atkinsglobal.noatkinsglobal.no/wp-content/uploads/2016/01/eksempel... · web viewdette vil si at...

Prosjekttittel:

Tittel:

Entreprise XXXX

Funksjonsbeskrivelse luftbehandling generell

Revisjon Dato Tekst Laget Kontrollert GodkjentLogo: Områdekode; Systemkode: Antall sider:

36 Side 1 av 23Prosjektnummer: Kontraktsnummer: Fag: Dokumenttype: Løpenummer: Revisjon:

AV FD

Funksjonsbeskrivelse luftbehandling generell Rev. E07 av 19.06.15Side 2 av 23

SystemID Aut.tavle+TI =360.010 +TI = 434.710+TI =360.011 +TI = 434.710+TI =360.012 +TI = 434.710+TI =360.013 +TI = 434.713+TI =360.014 +TI = 434.713+TI =360.015 +TI = 434.713+TI =360.016 +TI = 434.713+TI =360.017 +TI = 434.717+TI =360.018 +TI = 434.717+TI =360.019 +TI = 434.717+TI =360.020 +TI = 434.720+TI =360.021 +TI = 434.720+TI =360.030 +TI = 434.730+TI =360.031 +TI = 434.731+TI =360.032 +TI = 434.732+TI =360.040 +TI = 434.732+TI =360.041 +TI = 434.741+TI =360.042 +TI = 434.741+TI =360.050 +TI = 434.750+TI =360.051 +TI = 434.750+TI =360.052 +TI = 434.752+TI =360.060 +TI = 434.752+TI =360.061 +TI = 434.752+TI =360.062 +TI = 434.762+TU =360.020 +TU = 434.720+TU =360.021 +TU = 434.720+TU =360.022 +TU = 434.722+TU =360.030 +TU = 434.730+TU =360.031 +TU = 434.730+TU =360.032 +TU = 434.730+TU =360.050 +TU = 434.750+TU =360.051 +TU = 434.751+TU =360.052 +TU = 434.751+TU =360.060 +TU = 434.760+TU =360.061 +TU = 434.760+TU =360.062 +TU = 434.762+TU =360.063 +TU = 434.762


Innholdsfortegnelse

Systemoversikt.......................................................................................................................5

Luftbehandling generell........................................................................................................6

Innledning...............................................................................................................................6

Luftbehandling passasjerbroer............................................................................................7

Avkast Sentralbygning Vest..................................................................................................7

Styring og sikkerhetsfunksjoner..........................................................................................8

Oppstartsekvens.....................................................................................................8Kontrollert stopp......................................................................................................8Ukontrollert stopp....................................................................................................9Sesongveksling.......................................................................................................9Sirkulasjonspumpe kombibatteri...........................................................................10Hjelpeviftestyring...................................................................................................10Brannteknisk..........................................................................................................10Røykdeteksjon i tilluft............................................................................................10Frostutslag.............................................................................................................10

Regulering............................................................................................................................11

Reguleringssekvens..............................................................................................12Kombibatteri natt...................................................................................................12

Regulering kaldrassikring med ettervarme.......................................................................13

Eksempel på kompenseringskurve, ettervarmebatteri..........................................13Kalkulasjoner........................................................................................................................14

SFP (Spesifikk vifteeffekt).....................................................................................14Luftmengdeberegning...........................................................................................14Virkningsgrad varmegjenvinner.............................................................................14

Komponenter i luftbehandlingsanlegget...........................................................................16

DA0001 Spjeldmotor montert på inntaks- og brannspjeld.....................................16TG0402 Temperaturgiver i inntakskanal...............................................................16JB0001 Roterende varmegjenvinner.....................................................................16XU0003 Frekvensomformer roterende varmegjenvinner......................................16XQ1003 Sikkerhetsbryter roterende varmegjenvinner..........................................16TG0401 Temperaturgiver i tilluftskanal, etter varmegjenvinner.............................16BA0001 Viftemotor tilluftsvifte...............................................................................16XU0001 Frekvensomformer viftemotor tilluftsvifte.................................................16XQ1001 Sikkerhetsbryter viftemotor tilluftsvifte.....................................................17TF0400 Differansetrykkgiver over tilluftsvifte........................................................17NX0400 Beregnet luftmengde i tilluft.....................................................................17CA0001 Kombibatteri............................................................................................17TG0403 Temperaturgiver i turvann til kombibatteri...............................................17


TG0500 Temperaturgiver (væske) i kombibatteri..................................................17TB0001 Trykkgiver i ekspansjonskrets til kombibatteri.........................................17MF0001 Sirkulasjonspumpe kombibatteri.............................................................18XQ1004 Sikkerhetsbryter sirkulasjonspumpe kombibatteri...................................18AA0003 Ventilmotor montert på stengeventil i turledning fra varmeanlegg..........18AA0001 Ventilmotor montert på reguleringsventil i returledning til varmeanlegg..18TG0404 Temperaturgiver i turvann fra varmeanlegg............................................18AA0004 Ventilmotor montert på stengeventil i turledning fra kjøleanlegg.............18AA0002 Ventilmotor montert på reguleringsventil i returledning til kjøleanlegg....18TY0001 Røykdetektor i tilluftskanal.......................................................................18TG0400 Temperaturgiver i tilluftskanal.................................................................19TG0600 Temperaturgiver i rom (ute i arealene)....................................................19TJ0600 Luftkvalitetsgiver i rom (ute i arealene)....................................................19XE0600 Tilstedeværelsesdektor i rom (ute i arealene).........................................19TG0450 Temperaturgiver i fraluftskanal................................................................19TF0450 Differansetrykkgiver over filter i fraluft......................................................19TF0451 Differansetrykkgiver over varmegjenvinner i fraluft..................................19TG0451 Temperaturgiver i avkastkanal, etter varmegjenvinner...........................19BB0001 Viftemotor fraluftsvifte..............................................................................20XU0002 Frekvensomformer viftemotor fraluftsvifte...............................................20XQ1002 Sikkerhetsbryter viftemotor fraluftsvifte...................................................20TF0452 Differansetrykkgiver over fraluftsvifte.......................................................20NX0450 Beregnet luftmengde i fraluft...................................................................20DD0001 Spjeldmotor montert på avkastspjeld......................................................20BB0002 Viftemotor hjelpevifte...............................................................................20XQ1005 Sikkerhetsbryter viftemotor hjelpevifte....................................................21

Komponenter ved kaldrassikring med ettervarmebatteri................................................22

AA0005 Ventilmotor montert på reguleringsventil i turledning til ettervarmebatteri22

TG0405 Temperaturgiver i tilluftskanal, bak ettervarmebatteri.............................22


Systemoversikt Systemer som styres og reguleres i henhold til denne beskrivelsen

SystemID Betegnelse Aut.tavle+TI =360.010 Ventilasjon, Pirrot sørvest nivå D +TI = 434.710+TI =360.011 Ventilasjon, Pirrot sørvest nivå F +TI = 434.710+TI =360.012 Ventilasjon, Pirrot sørøst nivå D +TI = 434.710+TI =360.013 Ventilasjon, Pirrot sørøst nivå F +TI = 434.713+TI =360.014 Ventilasjon, Pirrot nivå B/C +TI = 434.713+TI =360.015 Ventilasjon, Pirrot øst nivå G +TI = 434.713+TI =360.016 Ventilasjon, Pirrot vest nivå G +TI = 434.713+TI =360.017 Ventilasjon, Pirrot nordvest nivå F +TI = 434.717+TI =360.018 Ventilasjon, Pirrot nordøst nivå F +TI = 434.717+TI =360.019 Ventilasjon, Pirrot nord nivå D +TI = 434.717+TI =360.020 Ventilasjon, F og G nivå akse BI-BL vest +TI = 434.720+TI =360.021 * Ventilasjon, F og G nivå akse BI-BL øst +TI = 434.720+TI =360.030 Ventilasjon, Pir nivå B/C/D akse BK-BO +TI = 434.730+TI =360.031 * Ventilasjon, F og G nivå akse BL-BQ +TI = 434.731+TI =360.032 * Ventilasjon, F og G nivå akse BL-BQ +TI = 434.732+TI =360.040 Ventilasjon, Nivå B/C/D akse BO-BT +TI = 434.732+TI =360.041 * Ventilasjon, F og G nivå akse BQ-BV +TI = 434.741+TI =360.042 * Ventilasjon, F og G nivå akse BQ-BV +TI = 434.741+TI =360.050 Ventilasjon, Nivå B/C/D akse BT-BX +TI = 434.750+TI =360.051 * Ventilasjon, F og G nivå akse BV-CA +TI = 434.750+TI =360.052 * Ventilasjon, F og G nivå akse BV-CA +TI = 434.752+TI =360.060 Ventilasjon, Nivå B, D akse BX-CG +TI = 434.752+TI =360.061 * Ventilasjon, F og G nivå akse CA-CG +TI = 434.752+TI =360.062 * Ventilasjon, F og G nivå akse CA-CG +TI = 434.762+TU =360.020 Ventilasjon, Bagasjehall nivå D vest +TU = 434.720+TU =360.021 † Ventilasjon, Innsjekking vest nivå F +TU = 434.720+TU =360.022 † Ventilasjon, Innsjekking vest nivå F +TU = 434.722+TU =360.030 † Ventilasjon, Bagasjehall nivå D midt +TU = 434.730+TU =360.031 † Ventilasjon, Bagasjehall nivå D øst +TU = 434.730+TU =360.032 † Ventilasjon, BHS og teknisk rom nivå B syd +TU = 434.730+TU =360.050 Ventilasjon, PMZ nivå D +TU = 434.750+TU =360.051 Ventilasjon, Serviceblokk 3 vest nivå F, G, H +TU = 434.751+TU =360.052 Ventilasjon, BHS og teknisk rom nivå B nord +TU = 434.751+TU =360.060 Ventilasjon, Innsjekking vest nivå F +TU = 434.760+TU =360.061 Ventilasjon, Serviceblokk 3 øst nivå F, G, H +TU = 434.760+TU =360.062 Ventilasjon, Sikkerhetskontroll nivå F +TU = 434.762+TU =360.063 Ventilasjon, Drift nivå D og E +TU = 434.762

* Systemene som er merket har tilknytning til luftbehandling passasjerbroer. Se nærmere beskrivelse under «Luftbehandling passasjerbroer».

†Systemene som er merket blir berørt når avkast fra sentralbygg vest skal føres ut over tak. Se nærmere beskrivelse under «Avkast Sentralbygning Vest».Funksjonsbeskrivelse luftbehandling generell Rev. E07 av 19.06.15

Side 6 av 23

Luftbehandling generell

InnledningLuftbehandlingsanlegg som består av aggregat og evt. en eller flere hjelpevifter.

AVKAST

- XU0002 - BB0001

- TG0451 - TF0451 - TF0450

- TG0450

AVTREKK

- DD0001

- TF0452

- TG0402 - TG0401 - TF0400

- TY0001 - TG0400

- TG0600

- TJ0600

- XE0600

INNTAK

- DA0001 EI-120 BRANNSPJELD

- JB0001

- BA0001 - XU0001

TILLUFT

Systemskjema: 72101-AV-TOO-36-8101 - E04


Luftbehandling passasjerbroerSystemer som er merket med stjerne (*) i systemoversikten har, hver for seg, tilknytning til bestemte luftbehandlingsanlegg for passasjerbroer. Luftbehandlingsanlegg for passasjerbro vil kun starte på sommeren når det er et kjølebehov, ute på broen, og tilstøtende ventilasjonsaggregat ikke har gjenvinningsbehov. Ved drift skal fraluftsvifte i tilstøtende ventilasjonsaggregat trinnes ned til å regulere etter et MIN2 luftmengdesettpunkt. Ved ventilering av passasjerbro stanser aldri fraluftsviften helt, for å opprettholde avtrekk fra spesielle soner som alltid trenger mekanisk avtrekk, eksempelvis toaletter.

Luftbehandling passasjerbroer har egen funksjonsbeskrivelse som må ses på som et supplement til denne beskrivelsen. Se dokument «T20100-72451-AV-FD-0012» (Funksjonsbeskrivelse luftbehandling passasjerbroer).

Avkast Sentralbygning VestSystemer som er merket med kors (†) i systemoversikten blir berørt når avkast fra sentralbygning vest skal føres ut over tak. Dette gjøres for å spare vifteenergi når ingen av de merkede ventilasjonsaggregatene har gjenvinningsbehov, vel og merke på sommeren. Når avkastprosedyre i sentralbygning vest inntrer åpner spjeld i arrangement på tak og fraluftsviftene i de berørte aggregatene trinnes ned til å regulere etter et MIN2 luftmengdesettpunkt. Når sentralt avkast er aktivert stanser aldri fraluftsviften helt, for å opprettholde avtrekk fra spesielle soner som alltid trenger mekanisk avtrekk, eksempelvis toaletter.

Avkast sentralbygning vest har egen funksjonsbeskrivelse som må ses på som et supplement til denne beskrivelsen. Se dokument «T20100-72451-AV-FD-0001» (Funksjonsbeskrivelse avkast sentralbygning vest).


Styring og sikkerhetsfunksjonerLuftbehandlingsanlegget har systemvender i tavlefront som er merket med systemID.

Venderen har to stillinger: AV/RESETT og VVS SRO.

Ved systemvender i stilling «AV/RESETT» er luftbehandlingsanlegget slått av. Dersom aggregatet stanser som følge av frostutslag (væske) må feilen tilbakestilles ved å sette vender til stilling «AV/RESETT» i 5 sekunder.

Ved systemvender i stilling «VVS SRO» styres luftbehandlingsanlegget fra system meny i skjermbildet til VVS SRO anlegget, hvor følgende valg kan gjøres:

AV Luftbehandlingsanlegget står avslått.MIN Vifter tilhørende aggregat regulerer etter innstilt settpunkt for minimum

luftmengde. Hjelpevifter er ikke regulerbare og går med konstant turtall.MAX Vifter tilhørende aggregat regulerer etter innstilt settpunkt for maksimum

luftmengde. Hjelpevifter er ikke regulerbare og går med konstant turtall.AUTO I AUTO reguleres viftene etter gjeldene luftmengdesettepunkt, som beskrevet

ved «Regulering».

For systemer merket med «*» vil ikke tilstøtende luftbehandlingsanlegg for passasjerbroer kunne være i drift dersom kommandopunkt blir satt manuelt til MIN eller MAX. Tilsvarende gjelder for systemer merket med «†». Blir kommandopunkt satt manuelt til MIN eller MAX kan ikke det sentrale avkastsystemet i SBV være i drift.

Oppstartsekvens.1. Settpunkt for tilluftstemperaturen heves 10°C ved oppstart (gjelder kun på vinteren),

og senkes ila 10 min. sakte ned til korrekt settpunkt.2. Spjeldmotor for avkast åpner samtidig med at varmegjenvinner styres i forhold til

ønsket tilluftstemperatur.3. Fraluftsviften starter når signal gis om at avkastspjeld er i åpen stilling. Vifteturtallet

reguleres for å oppnå ønsket luftmengde i fraluft. Spjeldmotor for inntaksspjeld åpner.

4. Tilluftsviften starter når signal gis om at inntaksspjeld er i åpen stilling. Vifteturtallet reguleres for å oppnå ønsket luftmengde i tilluft.

Kontrollert stoppVed kontrollert stopp stanser viftene (forsinket grunnet retardasjonstiden til frekvensomformerne) og spjeld i inntak og avkast lukker. Luftbehandlingsanlegget inkludert hjelpevifter stanser kontrollert i følgende situasjoner:

Når valg i system meny ved VVS SRO anlegget settes til «AV». Når systemvender i front av automatikktavle settes i stilling «AV/RESETT».

Ukontrollert stopp.Luftbehandlingsanlegget (inkl. hjelpevifter) stanser, samt spjeld i inntak og avkast lukker, dersom følgende situasjoner oppstår:


En av viftene i aggregatet stopper. PS! Gjelder ikke system +TU=360.051 og +TU=360.061 i en brann situasjon.

Utløst brannalarm (les Brannteknisk). Fare for skade/havari på kanalnettet ved stengte brannspjeld (les Brannteknisk). Fare for spredning av røyk (les Røykdeteksjon i tilluft). Fare for frost i og rundt kombibatteriet (les Frostutslag). Sirkulasjonspumpe i kretsen til kombibatteriet stopper ved utetemperatur under 6°C

(les Sesongveksling).

SesongvekslingAggregatet inneholder et kombinert varme- og kjølebatteri (kombibatteri), som henter varmt eller kjølt vann fra det sentrale varme- eller kjøleanlegget. For systemlike anlegg er det et felles settpunkt vinter (SP-VINTER) som håndterer selve vekslingen av stengeventilene mellom varme- og kjøleanlegget som tilførselskilde til kombibatteriet. «SP-VINTER» settes/justeres fra VVS SRO anlegget. Med varmeanlegget som tilførselskilde kalles dette for vintermodus, og da er systemet sperret mot kjølepådrag fra sentralkjøleanlegget. Vintermodus opphører når utetemperaturen er høyere enn «SP-VINTER», pluss en fast innstilt hysterese i undersentralen (+2°C). Når vintermodus har opphørt vil systemet gå over til sommermodus når utetemperaturen blir høyere enn settpunkt sommer (SP-SOMMER). Sommermodus er felles for systemlike anlegg, og settes/justeres fra VVS SRO anlegget. I sommermodus er systemet sperret mot varmepådrag fra sentralvarmeanlegget. Sommermodus opphører når utetemperaturen er lavere enn «SP-SOMMER», minus en fast innstilt hysteres i undersentralen (-2°C). Settes «SP-SOMMER» lavere enn «SP-VINTER» vil ikke dette føre til noe kjølepådrag fra sentralkjøleanlegget før vintermodus har opphørt, da det er denne modusen som veksler stengeventilene. Med individuelle settpunkter for vinter og sommer kan det bestemmes et temperaturområde hvor luftbehandlingsanlegget ikke benytter seg av tilført oppvarmet eller nedkjølt vann fra sentralanleggene.

Det minnes ellers om at veksling mellom vinter- og sommermodus for luftbehandlingsanlegg generell bør ses i sammenheng med vekslingen av vekslersentral for fastpunkt, som igjen leverer termisk energi til gulvvarme-/gulvkjøleanlegg for passasjerbroer, kombibatterier i luftbehandlingsanlegg for flyklimatisering, samt radiatorer.

For fraluftsvifter i aggregater som er merket med «*» (i systemoversikten) er sommermodus en forutsetning for at luftbehandlingsanlegg for passasjerbroer skal kunne starte, les avsnitt «Luftbehandling passasjerbroer». Tilsvarende gjelder for aggregater merket med «†», sommermodus er en forutsetning for at sentralavkastet i sentralbygning vest skal kunne åpne, les avsnitt «Avkast Sentralbygning Vest».

Veksling til vintermodus skjer i følgende rekkefølge:

1. Stengeventil i tilførselsledning fra kjøleanlegget lukker.2. Stengeventil i tilførselsledning fra varmeanlegget åpner,3. Sirkulasjonspumpe starter ved behov for varmepådrag, eller ved utetemperaturerer

under 6°C.4. Tillater varmepådrag fra sentralvarmeanlegget.


Veksling til sommermodus skjer i følgende rekkefølge:

1. Stengeventil i tilførselsledning fra varmeanlegget lukker.2. Stengeventil i tilførselsledning fra kjøleanlegget åpner, mens sirkulasjonspumpe i

kretsen til kombibatteriet starter kun ved behov for kjølepådrag.3. Sirkulasjonspumpe starter ved behov for kjølepådrag.4. Tillater kjøleepådrag fra sentralkjøleanlegget.

Sirkulasjonspumpe kombibatteriSirkulasjonspumpen styres etter behov fra reguleringsventiler for varme og kjøl, og starter ved pådrag fra en av disse.

Ved utetemperaturer under 6°C, innstilt lokalt i undersentralen, går pumpen kontinuerlig for å sikre kombibatteriet og rørtilslutninger mot frost. I perioden hvor pumpen skal gå kontinuerlig stanser også ventilasjonsanlegget dersom pumpen stanser.

I periodene hvor pumpen står avslått blir den mosjonskjørt 5 min. pr. døgn.

HjelpeviftestyringHjelpevifte(r) styres med den samme systemvenderen i front av automatikktavlen, som resten av luftbehandlingsanlegget styres med. I venderstilling «AV/RESETT» står viften(e) stille. I venderstilling «VVS SRO» styres viften(e) fra egen hjelpeviftemeny i skjermbildet til VVS SRO anlegget. Hjelpeviftemenyen, som vil være navngitt i forhold til viften, har følgende valg:

AV Viften står avslått.PÅ Viften går kontinuerlig.AUTO Viften styres parallelt med resten av luftbehandlingsanlegget.

BranntekniskDet er sentralt utarbeidet et dokument (T20100-72101-AV-RA-4060) som beskriver 3 forskjellige styringsprinsipper for luftbehandlingsanlegg ved brann. I det samme dokumentet finnes det en tabell med oversikt over samtlige luftbehandlingsanlegg i SBV og PIR Nord, hvor det fremgår hvilke av disse 3 styringsprinsipper hvert enkelt luftbehandlingsanlegg skal styres etter ved en ev.t. brannalarm.

Ved fare for skade på kanalnettet som følge av at brannspjeld stenger, stanser luftbehandlingsanlegget.

Etter utløst brannalarm må anlegget settes tilbake til normal med egen resettbryter i skjermbildet til VVS SRO anlegget.

Røykdeteksjon i tilluftFor å forhindre innblåsing av røyk til arealene stanser luftbehandlingsanlegget ved røykdeteksjon i tilluftskanalen. Utløst røykdetektor tilbakestilles med egen knapp på komponent.


Etter utløst brannalarm må anlegget settes tilbake til normal med egen resettbryter i skjermbildet til VVS SRO anlegget.

FrostutslagFrostutslag (væske) oppstår når temperaturen på vannet i kombibatteriet synker under den fast innstilte grenseverdien for frostfare (+6°C), i undersentralen. Ved frostutslag (væske) stanser luftbehandlingsanlegget, sirkulasjonspumpen i kretsen til kombibatteriet starter og reguleringsventil for varmepådrag åpner 100%. Luftbehandlingsanlegget vil ikke starte igjen før feilen blir tilbakestilt med systemvender i front av automatikktavle (AV/RESETT).

Ved frostutslag økes settpunktet til returvannstemperaturen med 15°C, lokalt i undersentralen. Etter tilbakestilt frostutslag går det lokale settpunktet gradvis tilbake med 1°C pr. min.


ReguleringLuftbehandlingsanlegget blir kaskaderegulert fra undersentralen med en fraluftsegulator (masterregulator), samt en tilluftsregulator (slaveregulator) og to luftmengderegulatorer (slaveregulatorer) for henholdsvis tilluft og fraluft. Settpunktet til fraluftsregulatoren settes/justeres ved symbolet til temperaturgiveren i fraluft, i skjermbildet til VVS SRO anlegget. Utgangen fra fraluftsregulatoren kalkulerer settpunktene til tilluftsregulatoren og luftmengderegulatorene.

Det kalkulerte settpunktet til tilluftsregulatoren er ikke direkte justerbart men settes i form av to grenseverdier (minimum og maksimum settpunkt), og vil alltid ligge et sted mellom nevnte grenseverdier. Grenseverdiene for minimum og maksimum bør tunes inntil reguleringen fungerer optimalt. Grenseverdier settes/justeres ved symbolet til temperaturgiveren i tilluft, i skjermbildet til VVS SRO anlegget. Det kalkulerte settpunktet avleses på samme sted i skjermbildet.

Turtallet til viftene i aggregatet blir regulert fra luftmengderegulatorene. De kalkulerte settpunktene til luftmengderegulatorene er ikke direkte justerbare men settes i form av grenseverdier (minimum og maksimum settpunkt) for hver regulator. Settpunktet til hver regulator vil alltid ligge et sted mellom nevnte grenseverdier. Grenseverdier settes/justeres ved respektive luftmengdeavlesninger i tilluft og fraluft, i skjermbildet til VVS SRO anlegget. De kalkulerte settpunktene avleses på de samme stedene i skjermbildet.

For fraluftsvifter i aggregater som er merket med «*» (i systemoversikten) gjelder ikke beskrevet luftmengderegulering når tilstøtende luftbehandlingsanlegg for passasjerbroer er i drift, les avsnitt «Luftbehandling passasjerbroer». Tilsvarende gjelder for aggregater merket med «†» når avkastprosedyre i sentralbygning vest har inntruffet. Da gjelder ikke beskrevet luftmengderegulering for fraluftsviftene i disse aggregatene, les avsnitt «Avkast Sentralbygning Vest».

I fraluftskanalen er det plassert en luftkvalitetsgiver som gir signal til en egen luftkvalitetsregulator i undersentralen. Ved dårlig luftkvalitet (høyt CO2 nivå) skal temperaturpåvirkningen på luftmengderegulering overstyres, slik at luftmengdesettpunkter økes opp mot sine respektive maksimumsgrenser. Settpunktet til luftkvalitetsregulatoren setter som en øvre tillat grenseverdi for CO2-nivået i fraluft. Settpunktet til luftkvalitetsregulatoren settes/justeres ved symbolet til luftkvalitetsgiveren, i skjermbildet til VVS SRO anlegget.

For fraluftsvifter i aggregater som er merket med «*» (i systemoversikten) gjelder ikke beskrevet påvirkning fra luftkvalitetsgiver når tilstøtende luftbehandlingsanlegg for passasjerbroer er i drift, les avsnitt «Luftbehandling passasjerbroer». Tilsvarende gjelder for aggregater merket med «†» når avkastprosedyre i sentralbygning vest har inntruffet. Da gjelder ikke beskrevet påvirkning fra luftkvalitetsgiver for fraluftsviftene i disse aggregatene, les avsnitt «Avkast Sentralbygning Vest».

ReguleringssekvensReguleringen av aggregatet er sammensatt for å håndtere temperatur, luftmengde og luftkvalitet på en energiøkonomisk og optimal måte. Funksjonsbeskrivelse luftbehandling generell Rev. E07 av 19.06.15

Side 13 av 23

Sekvens ved økende varmebehov i vintermodus:

1. Settpunkter for luftmengde reduseres ned til MIN luftmengde.2. Varmegjenvinning mot maks effekt.3. Reguleringsventil for varmepådrag mot maks tilførsel fra varmeanlegget.

Ved kjølebehov går sekvensen motsatt vei.

Sekvens ved økende kjølebehov i sommermodus:

1. Varmegjenvinning minker ned til ingen gjenvinning.2. Settpunkter for luftmengde økes opp til MAX luftmengde.3. Sirkulasjonspumpe til kombibatteriet starter.4. Reguleringsventil for kjølepådrag mot maks tilførsel fra kjøleanlegget.

Ved varmebehov går sekvensen motsatt vei.

Dårlig luftkvalitet overstyrer temperatur- og luftmengdereguleringen og øker turtallet til aggregatviftene mot MAX luftmengde. For fraluftsvifter i aggregater som er merket med «*» og «†» i systemoversikten gjelder unntak som er beskrevet under luftkvalitetsregulatoren.

0% gjenvinning i ventilasjonsaggregat merket med «*» (i systemoversikten) er en forutsetning for at tilstøtende luftbehandling for passasjerbro skal kunne starte, les «Luftbehandling passasjerbroer». Tilsvarende er 0% gjenvinning samtidig i samtlige ventilasjonsaggregater merket med «†» en forutsetning for at avkastprosedyre i sentralbygning vest skal kunne starte, les «Avkast Sentralbygning Vest».

Kombibatteri ved stillstandTemperaturgiver for vannet i kombibatteriet har egen regulator som regulerer vanntemperaturen, ved hjelp av reguleringsventil for varmepådrag, i periodene når luftbehandlingsanlegget står avslått. Denne regulatoren er kun aktiv ved luftbehandlingsanlegget i vintermodus. Settpunktet som regulatoren regulerer etter er ikke justerbar fra skjermbildet til VVS SRO anlegget, men fast innstilt i undersentral (+12°C).


Regulering kaldrassikring med ettervarmeFor publikumsarealer hvor det kan forekomme kaldras/kuldetrekk langs glassoverflatene er arealene sikret med luft som er ytterligere oppvarmet, i forhold til tilluftstemperaturen ut fra aggregatet, gjennom ettervarmebatterier. Dette gjelder spesifikt for systemene +TU=360.020 og +TU=360.030. Ettervarmebatteriene blir temperaturregulert fra en regulator i undersentralen. Temperaturregulatoren regulerer for å holde konstant temperatur i tilluft, etter varmebatteriet, og regulerer etter et settpunkt som er utekompensert. Dette vil si at settpunktet ikke er justerbart men kalkuleres etter en kurve med to grenseverdier for tilluftstemperatur (minimum og maksimum settpunkt). Settpunktet vil alltid ligge et sted mellom disse to grenseverdiene. I tillegg er det mulighet for settpunktforstilling, for midlertidige (positive/negative) påvirkninger av det kalkulerte settpunktet, dog aldri utenfor grenseverdiene. Grenseverdiene for minimum og maksimum bør tunes inntil reguleringen fungerer optimalt. Hvor raskt settpunktet til temperaturregulatoren skal øke/minke settes med 2 grenseverdier for utetemperaturen (øvre og nedre utetemperatur). Reguleringsprinsippet er illustrert med kurve, lenger ned på siden. Grenseverdier og settpunktforstilling settes/justeres i egen meny ved symbolet til temperaturgiveren i tilluft, i skjermbildet til VVS SRO anlegget. Det kalkulerte settpunktet avleses ved det samme symbolet i skjermbildet.

Eksempel på kompenseringskurve, ettervarmebatteri

Grenseverdiene legges inn her

Ved økende varmebehov i temperaturregulatoren øker varmepådraget til reguleringsventilen, i ettervarmebatteriet, mot maks tilførsel fra foranstående varmeanlegg. Ved kjølebehov minker varmepådraget til reguleringsventilen mot ingen tilførsel fra varmeanlegget.

Det minnes ellers om at temperaturen bak ettervarmebatteriet kan aldri bli lavere enn tilluftstemperaturen ut fra tilstøtende aggregat.


Kalkulasjoner

SFP (Spesifikk vifteeffekt)For å kartlegge energieffektiviteten til viftene i luftbehandlingsanlegget blir den spesifikke vifteeffekten (SFP) beregnet i undersentralen og presentert i skjermbildet til VVS SRO anlegget. «SFP» beregnes ved følgende formel:

SFP [ kWm3s ]=ΣPV̇ΣP = Summen av alle vifteeffekter [kW]. Vifteeffekten summeres fra verdier lest ut

fra frekvensomformere for tilluft og fraluft (avgitt effekt). V̇ = Total sirkulert luftmengde [m³/s]. Som total sirkulert luftmengde benyttes

alltid den som er størst, av tilluft eller fraluft.

LuftmengdeberegningLuftmengden i tilluft og fraluft beregnes som funksjon av trykkmåling over viftekon og temperaturmåling ved vifta. Kalkulert luftmengde i tilluft og fraluft (NX0400 og NX0450) presenteres i skjermbildet til VVS SRO anlegget.

«NX0400» (luftmengde tilluft) og «NX0450» (luftmengde fraluft) beregnes som vist under:

NX 0400 [m3h ]=( 3600k ×√TF0400)×(√ (273+TG 0401 )293 )

NX0400 = Luftmengde tilluft i [m³/h].k = Viftens k-faktor (konstant).TF0400 = Differansetrykk over tilluftsvifte [Pa].TG0401 = Temperatur målt i tilluft, etter varmegjenvinner (gjennomsnittsmåling) [°C].

NX 0450 [m3h ]=( 3600k ×√TF0452)×(√ (273+TG0451 )293 )

NX0450 = Luftmengde fraluft i [m³/h].k = Viftens k-faktor (konstant).TF0452 = Differansetrykk over fraluftsvifte [Pa].TG0451 = Temperatur målt i fraluft, etter varmegjenvinner (gjennomsnittsmåling) [°C].

Luftmengden (gjelder både tilluft og fraluft), dividert med 3.600s, benyttes for beregning av «SFP».

Virkningsgrad varmegjenvinnerDen kalkulerte virkningsgraden til varmegjenvinner (JB0001_KV) presenteres ved gjenvinnersymbolet i skjermbildet til VVS SRO anlegget. «JB0001_KV» beregnes ved følgende formel:Funksjonsbeskrivelse luftbehandling generell Rev. E07 av 19.06.15

Side 16 av 23

JB0001KV [% ]=TG0450−TG 0451TG0450−TG 0402

×100%

TG0402 = Temperatur målt i inntak [°C].TG0450 = Temperatur målt i fraluftskanal, før varmegjenvinner [°C].TG0451 = Temperatur målt i avkast, bak varmegjenvinner (gjennomsnittsmåling) [°C].


Komponenter i luftbehandlingsanlegget

DA0001 Spjeldmotor montert på inntaks- og brannspjeldSpjeldmotor med fjærretur, endebryter og termosikring. Spjeldmotoren er styrt fra undersentral. Ved spenningsbortfall lukker spjeldet. Dersom termosikringen løser ut stanser aggregatet.

Spjeldmotor gir signal til undersentral om både lukket og åpent spjeld for logisk alarm. Logisk alarm gis når:

Ved manglende tilbakesignal for lukket spjeld når styresignalet opphører. Ved tilbakemelding om lukket spjeld under drift.

TG0402 Temperaturgiver i inntakskanalTemperaturgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Kalkulasjon av virkningsgrad for varmegjenvinner.

JB0001 Roterende varmegjenvinnerRoterende varmegjenvinner med drivmotor. Varmegjenvinneren turtallsreguleres fra egen frekvensomformer. Virkningsgraden til varmegjenvinneren kalkuleres.

XU0003 Frekvensomformer roterende varmegjenvinnerFrekvensomformeren er levert med aggregatet og regulerer turtallet til den roterende varmegjenvinneren på signal fra undersentral.

Frekvensomformer gir signal til undersentral om alarm.

XQ1003 Sikkerhetsbryter roterende varmegjenvinnerHåndbetjent sikkerhetsbryter med hjelpebryter. Ved utkobling bryter hovedstrømmen til frekvensomformer.

Hjelpebryter gir signal til undersentral for indikering av bryterposisjon.

TG0401 Temperaturgiver i tilluftskanal, etter varmegjenvinnerTemperaturgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Kalkulasjons av virkningsgrad for varmegjenvinner. Kalkulasjon av luftmengde i tilluft.

BA0001 Viftemotor tilluftsvifteViftemotor som turtallsreguleres fra egen frekvensomformer.

XU0001 Frekvensomformer viftemotor tilluftsvifteFrekvensomformeren med BACnet MS/TP kommunikasjon til undersentral. Frekvensomformer regulerer turtallet til viftemotor tilluft på signal fra undersentral.


Frekvensomformer gir signal til undersentral for:

Driftsmodus (auto eller manuell). Drift- og alarmstatus med alarmårsak. Pådrag. Momentant effektopptak for avlesning og kalkulasjon av SFP.

XQ1001 Sikkerhetsbryter viftemotor tilluftsvifteHåndbetjent sikkerhetsbryter med hjelpebryter. Ved utkobling bryter hovedstrømmen til frekvensomformer.


TF0400 Differansetrykkgiver over tilluftsvifteDifferansetrykkgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Kalkulasjon av luftmengde i tilluft.

NX0400 Beregnet luftmengde i tilluftKalkulert luftmengde. Luftmengden benyttes ved:

Avlesning. Regulering av turtallet til tilluftsviften. Beregning av SFP.

CA0001 KombibatteriKombinert varme- og kjølebatteri. Kombibatteriet blir regulert fra enten reguleringsventil i varmeanlegg eller reguleringsventil i kjøleanlegg, basert på veksling av vinter- og sommermodus.

TG0403 Temperaturgiver i turvann til kombibatteriTemperaturgiver gir signal til undersentral for avlesning.

TG0500 Temperaturgiver (væske) i kombibatteriTemperaturgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Frostbeskyttelse av kombibatteriet. Regulering av kombibatteriet ved stillestående luftbehandlingsanlegg.

TB0001 Trykkgiver i ekspansjonskrets til kombibatteriTrykkgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Alarm ved trykkmåling under innstilt lavgrense. Lavgrensen til giveren er justerbar fra

skjermbildet til VVS SRO anlegget.


MF0001 Sirkulasjonspumpe kombibatteriSirkulasjonspumpe med innebygget BACnet MS/TP -kommunikasjonskort for kommunikasjon til undersentral.

Sirkulasjonspumpe styres på signal fra undersentral. Ved utkobling av pumpen i vintermodus skal luftbehandlingsanlegget stanse.

Sirkulasjonspumpe gir signal til undersentral om:

Driftsmodus (auto eller manuell). Drift- og alarmstatus med alarmårsak. Pådrag. Momentant effektopptak. Momentan vannmengde.

XQ1004 Sikkerhetsbryter sirkulasjonspumpe kombibatteriHåndbetjent sikkerhetsbryter med hjelpebryter. Ved utkobling bryter hovedstrømmen til sirkulasjonspumpen. Ved utkobling i vintermodus skal luftbehandlingsanlegget stanse.

Hjelpebryter gir signal til undersentral om alarm ved utkoblet bryter.

AA0003 Ventilmotor montert på stengeventil i turledning fra varmeanleggVentilmotor med fjærretur og endebryter. Ventilmotoren er styrt fra undersentral. Ved spenningsbortfall åpner ventilen.

Ventilmotor gir signal til undersentral om åpen ventil.

AA0001 Ventilmotor montert på reguleringsventil i returledning til varmeanleggVentilmotor regulerer varmepådraget til kombibatteriet på signal fra undersentral.

TG0404 Temperaturgiver i turvann fra varmeanleggTemperaturgiver gir signal til undersentral for avlesning.

AA0004 Ventilmotor montert på stengeventil i turledning fra kjøleanleggVentilmotor med fjærretur og endebryter. Ventilmotoren er styrt fra undersentral. Ved spenningsbortfall lukker ventilen.

Ventilmotor gir signal til undersentral om åpen ventil.

AA0002 Ventilmotor montert på reguleringsventil i returledning til kjøleanleggVentilmotor regulerer kjølepådraget til kombibatteriet på signal fra undersentral.

TY0001 Røykdetektor i tilluftskanalRøykdetektor gir signal til undersentral for:

Alarm ved røykdeteksjon. Alarm ved behov for service.

TG0400 Temperaturgiver i tilluftskanalTemperaturgiver gir signal til undersentral for:


Avlesning. Temperaturregulering av luftbehandlingsanlegget.

TK0450 Temperatur- og luftkvalitetsgivergiver i fraluftTemperaturgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Temperaturregulering av luftbehandlingsanlegget.

Luftkvalitetsgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Forsering av luftmengderegulering ved høy CO2.

TG0450 Temperaturgiver i fraluftskanalTemperaturgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Kalkulasjons av virkningsgrad for varmegjenvinner.

TF0450 Differansetrykkgiver over filter i fraluftDifferansetrykkgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Alarm ved trykkmåling over innstilt høygrense. Høygrensen til giveren er justerbar fra


TF0451 Differansetrykkgiver over varmegjenvinner i fraluftDifferansetrykkgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Alarm ved trykkmåling over innstilt høygrense. Høygrensen til giveren er justerbar fra


TG0451 Temperaturgiver i avkastkanal, etter varmegjenvinnerTemperaturgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Kalkulasjons av virkningsgrad for varmegjenvinner. Kalkulasjon av luftmengde i fraluft.

BB0001 Viftemotor fraluftsvifteViftemotor som turtallsreguleres fra egen frekvensomformer.

XU0002 Frekvensomformer viftemotor fraluftsvifteFrekvensomformeren med BACnet MS/TP kommunikasjon til undersentral. Frekvensomformer regulerer turtallet til viftemotor fraluft på signal fra undersentral.

Frekvensomformer gir signal til undersentral for:


Driftsmodus (auto eller manuell). Drift- og alarmstatus med alarmårsak. Pådrag. Momentant effektopptak for avlesning og kalkulasjon av SFP.

XQ1002 Sikkerhetsbryter viftemotor fraluftsvifteHåndbetjent sikkerhetsbryter med hjelpebryter. Ved utkobling bryter hovedstrømmen til frekvensomformer.


TF0452 Differansetrykkgiver over fraluftsvifteDifferansetrykkgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Kalkulasjon av luftmengde i tilluft.

NX0450 Beregnet luftmengde i fraluftKalkulert luftmengde. Luftmengden benyttes ved:

Avlesning. Regulering av turtallet til fraluftsviften. Beregning av SFP.

DD0001 Spjeldmotor montert på avkastspjeldSpjeldmotor med fjærretur og endebryter. Spjeldmotoren er styrt fra undersentral. Ved spenningsbortfall lukker spjeldet.

Spjeldmotor gir signal til undersentral om åpent spjeld.

BB0002 Viftemotor hjelpevifteViftemotor styres på signal fra undersentral.

Viftemotor gir signal til undersentral om:

Drift. Alarm.

XQ1005 Sikkerhetsbryter viftemotor hjelpevifteHåndbetjent sikkerhetsbryter med hjelpebryter. Ved utkobling bryter hovedstrømmen til hjelpevifte.


Komponenter ved kaldrassikring med ettervarmebatteri

AA0005 Ventilmotor montert på reguleringsventil i turledning til ettervarmebatteriVentilmotor regulerer varmepådraget til ettervarmebatteriet på signal fra undersentral.


TG0405 Temperaturgiver i tilluftskanal, bak ettervarmebatteriTemperaturgiver gir signal til undersentral for:

Avlesning. Temperaturregulering av publikumsarealer.


atkinsglobal.noatkinsglobal.no/wp-content/uploads/2016/01/eksempel... · web viewdette vil si at...

Documents