været på vestlandet de neste 50-100 år · bjerknes centre for climate research ipcc - ar4 – 23...

Bjerknes Centre for Climate Research

Været på Vestlandet de neste 50-100 årFrode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg)�


IPCC – AR4:

“- Det er svært sannsynlig at de siste50 årene er de varmeste på de siste500 år- og sannsynlig at de er de varmestepå de siste 1300 år”

“-Klimaendringene er allerede startet, spørsmålet er hvor omfattende de blir”


IPCC - AR4

– 23 modeller brukt - enormt nytt tilfang av resultater– Fritt tilgjengelige data – hittil nesten 200 publikasjoner– Større klimaendringer i 21årh. enn i 20.årh.– Oppvarming på 0.2ºC pr tiår de neste 20-30 år uansett

utslippstrend, uten nye utslipp ca 0.1ºC pr tiår frem til 2100!– Deretter får det vesentlig betydning hvilken scenario vi slår

inn på


Oversikt

• Observert utvikling påVestlandet– Mest om nedbør, litt om

temperatur– Ekstremnedbør

• Fremtidsprognoser– Global fremtid

– Lokal fremtid

– Konsekvenser:

– Skred – flom

– Samfunn -økonomi/sårbarhet

��

�

�

�

��

�

�

200 mm

300 mm

100 mm

Nedbørnormaler 1961-1990 månedsnedbør Bergen

mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr106 132 148 190 283 271 259 235 190 152 170 114

Totalt: 2250mmnov-jan: 684mm


Nedbørstasjoner met.no, cirka 150 på Vestlandet, de aller fleste der folk bor. Målinger om morgenen. Cirka 15 km mellom stasjonene

Normalnedbør 1961-1990

Nedbørvariasjoner årsnedbør Bergen

Prosent i forhold til Fredriksberg

Færøyvik 1951

Hva er normalt?


Kilde: Roar Hansen, STORM13.11 19:00 -14.11 19:00 2005

Hva er ekstremt?


1 min 1 time 24 timer 30 døgn

10.

1.0

0.1

0.01

Periode

mm/minutt

G.moen 4.3/1minFinnskog 31.5/10min.

Jørpeland 60/30min

Smestad 75/60minTvedestrand 105/6t

Indre Matre 229/24t

Samnanger 1148/30d

Indre Matre 495/5d

Fritt etter Aune og Førland, Met. Inst.

Maksimal nedbørintensitet i Norge


Den offisielle rekorden på 156,5mm (fra kl. 8 13/9-05 til kl. 8 14/9-05) er målt på plenen ved «Geofysen».I samme tidsrom målte vi 132,6mm på taket av «Geofysen». (http://web.gfi.uib.no/veret)�

Den offisielle rekorden på 156,5mm (fra kl. 8 13/9-05 til kl. 8 14/9-05) er målt på plenen ved «Geofysen».I samme tidsrom målte vi 132,6mm på taket av «Geofysen». (http://web.gfi.uib.no/veret)�


Offisiell måling (fra met.no) på plenen ved «Geofysen» var 61.5mm (fra kl. 7 13/11-05 til kl. 7 14/11-05). I samme tidsrom målte vi 54.6mm på taket av «Geofysen». (http://web.gfi.uib.no/veret)�

Offisiell måling (fra met.no) på plenen ved «Geofysen» var 61.5mm (fra kl. 7 13/11-05 til kl. 7 14/11-05). I samme tidsrom målte vi 54.6mm på taket av «Geofysen». (http://web.gfi.uib.no/veret)�


Ekstremer!

Returperiode (år). Antar at nedbøren i Bergen er stasjonær (ingen trend og ingen forandring i varians), siden det er en trend og trolig endring i varians så er returperioden på 700 år for lang, man kan forvente at denne type hendelser vil komme oftere. Idar Barstad (2005)�

Returperioder:Ingen trend: 700årTrend1861-: ~230år Trend1960-: ~100år


Målinger Idar Barstad; tegning Tor Sponga, BT

Nedbør og topografi


Vinternedbør Bergen mellom 1861-2005(nov-des-jan) Normal 1961-1990 = 684mm 2004/5

2005/6

2006/7


Akkumulerte tremåneders nedbørmengder for perioden november-januarer målt i Bergen sentrum fra 1861 til 2005. En normalfordeling (rød gausskurve) er tilpasset. De sju periodene med mest nedbør er merket med januar-årstallet. Avviket for 2005 og 2007 var på over 3,5 standardavvik.�

2007


http://met.no/radar/

Kan ekstremnedbørvarsles?


Drivhuseffekten er reell og godt forstått

Uten atmosfære ville temperaturen påjorden vært 33°C kaldere

Uten atmosfære ville temperaturen påjorden vært 33°C kaldere

Vanndamp & skyer:68 % av drivhuseffekten“Tilbakekoblingseffekt”

Vanndamp & skyer:68 % av drivhuseffekten“Tilbakekoblingseffekt”

CO2: 21% av drivhuseffekten Uten CO2 ville temperaturen vært 5-10 ºC kaldere

CO2: 21% av drivhuseffekten Uten CO2 ville temperaturen vært 5-10 ºC kaldere

Vi kan vanskelig unngå en dobling av CO2 innen år 2100.

Hvor stor blir oppvarmingen og hva slags klimaendringer vil vi få globalt og regionalt?

Vi kan vanskelig unngå en dobling av CO2 innen år 2100.

Hvor stor blir oppvarmingen og hva slags klimaendringer vil vi få globalt og regionalt?

Partikler og andre gasser11 % av drivhuseffekten

Partikler og andre gasser11 % av drivhuseffekten

Netto pådriv 2006 relativt til 1880:

1,85 W/m2 ± 0,85 W/m2


1,85 W/m2 ± 0,85 W/m2


Utfordring:økt innhold av klimagasser

Time (1000 years)�160 120 80 40 Now

–10

0

10

100

200

300

400

500

600

750CO2 in 2100(with business as usual) �

Double pre-industrial CO2

Lowest possible CO2stabilisation level by 2100

CO2 now

Temperature

difference

from now °C

CO

2co

ncen

trat

ion

(ppm

v)�


Hansen m fl 2006 ScienceNetto pådriv 2006

relativt til 1880:

1,85 W/m2 ± 0,85 W/m2


1,85 W/m2 ± 0,85 W/m2


Naturlig vs. menneskeskapt påvirkning

IPCC, 2001

Både naturlig og antropogen føring måvære med for å simulere den observerte oppvarmingen de siste 150 årene

Både naturlig og antropogen føring måvære med for å simulere den observerte oppvarmingen de siste 150 årene


Global utvikling

Markedsorientert

Miljøvennlig

RegionalGlobal

Viktigste faktorer:

• Befolkning: Økning og helsetilstand• Økonomisk vekst• Styring: Politikk, kvoter, reguleringer• Ny og mer effektiv teknologi• Fossil vs. fornybar energi • Forbruk av råmaterialer• Jordbruk: Endring i arealbruk

Viktigste faktorer:

• Befolkning: Økning og helsetilstand• Økonomisk vekst• Styring: Politikk, kvoter, reguleringer• Ny og mer effektiv teknologi• Fossil vs. fornybar energi • Forbruk av råmaterialer• Jordbruk: Endring i arealbruk

A1 A2

B1 B2Lokale løsninger,orientert mot bærekraftigutvikling og sosial likhet

Heterogen verden.Økonomisk vekst er regionaltorientert, store forskjeller.

Rask økonomisk vekst,tilgang på ny og forbedretteknologi. Befolkning maks i 2050.

Konvergerendeverden. Global økonomiBefolkning maks i 2050.Teknologisk og miljørettetutvikling

A1T, A1FI, A1B


Hva med den globale gjennomsnittstemperaturen?

+ 2°C

+ 6°C

Forskjeller skyldes ulike utslippsscenarier og delvis naturlig variabilitet og ulikheter mellom modeller

Forskjeller skyldes ulike utslippsscenarier og delvis naturlig variabilitet og ulikheter mellom modeller


Sjøis i Arktis, sommer (20C3M+A2)�

Asgeir Sorteberg


Prosjektet RegClim i Forskningsrådets program NorKlima. Ny brosjyre:

http://regclim.met.no

Hva vet vi om vær og klima i Norge om 50-100år?

• Beskriver forventede endringer i klima og vær i Norge ved global oppvarming:

– Gjennomsnittlige endringer (middeltemperatur/nedbør/vind) �

– Ekstremvær (sterkere/hyppigere episoder) �

• Nesten ingenting om virkninger: – Over tid: havnivå, permafrost, skoggrense, sjøis,

jordbruk, planter, dyr, snødekke (litt om skiføre) �

– Ekstremhendelser forårsaket av ekstremvær som blir sterkere og forekommer hyppigere –stort behov for mer kunnskap


Empirisk nedskalering av 23 beregninger fra 11 ulike klimamodeller for tre norske steder. Det 20. århundret er i svart med grå skravur, mens det 21. århundre er i blått. Framtidige endringer er basert på utslippscenario A1B (se figur 1). Svarte punkter er observerte årlige gjennomsnitt. Lys skravur omhyller 90 % av beregningene og mørk skravur 50 %. RegClim 2005.

Økt antall sommerdøgn med maks T>20°C Økt antall vinterdøgn med min T>0°C

Værprognose:Været er uforutsigbart fordi små pertubasjoner vokser og produserer kaos!

Klimaprognose:Klimaet er forutsigbart fordi kaoset må tilfredsstille det globale energibudsjett!


Skisesongen i Nordmarka

Om 70 år vil snøsesongen være opptil 11 uker kortere enn i dag. Endringeneblir størst nær kysten og mindre i høyden og indre strøk. RegClim 2005


Nedbør 2071-90 i forhold til 1961-90; RegClim


Forventet endring i ekstremnedbør

Økning i # dager med >20 mm nedbør Økning i # dager med >50 mm nedbør


Tabell 2. Gjennomsnittlig økning i temperatur og nedbør fra perioden (1961-1990) til (2071-2100). Komb er beste estimat. Stor forskjell mellom MPI og HAD betyr stor usikkerhet med risiko for betydelige avvik. RegClim (2005)�


Hovedpunkter fra RegClims resultater

� Fremdeles store variasjoner fra år til år.� Middeltemperaturen øker med 2-5 °C på 100 år.

Størst økningen om vinteren. Størst økningen i innlandet.Opptil 11 uker kortere snøsesong.Trolig flommer tidlig vinter.

� Nedbøren øker de fleste steder.I gjennomsnitt ca. 10% for hele landet. Størst på Vestlandet, især sommer og høst (ca 20%).Ekstremnedbør om høsten øker, trolig også om sommeren.

� Gjennomsnittlig vindhastighet øker noe i vinterhalvåret. Størst økningen på kysten av Møre og Trøndelag

� Antall stormer (per år) vil trolig øke, mest på kysten av Møre og Trøndelag.


Lokale følger av ekstremvær

Endret risiko for og omfang av•Stormer•Springflo•Flom•Varmebølger, kuldeperioder


Lokale følger av ekstremvær

Endringer i nedbør, vind og temperatur vil gi:Endret risiko for og omfang av Steinsprang, Jord-, Leire-, Fjell-og Snøskred.


Økt fare for regnflommer ved varme somre

• Bildene viser en flombølge i en liten elv i Sveits der det falt 400 mm regn på 24t i 1987.

Foto: Landeshydrologie und –geologie, Bern

Store nedbørsmengder får små bekker til å svulme raskt opp

• I 1997 var nedbørintensitetennesten like høy på Fulufjäll iSverige på grensen mot Trysil!Elven Lille Gøljån Normalt 1m3/sAnslått momentanverdi 300m3/s

16:00

16:15

��

[email protected]

været på vestlandet de neste 50-100 år · bjerknes centre for climate research ipcc - ar4 – 23...

Documents