KURSKOMPENDIUM

Tidlig oppdagelse av forverret tilstandABCDE

National Early Warning Score (NEWS) 2ISBAR

Dette kompendiet er ment å gi deltakerne på NEWS kurs en systematisk tilnærming til kliniske vurderinger i møte med pasienter med en forverret tilstand, kritisk syke og skadde pasienter. Scoring av NEWS omfatter ikke de spesielle forholdene som gjelder for vurdering og behandling av kritisk syke barn eller gravide, selv om de

overordnede prinsippene er de samme.Kompendiet er utarbeidet ved St Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.[1]Etter tillatelse er

innholdet tilpasset for STHF.

Hva er National Early Warning Score (NEWS)?

Forverring i pasientens kliniske tilstand oppstår ofte gradvis, både for pasienter som

behandles hjemme, på sykehjem og i sykehus. Det er avgjørende å kunne identifisere tegn til

endringer/forverring på et tidlig tidspunkt, slik at utvikling av akutt kritisk sykdom kan

begrenses.

Tidlig oppdagelse av en klinisk forverret tilstand, etterfulgt av rask og effektiv handling, kan

redusere forekomsten av uønskede hendelser, sykdomsforverring og hjertestans.

Pasienter som legges inn i sykehus vil være påvirket av sykdom eller skade i ulik grad, og

derfor ha ulike behov for akuttbehandling og overvåkning. I de tilfeller der behovet for

overvåkning og tett oppfølgning er høyt, vil pasienten primært innlegges en

overvåkningsavdeling eller intensivavdeling, ellers vil pasienten legges på en sengepost.

Målet med sykehusbehandling er om mulig å få pasienten i en bedre tilstand enn ved

innleggelse, imidlertid vil pasienter kunne få en forverring av sin tilstand under

sykehusoppholdet og dersom pasienten ligger på en sengepost er det spesielt viktig at dette

fanges opp ettersom sengepostpasienter i mindre grad overvåkes.

Studier har vist at akutte forverringer av pasienters tilstand på sengepost ofte er forutgått av

endringer i vitalparametere de siste 24 timer før pasienten får hjertestans eller blir så syk at

vedkommende må overføres til en intensivavdeling.[2,3] De vanligste endringene observert er

endringer i respirasjonsarbeid, blodtrykk, oksygenmetning og våkenhet, og studier har vist at

slike endringer enten overses eller oppdages sent i forløpet.[4-6] Dette har viktige aspekt

relatert til pasientsikkerhet, men kan også bidra til økt lidelse og være kostnadsdrivende ved å

bidra til forlengede opphold på intensivavdelinger grunnet sen igangsatt intensivbehandling.

Konseptet med såkalt ‘early warning score’ (EWS), altså systematisk scoring av

vitalparametere for å oppdage endringer i pasienters tilstand, ble først foreslått av Morgan og

medarbeidere i 1997.[7] En rekke EWS har blitt utviklet for systematisk scoring av

vitalparametere, hvorav National Early Warning Score (NEWS) er utarbeidet av det britiske

helsevesenet og mest brukt i Norge. Smith og medarbeidere demonstrerte i en studie at NEWS

har god evne til å kunne predikere hjertestans, innleggelse på intensiv og død innen 24 timer

etter en gitt score.[8] Sammenhengen mellom en gitt NEWS-score og disse utfallene er vist i

Figur 1 under, hentet fra denne publikasjonen (obs! kun indremedisinske pasienter inkludert).

Sirklene i figuren markerer andelen pasienter som enten døde, mottok gjenoppliving for

hjertestans eller ble overført til intensiv innen 24 timer etter aktuell NEWS score var gjort.

Eksempelvis for NEWS score 7-8 poeng nådde 5-10 % av pasientene dette kombinerte

endepunktet, mens for NEWS score 10-12 poeng stiger dette til 20-30%, hvorav dødeligheten

(firkantede punkter) nærmer seg 20%. Figuren viser at pasientens risiko for alvorlige

hendelser under et sykehusopphold stiger raskt dersom NEWS score overstiger 7-8 poeng.

Figur 1 – Sammenhengen mellom NEWS score og observert dødelighet / overføring intensiv 24 timer etter målingen

Hvordan scores NEWS?

NEWS er utarbeidet av National Health Services (NHS) i Storbritannia og scores av

sykepleiere på sengepost på nærmere spesifiserte intervall. NEWS score tar utgangspunkt i

måling av seks vitalparametere og gir ekstra poeng om pasienten får oksygenbehandling.

NEWS skal ikke brukes på gravide eller barn da disse har andre normalverdier for

vitalparametere.

NEWS-systemet gir anbefalinger for hvor ofte en pasient skal scores basert på aktuell score,

samt vurderingsgrad av lege:

Score 0: Gjør scoring hver 12.time – ingen legekontakt nødvendig

Score 1-4: Gjør scoring hver 4.-6.time – sykepleier vurderer individuelt ift. lege

Score 5-6, eller scoring av 3 på en parameter: Score minst en gang i timen – lege

må tilse eller vurdere pasienten på annen måte.

Score 7 eller høyere: Pasienten skal snarest vurderes av lege og i utgangspunktet

flyttes til en overvåkningsavdeling dersom det ellers er indikasjon for dette i forhold til

valgt behandlingsnivå på pasienten.

I kommunehelsetjenesten må hver enkelt kommune tilpasse sin respons

F.eks vil en våken pasient (0 poeng) med systolisk blodtrykk på 80 (3 poeng),

respirasjonsfrekvens på 23 (2 poeng), oksygenmetning 92 % (2 poeng), temperatur 38.5 (1

poeng) og hjertefrekvens 120 (2 poeng) som får 5 liter oksygen på maske (2 poeng) få en

samlet NEWS score på 12 poeng.

Skal NEWS scores på alle pasienter?

NHS er klare i sin anbefaling på at NEWS skal scores rutinemessig og minst to ganger per

dag på alle pasienter som er innlagt på sykehus. Fordelen med en slik praksis er at dette gir

mindre rom for skjønn fra helsepersonell, og dermed er man sikret at det «sikkerhetsnettet»

som NEWS er ment å være fungerer døgnet rundt året rundt. Ulempen er at dette kan medføre

merarbeid for sykepleiere og kan virke demotiverende, spesielt hos pasienter som åpenbart

har normale parametere og er oppegående. Hos slike pasienter kan det være hensiktsmessig å

utøve skjønn ift om NEWS skal scores (samt vurdere om pasienten virkelig trenger å være

innlagt på sykehus). Faren er selvfølgelig at slike pasienter også kan bli syke igjen, evt få

plutselig hjertestans, og da kan det stilles spørsmål ved hvorfor ikke NEWS er scoret.

Tilsvarende vil gjelde for pasienter som er alvorlig påvirket av sykdom hvor

intensivbehandling ikke er aktuelt, hvor en NEWS score ikke vil ha noen behandlingsmessig

konsekvens. I slike tilfeller vil overdreven scoring med NEWS kunne fremstå belastende på

pasient og pleiepersonell.

Dersom behandlende lege vurderer at NEWS ikke skal scores på en gitt pasient, så bør dette

ansees som en medisinsk beslutning som aktivt må dokumenteres i pasientens journal. Dette

gjelder spesielt dersom bakgrunnen for denne beslutningen er reduksjon i behandlingsnivå for

en gitt pasient.

Om dette kurset

Dette kurset er ment å gi deg som deltaker bakgrunnskunnskap til å score NEWS og vurdere

en gitt NEWS score hos en pasient. På kursdagen vil deler av dette bli gjennomgått på nytt,

samt at du vil gjennomføre trening på scenarioer sammen med andre. For helhetens skyld vil

dette kompendiet i tillegg til å gjennomgå de enkelte bestanddelene av NEWS, repetere noen

akuttmedisinske vurderinger som man generelt bør forholde seg til når man tilser en potensielt

alvorlig syk eller skadd pasient.

Hvordan vurdere vitalparametere?

Alle vurderinger av en kritisk syk eller skadd pasient skal gjøres etter ABCDE-prinsippet:

A – Airway (Luftvei)

B – Breathing (Åndedrett)

C - Circulation (Sirkluasjon)

D - Disability (Våkenhet)

E – Exposure (Temperatur / Undersøke pasienten)

Dette i den oppgitte rekkefølgen. Håndter akutt syke og skadde pasienter etter følgende mal:

1 Varsle

Kommer du i en medisinsk nødsituasjon - varsle alltid ved å ringe 113. Gjør dette med en

gang. Enten at du gjør det selv eller at du får noen andre til å gjøre det. F.eks «DU som står

der – ring 113». Start alltid samtalen med å si hvor du er. Internt på sykehuset vil oppringning

fra en fasttelefon gjøre at AMK ser hvor du ringer fra, men man kan glemme seg og bruke IP-

telefon. De samme vurderingene gjelder også privat / utenfor sykehus, så man kan først som

sist lære seg å si hvor man ringer fra først i en slik samtale.

2 Sikkerhet

Tenk alltid egensikkerhet før du engasjerer deg i en akuttmedisinsk situasjon. Er det en som

faller om på et kjøpesenter tar denne vurderingen under ett sekund – det er ingen trussel der.

Involverer hendelsen trafikk eller kriminelle handlinger må du først sikre deg at du ikke selv

blir skadet i din iver etter å hjelpe pasienten. Er du i tvil må området sikres først av politi eller

brannvesen. På sykehus er denne problemstillingen mindre aktuell, med unntak av

brannsituasjoner o.l.

3 A - Airway (luftvei)

Vurder alltid luftvei (A) først på en syk eller skadet pasient. Dersom en syk eller skadet

pasient er bevisstløs eller svært bevissthetspåvirket er dette svært viktig. Har pasienten en

blokkert luftvei vil vedkommende dø eller kunne få alvorlig hjerneskade ila. kort tid.

På enhver bevisstløs pasient skal det først vurderes om pasienten opprettholder egen luftvei.

Om pasienten ikke klarer å holde sin egen luftvei åpen (f.eks p.g.a dyp bevisstløshet) skal DU

gjøre det for pasienten. Det er i prinsippet enkelt. Fri luftvei kan med dine hender gis på

følgende måter:

ENTEN ved forsiktig ekstensjon av nakken +/- løfte frem kjeven:

ELLER ved kjevetak. Ta tak i kjevevinkelen og løft kjeven frem. Dette er svært smertefullt,

og om pasienten ikke reagerer på dette er vedkommende alvorlig bevissthetspåvirket.

Lytt etter om luft går inn og ut, det er den mest sensitive testen på om pasienten har fri

luftvei og om han eller hun puster.

NEWS har ingen score ift. om en luftvei er åpen eller ikke – tilkall hjelp uansett ved A-

problemer.

4 B - Breathing (respirasjonsmønster)

Vurderinger under B skal klargjøre for deg om pasienten puster, og hvor godt vedkommende

gjør dette (respirasjon). Etter man er sikker på at luftveien er åpen skal respirasjonen så

vurderes slik:

1) Vurder om pasienten puster. En svært sensitiv test er å lytte etter om luft går inn og

ut av munnen. Lytt alltid etter luftstrøm om du er i tvil om pasienten har fri luftvei

eller om vedkommende puster.

2) Vurder så med hvilken frekvens pasienten puster. Tell. Normal frekvens er 12-20 per

minutt hos voksne pasienter.

Noter deg respirasjonsfrekvensen til scoring av NEWS.

3) Vurder så hvor godt pasienten prøver å puste og hvor godt pasienten får til å puste.

Se på brystet og magen, hever de seg synkront? Gode volum? Ser pasienten besværet

ut i pusten? Dette er en generell vurdering som ikke er med i NEWS scoringen.

4) Mål pasientens oksygenmetning med pulsoksimeter.

Det nå ligger inne to skalaer for å registrere SpO2 i observasjonsskjemaet. Skala 1 og

skala 2. Skala 2 for bruk hos pasienter med hyperkapnisk respirasjonssvikt (vanligvis

KOLS pasienter) som har anbefalt oksygensaturasjon mellom 88-92%, verifisert ved

hjelp av blodgassanalyse. Lege skal dokumentere når skala 2 skal brukes. Ved alle

andre tilfeller skal Skala 1 benyttes

Noter deg oksygenmetningen (SpO2) til scoring av NEWS. Om pasienten trenger

oksygentilførsel gir dette to ekstra poeng til pasientens NEWS score

Oksygeninnholdet i blodet kan måles med et pulsoksimeter. Normalverdier er mellom 93

og 100%. De aller fleste pasienter med SpO2 under 90% må behandles med oksygen og/eller

respirasjonsstøtte (unntak for pasienter med KOLS gr IV). Verdier under 85 % bør få

alarmklokkene til å ringe hos den aktuelle behandler. OBS! Godt signal/kurve forutsettes -

dårlig signal kan forårsakes av dårlig sirkulasjon, lav kroppstemperatur m.m.

Figur 3 – Pulsoksimetri, her målt via multimonitor. Signalet er godt og SpO2 er 98%.

Figur 4 - Pulsoximetri, her en enkel fingermåler.

Pasienten puster ikke selv eller puster svært dårlig?

Hvis en bevisstløs pasient ikke puster eller puster sakte på en veldig rar måte, skal du i

utgangspunktet mistenke at pasienten har hjertestans. Noen pasienter som har hjertestans kan

den første tiden etter kollaps se ut til å ha et veldig rart pustemønster, som består av

bevegelser av kjeven og enkelte inndragninger av luft. Dette kalles agonale gisp, og skyldes

reflekser i hjernestammenivå som fortsatt utløses tross full sirkulasjonsstans.

Et eksempel på dette kan sees på denne youtube-videoen, tid 1:32 -

www.youtube.com/watch?v=ICODRFoWZkw.

Pasienten vil samtidig ofte være gråblek / grå i ansiktet. For at ikke dette skal mistolkes som

at pasienten puster, anbefales det i utdanning av legfolk at hjerte/lungeredning skal startes hos

pasienter som er bevisstløse og ikke puster / har et svært unormalt pustemønster.

Hjerte/lunge-redning vil ikke bli gjennomgått på kurset. I sin enkleste form består det av to

innblåsninger (munn-til-munn) og 30 brystkompresjoner (midt på brystet, 5-6 cm ned) i

Oksygenmetning

Kurve

sykluser. Om pasienten har en respiratorisk årsak til hjertestans (f.eks drukning), eller om det

er et barn – start med 5 innblåsninger først. Mer info finnes her: www.nrr.org

Pasienten puster selv?

Flott! Tell frekvensen og vurder respirasjonen ellers jamfør punkt 1-4. Du kan enten la

pasienten ligge på rygg mens du observerer / holder fri luftvei, ELLER du kan legge pasienten

i stabilt sideleie. Ved at pasienten ligger på siden vil tunge falle «sidelengs» istedenfor

bakover mot bakre svelgvegg, og det er derfor lettere å opprettholde en fri luftvei i sideleie.

Du kan også holde kjevetak i sideleie, men dette er sjelden nødvendig. Observer i inntil 1

minutt før du legger pasienten i sideleie.

5 C - Circulation

Når problemer under A og B er vurdert og håndtert skal pasientens sirkulasjon vurderes. Den

kliniske vurdering av en pasientens sirkulatoriske status er sammensatt og til dels komplisert.

I sin enkleste form handler sirkulasjonsproblemer om hvorvidt den mengden blod hjertet

pumper hvert minutt (hjertets minuttvolum) er i stand til å forsyne alle kroppens celler. Hvis

ikke dette er tilfelle vil kroppen begynne å prioritere sentrale organer. Ved svikt i

sirkulasjonen vil typisk pulsen bli raskere, blodtrykket lavere (svakere puls) og organer som

f.eks hud ikke prioriteres (pasienten blir blek, kald og klam). Gjør deg allikevel alltid opp en

mening om pasientens sirkulatoriske status, i følgende rekkefølge:

1) Kjenn først etter puls på innsiden av håndleddet (arteria radialis). Hvis du ikke

kjenner puls der er pasienten enten pulsløs, eller har svært lavt blodtrykk (< 80 mmHg

systolisk). Kjenner du ikke puls på hånden, kjenn på halsen (arteria carotis) og/eller i

lysken (som regel følbar disse to stedene om systolisk blodtrykk er > 60 mmHg).

2) Tell hvilken pulsfrekvens pasienten har. Verdier over 110 per minutt eller under 40

per minutt bør i utgangspunktet ansees unormalt hos en voksen pasient.

Noter deg pulsfrekvensen til scoring av NEWS.

3) Ta blodtrykk av pasienten.

Noter deg systolisk blodtrykk til scoring av NEWS.

4) Se og kjenn på pasientens hud. Blek? Kald? Klam? Alle er potensielle tegn på

sjokkutvikling.

Kjenner du ikke puls noen steder, og pasienten ellers er livløs - da har pasienten sannsynligvis

hjertestans, start HLR. Koble til defibrillator, se på rytmen. Viser ellers til egne retningslinjer

for avansert hjerte/lungeredning (AHLR) – www.nrr.org

C-TILTAK hos enhver kritisk syk pasient:

1. Legg inn intravenøs tilgang eller få en av dine medhjelpere til å gjøre det.

2. Vurder å gi væskestøt dersom pasienten har lavt blodtrykk, f.eks 250-500 ml Ringer

Acetat over 15-20 minutter. Vær forsiktig med dette dersom du mistenker akutt

hjertesvikt som årsak, ellers vil de aller fleste hypotensive pasienter tåle væske greit.

6 D - Disability

Når problemer under A, B og C er vurdert og håndtert skal pasientens våkenhetsgrad vurderes

(Disability). Det kan gi liten informasjon dersom man vurderer våkenhet hos en pasient som

har svært lavt oksygeninnhold i blodet (B-problem), eller er svært lav i blodtrykk (C-

problem). Grader våkenhet ihht. ACVPU-skalaen, som er et enkelt scoringssystem for

dette:

A – Alert: Pasienten er våken, men trenger ikke være orientert.

C-Confusion:Forvirring, delirium eventuelt andre tegn på endret mental status. Vurder og dokumenter endret mental tilstand. Små endringer kan være tidlig tegn på forverrelse. Bekreft dette eventuelt i samarbeid med pårørende.

V – responds to Verbal stimulus: Pasienten gir respons først når du snakker til vedkommende. Responsen kan være øyeåpning, bevegelse av armer eller at pasienten lager en lyd.

P – responds to Pain:Pasienten gir først respons som angitt ved smertestimuli.

U – Unresponsive:Pasienten er dypt komatøs og gir ingen respons, heller ikke på smertestimuli.

Noter deg ACVPU til scoring av NEWS. C, V, P eller U gir pasienten 3 poeng.

Generelt: Er pasienten scoret til P eller U er vedkommende alvorlig bevissthetspåvirket. Vær

oppmerksom på faren for ufri luftvei, enten ved at pasienten ikke selv klarer å holde luftveien

åpen, eller at pasienten kaster opp og ikke klarer å beskytte luftveien sin selv. Det skal tas

blodsukker av alle bevisstløse pasienter for å utelukke lavt blodsukker som årsak til

bevisstløsheten. Om du ikke har blodsukkermåling umiddelbart tilgjengelig – sørg for at det

blir gjort snarest (f.eks via blodgass).

7 E – Exposure

E for Exposure har ulike meninger i ulike akuttmedisinske kurskonsepter. I skade-

sammenheng er fokus på å bevare temperatur på pasienten (unngå nedkjøling), samtidig som

man skal gjøre tilstrekkelig avdekning til å få undersøkt pasienten ordentlig etter skader.

Måling av kroppstemperatur er ofte med som moment under E-vurderingen, og kan i denne

sammenheng brukes som huskeregel på at temperatur måles (øre / aksillært / rektalt)

Noter deg pasientens temperatur til scoring av NEWS.

Sjekkliste

Varsling utført?

Sikkerhet ivaretatt?

A – Har pasienten fri luftvei?

B – Puster pasienten?

Hva er respirasjonsfrekvensen? [NEWS]

Er respirasjonen besværet?

Er respirasjonsvolumene tilstrekkelige?

Hva er oksygenmetningen? [NEWS]

C – Er pasienten sirkulatorisk påvirket?

Kjenner du puls på hånden? På halsen?

Hva er pulsfrekvensen? [NEWS]

Hva er det systoliske blodtrykket? [NEWS]

Hvordan er huden?

D – Er pasienten bevissthetspåvirket?

Hvor scorer pasienten på ACVPU-skalaen? [NEWS]

(Hva er blodsukkeret?)

E – Hva er pasientens temperatur? [NEWS]

ISBAR for bedre kommunikasjon mellom alt helsepersonell

Manglende overføring av viktig informasjon, kan føre til feilbehandling og utilsiktet

pasientskade. I neste rekke kan dette medføre forsinkelse i pasientbehandlingen.

På bakgrunn av dette ønsker vi å benytte et strukturert kommunikasjonsverktøy, ISBAR, i

Akuttkjeden Telemark. ISBAR er et verktøy for strukturert muntlig kommunikasjon mellom

helsepersonell om pasientobservasjoner, tiltak og behandling. ISBAR står for identifisering,

situasjon, bakgrunn, aktuell tilstand og råd. Metoden kommer opprinnelig fra det amerikanske

forsvaret men er tilpasset helsevesenet av Institute of Healthcare Improvement og anbefalt av

WHO. Verktøyet er tatt i bruk flere nordiske land, og benyttes også ved kommunikasjon i

kritiske situasjoner.

ISBAR kan brukes i de ulike nivåene i helsetjenesten og av alle profesjoner. Metoden bidrar

til at helsepersonell snakker samme språk og forebygger misforståelser.

Målet er en fullstendig og grundig overføring av relevant informasjon til de som overtar

ansvaret for pasienten fra hjemmesykepleie til legevakt og sykehus.

Kommunikasjon om pasientbehandlingen

1. Før du tar kontakt

Gjennomfør ABCDE vurdering og NEWS

Bestem deg for hvem du vil kontakte

Les de siste notatene i journalen hvis du har de tilgjengelig

Ha tilgjengelig relevant dokumentasjon, som f.eks.:

o journal

o innleggelsesdiagnose

o medisinliste

o allergiopplysninger

o væskebalanse (inn/ut)

o laboratoriesvar (primært blodprøve, urin og bakteriologisvar)

o svar på andre undersøkelser

o vitale parametere (NEWS)

o eventuelt dokumentert beslutninger om HLR skal/ikke skal utføres

2. Bruk sjekklisten for ISBAR når du tar kontakt med annet helsepersonell /lege:

ISBAR – for sikker muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell

Identifikasjon Presenter deg, din funksjon og arbeidsted.Presenter pasientens navn og fødselsnummer

Situasjon Hva er problemet? Presiser kort kontaktårsak«jeg ringer fordi…» (beskriv)

Bakgrunn Pasientens innleggelsesårsak, relevante diagnoser og et kortfattet sykehistorie

Aktuell tilstand

Status og din vurderingVurdering av problemet etter A – B – C – D - E og NEWS2Hvilke årsaker mener du kan ligge bak

Råd Hva synes du jeg skal gjøre / observere?Når vil du at jeg skal ta kontakt igjen? Avklar ansvar

Se også

Wallin, C-J. & Thor, J., SBAR- modell fôr bâttre kommunikation mellan vårdpersonal.

Lâkartidningen 2008., 105, 1922-5.

Region H Hvidovre Hospital / Amager Hospital «Håndbog i Sikker mundtlig

kommunikation» http://www.patientkommunikation.dk/media/1078/smk-haandbogen.pdf

Kommunikasjon med og uten ISBAR, video utarbeidet ved ST. Olavs hospital:

http ://bit.ly/2aaYvNU

NEWS2 observasjonskurve (redigerbar versjon på pasientsikkerhetsprogrammet sider, på innsatsområdet»

Tidlig oppdagelse av livstruende tilstand» under verktøy)

Referanser

[1] Trond Nordseth, Spesialist i anestesiologi,Overlege ph.d. / Førsteamanuensis, Klinikk for

Anestesi og Intensivmedisin /Regionalt Senter for Helsetjenesteutvikling, St Olavs Hospital,

Universitetssykehuset i Trondheim

[2] Franklin C, Mathew J. Developing strategies to prevent inhospital cardiac arrest:

analyzing responses of physicians and nurses in the hours before the event. Crit Care Med.

1994; 22:244-7.

[3] Kause J, Smith G, Prytherch D, Parr M, Flabouris A, Hillman K. A comparison of

antecedents to cardiac arrests, deaths and emergency intensive care admissions in Australia

and New Zealand, and the United Kingdom--the ACADEMIA study. Resuscitation. 2004;

62:275-82.

[4] McQuillan P, Pilkington S, Allan A, Taylor B, Short A, Morgan G, et al. Confidential

inquiry into quality of care before admission to intensive care. Bmj. 1998; 316:1853-8.

[5] Goldhill DR, White SA, Sumner A. Physiological values and procedures in the 24 h

before ICU admission from the ward. Anaesthesia. 1999; 54:529-34.

[6] Hillman KM, Bristow PJ, Chey T, Daffurn K, Jacques T, Norman SL, et al. Duration of

life-threatening antecedents prior to intensive care admission. Intensive Care Medicine. 2002;

28:1629-34.

[7] Morgan RJM, Williams F, Wright MM. An early warning scoring system for detecting

developing critical illness. Clin Intensive Care. 1997;8:100.

[8] Smith GB, Prytherch DR, Meredith P, Schmidt PE, Featherstone PI. The ability of the

National Early Warning Score (NEWS) to discriminate patients at risk of early cardiac arrest,

unanticipated intensive care unit admission, and death. Resuscitation. 2013;84:465-70.

(9) Pasientsikkerhetsprogrammet, tiltakspakke: Tidlig oppdagelse av livstruende tilstand