workshop: selvmord blant asylsøkere og flyktninger...- ligger omkring 10 pr 100 000/ ca 550 per år...

Psykososialt team for flyktninger i sør. 2007

Lillehammer 07Workshop: Selvmord blant asylsøkere og

flyktninger


SelvmordEn bevisst og ønsket handling som personen foretar for å skade seg selv, og hvor skaden har

ført til døden

SelvmordsatferdSelvmordstankerSelvmordstruslerSelvmordsplaner

Selvmordsforsøk/parasuicid


Selvmord: forekomst

• På verdensbasis: - Varierer veldig.

• I Norge: - ligger omkring 10 pr 100 000/ ca 550 per år- Mann/kvinne ratio: 2.6 til 1 (1994)

- Ingen/lite data på minoritetsgrupper i Norge


Selvmordsrate i Norge; 1973 til 2003(Nasjonalt folkehelseinstitutt)


Dødsårsaker 2004(ssb)

• I alt: 41257• Hjerte- og kar sykdommer: 15862• Ulykker: 1980• Selvmord: 529• Drap: 39


Regionale forskjeller i selvmordsrate

• Relativt stabile forskjeller• Raten av selvmord øker fra sørvest til nordøst

• Flere hypoteser:– Religion/ ideologi– Sosioøkonomiske forklaringsmodeller – Genmateriale– Klima, andre ting?– Kultur; kollektivisme


Selvmordsrater i verden( per 100 000 innbygger)


(Schmidtke et al, 1999)


Årsak til selvmord• Sosiologiske forklaringsmodeller:

– Emile Durkheim: grad av sosial integrasjon og anomi (forvirring)– Det egoistisk selvmord og det altruistisk selvmord– Det anomistiske selvmord og det fatalistiske selvmord

• Psykologiske forklaringsmodeller; – psykoanalytisk/psykodynamisk teori– Aggresjon vendt innover mot indre objekter– Tomhet, melankoli og komplisert sorg– Kognitive forklaringsmodeller– Depresjon, fastlåste tankemønstre. Negativt syn på seg selv,

verden og fremtiden.• Andre; biologiske forklaringer


Hvorfor selvmord?

• Håpløshet, desperasjon og depresjon.

• En følt meningsløshet koblet med manglende tro på bedring. – Manglende følelse av sammenheng(Antonovsky)

• Og er ofte relatert til situasjonelle faktorer og stressorer evt traumatiske opplevelser.

• Selvmord blir gjerne en løsning på et problem.


Selvmord?

Individuelle faktorer

Sosiokulturelle faktorer

TriggereFamiliefaktorer

Traumatisertflyktning

Tatt fra: Conrad Frey & Thomas HoferSRC Center for Migration and Health

Risikofaktorer og beskyttende faktorer


Selvmord blant innvandrere• Makinen, 2003

• Finner i Sverige, 2 X svensk rate. 1, 6 X finnsk.

• Ferrada Nolli 2001, • Høyere Suicidrate i 17 av 20 innvandrergrupper.

– Høyere rate blant Nordiske Immigranter enn eks.visimmigranter fra Muslimske land (Sundaram et al, 2006)

– Double burden: lav sosioøkonomisk status + etnisk minoritet


Selvmord/selvmordsforsøk blant asylsøkere

• Selvmord og selvmordsatferd blant asylsøkere i Danmark; 2001-2003 (Stæhr og Munk-Andersen)– selvmordsforsøk er 3,4 X høyere en den danske

normalpopulasjon– Stressrelaterte tilstander(PTSD) i ¾ av tilfellene– Lang oppholdstid (20,8 måneder) kombinert med avslag – 44% av selvmordsforsøk innen seks måneder etter ankomst

• Michael Dudley(2003). Australasian Psychiatry– Estimert ratio av selvmordsatferd for kvinner og menn i

Australske ”detention centres” er henholdsvis 26 og 41 ganger det nasjonale gj.snitt.


PTSD og selvmord • PTSD-suicid korrelasjonshypotese!?

• Impulsivitet predikerer suicid ved PTSD (Kotler 2001)

• Sosial støtte beskytter (Kotler 2001)

• Grad av depressive komponenter i PTSD predikere suicid (survivors guilt)– Secondary emotions and appraisal (Brewin)

• Komorbiditet mellom PTSD og depresjon gir synergieffekt på selvmordsatferd (Oquendo) (Ferrada Noli)


Religion og selvmord


Religion- en beskyttende faktor(Vijayakumar, 2002)

• Sosiologiske teorier relatert til Durkheim og hans arbeid– Mengde og hyppighet av ritualer fører til sosial underkastelse, minsker

destruktiv atferd– Teori om religiøs hengivelse, livreddende budskap

• Liv etter døden

– Nettverksteori, religion fører til sosial samhandling, styrker emosjonelle bånd etc

– På individ nivå• Bønn, sang, yoga etc reduserer stress og agitasjon, brukes ofte i vanskelige

situasjoner, øker mestringsevne• Vissheten om Gud kan minke følelse av håpløshet og fremmedgjøring• Karma: godtar letter livet som det er• Troen på et liv etter døden gir styrke til å bære byrder og lidelse

– WHO(Bertolote 2001): selvmordrate høyest i ”ikke religiøse” land eks Kina

– Inverst forhold mellom religion og selvmordsrate, rate lavest i land hvor religion spiller stor rolle


Kristendommen• Opprinnelig en nøytral omtale av selvmord i

gammel testamentet• Augustin er fremste motstander av selvmordet• Katolisme: avisnede holdning

– Lavere forekomst enn i protestantiske land• Bortsett fra kvinner og eldre

• Lavere forekomst bland trosretninger preget av nettverk og tradisjoner(Babtister og metodister)– Lavere forekomst blant svarte en hvite amerikanere

( Vijayakumar, 2002)


Islam• Koranen sier: ”Det er ikke opp til den enkelte sjel å dø

uten Guds tilatlese….Lev i tråd med Allah og ikke kast deg i fortapelsen ved egen hånd(IV 33)

• Muhammed avviste å begrave en selvmorder. Etablert som lov. – Selvmord er en utiligivelig synd– Lave selvmordrater i Muslimske land

• Egypt(0,1), Iran(0,2), Syria(0,1)• Underraportering må forventes pga religiøs tabu• Okasha (1981), høy forekomst av selvmordstanker i Egypt og

Sudan, men lav rate av selvmord



Jødedommen og Buddhismen• Jødedommen gir abolutt forbud

– Stabil lav forekomst i Israel (5.4 i 1996)• Lavere i Israel en hos jøder i øst europa

• Selvmord er kritisert og tolerert i Buddhismen– Kan betraktes som bevis på mot og ære– Japan (19,3), og Sri Lanka (31) har høy forekomst

• Forskjellige former for selvmord i Japan som ”hararkiri”, ”shinju”, og ”junshi)

– Thailand: populært ordspråk: man dømmes til fem hundre mannsaldre i helvete ved selvmord



Vurdere risiko for selvmord

• Ovennevnte risikofaktorer• Det personen sier• Det personen gjør

• Hvem har ansvar for risikovurdering?(viktig å avklare).


Viktig!

• Grad av håpløshet. Den største predikator, mer en grad av depresjon.

• Angst og frykt for den pågående situasjon• Fientlighet/aggresjon• Impulsivitet og grad av sosial støtte

Ideer og tanker om selvmord. Hvor seriøst, spesifikt og hvor ofte.


Hva kan man gjøre?

• Ta det alvorlig• Lytte• Spørre• Ikke gå fra en som er akutt suicidal• Oppmuntre til å søke hjelp• Ingen hemmligheter


Selvmordsvurdering(fra MINI)• Har du i løpet av den siste måneden: Poeng

– Tenkt at det var bedre om du var død, eller har ønsket deg død. Nei Ja 1

– Ønsket å skade deg selv? Nei Ja 2– Tenkt på å ta ditt eget liv? Nei Ja 6– Hatt en plan for å ta ditt eget liv? Nei Ja 10

– Forsøkt å ta ditt eget liv? Nei Ja 10

• Har du i løpet av ditt liv:– Noen gang forsøkt ta ditt eget liv? Nei Ja 4


Nivå av suicidrisiko

Ved minst en ”ja” respons• 1-5 poeng Lav risiko• 6-9 poeng Moderat risiko• ≥ 10 poeng Høy risiko


Gå ikke fra en som er akutt suicidal

• Fjern våpen og andre gjenstander som kan brukes til selvmord.

• Oppmuntre til å søke hjelp• Ingen hemmeligheter. ” Ikke si det til noen”• Del byrden• Ta kontakt med legevakt


Avsluttende bemerkninger• Mange har hatt tanker om selvmord. • 2% av alle dødsfall er suicid• De fleste suicidale lider av forbigående

problemer/ situasjoner som vil kunne bedres via profesjonell hjelp

• Gode prognoser hvis oppdaget, diagnostisert og behandlet

• Vår respons til den som tenker på selvmord kan gjøre det letter for dem å søke hjelp

• Å bry seg kan redde liv


Strategier for akuttpsykiatrisk hjelp ved negativt svar på asylsøknad (Procter 2005)

• Intervensjon vil avhenge av – tidligere observert atferd/psykiatrisk anamnese– Hvor i søkerprosessen personen/familien er. – Valg av intervensjon vil variere etter alvorlghetsgrad

av reaksjon og forløpsfase.

• Akutt fasen: hvor riskio for selvskading eller skade mot andre er høy.

• Rekonsilieringsfase: hvor fundamentale behov er på et nivå på linje med før krisen.


Hvordan skape tillit i krisen (Procter, 2005)

• Opprette og opprettholde kontakt med tolk• Forsikre om at du ikke er der for å skade• Respekt• Om personen er ”på vakt” forsktig forsøk å finne ut

årsaken• Tilgjengelighet, åpenhet og fleksibilitet i forhold til

famlie og venner• Forklar hvordan du ser situasjonen og hvordan du

håper å være til hjelp• Vær klar og unngå å gi falske forhåpninger• Sørg for individuell hjelp og støtte til familie og

venner, tolker.• Vær konsekvent ang egen rolle og tydelig i hvordan

du planlegger å støtte personen


Nyttige intervensjoner i akuttfasen (Procter 2005)

• Håndteres best uten medisinering men ved hjelp av ”psykisk førstehjelp”– Bevare liv når en person kan være til fare for

selv eller andre– Hindre alvorlig eller varig skade på en

persons psykiske helse og velvære– Hindre forverring og fremme restitusjon– For å følge disse prinsipper må hjelperen

kunne:


– Vise medfølelse– Vurdere behov, fysiske og sikkerhetsmessige – Sikre at basale fysiske og åndelige behov blir

møtt og oppmuntret– Ikke tvinge personen til å snakke– Forsøke å mobiliser støtteapparat, selskap av

personer som personen stoler på– Oppmunter til sosial støtte– Beskytte mot videre skade


I akuttfasen (Procter 2005)

• Snakke med rolig stemme. Forsikre om at du er der med ønske om å hjelpe,Vil lytte til historien, se hva jeg kan gjøre for å hjelpe…

• Spørre deg selv om du eller andre er i fare?• Er personen i fare? Nær en vei eller farlige

objekter• Er det andre eks. barn som er i fare? Kan man

trygt klare å flytte på en tredje person?

• Kan du kommunsier med personen påhans/hennes språk


Ressurser

• Andre ressurser:– Undervisningsprosjektet VIVAT: Førstehjelp

ved selvmordsfare.– www.selvmord.info– [email protected]– Litteraturliste

http://www.selvmord.info/

mailto:[email protected]


Litteratur• Selvmord flyktninger og immigranter, nordisk literaur• Ekblad & Shahnavaz (2004). Trauma, Postmigrasjonsstress och Suicidala

Tankar hos Asylsøkande. Suicidologi, årg 9, nr. 1.• Berit Grøholt. Selvmord og selvmordsforsøk blant unge innvandrere.

Suicidologi, 2002, årg 7, nr. 2• FLOYD WEBSTER RUDMIN, MARCELLO FERRADA-NOLI and JOHN-

ARNE SKOLBEKKEN: Questions of culture, age and gender in theepidemiology of suicide. Scandinavian Journal of Psychology, 2003, 44, 373–381

• Eskin, M. (2003). A cross-cultural investigation of the communication ofsuicidal intent in Swedish and Turkish adolescents. Scandinavian Journal ofPsychology 44 , 1– 6.

• Jeanette Westman, Jan Sundquist, Leena Maria Johansson, Sven-Erik Johansson, and Kristina Sundquist: Country of Birth and Suicide: AFollow-up Study of a National Cohort inSweden. Archives of Suicide Research, 10:239–248, 2006

• Kasper Tveden Jensen: Suicidal Silence The number of suicide attemptsamong asylum seekers in Denmark is increasing year by year. The Danishgovernment seems to neglect this alarming fact. Jesuit Refugee Service www.jrseurope.org Vol. 5/ Issue 2, April /May 2006:

• Heidi Hjelmeland, Eugene Kinyanda, Birthe Loa Knizek, Vicki Owens, Hilmar Nordvik, and Kyrre Svarva: A Discussion of the Value of Cross-Cultural Studies in Search of the Meaning(s) of Suicidal Behavior and the Methodological Challenges of Such Studies. Archives of Suicide Research, 10:15–27, 2006


• Projekt for etniske minoriteter Lokalpsykiatri Vest, Århus Amt Team for Tværkulturel Psykiatri Afsluttende rapport

August 2000. Annemarie Gottlieb, psykolo, Marianne Østerskov, projektsygeplejerske Bjarne Christensen, speciallæge i psykiatri Thomas Morin, speciallæge i psykiatri

• Stæhr & Munk-Andersen: Selvmord og selvmordsadfærdblandt asylansøgere i Danmark i perioden 2001- 2003. UGESKR LÆGER 168/17 | 24. APRIL 2006

• Ilkka Henrik Ma¨kinen1 and Danuta Wasserman: Suicide Mortality Among Immigrant Finnish Swedes. Archives of Suicide Research, 7:93^106, 2003 Siri Thoresen, Lars Mehlum, Espen Røysamb, and Arnfinn Tønnessen: Risk Factors for Completed Suicide in Veterans of Peacekeeping: Repatriation, Negative Life Events, and Marital Status. Archives of Suicide Research, 10:353–363, 2006


• Suicide, refugees, PTSD and torture:• Oquendo et al. (2003). Association of Comorbid Posttraumatic

Stress Disorder and Major Depression With Greater Risk for Suicidal Behavior. Am J Psychiatry; 160:3, pp 580-582.

• Oquendo et al. (2005). PTSD Comorbid With Major Depression: Factors Mediating the Association With Suicidal Behavior. Am J Psychiatry; 162:3. pp 560-566.

• Butterfield et al. (2005). Neuroactive Steroids and Suicidality in PTSD. Am J Psychiatry; 162:2. pp. 380-382.

• Kotler, M., Iancu, I., Efroni, R., & Amir, M. (2001). Anger, Impulsivity, Social Support, and Suicide Risk in Patient with Posttraumatic Stress Disorder. The Journal of Nervous and Mental Disease. Vol 189(3), pp 162-167

• Shakeh Momartin & Mariano Coello: Self-harming behaviour and dissociation in complex PTSD: Case study of a male tortured refugee. TORTURE Volume 16, Number 1, 2006

• David Lester: Suicide in Vietnam Veterans: The Suicide Wall. Archives of Suicide Research, 9:385–387, 2005

• William Hudenko, Ph.D: PTSD and Suicide A National Center for PTSD Fact Sheet. WWW: National Center for Post-Traumatic Stress Disorder


• Randall D. Marshall, M.D., Mark Olfson, M.D., M.P.H., Fredric Hellman, B.S., Carlos Blanco, M.D., Ph.D., Mary Guardino and Elmer L. Struening, Ph.D: Comorbidity, Impairment, and Suicidality in Subthreshold PTSD. Am J Psychiatry 158:1467-1473, September 2001

• David Lester: The Suicide Rate in the Concentration Camps WasExtraordinarily High: A Comment on Bronisch and Lester. Archives ofSuicide Research, 8:199^201, 2004

• Michael Dudley : Contradictory Australian national policies on self-harm and suicide: the case of asylum seekers in mandatory detention. Australasian Psychiatry. Vol 11 Supplement. 2003

• Marcello Ferrada-Noli, Marie Asberg, Kari Ormstad, Tom Lundin, and Elisabet Sundbom: Suicidal Behavior After Severe Trauma. Part 1: PTSD Diagnoses, Psychiatric Comorbidity, and Assessments of Suicidal Behavior. Journal of Traumatic Stress, Vol. 11, No. 1, 1998

• Marcello Ferrada-Noli, Marie Asberg, and Kari Ormstad: Suicidal BehaviorAfter Severe Trauma. Part 2:The Association Between Methods of Torture and of Suicidal Ideation in Posttraumatic Stress Disotrder. Journal of Traumatic Stress, Vol. 11, No. 1, 1998

• Marcello Ferrada-Noli (2001). Traumatisk stress och flyktningarssuicidbeteende-epidemiologiska fynd. Lakartidningen. Vol. 98, nr. 44.

• Sundquist et al. Impact of ethnicity, violence and acculturation on displaced migrants: Psychological distress and psychosomatic complaints among refugees in Sweden. The journal of nervous and mental disease. Vol188(6), june 2000, pp 357-365


• Suicide, and ethnicity, regional differences• Ponizovsky, A et al. (1999). Suicideal Ideation and Suicide Attempts Among

Immigrant Adolescent From the Former Sovjet Union to Isreal. Child and Adolescent Psychiatry. Vol 38 8(11). Pp. 1433.1441.

• Siarhei Kandrychyn: Geographic Variation in Suicide Rates: Relationships to Social Factors, Migration, and Ethnic History. Archives of SuicideResearch, 8:303–314, 2004

• David Lester: Predicting Suicide in Nations. Archives of Suicide Research, 9:219–223, 2005

• Schmidtke, A et al. (1999). Suicide Rates in the World: Update. Archives of Suicide Research 5: 81-89

• Suicide and sosiology• DAVID LESTER: An empirical examination of Thomas Masaryk’s theory• of suicide. Archives of Suicide Research 3: 125–131, 1997.• D. WASSERMAN et al. Suicide rates in the world: Update. Archives of

Suicide Research 5: 81–89, 1999.• Willy Guneriussen. Emile Durkheims sosiologiske selvmordsteori.

Suicidologi, nr 3. 1997.• Manoel & Fleichmann(2002). A Global Perspective in the Epidemiology of

Suicide. Suicidologi, årg , nr. 2.


• Suicide and race and method:• Steven Stack and Ira Wasserman: Race and Method of Suicide: Culture

and Opportunity. Archives of Suicide Research, 9:57–68, 2005

• Suicide, refugees and primary care:• Nicholas G. Procter Emergency mental health nursing for self-

harming refugees and asylum seekers. International Journal ofMental Health Nursing (2005) 14, 196–201

• Nicholas G. Procter: Emergency mental health nursing for self-harming

• refugees and asylum seekers. International Journal of Mental Health Nursing (2005) 14, 196–201

• Nicholas G. Procter: Providing emergency mental health care to asylum

• seekers at a time when claims for permanent protection have beenrejected. International Journal of Mental Health Nursing (2005) 14, 2–6

• Nicholas G Procter: ‘They first killed his heart (then) he took his ownlife’. Part 1: A review of the context and literature on mental healthissues for refugees and asylum seekers International Journal ofNursing Practice 2005; 11 : 286–291

• Nicholas G Procter: They first killed his heart (then) he took his ownlife’. Part 2: Practice implications. International Journal of NursingPractice 2006; 12: 42–48

• Pavloviæ and Marušiè: Suicide in Croatia and Croatian Emigrants Croat Med J 2001;42:669-672Vij k L (2002) R li i b k tt d f kt d


• Selvmord og religion• Ahmed M. Abdel-Khalek: Neither Altruistic Suicide, nor Terrorism but

Martyrdom: A Muslim Perspective. Archives of Suicide Research, 8:99^113, 2004

• Israel Orbach: Terror Suicide: How Is It Possible? Archives of SuicideResearch, 8:115^130, 2004

• Demetrios J. Constantelos Altruistic Suicide or Altruistic Martyrdom? Christian Greek Orthodox Neomartyrs: A Case Study. Archives of SuicideResearch, 8:57^71, 2004

• ZEIN KAMAL & KATE MIRIAM LOEWENTHAL; Suicide beliefs and behaviour among young Muslims and Hindus in the UK. Mental Health, Religion & Culture Volume 5, Number 2, 2002

• LaRicka R. Wingate et al: Suicidality in African American Men: The Roles of Southern Residence, Religiosity, and Social Support. Suicide and Life-Threatening Behavior 35(6) December 2005

• David Lester: Suicide and Islam. Archives of Suicide Research, 10:77–97, 2006

• Viljayakumar Lakshmi. (2002). Religion-en beskyttende faktor ved selvmord. Suicidologi. årg 7, nr. 2.

• Prevention:• ROBERT D. GOLDNEY: Suicide prevention is possible: A review of recent• Studies. Archives of Suicide Research 4: 329–339, 1998.

workshop: selvmord blant asylsøkere og flyktninger...- ligger omkring 10 pr 100 000/ ca 550 per år...

Documents