Generell ernæring - barn

v/KEF (klinisk ernæringsfysiolog) Karianne Nordahl

Presentert ved vikar KEF Madeleine Eloranta Rossholt 2017

DISPOSISJON

Hva består kostholdet vårt av?

Energigivende næringsstoffer

Ikke-energigivende næringsstoffer

Energibalanse

Ernæringsrelaterte utfordringer ved overvekt og fedme

SMARTe mål og praktisk gjennomføring

Oppsummering

Flere bilder er lånt

fra:

HVA BESTÅR KOSTHOLDET VÅRT AV?

DE ULIKE NÆRINGSSTOFFGRUPPENE

Makronæringsstoffer

• Proteiner (1 g = 4 kcal)

• Karbohydrater (1 g = 4 kcal)

• Fett (1 g = 9 kcal)

Mikronæringsstoffer

• Vitaminer

• Mineraler

• Sporstoffer

Væske

• Væske (1 g = 0 kcal)

Tilfører kroppen energi

Tilfører ikke kroppen energi

Essensielle

ANBEFALT SAMMENSETNING AV MAKRONÆRINGSSTOFFER

Protein

Fett Fett

Karbohydrater

PROTEINER

HVA ER PROTEINER?

• Mange ulike funksjoner i kroppen

• Bygget opp av aminosyrer

• Ulik proteinkvalitet:

• Høyverdig vs lavverdig

• Avhenger av andel essensielle aminosyrer

HØYVERDIGE PROTEINKILDER

KARBOHYDRATER

HVA ER KARBOHYDRATER?

• Kroppens favorittkilde til energi, og er den

viktigste energikilden.

• Karbohydrater er samlebetegnelse for enkle

(raffinerte) og komplekse (uraffinerte)

karbohydrater, stivelse og kostfiber.

• Begrenset lagringskapasitet

• Ulik karbohydratkvalitet

”Raske” og ”langsomme”

”Smart- Karbo”

HVORDAN ER KARBOHYDRATER BYGD OPP?

• Monosakkarider: – Glukose – Fruktose – Galaktose

• Disakkarider: – Sukrose : glukose + fruktose – Laktose : glukose + galaktose – Maltose : glukose + glukose

• Oligo- og polysakkarider: – Stivelse – Kostfiber

«SMART – KARBO»

FIBER

Godt for helsa

Fortere og lengre metthetsfølelse

GODE KARBOHYDRATKILDER

FETT

HVA ER FETT?

• Lipider: fellesnavn for partikler som

ikke løser seg i vann

• Ubegrenset lagringskapasitet

Overskudd av protein, karbohydrat og fett

lagres som fett

• Mange viktige funksjoner

• Ulik fettkvalitet avhengig av

molekylstrukturen

”Bra” og ”dårlig” fett

METTET FETT (”DÅRLIG FETT”) VS UMETTET FETT (”BRA FETT”)

• Mettet fett (dyreriket) < 10 E %

Smør, harde margariner, melk- og meieriprodukter, kjøtt

kjøttprodukter, palmeolje, kokosfett

• Enumettet fett (planteriket) 10-15 E %

Vegetabilske oljer, (olivenolje, rapsolje, m.m.), myk

plantemargarin, avokado, kornprodukter, nøtter

• Flerumettet fett (planteriket) 5-10 E %

”Fet fisk”, vegetabilske oljer (soyaolje, maisolje,

linfrøolje), tran

GODE FETTKILDER

MIKRONÆRINGSSTOFFER

Lavt

inntak

Høyt

inntak

Sammenheng mellom inntak av

mikronæringsstoffer og helsegevinst

ANBEFALT INNTAK: BARN 0-9 ÅR, MENN 10-17 ÅR, KVINNER 10-17

ÅR, VOKSNE*

Vitaminer Mineraler og sporstoffer

Type

mikron.

Vit A Vit D Vit C Folat Jern Kalsium Jod

Anbefalt

daglig

inntak

(ADI)

3-400 RAE

6-900 RAE

6-700 RAE

7-900 RAE

10 ug

10 ug

10 ug

10-20 ug

25-40 mg

50-75 mg

50-75 mg

75 mg

60-130 ug

2-300 ug

2-300 ug

3-400 ug

8-9 mg

11 mg

11-15 mg

9-15 mg

600-700 mg

900 mg

900 mg

800-900 mg

70-120 ug

150 ug

150 ug

150 ug

Kostkilde

Lever

Gule/grønne

grønnsaker/fru

ktMelkeproduk

ter Egg

Fet fisk og

torskelever

Frukt, bær

og

grønnsaker

Bønner,

linser og

belgfrukter

Rødt kjøtt

Grove

korn-

produkte

r

Magre melk-

og

melkeprodukt

er

Frø/korn

Fisk og

sjøgress

Melk- og

melke-

produkter

Kosttilskud

d

(eks.)

250-1500 RAE

2.5-1000 ug

50-1000 mg

75-4000 ug

8-100 mg

250-1500 mg

70-150 ug

*Ekskluderer gravide og ammende

NÆRINGSBEHOV

KARTLEGG ERNÆRINGSSTATUS!

• Vekst: Vekt, lengde/høyde, HO. Plotte percentilskjema

• Væskebalanse: våte bleier/urin

• Avføring (farge, konsistens, obstipasjon, diare, stomi-output, malabsorpsjon?)

• Blodverdier (A, D, sink, selen, jernstatus (Hb, ferritin, CRP, TfR), B-vit)

• Kostinntak - nå og tidligere

• Kostanamnese/kostregistrering, forandringer i appetitt/inntak

• Klinisk tilstand/diagnose/behandling

PERCENTILER / VEKSTKURVER

KMI = vekt/(høydemeter x høydemeter)

ENERGIBEHOV

• Energibehovet skal dekke TEE (REE

(BMR) + PAL + DIT) + vekst

• Gullstd: Indirekte kalorimetri eller DLW

• Ofte brukt: faktoriell metode med

BMR/REE x PAL + evnt. vekst

• FFM, FM.. forskjeller

ENERGIBALANSE

• Jevn balanse mellom energiinntak og

energiforbruk

• Kort- og langvarig regulering av

energiinntaket

• Styres av hormoner og nervesystemet

• Energibehov er individuelt, og varierer

etter alder, vekst, kjønn, fysisk aktivitet

m.m.

ENERGIBEHOV VED OVERVEKT

Bruker vekt lik 50-75 p

ENERGIBEHOV UNDERERNÆRING

Catch-up: 120 x ideel vekt for høyde/reel vekt

ENERGI- OG PROTEINBEHOV HOS SYKE BARN

PRAKTISK GJENNOMFØRING

MÅLTIDSSAMMENSETNING OG TALLERKENMODELLEN

FRUKT OG GRØNT TIL HVERT MÅLTID!

KARBOHYDRATER: VELG FIBERRIKT!

PROTEIN: VELG MAGERT

ERNÆRINGSRELATERTE UTFORDRINGER

- Ved overvekt

HVILKE UTFORDRINGER SER VI OFTEST?

1) Uregelmessige måltider

2) Store porsjonsstørrelser

3) Søte drikker

4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke

5) Følelsesstyrt spising

EFFEKTIVE TILTAK: MÅLTIDSRYTME

1) Uregelmessige måltider

2) Store porsjonsstørrelser

3) Søte drikker

4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke

5) Følelsesstyrt spising

MÅLTIDSFORDELING

Frokost

Lunsj

Middag

MELLOMMÅLTIDER

EFFEKTIVE TILTAK: PORSJONSSTØRRELSE

1) Uregelmessige måltider

2) Store porsjonsstørrelser

3) Søte drikker

4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke

5) Følelsesstyrt spising

PORSJONSSTØRRELSENE I SAMFUNNET ØKER

ØKENDE PORSJONSSTØRRELSER

• Før:

liten sjokoladebit som tilsvarte ca. 30

min gange.

• Nå:

porsjoner som tilsvarer energi lik

hard/intensiv spinning i 2 timer

SNACKS – ULIKE ALTERNATIVER..

En pose Smash tilsvarer…

… hvor mange bokser mager

kesam?

Mager kesam inneholder 12 x så mye protein, 6 x så mye kalsium og ca. 10-20 x

så mye av vitaminer, mineraler og sporstoffer

SNACKS – ULIKE ALTERNATIVER..

To cookies (50 g) tilsvarer…

Bringebær inneholder 5 x så mye kalsium og inntil 100 x så mye vitaminer,

mineraler og sporstoffer

… hvor mange bringebær?

… 750 g

FLERE SMARTE VALG

PORSJONSSTØRRELSER

TIPS TIL GOD PORSJONSKONTROLL

• Ta gjerne utgangspunkt i en alderstilpasset kostplan

• Bruk gjerne mindre fat, skåler og glass

• Tilby kun én porsjon, lag opp akkurat nok, og unngå rester.

• La gjerne maten stå på komfyren

• Sett av god tid til måltidene, gjerne 30 minutter

• Spis sakte og tygg maten godt

• Unngå å spise foran skjerm

DERSOM BARNET VIL HA MER MAT..

• Det kan ta 20 minutter før metthetsfølelsen inntreffer.

• Det er viktig at maten metter godt, men samtidig inneholder lite energi.

• Ha alltid grønnsaker tilgjengelig, slik at barnet kan få en ekstra porsjon med

grønnsaker dersom mer sulten.

• Et glass vann før maten kan også hjelpe barnet å bli mett.

• Fiberrike matvarer gir også bedre metthetsfølelse. Velg heller knekkebrød enn loff,

og heller middagsbygg enn hvit ris.

EFFEKTIVE TILTAK: VÆSKE

1) Uregelmessige måltider

2) Store porsjonsstørrelser

3) Søte drikker

4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke

5) Følelsesstyrt spising

BEGRENS /KUTT UT SØTE DRIKKER

1 glass ekstra lettmelk 57 kcal

1 glass juice 56 kcal

1 glass brus 61 kcal

1 glass saft 63 kcal

1 glass nektar 63 kcal

1 glass iste 51 kcal

1 glass energidrikk 74 kcal = = = = = =

BRUS OG SAFT ER DEN VIKTIGSTE ÅRSAKEN TIL AT BARN FÅR I SEG FOR

MYE SUKKER..

EFFEKTIVE TILTAK

1) Uregelmessige måltider

2) Store porsjonsstørrelser

3) Søte drikker

4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke

5) Følelsesstyrt spising

HVEM ER ANSVARLIG?

Foreldrerollen

• Ansvarlig for innkjøp av mat, bestemme hva som er tilgjengelig i huset og legge

tilrette for regelmessige og sunne måltider.

Medbestemmelse hos barnet/ungdommen innenfor gitte rammer

• Kan øke motivasjon hos barnet

• Eks: velge kornblanding innenfor de med nøkkelhull.

EFFEKTIVE TILTAK

1) Uregelmessige måltider

2) Store porsjonsstørrelser

3) Søte drikker

4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke

5) Følelsesstyrt spising

ALTERNATIV TIL MAT SOM BELØNNING?

• Gå på et sportsarrangement

• Aketur

• Sykkeltur

• Bowling

• Dra på telttur

• Kjøre go cart

• Fisking

• Båttur

HVA ER DE MEST EFFEKTIVE TILTAKENE FOR Å REDUSERE OVERVEKT OG FEDME?

1) Mindre porsjonsstørrelser

2) Unngå småspising mellom måltidene

3) Velge matvarer med mindre energi

1. MINDRE PORSJONER…

2. UNNGÅ SMÅSPISING…

3. VELG MAGERT…

MÅL

• 1Fokus på varig endring av levevaner fremfor kun vektmål Redusere energiinntak gjennom kosten (mest effektivt)

Øke fysisk aktivitet og redusere inaktivitet

• Fokus på fordeler som ikke kun handler om vekt 2Bedre livskvalitet, selvfølelse, kroppsbilde, psykisk helse

Hvordan? Familieinvolvering

Individuelt tilpasset

Kortsiktige, oppnåelige mål (SMARTe mål)

1) Nowicka & Flodmark, 2006

2) Tsiros et al., 2009; Balien et al., 2007

“SMARTE” MÅL

Spesifikt = 1 gulrot hver dag i matpakken

Malbart = Ja

Akseptabelt = Ok dersom ra

Realistisk = Ja, dersom foreldrene handler inn og legger i matboksen.

Tidsbestemt = Begynner pa mandag.

Gjøres hverdager, 5 ganger/uke.

Evalueres pa søndag.

Deretter manedlig evaluering.

OPPSUMMERING

NØKKELRÅD FOR ET SUNT KOSTHOLD

• ”5 om dagen” ! (2.5 porsjon frukt/bær og 2.5 porsjon grønnsaker)

• Spis grove kornprodukter daglig

• Magre meieriprodukter Reduserer mengde totalenergi uten at det går utover porsjonsstørrelsene

• Spis fisk minst 2-3 ganger i.l.a. uken (tilsvarer 300-450 g ren fisk)

• Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter

• Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin begrenset mengde

• Forsiktig med matvarer som inneholder for mye salt og sukker

• Vann som tørstedrikk

• Bruk brødskalaen og nøkkelhullsmerket

NØKKELRÅD FOR ET SUNT KOSTHOLD

• 1/3 til ½ del av tallerkenen med grønnsaker!

• Reduser tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke

• Reduser porsjonene – bruk frokosttallerken til middag

• Ta gjerne utgangspunkt i aldersinndelte kostplaner

• Reduser mengde sukkerholdig drikke som juice/saft/brus til 1-2 x pr

uke (1 glass pr gang)

• Normale mengder smågodt: 10-15 biter (tilsvarer en porsjon middag)

TAKK FOR MEG!