zippys venner supplerende aktiviteter til …passord: zippy2014 vedlegg bakerst i heftet a....

supplerende aktiviteter til grunnprogrammet

zippys venner

Tilpasset undervisning

Dette heftet er et supplement til grunn-programmet i Zippys venner. Heftet brukes sammen med grunnprogrammet.

Hovedformålet med heftet er å gi lærere/spesialpedagoger materiell som gjør det enklere å differensiere og tilpasse undervisningen i Zippys venner.

Suppleringsheftet inneholder mye visualisert materiell og alternative aktiviteter som kan brukes på tre ulike nivå: I hele klassen, i liten gruppe eller for enkeltelever med spesielle behov for tilrettelegging. Det er læreren som velger nivå og aktivitet som passer til sin elevgruppe/elev.

Heftet kan brukes i ordinære Zippy-timer. Du kan også bruke aktivitetene til å trene på strategiene fra Zippy-programmet utenom de ordinære timene, eller som et supplement på 2. trinn når grunnprogrammet repeteres. Heftet kan brukes til å forberede enkeltbarn på tema som kommer i Zippy-timer eller til å forsterke læring i etterkant.

På nettsidene vfb.no finner du flere idéer til bruk i undervisningen. Klikk på «Zippys venner», videre på «Lærersiden» og på hver side av «Verktøykasse».

Vi anbefaler at hver elev bruker en egen «Zippy-bok» der de kan lime inn arbeidene sine. For mange barn er det nyttig å ha «visuelle

forklaringer» som er lette å repetere. Dersom elevene får Zippy-boka med seg hjem vil foresatte kunne bidra til å forsterke læringen ved å bruke de samme redskapene i hjemmemiljøet.

Alle lærere som skal undervise i Zippy må gjennom-føre en todagers opplæring i programmet sammen med PP-tjenesten og skolehelsetjenesten. Det er en forutsetning at de som vil bruke suppleringsheftet har gjennomført opplæringen.

For barn som får spesialpedagogisk undervisning etter §5 i Opplæringsloven, kreves det samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste hvis en vil vurdere om Zippys venners suppleringshefte kan benyttes som tiltak for de aktuelle barna.

I suppleringsheftet vil du finne sider med oppsett som vi har kalt sosiale forklaringer. Disse oppsettene ligner på sosiale historier. Sosiale historier er en spesifikk metode beskyttet av copyright, slik at vi har valgt å bruke et annet navn på oppsettene.

Når det vises til vedlegg i suppleringsheftet er dette materiell fra grunnprogrammet.

Brettekort med regler for gode løsninger kan bestilles hos Voksne for Barn kostnadsfritt.

Forord til norsk utgave

1 Supplerende aktiviteter til Zippys venner © 2014 Partnership for Children. Med enerett.

Hvordan supplerinsheftet brukes:• Bruk den opprinnelige planen for modulene til Zippys

venner og følg aktivitetenes rekkefølge.

• Suppler Zippy-undervisningen din med ideene i dette heftet. Noen av dem er tilleggsaktiviteter, noen er alternativer.

• For hver aktivitet er det forslag for tre ulike nivå: hele klassen, smågrupper og individuell undervisning (én- til-én).

Du trenger ikke holde deg til forslaget for din gruppestørrelse

hvis du synes et annet forslag passer bedre.

Allmenne tipsHer er noen ideer som kan brukes i alle modulene.

• Zippy-dyr: I Norge er det mange som lager sin egen Zippy, eller evt. kjøper levende pinnedyr – dette finner du tips om på hjemmesidene til Voksne for Barn: vfb.no

• Noen lærere sier at barna konsentrerer seg bedre hvis de sitter på stoler i en ring enn hvis de sitter på gulvet. De kan også sitte på puter på gulvet.

• Hvis du ser et barn uttrykke en sterk følelse, spør hvordan hun eller han føler seg. Forsterk hva barnet sier ved å beskrive hvordan hun eller han ser ut eller hva barnet gjør. For eksempel: «Jeg kan se at du henger med hodet, og lurer på om du er lei deg?»

• Du kan bruke et timeglass eller en klokke fra internett når barna tegner for å vise dem hvor lang tid de har igjen. Du finner en på www.online-stopwatch.com/eggtimer-countdown. Eller du kan eventuelt bruke en vanlig klokke.

• Du kan klippe «Jeg-arket» (vedlegg 1 i grunn programmet) i to og levere ut spørsmålene, ett av gangen. Eller du kan be barna gi sine tilbakemeldinger ved ganske enkelt å vende tommelen opp, ned eller rett ut, bruke rødt, gult og grønt eller 1-10.

Disse aktivitetene kan hjelpe elever med ulike ferdighetsnivåer å delta i Zippys venner. Heftet er utviklet i samarbeid med mange av Partnership for Childrens samarbeidsskoler over hele verden.

Supplerende aktiviteter til Zippys venner – innledning

Aktiviteter som passer for individuell undervisning

Aktiviteter som passer for smågrupper

Aktivteter som passe for hele klassen

Ekstramateriell

I heftet blir det henvist til en hjemmeside som inneholder

1. PDF'er av aktivitetsarkene i dette heftet2. Zippy-sang på engelsk3. Bilder for å lage papirdukker4. Fargeleggingsark

Brukernavn: PinnedyretPassord: zippy2014

Vedlegg bakerst i heftetA. Fargeleggingsark (flere på nett)B. Mal for å lage Zippy-klistremerkerC. Bilder for å lage papirdukker (flere på nett)

• Du kan bruke Zippy-sangen for å introdusere hver time.

• Du kan også bruke sangen som avbrekk midt i timen. Be barna riste armer og bein for å utløse energi og deretter fokusere igjen.

• Du kan skrive ut Zippy-klistremerker og bruke dem til å motivere barna.

• Fargeleggingsarkene er en grei aktivitet å bruke for å innlede eller avslutte en time med individuell undervisning.

Hvem er hvem?


ZippyLeela

Tig Leela og Tigs far

Leela og Tigs mor

Dilip JillTommy

Jack Ali

Sandy

Finn

Sandy og Finns mor

Sam

Susanne

Susannes hund, Muffin


Får meg til å føle meg bedre

En god løsning

Skader eller sårer ikke meg

eller andre

© 2014 Partnership for Children. Med enerett.4 Supplerende aktiviteter til Zippys venner

Avhengig av hvilke behov du har i klassen din og hvordan du planlegger å bruke tanke- og snakkeboblene kan du også trenge en whiteboard-penn eller symboler/bilder med borrelås og en flanellograf til et kommunikasjonssystem med bilder og ordbilder som et alternativ til tale (Picture Exchange Communication System – PECS).

Tankeboble


Snakkeboble


Modul 1: FØLELSERDel 1: Å være lei seg, å være glad

Lag en «Uttrykksbok»

Materialer: Ark i A4-format, papir, ukeblader, aviser, lim og sakser.

Fremgangsmåte: Fortell barna at vi i fellesskap skal lage en «Uttrykksbok». Bruk «Glad» og «Lei seg» som overskrifter på to forskjellige sider. Be barna finne og klippe ut glade fjes eller triste fjes og lime dem på riktig side. Pass på at dere lager minst en glad og en trist side og fest dem sammen så de blir til en «Uttrykksbok».

Mens barna driver med denne aktiviteten kan du samtidig be dem fortelle hva som gjør dem glade eller lei seg.

Gjenkjenning av følelser

Materialer: En kopi av side 14–15 og blyanter.

Fremgangsmåte: Hjelp barnet med å gjøre ferdig arbeidsarket. Ta bilder av barnet når det er glad og lei seg og lim bildene på arbeidsarket (dette kan gjøres ferdig på et senere tidspunkt).

Be barnet fortelle deg noe som gjorde ham eller henne glad eller lei seg (hjelp til med forslag, hvis nødvendig). Barnet skal tegne dette i det tomme feltet.

Lei seg og glad

Materialer: Vaskbare tusjer.

Fremgangsmåte: Etter at du har lest historien, tegner du glade og triste fjes på barnas hender og bruker dem til å skape diskusjon om hvilke ting som gjør barna glade og hva som gjør dem lei seg. Deretter gjennomføres tegneaktiviteten i den opprinnelige planen for timen.

Når barna starter med tegningene sine, skal du vise dem et ekte timeglass eller et på nettet for å vise hvor lang tid de har på å gjøre seg ferdig med tegningene. Adressen til nettimeglasset finner du i innledningen på side 1.

AkTiViTET 1: Hva gjør meg glad eller lei meg?


Modul 1: FØLELSERDel 1: Å være lei seg, å være glad

Følelsesdagbok

Materialer: Kopier av side 16 (en for hver elev) og «En god løsning» (side 3).

Fremgangsmåte: Lag en «Følelsesdagbok» for denne formiddagen eller ettermiddagen. Bilder og symboler kan brukes. Spør hvorfor de følte seg slik, og hvis de var lei seg, hva de kunne gjøre for å føle seg bedre. Vis «En god løsning».

Dagboken kan gjøres ferdig senere eller sendes hjem for at barna skal gjøre den ferdig sammen med foreldrene.

Mestringsbobler

Materialer: En kopi av side 17 og «En god løsning» (side 3).

Fremgangsmåte: Spør hva barnet kan gjøre for å føle seg bedre når han/hun er lei seg og fyll inn ideene i mestringsboblene.

Bruk prinsippene for en god løsning for å hjelpe barnet å velge gode løsninger.

Det kan være en idé å sende det utfylte arket med hjem slik at foreldrene får se hva barnet har jobbet med i Zippy-timen.

HUSk! Neste Zippy-time krever noe forbe-redelse, se «Observasjonsverktøy» på side 8.

Regler for å velge en god løsning

Materialer: Plakaten med «En god løsning» (side 3).

Fremgangsmåte: Bruk bildene på plakaten til hjelp for å forklare prinsippene for en god løsning.

AkTiViTET 2: Hva kan jeg gjøre når jeg er lei meg?


Modul 1: FØLELSERDel 2: Å være sint eller irritert

Sinte og triste masker

Materialer: Kopier av side 18–19, sakser, tusj/fargeblyanter, bånd eller sugerør, teip.

Fremgangsmåte: Hvert barn kan velge å lage en «sint» maske eller en «trist» maske. (Du kan også la barna lage «sint» maske én time og «lei seg» maske en annen time).

Når de er ferdige, skal du be barna tenke på en gang de var sinte eller triste. Be dem foreslå hvordan de kan føle seg bedre og fortelle dette til den personen som sitter ved siden av dem.

Observasjonsverktøy

Materialer: En penn og en kopi av malen på side 20.

Fremgangsmåte: Snakk med barnet om at dere i en tid fremover skal speide etter ulike følelser som eleven har. Bruk malen på side 20. Sjekk ut om dine observasjoner stemmer med barnets opplevelse. For å hjelpe barnet til å bli bevisst sin egen adferd kan du fortelle hva du ser, for eksempel; «Jeg ser at du knytter never og lurer på om du er sint?» Hva skjedde nå som vekket følelsen?

Malen på side 20 kan brukes som et observasjonsverktøy for læreren sammen med eleven og eventuelt som grunnlag for samtale med foreldre.

Zippy – slapp av

Materialer: En tromme.

Fremgangsmåte: Fortell barna at vi nå skal øve på å slappe av på en god måte, den heter «Zippy – slapp av». Alle sammen: spenn musklene deres, tell til fem og slapp av. Gjenta flere ganger.

Forklar barna at hjertet slår raskere når vi blir sinte. Bruk en tromme til å symbolisere hjerteslag, først rolig, og så raskere og raskere som når vi blir sinte. Så sier du «Zippy – slapp av!» Gjør denne øvelsen og vis med trommen at «Zippy – slapp av» roer deg (og hjerteslagene dine) ned igjen.

AkTiViTET 1: Jeg blir sint når ...


Modul 1: FØLELSERDel 2: Å være sint eller irritert

Tilpasning av følelseskort-spillet

Materialer: Små kort eller gjenstander, hver med et tall (fra 1–9), en «Mystisk eske» og følelsessituasjonskortene (vedlegg 2a og 2b).

Fremgangsmåte: For elever som ikke er flinke til å lese kan du bruke nummerkortene fra 1–9 eller skrive nummer på brikker eller kuler. Du kan bruke følelsessituasjonskortene eller skrive ned dine egne situasjoner som du leser høyt når eleven velger et tall.

Hvordan viser jeg følelsene mine?

Materialer: Et kamera, en «Mystisk eske» og følelsessituasjonskortene (vedlegg 2a og 2b).

Fremgangsmåte: Be barnet vise hvordan det kan føle seg i hver situasjon. Ta bilder av barnet som viser forskjellige følelser. Dere kan diskutere følelsene igjen når du gjennomgår bildene, om mulig i neste time med Zippys venner. For alle vanskelige følelser spør du barnet hvordan han eller hun kan føle seg bedre.

Rollespill med snakkebobler

Materialer: En kopi av snakkeboblen (side 5), skrevet ut og laminert.

Fremgangsmåte: Snakkebobler tilfører visuelle og taktile elementer som kan støtte barna i rollespillet. Der det passer kan man tegne bilder for å erstatte tale. Snakkeboblen kan brukes til PECS-symboler for barn som ikke har verbalt språk.

AkTiViTET 2: Følelseskort-spillet


Modul 1: FØLELSERDel 3: Å være sjalu eller misunnelig

Spesielle interesser

Materialer: Du trenger ingen spesielle materialer til denne aktiviteten.

Fremgangsmåte: Introduser spesielle situasjoner/interesser/hobbyer i en diskusjon om misunnelse. For eksempel: Når du har vært på utlodning og vennen din vinner men ikke du? Når venninnen får være Lucia? «Når du spiller fotball, blir du noen gang misunnelig eller sjalu da?» (kompisen som skårer mål og får skryt av treneren o.l.).

Visuelle eksempler

Materialer: Side 21.

Fremgangsmåte: Bruk de visuelle elementene i boblene for å støtte en diskusjon om situasjoner da barna følte seg sjalu eller misunnelige. For eksempel en venn som har ny sykkel, eller en søster eller brors bursdag. Hjelp barna til å finne situasjoner der de har følt sjalusi eller misunnelse.

Demonstrasjon av misunnelse

Materialer: Godteri eller rosiner. Du trenger også en voksen hjelper.

Fremgangsmåte: Del godteriet/rosinene på en urett-ferdig måte med en annen voksen, som kan spille misunnelig – tenk gretten, skulende, med armene i kors!

AkTiViTET 1: Leela er misunnelig


Modul 1: FØLELSERDel 3: Å være sjalu eller misunnelig

Aktiviteten vi foreslår for hele klassen fungerer også godt for smågrupper. Oppmuntre barna til å tenke på situasjoner der de var misunnelige.

Søskensjalusi

Materialer: «Hvem er hvem»-arket (side 2).

Fremgangsmåte: Pek ut tvillingene, og forklar hvorfor Leela er sjalu. Forklar forskjellen på sjalu og misunnelig: sjalusi har med oppmerksomhet fra andre mennesker å gjøre, misunnelse handler ofte om ting eller fordeler andre får som du har lyst på. Diskuter ulike situasjoner med barna når de kan være sjalu og hjelp dem til å tenke på mulige løsninger.

«Det er ikke rettferdig!»

Materialer: En Zippy-leke eller en annen leke barna liker.

Fremgangsmåte: Si at du vil velge noen som skal få ta med seg leken hjem i helgen, men velg en lærerkollega i stedet. Barna vil kanskje klage og si at det er urettferdig, og du kan bruke denne situasjonen til å forklare at de er misunnelige. Så kan du be barna tegne en annen gang de var misunnelige. Bruk oppfølgingsspørsmålene for at barna skal finne løsninger for å føle seg bedre. Når barna tegner, kan du vise dem et ekte timeglass eller et på nettet for å vise hvor lang tid de har på å gjøre seg ferdig med tegningene. Adressen til nettimeglasset finner du i innledningen på side 1.

AkTiViTET 2: Hva gjør jeg når jeg er misunnelig


Modul 1: FØLELSERDel 4: Å være nervøs

Min nervøse kropp

Materialer: Kopier av side 22 (én per barn), lim og sakser.

Fremgangsmåte: Bruk bilde av kroppen og «nervøs-symbolene» til å forklare hvordan det er å være nervøs. Be elevene klippe ut «nervøs-symbolene» og lime dem på riktig kroppsdel.

Å være nervøs

Materialer: En kopi av side 23.

Fremgangsmåte: Rollespill: skjelvende ben, urolige fingre, sommerfugler i magen, nervøs stemme. Be barnet etterligne deg.

Deretter bruker du «Være nervøs»-aktiviteten på side 23. Gjennomfør aktiviteten med barnet ved å stille spørsmålet: «Hva skjer i kroppen din når du er nervøs?»

Nervøs kropp

Materialer: Tack-it (lærertyggis) eller teip, «Være nervøs»-kortene (vedlegg 4), tusj/fargeblyanter og et stort papirark som legges på gulvet.

Fremgangsmåte: Fortell gruppen at dere skal lage et stort bilde sammen. Be et barn legge seg ned på papiret og tegn rundt kroppen hans eller hennes. Gruppen skal sette fast kortene på tegningen av kroppen når dere diskuterer kortene. Bruk gjerne andre idéer som kommer fra gruppen.

På denne måten kan det utvalgte barnet forholde seg direkte til tegningen, og hele klassen lager et produkt sammen. Det utveksles mange idéer.

AkTiViTET 1: Hva skjer i kroppen min når jeg er nervøs?


Modul 1: FØLELSERDel 4: Å være nervøs

Den aktiviteten vi foreslår for hele klassen fungerer også godt for smågrupper. Prøv å oppmuntre alle barna til å bidra til verktøykassen.

Min nøkkelring med løsninger

Materialer: En kopi av side 25, papp, lim, tusj/fargeblyanter, en hullemaskin og en nøkkelring eller et stykke bånd.

Fremgangsmåte: Lag en liten nøkkelring med barnets personlige mestringsstrategier når barnet opplever vanskelige følelser. Fyll inn og klipp ut rektanglene, laminer og samle delene på en nøkkelring.

Du kan tilføye flere ting til disse ringene senere i programmet.

Verktøykasse for følelser


Fremgangsmåte: Etter at dere har gjort «Stjerne- og søppelbøtte»-aktiviteten (fra grunn-programmet) skal dere snakke om hva dere har gjennomgått i modul 1 og lage en «verktøykasse» for gruppen – med strategier for hvordan dere kan føle dere bedre hvis dere er lei dere, sinte, irriterte, misunnelige eller nervøse, og hvilke verktøy som kan hjelpe dere. Barna kan lage små, visualiserte kort med løsninger og legge dem i verktøykassen.

Du kan legge flere ting i kassen gjennom hele programmet.

AkTiViTET 2: Jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg opplever vanskelige følelser

© 2014 Partnership for Children. Med enerett.© 2014 Partnership for Children. Med enerett.14 Supplerende aktiviteter til Zippys venner

Modul 1: FØLELSER

Er damen glad eller lei seg?

Er jenta glad eller lei seg?

Er jenta glad eller lei seg?

Er gutten glad eller lei seg?

kjenne igjen følelser

Widgit Symbols © Widgit Software 2002-2014 www.widgit.com


Modul 1: FØLELSER

Er _______ glad eller lei seg?

Er _______ lei seg eller glad?

Fest et bilde her av barnet som ser lei seg ut

Fest et bilde her av barnet som ser glad ut



Modul 1: FØLELSER

Min følelsesdagbok – tegn et fjes som viser følelsen, eller skriv følelsen du har

Når jeg opplever en vanskelig følelse, kan jeg føle meg bedre ved å:

_________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________

Mandag morgen var jeg _________________________________ Mandag ettermiddag var jeg ___________________________fordi fordi

Tirsdag morgen var jeg _________________________________ Tirsdag ettermiddag var jeg __________________________fordi fordi

Onsdag morgen var jeg ______________________________ Onsdag ettermiddag var jeg __________________________fordi fordi

Torsdag morgen var jeg ______________________________ Torsdag ettermiddag var jeg ___________________________fordi fordi

Fredag morgen var jeg ______________________________ Fredag ettermiddag var jeg ____________________________

fordi fordi


Modul 1: FØLELSER

Tenk på alle de mulige løsningene


Modul 1: FØLELSER

Sint maske Kopier, klipp ut masken og øynene. Fest den på en pinne eller en blyant eller bruk bånd eller strikk for å binde den rundt hodet.

✁


Modul 1: FØLELSER

Lei seg-maske Kopier, klipp ut masken og øynene. Fest den på en pinne eller en blyant eller bruk bånd eller strikk for å binde den rundt hodet.

✁


Modul 1: FØLELSER

Glad: Hva skjedde?

Lei seg: Hva skjedde?

Sint: Hva skjedde?

Irritert: Hva skjedde?

Observasjonsverktøy Dette kan være et verktøy for å «gripe eleven» i en følelse og hjelpe han/henne til å oppdage hva som vekker følelsen og hvordan han/hun da opptrer.

Barnets initialer: Ansattes initialer: Dato:


Modul 1: FØLELSER

Leela er sjalu


Modul 1: FØLELSER

Jeg har vondt i magen

Min nervøse kropp

Kopier denne siden, klipp ut bildene. Få barna til å

lime dem på den utklipte kroppen for å vise hvordan de kan føle seg når de er

nervøse

Bena mine skjelver

Hendene mine er svette

Jeg må gå på toalettet



Modul 1: FØLELSER

Være nervøs-aktivitet

Bena mine skjelver

Hva skjer når jeg er nervøs?

Jeg har vondt i magen

Hendene mine skjelver

Hendene mine er svette

Jeg føler meg tørr i munnen

Stemmen min høres rar ut

Jeg føler meg uvel

Jeg må veldig på toalettet



Modul 1: FØLELSER


Når jeg er sint, hopper jeg på trampoline.

Lag en «verktøykasse» for gruppen – med strategier for hvordan du kan føle deg bedre hvis du er lei deg, sint, irritert, sjalu, misunnelig eller nervøs. Hver enkelt kan finne noe som passer akkurat for seg.


Modul 1: FØLELSER

Når jeg er ...

kan jeg føle meg bedre når jeg ...

Når jeg er ...


Når jeg er ...



Når jeg blir mobbet ...



Modul 2: KOMMUNIKASJONDel 1: Å bedre kommunikasjonen

Aktivitetene vi foreslår for hele klassen og for smågrupper fungerer også godt for individuell undervisning, spesielt «Bevegelser for hver huskeregel».

Repeter og øv på bevegelsene senere i løpet av skoleåret.

Finne det riktige tidspunktet

Materialer: Forbered en sang gruppen kjenner, og endre teksten ved å lage en Zippy-sang om kommunikasjon sammen med barna.

Fremgangsmåte: Fortell barna at det finnes noen huskeregel som kan gjøre det lettere for oss å bli forstått. Diskuter huskereglene, og fortell barna at vi skal lære dem med en sang. For eksempel – «Ro, ro, ro din båt».

:/: Si, si, si min vennHva du føler nå :/:Fortell hva som skjeddeSnakk rolig og klart Så kan jeg forstå

Bevegelser for hver huskeregel


Fremgangsmåte: En rekke forskningsresultater har bekreftet sammenhengen mellom språk, bevegelse og tilgang til minne.

Følg den opprinnelige planen for timen og introduser vedlegg 7 «God kommunikasjon». Lag bevegelser for hver huskeregel sammen med barna og øv på dem.

AkTiViTET 1: God kommunikasjon


Modul 2: KOMMUNIKASJONDel 1: Å bedre kommunikasjonen

Aktivitetene vi foreslår for hele klassen og smågrupper fungerer også godt for individuell undervisning.

Følelsestreet

Materialer: Tegn eller skriv ut et stort bilde av et tre og merk grener. Fest bildet på en vegg. Du trenger også en «Mystisk eske» og kommunikasjonskort (vedlegg 8a og 8b). Se eksempel side 35.

Fremgangsmåte: Be noen barn velge et kort fra den mystiske esken og hjelp dem å beskrive hvordan situasjonen får dem til å føle seg og hvorfor. Fest hvert kort på den relevante grenen til følelsestreet. Når alle kortene er festet på treet, leses teksten på hvert kort høyt. I hvert tilfelle skal du spørre et annet barn om hvordan de ville føle seg og hvorfor de ville føle seg slik. Oppmuntre barna til å bruke andre ord denne gangen.

Fiskespill

Materialer: En blyant, litt hyssing, en magnet, noen binders, teip og kommunika-sjonskortene (vedlegg 8a og 8b). Instruksene finner du på side 34.

Fremgangsmåte: Spre ut kortene på en pult. La barna fiske et kort med «fiskestangen». Gjennomfør aktiviteten som beskrevet i den opprinnelige planen for timen.

AkTiViTET 2: God kommunikasjon


Modul 2: KOMMUNIKASJONDel 2: Å lytte

Aktivitetene vi foreslår for hele klassen og smågrupper fungerer også godt for individuell undervisning, spesielt «kosebamsen liker å lytte». Prøv å oppmuntre barna til å vise deg gode lytteferdigheter ved andre anledninger – som når du leser en historie.

Symbolstøtte


Fremgangsmåte: Bruk symbolene ører, øyne, hender og føtter som hjelp i denne leksjonen. Diskuter viktigheten av å lytte og hvordan barna kan vise at de lytter.

kosebamsen liker å lytte

Materialer: Klassens kosebamse eller en annen leke.

Fremgangsmåte: Som del av denne timen kan du bruke kosebamsen eller en annen leke til å vise hvordan en god lytter er – han lytter, ser og holder hender og føtter så rolige som mulig.

AkTiViTET 1: Viktigheten av å lytte


Modul 2: KOMMUNIKASJONDel 2: Å lytte

Årsaker og alternativer

Materialer: En kopi av bildene på side 37, klippet opp.

Fremgangsmåte: Vis bildene, og diskuter årsaker til at en person ikke kan høre på deg, som at pappa ser TV, mamma snakker i telefonen og læreren skriver på tavlen. Be barna tenke på noen andre de kunne snakke med i hver situasjon.

Sosial forklaring

Materialer: Sosial forklaring på side 38–39. Erstatt jeg/meg med barnets bilde og navn hvis du har tid.

Fremgangsmåte: Gjennomgå den sosiale forklaringen «Velg riktig tidspunkt» med barnet/barna.

Bruk et eksempel: «Hvis du ville fortelle [tante Heidi] noe, men hun var opptatt med [Hilde] slik at du ikke kunne snakke med henne, hva annet kunne du gjøre? Hvis du er lei deg fordi [tante Heidi] ikke kan lytte til deg, hvordan kan du hjelpe deg selv til å føle deg bedre?»

Rollespill med voksne

Materialer: En annen voksen som hjelper deg med rollespillet.

Fremgangsmåte: Velg et barn og fortell hva han eller hun skal gjøre før timen. Begynn med de to voksne som spiller at de er midt i en samtale. Oppmuntre barnet til å avbryte de voksne på en høflig måte, ved å bruke ord. Hvis barnet ikke kan bruke ord kan du instruere barnet til å bruke tegn/PECS eller vise følelsesbarometeret. Målet er at barna skal lære seg å avbryte på en høflig måte.

AkTiViTET 2: Velg riktig tidspunkt


Modul 2: KOMMUNIKASJONDel 3: Hvem kan hjelpe?

Aktiviteten vi foreslår for individuell undervisning fungerer også for hele klassen. Du kan bruke flere bilder for hele klassen, for eksempel av hjelpelærere, assistenter og andre personer som jobber på skolen.

Aktiviteten vi foreslår for individuell undervisning fungerer også for hele klassen. Du kan bruke flere bilder for hele klassen, for eksempel av hjelpelærere, assistenter og andre personer som jobber på skolen.

Hjelpesirkelen

Materialer: Bilder av personer som er viktige for barnet, for eksempel en lærer, andre ansatte på skolen, venner, søsken og foreldre (eller be barnet å tegne disse personene). Papir i A3-format, lim og maling (valgfritt). Se side 40. Det finnes en hjelpesirkel med blanke felter som vedlegg bakerst i heftet.

Fremgangsmåte: Bruk bildene eller tegningene til hjelp i en diskusjon om hvem barnet kan be om hjelp.

Bruk bildene til å lage en fargerik plakat eller hefte med titlene «På skolen» og «Hjemme».

AkTiViTET 1: Noen ganger er det vanskelig å be om hjelp


Modul 2: KOMMUNIKASJONDel 3: Hvem kan hjelpe?

Lyntegning

Materialer: Papir i A4-format og tusj/fargeblyanter.

Fremgangsmåte: Be et barn velge et nummerkort fra den mystiske esken, og les den tilsvarende situasjonen for ham/henne. Be alle barna om raskt å tegne noen som kan hjelpe dem i denne situasjonen (20 sekunder) og holde opp tegningen sin – gjør det raskt og morsomt!

Bildespill

Materialer: En kopi av side 41, klippet opp (velg kun sinte og lei seg-bilder), barnas hjelpesirkel fra aktivitet 1, en «Mystisk eske» og nummerkortene (vedlegg 9).

Fremgangsmåte: Be barnet velge et nummerkort. Les den tilsvarende situasjonen høyt. Ved å bruke bildene skal du be barnet velge «sint», «lei seg» eller begge, alt etter hvordan situasjonen ville få dem til å føle seg.

Deretter ber du barnet finne ut hvem det ville be om hjelp i denne situasjonen, ved å bruke hjelpesirkelen sin. Spør barnet om hvordan han/hun kunne be om hjelp.

Visuell støtte

Materialer: «Hvem er hvem»-arket på side 2 og nummerkort (vedlegg 9) i den mystiske esken.

Fremgangsmåte: Fest «Hvem er hvem»-arket på tavlen. Spør barna: «Hvem kan hjelpe Tig?», og pek på skikkelsene når barna foreslår hver person. Gjør oppmerksom på personer de ikke tar med.

Så deles barna opp i par – pass på å gi barn med dårligere ferdigheter en partner med bedre ferdigheter. Be et par velge et nummerkort og lese den tilsvarende løsningen høyt. Be parene i klassen utveksle ideer med hverandre. Etterpå ber du noen av parene fortelle hva de har diskutert.

AkTiViTET 2: Be om hjelp


Modul 2: KOMMUNIKASJONDel 4: Å si det du egentlig vil si

Den aktiviteten vi foreslår for individuell undervisning fungerer også godt for hele klassen. Det er ikke sikkert klassen din kjenner til symbolene på det illustrerte regelarket, men bildene vil gjøre det lettere å forstå.

Fiskespill

Materialer: En blyant, litt hyssing, en magnet, noen binders, teip og en kopi av «Si det du egentlig vil si» (på side 42) laminert og klippet ut. Instruksene finner du på side 34.

Fremgangsmåte: Spre ut kortene på en pult. Fortell barna at det finnes noen tips som kan gjøre det lettere for oss å bli forstått, og vi skal fiske etter disse tipsene. Send rundt «fiskestangen» etter tur. Diskuter hvert tips når den «fanges» og gi eksempler. Det kan hende elevene har flere tips som dere kan diskutere eller føye til på egen tipsliste/lage kort av.

Fortsett med planen for leksjonen.

Relevante regler

Materialer: «Si det du egentlig vil si», med symboler, på side 42.

Fremgangsmåte: Fortell barna at det finnes noen tips som kan gjøre det lettere for oss å bli forstått.

Les gjennom «Si det du egentlig vil si» og forklar hver enkelt setning.

Det kan være lurt å repetere denne «sosiale oppskriften» sammen med barnet flere ganger en tid fremover.

AkTiViTET 1: Hvordan kan du si det du egentlig vil si?


Modul 2: KOMMUNIKASJONDel 4: Å si det du egentlig vil si

Den aktiviteten vi foreslår for hele klassen fungerer også godt for individuell undervisning. Det kan hende du må rollespille med barnet. Du kan skrive og tegne på snakke- eller tankeboblene for å visualisere ideene deres.

Videopptak av rollespillet

Materialer: Et kamera med videofunksjon, en PC for avspilling, en «Mystisk eske» og nummerkort (vedlegg 9).

Fremgangsmåte: Se den opprinnelige planen for timen. Lag et videoopptak av barnas rollespill der de ber om hjelp, og se deretter opptaket sammen på en PC. Stopp avspillingen på passende steder, gi ros og formidle på ulike måter til barna når de klarte å si det de egentlig ville si.

Rollespill med snakkeboble


Fremgangsmåte: Snakkeboblen tilfører visuelle og taktile elementer som kan støtte barna i rollespillet. Der det passer kan man tegne bilder for å erstatte tale. Snakkeboblen kan brukes til PECS-symboler for barn som ikke har verbalt språk.

AkTiViTET 2: Øve på å si det du egentlig vil si


Modul 2: KOMMUNIKASJON

Fiskespill

instrukser:

• Bind en blyant i enden av en hyssing og en magnet i den andre enden. Ta vare på dette til senere bruk.

• Lag de kortene du vil bruke for aktiviteten. Læreren kan velge hvilke kort som brukes hver gang.

• Fest en binders på baksiden av hvert kort.

• Legg kortene med tekst- eller bildesiden ned på pulten.



Følelsestre



ører øyne

hender føtter

Symbolstøtte




Pappa som ser på TV Mamma som snakker i telefonen En lærer som har pause

Velg riktig tidspunkt

SengetidSamlingsstund



Velg riktig tidspunkt

=


Noen ganger vil jeg fortelle noe til noen, men de er opptatt.

Når noen er opptatt, betyr det at de ikke kan lytte til det jeg vil fortelle dem selv om det er veldig viktig for meg.

Jeg kan si: ”Jeg har noe å fortelle deg”.

Noen ganger vil de svare: “OK, fortell det til meg nå”.




Noen ganger vil de si: “Jeg er opptatt, vær så snill å fortelle meg det senere.”

Jeg kan snakke med dem når de er ferdige med det de holder på med.

Hvis jeg føler meg lei meg når noen er opptatt, vil jeg prøve å hjelpe meg selv til å føle meg bedre.



Min hjelpesirkel

(det finnes en blank hjelpesirkel som vedlegg bakerst i heftet)

Hjemme

På skolen



sint

lei seg

lei seg

sint

sintsint

gladglad

gladglad

lei seglei seg



Si det

du egentlig

vil si


Tenk før

du snakker

Ikke rop

Snakk tydelig

Ikke slå spark eller gjør noen vondt på annen måte

Si alt

som

du vil

si

Fortell den andre personen hvordan du føler deg


Modul 3: VENNER OG UVENNER

Del 1: Hvordan beholde en venn?

Den aktiviteten vi foreslår for hele klassen fungerer også for individuell undervisning. Hvis barna har vanskeligheter med å lese, kan du tegne bildesymboler i tankeboblen i stedet.

Dukkeside

Materialer: Dukkeomriss, trepinne og Tack-it (lærertyggis), papir. Du kan også trenge sakser, ukeblader og lim (valgfritt).

Fremgangsmåte: Be barnet introdusere dukke-vennen sin. Spør hvordan han/hun møtte vennen sin. Så skal barnet tegne rundt dukken på midten av et A4-ark og merke det med vennens navn. Diskuter med barnet: «Hva gjør vennen min glad», og skriv svarene med sterke farger i dukkesilhuetten. Illustrer de forslagene du har skrevet sammen med barna. La det være plass rundt silhuetten – den vil bli brukt i neste aktivitet.

Nøkkelord/setninger

Materialer: Lag en stor kopi av tankeboblen på side 4, eller vis den på en digital tavle ved å bruke nettadressen som du finner på side 1.

Fremgangsmåte: Skriv noen nøkkelord/setninger på tankeboblen for å minne barna på hva de skal si når de snakker om vennen sin: • Introduser vennen din • Hvordan ble dere venner? • Hva gjør du for å gjøre vennen

din glad?

Forsett med den opprinnelige planen for timen.

AkTiViTET 1: Vennen min



Del 1: Hvordan beholde en venn?

Zippy er vennen min

Materialer: Mange piperensere.

Fremgangsmåte: Følg den opprinnelige planen for timen. Deretter viser du barna hvordan du kan lage en miniatyr-Zippy av piperensere. Når barna er ferdige med å lage sin egen mini-Zippy, kan du be dem om ha den i lommen i friminuttene eller ta den med hjem, for å minne dem på å ta vare på alle vennskapene sine. Påse at voksne som passer på i friminuttene vet hvem Zippy er og at barna får lov til å leke med Zippy i friminuttene. Oppskrift finner du på vfb.no/zippy under logg inn.

Dukkeside

Materialer: Dukke og dukkeside, begge fra aktivitet 1. Sakser, ukeblader og lim (valgfritt).

Fremgangsmåte: Følg den opprinnelige planen for timen. Når du diskuterer hva vi kan gjøre for å ta vare på vennene og vennskapene våre, skal du skrive ned ideene med en sterk farge til venstre for venn-silhuetten. Når dere diskuterer hva vil ikke skal gjøre, skrives disse punktene på høyre side av silhuetten, med en mørkere farge.

Hvis dere har tid, kan dere illustrere noen av de forslagene dere har skrevet, eller klippe ut bilder av ukeblader og lime dem på arket.

Zippy-husketing

Materialer: Zippy-figur eller -bilde.

Fremgangsmåte: Fortell barna at det vil være noe i friminuttet som vil hjelpe dem med å huske det dere har snakket om i dag og hjelpe dem med å beholde vennene sine. Plasser en visuell påminner i et vindu som kan ses fra skolegården, som en Zippy-figur eller -bilde. Påse at de voksne som passer på i skolegården er informert om hvem Zippy er og kan nevne ham i friminuttet, spesielt hvis det skulle oppstå konflikter.

AkTiViTET 2: Hva kan vi gjøre for å beholde vennene våre?



Del 2: Å mestre ensomhet og avvisning

Begge aktivitetene vi forslår for hele klassen og individuell undervisning fungerer også godt for en liten gruppe.

Sosial forklaring: «Avvisning»

Materialer: Side 51. Erstatt jeg/meg med barnets bilde og navn hvis du har tid.

Fremgangsmåte: Gjennomgå den sosiale forklaringen «Avvisning» med barnet. Snakk om mulige løsninger hvis man føler seg avvist.

Det kan være lurt å lese/repetere denne sosiale forklaringen sammen med barnet flere ganger en tid fremover.

Tilbakeblikk i bilder

Materialer: Kamera og PC (valgfritt).

Fremgangsmåte: Følg den opprinnelige planen for timen. Ta noen bilder i løpet av leken, og se på dem sammen. Pek på ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

Hvis du ikke har et kamera, kan du peke på disse tingene ved å bruke illustrasjonene av Sandy i modul 3.

AkTiViTET 1: Føle seg avvist eller godtatt



Del 2: Å mestre ensomhet og avvisning

Begge aktivitetene vi forslår for hele klassen og individuell undervisning fungerer også godt for en liten gruppe, spesielt mestringsbobler.



Fremgangsmåte: Spør om barnet kan huske en gang han/hun ble avvist eller følte seg ensom. Hvis du kjenner til et eksempel, forsøk å lede barnet frem til det. Snakk sammen om noen spesifikke strategier barnet kan bruke for å føle seg bedre når han/hun føler seg ensom eller avvist. Skriv noen av disse strategiene på forskjellige nøkkelringkort og bind dem sammen. Du kan tilføye flere nøkkelringkort senere i programmet.

Mestringsbobler

Materialer: En stor kopi av side 63 eller filen på digital tavle ved å bruke nettadressen på side 1.

Fremgangsmåte: Sett bildet av side 63 på tavlen og gjennomfør diskusjonen i den opprinnelige planen for timen. Skriv noen av barnas ideer for hvordan Sandy kan føle seg bedre i boblene.

AkTiViTET 2: Hva kan vi gjøre når vi føler oss ensomme eller avviste?



Del 3: Hvordan takle konflikter med venner

Aktiviteten vi forslår for hele klassen fungerer også godt for en liten gruppe.

Løsningsforslag

Materialer: En kopi av side 52 klippet opp i enkelte utsagn.

Fremgangsmåte: Følg den opprinnelige planen for timen. Om nødvendig kan du gi barnet løsningsforslagene som de kan velge mellom og deretter feste på kronbladene. Hjelp barnet med å tilføye minst én av sine egne idéer.

Visuell påminner


Fremgangsmåte: Følg den opprinnelige planen for timen. Hvis noen av barna strever veldig med å finne sine egne løsninger for kronbladet, kan du hjelpe dem på vei ved å nevne løsningene på side 52.

AkTiViTET 1: Konflikter med vennene våre



Del 3: Hvordan takle konflikter med venner



Fremgangsmåte: Snakkeboblen tilfører visuelle og taktile elementer som kan støtte barna i rollespillet. Der det passer kan man tegne bilder for å erstatte tale. Snakkeboblen kan inneholde PECS-symboler for barn som ikke har et verbalt språk.


Materialer: En kopi av side 25, barnets «Forsoningsblomst» og vedlegg 13.

Fremgangsmåte: Følg den opprinnelige planen for timen og spør om barnets forslag til å løse noen av konfliktene i Vedlegg 13 (eller finn dine egne eksempler). Skriv noen av løsningene på forskjellige nøkkelringkort og bind dem sammen med de kortene dere har lagd tidligere.

For eksempel «Hvis jeg krangler med vennen min, kan jeg ...»

Du kan tilføye flere nøkkelringkort senere i programmet.


Materialer: Klassens verktøykasse for følelser (side 24).

Fremgangsmåte: Etter rollespillene (fra grunn-programmet) repeterer dere noen ideer for hvordan vi kan takle konflikter og legger dem i gruppens verktøykasse. Dere kan skrive ut et bilde av verktøykassen på et ark eller på en digital tavle ved å bruke nettadressen på side 1.

Dere kan legge flere ting i kassen i løpet av programmet.

Instruksene finner du på side 24.

AkTiViTET 2: Hva kan vi gjøre for å løse konflikter med vennene våre?



Del 4: Hvordan få nye venner

Få nye venner

Materialer: Rødt papir, grønt papir og en tusj.

Fremgangsmåte: Spør gruppen hva vi kan gjøre for å få en ny venn. Skriv eller tegn hver idé på grønt papir (én idé pr ark). Så spør du hva vi ikke bør gjøre hvis vi vil få en ny venn. Disse ideene skriver eller tegner du på rødt papir. Gi én side til hvert barn og be barna dele seg inn i to fargekodede grupper. Så ber du hvert barn repetere den ideen som står på arket de holder. Ta vare på disse nyttige tipsene til neste aktivitet.

Legg de visuelle elementene i riktig rekkefølge

Materialer: En kopi av side 53 med visuelle elementer av hvordan vi kan få nye venner.

Fremgangsmåte: Snakk om idéene på de visuelle elementene med barnet og be dem legge dem i riktig rekkefølge (smile, si hei, si navn, si noe hyggelig, oppfordre til lek).

Bruk en hånddukke eller en annen leke og be barnet spille at det blir venner med dukken – ved å følge de visuelle elementene dere akkurat har lagt i riktig rekkefølge.


Materialer: Klassens verktøykasse for følelser (side 24).

Fremgangsmåte: Under samtalen om hvordan man kan få nye venner legger dere noen av ideene som nevnes i gruppens verktøykasse. Dere kan skrive ut et bilde av verktøykassen på et ark eller på en digital tavle ved å bruke nettadressen på side 1.

Dere kan legge flere ting i kassen i løpet av programmet.


AkTiViTET 1: Vennskap



Del 4: Hvordan få nye venner

Nyttige tips

Materialer: Barnas idéer fra aktivitet 1 og vedlegg 14.

Fremgangsmåte: Følg den opprinnelige planen for timen. Hvis barna trenger hjelp, nevn ideene fra aktivitet 1 og be dem velge den beste løsningen på sitt rollespill-scenario.

Rollespill

Materialer: Vedlegg 14, eller dine egne.

Fremgangsmåte: Gjennomfør rollespillet (fra grunnprogrammet) sammen. Hjelp og led barna der det er nødvendig. Hvis dere trenger flere relevante vennekort, kan dere gjerne skrive deres egne og gjøre dem personlige ved å skrive på barnets navn.




AkTiViTET 2: Jeg får nye venner



Sosial forklaring – avvisning

Noen ganger leker jeg på lekeplassen.

Mange av barna leker sammen.

Det er gøy å leke med andre barn.

Noen ganger vil andre barn leke med meg.

Noen ganger vil de ikke leke med meg.

Hvis ingen vil leke med meg, kan jeg prøve å tenke på noe annet jeg kan gjøre.

Jeg kan leke på klatrestativet, finne noen andre å leke med eller finne på noe annet som jeg liker.

Det kan hjelpe meg til å føle meg bedre.



Hva kan vi gjøre for å bli venner igjen?

S i u n n s k y l d

Snakke med en annen venn

Be en voksen om hjelp

Leke en lek med dem

Gi dem noe fint




Hvordan få nye venner

S i h e i

Smile

S i n o e h y g g e l i g

Spør om å få leke med dem

Si hva du heter



Modul 4: Å TAKLE KONFLIKTER

Activity 1 Changes are part of life

Del 1: Hvordan gjenkjenne en god løsning

AkTiViTET 1: En god løsning

Brettekort

Materialer: Brettekort.

Fremgangsmåte: Når dere snakker om løsninger, introduserer du «brettekortene», som viser trinnene frem til en god løsning (det er fire trinn her, vi har lagt til «ro deg ned»). Gi ett kort til hvert barn og diskuter at en god løsning er som en trapp – vi må ta ett trinn av gangen. Oppmuntre barna til å bruke dem i løpet av dagen. Disse kortene kan dere bruke igjen senere.

Tegn trinnene

Materialer: En asfaltert plass utendørs, kritt og et brettekort.

Fremgangsmåte: Vis brettekortet som viser trinnene frem til en god løsning (det er fire trinn her, vi har lagt til «ro deg ned»). Tegn trinn på bakken med kritt, eller dere kan tegne store fotavtrykk. Oppmuntre barna til å bruke trinnene under gjennomføringen av denne aktiviteten.

Hva skjedde med Sandy?


Fremgangsmåte: Bruk arket når dere snakker om hva som skjedde med Sandy og hvordan man kan velge en god løsning.




Del 1: Hvordan gjenkjenne en god løsning

AkTiViTET 2: Finne en god løsning

Jeg kan finne en god løsning

Materialer: Kopier av side 63 (en til hvert barn), «En god løsning» (side 3) og brettekortene.

Fremgangsmåte: Be barna tenke på et problem de nylig har hatt hjemme eller på skolen, og be noen av barna si hva problemet deres var. (Kom gjerne med noen eksempler fra skolehverdagen). Del ut et ark til hvert barn og be dem tegne problemet sitt i den lille tankeboblen. Deretter ber du dem tenke på en god løsning på problemet ved å bruke brettekortene og minne barna på at løsningen skal føre til at man får det bedre og at ingen blir skadet eller lei seg. Be dem tegne løsningen sin i den store boblen. Be noen av barna fortelle deg hvilken løsning de har valgt.

Regler fra Zippy

Materialer: En kopi av «En god løsning» (side 3) og en konvolutt. Legg de to illustrasjonene som viser at man skal få det bedre og at ingen skal bli lei seg/såret i en konvolutt med en lapp «fra Zippy».

Fremgangsmåte: Etter at du har bedt barna tenke på et problem de nylig har hatt på skolen, hjemme eller med venner tar du opp konvolutten. Fortell barna at Zippy har skrevet til dem og sendt dem noe de skal tenke på. Åpne konvolutten og les det som står høyt. Så fortsetter du med planen for timen og ber barna tenke på en god løsning på problemet sitt.

Aktivitetene vi foreslår for hele klassen eller en smågruppe er også velegnet for individuell undervisning, spesielt «Jeg kan finne en god løsning».

Brettekortene vil hjelpe barna til å anvende Zippy- prinsippene på situasjoner utenfor klasserommet. Oppmuntre barna til å ta med seg brettekortet overalt, og fortell dem at dere snart skal bruke kortet i en annen Zippy-time.

Husk å informere andre lærere/assistenter hvis du gir barna lov til å bruke kortene i friminuttene.




Del 2: Erting og mobbing

AkTiViTET 1: Hva vi skal gjøre når noen mobber oss

Den sosiale forklaringen vi foreslår for smågrupper er også velegnet for hele klassen.

Du kan for eksempel forklare at mobbing er mer enn søsken som krangler litt eller en enkel guffen kommentar på lekeplassen. Mobbing innebærer at noen stadig vekk er slemme eller ekle mot en samme personen.

Sosial forklaring: «Mobbing»

Materialer: Plakaten på side 64 og «Regler om erting og mobbing» (vedlegg 16).

Fremgangsmåte: Gjennomgå den sosiale forklaringen med barna. Snakk om andre måter du kan få hjelp på hvis du blir ertet eller mobbet. Minn barna på «Reglene om erting og mobbing».

Tanker om mobbing

Materialer: To kopier av side 4.

Fremgangsmåte: På en kopiert tankeboble skal barnet skrive ned noen ideer fra diskusjonen deres om hvorfor Sandy ikke ville snakke om at hun ble mobbet. Så skal han eller hun bruke den andre tankeboblen til å skrive ned noen måter Sandy kunne be om hjelp på. Følg opp dette ved å snakke om hvilke personer barnet kunne be om hjelp hvis han/hun ble mobbet.




Del 2: Erting og mobbing

AkTiViTET 2: Finne løsninger på mobbing





Materialer: Verktøykasse for følelser (side 24).

Fremgangsmåte: Under samtalene om hvordan dere kan finne løsninger på mobbing legger dere noen av ideene til løsninger i verktøykassen deres. Dere kan skrive ut et bilde av verktøykassen på et ark.


Hva du skal gjøre hvis du blir mobbet

Materialer: En kopi av side 65 og «En god løsning» (side 3) eller brettekort.

Fremgangsmåte: Gjør arbeidsarket sammen med barna og be dem fortelle om noen løsninger de ville brukt hvis de ble mobbet. Minn dem om «Reglene for å velge en god løsning» eller hvordan de kan bruke brettekortene sine.




Del 3: Å løse problemer

AkTiViTET 1: Løse problemer når vi er sinte

Hvordan vi kan slappe av

Materialer: Avslappingsidéene på side 66.

Fremgangsmåte: Etter aktivitet 1 kan dere øve på noen av avslappingsidéene fra listen. Be noen av barna fortelle om sin favorittmetode for å slappe av.



Fremgangsmåte: Følg den opprinnelige planen for timen og spør hvordan barnet kan roe seg ned hvis han/hun er sint. Skriv noen av disse løsningene på forskjellige nøkkelringkort og bind dem sammen med de kortene dere har laget tidligere.

For eksempel «Hvis jeg er sint, kan jeg klemme hendene mine hardt sammen. Når jeg er rolig, kan jeg finne en løsning ...»

Du kan tilføye flere nøkkelringkort senere i programmet.

Hvordan jeg liker å slappe av

Materialer: Papir, fargede tusj/fargeblyanter, ukeblader, hobbyting, sakser og lim (valgfritt).

Fremgangsmåte: Lag en plakat sammen med barna som heter «Hvordan jeg liker å slappe av». Barna kan tegne, klippe ut og lime fast bilder fra ukeblader eller bruke små hobbyting. Hvis et barn liker å slappe av ved å telle knapper, kan det for eksempel lime på en knapp.




Del 3: Å løse problemer

AkTiViTET 2: Jeg løser problemer

Å roe seg ned


Fremgangsmåte: Etter at dere har gjennomført aktivitet 2 (fra grunnprogrammet) sier du at det kan være lurt å roe seg ned ved å bruke «Zippy – slapp av» hvis det oppstår en konflikt. (Dere har kanskje allerede gjort dette i modul 1, del 2.) Fortell barna at vi nå skal øve på en god måte å slappe av, den heter «Zippy – slapp av». Alle sammen: spenn musklene deres, tell til fem og slapp av. Gjenta flere ganger.

Repetisjon av rollespill


Fremgangsmåte: Etter dominoaktiviteten skal du be noen av barna rollespille begynnelsen av historien om Anja, Espen og Petter. Be noen av barna bytte på å være Anja og reagere på ulike måter når hun blir fortalt at Petter tok pennalet hennes.

Aktivitetene vi foreslår for hele klassen og smågrupper er også velegnet til individuell undervisning. La barna få mange anledninger til å øve på å roe seg ned ved å bruke «Zippy – slapp av».




Del 4: Å hjelpe andre med å takle konflikter

AkTiViTET 1: Vennen min har et problem

Handlinger teller mer enn ord


Fremgangsmåte: Finn bevegelser som kan representere hver enkelt av setningene i vedlegg 19 «Hvordan hjelpe en venn», og introduser dem når du nevner plakaten. For eksempel:

› Lytt – legg hånden bak øret ditt › Vis respekt – legg hånden på

hjertet (forklar barna hva begrepet respekt betyr)

› Finn løsninger sammen – håndhils på naboen

› Hjelp vennen din med å be om hjelp – sitt arm i arm med en venn

Skattejakt

Materialer: En kopi av «Hvordan hjelpe en venn» (vedlegg 19), som klippes opp: én del for hver setning. Før timen kan du gjemme delene rundt i rommet.

Fremgangsmåte: Før aktivitet 1 (i grunnprogrammet) gjennomføres forteller du barna at de skal delta på en skattejakt etter spor for hva dagens time dreier seg om. Forklar hver setning når noen finner dem. Når alle delene er funnet, snakker dere om hvordan plakaten kan hjelpe oss med å hjelpe en venn. Fortsett med planen for timen.



Fremgangsmåte: Begge aktivitetene vi foreslår for hele klassen og smågrupper er også velegnet til individuell undervisning. Du kan kombinere disse to aktivitetene hvis du driver individuell undervisning – gjøre skattejakten først, og deretter finne en bevegelse for hver setning.

Hvis dere har tid, kan dere skrive noen av løsningene på forskjellige nøkkelringkort og binde dem sammen med de kortene dere har lagd tidligere. For eksempel: «Hvis vennen min har et problem, kan jeg vise ham eller henne nøkkelringen min og foreslå noen løsninger»



Modul 4: Å TAkLE kONFLikTER

AkTiViTET 2: Å hjelpe vennen min med å løse et problem

Del 4: Å hjelpe andre med å takle konflikter

Verktøykasse for følelserMaterialer: Dukke (som dere lagde i modul 3,

leksjon 1), nummerkort (vedlegg 20), en «Mystisk eske» og verktøykassen for følelser (side 24).

Fremgangsmåte: Gjennomfør rollespillene som beskrevet i den opprinnelige planen for timen. Etterpå legger dere noen av de nyttige løsningene i verktøykassen. For eksempel: «Hvis vennen min har et problem, kan jeg vise ham eller henne verktøykassen min og foreslå noen løsninger» eller «Jeg kan oppmuntre vennen min til å snakke med moren sin».

Dere kan skrive ut et bilde av verktøykassen på et ark eller bruke en digital tavle og nettadressen på side 1. Instruksene finner du på side 24. Dere kan legge flere ting i kassen i løpet av programmet.

Å hjelpe vennen min med å løse et problemMaterialer: Dukke (som dere lagde i modul 3,

leksjon 1), en «Mystisk eske» og de visuelle elementene på siden 67 (kopier og klipp opp).

Fremgangsmåte: Be barna bruke dukkene sine til å spille problemløsningssituasjonen ved å bruke de visuelle elementene som påminnere. Du må gjerne endre situasjonene slik at de er mer relevante i forhold til dine elevers hverdag og opplevelser.

Min nøkkelring med løsningerMaterialer: En kopi av side 25.

Fremgangsmåte: Den aktiviteten vi foreslår for smågrupper er også velegnet for individuell undervisning. Be barnet rollespille at han/hun hjelper deg (eller dukken din) med situasjonen.

Etter rollespillene gjennomgår dere de nyttige løsningene dere snakket om og skriver disse løsningene nå forskjellige nøkkelringkort. Bind nøkkelringkortene sammen med de kortene dere har lagd tidligere.

For eksempel: «Hvis vennen min har et problem, kan jeg vise ham eller henne nøkkelringen min og foreslå noen løsninger», eller: «Jeg kan hjelpe vennen min med å fortelle det til læreren».



Hva er en god løsning?

Glad? Lei seg? Sint? Sjalu? Nervøs?


Hvordan følte Sandy seg?

Hva fikk Jill til å oppføre seg slik?





Problem

Løsning

© 2014 Partnership for Children. Med enerett.


Sosial forklaring – mobbing

Noen ganger sier eller gjør andre mennesker ting som gjør meg sint eller lei meg.

Hvis dette skjer, kan jeg be dem om å stoppe.

Hvis de ikke stopper, kalles det mobbing.

Hvis jeg blir mobbet, kan jeg fortelle det til læreren min eller mamma og pappa.

De vil hjelpe meg til å føle meg bedre.

Det er fint å være glad og ikke bli mobbet.

64 Supplerende aktiviteter til Zippys venner



Fortelle det til læreren Ikke si noe

Fortelle det til vennen din

Mobbe andre

Løpe bort

Be om hjelp Snakke med noen du stoler på

Hva du skal gjøre hvis du blir mobbet

Sett et kryss over de løsningene som bryter reglene. Legg til deres egne ideer i de tomme feltene.




Avslappingsidéer

BoblepustForestill deg at du blåser verdens største boble! Trekk pusten og forestill deg at du har en stor bolle med såpeboblevann. Blås bobler ut i rommet, langsomt og forsiktig. Føler du deg rolig og avslappet?

StrikkenLegg deg ned og lukk øynene, ligg helt stille og forestill deg at kroppen din er en strikk. Bare slapp av til å begynne med, og nyt å være en elastisk strikk. La bena dine være avslappet og elastiske, la armene dine ligge avslappet på gulvet, slapp av i magen din og til slutt skal du la hodet og halsen slappe godt av mot underlaget. Nå skal du langsomt forestille deg at noen drar veldig forsiktig i hodet ditt og at noen andre drar i føttene dine samtidig. Strikken blir strammere. Musklene dine blir strammere. Hele kroppen din blir lengre og lengre. Nyt denne deilige strekken mens du blir lengre og lengre. Så ... ping! La alle musklene i kroppen din slappe av når strikken slippes. Slapp av og gå tilbake til å bli en slapp, bøyelig strikk igjen. Nyt denne følelsen av å være helt avslappet og la alle kroppsdelene ligge godt på underlaget.

Søvnig sjøstjerneLegg deg ned på ryggen med ben og armer vekk fra kroppen. Ligg helt stille og forestill deg at du er en søvnig sjøstjerne som hviler på havets bunn. Pust inn, og mens du puster ut skal du slappe av i armene dine. Pust inn, og mens du puster ut skal du slappe av i bena dine. Pust inn, og mens du puster ut skal du slappe av i hodet ditt. Se hvor stille du kan ligge på havets bunn, hvilende som en søvnig sjøstjerne. Gjenta for deg selv: «Jeg er helt stille, jeg er helt stille ...».

«Zippy – slapp av»Pust dypt inn, og mens du puster inn skal du spenne alle musklene i kroppen din. Så puster du ut og slapper av alle musklene i kroppen din. Gjenta denne øvelsen 2 eller 3 ganger.

Stor ballongLukk øynene dine, vær helt stille og forestill deg at du holder en stor ballong. Den er veldig lett. Den er helt glatt. Ballongen er i favorittfargen din. Nå holder du i bunnen på ballongen og føler at den langsomt stiger opp i luften, sammen med deg. Hver gang du puster inn og ut glir du langsomt høyere og høyere opp mot himmelen. Jo dypere du puster, jo lengre kan du reise. Nyt denne følelsen av å være fri og vektløs!

Copyright 2012 © Relax Kids ® Ltd – Med enerett66 Supplerende aktiviteter til Zippys venner



Å hjelpe vennen min med å løse et problemVennen din er redd fordi en eldre gutt kjeftet på han

Noen lo av vennen din foran hele klassen

Vennen din er sint fordi du ødela leken hennes

Vennen din er bekymret fordi bestemoren hans

er veldig syk

Vennen din gjorde det dårlig på en prøve

Vennen din ble dyttet


Modul 5: Å TAKLE FORANDRING OG TAP

Del 1: Forandring og tap er en del av livet

AkTiViTET 1 DEL A: Forandring er en del av livet

Referansegjenstander

Materialer: Noen gjenstander som forandrer seg og noen som ikke gjør det.

Fremgangsmåte: Vis noen gjenstander når dere snakker om forskjellige ting som endrer seg eller forblir uendret i aktivitet 1, for eksempel en klokke, en blomsterknopp og en blomst, et blad, pek på øyefargen din, hårfarge, en plastkopp.

Bildelek


Fremgangsmåte: Fortell barna at de nå skal leke en bildelek i stedet for en gjettelek. Spre bildene ut på gulvet. Be barna sortere bildene i fire grupper: 1) ting som forandrer seg hele tiden, 2) ting som aldri forandrer seg, 3) ting som forandrer seg raskt og 4) ting som forandrer seg langsomt. Dere kan sorterere bildene i hauger eller legge dem i boller. Fortsett med planen for timen.

Min følelsesdagbok

Materialer: En kopi av side 16 og «Reglene for å velge en god løsning» på side 3 eller et brettekort.

Fremgangsmåte: Begynn å lage en følelsesdagbok – skriv hvordan barna føler seg hver morgen/ettermiddag og hvorfor. Dagboken kan gjøres ferdig i senere Zippy-timer eller sendes hjem for å bli gjort ferdig sammen med foreldrene. Vis «Reglene for å velge en god løsning». Still spørsmål om hvordan man kan føle seg bedre hvis man er lei seg, sint, misunnelig eller nervøs.



Del 1: Forandring og tap er en del av livet

AkTiViTET 1 DEL B: Positive og negative sider ved forandring

Hvordan jeg forandrer meg

Materialer: Papir, blyanter.

Fremgangsmåte: La barna tegne rundt hånden sin. Be dem skrive/tegne en forandring de har opplevd eller vil oppleve i omrisset av hånden.

Forandringer i livet mitt

Materialer: Side 76 og papir i A4-format.

Fremgangsmåte: Lag en tidslinje, som vist på side 76. Skriv ned noen viktige hendelser sammen med barnet, fra fødselen og til nær framtid, og legg til noen forandringer som har skjedd tidligere og fremtidige forandringer. Forklar at forandringer kan ha både gode og dårlige sider (se plan for timen). Spør barnet om viktige hendelser i livet både gode og vanskelige (når ble du født, småsøsken, begynne i barnehagen/på skolen, flytting osv).

Vi vil bruke tidslinjen senere i programmet.

Begge aktivitetene vi foreslår for hele klassen og individuell undervisning er også velegnet for smågrupper, spesielt «Hvordan jeg forandrer meg».



Del 2: Å mestre dødsfall

AkTiViTET 1: Hva er døden?

Begge aktivitetene vi foreslår for smågrupper og individuell undervisning er også velegnet for hele klassen.

Sosial forklaring «Hva er døden?»


Fremgangsmåte: Før du bruker hanskeeksempelet fra den opprinnelige planen for timen skal du lese den sosiale forklaringen på side 77 som forklarer det å dø klart og enkelt.

Gjennomfør samtalen fra den opprinnelige planen for timen.

Planter og blader

Materialer: Noen blader eller blomster – noen levende og noen døde.

Fremgangsmåte: Under samtalen skal dere sammen-ligne og finne ulikheter mellom bladene og blomstene.

Gjennomfør samtalen fra den opprinnelige planen for timen.



Del 2: Å mestre dødsfall

AkTiViTET 2: Hva kan vi gjøre for å føle oss bedre?

Øv på å si fine ting


Fremgangsmåte: Be barna om å tenke på noe fint de kan si til den som sitter på deres høyre side. For eksempel: «Jeg synes du er hyggelig å leke med», eller «Jeg er din venn». For at alle skal få delta kan du starte med å si noe fint til barnet som sitter i den ene enden av hesteskoen, og barnet som sitter i den andre enden kan si noe fint til deg. Si til barna at vi kan trøste andre ved å si noe hyggelig hvis de er lei seg for å ha mistet noen.

Du kan også la barna sitte sammen to og to og finne fine ting å si om hverandre.

Måter vi kan føle oss bedre på


Fremgangsmåte: Når dere snakker om hvordan man kan føle seg bedre, skal du vise til illustrasjonene for hvilke strategier Tig og Sandy brukte for å prøve å føle seg bedre.

Hva kan hjelpe meg til å føle meg bedre?


Fremgangsmåte: Se på «Trist-barometeret» med barna og forklar de ulike følelsene som vises.

Snakk med barna om en situasjon som kan gjøre dem lei seg, og hva de kan gjøre for å føle seg bedre. Så snakker du om en situasjon som kan gjøre dem triste, som at en person eller et dyr dør, og hva de kan gjøre for å føle seg bedre.

Du kan skrive disse strategiene på barometeret.



Del 3: Besøk på kirkegården

AkTiViTET 1: Besøke en kirkegård

Å hedre de døde

Materialer: Bilder av ulike måter å hedre døde på i forskjellige religioner, f.eks. kremasjon, blomster og aske som flyter på elven Ganges, begravelse til sjøs, begravelse på en kirkegård.

Fremgangsmåte: Fortell de barna som ikke kan gå til kirkegården at dere skal lage en collage av hvordan døde mennesker hedres (forklar hva begrepet hedre betyr) i forskjellige religioner. Vis bildene og snakk om dem. Spør barna hva som vanligvis skjer i deres familie. Spør barna om noen av dem har vært på en kirkegård før, og be dem beskrive det for de andre barna.

Den aktiviteten vi foreslår for hele klassen er også velegnet for smågrupper.

Den aktiviteten vi forslår for hele klassen er også velegnet for individuell undervisning.



Del 4: Å lære av forandring og tap

AkTiViTET 1 DEL A: Hvordan vi kan hjelpe en venn som har opplevd et tap

Sympatikort

Materialer: Du trenger vedlegg 21, en «Mystisk eske» og fargeblyanter/tusjer.

Fremgangsmåte: Gjennomfør noen rollespill som beskrevet i planen for timen. Deretter forteller du barna at de skal lage et sympatikort. Barna skal fokusere på hva de kan si til mennesker som har opplevd et tap.

Begge aktivitetene vi foreslår for hele klassen og individuell undervisning er også velegnet for smågrupper, spesielt «Sympatikort». Prøv å oppmuntre barna til å øve på hva de kan si til noen som har opplevd et tap.

Tankeboble

Materialer: Du trenger en kopi av side 4.

Fremgangsmåte: Tenk på en situasjon der noen i klassen opplevde en forandring (for eksempel flytte eller miste et kjæledyr). Skriv denne situasjonen over tankeboblen. Snakk med barna om hva klassekameraten deres (som har opplevd tapet) kan tenke og føle i denne situasjonen. Diskuter hvordan barna kan hjelpe klassekameraten sin med å takle forandringen, og skriv forslagene inni tankeboblen.



Del 4: Å lære av forandring og tap

AkTiViTET 1 DEL B: Hjelpe en venn til å se positive sider ved forandring


Materialer: Vedlegg 22, en «Mystisk eske» og en kopi av side 5, skrevet ut og laminert.

Fremgangsmåte: Snakkeboblen tilfører rollespillet et visuelt element og er fleksibel. Der det passer kan man tegne bilder for å erstatte tale. Snakkeboblen kan brukes til PECS-symboler for barn som ikke har verbalt språk. Barna kan skrive/tegne hvordan de ville prøve å vise en venn de gode sidene ved situasjonen.

Da jeg var yngre …

Materialer: Kopier av side 80.

Fremgangsmåte: Før du ber barna nevne ting de kan gjøre nå som de ikke klarte da de var yngre, be dem tegne to bilder av seg selv i bilderammene.

Forsett med den opprinnelige planen for timen.

Føle seg bedre

Materialer: Vedlegg 22, en «Mystisk eske», en kopi av side 5, skrevet ut og laminert, en whiteboard-tusj og tørkesvamp.

Fremgangsmåte: Be barnet trekke et forandringskort (vedlegg 22) fra den mystiske esken. Snakk om, eller tegne forslag på hvordan man kan få noen til å føle seg bedre for hver situasjon på forandringkortet.


Modul 5: Å TAkLE FORANDRiNG OG TAP

Trær

klokkeslettet

Skyer

Skostørrelse

ØyefargeBlomster

Formen på månen

Hårfarge

Bildelek



Født 2 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år

Begynte jeg i barnehagen

Begynte på turn

Begynte jeg på skolen

Skal jeg ha idrettsdag på skolen

Skal jeg lære engelsk

Fikk mamma en baby – broren min


9 år

Skal jeg begynne i …klasse

Nå



Alle og alt som lever skal dø en gang.Døden er en del av livet.Når noen dør, stopper alt inni den personen.Hjertet stopper.Pusten stopper.De har ikke vondt noe sted.De kan ikke føle kulde eller varme.Når noen dør, har de ikke noe liv i kroppen sin mer.Bare kroppen er igjen ...Som et nøtteskall uten en nøtt.Når noen dør, blir folk lei seg.Det er OK å være lei seg.Folk er lei seg fordi den personen som er død er borte.Når noen dør, gråter folk.Det er OK å gråte.Noen ganger etter at du har grått føler du deg ikke så trist mer.Om noen dager eller uker kan det hende du ikke føler deg så trist mer.Du vil føle deg bedre med tiden.Det er OK å føle seg bedre.

Copyright 2001-2004 by Jason M. Wallin, Oak Harbor, Washington, USA. Med enerett.

Hva er død?


Teksten her trekker fram at det er naturlig å være lei seg når noen dør. Sinne og skyld er også vanlige følelser når barn opplever tap/sorg. I tillegg er det normalt at barn går ut og inn av sorgen og kan leke og føle seg glad rett etter at de har vært triste. Det er viktig å bekrefte overfor barna at det er ok å ha alle typer følelser.

Anbefalt bok som kan leses for barn og som har en faktatekst for voksne: «De blå elgers skog» av Arnhild Lauveng, Universitetsforlaget



Måter å føle seg bedre på

GråteSnakke med noen

Tenke på gode minner

Tenke på noe annet



Tristbarometer

43

21

Trist

Lei seg

Rolig

Glad

79 Supplerende aktiviteter til Zippys venner Widgit Symbols © Widgit Software 2002-2014 www.widgit.com



Da jeg var yngre Nå


Modul 6: VI MESTRER DET SAMMENDel 1: Ulike mestringsstrategier

AkTiViTET 1: Situasjoner vi kan forandre og situasjoner vi ikke kan forandre

Rollespill


Fremgangsmåte: Når du har skrevet de to kolonnene på tavlen eller papir (se grunnprogrammet), skal du be noen av barna spille en situasjon fra hver av kolonnene. Så ber du noen av barna foreslå en mestringsstrategi for hver av de to situasjonene du har rollespilt.

Sortering av situasjonene

Materialer: Situasjonskortene om følelser fra modul 1 (vedlegg 2a og 2b).

Fremgangsmåte: Legg kortene på gulvet og be barna fordele dem i to grupper, avhengig av om man kan endre situasjonen eller ikke. Snakk om mulige måter man kan mestre disse situasjonene på.


Materialer: Tidslinjen for «forandringer i livet mitt» fra modul 5.

Fremgangsmåte: Bruk hendelsene på tidslinjen for å snakke om det vi kan og ikke kan forandre i livet vårt. Snakk om hvordan man kan mestre ulike situasjoner.


Modul 6: VI MESTRER DET SAMMENDel 1: Ulike mestringsstrategier

AkTiViTET 2: Ulike måter man kan tilpasse seg forskjellige situasjoner på

Forskjellige sider av rommet

Materialer: Et vanlig timeglass eller et digitalt timeglass som du finner på nettet (valgfritt). Adressen til nettimeglasset finner du i innledningen på side 1.

Fremgangsmåte: Timeglasset vil gjøre det lettere for barna å vite hvor lang tid de har på å tegne. Når tegningene er ferdige, skal du be barna gå til den ene siden av rommet hvis de har tegnet en situasjon de «kan forandre» og til den andre siden av rommet hvis de har tegnet en situasjon «ikke kan forandre». Be noen barn fra hver side fortelle deg om tegningene sine.

Nye fag og lærere

Materialer: En kopi av verktøykassen for følelser på side 24 (valgfritt).

Fremgangsmåte: Etter å ha fulgt den opprinnelige planen for timen skal du si til barna at mange av dem hvert eneste år har mestret situasjoner de ikke har kunnet forandre – det kan ha vært et nytt klasserom, nye klassekamerater og kanskje en ny lærer! Spør barna hva de syntes om forandringene i starten på skoleåret og hvordan de føler det nå. Spør dem hvordan de mestret forandringene.

Hvis du har tid, kan du legge noen nyttige løsningsforslag i verktøykassen for følelser.

Forandringer i livet mitt – det mestrer jeg

Materialer: Tidslinjen for «Forandringer i livet mitt» fra modul 5, blyanter og papir.

Fremgangsmåte: Be barna velge en hendelse fra tidslinjen og tegne noe de kan gjøre for å mestre denne situasjonen.

Spør barna om hendelsen er en situasjon som «kan forandres» eller «ikke kan forandres».


Modul 6: VI MESTRER DET SAMMENDel 2: Hvordan vi hjelper andre

AkTiViTET 1: Jeg hjelper en venn som har problemer

idéutveksling i par


Fremgangsmåte: Etter at dere har gått gjennom vedlegg 21 deles barna inn i par. Det er viktig at barn med dårligere ferdigheter sitter sammen med barn med bedre ferdigheter. Du stiller spørsmålene om ideer for å hjelpe barna i historien (fra grunnprogrammet). For hvert spørsmål ber du barna fortelle hverandre om sine ideer til løsninger. Be noen par beskrive sine ideer for hele gruppen.

PÅMiNNELSE: Neste ukes time krever noe forberedelse, se side 84.

Tommelen opp for en god løsning


Fremgangsmåte: Fortell klassen at de kan vende tommelen oppover når de ser på rollespillet og hører en god løsning. Når du ser tomlene vendt opp, vis barna at du har sett dem, og vis dem at de skal ta tomlene ned igjen.

Lat som om dere er Tommy

Materialer: Dukkevennen dere lagde i modul 3. En kopi av nøkkelringen med løsninger fra side 25.

Fremgangsmåte: I rollespillene skal dere bruke dukken og late som om den er Tommy. Be barnet øve på hvordan de kan hjelpe Tommy på ulike måter.

Etter rollespillene gjentar du de nyttige løsningene dere snakket om og skriver disse løsningene på forskjellige nøkkelringkort. Bind nøkkel- ringkortene sammen med de kortene dere har lagd tidligere.

For eksempel: «Hvis vennen min har et problem, kan jeg hjelpe når jeg snakker med vennen min om problemet».


Modul 6: VI MESTRER DET SAMMENDel 3: Å tilpasse seg nye situasjoner

AkTiViTET 1: Jeg bruker ferdighetene mine

Hvordan jeg har forandret meg

Materialer: Babybilder.

Fremgangsmåte: Før timen skal du be barna ta med et bilde av seg selv som baby. De kan snakke om hvordan de har forandret seg. Du kan lage en klasseutstilling ved å bruke kopier av babybildene og aktuelle skolebilder

Hvordan jeg har forandret meg

Materialer: Noen speil.

Fremgangsmåte: Når du spør barna om de har forandret seg siden begynnelsen av skoleåret, skal du dele dem inn i mindre grupper, gi hver gruppe et speil og be barna se seg i speilet og tenke på dette spørsmålet. De kan fortelle gruppen hvordan de har forandret seg hvis de har lyst til det.

Starten på skoleåret

Materialer: Tidslinjen for «Forandringer i livet mitt» fra modul 5.

Fremgangsmåte: Bruk «Forandringer i livet mitt»-arket og legg til en ny hendelse: Starten på dette skoleåret. Hva var nytt? Hvordan følte barna seg? Hvis de var nervøse eller engstelige eller opplevde andre vanskelige følelser, spør hvordan de taklet dette og hjalp seg selv til å føle seg bedre. Hvordan føler de seg nå?


Modul 6: VI MESTRER DET SAMMENDel 3: Å tilpasse seg nye situasjoner

AkTiViTET 2: Endringer i fremtiden

Visuelle igangsettere

Materialer: Lag en stor kopi av side 5 eller vis punktene på den digitale tavlen (nettadresse på side 1).

Fremgangsmåte: Etter at dukkene er ferdige skal læreren skrive de fire punktene fra den opprinnelige planen i snakkeboblen for å minne barna på hva de skal si når de introduserer dukken sin.

› Introdusere seg selv › Si noe hyggelig om seg selv › Si noe de liker › Si noe de ikke liker

Mine egne forslag


Fremgangsmåte: Etter at dukkene er ferdige forteller du barna om aktiviteten i den opprinnelige planen for leksjonen. Be hvert barn skrive eller tegne et forslag for et av punktene, som for eksempel:

› Jeg heter ... › Jeg er flink til ... › Jeg liker ... › Jeg liker egentlig ikke ...

Så kan barna gjøre ferdig oppgaven ved å bruke sine egne forslag.

To dukker

Materialer: Nok materialer til at dere begge kan lage en dukke.

Fremgangsmåte: Dere skal begge lage en dukke av dere selv. Så skal dere etter tur introdusere dere for hverandres dukker. Du kan bruke en visuell igangsetter som foreslås for smågrupper hvis du ønsker det.


Modul 6: VI MESTRER DET SAMMENDel 4: Vi feirer sammen

AkTiViTET 1: Hva jeg har lært

Jeg likte … og jeg lærte …

Materialer: En kopi av side 88 og 89.

Fremgangsmåte: Når du spør barna hva de likte best med Zippys venner, skal du legge solskinnssymbolet foran barna. Be noen barn, etter tur, å stå på solskinnssymbolet og fortelle deg hva de likte best. Gjenta ved å bruke symbolet for «lærte» og spør hva de lærte. Forsett med planen for leksjonen.

Heng det på «Læresnoren»

Materialer: Tusj/fargeblyanter, papir i A5-format, snor og mange klesklyper.

Fremgangsmåte: Få barna til å sette seg i ring og del ut arkene. Be barna tegne/skrive det de likte best ved Zippys venner og hva de har lært. Mens de tegner og skriver fester du snoren på veggen eller tvers over klasserommet så den henger som en klessnor. Når barna har tegnet i noen minutter, skal du be dem henge opp tegningene sine på snoren med en klype og fortelle gruppen hva de har tegnet. Fortsett med planen for timen.

Zippys tidslinje

Materialer: Barnets arbeidsark, tegninger, dukker etc. som barnet har laget i Zippy-timene, en tavle og litt Tack-it (lærertyggis) eller teip.

Fremgangsmåte: Når du har lest historien i modul 6–4, tegner du en tidslinje på tavlen. Be barnet ta gjenstandene en etter en og feste dem på tidslinjen. For hver gjenstand skal du spørre hva barnetlærte og om han-/hun likte det.

Til slutt spør du: «Har du forandret deg siden vi begynte med Zippy?»


Modul 6: VI MESTRER DET SAMMENDel 4: Vi feirer sammen

AkTiViTET 2: Seremonien

Zippy-sang

Materialer: Musikkinstrumenter (valgfritt).

Fremgangsmåte: Før barna kommer fram til kateteret for å hente kronene og diplomene sine synger dere en Zippy-sang sammen. Du kan også bruke rytmeinstrumenter hvis du ønsker det.


Materialer: En kopi av den ferdige verktøykassen for følelser (fra modul 1, time 4).

Fremgangsmåte: Alle kan delta i seremonien. Nå feirer dere at dere er ferdige med verktøykassen for følelser, så heng opp en kopi av den på veggen, der barna kan se den.

Alle kan delta i seremonien.


Modul 6: VI MESTRER DET SAMMEN

Likte



Modul 6: VI MESTRER DET SAMMEN

Lærte


GRA

FISK FORM

AS

VOKSNE FOR BARNVoksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for god psykisk helse

og trygge oppvekstvilkår for alle barn. Barn i Norge trenger voksne. Vi ser, lytter og lærer av barn, og gir oss ikke før de blir tatt på alvor.

Slik bygges robusthet og styrke.

Zippys venner har fra 2007 vært en del av den nasjonale satsingen Psykisk helse i skolen (2004–2012), bestående av seks ulike opplæringsprogram for grunnskolen og videregårende skole.

Programmene har vært støttet av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Satsingen fortsetter med mål om å videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer alle elevenes psykiske helse.

Suppleringsheftet er utviklet av Partnership for Children som er eiere av programmet Zippys venner. Voksne for Barn har oversatt heftet fra engelsk til norsk og tilpasset det til norske forhold.

Voksne for Barn har lisens for programmet i Norge. Kopiering og reproduksjon av undervisningsmateriellet er forbudt for andre enn deltakere i programmet.

Oslo 2014

For mer informasjon om programmet, ta kontakt med:

Voksne for BarnStortorvet 10, 0155 Oslo

Tlf: 488 96 215Faks: 23 10 06 11

Epost: [email protected]

zippys venner supplerende aktiviteter til …passord: zippy2014 vedlegg bakerst i heftet a....

Documents