z m 0 I N z 0 m N 0 N

SIDE 20121JØDEAKSJONEN

En far og to sønner gikkom bord i det tyske frakte-skipet DS Donau, som låved kai ved utstikker i iOslo havn, den 26. november 1942.

THOMAS NILSEN

De var der sammen med 529 andre norske jøder, i alt 302menn, 188 kvinner og 42 barn.Bare 9 overlevde. Den største

transporten av norske jøder til Auschwitz. Men de tre var de eneste fra Sandeljord. En handelsmann og hans tosønner, på den siste reisen over havetmot en konsentrasjonsleier i det tysk-okkuperte Polen.

Den 26. oktober 1942, tidlig om mor-

genen, slo statspolitiet til mot jødene iNorge. I løpet av våren hadde tjeneste-mennene ved de lokale politikamreneregistret de lokale jødene. Deres personalia var nedskrevet, og oversikterover de økonomiske og materielle verdiene kartlagt. Sandefjord hadde ingen stor jødisk befolkning. Kun en familie. De bodde i en leilighet i Storgata, like ved de gamle lokalene tilSandefjords Blad. I den samme gatendrev de også butikk.

Berg interneringsleirUnder en større markering den 26. oktober tidligere i høst, ble det avdukketet minnesmerke utenfor hovedinngangen til Berg Fengsel utenfor Tønsberg.Her ble det høsten 1942 opprettet en interneringsleir, som var underlagt sjefenfor det norske Politidepartementet, Jonas Lie. Her ble 350 fanger innkvartet idagene etter den 26. oktober. Leiren be-

sto av noen trekkfulle brakker, og under trusler om å bli skutt, stuet de jødiske fangene seg sammen på gulvene.Hva som ventet, visste de ikke. Utenforvoktet norske fangevoktere sine førstefanger. Tre av fangene kom fra Sandefjord, arrestert av politimenn i sammeby.

Familien Lahn i StorgataAbel Nils Lahn var født i Litauen i 1892.

Han kom til Norge i 1906. Han var en avmange jøder som kom fra dette området som før 1918 var en del av Russland,og som i perioder ble hjemsøkt av antijødiske kampanjer, kjent som pogromer. Han åpnet butikk i Sandefjord. Fra1918 sto annonser fra Dresmagasinet,på adressen Storgata 11, på trykk i Sandefjords Blad. Familien bodde i Storgata 16. Han hadde tre sønner og en dattermed sin kone Cecilie. Herman jobbetsom ekspeditør, Oscar Elis var lærling,

mens Sonja Gerthel og Phflip var skole-elever. Alle barna ble født i Sandefjord.

Svensk statsborgerSamme dag som Donau seilte fra Oslo,ankom Cecilie Lahn og de to yngste barna Oslo. Men de kom 4 timer for sent tilavgangen. De ble derfor plassert påBredtvedt fengsel. Den yngste av Lahnfamiliens sønner var bare 14 år. Hanhadde derfor ikke blitt arrestert den 26.oktober. Forsinkelsen ga Cecilie dyre-bar tid. Hun klarte å skaffe seg svenskepass, siden hun ble født i Sverige i 1896.Representanter for svenske myndigheter tok grep, og den 4. mars 1943 komde til Sverige. På denne måten reddetCecilie Lalin sitt eget liv, samt livene tilde to yngste barna, Sonja Gethel og Philip. De fikk leve videre.

AntisemittismeLahn-familien var en del av Sandefjords

FAMILIEN LAHN: Abel Nils Lahn ble sammen med sine to eldste sønner deportert til Auschwitz. Ingen av dem overlevde. Kona. Cecilie Lahn. klarte å flykte til Sverige med de tominste barnet. De fikk leve videre. FOTO: FRA BOKA .VESTFOLD I KRIG»

8p.rreskjema

J%d.r I Norge

FAKTANorge ble angrepetden 9. april 1940 avTyskland. Dette betyddeen ny situasjon forjødene. Først ble deresradioer inndratt. før,resten av befolkningenmåtte gjøre det samme.Etter det tyske angrepetpå Sovjetunionen22. juni1941 økteden antijødiskepropagandaen.Begrepet ødebolsjevismen” dukketopp igjen i pressen.

Vinteren og våren1942 ble alle jødeneregistrert. NSmyndighetene planlaaksjonen mot jødene forde tyske okkupantene.

I Aksjonen mot demannlige norske jødeneden 26. oktober sammeår var effektiv. Medmennene i fangenskap.var kvinner og barnredde for hva som villeskje med dem om deflyktet.

I Den 26. november blesiste del av aksjonengjennomført.

I Få av jødene i Vestfoldklarte å flykte.

befolkning i mellomkrigstiden. Som deneneste jødiske familien i byen drev de enforretning og barna gikk på skole. Selv omde norske jødene i disse årene sjelden bledirekte utsatt for hets og sjikane, så varholdningene i pressen og hos myndighetene til jødene noe anstrengt. I løpet av førsteverdenskrig (1914-1918) økte skepsisen til«fremmede» i Norge. Fremmedlovgivningeni 1929 var ett av tiltakene for å redusereantallet flyktninger og innvandrere. Justisdepartementet ønsket ikke «racer som ermeget forskjellige fra nordmenn». Jødiskeinnvandrere fra øst var ikke ønsket, ogmange ble stemplet som «jøde-bolsjeviker». I den borgerlige pressen ble jødeneofte knyttet til kommunismen (bolsjevismen), liberalisme og andre politiske og sosiale bevegelser som førte til endringer isamfunnet.

Sandefjords BladByens avis delte i perioder dette synet. I

De tre var deeneste fra Sandefjord. En handelsmann og hans tosønner, på densiste reisen overhavet mot en konsentrasjonsleier.

april 1933 stilte redaksjonen seg skeptisk tilpåstandene om jødeforfølgelser i Tysklandetter nazistenes maktovertagelse, og var pålinje med Aftenpostens leder den 4. aprildette året. I en leder med tittelen «Misforstått toleranse>) advarte Sande1ords Bladden 5. april mot et kommende «jødeproblem» i Norge. Avisen hevdet videre at detvar jødisk kapital som hadde forårsaket første verdenskrig og sto bak revolusjonen iRussland. En hyppig antisemittisk påstandi samtiden. Avisen var mot å ta imot flyktninger som kunne føre til økt arbeidsløshetog økte utgifter for staten. Dette var ogsåflertallets holdning blant partiene i Norge.

Krystalinatten i 1938Selv etter krystalinatten mellom 9. og 10.november 1938 endret dette synet seg ikkenevneverdig. Først gjennom initiativ fra«Nansenhjelpen» i 1939, tok Norge imot etøkende antall flyktninger. Cirka 400 jøderfikk opphold i Norge i årene 1933- 1940. En

europeisk bunnrekord. Ingen slo seg ned iSandefjord.

Til AuschwltzDS Donau la til kai i Stettin den 30. november klokken 11.10. Klokken 17.12 den sammedagen begynte den lange togreisen. Tirsdagden 1. desember 1942 kl 21 stoppet toget iAuschwitz. Av de 532 jødene, ble 345 dreptsamme natt. Kanskje var Abel en av disse.De to sønnene overlevde den første redselsnatten. Oscar Elis fikk tatovert fange-nummer 79175 på underarmen. Hermanfikk fangenummer 79174. 1januar 1943 vardet slutt.

. ,

.*»N.I•.*k

t,. ft fl() ft

$ E4(W,f*Ofl

Ï