verneområder for pandaene. WWF i Kina er aktivt involvert i dette arbeidet, og har i tillegg prosjekter som kommer lokalsamfunnene nær pandaens leveområder til gode i form av utvikling, økte inntekter og bedre helse.

Svingende bestandstallVerneområdene ligger langs den 6.300 kilometer lange elven Yangtze, som renner fra Tibetplatået i vestKina, gjennom store deler av landet og ut i havet nær storbyen Shanghai i øst. Yangtze og områdene rundt er viktige leveområder for hundrevis av andre truede og sårbare dyrearter som gullapekatt, kinesisk krokodille, elvedelfin, hvalarten finneløs nise (også kalt elvegris) og fiskearten sverdstør. WWFKinas Jiang Zeyin jobber med vern av kjempepandaen

Resultatene av den nye pandatellingen i Kina gir grunn til å juble. For siden 2003, da det forrige gang ble gjennomført en kartlegging av antall ville pandaer, har antallet økt med hele 16, 8 prosent. Pandaene, som jo også er et symbol for WWF, finnes bare i de kinesiske provinsene

og dens leveområder i det vestlige Kina, i samarbeid med lokale forskere, offentlige etater og det nasjonale pandareservatet.

– Noe av det beste med jobben min er å se de positive endringene jeg og andre i WWF er med på å skape – for kjempepandaens leveområder, men også for menneskene som lever i disse avsidesliggende delene av Kina, sier Jiang.

En panda, to pandaerKina gjennomfører med jevne mellom rom omfattende nasjonale panda tellinger. Den første av disse, som var ferdig i 1977, viste at det bare fantes opp mot 1.100 ville pandaer. Tallet sank til 1.000 ved den andre tellingen (1988). Gledelig nok viste den tredje tellingen, fullført i 2004, at antallet hadde steget til 1.600 – en økning på hele 40 prosent. Til tross for at be standen er på vei opp, er kjempepandaen fortsatt en truet dyreart, blant annet på grunn av jordskjelv, avskoging og utbygging av infrastruktur som veier og dammer. Selv om pandaen ikke har vært brukt verken til mat eller naturmedisin, var krypskyting et problem tidligere – fordi dyra var ettertraktet som trofeer.

© S

US

AN

A. M

AIN

KA

/WW

F

© N

ATION

AL G

EO

GR

AP

HIC

STO

CK

/ SA

RA

H LE

EN

/ WW

F

Denne pandaungen er bare to måneder. Her blir den veid ved Wolong forskningssen-ter i Sichuan-provinsen.


FotoreportasjenFotoreportasjen

Will Boase er fotografen som vokste opp i Wales, men som har funnet tilbake til familierøttene i Uganda. Her lar han seg inspirere av fantastisk dyreliv og natur.

Tekst: Bente Bakken, foto: Will Boase

UGANDA – “AFRIKAS PERLE”Uganda ligger der hvor den østafri kanske savannen møter den vest afrikanske jungelen. I trolske morgen timer kan du nyte synet av løver som streifer over slettene og om etter middagen spore sjimpanser i regns kogen. Neste dag er det mulig å ta seg gjennom tropiske elveløp fulle av flodhester og krokodiller, før du om kvelden setter kursen mot tåkedekte høydedrag for å oppleve de majestetiske fjellgorillaene.

og natur gir meg stadig større personlig glede. Skjønt det blir nok ikke noen ny levevei – til det har jeg en for utradisjonell tilnærming, sier Boase og fortsetter:

– For meg er flaggermusene i treet ved siden av huset mitt i Kampala like interessante som en supersjelden fugleart. Men det er noe ved naturen som fascinerer meg, en slags tidløs kvalitet. Som fotograf havner du ofte på merkelige steder,

Natur mangfoldet i landet er u sed vanlig stort, derav kallenavnet «Afrikas perle», som visstnok ble etablert av den alltid velformulerte Winston S. Churchill.

Vakre dyr og natur overalt– Jeg har det helt utrolig bra

her. Egentlig driver jeg mest med nyhetsdekning og oppdrag for bistandsorganisasjoner, men jeg merker at fotografering av dyr

Will Boase, frilansfotograf

En ung colobus-ape holder øye med noen av de andre apene i flokken.

En tropisk vadefugl (Jacana) på en vannlinje i Mabamba.


FotoreportasjenFotoreportasjen

og så fotograferer du dette som du ikke helt kjenner eller forstår, og plutselig dukker det opp noe utrolig vakkert midt i alt det uvante. Ofte handler det om naturen og miljøet som du befinner deg i – og dyrene som du deler alt dette med, sier han og legger til:

– Jeg kommer alltid hjem fra reportasjetur med bilder av dyr og natur – selv om jobben egentlig handlet om noe annet. Uganda er en skattkiste i så måte.

Storslått nasjonalparkerBoase flyttet til Uganda i 2010 etter å ha fått et engasjement som fotograf for USAid. I snart fem år har han reist på kryss og tvers i et land som kan varte opp med unike naturopplevelser – blant annet i nasjonalparkene Murchison i nord, Kibale midt i landet og Queen Elizabeth i sørvest. Sistnevnte ligger delvis

i distriktet Kasese, hvor WWFNorge bidrar til ren energiprosjektet The Champion District.

– Parken er hjem for mer enn 95 pattedyrarter og 612 fuglearter. Du kan oppleve både løver, leoparder, elefanter, bavianer, bøfler og mye mer, forteller Boase, som har besøkt Queen Elizabeth et utall ganger både privat og i forbindelse med jobb.

– Første gangen var i 2009. Jeg opplever alltid nye ting der. Landskapet er fantastisk, og det å se flokker av elefanter bevege seg over slettene er rett og slett magisk, sier han.

En hverdagslig favorittI distriktet Kasese finnes også de majestetiske Rwenzorifjellene. Nasjonalparken her er en del av et stort villmarksområde som strekker seg over grensa til

Den demo kratiske republikken Kongo. Naturen er storslått og spenner fra tett, tropisk skog i lavlandet via trolske kjempelyngskoger og våtmarker uten sin make, helt opp til Afrikas største isbre som omgir kontinentets tredje høyeste fjell (5.109 moh).

– Det biologiske mangfoldet er ekstremt rikt med mange planter og dyr som ikke finnes noe annet sted på jorda. Dette er en av grunnene til at nasjonalparken i 1994 ble plassert på FNs liste over verdens naturarvområder, sier Boase.

All reisingen til tross – en av favorittopplevelsene er den han kan nyte hjemme i hovedstaden Kampala. – Hver dag flyr det tre gråpapegøyer over huset mitt. Det er noe av det beste jeg vet, et absolutt høydepunkt hver eneste dag.

En liten colobus-ape mellom foreldrene sine høyt oppe i et tre i Ndali Kasenda. Apeungene beholder den snøhvite fargen til de kommer i puberteten.

Halen til en voksen colobus-ape. Når apene hopper mellom trærne eller slåss, fyker de lange hårene overalt.

En solfugl på frierfot, Ssese-øyene. En tiaraisfugl, fotografert ved bredden av Nilen, nord for Jinja

En rødhodet agam nær Murchison Falls – den mest fargerike av firfislene som lever i Uganda.


KLUBBEN FOR SMÅ

NATURVENNER!

Pandaklubben er WWFs klubb for barn opp til 12 år. Som medlem i Pandaklubben får du tilsendt Pandabladet og fine dyreklistremerker fire ganger i året. I bladet kan du lese om naturfenomener, dyrearter, årstider og mye mer!

Besøk www.wwf.no/pandaklubben eller send «WWF KLUBB» til 2377. Medlemskapet koster 250 kr per år.

© Wild

Won

ders

of Eu

rope

/Mar

kus V

ares

vuo /

WW

F

© Wild

Won

ders

of Eu

rope

/Lau

rent

Geslin

/ WW

F

© H

owar

d Buff

ett / W

WF-

US

© Wild

Won

ders

of Eu

rope

/Sve

n Zac

ek / W

WF

© Wild

Won

ders

of Eu

rope

/Pete

r Cair

ns / W

WF

© Wild

Won

ders

of Eu

rope

/Mag

nus L

undg

ren /

WW

F

© W

ild W

onde

rs o

f Eur

ope

/Wid

stra

nd /

WW

F

© W

ild W

onde

rs o

f Eur

ope

/Zan

kl /

WW

F

© A

ndre

y N

ekra

sov

/ WW

F-C

anon

© n

atur

epl.c

om /

Edw

in G

iesb

ers

/ WW

F-C

anon

© W

ild W

onde

rs o

f Eur

ope

/Jar

i Pel

tom

aeki

/ W

WF

© W

ild W

onde

rs o

f Eur

ope

/Ors

olya

Haa

rber

g / W

WF

NÅ ØKER TIGER BE STANDENTigerbestanden i India har vokst med nesten 30 prosent siden 2010. Og i Kina er tigeren endelig på vei tilbake.

Endelig vokser tigerbestanden i verden. Mer enn halvparten av verdens ville tigere

finnes i India, der dette bildet ble tatt.

effektivt det er å kombinere politisk vilje med vitenskap og dedikert inn sats i felten, sier Ravi Singh, generalsekretær i WWFIndia.

Tigeren tilbake i KinaI Kina har et av WWFs viltkameraer filmet en tigerfamilie 30 kilometer fra grensen til Russland. Filmen viser en amurtigermor og hennes to lekne unger – og er første gang en tigerfamilie er filmet så dypt inne i Kina. Amurtigeren – eller sibirtigeren – fantes tidligere i hele det nordlige Kina, i det østlige Russland og på den koreanske halvøya. Etter at den så å si var utryddet på 1940tallet, med kun rundt 40 ville amurtigere tilbake, har Russland klart å bygge bestanden opp igjen. Nå finnes det rundt 400 individer, hvorav 1820 lever i grensetraktene mot Kina.

Katharina Heide Paus

Endelig kommer gledelige nyheter for en av verdens mest utrydningstruede dyrearter! Antallet ville tigere har økt fra 1.760 i 2010 til 2.226 i 2014, ifølge en ny rapport som ble offentliggjort tidligere i år. Økningen i tigerbestanden skyldes bedre beskyttelse av tigrene, i til legg til bedre forvaltning av tigerreservatene og andre beskyttede områder.

Halvparten i IndiaTigeren er en av verdens aller mest utrydningstruede arter, og det er anslått at det kun finnes 3.200 ville individer igjen i hele verden. WWF har som mål å doble antallet tigere i det fri innen 2022.

– Disse resultatene bekrefter at mer enn halvparten av verdens ville tigere finnes i India. Det viser hvor

JA!

Miljøvern nytter!


NATURVENN Thina Margrethe Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea

VISSTE DU AT…

1. Når er Earth Hour i år?

2. I hvor mange land ble Earth Hour offisielt gjennomført i fjor?

3. Hva heter ordføreren i Harstad?

4. Hvor mange norske kommuner håper WWF at vil være med på Earth Hour i år?

5. Hva er en Vulpes lagopus bedre kjent som?

6. Hvem er fjellrevens verste konkurrent?

7. Og hvordan kan det ha seg at den utkonkurrerer fjellreven?

8. Hvilke faginstanser holder øye med fjellreven i Norge?

9. Når ble fjellreven fredet i Norge?

10. Hvor mange land har Barnas klimapanel?

11. Hva heter lederen for FNs klimapanel (IPCC)?

12. Hvor skal FNs klimatoppmøte avholdes i år?

13. Hvilken betegnelse er Uganda kjent under?

14. Og hvem skal være opphavsmannen til den betegnelsen?

15. I hvilket land har elefant-bestanden økt fra om lag 7.500 dyr i 1995 til cirka 20.000 i 2013?

16. Hvilket selskap innrømmet i januar at satsingen på tjæresand i Canada er feil?

17. Hva har Verdensbanken, Den europeiske investeringsbank (EIB) og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) til felles annet enn at de er tre av verdens største multilaterale utviklingsbanker?

18. Hvilke land (inkludert en union) er nevnt i WWF-rapporten om de ti landene som kan løse klimakrisen?

19. Hvilke typer krav stiller skogsertifiseringsordningen FSC (Forest Stewardship Council)?

20. Hvem er Thina Saltvedts miljøhelt?

QUIZ

1. Lørdag 28. mars klokka 20.30 til 21.30.

2. 1623. Marianne Bremnes4. Minst 2505. Fjellrev6. Rødreven7. Varmere klima fører til at flere

arter kommer opp i høyden og rødreven forsyner seg både med fjellrevens mat og hi.

8. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO).

9. 1930.10. Ett land: Norge.11. Dr. Rajendra Pachauri.12. Paris13. Afrikas perle14. Winston S. Churchill15. Namibia16. Statoil17. De vil fase ut investeringene

i kullbaserte kraftstasjoner.18. India, Kina, Mexico, Brasil, Sør-

Afrika, Japan, EU, Frankrike, USA og Australia.

19. Sosiale og økonomiske krav i tillegg til miljøkrav.

20. Nicholas Stern

LES SVARET I ET SPEIL!

Quiz

© N

OR

DE

A

Naturvenn

…gaupa har hår under potene? Det beskytter mot snø og kulde.

…den eldste gaupa man vet om ble 17 år gammel? Vanligvis blir gauper rundt 13 år gamle.

…gaupa er Nordens eneste ville katte dyr? I Norge har vi 313 og i Sverige lever 1.250.

…en gaupe har fem tær på framlabbene, men bare fire på baklabbene?

…gaupa levde over nesten hele Norge på 1800tallet?

…gaupa som lever i Norge er den største av de fire gaupeartene? En hann kan veie 25 kg.

…gaupa ikke brøler som de andre store kattene? Den maler, mjauer, hyler og freser.

…gaupa er nattaktiv? Om dagen holder den seg mest i ro, gjerne på et sted med god oversikt.

…gaupa kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i lufta?

1) Du lover vel å slukke lyset i én time under Earth Hour 28. mars?Ja det lover jeg. Jeg har faktisk prøvd å bli flinkere til å slå av lyset på hverdagene også.

2) Du er en oljeanalytiker som snakker varmt om fornybar utvikling. Bør oljeindustrien slukke lyset for godt?

– Vårt høye forbruk av fossil energi en viktig faktornår det gjelder miljø og klimautfordringene. I første rekke gjelder det å erstatte den mest forurensende kilden – kull – men vi må også redusere veksten og forbruket av olje. Skiftet fra fossil til grønn energi må vi øke hastigheten på, og det kan vi gjøre på flere hold, for eksempel ved å øke karbonprisene, gjennom skatter/avgifter for forbruk og produksjon, reguleringer og holdningsendringer. Jeg tror vi må innse at denne type tiltak vil redusere etterspørselen etter olje på kort/mellomlang sikt, og på lang sikt gi et fall. Det betyr nok at vi må ta innover oss også her til lands at ikke alle nye oljeprosjekter vil bli lønnsomme, og at mer olje vil bli liggende under jorda.

3) Hva er din beste natur-opplevelse?Jeg har vokst opp på en øy i Vestfold – Nøtterøy – og har nok de fleste naturopplevelsene mine herfra. Naturen her er fantastisk både sommer og vinter. Jeg gikk naturfaglinjen på videregående skole og vi var ofte ut på Tjøme, Moutmarka, for å studere dyre og

plantelivet, som tang, tare, det rike sjøfugllivet og mange vakre strandblomster.

4) …og din verste natur-opplevelse?Det irriterer meg stort når det etter en fin, varm sommerdag ligger søppel, brukte engangsgriller og annet og flyter. Spesielt på sommeren kastes det mye søppel og mye havner i sjøen. Jeg har opplevd å komme på strender hvor det flyter søppel i vannkanten og vannet ved bryggekanten er så tilsølt av blant annet drivstoff at selv om gradestokken viser godt over passende badetemperatur, er det lite fristende.

5) Hva ville du gjort om du ble miljøvernminister for en dag?Da ville jeg forsikret meg om at Norges klimaforpliktelser fram mot 2030 var i tråd med togradersmålet!

6) Hva gjør du for å leve grønt i din egen hverdag?Jeg kjører kollektivt eller går (jeg har ikke bil og ønsker heller ikke å anskaffe meg en). Jeg prøver å begrense energibruken, f.eks. ved å skru av lyset i rom jeg ikke oppholder meg i. Kildesorterer, gir klær som jeg ikke bruker lenger til Frelsesarmeen og UFF. Prøver å la være å sløse (kaster sjelden mat og kjøper lite ekstra jeg ikke har bruk for).

7) Hvilken miljøhelt fortjener en pris?Nicholas Stern – han har gjort en ekstremt viktig jobb med å

prøve å kvantifisere følgene av klimaendringene på den globale økonomien. Han har måttet tåle hard kritikk, men arbeidet og tydeliggjøringen av effektene av klimaendringene har vært svært viktig for det økte fokuset som klima og miljøspørsmål har fått. Selvfølgelig kan ikke det tilskrives dette arbeidet alene, men det har vært en svært viktig del, slik jeg ser det.

8) Hvem vil du helst telte i villmarken med?Det hadde vært interessant å høre hvordan nettopp Nicholas Stern kom frem til resultatene han gjorde i rapporten sin. Hvilke metoder han har valgt, hvorfor, hvilke teorier og modeller de brukte. Nå vet jeg ikke om Sir Nicholas Stern er flink til å slå opp et telt akkurat, det er ikke jeg heller, så det kan vel hende det hadde vært bedre med en kaffe…

VENTER PÅ GRØNT

SKIFTE-Når var det vi skulle slukke lyset igjen? -Men hvor lenge

skal det være slukket, da?

-Klokkahalv ni!

-I en time!


Partnersamarbeid Partnersamarbeid

LYSET! WWF-partnere

Andre samarbeidspartnere

Samarbeid om en grønnere framtid

Arntzen de Besche Advokat�rmaBAMA-Køltzow

Norges RederiforbundPals

Telinet Energi

Yngvill Ofstad, prosjektleder Sustainability hos IKEA Norge.

– ET STERKT ØNSKE– Earth Hour er så enkelt og så

engasjerende på samme tid. Det at så mange verden over deltar på Earth Hour, signaliserer et sterkt ønske om en mer bærekraftig fremtid. Mitt håp er at alle tar med seg engasjementet fra denne dagen og gjør en innsats for klimaet også de andre dagene i året.

– På IKEAvarehusene har markeringen av Earth Hour for lengst blitt en årlig tradisjon. Medarbeiderne spiser lunsj i mørket og oppfordrer kundene våre til å bytte til energieffektiv belysning. Og selvfølgelig slukker vi lyset klokka halv ni.

SENDER SMS TIL DE ANSATTE– For meg personlig er Earth

Hour en påminnelse om at verden kan redusere energiforbruket dersom alle tar et ansvar, både privat og på jobb. I Accenture har vi konkrete forpliktelser innen miljø og bærekraft, og vår innsats gjennomsyrer hele organisasjonen, fra hvordan vi driver vår egen bedrift til tjenester vi tilbyr våre kunder og hvordan vi samarbeider med våre ansatte og leverandører. Alle Accenturekontorer oppfordres til å markere Earth Hour hvert år, samt gjennomføre en «Environment week» med forskjellige aktiviteter hvert år.

– Alle ansatte i Accenture Norge mottar en epost dagen før Earth Hour hvor vi oppfordrer dem til å delta. I tillegg mottar alle ansatte en sms en time før selve Earth Hour hvor vi minner dem på/oppfordrer til å slukke lyset. Oppfordringen

EN FORSTÅELIG PÅMINNELSE– For meg – og for Statkraft – er

Earth Hour en synlig og ty delig markering av klima og energiutfordringene verden nå møter. Earth Hour er en symbolhandling, men derfor også en forståelig påminnelse. Klimaendringene er den største trussel fremtidige generasjoner møter og vi har alle et ansvar for å bidra til å bremse utslippene. Om vi alle stopper opp og reflekterer en time er det veldig bra.

– Vi oppfordrer alle kontorene våre, i mer enn 20 land verden over, til å delta i markeringen ved å slukke lysene. Her i Norge slukker vi alltid lysene på vårt hovedkontor på Lilleaker i Oslo, og vi slår av det store reklamelysskiltet vi har i Stortingsgaten i Oslo sentrum. Vi oppfordrer også regionskontorene våre over hele Norge til å være med på Earth Hour.

WWFs samarbeidspartnere deltar i høyeste grad på Earth Hour. Her forteller noen av dem hvorfor det er viktig.

Bente E. Enges-land, kommuni-kasjonsdirektør Statkraft.

Elisabeth Engum Hool, Location Workplace and Environment Lead i Accenture.

SLUKKER LYSET I ANTARKTIS– Dersom været tillater det, vil

Aker Biomarine også i år sørge for at lyset på skipene våre i Antarktis slukkes. For meg er Earth Hour en viktig, verdensomspennende symbolsk markering, som setter fokus på hva hver enkelt kan bidra med for å redusere miljøbelastningene og stå sammen mot klimaendringene.

Hallvard Muri, administrende direktør i Aker Biomarine.

til de ansatte lyder: Accenture will switch off the lighting during Earth Hour 28. March 2015. Will you? Accentures kontorer i Norge har tidsstyring/sensorer i forhold til belysning, noe som gjør at kontorene kun er opplyst dersom det er ansatte på kontoret. Uken før Earth Hour vil også alle interne kommunikasjonsflater, både fysiske og digitale, inneholde informasjon rundt Earth Hour og WWF.

Over hele verden feires Earth Hour 28. mars. WWFs partnere bidrar med å engasjere egne ansatte og oppfordre andre til å delta.

HUSK Å SLUKKE!

- VI SLUKKER

www.earthhour.no

Send “WWF SLUKKE” til 2377- få en påminnelse om å

slukke og støtt WWFs arbeid med kr 20.

SLUKK OG STØTT Lørdag 28. mars kl. 20.30

verdens natur - wwfawsassets.wwf.no/downloads/vn_1_2015_mail.pdf · 2015-03-18 · 2 verdens natur,...

Documents