veteran nr 2-2015

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN

UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // APRIL 2015

SKUFFET OVEROPPFØLGINGEN

RUSTET FOR KRIG

SATSER PÅVETERANFAMILIEN

Veteran 2-15.qxp_veteranmal2014 15.03.15 20.39 Side 1

2 VETERAN // APRIL 2015

VETERAN 1-2015: FASTE SPALTER

31 Kniv og klem på årsmøtetNVIO avd. Mosjøen og omegn avholdt årsmøtefredag 20. februar.

32 Inviterer til veterantreff NVIO Gjøvik/Toten gjentar suksessen fra2014 og arrangerer MC-treff for veteranerogså i år.

33 6-års jubileumAgdersiden Garnisons Compagnie, eller Kris-tiansand Veterankompani i daglig tale, fyller idisse dager 6 år.

35 «G.I. Bill»En ny bølge av hjemkommende veteranerønsker mer utdanning. I USA studerer tusenvisav veteraner på amerikanske universiteter oghøyskoler med økonomisk støtte fra VeteranAdministrasjonen.

Nr. 2-2015ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Hege KofstadTlf.: 41233448e-post: [email protected]

Neste nummer av Veteran (nr 3-2015) kommer ut ca 10. junimed deadline 25. maiForsidebilde:Freddy Bolle.Foto: Hege Kofstad.

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: StyrkAD: Niels Høegh

Mediainformasjon:Opplag: 9.000

04 Satser på veteranfamilienI disse dager går filmen «Å vende tilbake» på norske kinoer. Filmen er en godpåminnelse på hvordan det påvirker familien når far eller mor drar ut i krigs-områder i tjeneste for Norge.

06 Liv og røre på BæreiaI slutten av februar arrangerte veteransenteret på Bæreia vinteraktivitetsukerfor veteraner og veteranfamilier.

1 8 Fra Forsvaret til det sivileDet siste året har NHO Service i samarbeid med blant annet NVIO, jobbetkonkret for å få næringslivet til å få opp øynene for den kompetansen somkommer tilbake til Norge.

20 - Skuffet over regjeringens veteranoppfølgingLlite konkrete mål og for mange kokker fører til ansvarsoppsmuldring og litehandling.

22 FemundsløpetDet mange oppfatter som begrensinger, som for eksempel vind, mørke ogkulde, biter visst ikke så godt på hundekjørere. For her tvinges du sakte, mensikkert til å kvitte deg med begrensninger og bekvemmelighetsbehov.

25 Nytt info- og ressurssenter

26 Møt «revolver Harry»Over hele landet samles veteraner til veterantreff. Vi ble med på ett.

29 SvensktoppenPolititroppenes veterankor er en liten gruppe gjenlevende krigsveteraner fra 2.verdenskrig. Koret synger sanger fra tiden i Sverige og Finnmark.

30 Is ingen hindringNår januarmørket legger seg som et vått teppe over Oslo og man har mestlyst til å krype under dyna, arrangeres løpet WinterRun. Veteranene er med.

10 Portrett: Freddy Bolle


APRIL 2015 // VETERAN 3

Militært og sivilt personell bidrar til freds- og forsoningsarbeid i om

lag 20 forskjellige land rundt i verden. Norge har etter hvert en bred

erfaring med å tilrettelegge ulike fredsprosseser. Krever vi mer av

andre enn oss selv når det gjelder fred og forsoning?

De siste ti årene har det vært en sterk økning i freds- og forsonings-

initiativer. Norge bidrar med både menneskelige og økonomiskre res-

surser. Det blir gjort av både moralske og strategiske årsaker, og blir

sett på som en integrert del av en langsiktig og helhetlig politikk. Det

er en bred politisk enighet om statsningen.

Gjennom dialog tar Norge sikte på å bidra til å bringe fiender

sammen og oppfordrer partene til å snakke sammen selv om de er

dypt uenige, og har grusomme hendelser i egen familie friskt i minne.

Hendelser våre veteraner i noen tilfeller har vært vitne til.

Dialog er ansett som det viktigste våpen for økt forståelse på tvers av

religion og politiske systemer. Dialog er imidlertid krevende, og rett

tidspunkt kan være avgjørende. Basert på våre verdier bygges det

tillit til parter vi er dypt uening med. Og i hvert enkelt tilfelle må det

vurderes når det er rett tidspunkt for en dialog.

I år er det 75 år siden andre verdenskrig brøt ut. 70 år siden vi vant

freden takket være våre krigsseilere og krigsveteraner. Vi uttrykker

en tydelig annerkjennelse og takk for deres innsats.

Allikevel. - Kanskje dagen i dag er rett tidspunkt for å etterlyse en

forsoningsprosess i Norge, mellom dem som valgte forskjellig side

under krigen? Det handler ikke nødvendigvis om å tilgi, det handler

ikke nødvendigvis om å akseptere. Det handler om forsoning og ikke

minst det å kunne stille samme krav til seg selv som til andre. Enkelt-

individer må alltid stilles til ansvar for sine gjerninger, men en forson-

ing vil løse deres etterkommere fra arvesynden og fra den skammen

mange fortsatt føler.

Veteraner kan kanskje bidra til å skape arenaer for nasjonal forson-

ing.

Geir Stamnes har valgt å si opp sin stilling i NVIO som Rådgiver

Helse etter fem år. NVIO takker Geir for sitt store engasjement og

innsatsen for veteranene. Veteranenes helse er viktig, og vi har

videreført Geirs innsats i Regionalt ressurssenter for vold og

traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) med et utstrakt

regionalt engasjement.

PRESIDENTEN

[email protected]

Britt Tove Berg BrestrupPresident NVIO

en tid for forsoning



«Å vende tilbake» åpner med at Einar venderhjem til familien i Norge etter å ha tjenes-tegjort som offiser i Afghanistan. I fraværetav en farsfigur har mye av ansvaret falt på18 år gamle Oscar, både for daglig drift avhjemmet og for lillebroren Fredrik. Farenshjemkomst blir ikke som forventet. Filmen er en ettertenksom beretning omsavn, samhold og mot og skildrer opplev-elsene til to unge brødre som må ta voksnevalg og hvordan følgene av krig kan påvirkeen familie. - Vi skal erkjenne at å delta iinternasjonale operasjoner har en pris. Atover tid skaper travle dager og kontinuerligeoperasjoner en slitasje. Det er noe allesoldater kjenner på, sier NVIO-president BrittT. B. Brestrup.

- Ofte er det de der hjemme som har dentøffeste jobben. For den nærmeste familien,og ikke minst barna, som har sine kjærelangt borte i potensielt farlige operasjonerkan dager bli som uker og måneder bli somår. De som er hjemme er ikke bare berørt avoppdraget, de er en del av oppdraget - de er«hjemmehelter» - og de skal også ha an-erkjennelse for påkjenningen det er å ha etfamiliemedlem ute og en stor takk for sininnsats. Uten dere hadde hjulene sluttet å gårundt, sier Brestrup.Når du har et familiemedlem ute er det ikkebare å ringe og spørre hvordan det går, ellerfå hjelp og råd i hverdagen hjemme. Somektefelle, samboer og, som det kommer fremi filmen, som barn og ungdom, opplever man

SATSER PÅ VETERANFAMILIENI disse dager går filmen

«Å vende tilbake» pånorske kinoer. Filmen eren god påminnelse påhvordan det påvirker

familien når far eller mordrar ut i krigsområder i

tjeneste for Norge.



at mye av dagliglivets ansvar blir lagt over påen selv. Det merkes at man plutselig er enperson mindre i familien. På toppen av dettekommer selvfølgelig frykten for det somskjer der ute. En yrkesoffiser er trent opp,mens den som sitter hjemme bare kan se forseg hva som foregår og håpe at alt går bra.Det dukker derfor ofte opp mange spørsmålnår en i familien skal tjenestegjøre utenlands.Hvordan takle hverdagen her hjemme medden ekstra belastningen det medfører?Hvordan holde liv i forholdet? Hvordan for-holde seg til barns reaksjoner? Hvordan blirdet når soldaten kommer hjem på permisjonog etter endt tjeneste? De som er hjemmekan føle behov for å ha noen som lytter, for-står, støtter og gir styrke.

Familiestøtte.no er et samarbeid mellomNVIO og Mental Helse, nettopp fordi det eret behov for et nettsted hvor familie og

venner kan dele tanker og erfaringer, ogmøte andre i en lignende situasjon. Bruksiden både på nettet og facebook! - Alle som har vært ute vet hvor viktig de

nærmeste var mens vi selv var i utlandet, ogikke minst når vi kom hjem. Til alle dere derhjemme takk for innsatsen! Vi kunne ikkegjort det uten dere, sier Brestrup.

Facebooksiden til Familiestøtte.no

Bilder fra dennorske filmen «Åvende tilbake.»


I slutten av februar arrangerteveteransenteret på Bæreia vinter-aktivitetsuker for veteraner ogveteranfamilier.

-eteransenteret har mye å by påav aktiviteter. Derfor syns vi det erhyggelig å kunne ta i bruk alt somer av muligheter her oppe, og som

gjerne passer for enkelte grupper veteraner.Aktivitetsukene, som arrangeres både om

sommeren og vinteren, er et tilbud til de somvil ha en aktiv vinterferie, sier MariusLauritsen.

Til aktivitetsukene kommer veteranfamilierbåde med og uten barn, samt ensligeveteraner. I år var det enda flerebarnefamilier enn tidligere som deltok. - I framtiden kommer vi til å rendyrke de tovinterferieukene som aktivitetsuker forveteranfamilier med barn, og så vil vi ha egnevinteraktivitetsuker for andre veteraner

utenom. Da sikrer vi at vi kan legge opp tilaktiviteter som passer bra for beggegruppene, sier Lauritsen.

I programmet bruker senteret både demulighetene som finnes på senteret, menogså alle samarbeidspartnerne i lokal-området, som hestesenteret, bowlinghallenog svømmehallen.- Jeg syns alltid det er så fint å være påKrogsrud gård og hestesenter.Veteransenteret har en avtale med Krogsrud

VINTERAKTIVITETSUKENELIV OG RØRE PÅ BÆREIA

V6 VETERAN // APRIL 2015

TEKST: HEGE KOFSTADFOTO: MARIUS LAURITSEN/FVA


som gjør at gjestene ved senteret kan lære åri der. På Krogsrud tar de inn hester som erblitt dårlig behandlet til rehabilitering. Det eralltid fint å se både små også store begynneå stelle med hestene, bli kjent med dem også få prøve seg på hesteryggen. For mangeav de yngste barna var det en stor opplev-else, og muligens ukas høydepunkt. Det erogså gøy å se veteraner som for første P




QQ gang prøver seg på hesteryggen, sierLauritsen.

Gjennom aktivitetsukene går det også enpilkekonkurranse. – Det er morsomt å sehvordan en del av ungene jaktet vinnerfiskenog gjerne ville ut på isen for å pilke. Sikkertførste gangen for mange av dem, og gleden

var stor hos dem som fikk fisk!Det er også muligheter for å gjøre aktiviteterpå eget initiativ. I år dro tre veteraner ut for åsette opp lavvo og overnatte noen netter ute.De tre har møtt hverandre påveteransenteret under tidligere aktivitets-uker, og er nå stadig på senteret sammen.Godt ute i skogen fikk de satt opp lavvoen,

og deretter var det neste som ble montertopp en parabolantenne i et tre. Generatorenble startet og TV’en satt opp inne i lavvoen.

- Da jeg kom tilbake dagen etterpå sattgutta og så på ski-VM og koste seg med ny-grilla hamburgere. Det er veteraner som veitå kose seg i felt! sier Lauritsen.

LIV OG RØRE PÅ BÆREIA



UR UT 20et:tldingen har star

015gge sin y får b

en i den. En tt na, og dyusenfrT å

.anserurokonk

TU MIN åme P

camp fin tur ut» er en sommer«M, en 12 til 15 år r, som har og ungdom i alder

, el tegjore som har tjenesteldrorfonasjonal oerte i en inegjørtjenest

UR UT 20n or bar f

som har al ller sk

asjon. oper

inger far ern og ar

t , blanrr, blan, ing sk

e den. Doreltehjelp og tørstføinge negen gapahuk og tilbr

v til besøk på tt ahel dag er saoota er det f fotgjennom hele uk

a 21. til 27. juni, og er frarcampen vommerSer tanseneretets varorsved Fes vørgjennomf

. or Kongsvingerenfo eia utpå Bær

campen, ene på sommeretlle aktivitA.neor deltakertis f o ar, er geiset rluderink

etertanseneret.no/vetarorsv deg på: f

.g alt vi er. Oor alt vi harF

eksle vHer får de mulighet til å ute bak med andrervog danne nett

ungdommer i samme situasjon.

erete får delta på mange aktivitD, �sanopadling- og kkajakannet k

es mer og meld d L



Han begynte karrieren i Forsvareti Militærpolitiet i Marinen, mensiden førte tjenesten ham langt frahavet, til Libanon. I 1987 hadde

unge Bolle sin første tur ut. Freddy tjenes-tegjorde i Force Mobile Reserve (FMR), ogsåkjent som utrykningsstyrken, en flernasjonalstyrke, som fungerte som spydspissen iUNIFIL-operasjonen.- Noe av det jeg husker best fra Libanon erkanskje at jeg var med opp på Falkehøyden,det som skulle bli det norske hovedkvarteret.Jeg skulle hjem på perm til Norge, og måtteinnom det gamle laget mitt i Norbatt, ogovernatte der før jeg kunne komme meghjem. Da hadde de holdt på med noen israel-itter der i noen døgn. Israelittene hadde hattnoen merkavaer og de norske hadde hattnoen ppk’er og krangla litt og kjørt bortihverandre og sånn, og så siste natta skullejeg være med. Og det ender med at israel-

ittene ikke kommer opp, men det gjør deri-mot PV 68, en stridsvognstilling pånabohøyden. De skyter granater mot de trenorske vognene og to blir skada. Det blirkaos, og jeg husker to på vogna fikk granat-sjokk. Det er flere som skulle vært påsjukestua den kvelden der, men dette var i1987. Debrifen var å drikke øl og snakkesammen. Han ene vet jeg sliter litt den dag idag, og det tenker jeg kanskje kunne værtunngått, hvis man hadde hatt samme sys-temet på plass som det man har i Forsvaret idag.

I 1993 går turen til Somalia. Det er varmt,lydene og kulturen fremmed. Det er klanenesom råder, og utryggheten og anarkiet gjen-nomsyrer hele landet. Freddy beskriver detsom en av de mest krevende operasjonenehan har vært i. En dag kjører eskortelagethan er en del av rett inn i en skudd- P

For Freddy Bolle er det vanskelig å huske sine egne er-faringer i internasjonale tjeneste, dem har han lagt i et mørkthull. Men lysten til å dra ut har aldri blitt borte, til tross forekstreme opplevelser og tøffe tak, ikke minst som bror til toveteraner. – Krig koster! Men til tross for alt, jeg er ikke i tvilom at jeg ville gjort det igjen. Og jeg har snakket med Lasse,og han sier det samme, og jeg vet at Trond også ville sagt detsamme, sier Freddy.

H

RUSTETFOR KRIGTEKST: HEGE KOFSTAD

FOTO: HEGE KOFSTAD/PRIVAT



QQ veksling mellom to klaner.- Vi skulle kjøre panservogner gjennom. Folkligger skutt i gata. Det er fortsatt skyting. Jegkjører den bakerste vogna. Vi kan ikke snuog kjøre ut, vi får dem i front. Vi hørerskuddvekslingen, folk løper, det er fullstendigkaos. Det er veldig trange gater. Det erskudd, og skrik og blod, folk som herjer vilt.Og så kommer du uskadd igjennom, menhjertet hamrer vilt. Det var så mange epi-soder der nede. Da jeg skulle hjem på permtil jul ba jeg til høyere makter, jeg vet ikkehvem jeg ba til, men noe der oppe, om åkomme hjem på den julepermen, treffefamilien, og heller «ta kvelden» når jeg komtilbake igjen. Sånn var tankemønsteret. Jegkunne tenke: Hva faen er det du driver med,gjør du dette frivillig? Og svaret på det var joja.

I 1999 sto Bosnia og Kosovo for tur, i tjenes-

te for Etterretningen. Krigen på Balkanhadde gjort at Forsvaret så behov for åtrappe opp informasjonsinnhenting i områderder det kunne bli aktuelt å sende norskemilitærstyrker. Målsetningen var å kartleggemaktforhold og skaffe kontakter som senerekunne komme til nytte. - Jeg jobbet «ute i marka», sier Bolle. Merkonkret kan han ikke være. - Men at det varen god del spenstige episoder og mangemørkemenn, det er var det, sier Freddy.E-tjenesten var også Freddys oppdragsgiverda han blir sendt til Afghanistan i 2002. Etterdet har det ikke blitt flere turer for Freddy.- Jeg og broren min, Trond, og en kollega tilstartet en privat barnevernsinstitusjonsammen. Da hadde jeg jobba mange år ibarnevernet før det, innimellom intops-opp-dragene. Da kunne jeg ikke lenger ta påmeg oppdrag ute, så det var egentlig sluttenpå det, uten at jeg visste selv at det var det

-Jeg kjører den bakerstevogna. Vi kan ikke

snu og kjøre ut, vi får dem i front. Vi hørerskuddvekslingen, folk

løper, det er fullstendigkaos. Det er veldig

trange gater. Det erskudd, og skrik og blod,

folk som herjer vilt.

I Afghanistan.



som skulle bli mitt siste oppdrag. Lysta var joder, sier Freddy.

Etter Afghanistan fikk han tilbud om å reisetil Tsjad og Irak, men måtte takke på grunnav bedriften.- Ja, det er nesten litt bittert å tenke på. Jeghadde et veldig ønske om å dra ut. Det ernoe som driver meg, spenningen, og av-brekket fra hverdagen. Jeg var nok vant til atjeg jobba hjemme noen år, så reiste jeg ut,jobba hjemme, reiste ut... Men samtidig, jegvar i HV016 i ti år, og trente mye med dem.Det dekket nok litt av det behovet, sier han.Freddy har alltid hatt sansen for å jobbe medmennesker. Snart kan han se tilbake på 20år i barnevernet. Ungdommene han jobbermed har en lang fortid med vold og misbruk.- De kvalifiserer nok som ganske ekstremeungdommer. Men jeg liker å jobbe med dem,og jeg føler at jeg har noe å bidra med og får

det til. Jeg tror jeg både trekker veksler påbarndommen min og erfaringer fra tjenesten,at du kan stå i en krise, du kan stå i et kaos,uten å miste hodet. Det er erfaring som erveldig god å ha i denne jobben. Vi haddeogså en mor som var veldig omsorgsfull. Vivar fire brødre, og vi tre yngste gjorde myegærent. Det å få tilgivelse, å kunne gå ut ogprøve deg på forskjellige ting, og så gå hjemog bli tørka opp og få en skjennepreken, også få prøve på nytt, der var mutter’n veldiggod å ha, sier Freddy.

Ungdommene han jobber med er mellom12 og 18, og bor på barneverninstitusjonen,gjerne i tre, fire år. De som ansatte bor ogsåpå institusjonen og går turnus, tre eller firedøgn på, og en uke av.- Da bor man sammen med ungdommenemed alt det innebærer. Det kan til tider væreveldig krevende, men for meg så handler det

om menneskeverd, det er et av de viktigsteverktøyene jeg bruker. Jeg dømmer ingen.Dette er ungdommer som kan ha voldtatt,som er gjengmedlemmer eller som ruserseg, alt mulig har du på den skalaen. Menhvis du kommer med pekefingeren, da er detklørne ut med en gang, det går ikke. Nårman møter ungdommene uten å dømme, såbygger man relasjoner, og det er da man fårresultater. Og mange går det veldig bra med,sier Freddy.

Når det smeller på huset er det ofte Freddysom blir ringt til. - Dette er ungdommer som er vant til å få detingene de vil ved å bruke vold, så opptrinner det ganske ofte. Og det at jeg takler dettror jeg har både med barndommen og mederfaringene fra Forsvaret å gjøre. Det å værevant til litt spetakkel rundt seg. - Ute i operasjoner lærer man å holde P

Lillebror Trond (t.v) og Freddy hjemme i Vestby.



QQ hodet kaldt når det smeller rundt deg.Du lærer å forberede deg mentalt. Når jeggår inn i et usikkert scenario, da er jeg vanttil å legge plan a og b og c. Hvis plan a går ivasken, så har du fortsatt andre planer, ogda blir du ikke så satt ut når noe ikke virker.Å kunne snu seg fort etter situasjonen, ogtenke utenfor boksen, det er noe jeg harmed meg fra Forsvaret. I tillegg er det selv-følgelig ting som team arbeid, disiplin og åtakle kriser, som jeg har tatt med meg fratjenesten min ute.

Å veksle mellom å være ute og hjemme harvært uproblematisk. Så uproblematisk atFreddy begynte å lure på om det var noe galtmed han. - Jeg tenkte at, vent litt er jeg helt tjukk ihuet eller? Jeg kjenner mange som har værtute, og mange sliter med å komme hjem oglande. Jeg har aldri vært der, og jeg veit ikke

helt hvorfor, men jeg har alltid putta ting i detsvarte hullet. Jeg glemmer alt når jegkommer hjem. I de første ukene kan jegkanskje ha et par mareritt, jeg hadde detetter Somalia for eksempel, men så går detover. Da ligger alt det i det svarte hullet, ogda har jeg aldri det framme. Hvis jeg skal for-telle ting fra tjenesten min, da må jeg settemeg ned og tenke meg om, sier Freddy.Det kan jo være en utfordring for en mannsom jobber mye som foredragsholder, nett-opp om det han opplevde i tjenesten.- Da jeg først ble spurt om å holde foredragmåtte jeg sette meg ned og virkelig tenke,og prøve å finne alle de tingene som jeg harglemt. Det var nesten sånn at jeg begynte ålure på hva som var gærent med meg, somikke husket noe. Men så kom jeg vel frem tilat det er godt å være litt tjukk i hue, og da.Men etterhvert som han gikk gjennom for-tiden sin i internasjonal tjeneste, kom flere

- Etter jeg hadde gåttgjennom alt måtte jeg

bare legge meg ned. Jegvar så psykisk sliten.Jeg lå fire timer inne

på senga på hytta i etmørkt rom, og tenktebare at jøss, har jeg

vært med på alt det.

Freddy Bolle i Somalia.



og flere ting frem.- Etter jeg hadde gått gjennom alt måtte jegbare legge meg ned. Jeg var så psykisksliten. Jeg lå fire timer inne på senga påhytta i et mørkt rom, og tenkte bare at jøss,har jeg vært med på alt det. Så sånn er folkforskjellig. Noen lever godt med å skyve tingned i mørket, mens andre har dem fremme ipannebrasken hele tiden.

Broren til Freddy, Lasse, faller inn i den sis-te kategorien. I likhet med broren har hanogså vært ute i mange operasjoner.- Vi så vel ganske tidlig på Lasse at det varnoe gærent. Han fungerte ikke så godt herhjemme, men han fungerte veldig godt derute, sier han.Lasse kan ha problemer med å gå på bu-tikken, han blir urolig av menneskene. Hankan gå turer i skogen og ta seg ut skytestil-linger, i tilfelle noe skulle skje. Han beskriver

det som å leve med en trussel over seg heletiden.

- Jeg har sett Lasse i sammenhenger hvordet er krise, for eksempel i en motorsykkel-ulykke. Da er det akkurat som noe slår innog fungerer helt optimalt. Men å gå i bu-tikken, det klarer han ikke alltid. Det er selv-følgelig slitsomt å leve med de utfordringene,og det er klart at det er utfordrende å levetett på det også. Jeg vet ikke hvorfor det blesånn for han og ikke for meg eller Trond. Vimennesker er skrudd sammen på forskjel-lige måter. Det var en annen tid, jeg tror For-svaret nok kanskje hadde fanget oppsignalene i dag, men den gang var det bareå ta en telefon og si at du hadde lyst til åreise ut, så fikk du det. Men han har fåttveldig god oppfølging, og han fungererbedre i dag enn han har gjort på veldiglenge, sier Freddy.

Trond, Lasse og Freddy, de tre brødrenehadde gjort seg kjent i nærmiljøet på Vestbyfor å være noen rabagaster, da de voksteopp. – Det er klart at det gikk hardt for segmed tre brødre. Vi var høyt og lavt, og detgikk en kule varmt innimellom, sier Freddy.Han tenker blant annet på den gangen en avbrødrene hogget hull i en dør med øks, for åta den andre. Som voksne valgte alle tre åreise ut med Forsvaret. Det var Freddy somreiste ut først, til Libanon i 1987. Så fulgtede to andre etter. For Trond ble Forsvaret enlivsstil og et yrke, da han ble yrkesmilitær iEtterretningstjenesten og i Marinejegerkom-mandoen. Allikevel var de tre sjelden utesamtidig.– Jeg var ikke redd for Lasse og Trond nårde var ute. Jeg visste hvordan det det var, ogdet hjalp nok. Men siste gangen Trond skulle ned varstemningen annerledes. P

Freddy under veterankonferansen i Tromsø i 2014. Siden har han blitt foredragsholder pa� deltid, blant annet for for sivile bedrifter, Politi,Forsvar, andre offentlige etater og foreninger.



QQ - Det var siste turen hans. Hanhadde bestemt seg for at han ville gjørenoe annet. Jeg husker at han kom ned tilmeg på jobben, og da hadde det smeltmed de norske styrkene 2. mai. Kyst-jegerne hadde kjørt inn i et bakhold, ogdet var grunnen til at Trond måtte draned, han var sjefen for en skvadron forMarinejegerkommandoen. Tanken var atda slapp an å inndra ferien til gutta og såkunne han dra ned nå istedenfor tilhøsten. Men jeg følte det på han og hansa det for så vidt også, at nå er detskikkelig bråk der nede. Da fikk jeg en littsånn uggen følelse, og så ga han meg enklem. Det har han aldri gjort noen gang.Det er første og siste klemmen jeg fikk,der på parkeringsplassen den dagen. Så gikk det galt.

- Jeg satt og så på Nyhetskanalen, og dakom det opp en rulletekst i bunnen om atfire norske soldater var blitt drept i Af-ghanistan. Jeg ringte Bjørg, kona tilTrond, med en gang. Hun var på hytta, ogdet var ikke så god dekning der oppe,men jeg fikk tak i henne, og spurt omhun hadde hørt noe. Da var klokka snartti på søndagskvelden. Hun hadde ikkehørt noen ting, og hun pleide å få beskjednår det skjedde noe. Så snakket vi littfrem og tilbake, og hun skulle ringe megopp hvis hun hørte noe. Jeg visste jo atdet var i akkurat det området hvor dethadde skjedd at Trond var. Etter en halv-time ringte hun tilbake. Da hadde sjefenfor Marinejegerkommandoen, lens-mannen og en prest fra Sjøforsvaret værtog leita etter henne i ganske lang tid,men hun var på hytta og det var dårligdekning, så de hadde ikke fått tak ihenne. Men de hadde til slutt kjørt opp påhytta, og fant henne der rett etter jeghadde prata med henne. Så hun ringtemeg opp og sa, det er Trond som er død. Freddy gikk rett i bakken. – Jeg lå der i20 minutter og bare var helt satt ut. Såtenkte jeg, nå må du faen meg ta degsammen.

Han bestemte seg for at han ville ta påseg oppgaven med å varsle familien, selv.– Jeg reiste rundt og fortalt hva somhadde skjedd. Det var en tung jobb.Dagen etter dro jeg opp til kona til Trondpå Toten, og så samlet hele familien segder oppe. Jeg hadde et sånn teit mål omat jeg skulle holde meg oppe og væresterk. Mange i familien var jo i sjokk. Jegholdt på med noe hele tiden. Forbered-FMR Libanon



elser til begravelsen og sånne praktiske ting,det holdt meg nok gående. Fjerde dagenskulle jeg bytte et vindu, som Trond skulle habytta, så Bjørg spurte om jeg kunne gjøredet. Jeg gikk ut i vedskjulet for å hente verk-tøyet hans. Jeg og Trond gikk i lære hosfatter’n som tømrere på slutten av 80-tallet,og da hadde vi hvert vårt verktøy med for-skjellig teip på, for å skille hvilket som varhans og hvilket som var mitt. Det hadde jegikke sett siden den gangen, men da jeg såden blå teipen på hammeren hans og sånn,så sviktet beina under meg, og tårene fossa.Der i vedskjulet ble jeg liggende i tre – firetimer helt urørlig.

For Freddy har all den positive opp-merksomheten rundt broren vært til hjelp,samtidig som det har vært belastende åstadig få rippet opp i det som skjedde. – Jegtenker fortsatt på Trond hver dag. Men jeg

prøver å fokusere på de gode minnene, ogikke gå inn i den nedoverbakken og gravemeg ned. Jeg kan ikke være bitter, Trondhadde valgt en farefull jobb, og det er sånnsom kan skje. Jeg har også hatt mye folksom har ringt, som var med da smalt og ogsåi prosessen etterpå, som har dårligsamvittighet, eller føler at de ikke strakk til.Det er veldig sterke følelser for veldig mangenår det oppstår en så ekstrem situasjon, ogjeg forsøker å bistå og hjelpe til så godt jegkan. Det hjelper meg også på en måte.Freddy er ikke en type som er redd for å sifra. Da ekstreme norske islamister bruktebildet av de fire drepte norske soldateneskiste i en protestvideo mot Norges deltak-else i Afghanistan, gikk sa han klart fra hvahan mente om det.

- Jeg ble spurt om en uttalelse til pressen,og da tenkte jeg at dette har jeg lyst å si

klart ifra hva jeg mener om. Det var enfredag, jeg dro hjem og forventet trusler påsosiale medier. Det skjedde ikke noe denhelga, men mandag ringte politiet som gjen-nom sine kanaler hadde fått vite at jeg skulletas.

Det var starten på en lengre periode hvorhan og familien var under politibeskyttelse. – Forsvarshjernen min koblet inn igjen, duskal beskytte. Jeg bygde om huset mitt til etfort for å være klar. Og forberedte barna påhva som kunne skje og hva de skulle gjøre,worst case. Det var mye politiaktivitet i kom-munen på den tiden, og det varte lenge.

– Det var jo en påkjenning for familien, menpå et nivå må jeg jo innrømme at det var littspennende også. Jeg har søkt ekstremesituasjoner hele livet, og det kommer nok all-tid til å være en del av meg, sier han.

Båren med Trond Bolle ble fraktet fra Camp Nidaross og ut til flyplassen i Mazar-E-Sharif før den ble flyøyet hjem til Norge.



Det siste året har NHO Service i samarbeidmed blant annet NVIO, jobbet konkret for åfå næringslivet til å få opp øynene for denkompetansen som kommer tilbake til Norge.Nå har prosjektet også fått ManpowerGroupmed på laget. - Vi har mange års positiv erfaring med å re-kruttere kandidater med bakgrunn fra For-svaret og erfaring fra utenlandske ope-rasjoner. Internasjonalt har vi hatt denne typesamarbeid gjennom mange år både i Stor-britannia, USA og Australia. Våre kundertrenger dyktige medarbeidere – den utvelg-elsen jobber vi med hver dag. Vi ser atveteraner og ansatte med forsvarsrelatertbakgrunn har en interessant kompetanse ogerfaring, sier prosjektansvarlig iManpowerGroup, Solveig Finboe.

Som Norges største rekrutterings- og be-manningsbyrå kan ManpowerGroup tilbymange muligheter for veteraner som ønskerå fortsette karrieren i det sivile. - Å tette gapet mellom militær og sivilarbeidssektor er en av de viktigste sakene vi

jobber for. Med de varierte og gode er-faringene våre veteraner har burde det å hajobbet i Forsvaret telle positivt, også i sivilsektor. Jeg tror fortsatt det er mange somikke vet helt hva slags kompetanseveteranene våre har, og motsatt, mangeveteraner som kanskje ikke vet helt hvordande skal synliggjøre kompetansen. Vi er der-for veldig glade for samarbeidet med NHOService og for å ha ManpowerGroup med pålaget, sier generalsekretær i NVIO, ThorLysenstøen.

- Det er faktisk sånn at det ermange bedrifter som ikke vet noe

om hva slags kompetanseveteranene har når de har værtute i internasjonale operasjoner.

Næringslivet skriker etterarbeidskraft, samtidig ser vi atveteraner med masse erfaringsliter med å komme inn på et

sammenlignbart nivå i det sivilearbeidsmarkedet, sier fagsjef iNHO Service, Runar Karlsen.

TEKST: HEGE KOFSTAD

FRA FORSVARET TIL DET SIVILE

Fagsjef i NHO Service, Runar Karlsen



GANORMANDIET D-D

TÆRHISMILITTÆRHIS

N/DK.SOURTCUL.WWW

ORISKE REJSERT

GENOR

que, Dieppe, Caen erDunke-Eglise og Arnh e. MérSt

ah Beach og Oma bl.a. Ut

NORMAN

ejsele R04. - 10. maj ejsele R13. - 19. juli

ejsele Rt.31. aug. - 06. sep

Pris: DKK. 8.985,-

alaise, , Fgeux, Cherboury n, Baandene, trasionssv em | alle in

e ansk ha Beach | Den amerik

GANDIET D D

vanoen Grtsorand.mag. Toeder: coossoul Grommandør Peder: K

ertt Alan Richtløjtnanseder: Ober

7 M

D

g | MünchenG

Nürnbereden”aden med “ØrneresgtcherB

19. - 24. maj vanoen Grtsorand.mag. Toejseleder: cR

Pris: DKK 7.985,-

TES HJERDET 3. RIGEE

EGAD7 BUSMEDD

GA BUS

D6 BMED

adalingrt om SteSlag4. - 10. maj

ou ommandør Pejseleder: KRPris: DKK 14.985,-

ALINGRAD TA SAMOSKVA

Aampene

E

6

E

ooss

ooss

l Gr

D &

l Gr

E

AGAY

D7 FLMED

USGAD9

BUMED

DMED

a ads belejring | KLeningr

ober tember - 1. okt23. sepou ommandør Pejseleder: KR

Pris: DKK 11.885,-

DEN FINSKE VINTERKRIG

duneres | VeprFlandern | YMaginotlinjen

ember t8. - 13. sepvanoen Grtsorand.mag. Toejseleder: cR

Pris: DKK 7.895,-

GIEN & ELBNORDFRANKRIG

EGA BUS

E

t om EnglandeSlagt 24. - 30. augus

oossoul Grommandør Pejseleder: KRPris: DKK 11.985,-

ENGLAND 1940-44

7 GAD7 YM FLMED

E IGAD5 Y FLMED

BUSOG

ømme druknede i blodaliens drIt16. - 21. april

vanoen Grtsorand.mag. Toejseleder: cRPris: DKK 8.785,-

GENEO SLAISONZ


SKUFFET OVERREGJERINGENSVETERANOPP-FØLGINGI august 2014 la regjeringen frem oppfølgings-planen for den tidligere handlingsplanen «I tjenestefor Norge». Sju departementer lovet bedre oppfølg-ing av veteraner før, under og etter internasjonaltjeneste. NVIO fryktet den gang at mangel påavsatte midler, lite konkrete mål og for mangekokker ville føre til ansvarsoppsmuldring og litehandling. - Nesten ni måneder senere, kan vi vel siat frykten dessverre har blitt en realitet, sierpresident i Norges veteranforbund (NVIO) Britt T. B.Brestrup.

– Da oppfølgingsplanen ble lagt frem, så vi at den fulgte punktene ihandlingsplanen tett, men samtidig manglet krav til måloppnåelse.Det var heller ikke satt av midler til oppfølging av punktene. Detteser vi nå resultatet av, her har det ikke skjedd noen ting, det har ihvert fall ikke blitt kommunisert, sier Brestrup.

Da Riksrevisjonen tidligere i 2014 la frem sin undersøkelse omivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner var dommenknallhard. Riksrevisor Per-Kristian Foss sa den gang at resultatenevar nedslående. Det var spesielt varierende grad av oppfølging ogfor dårlig kompetanse i det sivile hjelpeapparatet som ble trukketfrem i rapporten. - Vi hadde håpet at departementene hadde tatt rapporten fra Riks-revisjonen alvorlig, her pekes det på en del konkrete problemer, mendet kan virke som det tverrsektorielle samarbeidet gir ansvarsopp-smuldring. Dette fremstår som ett skritt frem og to tilbake, sierBrestrup.

Punkt 3.4 i oppfølgingsplanen sier: ”Det er behov for mer kunn-skap om og forskning på familiemessige utfordringer knyttet tilinternasjonale operasjoner, og særlig kartlegging av barns re-aksjoner på foreldres deltakelse i denne type oppdrag.» – Vi har tattgrep for å få veteranfamilien i fokus, og håpet å kunne jobbe paralleltmed departementet. Oppfølgingsplanen fremhever samarbeid medveteranorganisasjonene, noe NVIO ønsket velkommen, men hellerikke her har det skjedd noe, påpeker hun. - Som ellers, alle ønsker koordinasjon, men ingen ønsker å blikoordinert. Vi er uansett klare til å bidra, sier Brestrup.

20 VETERAN // FEBRUAR 2015

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

TEKST: HEGE KOFSTAD

Foto: Stephen Olsen / Forsvaret


Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................

Adresse: .............................................................................

Postnummer/sted: ..............................................................

Fødselsdato: .......................................................................

Telefon/mobil: .....................................................................

E-post: ................................................................................

Tjenestegjorde i: ..................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ......................................................

Vervet av medlemsnummer: .................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

TEKST: HEGE KOFSTAD

O: HEGE KOFSTAD


emundløpet er et langdistansesledehundeløp som går avstabelen hver vinter. Løpetstarter i den historiske berg-

staden Røros, kjører gjennom åtte kom-muner og det spektakulære landskapet iSør-Trøndelag og Hedmark, før dereturnerer til målgang i Røros. Løpet erekstremt utfordrende og spannene ståroverfor alle elementer naturen i fjell-regionen kan diske opp med.Temperaturer så lavt som -40C, snø-stormer og ”whiteouts” i krevendeterreng er bare noen av utfordringene iløpet. Lange timer stående på sledenover flate partier, så plutselig hard fysiskinnsats opp bratte bakker for å avlastehundene. Teknisk krevende partier hvor

løypa er lagt gjennom skogsområder,forblåste fjellkryssinger og endeløstlange innsjøer. For ikke å snakke omsøvnmangelen. Kort sagt - Femundløpeter tøft! - Atmosfæren på startstreken i Røros,hvor tusenvis av bjeffende hunder kasterseg fremover i selen i en vanvittig iveretter å løpe og trekke sier alt. Dissehundene er godt trente utøvere og somelsker å gjøre det de er født til, sier Kaa-re Granå. Løpet er avhengig av 700 frivillige somjobber døgnet rundt både før og underløpet. Det skal organiseres sjekkpunkter,hjelp til kjører og hunder frem til start-streken, sikre trygge veioverganger,matlaging for sultne kjørere, handlere og

Det mange oppfatter som begrensinger, som for eksempel vind, mørke ogkulde, biter visst ikke så godt på hundekjørere. I Femundsløpet tvinges dusakte, men sikkert til å kvitte deg med begrensninger og bekvemmelighets-behov. Hundekjøring lærer deg fort at vi mennesker ikke nødvendigvistrenger å være varme, mette og ligge uthvilte på sofaen til enhver tid. Midt isnøføyka finner vi NVIOs villmarksgruppe. Hvem andre.

FEMUNDSLØPET

F



frivillige, samt programmering, tidtaking,medieteam. Alle lokalsamfunnene i regionener involvert i løpet og det er takket være denenorme innsatsen fra frivillige som gjør ar-rangementet mulig.- Selv var jeg på sjekkpunkt Søvollen, etgodt stykke ut i løypa. Villmarksperlenåpenbarer seg som et sårt pusterom forslitne kjørere og hunder etter lange og ens-formige kilometer langs Sølensjøen og overfjellet. Søvollen byr på enestående stem-ning både på grunn av beliggenheten ogrammen rundt, sier Granå.

På alle sjekkpunktene finnes detveterinærer som sjekker hundene og gir rådog veiledning til kjørere ved behov. Allesjekkpunktene er godt tilrettelagt for

publikum med speakertjeneste, ulike ak-tiviteter og kulturelle innslag! På sjekk-punktene kan man oppleve Femundløpetdøgnet rundt. Om morgenen søndag 8. februar herjetuværet «Ole» på sitt aller verste iTrøndelagsfylkene og det blåste storm påSøvollen.- I løpet av kort tid mistet vi mobiltelefon-kontakten med tre spann, men kunne følgebevegelsene deres på en monitor via enGPS-brikke som alle hundespannenebrakte med seg. Siden GPS-signalene gårvia satellitt, holdt vi kontroll på hvor allespann var til enhver tid, men altså uten åkunne snakke med alle.

Etter hvert etablerte totalt seks spann på

600 kilometers etappen innenfor områdetnødbivuakk. For ett av spannene utvikletsituasjonen seg kritisk slik at det blenødvendig å forsøke å komme det til unn-setning, noe som også lykkes i løpet av natttil søndag.- Vinden kombinert med mørket og tettsnødrev gjorde at hundekjørerne i lange pe-rioder ikke så forkanten av sleden sinengang på tross av sterke hodelykter, og deså selvsagt overhode ikke frem tillederhunden i spannet, som altså besto av12 hunder. En del hundekjørere valgte ogsåå la konkurranse være konkurranse og hellerholde sammen i det ekstreme været, sierGranå.I noen tilfeller prøvde snøskuterpatruljer åkjøre foran hundespannene for å kjøre P




QQ foran hundespannene for å kjøre oppsporene, noe de ikke alltid klarte, og i etttilfelle ble det kjørt 12-spann foran snøs-kuterne for å finne traseen, det også uten ålykkes. Hundene er nemlig helt fantastiskflinke til å holde seg på sporet selv i eks-tremt vær, men lykkes altså ikke dennegangen. For hundekjørerne er denne kon-kurranseformen en fysisk tøff prøve på hvade klarer og tåler, men også en stor mentalbelastning i ekstremvær. Hundene klarerseg forbausende godt i dårlig vær selv omenkelte kan nekte å rikke seg av flekkenunder spesielle omstendigheter.- I tillegg til både «våre» spann og andre på600- og 400-km traseene, fikk juniorenepå 200 km traseen store problemer og alleble av sikkerhetsmessige grunner beordreti nødbivuakk der hvor de var, sier Granå.Etter hvert som vi brukte opp alle til-gjengelige ressurser til søk og redning blepolitiet involvert i løpsledelsen. I det politietble engasjert og overtok redningstjenestenble ekstra resurser innkalt fra Forsvaret,Hjelpekorpset og Sivilforsvaret.I Granås område ble ett spann reddet ut,antageligvis i siste liten med tanke påhundekjøreren. De andre spannene tok segtil CP-en ved egen hjelp i løpet av søndagen.- I ettertid mente noen at løpet burde værtavlyst før det startet, andre mente at kon-kurransen burde ha en langt kortere rute idet elendige været mens noen andre igjenmente at alle som ønsket det kunne restartefra egen posisjon da været ble bedre- og detble det utover søndagen, men da var dentunge, men ansvarsfulle avgjørelsen alleredetatt. For egen regning vil jeg tilføye at vikanskje bør diskutere å gå tilbake til slik detvar i trekkhundmiljøet da jeg vokste opp,nemlig to personer på spannet - en hunde-kjører og en «balata.»Vi er skapt til å takle mye mer, til å leve mer ikontrastene. Det ligger en egen frihet i det åta inn alt naturen har å by på, og vite at mantakler det. Å være deltager i Femundløpet ermer enn en konkurranse. Det er en sinnstil-stand, en livsstil.

FEMUNDSLØPET


For åttende gang på rad inviterer NVIO avd. Alta til laksefis-ke i Altaelva. Fra 18. til 21. juni 2015 har du mulighet for å prøve fis-kelykken med Altaforeningen, som tilbyr fluefiske i en avverdens beste lakseelver. Er du ukjent med fluefiske, tilbyr deogså kursing. NVIO avd. Alta står for overnatting i lavvo, båt,

fiskeutstyr, mat og transport for de som trenger det.Ta kontakt med lokalleder Per Martin Ovesen for påmeldingeller mer info på [email protected] eller mobil 915 59567. 12 plasser skal fylles opp, så er du NVIO-medlem erdet bare å sende en mail! Påmeldingsfrist er satt til 1 juni2015.

SIOPS inviterte til åpnings-fest for det nye info- og res-surssenteret for veteraner. - Våre organisasjoner gjørhverandre sterkere. Hvisnoen trodde at det var noenkonkurranse mellom veteran-organisasjonene, er denne nåoffisielt avblåst! Vår innflyt-ningsgave til dere er en ut-strakt hånd. Vi skal jobbesammen til det beste for alleveteraner, sier NVIO-president Britt T. B. Brestrupi sin tale under ar-rangementet.

nytt info- og ressurs-senter

INVITERER TIL LAKSEFISKE I ALTAELVA



26 VETERAN // FEBRUAR 2015



det vi går inn står to veteraner og dis-kuterer Kosovo i døråpningen. Ingentvil om at vi har kommet riktig,ihvertfall. Nede i kjelleren på Peppes,

er det fullt. Både unge og eldre veteraner hartatt turen. Noen kommer uten å kjenne noen,andre sammen med tidligere medsoldater.

- I Sverige ble det etter hvert veldig mangeflyktninger, mellom 50 og 60.000 norskeflyktninger kom til Sverige under 2. verdens-krig. Det ble jo satt veldig mye inn på å fånordmenn over til England, for at de kunnevære med i motstandsbevegelsen der, mendet var veldig vanskelig. Dette ble jo en pine,og flere og flere gikk og gnagde. Dette vargutter som ikke hadde kommet til Sverigefor å spise smörgåsar, men for å sloss forfedrelandet, forteller Tor Hofsbro. Hofsbro, tidsvitne og veteran fra po-lititroppene i Sverige under andre verdens-krig, er dagens foredragsholder. Det er ofte

MØT«REVOLVER

HARRY»

Rundt om i det ganskeland møtes veteraneren gang i måneden, forå snakke om hva somskjer, både nå og forlenge siden. I Oslo ar-rangeres det veteran-treff siste torsdag imåneden. Vi ble med.

ITEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD



et lite innslag under veterantreffene. – Det erjo litt hyggelig å ha noe mer enn å bare spisepizza, kanskje særlig for de som kommeralene, at man har noe å samles rundt, sier Vi-beke Strand. Hun er Hofsbros tekniske støt-te i kveld. Han forteller videre om opp-rettelsen av polititroppene. Forsamlingen erhelt stille.

- I 1942 kontaktet militærkontoret i dennorske delegasjonen i Stockholm en svens-ke som het Harry Söderman. Han var litt aven villmann og en eventyrer, blant annethadde han syklet fra Sverige til Kina før

krigen. Söderman, som gikk under tilnavnet«revolver-Harry» fikk en invitasjon for å møteden norske justisministeren i England, ogfløy over med et Lonestar-fly. Der fikk hanspørsmål om han kunne sette i gang politi-utdannelse av norske gutter i Sverige, slik atvi har et politi som kan overta når krigen erslutt. Det norske politiet var korrumpert. Pådet spørsmålet svarte Söderman at sånnsituasjonen var i 1942 ville det være heltumulig. Allikevel, ideen var der, og noen månedersenere var de første kursene i gang, sierHofsbro.

Etter foredraget kommer mange bort ogtakker for en interessant kveld. – Det harvært lite snakk om polititroppene, så det erveldig hyggelig å få komme og prate litt omhva vi gjorde, sier Hofsbro. Mens noen går blir andre sittende og pratetil langt ut over kvelden.

Veterantreff arrangeres også på nærmere50 andre steder i landet, og arrangeres avNVIO. Forsvaret betaler maten, og du betalerdrikken. Finn ditt nærmeste treffsted pånvio.no.



Polititroppenes veterankor er enliten gruppe gjenlevende krigs-veteraner fra krigen 2. verdens-krig. Koret synger sanger fratiden i Sverige og Finnmark. Någir de ut CD på nytt.

ed 50-års jubileet for freden i1995 spurte jeg Mari Lunnan,som hadde programmet«Sangtimen» hver søndag morgen,om hun kanskje kunne være inter-

essert i de sangene som polititroppene sangunder oppholdet i Sverige og Finnmark. Detvar hun, og spurte etter noter og tekster.Noter hadde vi ikke og hun foreslo da at vimåtte komme opp i Kringkastingen ogsynge sangene. Jeg fikk samlet 16 mann til

et lite kor som etter litt øving møtte opp ogsang. Dette ble et timelangt fint programsom ble sendt den 7. mai 1995.Etter denne suksessen fikk vi ideen om ålage et større kor, og vi ble etter hvert 30veteraner på 70 år og oppover, sier Reidar A.Berg.

Koret sang ved mange militære pensjonist-

foreninger, sykehjem og lignende. De fikkogså laget en CD-plate som ble helt utsolgt.Nå er det trykket opp et nytt opplag. Teks-tene står i coveret, og sammen forteller dehistorien om polititroppene. Det er nå mulighet for å kjøpe CD fra NVIOfor 50,- per stykk. Overskuddet går til Stift-elsen veterantreff. Ta kontakt med VibekeStrand for bestilling.

SVENSK-TOPPEN

V

Reidar A. Berg med et eksemplar av nyttopplag av CD'en.


Når januarmørket legger seg somet vått teppe over Oslo og manhar mest lyst til å krype underdyna, arrangeres løpet Winter-Run. 7. februar går en løpefest ut-over det vanlige av stabelen.

Flere hundre deltagere lyser opp gatene medselvlysende armbånd, og ildkunstnere skaperen magisk atmosfære ved startstreken. DJsog lysshow holder trykket oppe. Sju medlemmer i NVIOs løpegruppe harfunnet veien ut i vintermørket denne dagen. Itillegg er to løypevakter og en fotograf. - Det er veldig gøy at det er så mange somstiller opp. Vi løper jo ikke med for å vinne,men for samholdet og gleden ved å bevegeseg, sier leder Anne Birgitte F. Berg.

Is og snø har ikke vært noen hindring for deløpeglade veteranene. Allerede 1. februar vardet klart for årets første løp, Snowjog. NVIO-løperne utmerket seg, Erik Schjenken varraskest av alle de mannlige deltagerne, mensEvelyn Stensaker ble tredje best av kvinnene.Det er idrettslinja på Lambertseter skole somarrangerer løpet, og inntekten går til kreftfor-eningen.

- Det var skikkelig moro, og så er det veldiggøy at vi kan være med blant de beste inni-mellom også. Og så er det litt ekstra spesieltnår det er til et godt formål, sier Berg.

Løpegruppa har ingen planer om å hvile pålaurbærene. – For dem som ønsker er det løpnesten hver helg. Fremover står blant annetSentrumsløpet, Viking Challenge ogHolmenkollstafetten på plakaten. I tillegg erdet fellestrening nesten hver lørdag, for desom kan, sier Berg. All informasjon om tren-ingene legges på løpegruppas facebookside.

Ønsker du å være med på noen av ak-tivitetene til NVIO avd. Oslo Runners? Ta kon-takt med oss på [email protected]. Du kan ogsåfølge gruppa på facebook!

IS INGEN HINDRING

Lagbilde (f.v.): Lars Finstad, Evelyn Stensaker, Vibeke Henny Strand, Anne Birgitte F. Berg,Hege Sveistrup, Erik Schjenken

Erik Schjenken var raskest av alle demannlige deltagerne, mens EvelynStensaker ble tredje best av kvinnene pa�Snowjog.

P TEKST HEGE KOFSTAD - FOTO: VIBEKE STRAND



Organisasjon


MOSJØEN:

NVIO avd. Mosjøen ogomegn avholdt årsmøtefredag 20. februar på FruHaugans Hotel. 23veteraner var samlet til års-møtet som gikk i rekordfart.

- Alle årsmøtepapirene haddeligget ute på nettet en månedstid. Valgkomitéen, ved Asle Tveiti,hadde gjort et godt arbeide, såetter at innstillingene til de for-skjellige vervene hadde blitt lestopp ble alle samlet klappet inn,sier sekretær Trond Erik Vollen.Etter møtet holdt NVIO-president Britt T. B. Brestrup fo-redrag om nye utfordringer forsoldater i internasjonale ope-rasjoner og betydningen av åbygge integritet og tiltak motkorrupsjon. Presidenten droveksel på egne erfaringer fra sinutenlandstjeneste, med spesieltfokus på de baltiske landene.Som takk for foredraget over-rakte lederen i veteranfor-

eningen en vikingkniv som by-ens smed, Håvard Nordfjellmark,hadde laget. Avslutningsvis ble det holdtloddtrekning for diversegevinster fra sponsorene Helge-land Sparebank og XL-bygg,samt diverse eksotiske artiklerfra Midtøsten.NVIO avd. Mosjøen og omegnsnye styre består av: KjetilValrygg (leder), Eirik E. Eriksen(nestleder), Trond Erik Vollen(sekretær), Kristian Strauman(kasserer), Håvard Nordfjellmark(styremedlem), John ChristianHansen (varamedlem 1), Ole Kr.Aas (varamedlem 2), samt JanDalen (revisor), Asle Tveiti(kameratstøtteleder), Roger El-stad og Asle Tveiti (valgkomité).

Mosjøen: KniV og KLeM PÅ ÅrsMøtet

Vi er PÅ WeB og sosiALe MedierDu finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.

@norskeveteraner @norges_veteranforbund



Organisasjon

GJØVIK/TOTEN:

NVIO Gjøvik/Toten gjentarsuksessen fra 2014 og ar-rangerer MC-treff for veteranerogså i år.

- I år inviterer vi på veterantreff påFrya Leir i Gudbrandsdalen sistehelgen i mai.Programmet inneholder blant annetkjøreturer i området, med flere al-ternative ruter, både korte og lange, itillegg til grilling og livemusikk medBjørn «the Que Man» Solbakken. Blimed på en annerledes og hyggelighelg, sier Ståle J. Rustadstuen.

Fullt program, priser og påmeldingfinner du på nettet:www.deltager.no/veterantreff2015

inViterer tiL VeterAntreff 2015

FOLLOOGINDRE ØSTFOLD:

26 feb. fikk NVIO avd. Follo ogindre Østfold besøk av MaritRingvold og Grethe KristinRingvold på veteransenteret i

Askim. De er døtre til Major ArneRingvold, og donerte sin fars uni-form, samlingen av militære krus,og bøker om krigen. - Vi takkerfor gavene. De blir satt veldigpris på, sier Ulf Magnussen.

donerte fArs uniforM

Med isLAM PÅ dAgsordenFOLLO OG INDRE ØSTFOLD:

37 personer hadde møtt opp da NVIO avd. Follo og indreØstfold inviterte til foredrag med Hallgrim Berg. Temaet var is-lam og islamisme, trykket mot Europa og Israel.- Det var en nøktern fremstilling islam og av problemer somandre land opplever. En veldig hyggelig og lærerikt kveld, sierUlf Magnussen.



HUSK:Du finner oss også

på Facebook

KRISTIANSAND:

Agdersiden GarnisonsCompagnie, eller Kris-tiansand Veterankompani idaglig tale, fyller i dissedager 6 år.Medlemmene er veteraner fraGaza, Libanon, Balkan og Af-ghanistan. Historien begynte

høsten 2008.- Da ble veterankompanienes«grand old man» major Kjell ErikKalbakk på Akershus Festningkontaktet, med formålet å starteopp et veterankompani i Kris-tiansand. Det ble positivt mottattog kompaniet ble etablert 29.januar 2009. Vi fikk fort 12medlemmer, som nå har vokst til25. At aldersspredningen er fra

35 til 80 år er ikke noe problem,vi har alle en felles erfaring somofte deles, sier Egil Dåsvatn. Kristiansand Veterankompanifikk etterhvert muligheten til åetablere seg på Odderøy Fest-ning. Stedet ligger like vedkvadraturen i Kristiansand. Fest-ningen eller Lasaretthøyden medsine bygninger har en lang ogviktig historie for så vel byen,

som for sjøfolk og soldater. I fjorbanet kompaniets nye sjef, JanLarsen, vei for nytt lokale påLasaretthøyden. Med stordugnadsinnsats ble 140kvadratmeter husvære i VestreLasarett, pusset opp. Dermed ble«Veteranloftet» en realitet.

Veterankompaniet i Kristiansandfinner du også på facebook.

KristiAnsAnds VeterAnKoMPAni 6 År



Organisasjon

Christen Halle: Pensjonert lege fra Forsvaret (oblt), ogkanskje den legen i Norge med lengst er-faring med intops, blant annet fra Balkan ogLibanon. Han var en av dem som ledet sam-kjøringen av Forsvarets arbeid ettertsunamien i 2004, og har jobbet flere år iFN-hovedkvarteret i New York, blant annetsom sjef for Medical Support Section. Hanhar bred erfaring med intops-personell, bådefra seleksjon og mottak og er også far til enAfghanistan-veteran.

Christen Halle skal følge opp kontakten medRegionalt ressurssenter om vold, traumatiskstress og selvmordsforebygging (RVTS) ogDistriktspsykiatrisk senter (DPS). Hans førs-te oppgave blir å lage undervisningsoppleggom veteraner for RVTS’ene og DPS’ene.

- Jeg tror jeg klarer å se veteranenessituasjon fra flere sider, og at jeg kan bidra tilet godt samarbeid og opplæring av DPS’eneog RVTS’ene om hva det vil si å væreveteran, og hva slags spesiell tematikk detkan medføre i denne sammenhengen. Jegvil også være der for den enkelte veteran iforhold til «systemet», selv om jeg selv-følgelig ikke skal ha en behandlerrolle, sierHalle. Han jobber foreløpig for NVIO en dagi uken.

to nye AnsAtte i seKretAriAtet

Svein-Erik Malmø-Moen: Pensjonert yrkesoffiser i Hæren (oblt) medvarierende tjeneste i inn- utland; Libanon,

Irak, Makedonia og Nederland. De siste åre-ne har Malmø-Moen vært sjef for AFA Land,en avdeling i Hærstaben som på vegne avGeneralinspektøren for Hæren ivaretararbeidsgiveransvaret for personell somdeployerer til landbaserte internasjonaleoperasjoner, og oppfølging av falnes pårør-ende. Malmø-Moen er også far til toveteraner.

- Erfaringene mine fra blant annet tjeneste iNATO-hovedkvarteret i Brunssum i Neder-land og fra AFA Land gjorde at jeg fikkøynene opp for viktigheten av å familietiltak,spesielt i forbindelse med alvorlige hend-elser. Jeg håper derfor at jeg kan benyttemin erfaring til beste for NVIO, NVIOsmedlemmer og deres familier i tiden somkommer, sier Malmø-Moen.

Malmø-Moen skal foreløpig jobbe to dager iuken, som familiekoordinator.

Hederstegn tiLdeLtLars Løwe, Asbjørn Lindhjem og Svein Bolstad ble tildelt hederstegn i bronse underNVIO avd Vestfold og Telemarks julebord.



Like før slutten av 2. verdenskrig signertedaværende president Franklin Roosevelt densåkalte «G.I. Bill». Den innebærer atveteraner får finansiert høyere utdanning.Loven bidro i stor grad til at universiteteneetter demobiliseringen, ble oversvømt avhjemkomne veteraner. Disse studentenemøtte ikke bare utfordringer med å integrereseg i det sivile liv. Også utdanningsinstitu-sjonene var uforberedt på dennestudentbølgen. I dag gjentar dette seg.Mange fra Afghanistan og Irak kom hjem ogstartet studier finansiert av «G.I. Bill». De fantfort ut at universitetene ikke hadde lagt for-holdene godt nok til rette for veteranene.

Nylig møttes mange veteraner på kon-feranse i San Antonio, Texas, en langhelg. I

alt var det samlet flere hundre deltagere frahundrevis av ulike høyskoler. Det mestminnerike øyeblikk for mange var kanskje daen veteran, som var dekorert med «MarineMedal of Honnor» holdt innlegg. Han tok avseg medaljen, som hang i bånd rundt halsen,og sendte den rundt i forsamlingen slik atalle kunne ha medaljen mellom fingrene ihvert fall en kort stund.

Et annet høydepunkt var et panel beståendeav kvinner som diskuterte kvinnenesspesielle utfordringer i forbindelse med om-stillingen fra internasjonal tjeneste og til in-tegrering som student og rollen som sivilist.Blant foredragsholderne var også vise-president Joe Biden og hans kone, somunderviser på en høyskole.

Veteranene har jobbet iherdig med å få til enmodernisering av «G.I. Bill» slik at den dekkerdagens behov. Dette har man lykkes med. Iløpet av de siste fem årene har over enmillion hjemkomne veteraner begynt åstudere finansiert av «G.I. Bill». Nasjonensfornyede fokus på veteranene og deresvelferd har ført til forandringer i skolesys-temet og i Kongressen. Veteranene utnytternå denne bølgen for å sikre seg at dagensog morgendagens veteraner støttes i sinovergang til sivil utdanning og senere arbeid.Flere høyskoler har i dag egne kaffeer forveteraner. Mange universiteter tilbyr rådgiv-ning, mentorer og et begrenset antall lapp-topper for å gi veteranene individuell service.

På konferansen minglet veteranene mednæringslivsledere i pausene og under mål-tidene. En av deltagerne hadde en dramatiskhistorie. Han ble alvorlig såret for syv årsiden, hadde hatt et langt rekonvalesentopphold, og var nå i ferd med å avslutte etstudie i statsvitenskap. I følge NorwegianAmerican Weekly, Amerikas enestegjenværende norske avis, var han en naturligleder etter flere års arbeid for veteranenesinteresser.

Rasmus Falck

«G.I. BILL»En ny bølge av hjemkommende veteraner ønsker mer utdanning. I USAstuderer tusenvis av veteraner på amerikanske universiteter og høy-skoler med økonomisk støtte fra Veteran Administrasjonen.


Organisasjon


dC teCH Knallpris på knallbra hodelykter

AKsess &dAyLigHt 25% rabatt i forhold til butikkprispå Craft klær

eidsKog Lys 10% på alt

HoteL exPress norge 50% på medlemskort

rønning tresKi As 15% rabatt på alle skimodeller

MAgnor gLAssVerKs fABriKKutsALg20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

noBeLs fredssenter 25% rabatt, barn under 16 år gratis

stifteLsen ArKiVetGratis omvisning i Gestapo-kjelleren

sAndefjordPAintBALL 15% rabatt

fALstAdsenteretInngangsbillett til honnør/student-pris

justisseKtorensKurs- og øVings-senter (jKø) Rimelig overnatting i Stavern

LiLLePut reiser Diverse rabatter

BriLLeLAnd 10% på komplette briller og solbriller

utstyrs-KontroLL.no 15% på ordinære varer

riB norge Spesialpriser på turer med RIB-båt

Andre tiLBud:• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Medlemsfordelene blir lagt ut fort-løpende; følg med på hjemmesidenfor oppdateringer!

unike medlems-fordeler til nVio-

medlemmer!Mer inforMAsjon finnes

PÅ VÅre HjeMMeside:

President Britt Tove Berg BrestrupFougstadsgt.5B0173 OsloTlf.: 45 51 61 [email protected]

Visepresident Dan-Viggo BergtunKirkegt 12000 LillestrømTlf: [email protected]

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Jarl PedersenOrmøyvn 224085 HundsvågMob: [email protected]

Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 1082720 GrindvollMob: [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Sigurd Jentoft PedersenKvitlyngveien 59514 AltaMobil: [email protected]

Vararepresentanter:1. Roy GjertsenMolandsveien 5064849 ArendalMob: [email protected]

2. Torfinn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 [email protected]

3. Lodve LaksaaTorvgata 36 C8005 BodøMob: [email protected]

4. Morten LangaasRøllikveien 157032 TrondheimMob: [email protected]

5. Kaare GranåPauline Hallsvei 411410 KolbotnMob: [email protected]

forBundsstyret i nVio 2014/2017

Kameratstøttetelefonen:

800 48 500

Husk



Vi er PÅ WeB og sosiALe Medier

Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 940 12 200

[email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433

BIC: DNB ANOKK XXXIBAN: NO 4850820740278

Generalsekretær:Thor Lysenstøen

mobil: 990 92 481e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Siri Rooseboom De Vries

Mobil: 480 61 [email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll

Mobil: 911 76 351e-post: [email protected]

Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201

e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 940 12 200 e-post: [email protected]

Organisasjonsrådgiver:Bjørn Næss

Mobil: 908 70 885e-post: [email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO

Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.

@norskeveteraner @norges_veteranforbund


MeMe

edlemsbedlemsb

butikkbutikk

nvio.adprofil.

Uns

vann En lu

.no

set votter

tett og pustende materiale n og varm vott, i vind-,

Lever blå / vinter En su mens tuppe stilige god i Therm fra Th

res uten NVIO logo. lilla og størrelsene S, M og L.

rdager. Velg mellom fargene uper vott for vindfulle og sure

s mansjetten er i 50 % ull.en på votten er trukket i lær, e detaljer. Håndflaten og isolasjon. Votten har fleremolite® mikrofôr sørger for

herese Johaug sin kolleksjon.

Genser med v-hals

logo på venstre bryst. Kommer i str. S-XXXXLvelkledd og komfortabel. Leveres med NVIO både til skjorte og pique. Representativt,

Det pe bomull. Prima slitesterk og Klassisk V-hals genser produsert i nydelig myk

str. S-XXXXL med NVIO

entativt, plagg erfekte

nydelig myk

472,-

Pa

ku ytt Va pa En

395,-

arka

nstfiber som gir en deilig terstoff, fylt med fyldigannavstøtende og robustarkas i deilig myk kvalitet.n tykk, varm og moteriktig

å d glidelås i

fle me fro lom ref pe tør pa jak du

ZipgenserEn sporty og pen sweatshirt med

å ece-lomme for å varme ene inneholder egen

-ont, hvorav de nederste lommmer og 8 ytterlommer i fleksmerker. To innvendige

els krage, samt utskiftbare -rk. Avtakbar hette og kunst

arkasen vaskes og henges til kker fylt med dun kanun-følelse. I motsetning til

Se flere flotte prod

XXpå da like he

dukter i vår medlemsbutikk

1275,-

XS-XXXL.Kommer i str. å venstre bryst.

amer. Leveres med NVIO logo e godt for menn som til endene på kalde dager.Passer

k: nvio.adprofil.no

Leveres i str. S- XXXXL.kongeblå, sort, rød og mørk grå.logo på venstre bryst. Kommer i fargene kontoret som i fritiden. Leveres m halsen. Kan like gjerne kan brukes på

fargene

med NVIO es på

215,-

p

p


100,-

este, og med ngde 66 cm.

Belte med NVIO logo

etui Solbril

spennen.Lasergravert NVIO logo påStilig skinnbelte med stor spenne.

250,-

Solbriller

med karabinkrok. 1 års garanti.ler i stilig design. Leveres i praktisk

225,-NVIO logo på futteralet.Leveres i futteral med beltefeste, og med

grillgaffel i tre. Lengde 66 cm. Uttrekkbar Grillgaffel i tre

Eagle mat termos

395,-

Ea Eagle mat termos

Med Str. Vek Vaff

Leveres i stålfarge.Stor diameter for varm/kald mat.Volum 2,0 liter Mattermos for tur og villmark

Varene sendes som oppkravs sending ved kupongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.BESTILLING

255,-

om er perfekt gt bunn.

STR

STR

STR

STR

310,-

Eagle bålkjelegle vaffeljern

Vekt 364 g.over bål. God helletut. Sammenleggbart håndtak som er perfekt Rustfritt stål med kobberbela

d håndtak 31,5 cm. 13 x 11,5 cmkt 597 g

varmekilde.or utendørs feljern f for utendørs

ongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.

y. Kundetelefon: 64 98 05 10

FARGE

FARGE

FARGE

FARGE

ETTERNAVN

Varene sendes som oppkravs sending ved kupongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.

Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

VARENAVN

VARENAVN

VARENAVN

VARENAVN

FORNAVN

ADRESSE

POSTNR POSTSTED

E-POST(valgfritt) / TLF

KOMMENTAR


SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Stiftelsen Veteranhjelp

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 OsloOslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo


veteran nr 2-2015

Documents