ARBEIDSKRAV 1: BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGGNINGSMILJØ

Tema:

Analysere og beskrive bygningens dynamikk og funksjonalitet.

Slemmestad BarneskoleKort om skolen: Slemmestad Barneskole ferdig stillet 1989 og tegnet av arkitektene Gjedde, Dahl + Kielland A/SSkolen ligger i Røyken kommune, midt mellom Drammen og Oslo. Skolen har 330 elever fra 1-7 trinn.

(fotograf: Janne Tunaal)

1

Oppleve:

Utvendig:Vi ser en lav bygning av tre og teglstein. Det er store takflater holdt oppe av solide og synlige

bjelker i limtre.

(fotograf: Janne Tunaal)

2

Det er mange vinduer, store og små i rekker langs nesten hele bygningskroppen

(fotograf: Janne Tunaal)

Bygningen brer seg utover et stort område, med mange utstikkere, forgreninger og lune

avkroker.

(fotograf: Janne Tunaal)

3

Innvendig:Rette korridorer med dører på begge sider fører oss fra fire retninger inn i et kryss. Korridorene har lav takhøyde, hvite vegger, med kontrastfarger på dørene. Fire klasserom i hver korridor.

Til sammen fire korridorer, med forskjellige «kjennetegns-farger» i kontraster. Elevene er plassert i tre av korridorene inndelt etter 1. og 2. og SFO, 3, 4. og 5. trinn og de store med 6. og7. trinn på eget sted. Lærerne har den siste korridoren med møterom, kontorer og

4

lærerværelser. Korridoren har klasserom på begge sider, derfor ingen vinduer. Korridorene som møtes i krysset danner der et stort luftig rom. Dette er skolenes samlingsrom. Her er det ofte aktiviteter på scenen, fellesmøter og samlinger, og skolebibliotek. Rommet har en takhøyde på 15 meter og har mange vinduer. Store solide bjelker i limtre holder dette oppe.

(fotograf: Janne Tunaal)

5

Innenfor dørene er det klasserom, møterom og kontorer med mange vinduer på en side. Elevene har nesten all undervisning i samme klasserom, lærerne rullerer. Når elevene skal ut i friminutt har de egne garderober og utgang ut til skolegården, direkte knyttet til klasserommene.

(fotograf Janne Tunaal)

Klasserommenes romforløp er funksjonell, med inngang fra indre korridor, gjennom klasserommet og ut i skolegård

(fotograf: Janne Tunaal)

6

Funksjonelt klasserom der læring og trivsel er målet.

Uttrykket:

Utvendig:Bygningen uttrykker noe solid fordi den er bred og lav og står solid festet til underlaget. Ved hjelp av teglstein får bygningen ett helhetlig uttrykk, teglen «samler» alle de forskjellige bygningsdelene i samme stramme harmoniske form.

(fotograf: Janne Tunaal)

Vinduene løser opp den stramme formen fra teglsteinen, og er mer løssluppen, uharmonisk og «vennlig» i sitt uttrykk. Kontrasten mellom glass med store blanke flater og teglsteinens brutte linjer viser dynamikk. Dynamikk der det stramme harmoniske møter det uharmoniske løsslupne. Trepanelet demper denne dynamikken og sammen med taket er det med på å gi bygningen et stødig og solid uttrykk. Taket er stort og har stor bredde.

7

(fotograf: Janne Tunaal)

Bygningen brer seg utover den « grønne sletta» nederst i det flate dalføret. På grunn av sin lave vide form integreres og assosierer det seg godt inn i miljøet som fra før av består av småhusbebyggelse i tre og mur.

Innvendig:Den brede korridorstrukturen med klasserom på begge sider er funksjonell. Korridorene utrykker en intimitet og trygghet, med lave tak og rett og ryddig form.. Dette er et sted med få distraksjoner, og fungerer som innvendig inngang til klasserommene primært for lærer, men også for elevene i undervisningssituasjoner. På veggene henger elevenes kunstarbeider, som bidrar til identitetsfølelse i egen korridor. Her inne er elevenes egne områder, og fører gjennom dører inn til elevenes plasser inne i klasserommene.

Korridorene møtes i et midtpunkt, som et kryss, i et stort åpent fellesrom. Fellesrommet med sitt høye tak, og med mye lys, er i sterk kontrast til korridorene, men har et samlende uttrykk i og med at alle korridorene møtes der.

(foto av arkitekttegning)

Refleksjon:

Utvendig:Oppfatter at bygningen står solid festet med stein til underlaget, slik en skole skal være festet til våre sosiale grunnleggende illusjoner som samfunnets primære byggestein.

8

Kontrast mellom mur og glass er stor og uttrykker det dynamiske der de unge ved hjelp av lys og utsikt både er i den etablerte kunnskapen som skolen formidler, samtidig som at verden der ute er åpen, synlig og tilgjengelig.

(fotograf: Janne Tunaal)

Panel, bjelker og tak demper dynamikken og utstråler ro og trygghet. Taket «favner» bygningskroppen og bjelkene bærer det hele.

Innvendig:Korridorene med sine nedsenkede tak, gir en illusjon av trygghet og intimitet. Man opplever en åpen og forutsigbar sikt gjennom den godt opplyste brede og rette strekningen. Dette innbyr til intimitet og trygghet, samt funksjonell tilgjengelighet.

(fotograf: Janne Tunaal)

9

Skolen uttrykker gjennom denne kontrasten både individets enkeltbehov for trygghet og forutsigbarhet, samtidig som det viktige i det sosiale møte med fellesskapets og dens uforutsigbarhet, uttrykkes i fellesrommet. Fellesrommet er møteplassen og hjertet i bygget og korridorene og klasserommet uttrykker individualisering og egen identitet. Skolebygningen uttrykker og støtter i sin dynamikk og sin funksjonalitet samfunnsoppdraget som er gitt, der styrking av både elevens egen identitet og skolefellesskapet blir godt ivaretatt.

Kilder:

Lærerplanverket for kunnskapsløftet (2006), Utdanningsdirektoratet, kunnskapsdepartementet. http://www.udir.no/Lareplaner/

Grønvold, Ulf, (1996). Historiens Hus, Norsk arkitektur gjennom 100 år, Norsk arkitektmuseum, Oslo.

Lonnevig, Anita Graff, notat om persepsjon levert ut ved forelesning(24.1.2013).

http://www.royken.kommune.no/upload/Tjenesteenheter/Plan-_bygg_og_oppmaling/Nye%20sider/Plan/Kommunedelplan/NyeInnspill/7.%20Forprosjekt%20-%20rapport%20Slemmestad%204.juni%202008.pdf

10