Denne rapporten er utarbeidd av Hole Geo AS og bygger på rapportmal utarbeidd av NVE.

Farevurdering og faresonekartlegging skredfare i bratt terreng

Vurdering av skredfare i Langøyli, G.nr. 81,

B.nr. 12 og 18 i Stranda kommune

1. Samandrag

Oppdragsgjevar Arvid Brevik

Tittel på rapport Vurdering av skredfare i Langøyli, G.nr.81, B.nr.12 og 18 i Stranda

kommune

Dato 16.06.2018

Oppdragsskildring Vurdering av skredfare på eigedom i Langøyli G.nr. 81, B.nr.12 og 18 i

samband med detaljregulering av eigedommen

Oppdragsleiar Geolog Jarle Hole

Utført av Hole Geo AS

Kvalitetskontroll Geolog Øyvind Hole

Emneord Skredfarevurdering, snøskred, jordskred, steinsprang, Langøyli, Stranda

kommune, TEK10, TEK17

Føremål Kartlegginga er utført på oppdrag frå Arvid Brevik i samband med plan om

detaljregulering av eigedommen. Kartlegginga er utført etter retningslinene

for å vurdere om eigedommen stettar tryggleikskrav i Byggteknisk forskrift

(TEK10 og TEK17) angåande skredfare.

Konklusjon Største nominelle årlege sannsyn for at skred kan nå fram til eigedommane

81/12 og 81/18 er 1/1000, tryggleiksklasse S2.

I følgje Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK 17) kan det oppførast bygg

der skred vil føre til midels konsekvensar på G.nr. 81, B.nr. 12 og 18 i

Langøyli, tryggeleiksklasse S2 og F3 når det gjeld tryggleikskrav for skred

og flaumfare.

Innhold 1. Samandrag ...................................................................................................... 2

2. Innleiing .......................................................................................................... 4

2.1 Undersøkt område ..................................................................................... 4

2.2 Føremål ..................................................................................................... 5

2.3 Tryggleikskrav for skredfare ....................................................................... 6

2.4 Tryggleikskrav for flaum ............................................................................. 7

2.5 Krav til planlagd utbygging ......................................................................... 8

2.6 Oppdragsgjevar ......................................................................................... 8

2.7 Ansvarleg ................................................................................................... 8

2.8 Leveranse .................................................................................................. 8

3. Skredtypar i bratt terreng .............................................................................. 8

3.1 Snøskred ................................................................................................... 8

3.2 Steinsprang/steinskred .............................................................................. 9

3.3 Jordskred ................................................................................................... 9

3.4 Flaumskred ................................................................................................ 9

3.5 Sørpeskred ................................................................................................ 9

3.6 Skredfare og klimaendringar ...................................................................... 9

4. Om det undersøkte området ....................................................................... 10

4.1 Områdeskildring ....................................................................................... 10

4.2 Hellingskart .............................................................................................. 10

4.2.1 Hellingskart gradert for snøskred .................................................................................. 10

4.2.2 Hellingskart gradert for jordskred ................................................................................. 10

4.3 Berggrunn ................................................................................................ 11

4.4 Lausmassar ............................................................................................. 12

4.5 Vassvegar ................................................................................................ 12

4.6 Vegetasjon ............................................................................................... 13

4.7 Klima og klimatada ................................................................................... 14

4.8 Historiske skredhendingar ....................................................................... 15

4.9 Eksisterande skredfarevurderingar .......................................................... 16

5. Skredtypar som ikkje er aktuelle i det undersøkte området ..................... 16

5.1 Snøskred ................................................................................................. 16

5.2 Steinsprang / steinskred .......................................................................... 17

5.3 Aktsemdkart for snøskred og steinsprang, NGI ....................................... 18

6. Farekartlegging aktuelle skredtypar ........................................................... 18

6.1 Metode ..................................................................................................... 18

6.2 Synfaring i felt .......................................................................................... 19

6.3 Aktsemdkart ............................................................................................. 19

6.4 Jord- og flaumskred ................................................................................. 19

6.4.1 Lausneområde ............................................................................................................... 19

6.4.2 Utlaupsområde ............................................................................................................... 19

6.4.3 Konklusjon om jord- og flaumskred .............................................................................. 23

6.5 Dimensjonerande skredtypar ................................................................... 23

6.6 Faresonekart ............................................................................................ 23

7. Flaum ............................................................................................................. 23

8. Konklusjon .................................................................................................... 24

8.1 Konklusjon ............................................................................................... 24

9. Referansar .................................................................................................... 24

2. Innleiing

2.1 Undersøkt område

Det undersøkte området ligg i Langøyli, G.nr 81, B.nr. 12 og 18, i Stranda kommune der det er

planlagt å klarere eigedommen med omsyn til skredfare

Langøyli ligg nordre sida av Langedalen ca. 385 moh. Langedalen er ein etter forholda brei iserodert

U-dal som ved Langøyli går i aust – vest retning. Eigedommen er ca. 17 daa og ligg ca. 25 m over

dalbotnen. Rett opp for tomta ligg Aksla på 885 moh. Rett sør for tomta ligg Røyrhusdalen som er

ein sidedal til Langedalen. På kvar side av munninga til Røyrhusdalen ligg Røyrhusnibba på 1279

moh og litlesalen på 959 moh.

Under feltarbeidet blei dei områda som kan vere potensielle utløysingsområde og utlaupsområde for

skred synfart. I etterkant av feltarbeidet blei feltvurderingane evaluert saman med analyse av kart og

bildemateriell.

Figure 1 Oversiktskart som viser lokalisering av eigedom vist på Figur 2

2.2 Føremål

Føremålet med kartlegginga var å vurdere eigedommane 81/12 og 81/18 med omsyn til skred og

flaumfare i samband med plan om detaljregulering av eigedommane. Kartlegginga er utført etter

retningslinene for å vurdere om eigedommane stettar tryggleikskrav i Byggteknisk forskrift (TEK10

og TEK17) § 7-2 og §7-3 angåande skred og flaumfare.

Figure 2 Kart levert av oppdragsgjevar som viser eigedommen i Langøyli.

2.3 Tryggleikskrav for skredfare

Akseptkriterium for skredfare er gjeve i Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK17) § 7-3.

Tryggleikskrava er skildra og tolka i rettleiinga til forskrifta.

Tryggleikskrava i TEK10 og TEK17 gjeld for nye byggverk. Krava vil og gjelde ved utvidingar og

nybygg knytte til eksisterande byggverk, jf. temarettleiaren «Utbygging i fareområder» frå

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Byggverk der konsekvensane av skred er særleg stor skal plasserast utanfor skredfarleg område. Dette

gjeld til dømes byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt

byggverk som er omfatta av storulykkeforskrifta.

For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette tryggleiksklasse. Kommunen må sjå til

at byggverk vert plassert trygt nok i høve til dei 3 tryggleiksklassane S1 – S3.

Tabell 1 Tryggleiksklasser for skred

I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan vere byggverk der personar normalt

ikkje oppheld seg. Garasjar, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygningar med lite personopphald

er døme på byggverk som kan inngå i denne tryggleiksklassen.

I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvensar. Dette kan vere byggverk der det

normalt oppheld seg maksimum 25 personar, og/eller der det er middels økonomiske eller andre

samfunnsmessige konsekvensar. Bustadbygg med maksimalt 10 bustadeiningar, arbeids- og

publikumsbygg/brakkerigg/overnattingsstad der det normalt ikkje oppheld seg meir enn 25 personar,

driftsbygningar i landbruket, parkeringshus og hamneanlegg er døme på byggverk som kan inngå i

denne tryggleiksklassen.

I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvensar. Dette kan vere byggverk med fleire

bu-einingar og personar enn i S2, samt til dømes skular, barnehagar, sjukeheimar og lokale

beredskapsinstitusjonar.

Det er og krav til tryggleik for tilhøyrande uteareal, men TEK10 og TEK17 opnar for at kommunen

kan vurdere kravet til tryggleik basert på eksponeringstida for personar, tal personar som oppheld seg

på utearealet med vidare.

TEK10 og TEK17 opnar for at byggverk i S1-S3 kan oppnå naudsynt tryggleik ved at det vert

gjennomført sikringstiltak

2.4 Tryggleikskrav for flaum

Akseptkriterium for flaumfare er gjeve i Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK17) § 7-2.

Tryggleikskrava er skildra og tolka i rettleiinga til forskrifta.

Tryggleikskrava i TEK10 og TEK17 gjeld for nye byggverk. Krava vil og gjelde ved utvidingar og

nybygg knytte til eksisterande byggverk, jf. temarettleiaren «Utbygging i fareområder» frå

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Byggverk der konsekvensane av flaum er særleg store skal plasserast utanfor flaumutsett område.

Dette gjeld til dømes byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering,

samt byggverk som er omfatta av storulykkeforskrifta.

For byggverk i flaumutsette område skal det fastsetjast tryggleiksklasse. Kommunen må sjå til at

byggverk vert plassert trygt nok i høve til dei 3 tryggleiksklassane F1 – F3. I dei tilfelle der det er fare

for liv skal tryggleiksklasse som for skred, jf. § 7-3 nyttast.

Tabell 2 Tryggleiksklasser for flaum

I F1 gjeld tiltak der overfløyming har liten konsekvens. Dette gjeld byggverk med lite personopphald

og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvensar, til dømes: garasje, lagerbygning med

lite opphald av personar.

I F2 gjeld tiltak der overfløyming har middels konsekvens. Dette omfattar dei fleste byggverk tenkt for

personopphold, til dømes: Bustad, fritidsbustad og campinghytte, kontorbygning, industribygg,

driftsbygning i landbruket som ikkje inngår i tryggleiksklasse F1

I F3 gjeld tiltak der overfløyming har stor konsekvens. Dette gjeld byggverk for sårbare

samfunnsfunksjonar og byggverk der overfløyming kan gje stor forureining på områda kring,

til dømes: Byggverk for særs sårbare grupper av innbyggjarane, t.d.. sjukeheimar og liknande.

Byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjonar, t.d. sjukehus, brannstasjon, politistasjon,

sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning, for byggverk som har regional

eller nasjonal betydning i beredskapssituasjonar gjelder § 7-2 første ledd. Avfallsdeponi der

overfløyming kan gje forureiningsfare. For deponi som er omfatta av storulukkeforskrifta gjeld§ 7-2

første ledd.

TEK10 og TEK17 opnar for at byggverk i F1-F3 kan oppnå naudsynt tryggleik ved at det vert

gjennomført sikringstiltak

2.5 Krav til planlagd utbygging

Fritidsbustadar i Langøyli (81/12 og 18) i Stranda kommune skal stette kravet for bygningar som skal

plasserast i tryggleiksklassane F2 og S2. (jf. TEK10 og TEK17 §7-2 og §7-3)

2.6 Oppdragsgjevar

Oppdraget med skred- og flaumfarevurdering er utført for Arvid Brevik, G.nr 81, B.nr 12 og 18 i

Stranda kommune i samband plan om detaljregulering av eigedommane i Langøyli.

2.7 Ansvarleg

Oppdraget er utført av Hole Geo AS, Bygda 918, 6218 Hellesylt, Org. nr. 918 995 943 MVA.

2.8 Leveranse

Rapporten er levert digitalt som PDF-fil til oppdragsgjevar.

3. Skredtypar i bratt terreng

3.1 Snøskred

Snøskred blir gjerne delt inn i laussnøskred og flakskred. Laussnøskred er utløysing av skred i laus snø

med liten fastleik, som gjerne startar med ei lita lokal utgliding. Etter kvart som nye snøkorn vert rive

med utvidar skredet seg og får ei pæreform. Flakskred oppstår når ein større del av snødekket losnar

som eit flak langs eit glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Snøskred losnar

vanlegvis der terrenget er mellom 30 – 60o bratt. Der det er brattare enn dette glir snøen stadig ut slik

at det ikkje dannast større snøskred. Snøskred kan skape skredgufs/fonnvind med kraft til å utrette stor

skade.

3.2 Steinsprang/steinskred

Når ei eller fleire steinblokker losnar og fell, sprett, rullar eller sklir nedover ei skråning brukar ein

omgrepa steinsprang eller steinskred. Steinsprang og steinskred losnar oftast i bratte fjellparti der

terrenghallinga er større enn 40-45o.

3.3 Jordskred

Jordskred startar med ei plutseleg utgliding i vassmetta lausmassar og blir som regel utløyst i

skråningar som er brattare enn 25 - 30o. Grovt rekna skil ein i Noreg mellom kanaliserte og ikkje-

kanaliserte jordskred.

Eit kanalisert jordskred skapar ein kanal i lausmassane som seinare fungerer som skredbane for nye

skred. Skredmassar kan bli avsett og danne langsgåande ryggar parallelt med kanalen. Når terrenget

flatar ut blir skredmassane avsette i ei tungeform. Over tid bygger fleire slike skred ei vifte av

skredavsettingar.

I eit ikkje-kanalisert jordskred flyttar massane seg nedover langs ei sone som kan bli gradvis breiare.

Mindre jordskred kan oppstå i slakare terreng med finkorna, vassmetta jord og leire, gjerne på dyrka

mark eller i naturleg terrasseforma skråningar i terrenget.

3.4 Flaumskred

Flaumskred er eit raskt, vassrikt, flaumliknande skred som følgjer elve- og bekkelaup, eller i ravinar,

gjel eller skar utan permanent vassføring. Hellinga kan vere ned mot 10o. Skredmassane kan bli avsette

som langsgåande ryggar på sida av skredløpet, og oftast i ei stor vifte nedst, der dei grovaste massane

ligg ved rota av vifta og finare massar blir avsett utover vifta. Massane i eit flaumskred kan kome frå

store og små jordskred langsetter flaumløpet, undergraving av sideskråningar og erosjon i løpet, eller i

kombinasjon med sørpeskred.

3.5 Sørpeskred

Sørpeskred er straum av vassmetta snømassar. Sørpeskred følgjer oftast senkingar i terrenget, og

oppstår når det er dårleg drenering i grunnen, til dømes på grunn av tele og is. Sørpeskred kan gå i

slakt terreng, til dømes når kraftig snøfall blir etterfølgd av regn og mildver. Om våren kan sørpeskred

bli utløyst i fjellet når varme gir intens snøsmelting. Skredmassane har høg tettleik og sjølv skred med

låge volum gi stor skade. Det er ikkje utarbeidd aktsemdkart for sørpeskred.

3.6 Skredfare og klimaendringar

I deler av landet vil klimautviklinga gi auka frekvens av skredtypar som er knytt til regn, snø og flaum.

Det gjeld først og fremst jordskred, flaumskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigare episodar med

ekstremnedbør vil og kunne gi auka frekvens av steinsprang og steinskred.

Det er likevel ikkje grunn til å tru at dei svært store sjeldne skreda vil bli større eller kome oftare. Når

ein kartlegg faresoner for skredfare er det difor ikkje naudsynt å legge til ein ekstra margin som følgje

av klimautviklinga.

4. Om det undersøkte området

4.1 Områdeskildring

Langøyli ligg nordre sida av Langedalen ca. 385 moh. Langedalen er ein etter forholda brei iserodert

U-dal som ved Langøyli går i aust – vest retning. Eigedommen ligg ca. 25 m over dalbotnen. Rett

opp for eigedommen ligg Aksla på 885 moh. Rett sør for eigedommen ligg Røyrhusdalen som er ein

sidedal til Langedalen. På kvar side av munninga til Røyrhusdalen ligg Røyrhusnibba på 1279 moh og

litlesalen på 959 moh.

4.2 Hellingskart

4.2.1 Hellingskart gradert for snøskred

Snøskred losnar vanlegvis der terrenget er mellom 30o – 60o bratt. Der det er brattare enn dette glir

snøen stadig ut slik at det ikkje blir danna større snøskred. Potensielle lausneområde for snøskred som

kan gå ned til eigedommen i Langøyli er området over ca. 600 moh ovanfor eigedommen.

Figure 3 Hellingskart over området rundt Langøyli med helling gradert for snøskred

4.2.2 Hellingskart gradert for jordskred

Jordskred startar med ei plutseleg utgliding i vassmetta lausmassar og blir som regel utløyst i

skråningar som er brattare enn 25 - 30o og opp til ca. 45 o I helling over 45o er det sjeldan det ligg

jordmassar. Potensielle lausneområde for jordskred som kan nå eigedommen i Langøyli er område

over ca. 600 moh. ovanfor eigedommen.

Figure 4 Hellingskart over området rundt Langøyli med helling gradert for jordskred

4.3 Berggrunn

Det berggrunnsgeologiske kartet (Figure 5) viser at det er ein einsarta diorittisk til granittisk gneis, migmatitt i heile området. Det kan vere område med glimmergneis, kvartsglimmergneis, mindre

mengder granatamfibolitt, granatglimmerskifer, meta-arkose og anortositt

Figure 5 Berggrunnsgeologisk kart for området rundt Langøyli

4.4 Lausmassar

I området nærast rundt Langøyli er det kartlagt morenemateriale, usamanhangande eller tynnt dekke.

Kartlagtlegginga er utført av NGU (Figure 6). Under synfaring i området blei det observert mindre

område med myr og skredmateriale i det området NGU har kartlagt som morenemateriale.

Figure 6 Lausmassar i området rundt Langøyli

4.5 Vassvegar

Det er ikkje registrert større vassvegar rundt Langøyli som vil ha innverknad på eventuell skred- eller

flaumfare på eigedommen (Figure 7).

Figure 7 Vassvegar rundt Langøyli

4.6 Vegetasjon

Ovanfor byggetomta er det registrert skog av høg bonitet opp til ca. 500 moh. Vidare oppover til

skoggrensa på ca. 600 moh er det skog av låg bonitet

Figure 8 Arealtypar rundt Langøyli

4.7 Klima og klimatada

I Langøylier det ein årsnedbørpå ca. 2000 mm. I fjellområda er det årsnedbør på meir enn 3000 mm.Representative målestasjonar for nedbør er det ikkje i dette området

For å få eit realistisk bilde av vindforholda ifjellet må ein sjå på stasjonar som ligg nær kysten dådesse ofte er representative for vindforholda i høgfjellet. Her er det mest realistisk å sjå på Vigra.Denne stasjonen viser at den mest nedbørførande vindretninga er sektoren SSV mot VNV(Figure 10)Området som ligg i le for desse vindretningane slik at det dannar seg skavlar. Området nordvest forLangøyli ligg i le for desse vindretningane

Figure 9 Nedbørskart som viser årsnedbør i området rundtLangedalen i perioden 1961 -2016

Figure 10 Fordeling av vindretningar over 5 m/s under vinterforhold med nedbør på Vigra (NVE 2017)

4.8 Historiske skredhendingar

På Skrednett er det ikkje registrert skredhendingar som har truga eigedommen i Langøyli.

Det er heller ikkje omtala skredhendingar i området i bygdeboka, Lillebø, P. A. (1949 og 1993)

Oppdragsgjevar Arvid Brevik kjende heller ikkje til skredhendingar som har truga eigedommen i

Langøyli.

Figure 11 Skredhendingar registrert rundt Langøyli

4.9 Eksisterande skredfarevurderingar

Det er ikkje kjent at det har vore utført skredfarevurdering i Langøyli tidlegare

5. Skredtypar som ikkje er aktuelle i det undersøkte området

5.1 Snøskred

I følgje aktsemdkart for skred er ikkje snøskred aktuell hending som vil nå eigedommen i Langøyli

Figure 12Aktsemdkart for snøskred i Langøyli

5.2 Steinsprang / steinskred

I følgje aktsemdkart for steinsprang/steinskred er ikkje steinsprang / steinskred aktuell hending som vil

nå eigedommen i Langøyli

Figure 13 Aktsemdkart for steinsprang / steinskred i langøyli

5.3 Aktsemdkart for snøskred og steinsprang, NGI

I følgje aktsemdkart for snøskred og steinsprang frå NGI er ikkje dette hendingar som kan nå

eigedommen i Langøyli

Figure 14 Aktsemdkart for snøskred og steinsprang frå NGI

6. Farekartlegging aktuelle skredtypar

6.1 Metode

Skredfarevurderinga er gjort på grunnlag av:

• Detaljert topografisk kart (www.norgeskart.no)

• Ortofoto

• Skuggerelieff

• Aktsemdkart for steinsprang (www.skrednett.no)

• Aktsemdkart for snøskred (www.skrednett.no)

• Aktsemdkart for jord- og flaumskred (www.skrednett.no)

• Snøskred og steinsprang (NGI) aktsomhetsområde (www.skrednett.no)

• Aktsemdkart for flaum (www.skrednett.no)

• Skredhendingar (www.skrednett.no)

• Synfaring i felt

6.2 Synfaring i felt

Synfaring i felt blei utført av geolog Jarle Hole 18.05.2018. Det blei gått rundt i området som vist på

Figure 15 og utført ei visuell vurdering av terreng og skredfare. Det var ikkje observert spor etter

skredaktivitet som er aktiv i dag under synfaringa.

Figure 15 GPS-registrert gangrute under synfaringa.

6.3 Aktsemdkart

Ovanfor Langøyli er det høge fjell som i følgje aktsemdkart for skred genererer store potensielle

aktsemdsone for skred. Desse faresonene (unnateke NGI sine kart) blir laga automatisk med

modellberekning ut frå digitale terrengmodellar. Modellane reknar ut potensielle utlaupssone, det vil

seie kor langt skreda kan gå. Modellane greier ikkje alltid å fange opp mindre formasjonar i terrenget

slik at retning og utlaup til skred ikkje alltid stemmer.

6.4 Jord- og flaumskred

I følgje aktsemdkart for jord- og flaumskred ligg vestre del av eigedommen i faresone for jord- og

flaumskred, Figure 16.

6.4.1 Lausneområde

På aktsemdkartet er det kartlagt eit lausneområde ca. 700 moh ovanfor Langøyli (Figure 16)

6.4.2 Utlaupsområde

I felt blei det observert at jordskred tidlegare har gått ned til punkt 110 og 112 på Figure 15. Dette er

skred som kan vere svært gamle, heilt tilbake til isavsmeltinga for ca. 10 000 år sidan. Nedanfor

området med skredjord er det slak helling med myr (ca. 8o -10o ) og ingen teikn på at her har gått

jordskred. Det er størst sannsyn for at eventuelle flaumskred ut frå terrengforholda vil gå litt lenger

vest (Figure 17) enn slik det er utrekna på Figure 16 på grunn av at eigedommane 81/12 og 81/18 ligg

i le for Nyløhaugen. Flaumskred etter skredbana på Figure 17 er det og liten sannsyn for.

Figure 16 Aktsemdkart for jord- og flaumskred i Langøyli

Figure 17 Potensiell bane for flaumskred

Figure 18 Front på jordskred ved punkt 112 på figure 15

Figure 19 Helling mot nordvest opp frå eigedommen. Helling ca. 8o

6.4.3 Konklusjon om jord- og flaumskred

Konklusjon om jord- og flaumskred er at det er eit sannsyn på mindre enn 1/1000 for at dette er

hendingar som vil ramme eigedommane 81/12 og 81/18.

6.5 Dimensjonerande skredtypar

Byggetomta ligg i aktsemdklasse S2 for jord- og flaumskred. Jord- og flaumskred er den skredtypen

det er størst sannsyn for vil nå fram til eigedommane 81/12 og 81/18.

6.6 Faresonekart

På grunn av at dette prosjektet vurderer skredfare og sannsyn på eit mindre område i samband med eit

konkret oppdrag er det ikkje laga faresonekart.

7. Flaum Flaum frå vassdrag er i følgje aktsemdkartet for flaum ikkje noko aktuell hending som vil nå

eigedommane 81/12 og 81/18 i Langøyli.

Figure 20 Aktsemdkart for flaum i Langøli

8. Konklusjon

8.1 Konklusjon

Største nominelle årlege sannsyn for at skred kan nå fram til eigedommane 81/12 og 81/18 i Langøyli i

Stranda kommune er 1/1000, tryggleiksklasse S2.

I følgje Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK 17) kan det oppførast bygg der skred vil føre til midels

konsekvensar på G.nr. 81, B.nr. 12 og 18 i Langøyli, tryggeleiksklasse S2 når det gjeld tryggleikskrav

for skred- og flaumfare.

9. Referansar Lied, K. & Bakkehøi, S. 1980. Empirical calculations of snow-avalanche run-out distance

based on topographic parameters. Journal of Glaciology, 26 (94), 165–177.

Lillebø, P.A. 1949. Sunnylven og Geiranger . Eige forlag. Tryggestads prenteverk

Lillebø, P.A. 1993, Sunnylven og Geiranger II. Gard og ætt. Stranda Sogelag

NGU Berggrunn. Nasjonal berggrunnsdatabase www.ngu.no/kart/berggrunn

NGU Løsmasser. Nasjonal løsmassedatabase. www.ngu.no/kart/losmasse

NVE 2017. Skredfarekartlegging i Stryn kommune. Rapport nr 45-2017

NVE Atlas. http://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas

Se Norge. www.senorge.no

Figurliste

Figure 1 Oversiktskart som viser lokalisering av eigedomm vist på Figur 2 .......................................... 5

Figure 2 Kart levert av oppdragsgjevar som viser eigedommen i Langøyli........................................... 6

Figure 3 Hellingskart over området rundt Langøyli med helling gradert for snøskred ......................... 10

Figure 4 Hellingskart over området rundt Langøyli med helling gradert for jordskred ....................... 11

Figure 5 Berggrunnsgeologisk kart for området rundt Langøyli .......................................................... 11

Figure 6 Lausmassar i området rundt Langøyli .................................................................................... 12

Figure 7 Vassvegar rundt Langøyli ....................................................................................................... 13

Figure 8 Arealtypar rundt Langøyli ...................................................................................................... 13

Figure 9 Nedbørskart som viser årsnedbør i området rundt Langedalen i perioden 1961 - 2016 ........ 14

Figure 10 Fordeling av vindretningar over 5 m/s under vinterforhold med nedbør på Vigra (NVE

2017)...................................................................................................................................................... 15

Figure 11 Skredhendingar registrert rundt Langøyli ............................................................................. 16

Figure 12Aktsemdkart for snøskred i Langøyli..................................................................................... 17

Figure 13 Aktsemdkart for steinsprang / steinskred i langøyli ............................................................. 17

Figure 14 Aktsemdkart for snøskred og steinsprang frå NGI .............................................................. 18

Figure 15 GPS-registrert gangrute under synfaringa. ............................................................................ 19

Figure 16 Aktsemdkart for jord- og flaumskred i Langøyli ................................................................. 20

Figure 17 Potensiell bane for flaumskred ............................................................................................. 21

Figure 18 Front på jordskred ved punkt 112 på figure 15 ..................................................................... 22

Figure 19 Helling mot nordvest opp frå eigedommen ......................................................................... 23

Figure 20 Aktsemdkart for flaum i Langøli ......................................................................................... 24