vurdering for utvikling - høyanger · 4. gjere vurdering 5. spegle attende utifrå informasjonen...

Vurdering for utvikling

Rapport

Vadheim skule, Vadheim

Veke 46 (10.11-12.11. )2014

Tema: Arbeidet med grunnleggande ferdigheiter

Vadheim, den 12. november 2014

Anne Grethe Dale Åsmund Berthelsen

Oppvekst og utdanning i HAFS

12.11.2014 Vadheim skule - 1 -

Innhald:

1.Føreord 3

2. Oppsummering (samandrag) 4

3..Fakta om skulen og val av vurderingstema 4

4. Frå vurdering til endring av praksis 5

5. Kvalitetsmål og teikn på god praksis 5

6. Skulen sine sterke sider 6

7. Skulen sine utfordringar 6

8. Idear 10

9. Vidare arbeid 10

10. Vedlegg: 11

Deltakarar i vurderinga 11

Tidsbruk 11

Metodar og verktøy 12

Samtaleguidar og skjema 12


1. Føreord

For å sikre kvaliteten og stimulere til forbetring i skulane og barnehagane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom vurderer skulane og barnehagane i regionen. Vurderingsnettverket er røynde lærararar og førskulelærarari regionen. Alle vurderer i annan kommune enn der dei arbeider. Fleire av vurderarane har vidareutdanning i kvalitetsvurdering i skule og barnhagane. Ein prosjektkoordinator leier og administrerer arbeidet med vurderingar.

Skulane er etter Opplæringslova pålagt å vurdere verksemda jamleg ”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organisering og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etterføresetnadene».

Etter Rammeplanen for barnehagane skal også verksemda der vurderast. ”Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkastut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar.”

Regionen har ekstern vurdering for å gje skulane/barnehagane hjelp i utviklings- og vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Skulane/barnehagane treng å bli sett på med nye auge. Den eksterne vurderinga er ein del av kvalitetssystemet for skular og barnehagar i regionen.

Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten på skulen, men skal vere eit bidrag til kva skulen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Skulen og barnehagen er forplikta til å følgje opp og rapportere attende til eigar om kva som er gjort i høve utfordringane.

Rapporten vert gjort offentleg på kommunen og skuleregionen sin nettstad: www.hafs.no ein månad etter vurderinga.

Dale, august 2012

Åsmund Berthelsen (utviklingsrettleiar)

Mobil: 93 23 70 73E-post: [email protected]


http://www.webfronter.com/hafs/hafsmailto:[email protected]

2. Oppsummering

Vi har sett mykje god undervisning og observert at det er eit trygt og godt læringsmiljø ved Vadheim skule. Skulen ser ut til å vere godt utstyrt og har arbeidssame og svært fleksible tilsette som er dyktige på å finne løysingar på daglege utfordringar med organisering av undervisninga.Elevane gjev uttryk for at dei er motiverte, trivast og at dei opplever meistring. Skulen har mange engasjerte og interesserte foreldre.

Skulen har mange utfordringar og er ei ein situasjon der den daglege drifta krev alt. Hovudutfordringa er å kome ut av ein situasjonen der både rektor og lærarar svært ofte må vere vikarar og ikkje får tid og overskot til å utvikle det pedaogiske arbeidet.

Vi har observert og fått stadfesta gjennom samtale med foreldre, tilsette, elevar og rektor at det vert arbeidd med grunnleggande dugleikar i fleire fag. Utfordringa er å arbeide meir systematisk med dette, for å få ei felles forståing og slik at det gjeld alle dei grunnleggande dugleikane og alle faga.

Skulen har utfordring med å utvikle praksisen med vurdering for læring og ta opp att arbeidet med å meisle ut ein klarare visjon for det pedagogiske arbeidet. For skulen er det viktig å prioritere kva utviklingsområde dei vil arbeide med.

3. Fakta om skulen/barnehagen og val av vurderingstema

Vadheim skule er ein tredelt skule med 29 elevar, skuleåret 2014-2015. 1.-2. klasse går saman, 3.-4. og 5.-7. Det er tilsett seks pedagogar i tillegg til rektor. Fire av desse i 100%, ein i 80 og ein i 70. Skulen har skulefritidsordning, som gjev tilbod til born i 1. - 4. klasse, i særlege tilhøve opp til 7.klasse. Det er tilsett tre personar i SFO.Skulen har store, gode rom der undervisninga føregår. Elevane har eiga kantine, der heile skulen et lunsj i fellesskap kvar dag. Dei har også tilgang til bibliotek. Skulen harikkje eige møterom, noko dei har stort behov for. Lærarkontor og administrasjon held til i eine fløyen av skulen. Det ligg også ein barnehage vegg i veg med skulen. Det er tett samarbeid med barnehagen gjennom skuleåret.Stort og romsleg uteareal med ulike leikeapparat, fotballbane og grøntareal.Utviklingsplanen viser at skulen fokuserer på skulebasert kompetanseheving, der motivasjon og meistring er sentralt. Vidare satsar ein på å vidareutvikle kollegarettleiing og klasseleiing.

Val av vurderingstema er delvis forankra i ståstadsanalysen. Den synte at skulen har utfordringar i høve felles forståing av kva arbeid med grunnleggande dugleikar inneber og vurdering. Skulen ynskjer å nytte vurderinga i arbeidet med prosjektet Motivasjon og meistring og ha det som grunnlag for arbeidet med ei god pedagogisk plattform for læring.

Skulen gjennomfører faste møte:


Kvar måndag frå 14.00-15.00. Det er avsett tid til teammøte. Vidare er det jobba inn seks fredagar til ulike møte. Likeins er det faste møte i kommunal regi.

4. Frå vurdering til endring av praksis

Vurderingsmetoden som er nytta er ein tilpassa versjon av metodikken som Hardanger/Voss-regionen har utvikla. Metodikken vert nytta av Utdanningsdirektoratet i samband med rettleiing av skular og av fleire regionar og kommunar i heile landet. Modellen har fem steg:

1. Velje område2. Lage glansbilete (kriterium og teikn på god praksis)3. Hente informasjon4. Gjere vurdering5. Spegle attende

Utifrå informasjonen vurderarane får gjer dei ei vurdering av om tilhøva er slik dei børvere. Vurderarane peikar på kor skulen/barnehagen er bra i forhold til god praksis og kor dei har utfordringar. Etter det er det skulen/barnehagen sitt ansvar å følgje opp ogta tak i utfordringane vurderarane meiner dei har Det skal skje i eit samarbeid med eigaren og regionen.

5. Framtidsbilete

Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk, rammeplan eller skulen/barnehagen sine eigne planar.

Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og skulen/barnehagen, og til slutt godkjende av skulen/barnehagen.

KVALITETSMÅL TEIKN PÅ GOD

PRAKSIS

Skulen er ein lærande organisasjon

Skulen har ei tydeleg pedagogisk leiing Skulen har ein klar plan for bruk av fellestid

for tilsette Skulen har etablert ei felles forståing av kva

grunnleggande dugleikar inneber Skulen har etablert ei felles plattform for det

pedagogiske arbeidet.

Skulen samarbeider med dei føresette om utvikling av dei grunnleggande dugleikane

• Forventningane mellom skulen og foreldra er avklara

• Skulen og dei føresette har etablert ei felles forståing av kva arbeidet med grunnleggande dugleikar er

• På vår skule har vi gode rutinar for å ta oppevt. bekymringar med heimen


Skulen har integrert arbeid med grunnleggande dugleikar i alle fag

• Lærarane har god kompetanse i dei grunnleggande dugleikane

• Lærarane nyttar undervegsvurdering systematisk for å utvikle grunnleggande dugleikar

• Læraren legg til rette for å nytte dei grunnleggande dugleikane i alle fag

Elevane er motiverte for læring og opplever meistring

• Elevane veit kvifor dei skal lære grunnleggande dugleikar

• Elevane nyttar dei grunnleggande dugleikane i alle fag

• Elevne er dyktige til å vurdere eige arbeid Brukar eigenvurdering - litt - også kameratvurdering.

6. Skulen sine sterke sider

Skulen har valt eit utfordrande tema og vi har kome fram til at skulen har mange utfordringar. Innafor kvart teikn på god praksis har skulen både sterke sider og utfordringar. Vi har valt å sette det som utfordringar og ikkje delt dei opp. Vi tykkjer det vert klarare på den måten.

Vi har sett mykje god undervisning og observert at det er eit trygt og godt læringsmiljø ved Vadheim skule. Skulen ser ut til å vere godt utstyrt og har arbeidssame og svært fleksible tilsette som er dyktige på å finne løysingar på daglege utfordringar med organisering av undervisninga.

Elevane gjev uttryk for at dei er motiverte, trivast og at dei opplever meistring.

Skulen har mange engasjerte og interesserte foreldre.

7. Skulen sine utfordringar

Skulen er ein lærande organisasjon

Skulen har ei tydeleg pedagogisk leiing

I ståstadsanalysen svarar dei tilsette at skulen ikkje har ei tydeleg pedagogisk leiing og at praksis må endrast. Dette vert også sagt i samtale med dei tilsette.Rektor stadfestar at det ikkje er ei tydeleg og synleg pedagogisk leiing ved skulen. Ei årsak til dette kan vere den særskilte situasjonen skulen er i ,der rektor og lærarar må vere vikarar i mange timar. Observasjon syner at den daglege drifta krev svært mykje, og at det lite overskot og tid til systematisk pedagogisk utviklingsarbeid.I ståstadsanalysen meiner eit fleirtal av dei tilsette at det ikkje er sett av tid til endringsarbeid.

Skulen har ein klar plan for bruk av fellestid for dei tilsette.


Skulen har fast fellestid ein time kvar måndag. Vidare har skulen som dei andre skulane i Høyanger utvida skuledagen med 10 minutt og såleis fått sekselevfrie dagar til planlegging/utviklingsarbeid på fredagar gjennom skuleåret. I tillegg til dei seks planleggingsdagane som er ein del av arbeidstida til lærarane. I samtale med dei tilsette og rektor kjem det fram at det ikkje er ein klar plan for innhaldet i bruken av fellestida framover. For einskildmøte vert det utarbeidd sakliste.

Skulen har etablert ei felles forståing av kva grunnleggande dugleikar inneber

Vi har observert og fått stadfesta i samtale med dei tilsette at alle har ei formeining om kva grunnleggande ferdigheiter er og kva det inneber. Ståstadsanalysen syner at eit klart fleirtal av dei tilsette meiner at det ikkje er etablert ei felles forståing. I det vi observerer, og i det som kjem fram i samtale med tilsette ser det ut til at dei delvis har utvikla ei felles forståing gjennom meir uformelle samtalar om praksis.

Skulen har etablert ei felles plattform for det pedagogiske arbeidet.

I ståstadsanlysen er lærarane klare på at skulen ikkje har etablert ei felles plattform for det pedagogiske arbeidet.

Skulen har som andre skular i Høyanger arbeidd med å lage ein visjon. Dette arbeidet var godt i gang, men har denne hausten stoppa opp.

I samtale med tilsette og rektor vert det opplyst at lærarar ved skulen har utarbeidd kriterier for måloppnåing og hatt opplegg for elevanes eigenvurdering. Dette er framleis i bruk, men det har kome meir i bakgrunnen og ikkje vorte praksis for dei nye.På foreldremøte kjem det fram ynskje om ein meir felles praksis på korleis det vert gjeve tilbakemelding.


Forventningane mellom skulen og foreldra er avklara

I ståstadsanalysen meiner eit klart fleirtal av dei tilsette at forventningane mellom skulen og foreldra ikkje er avklara. Påstandsskjema frå foreldra tyder på at dei meiner dette er meir avklara. Fleirtalet er heilt eller delvis einig i påstanden. På foreldremøte kom det fram klare synspunkt på kva skulen kan forvente av foreldra og kva foreldra kan forvente av skulen. Tilsette forventar at lekser vert gjort og har lagt til rette for leksehjelp og studietid, men at dette berre delvis fungerar. Dei peikar også på at foreldre har ulike forventningar.

Nesten alle foreldra som har svara på påstandsskjemaet tykkjer utviklingssamtalen (konferansetimen) er nyttig. På foreldremøte seier også foreldra at den er nyttig. Dei får vite korleis elevane ligg an i høve læreplanen


og sosial utvikling. Foreldra opplever at dei får forklaring på utviklinga og dei grunnleggande dugleikane. Dei peikar på at skjema som dei får på førehand er bra. Men dei etterlyser ein meir felles praksis, skritlege vurderingar og sametype skjema.

Skulen og dei føresette har etablert ei felles forståing av kva arbeidet med grunnleggande dugleikar er

Foreldra er orientert på eit foreldremøte. Og dei gjev på foreldremøte uttrykk for at dei delvis veit kva det er. Dei tilsette stadfester at det har vore oppe på foreldremøte og at foreldra skal kjenne til det. Foreldra tek opp at det ikkje er referat frå alle foreldremøte, og at dei som ikkje har hatt høve til å møte ikkje får den informasjonen som vert gjeve der. Rektor opplyser at det er sendt referat frå dei felles foreldremøta.I påstandsskjemaet frå foreldra svarar eit fleirtal at dei er heilt eller delvis einig i påstanden.

På vår skule har vi gode rutinar for å ta opp evt. bekymringar med heimen

Svara på påstandsskjemaet til foreldra tyder på at dei er veldig delt i synet på dette. Ståstadsanalysen for dei tilsette fortel noko av det same, at meir halvparten meiner at praksis må bli betre.På foreldremøte kjem det fram ulike erfaringar. Nokon er godt nøgde med måten skulen gjer dette på, medan andre er misnøgde og etterlyser ein meir felles praksis.Dei tilsette gjev i intervju uttrykk for at det er låg terskel for å ta kontakt, men atdet vert gjort individuelle vurderingar. Kontakt skjer på telefon eller i møte.Foreldra tek på foreldremøtet opp mangel på informasjon om viktige forhold som mellom anna namn på nye lærarar og skifte av lærarar. Foreldra ynskjer å få informasjon også via e-post og fronter.

Skulen har integrert arbeid med grunnleggande dugleikar i alle fag.

Lærarane har god kompetanse i dei grunnleggande dugleikane

I samtale med lærarane kjem det fram at to har vidareutdanning på lesing og skriving i alle fag. Elles opplyser fleire at dei lærer av kvarande. Tilsette peikar også på at det er mykje nyttig på sidene til utdanningsdirektoratet.I samtalane med tilsette kjem det fram ynskje om meir kompetanse på dette, særskilt mot elevar som treng ekstra tilpassing.

Lærarane nyttar undervegsvurdering systematisk for å utvikle grunnleggande dugleikar

Lærarane seier i samtalane at dei legg vekt på å jobbe med både skriving og lesing i dei fleste faga, mellom anna at dei også rettar feil og vurderer andre


sider ved skrivinga i til dømes samfunnsfag og naturfag. Og at det vert gjeve tilbakemelding på dette, både i kommentarar og i utviklingssamtalane.Elevane seier dei får konkrete tilbakemeldingar om kva dei må gjere for å bli betre.

Læraren legg til rette for å nytte dei grunnleggande dugleikane i alle fag

Vi observerer at fleire av dei grunnleggande dugleikane vert nytta i ulike fag, med unnatak av rekning. Ståstadsanalysen syner at lærarane er delt i synet på om praksis må bli betre, litt over halvparten meiner praksis er tilfredstillande, medan resten meiner praksis må bli bertre.For dei digitale ferdigheitene meiner eit klart fleirtal at praksis må bli betre.I samtale nemner lærarane fleire døme på arbeid med grunnleggande dugleikar i fag, både skriving, lesing, rekning, digitale og munnlege. Det kjem fram at arbeid med digitale dugleikar er ei utfordring på grunn av tekniske problem og dei minste manglar passord.

Elevane er motiverte for læring og opplever meistring

Elevane veit kvifor dei skal lære grunnleggande dugleikar

Medan elevane ikkje kjenner omgrepet, meiner lærarane at dei har teke det fram og forklart det. I samtale med elevane kjem det likevel fram at dei skjønarkvifor dei må nytte dei grunnleggande ferdigheitene i dei fleste faga. Dei nemner sjølve døme på bruken i ulike fag.

Elevane nyttar dei grunnleggande dugleikane i alle fag

Vi observerer og får opplyst i samtale med både elevar og lærarar at grunnleggande ferdigheiter vert nytta i fleire fag. Elevane er medvetne om at det vert gjort, men meiner at det ikkje gjeld alle ferdigheitene i alle fag. Rekning meiner dei at nesten berre vert nytta i matematikk og litt i kunst og handverk og mat og helse.

Elevne er dyktige til å vurdere eige arbeid

I samtale med lærarar og rektor får vi opplyst at elevane tidlegare meir vurderte eige arbeid. Det vert ikkje lagt til rette for det i like stort omfang no. Vi får også høyre om døme på kamerat- eller kompisvurdering.

I ståstadsanalysen svarar kring 70 prosent av lærarane at praksis må bli betre med å få alle elevar til å delta aktivt i vurdering av eigen kompetanse.

Dette seier også lærarane i samtale. Det vert mest gjort på dei øvste stega, men vi har sett døme på at det også vert jobba med på lågare trinn.


8. Idear til vidare arbeid

Skulen må legge ein strategi for å kome ut av situasjonen dei no er i, der den daglege drifta krev alt. Skulen må få aktiv støtte frå skuleeigar.

Skulen bør sjå på og drøfte andre måtar å organiserer undervisninga på, mellom anna sjå korleis andre fådelte skular gjer det.

Skulen må gjere ei klar prioritering av kva fellestid skal nyttast til og legge ein langtidsplan for innhald i denne tida. Skulen må finne fram til ein måte/metode å driveeit systematisk utviklingsarbeid på.

9. Vidare arbeid

Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på skuleeigar/barnehageeigarog Skuleregion HAFS sine heimesider.

Seinast ein månad etter vurderinga skal skulen/barnehagen ha eit oppfølgingsmøte der både eigar og region er med. På dette møtet skal utfordringane og moglege tiltak drøftast.

Gjennom tilstandsrapporten skal skular/barnehagar rapportere korleis dei har arbeiddmed utfordringane og kva tiltak som er sett i verk. Tiltaka skal innarbeidast i handlings- og utviklingsplanane til skulane og barnehagane.

I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert rektor/styrar ved. I rapporten står oppsummeringar av påstandsskjema, observasjonar og intervju/samtalar.

Vadheim, den 12. november 2014

Anne Grethe Dale Åsmund Berthelsen

Oppvekst og utdanning i HAFS

12.11.2014 Vadheim skule - 10 -

Vedlegg:

Deltakarar i vurderinga

Interne: Elevar frå alle klassane, alle lærarane ved skulen, rektor og foreldre (foreldremøte)Eksterne: Anne Grethe Dale og Åsmund Berthelsen

Arbeidet med grunnleggande dugleikar involverer alle aktørane i skulen og difor må alle vere informantar i vurderinga.

Tidsbruk

Regionen v/prosjektkoordinator har ansvaret for kontakt og planlegging saman med rektor fram til tildeling av vurderarar. Vidare skal regionen ha kontakt og delta på møte for oppfølging.

Vurderarane nyttar fire dagar til vurderinga, ein dag til føremøte og tre dagar på skulen. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen.Før og undervegs førebur vurderarane intervju, samtalar og observasjonar, arbeider med informasjonen og lagar oppsummeringar.

Tidsplan for heile prosessen: (utfylt av region saman med skule/barnehage)

Tid Tiltak AnsvarVeke39

Planleggingsmøte med eigar og region Region v/prosjektkoordinator og rektor/styrar

Veke Gjennomføring av ståstadsanalyse, organisasjonsanalyse. Prosess for val av tema. Uttale frå rådsorgan og eigar.

Rektor/styrar

Veke41

Tildeling av vurderarar Region v/prosjektkoordinator

Veke45

Skulen sender over relevante planar og dokument.

Rektor/styrar

Veke43

Føremøte mellom skule og vurderararFøremål: Drøfte framtidsbiletet med kriterium og teikn på god praksis. Avklare ansvarsoppgåver og tidsplan

Vurderarane

Veke43

Skulen får forslag til kriterium og teikn på god praksis (framtidsbilete)

Vurderarane

Veke44

Skulen drøftar forslaga og kjem framlegg til endringar og tillegg

Rektor/styrar

Veke44

Skulen godkjenner framtidsbilete Rektor/styrar

Veke44

Skulen/ får eventuelle påstandsskjema for utfylling

Vurderarane

12.11.2014 Vadheim skule - 11 -

Veke46

Retur av utfylte skjema og liknande Rektor/tilsette

Veke 46

Skulen får samtaleguidar Vurderarane

Veke46

Vurderingsveka (sjå eigen tidsplan)ForeldremøteObservasjonarIntervju med lærarar, elevar og rektor.Torsdag: Framlegging av førebels rapport til rektor.Presentasjon av førebels rapport for personalet, skuleeigar og representantar for foreldre.

Rektor

Tidsplan for vurderingsveka:(utfylt etter føremøte mellom skule/barnehage og vurderarane)

Klokkeslett: Måndag Tysdag: Onsdag: Torsdag:08.30-09.45 Observasjon 1.-2. Observasjon 5.-7.

Intervju elevar 5.-7.Rapportskriving 10.00-11.00 Intervju elevar 1.-2.

Observasjon 3.-4.Intervju 3.-4.

Intervju elevar 5.-7.Intervju lærar

11.35.-12.20. Intervju lærar Intervju lærar12.30-13.15 Intervju lærar Overlevere førebels

rapport til rektor13.05-14.00 Intervju lærar Intervju lærar14.00-14.45 Intervju rektor Framlegging av

rapport for tilsett, FAU representant og kommunal sjef for oppvekst

18.00-19.30. Foreldremøte rapportskriving

Metodar

Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle -og gruppesamtalar, møte og observasjonar.

I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta:

Ståstadsanalyse Verktøyet er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er eit prosess- og refleksjonsverktøy som skal sette i gang utvikling og forbetring på den einskilde skulen. I analysen vert data frå Skuleporten, mellom anna resultat frå Elevundersøkinga og karakterstatistikk sett saman med tilsette si vurdering av skulens praksis. Analysen vert nytta for å velje ut tema for vurderinga.

Dokumentanalyse

12.11.2014 Vadheim skule - 12 -

Skulen har sendt vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan,generell informasjon om arbeidsplanar, vekeplanar og utviklingsplan.

PåstandsskjemaI forkant av vurderingsveka sende vurderarane ut påstandsskjema til foreldra.Desse vart fylt ut av elevar, foreldre og lærarar, og returnert til vurderarane for oppsummering.

ObservasjonVurderarane observerte undervisning i alle klassane.

VurderingVurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå alle aktørane, observasjonar og dokumentopplysningar mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis.

Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner skulen sine sterke sider og skulen sine utviklingsområde innafor det valde temaet. Og vurderarane kjem med idear til vidare arbeid.

Samtaleguidar og skjema

Samtaleguide for elevane

Skulen er ein lærande organisasjon-Kva tenkjer du når vi seier grunnleggande dugleikar?

Skulen samarbeider med dei føresette om utvikling av dei grunnleggande dugleikane-Snakkar du og foreldra dine om kva grunnleggande dugleikar er?

Skulen har integrert arbeid med grunnleggande dugleikar i alle fagKorleis finn du ut korleis dine eine grunnleggande dugleikar er i dei ulike faga?

Reknar, les, skriv, snakkar/ diskuterer de, eller brukar de data i alle faga på skulen?

Elevane er motiverte for læring og opplever meistring-Korleis hjelper læraren din deg for at du skal få lyst til å lære meir og verte endå flinkare?

-Korleis gjer de dette i dei ulike faga?

-Veit de alltid kva de skal lære?

-Får de vite korleis de må arbeide for å gjere det betre?

-Dersom det er noko som er vanskeleg i dei ulike faga, kva skjer då?

12.11.2014 Vadheim skule - 13 -

Samtaleguide for dei tilsette:

Skulen er ein lærande organisasjon-Korleis synleggjer du deg som pedagogisk leiar?

-Korleis ser skulen sin plan for bruk av fellestid ut?

-I kva grad har skulen/dei tilsette etablert ei felles forståing av kva grunnleggande dugleikar inneber?

-Korleis vert det jobba for at denne forståinga skal få utvikle seg vidare?

-Korleis vert det jobba for å utvikle ein visjon for skulen?

-Kva er skulen sin felles pedagogiske plattform?


- Er forventningane mellom skule og foreldre avklara?

- Er arbeid med grunnleggande ferdigheiter drøfta med foreldra - og har de ei felles forståing om arbeidet med dei?

-Kva skal til for at de tek opp bekymringar med heimen? Korleis tek de det opp?

Skulen har integrert arbeid med grunnleggande dugleikar i alle fag-Korleis har skulen lagt til rette for kompetanse om dei grunnleggande ferdigheitene?

-Har skulen behov for meir kompetanse?

-Korleis nyttar du undervegsvurdering for å utvikle dei grunnleggande dugleikane? Gjeld det for alle fag?

-Korleis legg du til rette for å nytte dei grunnleggande dugleikane i faga du har? Gjeld det allefaga, og gjeld det alle dei grunnleggande dugleikane? Kan du nemne døme?

Elevane er motiverte for læring og opplever meistring- Kor godt kjenner elevane arbeidet med dei grunnleggande ferdigheitene ?

- Er elevane medvetne om at dei skal bruke og lære dei grunnleggande ferdigheitene i alle faga?

-Korleis legg du til rette for at elevane får vurdere eige arbeid? I alle fag?

12.11.2014 Vadheim skule - 14 -

Påstandsskjema til føresette ved Vadheim skule i samband med Vurdering forutvikling i veke 46 (10.-12.november) 2014.

Kvalitetsmål: Skulen samarbeider med dei føresette om utvikling av dei grunnleggande dugleikane

Heilt einig

Delviseinig

Korkje einig eller ueinig

Delvis ueinig

Heilt ueinig

Vi veit kva skulen forventar av oss føresette Vi veit kva arbeidet med grunnleggande ferdigheiter går ut påSkulen har gode rutinar for å ta opp bekymringar med oss føresetteVi opplever utviklingssamtalane som nyttigeVi veit kva vi må gjere for å medverke til elvanes læring og utvikling

Lever skjema til skulen seinast fredag 7. november.

--------------------

Problemstillingar drøfta på foreldremøte 10.11.2014

1. Drøft kva de forventar av skulen og kva skulen kan forvente av dykk som foreldre?

2. Drøft kva de legg i grunnleggande ferdigheiter?

3. Kva rutiner har skulen for å ta opp bekymringar med dykk?

4. Kvifor opplever de utviklingssamtalane som nyttige?

5. Drøft korleis de som foreldre medverkar til elevanes læring og utvikling?

12.11.2014 Vadheim skule - 15 -

Observasjonsskjema

TimarBruk av grunnleggand duglei-karLesingRekningSkrivingMunnlegDigtitalAnnaTilbakemeldingarMunnleg - direkteEige arbeidSkriftlegTeikn på måloppnåing

12.11.2014 Vadheim skule - 16 -

vurdering for utvikling - høyanger · 4. gjere vurdering 5. spegle attende utifrå informasjonen...

Documents