vurdering for læring - udir · vurdering for læring 5. samling for pulje 6 - dag 2 19. og 20....
TRANSCRIPT
Vurdering for læring 5. samling for pulje 6 - dag 219. og 20. september 2016
Dag 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse
etter 2., 4., 7. og 10. trinn
08.30 – 09.15 Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av
kompetanse i fag etter 4., 7. og 10.trinn. Rammer og
muligheter. v/Udir
09.15 – 10.00 "Elevene med - fra underveis- til sluttvurdering"
v/Camilla G. Hagevold, ass. rektor v/Undheim skole
10.00 – 10.20 Pause
10.20 – 11.45 «Sammenhengen mellom underveisvurdering og
standpunktvurdering – Forskrift, forskning og fornuft». v/ Egil
Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
11.45 – 12.30 Lunsj
12.30 – 14.00 Forberedt gruppearbeid
14.00 – 14.30 Veien videre starter nå – råd til ressurspersonene
Evaluering
Sammenhengen mellom underveisvurdering og
vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og
10. trinn
Om denne økta
• Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn
• Hva er grunnlaget for vurdering?
• Faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering
• Sammenhengen mellom underveis- og standpunktvurdering
• Samarbeid og tolkningsfellesskap
Vurdering av kompetanse i fag etter 2.,
4., 7. og 10. trinn.
§ 1-1. Opplæringa i grunnskolen
I grunnskolen skal opplæringa vere i
samsvar med Læreplanverket for
Kunnskapsløftet. Læreplanverket for
Kunnskapsløftet omfattar den generelle
delen av læreplanen, prinsipp for
opplæringa, læreplanane for faga og fag-
og timefordelinga.
§ 3-3, § 4-3 Grunnlag for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er
kompetansemåla i læreplanane for fag slik
dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller
§ 1-3.
Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller
forhold knytte til ordenen og åtferda til
eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal
ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. I faget
kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein
del av grunnlaget for vurdering.
Faglig relevant og rettferdig
Standpunktvurdering
Hva tenker du om disse uttalelsene?
• Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens
kompetanse for å kunne fastsette standpunktkarakteren
• Det viktigste er at standpunktkarakteren er fortjent
• Standpunktkarakteren i seg selv er viktigere enn hva
eleven har lært
Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?
• Skal gi uttrykk for kompetansen eleven har oppnådd i faget
• 85 % av karakterene på elevens vitnemål er
standpunktkarakterer
• Vitnemålet er det viktigste verdipapiret elevene har etter
endt skolegang
• Vitnemålet er elevens konkurransegrunnlag når de skal
søke jobb eller videre studier
• Handler om elevenes rettssikkerhet
§3-17, §4-11 Sluttvurdering i fag
Sluttvurderinga skal gi
informasjon om kompetansen til
eleven, lærlingen og
lærekandidaten ved avslutninga
av opplæringa i fag i
læreplanverket, jf. § 3-3, § 4-3
§ 3-18, § 4-12. Standpunktkarakterar i fag
Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3 og § 3-16 / § 4-3 og § 4-10. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
Reflekter over: Kva vil det i praksis bety…?
Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3 og § 3-16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
Hvorfor skal standpunktkarakteren baserast på eit breitt
vurderingsgrunnlag?
• Karakteren er et uttrykk for sluttkompetansen og den skal være
valid/gyldig
• Ikke bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene
• Flere kilder øker sjansen for å «treffe riktig»• Flere og varierte kilder som gir informasjon om elevenes faglige
progresjon og ståsted
• Elevene viser kompetansen sin på mange forskjellige måter i løpet av
opplæringen.
• Eks. fagsamtaler, læringsaktiviteter, skriftlige prøver, diskusjoner eller
fremføringer, produkter, læringslogger osv.
• … og som samla viser den kompetansen eleven har i faget
• Hvordan kan dette overføres til barnetrinnet?
Reflekter over: Hva betyr…?
Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3 og § 3-16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
Hva betyr
«som samla viser den kompetanse eleven har i faget»?
Det betyr ikke:
• at læreren må vurdere eleven i
alle kompetansemålene rett
før standpunktkarakteren
fastsettes
• at læreren kan legge sammen
karakterer fra
underveisvurderingen
Det betyr:
• At læreren må ”løfte blikket”
og vurdere elevens
kompetanse i faget på tvers av
de enkelte
kompetansemålene og
hovedområdene.
• Eleven kan ha økt
kompetansen sin i noen
kompetansemål ved å jobbe
med andre deler av faget.
Sammenhengen mellom underveis- og
standpunktvurdering
NY § 3-16, §4-10 Samanhengen mellom underveis- og
sluttvurdering
Undervegsvurderinga skal fremje læring
og gi eleven høve til å forbetre
kompetansen sin gjennom
opplæringstida i faget. Den kompetansen
eleven har vist undervegs i opplæringa er
ein del av grunnlaget for vurderinga når
standpunktkarakteren i fag skal
fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18 / § 4-3 og
§ 4-12.
Reflekter over: Hva vil det i praksis bety…
Undervegsvurderinga skal fremje læring
og gi eleven høve til å forbetre
kompetansen sin gjennom
opplæringstida i faget. Den kompetansen
eleven har vist undervegs i opplæringa er
ein del av grunnlaget for vurderinga når
standpunktkarakteren i fag skal
fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18 / § 4-3 og
§ 4-12.
Reflekter over: Når er det relevant…?
Undervegsvurderinga skal fremje læring
og gi eleven høve til å forbetre
kompetansen sin gjennom
opplæringstida i faget. Den kompetansen
eleven har vist undervegs i opplæringa er
ein del av grunnlaget for vurderinga når
standpunktkarakteren i fag skal
fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18 / § 4-3 og
§ 4-12.
.Handler om kompetanse som er relevant for standpunktvurderingen
Ny § 3-16 / § 4-10 betyr ikke nødvendigvis endring av praksis…
• Det har også tidligere vært mulig å
vektlegge vurderinger som er gjort i
løpet av skoleåret, men regelverket
har på dette punktet vært forstått og
praktisert ulikt.
• Hvorvidt ny § 3-16 / § 4-10
oppfattes som en realitetsendring
eller ikke, vil derfor avhenge av
hvordan regelverket har vært
praktisert lokalt.
Sammenhengen mellom underveisvurdering og
vurdering av kompetanse på gitte trinn
1. Start med “slutten”:• Bli bevisst - Hva er kompetanse i faget?
2. Praktiser en forutsigbar og gjennomsiktig vurderingspraksis:• Forståelige mål og kriterier• Tilbakemeldinger• Framovermeldinger• Elevinvolvering/egenvurdering
3. Følg med på elevenes faglige progresjon:• hvor er eleven er i sin læring?• hvor skal eleven?• hvordan eleven best kan nå sine mål
Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen
• Eleven skal vite hva som vil inngå i grunnlaget for
vurderingen når standpunktkarakteren settes• Hva er kompetanse i fag? Løfte blikket fra ett og ett
kompetansemål
• Læreren skal tilrettelegge for læring og gi eleven anledning
til å utvikle kompetansen sin gjennom opplæringen• Elevene skal ha mulighet til å prøve og feile underveis
Forts. Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen
• Læreren innhenter informasjonen om elevens kompetanse
underveis og bruker den til å følge med på hva eleven
mestrer og for å tilrettelegge for elevenes videre læring• Må planlegge informasjonskilder i forkant
• Selv om det har vært vurderinger underveis i opplæringen,
skal læreren gjøre en samlet vurdering av elevens
kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren.
Skoler som jobber godt med underveisvurdering har få
eller ingen klager på standpunktkarakterene
www.nrk.no/mr/faerre-klager-pa-standpunktkarakteren-sin-1.12450937
Skoler som jobber godt med
underveisvurdering
rapporterer at arbeidet med
standpunktvurdering går
lettere, og får færre klager på
standpunktkarakterene.(Fylkesmannsembeter)
Samarbeid og
tolkningsfellesskap
Læreplanen og regelverket
Faglig skjønn Vurderingspraksis
LÆRER
Samarbeid + Tolkningsfellesskap = Kollektiv praksis?
Hvorfor samarbeid og tolkningsfellesskap?
• Samarbeid og felles drøftinger med andre lærere kan bidra til å
videreutvikle egen vurderingspraksis og eget faglig vurderingsskjønn
f.eks. • hva kjennetegner en vurderingspraksis som fremmer læring?
• Har vi felles forståelse av hvilken kompetanse som er beskrevet i
læreplanen?
• Hva kjennetegner kompetanse på ulike nivå?
• Hvordan tolker vi regelverket?
• Dialog, erfaringsdeling og samarbeid om vurdering kan foregå på ulike
arenaer:• med kollegaer på egen skole
• med andre skoler, og
• mellom lærer og elev
§ 3-4, § 4-4 Karakterar i fag
Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:
a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget
b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget
c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget
d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget
e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget
f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.
• Men hva betyr det egentlig at en elev for eksempel har nokså god
kompetanse i faget?
Kjennetegn på måloppnåelse til støtte for standpunkt etter 10. trinn
Hva vet vi om tolkningsfellesskap
– en vei mot rettferdig og relevant vurdering ?
NIFU(2014): Karakterer i offentlige og private videregående skoler
• Tolkningsfellesskap styrker lærernes anvendelse av profesjonelle
vurderingskriterier
• Sensorerfaring hjelper lærere med å utvikle vurderingsskjønn og
justere egen praksis. Det er også en viktig kilde til kunnskap og
erfaringer for hele faggrupper i et kollegium og oppleves som
viktig kompetanseheving av lærerne
NTNU (2013): Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksis
• Skoleledelsen er sentral i etableringen av tolkningsfellesskap
Til refleksjon
Hvordan jobber dere på din skole/din
kommune med å utvikle en kollektiv
vurderingspraksis?
«Elevene med – fra underveis- til sluttvurdering»
v/Camilla G. Hagevold, ass. rektor, Undheim skole
_
«Sammenhengen mellom underveisvurdering og
standpunktvurdering – Forskrift, forskning og fornuft»v/Egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Forberedt gruppearbeid
Opplegg for gruppearbeid
Del 1: (maks 1 time)
Hver deltaker legger frem problemstilling som de ønsker innspill på fra
de andre i gruppen om sammenhengen mellom underveisvurdering og
vurdering av kompetanse mot slutten av 4., 7. og 10. trinn.
Hver deltaker får 4-5 minutter til å presentere sin problemstilling. Alle
deltakerne legger frem i tur uten avbrytelser. Gruppen sorterer de ulike
problemstillingene som er lagt frem, og diskuterer løsninger.
Del 2 (ca 30 min)
Gruppen prioriterer 3 konkrete forslag på tiltak som kan løse
utfordringene. Skriv ned i padlet innen Kl 13:55
Ny nettside - http://www.udir.no/vfl
Bli inspirert – hva finner du på de nye nettsidene?
• Generelt om vurderingspraksis • Tekster m/refleksjonsspørsmål
• Filmer
• Bibliotek
• Tilpasset opplæring
• Læringsmiljø
• Barn og unge med særskilte behov
• Læreplanverket
• Ungdomstrinn i utvikling - ressurser
• Eksamen – eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser med
begrunnelse for karakter
• Nasjonale prøver, kartleggingsprøver etc.
• Fagsider – under utvikling
• Nytt rundskriv om individuell vurdering – Udir-5-2016
Veien videre starter nå…
Neste samling
Tid: 16. og 17. januar 2017
Sted: Thon Hotel Opera
Tema: Spredning og forankring
Videre arbeid med vurdering for læring
I følge sluttrapportene fra tidligere deltakere..
• Videreføres satsingen, men ikke alle har like
forpliktende planer
• Mange viderefører dialogbasert nettverk, andre
tilpasser til lokale behov
• Vfl tas inn i etablerte møtearenaer og kobles til andre
satsinger (f.eks Ungdomstrinn i utvikling)• Hva med PPT? VO? Foresatte?
Fra «noen til alle» – noen problemstillinger:
• Hvordan «spre erfaringer»?
• Hvordan involvere de som ikke har deltatt? (skoler,
lærere og nytilsatte)
• Hvordan bygge videre på erfaringer fra satsingen?
• Hvordan bruke deltakerne fra satsingen som
ressurser på en god måte?
Noe å tenke på!
• Hva bør du gjøre nå for at praksisutviklingen skal
fortsette etter deltakerperioden er over?
• Hvordan kan ressurspersonens erfaringer og
kompetanse benyttes videre?
• Hvordan kan Vfl kobles til andre satsingsområder?
Evaluering ut fra mål for samlingen
Økt kunnskap om hvordan skape god
sammenheng mellom
underveisvurdering og vurdering av
kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn.
Takk for nå og vel hjem!