Vitamin K: Struktur

K1: Fyllokinon, 20 karbon-fytyl- grupper (finnes i planter)

K2: Menakinon, polyisoprenyl-sidekjeder, 4 - 13 (n) isoprenylgrupper (dannes av tarmbakterier)

K3: Menadion (n = 0), ingen egen biologisk effekt, men kan alkyleres til K2 i animalsk vev (= aktivering)

Vitamin K: Kilder

Viktigste kilde: Fyllokinon fra kosten

Menakinoner fra tarmbakterier mindre viktig enn tidligere antatt (syntetiseres vesentlig av Gram-negative bakterier som B. fragilis, Eubacterium, Propionebacterium, Arachnia og E. coli

Fermenterte matvarer som ost og natto (gjærende soyabønner) inneholder også menakinoner

MK-4 finnes i brystmelk (men lite K-vitamin generelt i brystmelk)

Matvarer som inneholder vitamin K (rangert): olje i dressing, matoljer, blomkål/brokkoli/rosenkål, majones, hodekål/rødkål, kinakål/issalat/hodesalat, soyamargariner

Matvarer (kvinner) som bidrar mest til inntak, rangert: frukt/bær, oljer, gulrot, grønnsakblandinger, kinakål/issalat/hodesalat, hodekål/rødkål

Matvarer (menn) som bidrar mest til inntak, rangert: oljer, majones, margariner, frukt/bær, grønnsaksblandinger, hodekål/rødkål, gulrot

Vitamin K: Inntak fordelt på matvarer

Tall fra NORKOST II, 1997: 2672 personer, 16-79 år:

Inntaket var betydelig lavere enn anbefalt, dvs. 40 - 45% av anbefalinger i USA (90-120 μg/dag), nordiske anbefalinger tilsvarer 1μg/kg kroppsvekt/dag

Tallene er usikre pga. begrensede analyser av matvarer og fordi det for mange matvarer bare oppgitt fyllokinin-innhold

Anbefalinger fra FDA, 2001:

Nyfødte, 0-6 mndr: 2 μg/dag Småbarn, 7-12 mndr: 2,5 μg/dag Småbarn, 1-3 år, 30 μg/dag Barn, 4-8 år, 55 μg/dag Barn, 9-13 år, 60 μg/dag Ungdom, 14-18 år, 75 μg/dag

Voksen over 19 år, menn 120 μg/dag kvinner 90 μg/dag

Gravide og diende kvinner 75 -90 μg/dag

Vitamin K: Inntak i norsk kosthold

Vitamin K: Absorpsjon og transport

Absorpsjon influeres av galle- og pankreasfunksjonen sammen med mengde fett i kosten

40 - 70% av K-vitamin absorberes gjennom tynntarmen via chylomikroner fra enterocytter

Mesteparten lagres i lever via chylomikron-restpartikler

Opptaket viser stor variasjon (se figur) og avhenger av om vitaminet er løst i en fettfase

K-vitamin lagres i meget små mengder i kroppen (sammenlignet med de andre fettløselige vitaminene)

Totalt kroppslager er 1-10 μg/kg eller ca. 100 μg (omtrent en dagsdose)

Menakinon > fyllokinin i lever, mens fyllokinon > menakinon i plasma. Fyllokinon og MK 6-8 finnes også i benvev

Menakinon (vesentlig MK 9-11) utgjør rundt 85% av total K-vitamin i tarmen

Vitamin K: Lagring

Vitamin K: Omsetning

Utskillelse: ukonjugert i galle, konjugert til tarm eller i urin

Omsetningshastigheten av fyllokinon er svært rask; halveringstid = 1 – 1,5 døgn

Omsetningen av langkjedede menakinoner går langsommere

Ved herding av oljer herdes vitamin K samtidig. Hydrogenerte former er biotilgjengelige, men mye mindre aktive enn det opphavelige vitaminet

Vitamin K: Mangeltilstander

Rapporterte mangeltilstander/sykdommer relatert til vitamin-K er følgende:

Sterke menstrasjonsblødninger, GI-blødninger, hematuri, epistaxis, blødninger fra øyet, anemi, blødninger fra munnhuleslimhinnen, forlenget blodlevringstid, hematomer, økt tilbøyelighet for blåmerker, purpura

Osteopeni, osteoporose, brudd, hyperkalsiuri, bløtvevskalsifisering (særlig hjerteklaffer)

Diverse fosterskader (som underutvikling av nese, munn og midtre del av ansiktet; forkortede finger, ”cupped ears”, flat neserygg) og levercancer

K-vitamin fremmer karboksyleringen av osteokalcin

K-vitamin er også ligand for kjernereseptoren SXR og induserer dermed mRNA-syntesen av osteoblastmarkører som ALP, osteoprotegerin (OPG), osteopontin og matrix-GLA-protein

Vitamin K: Virkningsmekanisme

Vitamin K: Koagulasjon

Vitamin K: Warfarin

Vitamin K: Reduksjon av INR ved tilskudd av vitamin-K

INR bør ligge mellom 2,2 og 4,8. Stor variasjon i vitamin-K inntaket kan destabilisere warfarin-behandling

Warfarinbruk kan fører til lavere bentettet (BMC) og kan (muligens) føre til osteoporose, dvs. at man bør kunne vurdere spesifikke trombinhemmere i en nødvendig antikoagulasjonsbehandling

Det er usikkert om warfarinbruk kan føre til skader på nervesystemet

Vitamin K: Warfarin

Samspill mellom vitamin D og vitamin K (repeter stoff om vit-D)

Menakinon-tilførsel hemmer apoptose av osteoblaster, men øker apoptose av osteoklaster

Osteokalcin-karboksylering er assosiert med redusert risiko for brudd

Graden av karboksylert osteokalsin i serum regnes for å være et godt mål på en persons K-vitamin status

Malabsorpsjon kan være utsatt for osteoporose og er assosiert med dårlig D- og K-vitamin status

Kliniske studier: viser positiv effekt på benhelse når det gis sammen med vitamin D

Vitamin K: Bendannelse og osteoporose

Vitamin K: Bendannelse og osteoporose

Effect of MK-4 on bone strength indices in 2 different age groups (55–65 and 65–75 years of age). All data are expressed as the mean percent change relative to the respective baseline values after 3 years of treatment with either MK-4 or placebo. Graph A shows the compact strength index (CSI), graph B the bending strength index (BSI) and graph C the impact strength index (ISI). Open bars: placebo; hatched bars: MK-4.

Fig. 2 Effects of MK-4 on bone after 3 years of treatment. All data are expressed as a percentage of the respective baseline values. Graph A shows the data of DXA-BMD of the femoral neck (DXA-BMDFN), total hip (DXA-BMDtotalhip) and lumbar spine (DXA-BMDLS); graph B shows the BMC of the femoral neck (BMCFN), total hip (BMCtotalhip) and lumbar spine (BMCLS); graph C shows the femoral neck width (FNW) and hip axis length (HAL) and graph D shows the indices of the compression strength (CSI), bending strength (BSI) and impact strength (ISI). Open bars: placebo; hatched bars: MK-4.

Vitamin K: Nevrodegenerasjon

Gas6 uttrykkes i nervevev og er avhengig av karboksylkering for biologisk effekt (vekst) av Schwannske celler og glatte muskelceller i CNS

Underkarboksylering er en mulig patogenetisk faktor i utviklingen av Alzheimer’s sykdom

Warfarin brukt av gravide kan gi CNS-misdannelser i CNS hos fosteret

Warfarin-behandlinhg kan redusere syntesen av sfingolipider i hjernen

Kalsifisering av åreveggen (arteriosklerose) motvirkes av K-vitamin. Underkarboksylert matrix GLA-protein gir vaskulær kalsifisering

Pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt kan forebygge kardiovaskulære hendelser ved å bruke warfarin, men: K-vitamin ”mangel” kan dermed øke risikoen for videre vaskulær kaslifisering!

Vitamin K: Kalsifisering av bløtvev

Vitamin K: Behov

Anbefalingene (i Norge) er relatert til fyllokinon alene (se ellers aldersrelaterte inntak)

For eldre og personer med sykdommer relatert til underkarboksylering av proteiner kan anbefales 200-500 μg/dag der kosttilskudd kan bidra til å komme opp på et slikt nivå

Toksistet: Inntak av inntil 500 ganger anbefalt døgndose antas ikke å gi toksiske effekter, mens inntak av 100 mg kan utløse tromboembolier

Vitamin K: Behov?

Det er faktisk mulig å tilføre kroppen mer enn anbefalingene som er gitt voksne mennesker i USA og Norge; spørsmålet er da om ”vestens” anbefalinger gir optimal K-vitamin status!

Måling av K-vitamin kan være indisert ved mistanke om osteoporose, samt tilstander som dårlig kosthold, malabsorpsjon (laktose-intoleranse, cøliaki) ulcerøs kolitt, pankreasinsuffisiens/cystisk fibrose

Måling av karboksylert osteokalcin regnes for å være et bedre alternativ

Vitamin K: Måling