yrkeutovelse by vf

Liv Guldal Anne Tveit Heidi Trulsen

og yrke

og y

rke

B

Tet niam nim ipit dolore mod mod eui bla alisi.Amcon estio deleni-amet incidunt utem dolessit ullaorperat aliquis iscillan utpat. Xerci blamconse conullan ex esenibh ea core moloreet iriliquat, conum vent wissed magna feu facillandre vel in vent am iriurem ip ex conullan ex esenibh

Endre mincillut inim volut ip et lor si.Del digna feuisi blaorer iuscip esectem nonse dolestin hent ute vel in henibh ero odolor si.Ed min hent lortissim in ut praessis nosto dolore conse do exer sit vul-laortis num in vel ulputpat utem vel ullan vullaortie magnit at praesto odiam, sed exer illaore raessectet in erilisim vullan vel ilis acilis dolore conullum iuscil er iusting et dolobor ad elenismolor sed te et pratum nulla feugait ulla faccummod eu facilit, sum quat. Nisit nit ulput wisse-quis nim ad endrem volorer ostrud exer summod mincilit lor sectem veliquat nostrud et nostrud ex et, conullumsan exer augue er adipit veliquam diat num velit lute et nullaore

Exeril irit autpat at. Ed ea at velit, consectet utet vullan utem dipismod-olor sent do conullam, consequis nulput praestion eniamet, sed dolum autpat nonsequi blaorer acidui tin ute modipsu sciduisi. Dipis num es-tisim vulput eu facilit autpat praesecte dolore faccummy nulluptat, qui bla consecte dit wisi.Sequat irit veliquat et praessi.Orper am, corer aci-dunt iliquam et ametue diam, consequatum dolor se feugue dit wismodo lorperos accum dolore magnisisit ex ea acin ut iusto con veriustrud molorpe raesequatuer suscidunt iriusci psustrud tet ute volummy nit auguero od modolor aliscin exerat inim verci eugiamc ommodit amet ut nostinibh ex erostrud tetummy nulputpat exerci tem iliquisis aliqui et lorerci euisisisi.

Helse- og sosialfag Vg1

:: innledning

Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren vil du møte mennesker i mange ulike situasjoner og sammen-henger.

Boka gir deg grunnleg-gende kunn-skap i hvert av læreplan-målene.

InnledningDet er et spennende utdanningsvalg du har gjort. Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren vil du møte mennes-ker i mange ulike situasjoner og sammenhenger. I denne boka blir du blant annet kjent med kravene som stilles til god yrkesutøving, og verdien av tverrfaglig samarbeid. Allerede i første kapittel vil du lære om hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger du må beherske for at du skal bli en profesjonell yrkesutøver. Du blir her kjent med de ulike yrkene og hva som kreves for å arbeide innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Del 1 tar også opp temaene omsorg, service, etikk, læring, opplevelser og samarbeid med andre yrkesgrupper. I del to får du kunnskap om hvordan oppvekstsektoren og helse- og sosialtjenestene er bygd opp, og også hvilke sentrale lover som styrer yrkesutøving i yrker innenfor disse sektorene. Det siste kapitlet i delen tar for seg arbeidsmiljøloven som er til for deg som yrkesutøver. Del tre handler om at vi bor i et samfunn i endring, og vi ser på hvilke endringer som har skjedd, og hva dette har å bety for yrkesutøvingen din. Helse- og sosialtjenester og oppvekstmiljø i et flerkulturelt perspektiv har en naturlig plass i denne delen.

Boka gir deg grunn-leggende kunnskap i hvert av læreplanmå-lene. Kapitlene innle-des med kompetanse-målene direkte sitert fra læreplanen. Deret-ter forklares kompe-tansemålene ved hjelp av ord forklaringer.

:: innledningog yrke

3

Del 1 Profesjonell yrkesutøving1 Profesjonell i yrket 12Å være profesjonell 14Yrkene 16 Ambulansearbeider . . . . . . . . . . . . . .17 Apotektekniker . . . . . . . . . . . . . . . .19 Barne- og ungdomsarbeider . . . . . . . . .21 Fotterapeut . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Helsefagarbeider . . . . . . . . . . . . . . .26 Helsesekretær . . . . . . . . . . . . . . . . .29 Hudpleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 Ortopeditekniker . . . . . . . . . . . . . . 33 Tannhelsesekretær . . . . . . . . . . . . . .35Ditt valg 37 Valg i videregående skole . . . . . . . . . . 38 Videre utdanning . . . . . . . . . . . . . . .39Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42

2 Omsorg og service 44Omsorg og service for brukeren 46 Omsorg for oss selv . . . . . . . . . . . . . .46 Omsorg for hverandre . . . . . . . . . . . . .47 Omsorg i yrket . . . . . . . . . . . . . . . 48 Omsorg eller service . . . . . . . . . . . . 50 Nærhet i omsorg og service . . . . . . . . 50Etikk i omsorg og service 52 Yrkesetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 Etiske retningslinjer . . . . . . . . . . . . . .56Etikk og regelverk 57 Autorisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . .59 Politiattest . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62

3 Læring og opplevelser 64Stimulere til læring 66 Hva skal læres? . . . . . . . . . . . . . . . .66 Hvordan lære? . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Læring og alder . . . . . . . . . . . . . . . 73 Læring og funksjonsnivå . . . . . . . . . . 73 Læring og kulturtilhørighet . . . . . . . . .75Stimulere til opplevelser 75 Hvilke opplevelser? . . . . . . . . . . . . . .76 Hvordan stimulere til opplevelser? . . . . .77 Opplevelser og alder . . . . . . . . . . . . .79 Opplevelser og funksjonsnivå . . . . . . . .79 Opplevelser og kulturtilhørighet . . . . . . 80Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . .81Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .82

4 Samarbeid for brukeren 84Å være arbeidstaker 86Helhetlig og tverrfaglig samarbeid 88 Lære av hverandre . . . . . . . . . . . . . 90 Veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95Samarbeidspartnere 97 Barnevernspedagog . . . . . . . . . . . . . .97 Ergoterapeut . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Farmasøyt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Fysioterapeut . . . . . . . . . . . . . . . . .99 Førskolelærer . . . . . . . . . . . . . . . . .99 Klinisk ernæringsfysiolog . . . . . . . . . .99 Lege . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Logoped . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Ortopediingeniør. . . . . . . . . . . . . . . 101 Paramedic . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Psykolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Sosionom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Sykepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Tannpleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Tannlege . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Vernepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Oppsummering av del 1 . . . . . . . . . . . . 107

Del 2 Oppvekst, helse- og sosialsektoren5 Tilbud i oppvekstsektoren 110Oppvekstsektoren 112Tilbud i kommunen 112 Barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Grunnskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Skolefritidsordning (SFO) . . . . . . . . . . 116 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Fritidstilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . 117Tilbud i fylkeskommunen 119 Videregående opplæring . . . . . . . . . . 119Statens ansvar 120Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

Innhold

8

6 Helsetjenester 124Helsesektoren 126 Helsetjenester i kommunen . . . . . . . . 126 Legetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Fysioterapitjeneste . . . . . . . . . . . . . 128 Jordmortjeneste . . . . . . . . . . . . . . . 128 Helsesøstertjeneste . . . . . . . . . . . . . 128 Hjemmesykepleie . . . . . . . . . . . . . . 129 Sykehjem/bo – og behandlingssenter . . . 129 Habilitering og rehabilitering . . . . . . . . 130 Miljørettet helsevern . . . . . . . . . . . . 130Helsetjenester i fylkeskommunen 131 Tannhelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . 131Helsetjenester i staten 132 Sykehus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Psykisk helsevern . . . . . . . . . . . . . . 134Andre lover 135Private helsetjenester 136Alternativ behandling 136Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138

7 NAV og andre sosiale tjenester 140Oversikt over NAV og andre sosial tjenester 142 NAV-kontor . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Folketrygden . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Barnetrygden . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Sosialtjenesten . . . . . . . . . . . . . . . 146 Barnevernstjenesten . . . . . . . . . . . . 149Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

8 Arbeidsliv 154Arbeidsmiljøloven (AML) 156 Krav til arbeidsmiljøet . . . . . . . . . . . 157 Virkemidler i arbeidsmiljøet . . . . . . . . 158 Verneombud . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Arbeidsmiljøutvalg . . . . . . . . . . . . . 158 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter . . 159 Rett tilpermisjon. . . . . . . . . . . . . . . 159 Vern mot diskriminering . . . . . . . . . . 160 Tilsyn med arbeidsmiljøet . . . . . . . . . 160Likestillingslov og diskrimineringslov 161Partene i arbeidslivet 162 Arbeid og lønn . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Arbeidsliv og sykdom . . . . . . . . . . . . 164Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166


Del 3 Et samfunn i endring 1699 Endringer i yrkesutøvingen 170Yrker før og nå 172 1850 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 1900 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 1950 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 I dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Fra få til mange tjenester . . . . . . . . . . 175Yrker i endring 175 Flere yrkesgrupper . . . . . . . . . . . . . 175 Økt kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Nye sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . 177 Informasjonsteknologi . . . . . . . . . . . 178 Endret befolkningssammensetning . . . . 179Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182

10 Yrkesutøving i et flerkulturelt samfunn 184Utfordringer og muligheter 186 Kunnskap og forståelse . . . . . . . . . . . 186 Fordommer og diskriminering . . . . . . . 187 Holdninger til andre . . . . . . . . . . . . . 188Norge – et flerkulturelt samfunn 189 Flyktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Ny kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192Språk 193 Bruk av tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Å lære norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . 195Helse 196Mat, religion og tradisjon 198 Mat og religion . . . . . . . . . . . . . . . . 199Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202


OrdforklaringerStikkordregister

9

Profesjonell yrkesutøving

Kap. 4 Samarbeid

for brukeren

Kap. 3 Læring og

opplevelser

Kap. 1 Profesjonell

i yrket

Kap. 2 Omsorg

og service

I denne delen skal du lære om de ni forskjel-lige yrkene innenfor utdanningsprogram for helse- og sosialfag. Felles for alle yrkene er at det handler om å arbeide for og med men-nesker. Når du er ferdig utdannet, skal du arbeide i ett av disse yrkene, og du skal bli en profesjonell yrkesutøver. Å være en profesjonell yrkesutøver for-utsetter at du er i stand til å yte omsorg og service for andre, og at du handler etter etiske retningslinjer. Du må også kunne stimulere

brukerne til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilhørighet og funksjonsnivå. Dette skal du utføre i et helhetlig og tverrfag-lig samarbeid med kollegaer. Det krever at du kan samarbeide med andre, og at du er fag-lig oppdatert til enhver tid. Blant annet må du kjenne til sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

Tenk deg følgende situasjon:

Profesjonell yrkesutøving

Du har mistanke om at venninnen din har begynt å bruke stoff, og du er bekymret. Hun har aldri tid til å være sammen med deg lenger, og en dag ser du henne komme ut fra kontoret til helsesøsteren. Senere spør du helsesøsteren om det er sant at venninnen din bruker dop. «Det kan jeg ikke fortelle deg,» sier helsesøsteren.

Grunnen til at helsesøsteren ikke kan svare, er at hun har taushetsplikt. Hun må følge lover og de etiske retningslinjene som gjelder for yrkesutøvingen. Det betyr at hun må beskytte dem hun er i kontakt med, i dette tilfelle din venninne. Dette er et eksempel på et viktig element i en yrkesutøvingen. For å være profesjonell i yrket ditt må du være bevisst din egen yrkesrolle, ha den nødven-dige fagkompetansen og ha evne til å sette brukeren i sentrum. Når du utfører yrket ditt på en ansvarsfull måte, kan du føle stolthet. Det gir en god følelse å bidra med noe som gleder andre.

Læringstips!Still deg ofte spørsmålene hva, hvordan og hvorfor når du leser en tekst. Bruk dine egne erfaringer og gjør fagstoffet til ditt eget.Du kan lese mer om hva, hvordan og hvorfor i innledningen av boka.

11

Kapittel 1 Profesjonell i yrket Markus og Anne er utdannet ambulansearbeidere. Det vil si at de har ambulansefag som sitt yrke. Et annet ord for yrke er profesjon. Eksemplet nedenfor viser hvordan Markus og Anne handler profesjonelt i yrket sitt.

Ambulansen som Markus kjører, er først på ulykkesstedet. Markus og Anne skaffer seg raskt oversikt over situasjon-en. Det er til sammen tre skadde. To av dem gir ikke lyd fra seg og ligger urørlige, den ene i bilen, den andre ligger på bakken. Noen meter unna roper en gråtende kvinne om hjelp for smertene hun har i armen. Det er tydelig at kvin-nen som gråter, har behov for hjelp, men både Markus og Anne vet at de som er stille, må sjekkes først. Markus går til den ene og finner raskt ut at han puster, men er be-visstløs. Markus legger mannen i sideleie og sjekker igjen at han puster. Det er ingen ytre tegn til skade bortsett fra et sår i panna. Anne blir værende hos den andre, som viser seg å være hardt skadet og blør kraftig. Markus går så raskt bort til den gråtende kvinnen og tar et godt tak i henne slik at hun kjenner at han er der. Markus ser henne rett inn i øynene og sier rolig at han skal passe på henne. Han registrerer feilstilling i høyre arm og ber henne holde den helt i ro. Han sier klart og tydelig til henne at han skal hjelpe de andre først, og så komme tilbake til henne. Markus går tilbake til den bevisstløse mannen, men holder hele tiden et øye med kvinnen. Hun virker litt roli-gere. Det kommer enda en ambulanse til ulykkesstedet, og alle pasientene blir fraktet til sykehus etter at ambu-lansearbeiderne har gitt nødvendig førstehjelp.

For å være profesjonelle ambulansearbeidere må Markus og Anne ha kompetanse i faget sitt. Med kompetanse menes de kunnskapene, ferdighetene og holdningene som er nød-vendig for å opptre profesjonelt. Eksemplet over viser blant annet at Markus og Anne har kunnskaper om – og vet at:

Fra læreplanen!

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne:

:: gjøre greie for kjennetegn på profesjonalitet i yrker innenfor oppvekst-, helse- og sosial-sektoren

Ordforklaringer:Profesjonalitet vil si å kunne yrket sitt og utføre det riktig.

I oppvekstsektoren finner vi blant annet barnehager, skole og skole-fritidsordninger. I oppvekstsektoren arbeider for eksempel barne- og ungdomsarbeidere.

I helsesektoren finner vi blant annet helsestasjon, sykehus, legekontor og hjemmesykepleie. I helse sektoren arbeider for eksempel helsesekretær.

I sosialsektoren finner vi blant annet omsorgsboliger, familievern-tjenester og hjemmehjelp. I sosial-sektoren arbeider for eksempel helsefagarbeidere.

12

Med kompetanse menes de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for å opptre profesjonelt.

Les læreplanmålet på forrige side og lag deg dine egne læringsmål.

Når du har arbeidet deg gjennom hele kapitlet, kan du sjekke om du har nådd målene dine.

:: de må skaffe seg oversikt over situasjonen :: de som er stille og urørlige, ofte er de mest

alvorlig skadde :: de må sjekke om pasienten puster :: den gråtende kvinnen trenger trygghet, tydelighet

og nærhet :: den skadde armen må holdes i ro

Markus og Anne har ferdigheter i – og viser det ved: :: å skaffe seg oversikt over ulykkessituasjonen :: å undersøke om pasienten puster og har tegn på

ytre skader :: å være rolig i situasjonen :: å kommunisere med kvinnen slik at hun

blir roligere

Markus og Anne har holdninger som innebærer: :: å hjelpe andre :: å ha respekt for den enkelte :: å behandle alle likeverdig :: å utføre arbeidet faglig forsvarlig

Punktene ovenfor er kjennetegn på profesjonalitet i ambulanse-faget. Ambulansearbeider er ett av yrkene i helsesektoren. Når du arbeider videre med dette kapitlet, blir du kjent med de yrkene du kan utdanne deg til. For å hjelpe deg i valget, presenterer vi litt informasjon om ulike utdanningsveier i slutten av kapitlet og stiller noen spørsmål som kan være til hjelp når du skal velge hva du vil utdanne deg til.

Etter å ha arbeidet med målet skal du vite hva det betyr å være profesjonell i et yrke. Du skal også kjenne til de ulike arbeids-stedene innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

Før du går videre:Tenk på et yrke du allerede kjenner. Gi eksempler på hva en må kunne for å utføre arbeidet på en profesjonell måte (kunnskaper, ferdigheter og holdninger).

Tenk på et yrke du vil utdanne deg til. Kan du tenke deg noe du må kunne for å utøve yrket?

13

:: profesjonell i yrket Kap.

En apotektekniker må:- kunne holde orden- være nøyaktig- kunne kommunisere- kunne veilede- kunne kontoroppgaver- kunne føre regnskap- beherske nødvendige data-

programmer

En apotekteknikers oppgaver er: :: veiledning om og salg av reseptpliktige legemidler

og hjelpemidler :: veiledning om og salg av droger og naturlegemidler :: veiledning om og salg av reseptfrie legemidler og handelsvarer :: medansvar for selvvalgsavdelingen i apotek :: kunde- og pasientkontakt :: logistikk og plassering av varer :: aktiv forsyning av sykehusposter :: kontortekniske oppgaver og regnskap :: spesialisering innen ulike yrkesområder

(Utdrag fra kompetanseplattformen.)

Passer yrket for deg?Som apotektekniker må du like å ha orden og system på tingene. I tillegg må du være nøyaktig. Når du skal finne fram medisiner, er det viktig å velge riktig styrke og dose på produktene. Du må også være nøyaktig når du tar imot og plasserer varer i hyllene. Apotekteknikeren skal først og fremst være en kundebehandler som får kundene til å få tillit til apoteket. Derfor må apotekteknik-eren være flink til å kommunisere og selvfølgelig ha nødvendig kunnskap om det hun skal veilede om. Samtidig er det viktig at apotekteknikeren kjenner sitt eget kompetanseområde, og overla-ter kunden til en farmasøyt når hun ikke kan nok for å svare. En apotektekniker skal også ha kompetanse i å føre regnskap og andre kontoroppgaver. Kontoroppgavene foregår på data, og

20

Utdanningen er tre år i skole og avsluttes med en tverrfaglig praktisk eksamen.

det er derfor nødvendig at du som apotektekniker behersker nødvendige dataprogrammer.

Arbeidsplasser og samarbeidspartnereApotekteknikerne arbeider først og fremst på apotek. Der sam-arbeider de med farmasøyter. Apotek er en del av helsesetjenesten.

UtdanningsløpFor å bli apotektekniker må du bestå Vg1 helse- og sosialfag, Vg2 helseservicefag og Vg3 apotekteknikk. Utdanningen er tre år i skole og avsluttes med en tverrfaglig praktisk eksamen.

Barne- og ungdomsarbeider

En dag på jobbenTruls hadde tidligvakt og kom til barnehagen litt før kl. 07.00. De to første barna kom bare fem minutter etter. Else startet på jobb kl. 07.30, og rett etterpå kom det tre barn til. De andre barna kom ved åttetiden. Den første timen lekte barna med det de hadde lyst til. Et par av barna var litt trøtte, og de ville sitte i armkroken å bli lest for. Noen av de største barna var med på å dekke frokostbordet. Etter frokosten var de inne en stund før alle fikk hjelp til å kle på seg for å leke ute. Truls syntes det så ut som om Jeanette på fire år ikke var i form. Han spurte Else hva hun syntes, og hun var enig. De be-stemte at Truls skulle være inne med Jeanette, mens de andre gikk ut. Truls sjekket om Jeanette hadde feber, og det hadde hun. Han så ingen andre tegn på sykdom, men valgte å ringe til foreldrene for å be dem hente henne. Moren skulle komme om en time, og Truls sørget for at Jeanette fikk hvile og litt å drikke. Etter at moren hadde hentet Jeanette, gikk Truls ut til de andre. Barna lekte fint, noen i sandkassa, andre på trehjuls-sykler, på sklie og med ball. Barna var stort sett i full fart, og de voksne hjalp til og passet på. Truls så at Morten ble stående alene og gikk bort for å høre om noe var galt. Morten var lei seg for at han ikke fikk sykle, for det var ingen sykkel igjen til han. Truls hjalp Morten med å spørre Silje om han kunne ha sykke-len etter henne. Silje var først ikke villig til å gi fra seg sykkelen og mente det var urettferdig at hun måtte gi den fra seg. Etter hvert ble Silje lei av å sykle, og Morten fikk sykkelen – hun begynte å leke på sklia i stedet.

21


Så var det tid for å gå inn igjen. Noen ville ikke inn, men Truls og Else var flinke til å få barna inn uten sure miner. Truls hentet det han trengte til samlingsstunden han skulle ha i dag. Han hadde plukket blader fra mange forskjellige trær og hadde også med seg bilder av trærne. Barna gledet seg til at de senere på dagen skulle gå på tur i den lille skogen rett ved barnehagen. De skulle se om de kunne finne blader som var lik Truls sine. Etter turen samlet barna bladene sine i hver sine hyller, og neste dag skulle de lime dem på ark.

En barne- og ungdomsarbeiders oppgaver er å: :: planlegge, lede, gjennomføre og evaluere pedagogiske aktivi-

teter for barn og unge, i forhold til alder og behov :: observere barn og unge og ut fra det, planlegge og gjennom-

føre arbeidet :: legge til rette for lek ut fra den betydning lek har for barns

læring, utvikling og sosialisering, og med utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå

:: bruke forming, sang, lek, musikk, litteratur og drama i det daglige arbeidet

:: kommunisere med mennesker med ulik kulturell bakgrunn, ulikt livssyn og ulik sosial status

:: samarbeide med barn og unge, foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere

22

En barne- og ungdoms-arbeider må:- l ike å arbeide med barn

og unge- kunne observere barnas

utviklingsnivå- kunne planlegge aktivi-

teter- kunne arbeide kreativt- være en tydelig voksen-

person- kunne samarbeide med

barn, unge og voksne

Etter skolegangen skal du være lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget i to år.

:: bidra til brukermedvirkning, forebyggende helsearbeid, fysisk aktivitet og sunt kosthold

:: sette grenser, løse konflikter og være en tydelig voksenmodell :: veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner

(Utdrag fra kompetanseplattformen.)

Passer yrket for deg?En barne- og ungdomsarbeider må først og fremst like å arbeide med barn og unge. Du skal bidra til at barn og unge får dekket sine grunnleggende behov, i tillegg til å legge til rette for at de skal utvikle seg positivt på alle måter. Som barne- og ungdomsarbeider må du ha kunnskap om barns utvikling og kunne observere bar-nas utviklingsnivå. Dette skal igjen være grunnlaget for at du skal planlegge aktiviteter for barn og unge som bidrar til helse, trivsel og ikke minst vekst for den enkelte. Du bør også like å arbeide kreativt med ulike formingsaktiviteter, sang og musikk, litteratur og alt som omgir oss som mennesker, natur og kultur. En barne- og ungdomsarbeider må framstå som en tydelig voksenperson og en god rollemodell - og hjelpe barn og unge til best mulig sam-handling med andre. I tillegg må barne- og ungdomsarbeideren kunne samarbeide med både barn, unge og voksne.

Arbeidsplasser og samarbeidspartnereDe fleste barne- og ungdomsarbeidere er ansatt i barnehage eller skolefritidsordning. Noen er ansatt i grunnskole eller videregå-ende skole som assistenter, særlig i forhold til barn og unge med en utvik lingshemning. Yrkesgrupper som barne- og ungdomsarbeidere samarbeider med, er først og fremst førskolelærere og lærere. Barne- og ungdomsarbeidere arbeider i oppvekstsektoren.

UtdanningsløpFor å bli barne- og ungdomsarbeider må du bestå Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Etter skolegan-gen skal du være lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget i to år. Utdanningen avsluttes med en fagprøve.

23


:: NAV og andre sosiale tjenester Kap.

SammendragNAV-kontor NAV er en ny arbeids- og velferdsforvaltning og skal være i alle kommuner og på denne måten gi innbyggerne nærhet til tjenestene. NAV består av sosialtjenesten, tidligere trygdeetat og Aetat (arbeidskontor).

Folketrygden – Folketrygden gir økonomisk trygghet i mange ulike situasjoner.

:: Arbeidsledige får dagpenger.

:: Syke får sykepenger.

:: De som har behov for helsetjenester får utgiftene helt eller delvis dekket.

:: Uføre får uførepensjon.

:: Eldre får alderspensjon.

Folketrygden gir også transporttilbud og hjelpemidler.

Barnetrygd – Barnetrygden er ikke en ytelse fra folketrygden, men en tilleggsordning til skatte systemet. Foreldre til barn under 18 år får barnetrygd.

Sosialtjenesten Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet og bidra til selvstendighet for den enkelte. De arbeider på flere måter:

:: Sosialtjenestens forebyggende arbeid er å forebygge sosiale problemer, styrke sosialt fellesskap og motvirke rusmisbruk.

:: De sosiale tjenestene skal hjelpe innbyggerne praktisk. Eksempler er støttekontakt, hjemme-hjelp eller midlertidig bolig.

:: Økonomisk stønad gis til dem som ikke kan arbeide eller er i en vanskelig situasjon.

:: Særlige tiltak for rusmisbrukere er råd og veiledning til rusmisbruker og familien. Ellers finnes støttekontakter, støtteopplegg på arbeidsplass og oppfølging av behandling.

Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten passer på at barn har det bra, og setter i gang tiltak hvis barnet ikke har det bra. Barnevernet samarbeider med foreldrene, men kan om nødvendig overta omsorgen for barnet.

151

Kort og godt 1 Hvilke tjenester tilbys på et NAV-kontor?

2 Hva er formålet med NAV?

3 Hva er hensikten med folketrygden?

4 Gi eksempler på hvilke situasjoner folke-trygden gir ytelser i.

5 Hvilke ytelser gir folketrygden ved arbeids-ledighet?

6 Hva skjer med lønnen din hvis du blir syk når du er i arbeid?

7 Hvem betaler når du går til lege, blir henvist til fysioterapeut eller kjøper medisiner på blå resept?

8 Hvem får uførepensjon?

9 Når kan du få alders pensjon?

10 Hvilke lover gjelder for sosialtjenesten i kommunene?

11 Hva går sosialtjenestens forebyggende arbeid ut på?

12 Gi eksempler på sosiale tjenester.

13 Hvordan kan sosialtjenesten hjelpe rus-misbrukere?

14 Hva er formålet med barnevernet i kommu-nene?

15 Gi eksempler på tiltak barnevernet kan sette i verk for å hjelpe barn som har det vanskelig.

Mer å gjøre16 Besøk NAV-kontoret i din kommune, og be

om informasjon fra en av de ansatte. Du kan også søke på Internett for å finne mer om NAV. Lag en digital presentasjon og vis for medelever.

17 Lag en oversikt over de stønadene du kjenner fra folketrygden.

18 Tenk deg at du skal veilede en bruker om uførepensjon. Hvor vil du henvende deg for å finne ut mer om dette? Skriv ned det du finner ut og hvordan du vil formidle dette til brukeren.

19 Spør noen du kjenner godt om de har mottatt en eller flere av tjenestene fra folketrygden. Hvis de har det, kan du spørre om hva de synes om tjenesten, og hvordan det har hatt betydning for dem.

20 Søk på hjemmesiden til kommunen din og finn fram til hvilke sosiale tjenester de tilbyr. Lag en oversikt.

21 Forklar hvordan forebyggende arbeid kan være en måte å hindre sosiale problemer på.

22 Les formålet med sosialtjenesteloven og skriv den med egne ord.

23 Les barnevernloven på www.lovdata.no og lag en brosjyre som viser hva barnevernet gjør.

Oppgaver

152

Kap.:: nav og andre sosiale tjenester

I dybden24 Lag en oversikt over alle tjenestene i dette

kapitlet, og skriv en kort forklaring til hver av dem. Velg selv hvordan du ønsker å presentere det. Det kan for eksempel være på en plakat, digitalt eller i et rollespill.

25 Bruk Internett eller andre kilder og finn ut hvilke ytelser som blir gitt til en enslig mor eller far i Norge.

Velg deretter ut et land som du sammenligner med ytelsene som blir gitt i Norge. Hvilke for-skjeller eller likheter finner du?

Praktisk :: Lag roller til et rollespill der du som yrkes utøver gir veiledning om de sosiale

tjenestene til en rusmisbruker. Etterpå sammenligner du historien din med to andre i klassen.

Sett sammen rollene til et rollespill som dere framfører for resten av klassen. Lag også spørsmål som de andre skal svare på etter å ha sett rollespillet.

:: Lag en liste over det du må gjøre dersom du ønsker å slutte på den utdannin-gen du er i gang med:

Hvem må du snakke med? (Du kan begynne med læreren.)

Hva må du finne ut av?

Hvor må du henvende deg?

Hvilke skjemaer må du fylle ut?

Har du krav på stønad, ytelse eller andre inntekter?

Når du er ferdig, kan du fortelle alle du kjenner om hvorfor målet ditt er å fullføre utdanningen din.

153

Kapittel 10Yrkesutøving i et flerkulturelt samfunnLisa er utdannet barne- og ungdomsarbeider og er ansatt som assistent i sjette klasse på Vik skole. Hun er ofte med i under-visningen for å være til støtte for tre jenter fra Irak. I dag skal de ha juleavslutning. Noen er allerede i gang med å lage jule-pynt, andre søker etter julesanger på nettet, og andre igjen lager spørsmål til en konkurranse.

Lisa ser at de tre jentene trekker seg litt unna. Det ser ut som om de ikke helt vet hva de skal gjøre. Lisa henvender seg for-siktig og spør om de ikke vil være med fordi de er muslimer? «Vi synes det er litt vanskelig å være med fordi vi ikke feir er jul», svarer jentene. Lisa sier at hun forstår, og at de selv kan avgjøre hvor mye de vil delta. De er hjertelig vel-kommen til å være med på feiringen hvis de vil. Lisa lurer på om de kan dekke på bordet og legge julekaker på fat mens de andre gjør seg ferdig. Det vil jentene gjerne. Senere snakket Lisa med dem og ba dem fortelle om sine feiringer. «Vi feirer avslutningen av ramadan med en fest slik som dere. Det heter eid-fest,» fortalte jentene. Lisa var glad hun hadde spurt om dette, og de avtalte at de skulle lage en markering i klassen om deres kultur og religion også. Det gledet jentene seg til. Lisa kunne se at jentene slappet mer av etter denne samtalen. Det virket som de hadde en hyggelig avslutning før juleferien.

I denne historien ser vi hvordan Lisa møter elevene som har en annen religion og kultur enn hennes egen. :: Hun respekterer andres holdninger til feiringen. :: Hun inviterer dem inn i fellesskapet på deres

egne premisser. :: Hun skaffer seg kunnskap om jentenes tradisjoner. :: Hun inviterer jentene til å presentere sine markeringer

og feiringer, og på den måten bidrar elevene til at alle får erfaringer med kulturen til hverandre.

Fra læreplanen!

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne:

:: gjøre greie for utfordringer og muligheter som vårt fler-kulturelle samfunn repre-senterer for yrkesutøvingen i oppvekst-, helse- og sosial-sektoren.

Ordforklaringer:Utfordringer: Forhold som krever tiltak og løsninger, noen ganger betegnet som et problem.

Muligheter: Dette er situasjoner som åpner opp for en løsning på et problem eller et forhold. Om en benytter seg av mulighetene som finnes, kan det bidra til vekst og utvikling.

Flerkulturelt samfunn: Samfunn med mennesker med bakgrunn fra flere ulike kulturer.

184

Kap.

Les læreplanmålet på forrige side og lag deg dine egne læringsmål.

Når du har arbeidet deg gjennom hele kapitlet, kan du sjekke om du har nådd målene dine.

Dette kapitlet handler om utfordringer og muligheter som vårt flerkulturelle samfunn representerer for yrkesutøvingen. Det handler om dem du som yrkesutøver møter på jobben, både dem du jobber sammen med, og dem du jobber for. Noen har bodd i Norge hele sitt liv, andre har flyttet hit enten nylig eller for lenge siden. Det er mennesker fra nesten hele verden. Når mennesker fra mange land og kulturer bor i samme land og lever i det samme samfunnet, kaller vi det et flerkulturelt samfunn. Det er derfor Norge er et flerkulturelt samfunn. Å arbeide med og for men-nesker fra mange forskjellige land eller fra mange ulike kulturer er annerledes enn bare å arbeide med mennesker fra samme kultur.

Før du går videre:Kjenner du noen fra andre kulturer?Det å leve i et flerkulturelt samfunn – hvilke utfordringer og muligheter ser du?

185

:: yrkesutøving i et flerkulturelt samfunn 10

Oppsummering av del 3

Kafédialog

Sett dere i grupper på fire og fire rundt et bord. På bordet legger dere et stort ark (som er duken på bordet).

Ved de ulike bordene skal dere diskutere:

:: endringer i samfunnet som har påvirket yrkesutøvingen

:: utfordringer i vårt flerkulturelle samfunn

:: muligheter i vårt flerkulturelle samfunn

Velg en kafévert som skal sitte ved bordet hele tiden og skrive ned det som kommer fram. Diskuter i gruppa ca. ett kvarter før dere går til neste bord. Kaféverten starter med å fortelle hva forrige gruppe hadde ment, og noterer så ned de nye innspillene fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene.

Helt til slutt noterer du ned det du husker fra alle kafébesøkene, eller kafévertene oppsummerer det som kom fram.

endringer...utfordringer...

muligheter...

204

Aadferd en persons oppførsel, det vil si hvordan han opptrer eller handler

Aetat institusjon som driver med arbeidsfor-midling

akseptert godtatt

aktiv sykmelding delvis deltagelse i arbeids-livet i sykmeldingsperioden

akupunktur alternativ behandlingsform med bruk av nåler

alderspensjon inntekt for pensjonister

alternativ behandling brukes om behand-lingsformer som ikke baserer seg pånaturvitenskapelig tenkemåte

ansvarsområde et område eller felt som noen har ansvar for, f.eks. tannbehandling er tann-legens ansvarsområde

arbeid lønnsarbeid, jobb vi får betalt for

arbeidsinnvandring mennesker som kommer fra et annet land for å arbeide

arbeidsgiver en som er ansvarlig for eller sysselsetter en eller flere personer

arbeidsinnsats den innsatsen som blir utført i forbindelse med arbeid

arbeidsledighetstrygd økonomisk støtte til arbeidsledige

arbeidsmiljø fysiske og psykososiale forhold på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven lov som regulerer for-holdene i arbeidslivet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

arbeidsmiljøutvalg skal sørge for at arbeids-miljøet er forsvarlig i bedrifter med mer enn 50 ansatte

arbeidstaker person som arbeider for andre, dvs. lønnsarbeid

arbeidstilsynet offentlig organ som fører tilsyn med arbeidsmiljøloven

asylsøker en person som kommer til et land og ønsker å bli godkjent som flyktning (å søke asyl er å søke ly)

attføring hjelp til å komme tilbake til arbeids-livet

autorisasjon en offentlig godkjenning for å utføre et yrke

avlastningstiltak tiltak som avlaster en familie som har stor omsorgsbelastning

BBarne- og ungdomspsykiatri (BUP) tilbud til barn med psykiske plager og lidelser

barnetrygd økonomisk støtte for barn fra 0–18 år

Ordforklaringer

205

yrkeutovelse by vf

Documents