programwebdav.ringerike.kommune.no/webdav/hov-saker - høst 2012...og sist men ikke minst er vi...
TRANSCRIPT
RINGERIKE KOMMUNE
MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDKOMITEEN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 07.05.2013 PROGRAM:
Kl. 14.10 FRAMMØTE RÅDHUSET for avreise til RingeriksKjøkkenet kl. 14.30 FRAMMØTE RINGERIKSKJØKKENET Omvisning/orientering v/leder Liv Ottersen Kl. 16.00 ORDINÆRT MØTE STARTER Orienteringer:
Interkommunalt krisesamarbeid v/leder for Krisesenteret Miriam Rasch
Ungdomskontakt v/leder for barnevernet Mona Dalen
Kl. 13.00 Formannskapssalen er reservert til gruppemøte for
Ap, H, V og Krf. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117481 (Ingebjørg) e-post [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE NR 5 Innkalte: Funksjon Navn Leder Ståle Skjønhaug Nestleder Dag Haakon Henriksen Medlem Anne Marie Brubråten Medlem Anne-Marit Lillestø Medlem Erna Skaugrud Medlem Frode Østlund Medlem Per Askilsrud Medlem Ole Johan Andersen Medlem Brit Walbækken Bøhler
Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 22/13 13/43 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE 02.04.2013 3 23/13 13/44 REFERATSAKER 24/13 13/1149 DIV. FONTENEHUSET 2013 мп 25/13 13/1214 STJERNEGRUPPEN RINGERIKE - ÅRSRAPPORT M.M. 2012 оу 26/13 12/2498 ORIENTERING OM ETABLERING AV SOS BARNEBYER тр 27/13 13/1196 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN - ORIENTERING т9 28/13 11/455 TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL
REVISJON AV KOMMUNEPLANEN ур
29/13 13/646 UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE 1фм 30/13 13/1169 RINGERIKSBADET - UTVIDELSER OG FRAMTIDIG SAMARBEID 1фу EVENTUELT
Ringerike kommune, 29.04.2013
STÅLE SKJØNHAUG LEDER
GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE 02.04.2013 Arkivsaksnr.: 13/43 Arkiv: 033 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 Forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes.
Side 3 av 208
REFERATSAKER Arkivsaksnr.: 13/44 Arkiv: 033 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 Forslag til vedtak: Følgende saker tas til orientering: A Møteprotokoll fra ELDRÅDETS møte 02.04.2013
Side 4 av 208
RINGERIKE KOMMUNE
MØTEPROTOKOLL NR 1
Eldrerådet
Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.02.2013 Tid: 10.00 – 11.30
Eldrerådet var på besøk på Hønefoss omsorgssenter etter møte. Omvisning/orientering v/leder Eli Løkken
Innkalte: Funksjon Navn Leder Aase Moløkken Nestleder Ole Einar Dalen Medlem Arild Reite Medlem Ellen Laugen Medlem Ingrid Margrethe Svenskerud Medlem Dag Haakon Henriksen Medlem Nena Bjerke Tilstede fra administrasjonen:
Spesialrådgiver Sveinung Homme
Behandlede saker: Fra og med sak 1/11
til og med sak 7/11 Møteprotokollen godkjennes: Aase Moløkken (sign.) Møtesekretær: Ingebjørg Flatin
Side 5 av 208
Side 2 av 9
Følgende saker ble behandlet: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel
1/13 13/51 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE 10.12.2012 2/13 13/52 REFERATSAKER 3/13 00/396 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN -
0605_328 DETALJREGULERING - MOSSELIA 4/13 11/4767 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN -
0605 - 369 DETALJREGULERING "HOFSFOSSVEIEN 3" 5/13 13/137 DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP SØKNAD OM MIDLER
TIL ØYEBLIKKELIG-HJELP PLASSER 6/13 13/355 HANDLINGSPLAN 2013 - HELSE OG OMSORG 7/13 12/5439 REVIDERING AV VEILEDER - TILDELING AV
OMSORGSTJENESTER
Side 6 av 208
Side 3 av 9
1/13 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE 10.12.2012 Vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes.
Side 7 av 208
Side 4 av 9
2/13 REFERATSAKER Vedtak: Følgende sak tas til orientering: A Møteprotokoll fra fylkeseldrerådets møte 16.11.2012 Behandling: Utdelt på møtet: B Møteprotokoll fra fylkeseldrerådets møte 24.01.2013 C Oppfølging av temaer fra landskonferansen for fylkeskommune eldreråd 2012 D Brev fra Pensjonistforbundet, datert 12.01.2013 – Verdens Aktivitetsdag E Brev fra Ådal Pensjonistforbund, datert 12.01.2013 – Hjertestarter for hjemmesykepleien i Ådal F Brosjyre fra Pensjonistforbundet ”For alle som er opptatt av alderdommen”. Behandling: Punktene A, B og F: Sakene ble enstemmig tatt til orientering. Punkt C og D: Sakene utsettes til eldrerådets neste møte 04-03.2013 Punkt E: Saken oversendes rådmannen
Side 8 av 208
Side 5 av 9
3/13 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN - 0605_328 DETALJREGULERING - MOSSELIA Vedtak: Reguleringsplan - 0605_328 detaljregulering -Mosselia tas til orientering. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Reguleringsplan - 0605_328 detaljregulering -Mosselia tas til orientering. .
Side 9 av 208
Side 6 av 9
4/13 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN - 0605 - 369 DETALJREGULERING "HOFSFOSSVEIEN 3" Vedtak: Reguleringsplan - 0605 - 369 Detaljregulering "Hofsfossveien 3" tas til orientering. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Reguleringsplan - 0605 - 369 Detaljregulering "Hofsfossveien 3" tas til orientering.
Side 10 av 208
Side 7 av 9
5/13 DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP SØKNAD OM MIDLER TIL ØYEBLIKKELIG-HJELP PLASSER Vedtak: Saksgrunnlaget for søknad om midler til kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser tas til orientering. Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Saksgrunnlaget for søknad om midler til kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser tas til orientering.
Side 11 av 208
Side 8 av 9
6/13 HANDLINGSPLAN 2013 - HELSE OG OMSORG Vedtak: Handlingsplan 2013 , - Helse og omsorg, tas til orientering.. Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Handlingsplan 2013 , - Helse og omsorg, tas til orientering..
Side 12 av 208
Side 9 av 9
7/13 REVIDERING AV VEILEDER - TILDELING AV OMSORGSTJENESTER Vedtak:
1. Revidert utgave av «Veileder for tildelingspraksis i Ringerike kommune» vedtas som Ringerike kommunes retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester.
2. Rådmannens bes snarest ta initiativ til en brukerundersøkelse for å belyse hvilke
kvalitet pasientene opplever på de kommunale tjenestene etter utskrivning fra sykehuset.
Behandling: Forslag til nytt punkt 2 som ble enstemmig vedtatt: Rådmannens bes snarest ta initiativ til en brukerundersøkelse for å belyse hvilke kvalitet pasientene opplever på de kommunale tjenestene etter utskrivning fra sykehuset. Forslag til vedtak: Revidert utgave av «Veileder for tildelingspraksis i Ringerike kommune» vedtas som Ringerike kommunes retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester.
Side 13 av 208
DIV. FONTENEHUSET 2013 Arkivsaksnr.: 13/1149 Arkiv: G70 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 Forslag til vedtak: Hovedkomiteen tar årsrapport og styrets årsberetning for Fontenehuset, Hønefoss, til orientering. Beskrivelse av saken Fontenehuset mottar en årlig økonomisk støtte på kr. 1 000 000,-. En av forutsetningene for utmåling av tilskudd et at kommunen skal motta årsmelding og regnskap som skal legges fram politisk i kommunen. Rådmannens vurdering Rådmannen legger med dette fram Fontenehusets årsrapport, styrets årsmelding m/regnskap til orientering.
Vedlegg
• Fontenehuset 2012, - Årsrapport • Fontenehuset 2012, - Styrets årsmelding • Fontenehuset 2012, - Regnskap
Ringerike kommune, 11.04.2013 Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef: Kirsten Orebråten Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf. 909 99 923
Side 14 av 208
1
Å rsrapport
2012
– Et veldig godt tilbud Sa Statssekretær i Helse– og om-
sorgsdepartementet Robin Kåss til
Ringerikes Blad etter besøk på
Fontenehuset 1. nov. 2012
Side 15 av 208
2
Innhold
Vår visjon side 3
Presentasjon av medarbeidere side 3
Presentasjon av styret side 3
Daglig leder har ordet side 4
Arbeidsdagen på huset side 5
Studier side 7
Overgangsarbeid side 8
Ordinært arbeid med støtte side 10
Jobbklubb, arbeidsmiddag side 10
The Faculty for Clubhouse Development side 11
Opplæring på Genesis side 12
Det Norske Nettverket av Fontenehus side 13
Samarbeidspartnere og sponsorer side 14
Fritidsprogram side 16
Årsrapporten er utarbeidet av medlemmer og medarbeidere ved Fontenehuset Hønefoss.
Besøksadresse:
Fontenehuset Hønefoss
St. Olavs gate 5
3510 Hønefoss
Tlf: 32126610
Postadresse:
Fontenehuset Hønefoss
Postboks 245 sentrum
3502 Hønefoss
E - post:
Nettside:
www.fontenehuset.com
Org. Nr.: 986 173 560
Bankkonto: 2280 30 92552
Side 16 av 208
3
Medarbeidere i 2012
Vår visjon
Å styrke mulighetene for mennesker med psykiske lidelser til å oppnå en likeverdig tilværelse i samfunnet. Mulighetene skal styrkes ved å øke medlemmenes selvrespekt, ansvarlighet og sosiale ferdigheter.
F.v.: Daglig leder Annlaug Nielsen (100%), Assisterende daglig leder Knut Nergård (80%), Lisbet Palerud (50% til
01.04.12), Ole Henrik Bakkene (100%), Henriette Hovde (fødselspermisjon frem til 01.02.12, 100% fra 01.02.12),
Bodil Heggelund (100% til 30.03.12, fødselspermisjon fra 30.03.12), Heidi Johansen (100%)
Styret i 2012
F.v.: Styreleder Haakon Tronrud Adm. dir. i Tronrud Gruppen AS , Inger Lise Øen Controller i Vestre Viken HF, Kent
Håpnes Avd.sjef Ringerike distriktspsykiatriske senter, Henning Soltvedt medlemsrepresentant, Hege Rundhovde
medlemsrepresentant, Kari Koldsland tidligere helsesøster/sykepleier (t.o.m. september), Sigrun Eng tidligere stor-
tingrepresentant for AP, Christine Mathisen advokat - rådgiver v/Tronrud Engineering, Sverre Haugli Daglig leder
Ringeriksbadet.
Side 17 av 208
4
Daglig leder har ordet
Fontenehuset Hønefoss gjør en forskjell.
Året 2012 har vært et år som har vekslet mellom troen på Fontenehuset Hønefoss
som et springbrett for alle våre medlemmer til å få et bedre liv ,og et år preget av
usikkerhet om vår videre eksistens.
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA ,skrev i sin rapport: Fon-
tenehusene gjør en veldig god jobb innenfor psykisk helse. De fortjener mer forutsig-
bar økonomi. Statssekretær Robin Kåss fra Helsedepartementet besøkte oss 1. no-
vember og var begeistret for det han så. «Et veldig godt tilbud» var overskriften i Ring-
erikes Blad. Vår nye arbeidsminister Anniken Huitfeldt har brukt Fontenehus som ek-
sempel på nye alternative tiltak for å få psykisk syke mennesker tilbake til jobb. Arbeid
er blitt offentlig anerkjent som god behandling.
Vi trodde alle disse positive ordene skulle føre frem til økte bevilgninger fra staten allerede i 2012. Men offentlig forvaltning
og offentlige prosesser er vanskelige og det tar lang tid før man ser resultater.
Sigrun Eng , ett av våre styremedlemmer og mangeårig stortingsrepresentant har vært en døråpner for oss. Vi kan takke hen-
ne for at Statssekretæren valgte å besøke et Fontenehus utenfor Oslo når han ville lære mer om dette tilbudet.
Søknaden om ekstrabevilgninger fra Fontenehuset Hønefoss og besøket av statsekretær Robin Kåss fra Helsedepartementet
var en medvirkende årsak til ekstrabevilgningen til Fontenehusene i Norge på 1.2 millioner kroner i desember 2012.
At Fontenehuset Hønefoss fikk kr. 350 000 og dermed kunne oppheve permitteringene for medarbeiderne etter bare 4 uker
vil jeg takke Nettverket av norske Fontenehus for. Det å stå sammen og kjempe for noe vi tror på og vise den solidariteten Fon-
tenehuset Hønefoss har blitt møtt med denne høsten har vært helt avgjørende for at vi har klart å stå i den vanskelige situasjo-
nen. Permitteringer av medarbeidere ,usikkerhet og angst for at vi måtte avvikle har vært den tøffeste påkjenningen i vår 9år
lange historie. Jeg vil rose mine kollegaer både blant medarbeiderne og medlemmene for innsatsen alle har lagt ned. Det har
vært tøffe tak, men vi har nektet å gi opp. Vi har tatt frem ressurser vi kanskje ikke visste at vi hadde . Vi har klart å holde hu-
møret oppe , selv om også en del valgte å holde seg hjemme fordi utryggheten ble for stor.
Heldigvis har det også vært noen høydepunkter i 2012 som jeg tenker tilbake på med glede:
7 mars var det et flott arrangement på Klækken Hotell ( Veien videre ) som Styret for Stiftelsen tok initiativ til.
«Kr. For km», et løpsprosjekt av og med Tommy Støa. Vi er imponert og takknemlig.
God fysisk helse gir bedre psykisk helse. Gjennom Sverre Haugli en av våre styremedlemmer, fikk vi låne gratis spin-
ningssal på Nimi på Helgelandsmoen våren 2012. Vi har også fått en gunstig treningsavtale til badeanlegget og på Actic
som mange benytter seg av.
Spinningtilbudet ble høsten 2012 flyttet til Friskis og Svettis sine lokaler midt i byen.
Våre lokale politikere har bestemt seg for at Fontenehuset Hønefoss skal være et av to lavterskeltilbud innenfor Psykisk
helse i vårt distrikt. Det er bra og nødvendig.
13 desember hadde vi et fantastisk julebord med hjemmelaget mat, underholdning og taler. En kveld å tenke tilbake på hvor
den gode «fontenehusfølelsen» satt i veggene lenge etterpå.
Og sist men ikke minst er vi svært takknemlig for alle små og store gaver og oppslutningen fra bedrifter og privatpersoner i lo-
kalsamfunnet gjennom hele 2012.
Hva det nye året vil bringe vet vi ikke, men jeg velger å være optimistisk. Hver eneste dag møter jeg mennesker for hvem Fon-
tenehuset Hønefoss gjør en forskjell for deres livskvalitet. Jeg er stolt av å være en del av dette.
Side 18 av 208
5
Arbeidsdagen på huset
8:00-8:15 Klubbhuset åpner
8:15-8:45 Kafeen åpner og tilbyr frokost
8:45-9:00 Felles morgenmøte
9:00-9:15 Arbeidsmøte på enhetene
9:15-10:45 Utføre arbeidsoppgaver
10:45-11:00 Felles pause
12:00-13:00 Lunsj
13:00-13:15 Arbeidsmøte på enhetene
13:15-16:00 Utføre arbeidsoppgaver
Mandag Menymøte 14:00 - 15:00
Tirsdag Enhetsmøte Service 10:00 - 10:45 Retningslinjesamling 14:15 - 14:45
Onsdag
Intern dataundervisning 10:00 - 12:00 Jobbklubb hver 14. dag 14:30 - 15:30 Klubbhusmøte én gang i måneden 14:00 - 15:30
Torsdag Enhetsmøte KAOS 11:00 - 12:00 Koordineringsmøte 14:00 - 15:30
Fredag Redaksjonsmøte 11:00 - 12:00 Web- og datamøte 14:00 - 15:00 Ukeslutt 15:00 - 15:45
2 enheter:
KAOS : Kontor, administrasjon, arbeid og studie Oppgaver: Datakurs, regnskap, skrive brev og gratulasjonskort, lage klubbavis , årsrapport, føre statistikk, betjene resepsjonen, overgangsarbeid.
Service: Kjøkken, kafé, vaktmestertjeneste, renhold, HMS. Oppgaver: Lage lunsj, betjene cafe, ytre og indre vedlikehold av huset, uteområdet, HMS-oppgaver, renhold, reno-vasjon.
Dagsplan:
Faste møter:
Åpningstider 2012: Alle hverdager 08.00-16.00. Onsdag: klubbkveld 16.00-20.00. 2012 har vi også hatt åpent jul-
aften, nyttårsaften, påskeaften, 17. mai og St.Hans aften.
Medlems historie:
Fontenehuset har vært med
på å hjelpe meg selv til å gjø-
re mitt liv bedre. Det å få inn
rutiner, og gjøre meningsfullt
arbeid har vært en stor del i
min bedringsprosess. Jeg har
alltid fått høre at jeg er så
ung og full av ressurser. På
Fontenehuset har jeg ikke
bare fått høre om dem, jeg
har også fått en plass å bruke
dem. Jeg har fått utvikle meg
selv med å jobbe i eget tempo. I begynnelsen så jobbet jeg
alltid sammen med noen. Nå kan jeg jobbe mye alene, eller
lære bort til noen andre. Jeg har fått en plass hvor jeg vil ta og
få utfordringer, selv om det ofte kanskje er skremmende. Jeg
er på et punkt i livet mitt hvor jeg vil prøve meg i arbeid. Jeg
legger planer om å fullføre skole og å gå videre utdanning. Jeg
har også klart å begynne på kjøretimer og nærmer meg fører-
kortet på bil. Gjennom å delta aktivt i den arbeidsorienterte
dagen på Fontenehuset har jeg funnet og tatt i bruk flere
ressurser enn jeg trodde fantes i meg.
Tonje A. Skjalmar
Side 19 av 208
6
Arbeidsdagen på huset
Noen fakta om medlemmene:
139 medlemmer 116 er fra Ringerike 15 er fra Hole 4 er fra Jevnaker
4 medlemmer bor utenfor disse kommunene
Det er 63 menn og 76 kvinner
Vi fikk 19 nye medlemmer i 2012
4 medlemmer ble utmeldt i 2012
Medlemmenes arbeidsinnsats i 2012 var 13175,5 timer. Dette tilsvarer 7,5
årsverk.
Vi arrangerte 7 introduksjonskurs for nye medlemmer i 2012
Til sammen 26 personer deltok på disse kursene.
Denne statistikken viser hvor mange som er aktive av medlemmene gjennom året. Grønt felt: Medlemmer som deltar i arbeidsdagen på klubbhuset mellom 8-16. Blått felt: Fontenehuset skiller mellom arbeid og fritid. Fritidstilbud er tilbud etter kl. 16.00 - som klubbkvelder, hel-gearrangement og tilbud i høytider som jul, påske, 17. mai. Rosa felt: Fontenehusmodellen har høyt fokus på studier, arbeid og formidling av arbeidsplasser i lokalt næringsliv. Denne statistikken viser utviklingen innenfor dette området. På side 7 -10 er studier og arbeid nøyere beskrevet.
Statistikk over husets aktiviteter, drift/fritid/jobb og studie, 2012
Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.
Medlemsantall: 124 128 126 126 128 130 131 134 135 136 137 139
Antall aktive medlemmer 64 68 68 67 64 63 44 55 58 67 59 56
Gj.snitt oppmøte medlemmer per dag
17 19 21 16 18 15 12 14 18 19 14 13
Antall oppmøte medlemmer 364 389 412 293 356 319 220 301 351 444 315 249
Antall deltagelser fritidstilbud: 69 85 81 65 78 31 38 51 49 45 69 46
Er i overgangsar-beid 6 6 6 6 6 6 7 6 7 6 7 8
Er i arbeid med støtte 4 4 5 5 5 5 4 5 5 5 5 5
Er i ordinært ar-beid 18 18 19 19 19 19 19 19 19 21 20 20
Antall studenter totalt 6 6 6 6 6 6 6 7 7 7 7 8
Antall i arbeid totalt 28 28 30 30 30 30 30 30 31 32 32 33
Side 20 av 208
7
Studier
Medlemshistorie:
Det er over 6 år siden jeg falt ut av arbeidslivet, «møtte veggen», «ble
utbrent». Dette førte til at jeg fikk en depresjon. Jeg så da, etter en
stund, at jeg trengte en trygghet og støtte rundt meg for å komme
tilbake til arbeidslivet. Det fikk jeg på Fontenehuset i Hønefoss. Der
ble jeg møtt med åpne armer og fikk fort sette i gang med små ar-
beidsoppgaver. Jeg ble sett, utfordret og fikk en herlig gjeng med om-
sorgsfulle folk rundt meg. Alt dette sammen, bygde sakte men sikkert
opp igjen selvbildet og selvtilliten min. Slik at jeg igjen klarte å ta an-
svar for mitt eget liv og se hva jeg ønsket meg videre. Gjennom mer
og mer ansvar på Fontenehuset, videre til overgangsarbeidsplass (OA)
på Ringeriks-Kraft, gikk veien så til studier. I denne utviklingen, var
handlingsplanene vi skrev på Fontenehuset ca hver 3. mnd, med mål
og delmål enormt viktig for meg. Det tok meg nesten 3 år fra jeg star-
tet på Fontenehuset til jeg begynte å studere. Nå trives jeg godt i
studiet og er snart halvveis. Videre kan jeg fortelle at jeg går på
«Bibliotek og informasjonsvitenskap» på høyskolen i Oslo og Akers-
hus (HiOA). Jeg pendler 3-5 dager fra Hønefoss til Oslo med buss og
at jeg synes at studielivet med oppgaver, innleveringer, gruppearbeid
og eksamener kan være ganske utfordrende, men at jeg trives allike-
vel og føler jeg har havnet på riktig hylle.
Jeg gleder meg til hver gang jeg kan stikke innom Fontenehuset, hilse på folk, ta en kaffekopp, jobbe litt hvis jeg vil,
og kjenne på den gode støtten fra folk der.
Fontenehuset har vært en utrolig viktig bit i min vei tilbake til livet og jeg er utrolig takknemlig for årene der og hva
det har betydd for meg.
Audhild Mosskull
I 2012 var 8 av medlemmene våre aktive i ulike studier:
3 på høgskole
4 på videregående skole
1 på folkehøgskole
Retningslinje 25:
Klubbhuset støtter medlemmene i å nå deres yrkesmessige og utdanningsmessige mål ved å hjelpe dem til å ut-nytte ulike utdanningstilbud for voksne. Der hvor klubbhuset tilbyr intern opplæring, vil medlemmers evne til å undervise og veilede bli benyttet i stor grad
Side 21 av 208
8
Arbeid
Overgangsarbeid
Fontenehuset har i 2012 fått midler til å gjennomføre kurs
for Fontenehusets medlemmer. Fontenehuset samarbei-
der med Opus Ringerike Kompetansesenter. VOX startet
opplæring 10. september 2012 på Fontenehuset og har
hatt 13 deltakere.
Lærer Helge Stiksrud og ett medlem har ansvaret for un-
dervisningen. Det er innvilget i alt 80 undervisningstimer.
Kurset vil vare til juni 2013
Datakurs
Vi har i 2012 hatt datakurs 2 timer hver onsdag. Tre av våre medlemmer har undervist og 11 medlemmer har gjen-
nom året deltatt på undervisningen. På datakurset er det grunnleggende ferdigheter og kjennskap til data som det
trenes på.
Studier
Internundervisning:
Retningslinje 22:
Klubbhuset tilbyr sitt eget overgangsarbeidsprogram som en medlemsrettighet. Dette gir medlemmene mulighet til å arbeide på arbeidsplasser i næringslivet. Som et særtrekk ved klubb-
husmodellens overgangsarbeidsprogram, garanterer klubbhuset vikarer ved medlemmers fravær. I til-legg bygger programmet for overgangsarbeid på følgende grunnleggende kriterier:
Ønsket om å arbeide er det viktigste kriteriet for å få overgangsarbeid.
VOX: Nasjonalt fagorgan for kompetanse politikk. De deler hvert år ut midler til kurs i grunnleggende ferdigheter i
arbeidslivet som: lesing, skriving, regning og data (BKA midler).
Overgangsarbeid(OA) er Fontenehusets modell for at mennesker med en psykiatrisk sykdomshistorie kan komme ut i arbeid. Modellen innebærer at et medlem på Fontenehuset jobber på en vanlig arbeidsplass og får ansettel-seskontrakt og vanlig lønn fra arbeidsgiveren. Arbeidsforholdet varer i 9 mnd og arbeidstiden er inntil 50% av ordinær arbeidsuke. Det er Fontenehuset som gjennom dialog med næringslivet skaffer overgangsarbeidsplasser, og sørger for utvelgelse og opplæring. Ved sykdom garanterer Fontenehuset vikar slik at arbeidet alltid blir utført.
Side 22 av 208
9
Arbeid
Overgangsarbeid (OA)
Ane
(01.01. - 13.02)
Beate
(01.01 - 31.08)
Harald
(14.02 - 31.12) Hanna
(01.09 - 31.12)
Synnøve
(01.02 - 30.11.)
Hverven Atrium
Arbeidsoppgaver:
Drift av kantine, 2 OA-plasser
Renhold, 1 OA-plass (t.o.m. 30.11.)
Ringeriks Kraft AS
Arbeidsoppgaver:
- Kontorarbeid, scanning av faktura, 1 OA-plass
Kulturstiftelsen Fengselet
Arbeidsoppgaver:
- 1 OA-plass (f.o.m. 01.08.)
- Arbeidsoppgaver sommer: plukke søppel i Fengselsparken, luke
ugress, vanning av blomster.
- Arbeidsoppgave vinter: renhold før og etter arrangementer,
henge opp plakater i forbindelse med arrangementer.
Randi Anita
(20.02 - 31.12.)
Lisbeth
(vikar)
Henning
(01.01. - 17.02.)
Hilde
(vikar)
Henning
(01.09- 31.12)
Atle (vikar)
Side 23 av 208
10
Arbeid
Ordinært arbeid med støtte
Jobbklubb Mange medlemmer ønsker seg fast arbeid, gjerne mindre stillinger. Spranget ut i arbeidslivet kan kjennes uover-kommelig og stort, og Fontenehusmodellen vektlegger hjelp til dette. På jobbklubben fokuserer vi på ulike sider ved det å søke seg arbeid. Medlemmer som har prøvd seg i overgangsar-beid, eller har fått eget arbeid, har delt erfaringer med medlemmer som tenker å gå denne veien. Når Fontenehu-set får forespørseler fra arbeidsgivere om oppdrag som ønskes utført, tar vi dette opp i jobbklubben. Emner som har vært tatt opp på jobbklubben i 2012 er bedriftsbesøk, cv, vikarbyråer mm.
Arbeidsmiddag Vi arrangerer arbeidsmiddager for å holde kontakt med medlemmer som er i arbeid, arbeidsgiverne vi har avtaler med og ikke minst for å knytte nye kontakter med nye arbeidsgivere. I 2012 har vi hatt en arbeidsmiddag.
Arbeidsoppgaver:
- Renhold
(f.o.m. 01.12.)
Miljø og Areal
Arbeidsoppgaver:
- Forberede lunsj
- Diverse kontorarbeid ved
behov.
Arbeidsoppgaver:
- Drift av Kantine
Arbeidsoppgaver:
Plukke søppel i Fengselsparken, luke
ugress, vanning av blomster, renhold,
henge opp plakater. (t.o.m. 31.07.)
Sissel
Leif Gunnar
Dag
Ane
Anders
Synnøve
Fontenehuset tilbyr ordinært arbeid med støtte. Dette karakteriseres ved at Fontenehuset holder kontakt med medlemmer som er i arbeid og deres arbeidsgivere. Medlemmer og medarbeidere samarbeider om hvilken form og innhold støtten skal ha, hvor ofte-, og hvor den skal finne sted.
Side 24 av 208
11
Internasjonalt og nasjonalt samarbeid
The Faculty for Clubhouse Development Ble etablert i 1988 som en respons på behovet for oppfølging og kvalitetssikring av Fontenehusene etter at disse hadde vært på opplæring ved Clubhouse International (CI) Opplæringsbaser. Navnet Faculty ble brukt fordi det finnes ingen formell universitets utdanning i Fontenehus filosofi og praksis. Det eneste stedet man kan få slik opplæring er ved Clubhouse International (CI) Opplæringsbaser. Fakultetet består av 98 medlemmer og medarbeidere, som har gjennomgått spesial opplæring, fra sertifiserte Fon-tenehus rundt om i verden. Som medlem av the Faculty forplikter man seg til å delta på minst to sertifiseringer i året. Knut Stubben og Annlaug Nielsen har i løpet av året sertifisert og veiledet fire Fontenehus: Clubhouse De Water Heuwel i Amsterdam, Clubhaus München Giesing i München, Scotia Clubhouse i Glasgow og Suaimhneas Clubhou-se Dublin. og i tillegg har Knut Stubben deltatt på en Fakultets samling i Florida. Den kunnskap vi som Fakultetsmedlemmer opparbeider oss, bruker vi i det daglige arbeidet på Fontenehuset Hø-nefoss, slik at dette arbeidet kommer alle medlemmene til gode. I tillegg er Knut Stubben blitt oppnevnt som medlem av The Faculty Celection Comitee (utvelgelseskomiteen for fakultetet).
Fontenehusmodellen Fontenehus er en internasjonal modell for rehabilitering av mennesker med psykiske helseproblemer. Fonte-nehus-modellen er 60 år gammel, ble utviklet på Fountain House i New York – og har høstet anerkjennelse både i USA og verden forøvrig. Et Fontenehus er et sted der medlemmer kan bruke og utvikle sine talenter og ferdigheter. Ved å jobbe sam-men med andre får den enkelte mulighet til å ta ansvar, delta i et sosialt fellesskap og gjennom dette styrke selvfølelsen. Fontenehuset skal også bygge broer mot samfunnet forøvrig. Dette ved å tilby medlemmene støtte til å skaffe seg utdanning og lønnet arbeid. Målsettingen vil for noen være rehabilitering til ordinært arbeid, for andre å kunne komme inn i en deltidsjobb og for andre igjen er målsettingen mestring av egen sykdom og livssituasjon.
I dag finnes det 334 Fontenehus spredt over flere kontinenter.
International Center for Clubhouse Development (ICCD)
har byttet navn til Clubhouse International (CI). CI er Fon-
tenehusenes paraplyorganisasjon og holder til I New York.
Hovedoppgaven er å kvalitetssikre driften av Fontenehuse-
ne gjennom sertifisering og gjennomføring av internasjo-
nale konferanser
CI er i dag rådgivende organ for FN i spørsmål om psykisk helse.
Side 25 av 208
12
Opplæring Genesis 2.-13. april 2012
Internasjonalt og nasjonalt samarbeid
På et Fontenehus er det viktig å være faglig oppdatert for at Fontenehuset skal driftes på best mulig måte og be-
holde sertifiseringen. I henhold til retningslinje nr. 30 skal medarbeidere og medlemmer med jevne mellomrom
delta på 2 eller 3 ukers opplæring på en sertifisert opplæringsbase.
Fra Fontenehuset Hønefoss reiste medarbeider Ole Henrik Bakkene og medlem Kirstin Stokkedal til Genesis Club i Worcester, Massachusetts. Der deltok de på 14 dagers opplæring sammen med Fontenehus fra flere andre land.
Målet med opplæringen var å lage handlingsplaner for hver problemstilling vi tok med fra vårt hus. Hovedpro-blemstillingene våres var å jobbe med planlegging og individuelle handlingsplaner for medlemmene. Dette for lettere å oppnå individuelle mål og mål for Fontenehuset Hønefoss. I tillegg består opplæringen i å diskutere uli-ke tema fra Fontenehusmodellen med medarbeider og medlemmer fra andre klubbhus . Som bakgrunn for disku-sjonene bruker man retningslinjene, artikler, erfaringer fra eget Fontenehus og aktiv deltagelse i arbeidet på klubbhuset hvor opplæringen foregår. Selv om det var lange og litt slitsomme dager var det en veldig spennende, lærerik og inspirerende opplæring. Vi fikk med oss mye ny kunnskap tilbake til Fontenehuset Hønefoss.
Retningslinje 30: Daglig leder, medlemmer, medarbeidere og andre aktuelle personer deltar på et to eller
tre ukers treningsprogram i klubbhusmodellen, ved en sertifisert treningsbase.
Side 26 av 208
13
Det Norske Nettverk av Fontenehus
Internasjonalt og nasjonalt samarbeid
Fagseminar i 2012 31. mai – 1. juni. IPS(Individual Placement and Support), Fontenehus, overgangsarbeid og arbeidsbaserte lavterskeltilbud. Nettverkets interessepolitiske arbeid for bedre rammevilkår for Fontenehusene i Norge. Unge på Fontenehus Lederutfordringer i Fontenehus. 11. oktober – 12. oktober Statsbudsjettforslaget for 2013 og Fontenehusenes økonomiske situasjon. Arbeidsoppgaver for unge på Fontenehus Hvordan kan Fontenehusene støtte IPS(Individual Placement and Support) satsningen i Norge.
Kristin Stokkedal ble valgt inn som nytt styre-medlem av Nettverket på Landsmøtet i 2012.
Knut Stubben ble valgt inn som ny leder av Nettverket på Landsmøte i 2012.
Ble etablert i juli 2008 som et svar på behovet for en koordinert kontakt med offentlige myndigheter og å sam-
ordne og kvalitetssikre satsningen på Fontenehus i Norge.
Nettverket arbeider etter følgene målsetninger:
Bidra til etablering av Fontenehus og Fontenehus modellens anvendelse og utbredelse. Bidra til å kvalitetssikre og dokumentere Fontenehus modellens virksomhet gjennom forskning. Fremme det landsdekkende samarbeidet mellom Fontenehusene. Være talerør for de norske Fontenehusene mot sentrale myndigheter. Utvikle samarbeid med Clubhouse International (CI), nordiske og europeiske Fontenehus nettverk
I februar 2012 ble Svein Jacobsen ansatt som daglig leder som et ledd i det å styrke og sikre kontinuitet i nett-
verkets arbeid.
Side 27 av 208
14
Samarbeidspartnere og sponsorer
2012 var et utfordrende år for Fontenehuset Hønefoss i forhold til driftsmidler. Det medførte avisskriverier i Ringe-rikes Blad og stor støtte i lokalsamfunnet, hvor både bedrifter og enkeltpersoner engasjerte seg . Noen laget egne aksjoner til inntekt for Fontenehuset. Mange gav pengebeløp. Fontenehuset Hønefoss vil takke alle sine små og store sponsorer og støttespillere. Vi håper på videre oppslutning i lokalsamfunnet slik at vi kan fortsette å vokse og utvikle oss. Vi takker spesielt for følgende:
KR for KM
Tommy Støa valgte gjennom sitt prosjekt Kr for
Km å løpe til inntekt for Fontenehuset Høne-
foss. Der han fikk med lokalt næringsliv til å
betale inn et avtalt kronebeløp for hver kilome-
ter han løp. Tommy Støa løp 992,5km i inn og
utland.
Veien Videre
Styret for Stiftelsen tok initiativet til seminaret ”Veien videre”
med Eskil Pedersen og Dagfinn Enerly. Klækken Hotell stilte
lokaler og personell til rådighet og mange andre var også med
å bidro: Dag Solheim, Leiv Vidar, New Design, Tronrud Eien-
dom, Øystein Hagen, Haakon Tronrud, Sigrun Eng, Christine
Mathisen, Sverre Haugli.
Bidragsytere:
Lilleba AS
Sparebankstiftelsen
Sparebank 1 Ringerike Hadeland
Ringerikes Blad
Hytteplan AS
Maleriet Fargehandel AS
Sindre Lafton
Trond Olav Vassdal
Trygstad AS
Nunne Hoegh
HBK-Krakken.
Side 28 av 208
15
Tilskudd fra
Ringerike kommune, Hole kommune og Staten v/Helsedirektoratet
Gaver fra det private næringsliv og organisasjoner
Rimi Kuben, Ringeriks-Kraft AS, Ellys Mesterlys, Økonomihuset, Viker Sanitetsforening, Lions Club Hole,
Tronrud Gruppen, Frelsesarmeen Hønefoss, Humitib-Fondet, Tyristrand Bygdekvinnelag, Norsk Tjeneste-
mannslag på Statens Kartverk, Kiwanis Club Ringerike, Symantech Norge, Hval Sanitetsforening, Ringeri-
ke Utvikling AS, Fokus Rådgivning, Baker Hansen, St. Johannes Logen, Bransje Data AS, Roar Jørgensen
AS, Haugsbygd løkkelags Julecup, Hønefoss Sanitetsforening, Friskis & Svettis Hønefoss.
Gaver og tjenester fra privatpersoner
Tom Evensen, Willy og Bjørg Halvorsen, Randi Anita Fuglesang, Thomas Stubben, Anne Kristiansen, Han-
na Angelica Hallgren, Ann Elisabeth Birkeland, Hege Kjørstad, Maj-Liss Hovde, Knut Stubben, Tonje Aspe-
nes Skjalmar, Tove Mette Setra, Anna Rosa Smedby, Anita Lindeman, Kari Pedersen, Sissel Gulestø, Lis-
bet Palerud, Freddie Westbyn, Sissel Stølan, Karen og Terje Nordengen.
Samarbeidspartnere og sponsorer
Side 29 av 208
16
Klubbkvelder
Medlemmene tar ansvar for klubbkveldene. Det er ofte ulike aktiviteter som matlaging, maling, decoupage, spill, strikking o.l. på disse kveldene.
I 2012 var det klubbkvelder hver onsdag kl. 16.00 til 20.00.
Helgearrangement , helligdager og turer
I 2012 hadde vi åpent påskeaften, 17. mai, St. Hansaften, julaften og nyttårsaften. I februar fikk vi billetter til VM i skiflyvning i Vikersund. Vi deltok på Hank Williams minneløp i mai. Fra slutten av juni reiste vi på tur hver fredag hele sommeren. Vi reiste til Kistefoss, Tusenfryd, Hadeland Glassverk, Bærums verk, Ringerike Museum, Norefjell og Byvandring/Operaen. I august arrangerte vi sopptur. I oktober var vi på søndagstur. I desember hadde vi jule-messe her med salg av egenproduserte ting og vi hadde julebord her på huset . Utenom dette har vi gjennom året
hatt fire lørdagskafeer og en søndagsmiddag.
Fysisk trening
Fra januar til mai hadde vi spinning hver tirsdag. På høsten hadde vi også en fysisk aktivitet i uka, da var det spin-ning eller gåtur.
Fritidsprogram
Produktiv klubbkveld Hank Williams minneløp
VM Skiflyvning Vikersund
Sommertur til Kistefoss
Julebord Side 30 av 208
Side 31 av 208
Side 32 av 208
Side 33 av 208
Side 34 av 208
Side 35 av 208
Side 36 av 208
Side 37 av 208
STJERNEGRUPPEN RINGERIKE - ÅRSRAPPORT M.M. 2012 Arkivsaksnr.: 13/1214 Arkiv: F60 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 Forslag til vedtak: Hovedkomiteen tar årsrapporten m/regnskap og revisjonsberetning til orientering. Beskrivelse av saken Stjernegruppen mottar en årlig økonomisk støtte på kr. 330 000,- samt kr. 300 000,- i tilskudd til tilsyn i bosenteret. En av forutsetningene for utmåling av tilskudd et at kommunen skal motta årsmelding og regnskap som skal legges fram politisk i kommunen. Rådmannens vurdering Rådmannen registrerer at underskuddet for 2012 blir inndekket over budsjett 2013. Rådmannen legger med dette fram virksomhetsleders årsrapport, styrets årsberetning samt revisjonsberetningen til orientering. Vedlegg
• Virksomhetsleders årsrapport • Styrets årsberetning • Revisjonsberetning
Ringerike kommune, 23.04.2013 Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef: Kirsten Orebråten Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf. 909 99 923
Side 38 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
Stj
ern
eG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S
Vir
ksom
hets
leder
s
årsr
appo
rt
20
12
Side 39 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
F
orsi
de
S
ide
1
Reg
iste
r:
S
ide
2
Reg
iste
r:
S
ide
3
1.0
O
rien
teri
ng o
m S
tjer
neG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
Sid
e
4
1.1
For
mål
S
ide
4
1.2
V
isjo
n
Sid
e
4
1.3
K
jern
ever
die
r
S
ide
4
1.4
S
tyre
ts s
amm
ens
etni
ng
Sid
e
5
1.5
T
ilta
ksar
rang
ør
S
ide
5
2.0
O
rgan
isas
jons
kar
t
Sid
e
7
3.0
E
ierf
orhol
d
Sid
e
8
3.1
A
ksj
esel
skap
S
ide
8
3.2
E
iere
Sid
e
8
3.3
R
egio
ner
Sid
e
8
4.0
O
vers
kit
over
dri
ft
S
ide
9
4.1
G
ene
ralf
orsa
mling
Sid
e
9
4.2
Ø
kono
mi
Sid
e
9
4.3
A
nsat
te
Sid
e
9
4.4
S
amar
bei
dsp
artn
ere
S
ide
9
4.5
O
pplæ
ring
sbed
rift
Sid
e
10
4.6
B
esø
k
S
ide
10
4.7
T
yrif
jord
vid
ereg
åend
e sk
ole
S
ide
11
4.8
B
rann
tils
yn
Sid
e
11
4.9
A
ttfø
ring
sbed
rift
ene
, N
HO
S
ide
11
4.1
0
IA –
bed
rift
S
ide
11
4.1
1 D
elta
tt p
å
S
ide
11
4.1
2
Tilsk
udd/g
aver
Sid
e
11
4.1
3
Fag
lige
møt
er o
g ku
rs
Sid
e
11
5.0
A
PS a
vdel
inge
n
S
ide
12
5.1
E
ierf
orhol
d
Sid
e
12
5.2
A
nsat
te
Sid
e
12
5.3
K
ompe
tans
ehevi
ngsp
lan
Sid
e
13
Side 40 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 3
5
.4
Plan
for
vid
ere
kom
peta
nseh
evi
ng
S
ide
14
5.5
T
ildel
t ra
mm
e, g
odkje
nte
plas
ser
og t
akti
sk g
jenn
omfø
ring
S
ide
15
5.6
G
odkj
ente
APS
pla
sser
S
ide
15
5.7
D
elta
kere
i A
PS 2
011
Sid
e
16
5.8
A
ntal
l d
elta
ker
e pr
. m
åned 2
011
Sid
e
19
E
valu
erin
gspl
an
S
ide
2
1
5.9
D
elta
kere
i o
rdin
ær
bed
rift
S
ide
2
2
5.1
0
Del
take
re
Sid
e
23
5.1
1 O
vers
ikt
over
avd
elin
gene
tilta
ket
har
S
ide
2
3
5.1
2
Avd
elin
ger
og f
orm
ell op
plæ
ring
Sid
e
24
5.1
3
Tve
rret
atlig
sam
arbei
d
Sid
e
29
5.1
4
Resu
ltat
av
attf
ørin
gsar
bei
det
Sid
e
29
5.1
5
eQua
ss
Sid
e
29
6.0
A
vkla
ring
ssent
eret
Sid
e
30
6.1
D
elta
kere
S
ide
3
0
6.2
A
nsat
te
Sid
e
30
6.3
Ps
ykia
tri/
rus
Sid
e
30
6.4
Ø
kono
mi
Sid
e
30
7.0
S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ente
r
S
ide
3
1
7.1
B
olig
team
et
Sid
e
31
7.2
Lei
ligh
etene
S
ide
3
1
7.3
A
nsat
te
Sid
e
31
7.4
Ø
kono
mi
Sid
e
31
Side 41 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 4
1.
0
Ori
ent
erin
g om
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
1.1
For
mål
et
til S
tjer
neG
rupp
en R
inge
rike
AS
, B
lå K
ors
er:
Sel
skap
et s
kal
dri
ve a
rbei
dst
reni
ng f
or p
erso
ner
som
har
hat
t so
sial
e pr
oble
mer
, sp
esi
elt
rusa
vhen
gigh
et. S
elsk
apet
skal
sål
edes
ikke
ha
erve
rv t
il f
orm
ål.
1.2
V
år v
isjo
n er
:
«V
ider
e i live
t»
1.3
V
åre
kjer
neve
rdie
r er
:
Sam
han
dling
Tilre
ttel
eggi
ng
Job
btr
eni
ng
Ege
nutv
ikling
Resp
ekt
Nyt
enkni
ng
Ege
ninn
sats
Gle
de
Rau
shet
Utv
ikling
Posi
tivi
tet
Påga
ngsm
ot
Eng
asje
men
t
Nest
ekjæ
rlig
het
Side 42 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 5
1.4
S
tyre
ts s
amm
ens
etni
ng
Sty
ret
før
gene
ralf
orsa
mling
en 1
3.0
4.2
012
S
tyre
leder
M
agnu
s A
ngel
tvei
t
N
est
led
er
Ber
it W
est
ad
S
tyre
med
lem
B
jørg
Hel
ene
Gra
num
S
tyre
med
lem
E
ivin
d T
hoe
n
S
tyre
med
lem
E
ivin
d A
ald
e N
yhag
en
V
irks
omhet
sled
er/s
ekre
tær
Jor
un A
skilsr
ud
Sty
ret
ette
r ge
nera
lfor
sam
ling
en
13.0
4.2
012
Sty
rele
der
M
agnu
s A
ngel
tvei
t
Nest
led
er
Ber
it W
est
ad
Sty
rem
edle
m
Bjø
rg H
elene
Gra
num
Sty
rem
edle
m
Eiv
ind T
hoe
n
Sty
rem
edle
m
Eiv
ind A
ald
e N
yhag
en
Vir
ksom
het
sled
er/s
ekre
tær
Jor
un A
skilsr
ud
S
tyre
t ble
ens
tem
mig
val
gt.
Vi har
ing
en
ansa
ttes
repr
esent
ant
i st
yret
da
vi k
un e
r 5
ans
atte
.
1.5
NAV,
APS
(arb
eidsp
raksis
i sk
jerm
et
virk
somhet)-bedrift
:
I 2
012
har
vi væ
ret
godkj
ent
tilt
aksa
rran
gør
av N
AV
som
APS
– b
edri
ft m
ed 7
pla
sser
. V
i har
hat
t et
nært
og
godt
sam
arbei
d m
ed
NA
V R
inge
rike
og
NA
V B
uske
rud. S
ølvi
Kri
stia
nsen
fra
NA
V R
inge
rike
har
væ
rt v
år k
onta
ktpe
rson
.
Avk
laring
ssent
ere
t:
I 2
012
har
vi hat
t et
god
t sa
mar
bei
d m
ed R
inge
rike
kom
mun
e.
De
som
er
søkt
inn
via
NA
V p
å kva
lifi
seri
ngss
tøna
d f
år p
eng
er a
v
kom
mun
ens
kvo
te p
å N
AV
. K
valifi
seri
ngss
tøna
d f
år d
elta
ker
ne i s
ted
e fo
r so
sial
støn
ad. V
i har
hat
t del
taker
e fr
a H
ole
og R
inge
rike
kom
mun
e i 2
012
.
Side 43 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 6
Stjern
eGru
ppe
n Bos
ent
er:
Stj
erne
Gru
ppen
Bos
ente
r har
11
leilig
het
. 8
lei
ligh
ete
r på
40
kva
dra
tmet
er o
g 3
på
25
kva
dra
tmet
er. R
inge
rike
kom
mun
e ti
lde
ler
bol
iger
til v
ansk
elig
stilte
i k
omm
unen
. S
tjer
neG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
er r
epre
sent
ert
i bol
igti
ldel
ings
team
et v
/avd
elin
gsle
der
i S
tjer
neG
rupp
en B
osen
ter.
R
inge
rike
kom
mun
en h
ar g
aran
tert
for
hus
leie
n i S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ente
r i 10
år,
med
ops
jon
på f
em
nye
år. V
i har
fåt
t ti
lsku
dd t
il t
ilsy
n i bos
ente
ret
av R
inge
rike
kom
mun
e.
Det
har
væ
rt a
vhol
d 6
sty
rem
øter
og
beh
andle
t 6
7 s
aker
.
Vår
hov
edb
ankf
orbin
del
se e
r S
pare
ban
ken
1, R
inge
rike
Had
elan
d.
Sag
a re
gnsk
ap h
ar f
ørt
vårt
reg
nskap
i 2
012
.
BD
O S
and
vika
DA
har
væ
rt v
år r
evis
or i 2
012
.
Vi er
reg
istr
et i B
rønn
øysu
nd r
egis
tren
e m
ed o
rgan
isas
jons
num
mer
98
0 8
15 3
66
.
Vi har
kny
ttet
oss
opp
i m
ot S
aga
Bed
rift
shel
setj
ene
ste
i 2
012
.
Side 44 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 7
2
.0
Org
anis
asjo
nskar
t
Gene
ralf
orsa
mling
en
Sty
ret
Vir
ksom
het
sled
er
F
aglig
led
er
A
vdel
ings
led
er
A
vdel
ings
led
er
Avd
elin
gsl
eder
APS
A
vkla
ring
ssent
eret
Stj
erne
Gru
ppen
Bos
ente
r
Side 45 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 8
3
.0
Eie
rfor
hol
d
3.1
Aksj
ese
lskap
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
er e
t ak
sjes
elsk
ap, m
en ing
en
har
lov
til å
ta
ut u
tbyt
te. E
vent
uelt
ove
rsku
dd s
kal
føre
s ti
lbak
e ti
l
bed
rift
en f
or å
utv
ikle
den
vid
ere.
S
tjer
neG
rupp
en R
inge
rike
AS
, B
lå K
ors
ble
sti
ftet
07
.05
.99
.
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
er e
t ar
bei
dst
reni
ngss
ent
er m
ed s
tørs
t ko
mpe
tans
e på
rus
og
psyk
iatr
i. A
ll d
en
tid v
i er
god
kjent
tilt
aksa
rran
gør
av N
AV
får
vi del
taker
e m
ed f
lere
for
skje
llig
e ty
per
prob
lem
er. V
i pr
øver
å h
jelp
e al
le s
om t
reng
er d
et.
3.2
Eierf
ohold
Eie
rfor
hol
det
er
del
t sl
ik:
Blå
Kor
s N
orge
eie
r 9
0%
aks
jer.
Rin
geri
ke B
lå K
ors
fore
ning
eie
r 10
% a
ksj
er.
3.3
Regione
r
Blå
Kor
s N
orge
har
del
t se
g in
n i re
gion
er. R
egio
nene
er
del
t sl
ik s
om h
else
regi
onene
var
inn
del
t fø
r hel
sere
gion
sør
og
øst
ble
slå
tt s
amm
en.
På b
akgr
unn
av d
ett
e er
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke
AS
, B
lå K
ors
knyt
tet
opp
mot
Blå
Kor
s R
egio
n S
ør, og
Bor
gest
adkl
inik
ken
.
Det
vil s
i at
det
er
Blå
Kor
s R
egio
n S
ør s
om h
ar s
tem
mer
ett
for
Blå
Kor
s N
orge
på
gene
ralf
orsa
mling
en.
Rin
geri
ke B
lå K
ors
fore
ning
vel
ger
sin
repr
esen
tant
på
sitt
års
møt
e ov
er h
vem
som
del
tar
med
ste
mm
eret
t på
gene
ralf
orsa
mling
en
til
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors.
Side 46 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 9
4
.0
Ove
rsik
t ov
er d
rift
4.1
Gene
ralfor
samling
2012
Ble
avh
oldt
i B
lå K
ors
Går
den
, S
torg
aten
38
den
13
.04
.20
12
Sty
rele
der
og
virk
som
het
sled
er d
elto
k på
gene
ralf
orsa
mling
en.
Ste
mm
eber
etti
ged
e va
r B
orge
stad
klin
ikken
- B
lå K
ors
Reg
ion
Sør
SA
for
Blå
Kor
s N
orge
med
90
% a
v st
em
mene
de
var
repr
esent
ert
ved
styr
eled
er J
an E
lver
um o
g ne
stle
der
Sol
veig
Mjø
lsne
s.
Rin
geri
ke B
lå K
ors
fore
ning
had
de
valg
t E
ivin
d T
hoe
n so
m s
tem
meber
etti
gede a
v si
ne 1
0%
av
stem
mene
.
4.2
Økon
omi
I 2
012
fik
k vi
kr
33
0 0
00
,- i d
rift
stilsk
udd f
ra R
inge
rike
kom
mun
e.
Rin
geri
ke k
omm
une
har
git
t os
s ti
lskud
d p
å kr
30
0 0
00
,- t
il t
ilsy
n i S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ent
er.
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
har
hat
t et
und
ersk
udd p
å kr
12
1 17
7,-
i 2
012
.
4.3
Ans
att
e
Vir
ksom
het
sled
er e
r an
satt
i
100
% s
tillin
g.
Fag
lig
led
er e
r an
satt
i
100
% s
tillin
g.
Avd
elin
gsle
der
i v
år A
PS b
edri
ft e
r an
satt
i
100
% s
tillin
g.
Avd
elin
gsle
der
for
avk
lari
ngss
ente
ret
er a
nsat
t i
100
% s
tillin
g.
Avd
elin
gsle
der
for
Stj
erne
Gru
ppen
Bos
ente
r er
ans
att
i 10
0%
sti
llin
g.
Det
har
væ
rt a
nsat
t 4
kvi
nner
og
1 m
ann
i vå
r bed
rift
i 2
012
.
I 2
012
har
syk
efra
være
t væ
rt p
å 11
.3%
.
Fer
ien
for
20
12 e
r av
vikl
et
i sa
msv
ar m
ed f
erie
love
n.
4.4
Samarb
eidsp
art
nere
Friomso
rgen
har
væ
rt e
n go
d s
amar
bei
dsp
artn
er i 2
012
. V
i har
hat
t d
elta
kere
som
har
hat
t sa
mfu
nnss
traf
f og
job
bet
her
. D
e er
med
i
det
dag
lige
arb
eid
et.
V
i få
r ik
ke b
etal
t fo
r de
som
kom
mer
til o
ss v
ia F
riom
sorg
en, m
en v
i få
r gr
atis
arb
eid
skra
ft. A
rbei
dsk
raft
har
vi
stor
t beh
ov f
or. V
i har
ogs
å en
skr
iftl
ig a
vtal
e m
ed F
riom
sorg
en
at v
i sk
al v
ære
beh
jelp
elig
e m
ed å
ta
urin
prøv
er.
Ringe
rike k
ommun
e e
r fo
rtsa
tt e
n go
d s
amar
bei
dsp
artn
er. V
i har
ikk
e få
tt d
elta
ker
e dir
ekte
fra
kom
mun
en
i 2
012
. D
e er
søk
t in
n vi
a
NA
V. S
å le
nge
NA
V f
ikk
tils
kudd t
il k
valifi
seri
ngsp
rogr
amm
et,
ville
ikk
e ko
mm
unen
bet
ale
for
del
take
re u
teno
m d
ette
pro
gram
met
. D
et
blir
gjor
t i ku
n enk
elte
tilfe
ller
. D
et h
ar m
ed k
omm
unen
s øk
onom
i å
gjør
e.
Side 47 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
0
Eller
s er
vi m
ed i b
olig
tild
elin
gste
amet
som
kom
mun
en h
ar. D
et b
le f
lytt
et o
ver
til N
AV
i 2
012
. A
vdel
ingsl
eder
for
Stj
erne
Gru
ppen
Bos
ente
r del
tar
i dis
se m
øtene
når
vi har
led
ige
leilig
het
er.
24
.01.
12 h
adde
vi e
t sa
mar
bei
dsm
øte
med
Rin
geri
ke k
omm
une,
rus
og
psyk
iatr
i og
bol
igte
amet
.
12.0
6.1
2 h
adde
vi e
t ny
tt s
amar
bei
dsm
øte
med
rus
tjene
sten
i R
inge
rike
kom
mun
e
Hov
edkom
iteen
for
helse,
omso
rg o
g ve
lferd
var
på
besø
k 10
.04
.12
. V
irks
omhet
sled
er f
orta
lte
om d
rift
en a
v S
tjer
neG
rupp
en R
inge
rike
AS
, B
lå K
ors
NAV a
rbeid R
ingerike.
Vi har
et
godt
sam
arbei
d m
ed N
AV
Rin
geri
ke. S
ølvi
Kri
stia
nsen
er k
onta
ktp
erso
n fo
r vå
r A
PS -
bed
rift
.
07
.03
.13
had
de
fagl
ig led
er o
g vi
rkso
mhets
leder
et
pres
ent
asjo
nsm
øte
for
alle
de
som
job
ber
med
tilta
kspl
asse
r på
NA
V. V
i har
jobbet
med
å f
å ra
ppor
teri
ngsr
utin
ene
så r
ikti
g so
m m
ulig
. V
i se
nder
ove
rsik
t pr
. m
åned
til s
aksb
ehan
dle
rne o
ver
de
som
er
på t
ilta
ksp
lass
er.
Eller
s se
nder
vi ra
ppor
t pr
. m
åned
ove
r de
som
er
her
til e
nhve
r ti
d t
il N
AV
Rin
geri
ke o
g N
AV
Bus
keru
d.
Tor
sdag
29
.11.
12 h
add
e le
der
for
NA
V R
inge
rike
og
virk
som
het
sled
er m
øte
vedrø
rend
e dri
ften
av S
tjer
neG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
og S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ente
r.
NAV B
uskeru
d.
Fre
dag
20
.04
.12
had
de
vi b
edri
ftsb
esøk
fra
NA
V B
usker
ud.
Fre
dag
27
.04
.12
had
de
vi o
ppfø
lgin
gsm
øte
på N
AV
Rin
geri
ke m
ed N
AV
Bus
keru
d, N
AV
Rin
geri
ke o
g S
tjer
nGru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors.
I det
te m
øtet
ble
sam
arb
eid
savt
alen
gjenn
omgå
tt.
16.0
5.2
012
skr
ev S
tjer
neG
rupp
en R
inge
rike
AS
, B
lå K
ors
under
sam
arbeid
savt
ale
med
NA
V B
usker
ud. A
vtal
en
vare
r fr
am t
il f
ørst
e
kvar
tal 2
013
.
05
.03
.12
del
tok
virk
som
hets
led
er, fa
glig
led
er, sa
mt
alle
3 a
vdel
ingsl
eder
ne p
å m
øte
i D
ram
men
som
NA
V B
uske
rud h
oldt
for
alle
sin
e
sam
arbei
dsp
artn
ere.
Fre
dag
12
.10
.12
had
de
NA
V B
uske
rud, N
AV
Rin
geri
ke
og S
tjer
neG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
et s
amar
bei
dsm
øte
NA
V B
usker
ud f
oran
dre
t si
tt u
tbet
alin
gssy
stem
i j
uli 2
012
. V
i få
r nå
bet
alin
g et
ters
kuddsv
is. V
i m
å se
nde
spes
ifis
ert
regn
ing
hve
r
mån
ed.
4
.5
Opplæ
ring
sbedrift
for
læ
rekand
idate
r.
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
ble
god
kjent
som
opp
læri
ngsb
edri
ft f
or
lære
kand
idat
er i 2
012
. V
i har
hat
t en
læ
reka
ndid
at s
iste
hal
vår
20
12.
Vi fi
kk n
y læ
reka
ndid
at 1
4.1
1.12
.
4
.6
Besø
k. T
irsd
ag 1
6.1
0.1
2 h
adde
vi b
esø
k av
OPU
S s
om f
orta
lte
hva
de
kun
ne t
ilby
våre
del
take
re a
v hje
lp t
il e
tter
utdan
ning
.
Man
dag
17
.12
.12
fik
k vi
besø
k av
Dal
sbrå
then
bar
nehag
e so
m h
ar h
att
omve
ndt
jule
kale
nder
og
har
git
t ga
ver
i hel
e ad
vent
som
de
vil
gi v
ider
e ti
l b
arn
som
ikk
e h
ar d
et s
å go
dt.
08
.03
.12
had
de
vi b
esø
k av
vår
utv
ikling
skon
sule
nt i B
lå K
ors,
Bit
ten
Eik
esta
d.
Side 48 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
1
4.7
Tyrifj
ord v
idere
gåend
e s
kole.
Hve
rt å
r har
vi blitt
inv
iter
t ti
l T
yrif
jord
vid
ereg
åend
e sk
ole
på d
eres
AN
T d
agen.
F
redag
27
.08
. va
r
virk
som
het
sled
er d
er o
g fo
rtal
te o
m r
us, ru
sbeh
and
ling
, ar
bei
dst
reni
ng o
g om
Blå
Kor
s.
4.8
Bra
nntilsyn
Stj
erne
Gru
ppen
Bos
ente
r er
gra
der
t so
m s
pesi
elt
bra
nnob
jekt
og
har
der
for
bra
nn k
ontr
oll en
gan
g i år
et.
4.9
Att
føring
sbedrift
ene
og
NHO
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
har
byt
tet
med
lem
skap
fra
Vir
ke o
g ti
l A
ttfø
ring
sbed
rift
ene,
NH
O.
4.1
0
IA –
bedrift
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S e
r en
IA
- b
edri
ft.
Vi un
der
tegn
et
ny a
vtal
e 14
.06
.11
4.1
1
Deltatt
på
13.0
6.1
2 d
elto
k vi
på
APS
sam
ling
på
bjø
rnepa
rken
på F
lå. V
inn
Hal
ling
dal
sto
d s
om a
rran
gøre
r.
Lør
dag
01.
09
.12
ble
Rin
geri
kesd
agen
arra
nger
t.
Det
har
blitt
en
dag
der
de
fles
te p
å R
inge
rike
er
med
og
mar
ked
sfør
er s
eg.
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
er o
gså
med
. V
i del
te u
t gr
atis
kaf
fe o
g ka
ker.
Vir
ksom
het
sled
er d
elto
k på
Blå
Kor
s N
orge
sin
kon
fera
nse
vedrø
rend
e om
orga
nise
ring
.
Tir
sdag
06
.09
arr
ange
rte
vi N
ettv
erks
konf
eran
se f
or a
lle
tilt
aksa
rran
gøre
ne i A
PS
eller
AB
tilsl
utte
t N
AV
Bus
ker
ud.
Del
take
re o
g an
satt
e va
r i bow
ling
hal
len
rett
før
jul
.
27
.09
.12
del
tok
virk
som
hets
led
er p
å et
sam
arb
eidsm
øte
med
Fon
tene
hus
et, M
eno
va, R
egnb
uen
og G
rønn
om
sorg
.
27
.09
ad
de
vi e
t m
øte
med
en
repr
esent
ant
fra
Tre
klyn
gen,
Fol
lum
. V
i la
inn
tilbud
på
dri
ft a
v kan
tine
n på
Fol
lum
.
4.1
2
Tilsk
udd/G
ave
r
Høn
efos
s re
vyen
.
Ons
dag
30
.05
fik
k vi
25
gra
tisb
ille
tter
. V
i har
fåt
t gr
atis
bille
tter
hve
rt å
r si
den
20
04
. R
evye
n va
r fl
ott
. D
et e
r
kjem
pefi
nt a
t del
taker
ne k
an f
å væ
re m
ed p
å et
slik
t ar
rang
em
ent
.
Yog
agru
ppe
på R
inge
rike
har
før
jul
i 2
012
hat
t 2
dag
er d
e har
hat
t yo
gasa
mling
er d
er a
lle
kunn
e gi
bor
t et
bel
øp t
il e
n go
d s
ak. V
i ble
valg
t ut
til å
få
dis
se p
eng
ene.
D
a le
der
for
yog
agru
ppa
kom
med
pen
gene
vis
te d
et s
eg a
t det
var
over
kr
50
00
,-. P
enge
n ble
bru
kt t
il
grøt
fes
t fo
r del
take
re m
ed f
amilie
den
18.1
2.1
2. V
i sp
iste
grø
t, lag
et lys
est
aker
i g
ips
og h
add
e go
dte
pose
r ti
l bar
na. V
i av
slut
tet
med
kaf
fe o
g kak
er. D
et e
r fo
rtsa
tt n
oen
peng
er igj
en
som
skal
bru
ke o
pp i 2
013
.
4.1
3
Faglige m
øte
r og
kur
s
Tor
sdag
03
.05
had
de
alle
ans
atte
en
kort
opp
læri
ng i e
xel
08
.10
.12
del
tok
virk
som
hets
led
er p
å m
øte
vedrø
rend
e R
inge
r i va
nnet
.
Se
elle
r ov
ersi
kt
over
kom
peta
nseh
evin
gspl
an 5
.0 A
PS a
vdel
inge
n.
Side 49 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
2
5.0
APS
avd
eling
en:
Tilta
ksa
rran
gøre
ns n
avn:
S
tjern
eG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S
Adre
sse:
S
undga
ta 1
0A
, 3
510
Høn
efo
ss
e-p
ost:
joru
n@st
jern
egr
uppe
n-ri
nger
ike.n
o
tele
fon:
32
12
65
14
/48
88
04
01
fax
32
11
13 6
1
5.1
Eierf
orhold:
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
er e
t ak
sjes
elsk
ap. B
lå K
ors
Nor
ge e
ier
90
% a
v ak
sjene
, m
ens
Rin
geri
ke B
lå K
ors
fore
ning
eie
r 10
% a
v ak
sjen
e.
Aksj
ese
lskap
et h
ar ikk
e er
verv
til f
orm
ål. A
lt o
vers
kudd
et g
år t
ilbak
e ti
l bed
rift
en,
for
at
den
skal
utv
ides
og b
li b
edre
.
5.2
Ans
att
e:
I 2
012
har
vi hat
t 3
,25
sti
llin
g i vå
r A
PS a
vdel
ing.
Vi har
en
kokk
i 1
00
% s
tillin
g an
satt
som
avd
elin
gsle
der
i v
år c
afe
og c
ater
ing.
V
edko
mm
end
e har
ans
vare
t fo
r
oppf
ølgi
ng a
v d
elta
kern
e i den
ne a
vdel
inge
n.
Nyt
t i 2
012
er
at a
vdel
ings
led
er f
or a
vkla
ring
ssent
ere
t har
hat
t fl
ere
av d
elta
kern
e fr
a N
AV
i v
år b
rukt
but
ikk.
I bru
ktbut
ikken
har
vi an
satt
en
avd
elin
gsle
der
i 1
00
% s
tillin
g, s
om e
r ak
tivi
tør
med
tille
ggsu
tdan
ning
i p
syki
sk h
else
.
Fag
lig
led
er
som
er
utdan
net
sosi
onom
er
også
kny
ttet
opp
til v
år A
PS a
vdel
ing
med
75
% a
v si
n st
illing
.
Fag
lig
led
er h
ar o
ppfø
lgin
g m
ed a
lle
del
take
rne.
H
ver
og e
n har
en
ansv
arsg
rupp
e ru
ndt
seg.
V
i har
mul
ighet
til å
fore
ta k
ontr
oll m
ed u
rinp
røve
r og
alk
omet
er f
or d
e so
m h
ar e
t ru
spro
ble
m.
De
som
tre
nger
det
, få
r op
pføl
ging
av
psyk
olog
, ve
d a
t fa
stle
gen
henv
iser
de
til R
PS(R
inge
rike
Psy
kiat
risk
e S
ente
r).
Vir
ksom
het
sled
er e
r kn
ytte
t op
p ti
l vå
r A
PS a
vdel
ing
med
50
% a
v si
n st
illing
.
Vi gj
ør a
lt v
i ka
n fo
r og
hje
lp v
åre
del
taker
e m
ed å
fin
ne u
t hva
de
kan
klar
e, o
g hva
de
ønsk
er å
job
be
med
når
de
er
ferd
ige
hos
oss
. V
i sø
rger
også
for
at
de
job
ben
e so
m b
lir
lagt
ut
på N
AV
- a
rbei
d s
ine
nett
sid
er e
r ti
lgje
ngel
ige
for
alle
.
I 2
012
har
vi hat
t 5
ans
atte
i v
år v
irkso
mhet
. V
i har
hat
t en
syk
em
eld
ings
pros
ent
på
11.3
% i 2
012
.
Side 50 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
3
5.3
Kom
peta
nseheving
splan
for
Stj
ern
eGru
ppen
Ringerike A
S,
Blå k
ors
2012-2015.
01.0
1.1
2 h
ar
Stjern
eGru
ppen
Ringerike A
S,
Blå K
ors
5 a
nsatt
e.
Sti
llin
gene
er
ford
elt
slik
:
• V
irks
omhet
sled
er
10
0%
sti
llin
g
Rel
evan
t ko
mpe
tans
e.
God
erf
arin
g på
rus
beh
andling
.
• F
aglig
led
er
100
% s
tillin
g
Sos
iono
m
• A
vdel
ings
led
er c
afe
og c
ater
ing
10
0%
sti
llin
g
Fag
lært
kok
k.
• A
vdel
ings
led
er a
vkla
ring
ssent
eret
100
% s
tillin
g
Akt
ivit
ør m
ed v
ider
eutd
anni
ng i p
sykis
k
hel
se
• A
vdel
ings
led
er S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ent
er
100
% s
tillin
g
Rel
evan
t ko
mpe
tans
e
Hva
er
det
viktig a
t vi h
ar
av
kompe
tans
e i S
tjern
eGru
ppen
Ringerike A
S,
Blå K
ors.
• V
irks
omhet
sled
er
10
0%
sti
llin
g
3 å
rig
utdan
ning
inn
en
adm
inis
tras
jon
og led
else
eller
ann
en
rele
vant
utd
anni
ng. V
irks
omhets
leder
bør
ha
god k
unns
kap
om r
usbehan
dling
og
arbei
dst
reni
ng g
odkj
ent
av N
AV
.
• F
aglig
led
er
100
% s
tillin
g
Sos
iono
m e
ller
ver
nepl
eier.
Pr
aksi
s/
erfa
ring
fra
fag
områ
det
rus
beh
andling
og
arbei
dst
reni
ng g
odkj
ent
av N
AV
.
• A
vdel
ings
led
er c
afe
og c
ater
ing
10
0%
sti
llin
g
Fag
lært
kok
k
Side 51 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
4
• A
vdel
ings
led
er a
vkla
ring
ssent
eret
100
% s
tillin
g
Akt
ivit
ør m
ed v
ider
eutd
anni
ng i p
sykis
k
hel
se
• A
vdel
ings
led
er S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ent
er
100
% s
tillin
g
Rel
evan
t ut
dan
ning
eller
pra
ktis
k
erfa
ring
fra
nød
vend
ig f
agom
råde.
Målet
vårt
er
å f
å a
nsatt
en
miljø
arb
eid
er:
• M
iljø
arbei
der
10
0%
sti
llin
g
Før
erko
rt. K
an j
obb
e fy
sisk
som
sjå
før
og v
ære
med å
bæ
re m
øble
r og
tin
g ti
l btu
ktbut
ikken
.
For
del
med
erf
arin
g fr
a op
puss
ing
av m
øble
r.
5.4
Plan
for
videre
kom
peta
nseheving
.
Ans
att
e
Kom
peta
nseplan
Nye m
ål fo
r
2013
Vir
ksom
het
sled
er
Bas
isku
rs a
ttfø
ring
B
asis
kurs
att
føri
ng
20
14
Fag
lig
led
er
B
asis
kurs
att
føri
ng
Bas
isku
rs a
ttfø
ring
2
013
Avd
elin
gsle
der
ca
fe o
g ca
teri
ng
Kur
s in
nen
innk
jøp
og e
vent
uelt
kok
key
rket
.
Kur
s ve
drø
rend
e op
plæ
ring
av
lære
kand
idat
er
Avd
elin
gsle
der
av
klar
ings
sent
eret
B
asis
kurs
att
føri
ng
20
12
Avd
elin
gsle
der
S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ente
r
Alle a
nsatt
e h
ar
deltatt
på f
ølge
nde k
urs/
konf
era
nser
i 2012:
NA
V s
in leve
rand
ørsa
mling
05
.03
.20
12
Opp
læri
ng i b
ruk
av E
xel
03
.05
.20
12
Vei
en v
ider
e m
ed D
afin
n E
nerl
y og
Esk
il P
eder
sen
07
.03
.20
12
Arb
eid o
g ps
ykis
k hel
se, un
g vo
kse
n fr
a sk
ole
til ar
bei
d
m/
Håv
ard T
jora
og
Arn
hild L
aueng
2
4.0
9.2
012
Pros
jekt
konf
eran
se a
rran
ger
av B
orge
stad
klin
ikken
2
2.1
1.2
012
«A
ldri
god
ale
ne» m
ed D
ag E
rik
Peder
sen
I t
illegg
har:
Virkso
mhets
leder
deltatt
på:
Side 52 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
5
NH
O B
usker
ud inf
orm
asjo
n/op
psta
rt R
inge
r i va
nnet
08
.10
.20
12
Blå
Kor
s N
orge
sin
net
tverk
skon
fera
nse
14
-15
.11.
20
12
Avd
eling
sleder
cafe
og
cate
ring
har
deltatt
på:
HA
CC
P ku
rs, V
ike
20
.03
.20
12
Kur
s i op
plæ
ring
av
lære
kan
did
ater
, B
uske
rud f
ylkesk
omm
une
13.1
1.2
012
Avd
eling
sleder
avk
laring
ssent
ere
t har
gjenn
omfø
rt:
Bas
isku
rs i a
ttfø
ring
11
, 12
og
13 s
ept.
20
12
16, 17
og
18. ok
t.
20
12
26
,27
og
28
. no
v.
20
12
Faglig leder
har
deltatt
på:
FO
kur
s, B
usker
ud m
ed f
agse
min
ar «
kuns
ten
å le
ve m
ed s
eg
selv
» v
/Ste
inar
Ekv
ik
08
-09
.03
.20
12
Kur
s, F
ylke
sman
n i B
usker
ud, ru
sref
orm
07
-08
.05
.20
12
Vi har
hatt
besø
k i v
år
virk
somhet:
OPU
S f
orta
lte
hva
de
kunn
e ti
lby
våre
del
take
re i f
orhol
d t
il v
ider
eutd
anni
ng
16.1
0.2
012
Miljø
arb
eider.
V
i øn
sker
å a
nsat
te e
n pe
rson
med
før
erko
rt, so
m k
an v
ære
med
og j
obbe, og
som
kan
noe
om
opp
ussi
ng a
v
møb
ler.
5.5
T
ildelt
e r
amm
er, go
dkje
nte p
lass
er
og f
akti
sk g
jenn
omfø
rte å
rsve
rk.
Avt
ale m
ed N
AV:
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
skre
v un
der
avt
ale
med
NA
V B
uske
rud
den
16
.05
.20
12 o
g vi
har
send
t in
n dok
ument
et
”God
kjen
ning
av
tilt
aksa
rran
gøre
r fo
r ti
ltak
i s
kje
rmet
virk
som
het”
. S
tjer
neG
rupp
en R
inge
rike
AS
, B
lå K
ors
fikk
den
ne g
ange
n
godkj
enn
ing
til og
med
før
ste
kva
rtal
20
13.
5.6
God
kje
nte A
PS -
plass
er:
Vi va
r go
dkj
ent
for
7 A
PS p
lass
er f
ra N
AV
arb
eid i 2
012
. V
i har
hat
t d
elta
kere
som
bor
i R
inge
rike
og
Hol
e ko
mm
une
det
te
året
.
Side 53 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
6
5.7
Delt
akere
i A
PS 2
012
Nr
Navn
Fød
sel
sdato
Søk
t inn
Inn
søke
r
St.
%
Opp
sta
rt
Uts
kre
ve
t
Tid
i
APS
Hva
skje
dde
ett
erp
å
1.
WA
18
.09
.87
0
9.0
2.1
1 N
av
Rin
geri
ke
100
%
35
t
14.0
2.1
1 3
1.0
7.1
2
15,5
mnd
S
lutt
et å
møt
e p
å jo
bb, m
iste
t
bol
ig h
os o
ss o
gså
som
føl
ge
av r
us. F
ølge
s vi
dere
opp
av
Nav
,sos
ial.
2.
A
10.0
5.9
0
25
.05
.11
Nav
Rin
geri
ke
2
8.0
8.1
1 2
7.0
1.12
5
,0 m
nd
A h
ar s
pruk
ket
i fo
rhol
d t
il
rusm
est
ring
og
har
behov
for
ny inn
legg
els
e i r
usom
sorg
en
før
hun
er
klar
for
arb.p
raks
is. F
ølge
s op
p av
rust
j. i k
omm
unen.
3.
S
31.
05
.86
2
2.0
8.1
1 N
av
Rin
geri
ke
2
8.0
8.1
1 0
1.0
3.1
2
6.2
5 m
nd
Gik
k ov
er
til sk
ogsa
rbei
d p
å
Øvr
e V
ang
gård
01.
03
.12
4.
J
24
.03
.91
26
.08
.11
Nav
Rin
geri
ke
14
.09
.11
09
.03
.12
6
,5 m
nd
Ble
avs
lutt
et e
tter
avta
le m
ed
ansv
arsg
rupp
en
hun
har
i
forh
old t
il I
P. H
un e
r i beh
ov
av e
t ti
lbud
som
er
bedre
tilp
asse
t henn
es
fung
eri
ngsn
ivå
(arb
.sen
tere
t
elle
r A
uror
a el.l
. ti
lbud
).
5.
E
16.1
2.4
5
13.1
0.1
1 N
av
Rin
geri
ke
50
%
18 t
08
.11.
11
08
.11.
12
12 m
nd
Avs
lutt
et f
ordi han
gik
k a
v
med p
ensj
on i d
esem
ber
6.
A
07
.05
.54
11
.10
.11
Nav
Rin
geri
ke
0
1.11
.11
15.0
4.1
2
5,5
mnd
A
. A
vslu
ttes
da
han
har
fåt
t
jobb v
ed I
SS
.
7.
A
21.
06
.90
15
.11.
11
Nav
Rin
geri
ke
0
6.1
1.11
2
7.0
1.12
2
,5 m
nd
A h
ar ikk
e øn
ske o
m å
væ
re
her.
Vil j
obbe m
ed d
yr o
g
Stj
.Gr.
har
gjo
rt a
vtal
e m
ed
Kna
usen
på K
lekk
en
om a
t hun
kan
få v
ære
der
noen
tim
er
i
uka.
Føl
ges
opp
av
miljø
arbeid
er
i ko
mm
unen.
Side 54 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
7
8.
B
01.
04
.79
15
.12
.11
Nav
Rin
geri
ke
100
%
35
t
16.0
1.12
2
9.0
6.1
2
4,5
mnd
B
le u
tskr
evet
da
han
spr
akk
på r
us
9.
W
11.0
2.8
8
19.0
1.12
N
av
Rin
geri
ke
100
%
35
t
06
.02
.12
10
mnd
E
r her
fort
satt
10.
E
03
.06
.82
0
1.0
3.1
2
Nav
Hol
e
50
%
18 t
01.
03
.12
9
mnd
E
r her
fort
satt
11.
K
16.0
2.8
0
13.0
4.1
2
Nav
Rin
geri
ke
100
%
17.0
4.1
2
05
.12
.12
7,5
mnd
S
tart
et o
pp i j
obb s
om
tlf.
selg
er
Aft
enp
oste
n
12.
R
17.0
2.6
4
19.0
4.1
2
Nav
Rin
geri
ke
60
%
21
t
03
.05
.12
15.0
6.1
2
2 m
nd
Gre
ide ikk
e å
møt
e i t
iltak
.
Har
behov
for
fas
t bol
ig o
g
oppf
ølgi
ng a
v ru
s og
psy
kisk
hels
e. F
ølge
s op
p vi
dere
av
kom
mun
en.
13.
A
10.0
5.9
0
11.0
5.9
0
Nav
Rin
geri
ke
2
1.0
5.1
2
05
.06
.12
0
,25
mnd
M
øtte
ald
ri o
pp i p
raks
is.
14.
T
13.0
8.8
2
15.0
5.1
2
Nav
Rin
geri
ke
100
%
35
t
21.
05
.12
Aug
20
12
2,2
5 m
nd
Avs
lutt
et d
a han
ble
inn
kalt
til
soni
ng.
15.
E
10.0
3.7
8
01.
06
.12
Nav
Rin
geri
ke
100
%
04
.06
.12
6
mnd
E
r her
fort
satt
16.
K
21.
10.8
8
23
.08
.12
Nav
Rin
geri
ke
40
% m
/pla
n om
å
øke t
il 6
0-8
0%
Er
til
dag
beh
andling
man
+ons
+fre
23
.08
.12
4
mnd
E
r her
fort
satt
17.
H
21.
01.
73
2
7.0
8.1
2
Nav
Rin
geri
ke
40
% m
/pla
n om
oppt
rapp
ing
til
80
% inn
en
01.
10..1
2, nå
r han
skri
ves
ut a
v
døg
nbeh
andling
.
30
.08
.12
4
mnd
E
r her
fort
satt
Side 55 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
8
18.
H
19.0
7.8
3
07
.08
.12
Nav
Rin
geri
ke
80
%
03
.09
.12
4
mnd
B
le m
idle
rtid
ig s
kreve
t da
hun
må
få h
jelp
med s
ykdom
før
hun
kan
beg
ynne
å j
obbe.
19.
H
20
.10.9
3
06
.07
.12
Nav
Rin
geri
ke
40
% m
ed p
lan
om
å øk
e t
il 1
00
%
inne
n se
pt
31.
07
.12
24
.08
.12
0
,75
mnd
M
øtte
1,5
dag
, ble
syk
, øn
sket
ikke
å s
tart
e o
pp igj
en.
20
.
N
21.
12.6
6
20
.09
.12
Nav
Rin
geri
ke
100
%
20
.09
.12
3
mnd
E
r her
fort
satt
21.
J
27
.09
.90
0
8.1
1.12
N
av
Rin
geri
ke
Job
ber
60
% m
ed
mål
om
å ø
ke t
il
100
% g
radvi
s
19.1
1.12
1,2
5 m
nd
Er
her
fort
satt
22
.
R
16.0
8.9
0
08
.11.
12
Nav
Rin
geri
ke
Sta
rtet
100
%
førs
te u
ke. G
ått
ned t
il 6
0%
19.1
1.12
1,2
5 m
nd
Er
her
fort
satt
23
H
17.0
7.7
0
15.1
1.12
N
av
Rin
geri
ke
Sta
rter
med 2
dag
er
pr u
ke o
g
øker
ette
rhve
rt
27
.11.
12
1
mnd
E
r her
fort
satt
Side 56 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 1
9
5.8
Ant
all delt
akere
pr.
mån
ed 2
012
N
r N
avn
Jan
uar
Febru
ar
Mar
s A
pril
Mai
J
uni
Jul
i A
ugus
t S
ept
em
ber
Okto
ber
N
ovem
ber
Dese
mber
1 W
A
1 1
1 1
1 1
1
2
A
1
3
S
1 1
4
J
1 1
1 0
,5
5
E
1 1
1 1
1 1
1 1
1 1
0,2
5
6
A
1 1
1 0
,5
7
A
1
8
B
0,5
1
1 1
1 1
9
W
1
1 1
1 1
1 1
1 1
1 1
10
E
1 1
1 1
1 1
1 1
1 1
11
K
0
,5
1 1
1 1
1 1
1 0
,25
12
R
1 0
,5
13
A
0,2
5
0,2
5
14
T
0,2
5
1 1
1
15
E
1
1 1
1 1
1 1
16
K
0
,25
1
1 1
1
17
H
1 1
1 1
18
H
1 1
1 1
19
H
1
20
N
0
,25
1
1 1
21
J
0,5
1
22
R
0
,5
1
23
H
0
,25
1
7,5
7
,0
7,0
6
,5
7,5
8
,75
7
,0
7,2
5
8,2
5
9,0
9
,5
10,2
5
Side 57 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
0
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
har
hat
t 2
3 d
elta
ker
e in
ne i s
itt
APS
tilta
k i 2
012
.
Av
dis
se h
ar v
i sk
reve
t ut
14
del
take
re:
• 2
per
sone
r har
fåt
t se
g jo
bb
• 2
har
fåt
t se
g jo
bb m
ed t
ilsk
udd f
ra N
AV
• 1
har
gåt
t av
med
ald
ersp
ensj
on, 6
7 å
r.
• 9
kla
ret
ikke
opp
legg
et
• 9
er
her
for
tsat
t i 2
013
.
Vi har
hat
t et
gje
nnom
snit
t på
7,9
5 d
elta
ker
e hve
r m
åned
i 2
012
.
Side 58 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
1
Side 59 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
2
5.9
Delt
akere
i A
B (
ordin
ær
bed
rift
) ut
plas
sert
fra
and
re a
ttfø
ring
sbedri
fter
m.m
. Nr
Navn
Fød
selsd
Søk
t inn
Inn
søker
Stillings
%
Opp
start
Uts
kre
vet
Tid i
prask
sis
Hva
skje
dde e
tterp
å
1.
H
28
.07
.64
S
ept
`12
M
eno
va
100
%
01.
09
.11
09
.01.
12
4,5
mnd
F
ikk
prak
sis
hos
eks
tern
arb.g
iver
2.
F
09
.04
.66
J
an`12
M
eno
va
60
%
23
.01.
12
23
.03
.12
2
mnd
F
ikk
prak
sis
i or
din
ær
virk
som
het
- V
ik S
kyss
tasj
on
3.
M
02
.08
.66
D
es’
11
Mod
um
Ind
ustr
i
80
%
23
.01.
12
19.0
6.1
2
6 m
nd
Fik
k fa
st s
tilli
ng v
ed R
inge
rike
feng
sel
4.
L
19.0
1.8
1 J
an’1
2
Hap
ro
20
%
13.0
2.1
2
13.0
5.1
2
3 m
nd
Sta
rter
opp
på
syke
pleie
høg
skol
en
til høs
ten.
Har
hat
t pr
aksi
s på
Stj
ern
eGru
ppen
og V
illa
n.
For
tset
ter
på V
illa
n i so
mm
er.
5.
T
01.
11.9
1 J
uni’1
2
Nor
dic
Aca
dem
y
100
%
18.0
6.1
2
31.
08
.12
1,
5 m
nd
Er
tilb
ake p
å N
ordic
Aca
dem
y
for
avkl
arin
g av
hels
esit
usjo
n.
Stjern
eGru
ppe
n Ringe
rike A
S,
Blå K
ors
har
hatt
5 d
eltakere
som
har
vært
utp
lass
ert
i o
rdinæ
r bedrift
(AB)
4 a
v dis
se h
ar f
ått
seg
jobb, en
er
tilb
ake
i ti
ltak
et. D
isse
er
ikke
med
regn
et i v
år A
PS o
vers
ikt.
Side 60 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
3
5.1
0
Deltakere
:
Vi har
hat
t 13
menn
og
10 k
vinn
er. D
e har
var
iert
i a
lder
fra
20
år
til 6
7 å
r. 2
1 har
væ
rt h
er f
ordi de
har
pro
ble
mer
inn
en r
us
og p
sykia
tri, 2
har
hat
t an
dre
pro
ble
mer
.
De
del
taker
ne s
om N
AV
søk
er inn
hos
oss
nå,
har
stø
rre
prob
lem
er e
nn d
e vi
had
de
for
bar
e no
en
år s
iden
. V
i se
r at
del
take
rne
klar
er å
væ
re h
er e
n del
på
tros
s av
vel
dig
sto
re p
roble
mer
. V
i m
ener
det
kom
mer
av
at v
i er
en
lite
n b
edri
ft, no
e vå
re
del
taker
e si
er n
oe o
m. D
e k
lare
r ik
ke f
unge
re i s
tore
bed
rift
er m
ed m
ange
pers
oner
run
dt
seg.
H
er s
om d
et
er s
å lite
får
vi
en h
elt
anne
n ko
ntak
t m
ed v
åre
del
taker
e.
Vi st
å of
te o
g jo
bb
er s
amm
en
med
del
taker
ne. D
et e
r ny
ttig
båd
e fo
r os
s og
for
dem
.
Prob
lem
et v
årt
er a
t vi
er
litt
for
sm
å.
Det
er
vans
kelig
å kl
are
seg
økon
omis
k m
ed b
are
7 g
odkj
ent
e pl
asse
r.
Det
ville
hju
lpet
oss
mye
om
vi had
de
fått
10
god
kjen
te A
PS p
lass
er.
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S h
ar m
eldt
seg
inn
i N
HO
og
attf
ørin
gsb
edri
ftene
i 2
012
. D
et v
il s
i at
vi og
så h
ar m
eldt
oss
inn
i
NH
O s
itt
pros
jekt
Rin
ger
i va
nnet.
V
i håp
er d
et s
kal
hje
lpe
oss
til å
få a
vtal
er
med
bed
rift
er s
om e
r m
edle
mm
er a
v N
HO
. V
i
har
sam
tid
ig j
obb
et m
ed f
orre
tnin
ger
her
i b
yen
for
å få
til a
vtal
er m
ed o
ss. M
ange
er
posi
tive
i u
tgan
gspu
nkte
t og
har
sag
t ja
mun
telig,
men
blir
skep
tisk
e nå
r vi
beg
ynne
r å
snak
ke
om å
skr
ive
under
på
en
avta
le. A
lle
vet
jo a
t vi
job
ber
med
del
taker
e
med
rus
prob
lem
er. V
i har
ikk
e ly
kkes
med
å f
å no
en
skri
ftlig
avta
ler
med
bed
rift
er i 2
012
.
5.1
1
Ove
rsikt
over
hvilke a
vdeling
er
tiltaket
har
Arb
eid
soppg
ave
r
I vå
r A
PS b
edri
ft h
ar v
i hat
t fø
lgend
e ar
bei
dso
ppga
ver
i 2
012
:
Caf
e og
cat
erin
g
Ser
veri
ng
Ta
i m
ot b
est
illing
er p
å te
lefo
n
Kun
deb
ehan
dling
Kas
sabehan
dling
Renh
old
Bru
ktbut
ikk
Sor
tere
og
sett
e på
pla
ss d
et s
om k
omm
er inn
i b
utik
ken
Pris
e ti
ngene
før
de
sett
es
ut i b
utik
ken
Sjå
førj
obb
Side 61 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
4
Del
take
re s
om k
omm
er inn
i v
år A
PS a
vdel
ing,
er
søkt
inn
via
NA
V –
arb
eid. D
e so
m e
r i denn
e av
del
inge
n har
hat
t
arbei
dsa
vkla
ring
speng
er e
ller
kva
lifi
seri
ngss
tøna
d. D
et e
r den
bet
alin
gen
de
får,
for
å v
ære
her
.
Vi har
en
PC lett
tilgj
enge
lig
der
del
taker
ne k
an s
kriv
e sø
knad
er, og
sje
kke
opp
det
som
lig
ger
på N
AV
sin
e si
der
. D
e ka
n og
så
bru
ke P
Cen
til å
lev
ere
meld
ekor
t.
Vi bru
ker
mye
tid
på
å hje
lpe
del
taker
ne t
il å
fin
ne u
t hva
de
vil gj
øre
ette
r at
de
er f
erdig
e hos
oss
. N
oen
tren
ger
lang
tid
,
noen
tren
ger
kort
ere
tid. D
e so
m h
ar e
t ru
spro
ble
m e
ller
psy
kisk
e pr
oble
mer
tren
ger
ofte
leng
re t
id e
nn d
e so
m h
ar a
ndre
prob
lem
er.
Det
er
vikt
ig å
gi d
em
den
tiden
de
treng
er. D
et e
r va
nskel
ig å
beg
ynne
å m
ase
om a
rbei
d f
ør d
elta
kern
e se
lv e
r kl
ar t
il d
et.
Noe
n fi
nner
ut
at d
e ka
n st
arte
opp
å s
øke j
obb
er g
ansk
e fo
rt. N
oen
slit
er m
ed s
å st
ore
prob
lem
er a
t det
ikk
e er
rom
for
å
tenk
e på
å s
øke
jobb. D
et
er m
ange
and
re p
roble
mer
som
må
løse
s fø
rst.
Ø
kono
mi er
vik
tig
å få
på
plas
s fø
r vå
re d
elta
kere
orke
r å
tenk
e jo
bb. V
i har
hat
t en
dam
e m
ed inn
vand
rerb
akgr
unn
i 2
012
. V
edko
mm
end
e har
hat
t st
ore
fysi
ske
og p
sykis
ke
prob
lem
er, hun
sav
ner
fam
ilie
n so
m e
r ig
jen
i hje
mla
ndet
, no
e so
m h
ar v
ist
seg
å væ
re e
n ek
stra
sto
r bel
astn
ing.
5.1
2
Ove
rsikt
over
hvilke a
vdeling
er
tiltaket
har
og h
va v
i tilbyr
av
form
ell o
pplæ
ring
/kva
lifise
ring
og
ann
en
dok
ument
erb
ar
kom
peta
nse.
Cafe
og
cate
ring
: V
år c
ater
inga
vdel
ing
er g
odkj
ent
av
Mat
tils
ynet.
D
e h
ar g
odkj
ent
vår
IK
-
mat
plan
. D
et e
r st
reng
e re
gler
som
må
følg
es, sæ
rlig
inn
en
renh
old, b
ehan
dling
og lag
ring
av
mat
. I
vår
cat
erin
gavd
elin
g øk
er o
mse
tnin
gen
hve
rt å
r.
I vå
r A
PS b
edri
ft leg
ger
vi s
tor
vekt
på
at d
e ar
bei
dso
ppga
vene
vi har
, sk
al v
ære
så r
eelle
som
mul
ig, og
at
våre
del
taker
e sk
al f
øle
hva
det
vil s
i å
være
i e
n jo
bb.
Vi le
gger
sto
r ve
kt p
å at
de
skal
kom
me
seg
vider
e og
få
seg
en
job
b p
å d
et å
pne
mar
ked
et.
Kva
lifikasj
one
r deltakern
e f
år
i denn
e a
vdeling
en:
Lag
e m
at s
om e
r va
nlig
i c
afe
og c
ater
ingv
irks
omhet
er.
Ta
i m
ot b
est
illing
på
tele
fon,
eller
av
kund
er s
om k
omm
er inn
om.
Kun
deb
ehan
dling
Bru
k av
kas
se o
g beta
ling
ster
min
al
Renh
old
Side 62 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
5
Bru
ktb
utikken:
I
20
12 h
ar v
i bru
kt b
rukt
but
ikken
som
en
arena
for
opp
læri
ng a
v d
elta
ker
ne v
åre
i ti
lleg
g ti
l ca
fe o
g ca
teri
ng a
vdel
inge
n.
Bru
ktbut
ikke
n er
en
fin
arbei
dst
reni
ngsa
rena
. H
er h
ar d
elta
ker
ne j
obb
tren
ing
som
er
meg
et r
eleva
nt f
or å
kun
ne f
å se
g en
job
b e
tter
at
de
er f
erdig
e hos
oss
.
Fle
re a
v del
taker
ne f
unge
rer
bra
i d
enne
arb
eid
stre
ning
sare
naen.
Kva
lifikasj
one
r deltakern
e f
år
i denn
e a
vdeling
en:
Sor
tere
ut
og p
rise
var
er s
om b
lir
lagt
ut
i but
ikke
n fo
r sa
lg
Kun
deb
ehan
dling
Bru
k av
kas
se o
g beta
ling
ster
min
al
Renh
old
Sjå
føry
rket:
V
i har
ogs
å en
til to
pla
sser
inn
en s
jåfø
ryrk
et. S
jåfø
ryrk
et e
r en
meg
et g
rei
arbei
dst
reni
ngsa
rena
med
tan
ke
på å
kom
me
seg
vid
ere
ut i j
obb, et
ter
at
del
taker
ne e
r fe
rdig
e hos
oss
.
Kva
lifikasj
one
r deltakere
n få
r i denn
e a
vdeling
en:
Kjø
ring
og
hån
dte
ring
av
bil
Renh
old a
v bil
Kun
deb
ehan
dling
Fin
ne f
ram
til k
under
som
har
bes
tilt
mat
Avd
eling
:
Cafe
og
cate
ring
Mål:
M
ålet
er
å gi
vår
e del
take
re o
pplæ
ring
inn
en
all fo
rm f
or k
jøkk
ena
rbeid
,
mat
lagi
ng, re
nhol
d o
g hyg
iene
.
Sam
t ek
sped
erin
g og
ser
veri
ng i v
år c
afe
hvo
r ku
ndeb
ehan
dling
stå
r i fo
kus.
Mål
et e
r og
så a
t de
skal
kun
ne k
lare
å j
obb
e i en
caf
e el
ler
cate
ring
bed
rift
når
de
er f
erdig
e hos
oss
. E
t vi
ktig
mål
er
å gi
vår
e del
take
re e
n øk
t livs
kva
lite
t m
ed
det
arb
eid
et d
e gj
ør i v
år c
afe
og c
ater
ing.
Planlegg
e t
ilta
k f
or å
nå m
ålene
:
Avd
elin
gsle
der
/del
taker
ne t
ar im
ot b
esti
llin
ger
som
blir
skre
vet
ned i e
n
best
illing
sbok
.
Side 63 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
6
Ut
i fr
a dett
e blir
det
lag
et e
n gj
ørem
ålsl
iste
hvo
r del
taker
en s
elv
kan
pluk
ke u
t
arbei
dso
ppga
ver
som
skal
gje
nnom
føre
s den
bes
tem
te d
agen.
E
r det
noe
de
ikke
kan,
får
de
oppl
æri
ng a
v av
del
ings
led
er. D
e sk
al o
gså
eksp
eder
e ku
nder
som
kom
mer
til f
or å
han
dle
i v
år c
afe
sam
t hol
de
cafe
en
ren
og r
yddig
.
Utf
øre
tilta
k:
Del
take
ren
gjør
seg
kjen
t m
ed d
agen
s gj
ørem
ål n
år a
rbei
dsd
agen
star
ter.
De
star
ter
med
de
best
illing
ene
som
ska
l ut
før
st, sa
mt
fylle
dis
ken
med
sm
ørbrø
d
og k
aker
før
caf
een
åpne
r kl
. 10
.00
. D
elta
kern
e m
å og
så s
amm
en m
ed
avd
elin
gsle
der
hol
de
seg
inne
nfor
tid
sram
men
til h
ver
enkel
t b
esti
llin
g.
Det
er
vikt
ig a
t ku
nden
e få
r m
aten
til det
klok
kesl
ett
et d
e har
bes
tilt
den
til.
Del
take
rne
skal
ogs
å væ
re im
øtek
omm
end
e og
yte
god
ser
vice
til k
undene
som
kom
mer
inn
i c
afeen
. D
et s
kal ek
sped
eres
, sl
ås p
å kas
sa, se
rver
es o
g ry
ddes
ette
r
kund
ene.
Kon
trollere
resu
ltate
ne:
Avd
elin
gsle
der
pas
ser
på a
t ti
dsr
amm
ene
følg
es o
g at
all j
obb
ing
på k
jøkk
enet
er
inne
nfor
mat
tils
ynets
lov
er
og f
orsk
rift
er. S
amt
at m
aten
er lag
et
tilf
redss
tillen
de
ett
er S
tjer
nen
cafe
og
cate
ring
sin
e op
pskr
ifte
r. A
vdel
ings
leder
kval
itets
sik
rer
all m
at s
mak
smes
sig
og u
tseen
dem
ess
ig f
ør d
en s
erve
res
kund
ene.
Kor
rige
rend
e t
ilta
k ive
rksa
tt:
På
gru
nn a
v lite
opp
møt
e og
få
del
taker
e, h
ar v
i få
tt n
oe e
kstr
a hje
lp a
v fr
ivillige
.
Det
hje
lpes
også
til p
å tv
ers
av
avdel
inge
ne. V
i har
send
t sø
knad
til N
AV
om
fler
e A
PS p
lass
er.
Avd
eling
Bru
ktb
utikk
Mål:
H
ensi
kten
med
at
del
takern
e er
i b
rukt
but
ikke
n er
å o
ppar
beid
e se
g pr
aksi
s i
but
ikkar
beid
. D
ette
er
en j
obb s
om e
r op
pnåe
lig
for
man
ge. I
bru
ktb
utik
ken
har
vi a
rbei
dsp
raks
is p
lass
er m
ed u
like
arb
eid
sopp
gave
r, s
orte
ring
, ry
ddin
g, r
enhol
d,
kund
ebeh
andling
og
slå
inn
på k
assa
. S
elge
klæ
r, t
ing
og m
øble
r.
Mål
et e
r å
gi
våre
del
taker
e en
økt
livs
kval
itet
ved d
et a
rbei
det
de
gjør
i b
rukt
but
ikken
.
Side 64 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
7
Planlegg
e t
ilta
k f
or å
nå m
ålene
:
Lag
e sy
stem
er o
g or
den
i v
arene
. P
rise
var
ene
før
de
blir
lagt
ut
for
salg
. L
ære
opp
del
taker
ne s
lik
at d
e sk
al v
ære
mest
mul
ig s
elvs
tend
ige,
og
klar
e dag
ens
gjør
emål
i b
utik
ken
ale
ne i p
erio
der
.
Utf
øre
tilta
k:
S
orte
re a
lle
vare
ne v
i få
r in
n.
Det
er
en u
tfor
dri
ng f
or d
et e
r m
ye. R
ydde
og
plas
sere
var
ene
i b
utik
ken
. P
rise
alle
vare
ne s
om b
lir
satt
ut
i but
ikke
n.
Hje
lpe
kund
ene
slik
at
de
triv
es o
g han
dle
r m
est
mul
ig.
Kon
trollere
resu
ltate
ne:
H
vord
an f
år d
elta
ker
ne e
n øk
t livs
kval
itet
med
den
oppl
æri
ngen
de
får.
K
omm
er
de
seg
vider
e og
ut
i jo
bb
? V
i har
få
del
taker
e.
Det
gjør
at
det
er
vans
kel
ig f
or
oss
å ha
nok
pers
oner
til å
eks
ped
ere
og g
i go
d k
und
ebeh
andling
.
Kor
rige
rend
e t
ilta
k ive
rksa
tt:
S
e bru
ktbut
ikk,
opp
ussi
ngsv
erks
ted o
g sy
stue
som
en
hel
het
, d
e er
inn
under
sam
me
avd
elin
g.
Vi sø
ker
NA
V o
m f
lere
APS
pla
sser
i håp
om
å f
å fl
ere
del
take
re
til ar
beid
stre
ning
en
i bru
ktbut
ikke
n.
Avd
eling
Sjå
førj
obb
Mål:
M
ålet
er
å gi
vår
e del
take
re o
pplæ
ring
inn
en s
jåfø
ryrk
e. V
i se
r at
det
er
man
ge
mul
ighete
r in
nen
det
te y
rket
. S
amti
dig
må
vi g
i vå
re d
elta
ker
e op
plæ
ring
i
hvo
rdan
vi gi
r vå
re k
under
god
ser
vice
. M
ålet
er
å gi
del
take
rne
en
økt
livs
kva
lite
t ve
d a
t de
arbeid
er s
om s
jåfø
r.
Planlegg
e t
ilta
k f
or å
nå m
ålene
: K
under
som
bes
tiller
mat
har
mul
ighet
til å
få
det
te u
tkjø
rt m
ot b
etal
ing.
I
vår
cafe
og
cate
ring
avd
elin
g pl
anle
gger
avd
elin
gsle
der
hve
m s
om h
ar m
ulig
het
til å
få
mat
tilkjø
rt, og
hvo
r den
ska
l kj
øres
. S
jåfø
ren
får
med
seg
mat
en
og
veib
eskr
ivel
se p
luss
tel
efon
num
mer
.
Kun
der
rin
ger
og ø
nsker
å lev
ere
klæ
r, m
øble
r og
tin
g.
Avd
elin
gsle
der
Bos
ente
ret
avta
ler
tid f
or h
enti
ng. S
ørge
r fo
r å
få a
dre
sse
og t
elefo
nnum
mer
slik
at
det
er
grei
t å
finn
e f
ram
.
Side 65 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
8
Ett
er h
ver
utle
veri
ng e
ller
hen
ting
går
avd
elin
gsle
der
Bos
ent
eret
gje
nnom
hvo
rdan
del
taker
ne h
ar b
ehan
dle
t ku
ndene
. H
er k
omm
er d
et b
åde
ris
og r
os.
Det
te e
r vi
ktig
for
at
del
take
rne
skal
læ
re.
Utf
øre
tilta
kene
:
Del
take
rne
er m
ed u
t og
lev
erer
mat
. H
vis
del
taker
ne h
ar f
ører
kort
og
har
væ
rt
med
og
leve
rt o
g blitt
kje
nt m
ed s
yste
met
vår
t ka
n de
reis
e ut
ale
ne e
vent
uelt
sam
men
med
and
re d
elta
ker
e.
Når
vi hen
ter
klæ
r, m
øble
r og
tin
g av
tale
r vi
når
og h
vor
del
take
rne
reis
er u
t sa
mm
en m
ed e
n an
svar
lig
fra
oss
ansa
tte,
for
å
hen
te d
e fo
rskj
ellige
tin
gene
til b
rukt
but
ikke
n.
Kon
trollere
resu
ltate
ne:
Kun
dene
som
ikk
e har
mul
ighet
for
å h
ente
mat
en
de
bes
tiller
sel
v, e
r m
eget
takk
nem
lig
for
at v
i kan
bri
nge
mat
en
til d
em. K
und
er s
om h
ar b
rukt
e kl
ær,
møb
ler
og t
ing
er t
akkne
mlig
for
at v
i hen
ter
det
de ø
nsker
å g
i bor
t.
De
flest
e
syne
s det
er f
ælt
å k
aste
tin
g so
m e
r fu
llt
bru
kbar
e. V
i øn
sker
oss
en
ansa
tt s
om
kan
ha
ansv
aret
for
all k
jøri
ng o
g hent
ing,
sam
t væ
re m
ed d
elta
ker
ne i
oppu
ssin
gsve
rkst
edet
.
Kor
rige
rend
e t
ilta
k ive
rksa
tt:
Avd
elin
gsle
der
ved
Stj
erne
Gru
ppen
Bos
ente
r har
tat
t an
svar
et f
or å
bri
nge
mat
og h
enti
ng a
v kl
ær,
møb
ler
og t
ing.
O
ver
en lan
g pe
riod
e ka
n d
ette
bli f
or m
ye i
sam
menh
eng
med
den
stilling
en h
an h
ar v
ed B
osent
ere
t.
På
grun
n av
at
vi ikk
e
har
god
nok
øko
nom
i har
vi ik
ke k
unne
t an
satt
e en
arb
eider
i d
enn
e st
illi
ngen.
Mål
et e
r å
få a
nsat
t en
pers
on i d
enne
job
ben
i 2
013
. V
i har
ogs
å se
ndt
søkna
d t
il
NA
V o
m f
lere
APS
pla
sser
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
eval
uere
r si
n vi
rkso
mhet
ved a
t av
del
ings
led
erne
sje
kker
det
som
er
gjor
t i fo
rhol
d t
il
PUK
K i s
in a
vdel
ing.
Hva
har
fun
gert
, hva
har
ikk
e fu
nger
t.
Hva
må
vi f
orbed
re o
ss p
å?
For
slag
fra
avd
elin
gsle
der
ne leg
ges
fram
i s
tabsm
øte.
D
et
må
gjør
es inn
en
okto
ber
hve
rt å
r.
Side 66 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 2
9
Resu
ltat
et a
v av
del
ings
led
erne
s eva
luer
ing
blir
tatt
med
på
stab
smøt
e fo
r vi
der
e behand
ling
. H
va v
il a
nsat
te i b
edri
ften
utvi
kle
vider
e?
Hva
må
vi h
a av
res
surs
er (
økon
omi/
ansa
tte)
for
å k
unne
utv
ikle
det
te v
ider
e?
Det
blir
eval
uert
inn
en
nove
mber
hve
rt å
r.
Hva
kan
vi bli b
edre
på
i fo
rhol
d t
il o
ppfø
lgin
g av
del
takern
e?
5.1
3
Tve
rreta
tlig s
amarb
eid:
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S h
ar e
t sa
mar
bei
d m
ed N
AV
Rin
geri
ke, ru
stje
nest
en
og b
olig
tild
elin
gste
amet
i k
omm
unen.
V
i har
også
et
tett
sam
arbei
d m
ed F
riom
sorg
en.
Leg
ene
og
RPS
er
også
vik
tige
tve
rret
atlige
sam
arb
eid
spar
tner
e.
5.1
4
Resu
ltat
av
att
føring
sarb
eid
et:
Stj
erne
Gru
ppen
Rin
geri
ke A
S m
ene
r at
vi gj
ør e
t go
dt
og f
orsv
arlig
attf
ørin
gsar
beid
. V
i m
ene
r at
vi ku
nne
gjor
t en
enn
å
bed
re j
obb m
ed 1
0 d
elta
ker
enn
med
7, da
kunn
e vi
ans
att
en a
rbei
der
til.
Vi har
sat
t op
p en
tab
ell m
ed o
vers
ikt
over
hva
som
har
skje
dd m
ed h
ver
av d
elta
ker
ne s
om h
ar v
ært
hos
oss
i 2
012
. N
oen
har
klar
t å
kom
me
seg
vid
ere.
N
oen
har
des
sver
re ikk
e kl
art
det
. S
elvf
ølge
lig
skul
le v
i gj
erne
hju
lpet
fle
re, m
en
når
vi t
ar i
bet
rakt
ning
at
vi h
jelp
er d
e sv
akest
e av
de
svak
e m
å vi
væ
re f
ornø
yd m
ed d
et
resu
ltat
et
vi h
ar i 2
012
.
5.1
5
eQ
uass
:
Fra
og
med 1
1.1
2.1
1 e
r Stjern
eGru
ppe
n Ringe
rike A
S e
Qua
ss g
odkje
nt f
or 2
år.
Side 67 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 3
0
6.0
A
vkla
ring
ssent
eret
6.1
Deltakere
.
S
e del
take
rlis
te u
nder
APS
.
6.2
Ans
att
e
Avd
elin
gsle
der
i a
vkla
ring
ssen
tere
t har
væ
rt a
nsat
t i 10
0%
sti
llin
g.
Arb
eid
soppg
ave
r
Arb
eid
sopp
gave
ne v
ed a
vkla
ring
ssen
tere
t b
est
år a
v:
Bru
ktbut
ikk
Ved
likeh
old
Renh
old
Hen
ting
av
div
erse
til b
rukt
but
ikke
n
Tøm
me
leilig
het
er
Kun
deb
ehan
dling
Vi har
sag
t op
p av
tale
n om
lei
e av
lok
alene
til b
rukt
but
ikken
.
Vi le
ier
nye
loka
ler
rett
ove
r ve
ien
som
er
stør
re o
g bed
re. B
rukt
but
ikke
n
fung
erer
meg
et b
ra s
lik
vi d
rive
r den
i d
ag.
6.3
Ps
ykiske p
roblemer
I 2
012
har
fle
re a
v vå
re d
elta
ker
e hat
t st
ore
psy
kisk
e pr
oble
mer
. N
år d
e so
m k
omm
er t
il o
ss h
ar e
t ru
spro
ble
m p
å to
ppen
blir
rehab
ilit
erin
gen
tung
og
vans
kel
ig. V
i har
ans
vars
grup
pe r
undt
alle
del
taker
ne s
om e
r hos
oss
. D
e so
m e
r m
ed i a
nsva
rsgr
uppene
er
del
taker
en, ru
skon
sule
nt, en
rep
rese
ntan
t fr
a S
tjer
neG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S B
lå K
ors,
leg
en
kan
være
med
, LA
R e
r m
ed d
er d
elta
kern
e er
innu
nder
den
ne b
ehan
dling
en. D
et k
an o
gså
være
med e
n fr
a R
PS(R
inge
rike
psy
kiat
risk
e se
nter
).
Det
er
med
en
fra
NA
V R
inge
rike
. D
et v
il s
i
at v
i in
nkal
ler
de
del
taker
ne f
øler
at
det
er b
ehov
for
å h
a m
ed. D
et a
t fl
ere
har
stø
rre
psyk
iske
prob
lem
er k
reve
r m
er a
v os
s so
m j
obb
er
med
del
take
ren
til dag
lig.
D
et e
r vi
ktig
at
de
får
den
hje
lpen
de
treng
er t
il d
et p
roble
met
de
har
. D
a m
å vi
hje
lpe
dem
vid
ere
i
beh
andling
sappa
rate
t.
De f
lest
e so
m e
r hos
oss
teng
er m
er h
jelp
enn
bar
e ar
bei
dst
reni
ng f
or å
bli f
risk
e.
6.4
Økon
omi
I 2
012
har
vi få
tt e
t dri
ftst
ilsk
udd f
ra R
inge
rike
kom
mun
e på
kr
33
0 0
00
,-. K
omm
unen
e b
etal
er e
n dag
pri
s hvi
s d
e sø
ker
inn
delt
aker
e ut
en
vedta
k fr
a N
AV
. R
inge
rike
kom
mun
e b
etal
er k
r 3
00
,- p
r del
take
r pr
. dag
. G
runn
til a
t R
inge
rike
kom
mun
e beta
ler
min
dre
enn
and
re
kom
mun
en
er f
ordi vi
får
dri
ftst
ilsk
udd. A
ndre
kom
mun
er b
etal
er k
r 3
50
,- p
r. d
ag.
Side 68 av 208
Års
rap
po
rt 2
01
2
Sid
e 3
1
7.0
S
tjern
eG
rupp
en
Bos
ente
r
7.1
Boligte
amet
Rin
geri
ke k
omm
une
har
et
eget
bol
igte
am. D
e fo
rdele
r le
ilig
hete
r ti
l va
nskel
igst
ilte
i k
omm
unen.
A
vdel
ings
led
er v
ed S
tjer
neG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors
sitt
Bos
ente
r har
væ
rt m
ed i d
isse
møt
ene
und
er s
ak ”
ledig
e le
ilig
het
er i S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ente
r”. V
i få
r ut
tale
oss
vedrø
rend
e de
som
kom
mun
en
har
for
eslå
tt s
kal
få
leilig
het
her
. M
ålgr
uppe
n fo
r de
som
bor
i v
åre
leilig
het
er e
r pe
rson
er o
fte
med
rus
og
psyk
iske
prob
lem
er i v
årt
Bos
ente
r.
Vi sk
al g
i et
tilb
ud t
il d
e so
m v
il u
t av
pro
ble
met
sit
t, ikk
e ti
l d
e so
m r
user
seg
akt
ivt.
S
amar
bei
det
med
Rin
geri
ke k
omm
une
har
fun
gert
bra
.
7.2
Leilighete
ne
Før
ste
leie
taker
fly
ttet
inn
01.
02
.06
. D
et k
om s
akte
men
sikk
ert
fler
e le
ieta
kere
. N
oen
gikk
det
bra
med
, an
dre
måt
te v
i ka
ste u
t ig
jen
gans
ke
fort
. D
et v
ar v
ikti
g og
sta
ture
r et
ekse
mpe
l i st
arte
n.
De
som
bor
her
skal
ikk
e væ
re r
uset
. V
i har
tol
erer
t en
spr
ekk,
men
ikk
e at
de
som
bor
her
går
og
ruse
r se
g hel
e ti
den
.
Vi har
hat
t no
en t
ilfe
ller
av
brå
k, m
en
stor
t se
tt h
ar d
et v
ært
rol
ig p
å hus
et. V
i har
et
stor
t
fellesr
om i k
jeller
en.
D
er h
ar v
i få
tt e
t bor
dte
nnis
bor
d a
v J
ernb
anens
idre
ttsl
ag o
g vi
har
kjø
pt e
t b
illiar
dbor
d, sl
ik a
t le
ieta
ker
ne k
an
beny
tte
det
te. D
et
må
være
en
vakt
hav
end
e ti
lste
de
når
det
te s
kal
bru
kes.
7.3
Ans
att
Vi har
ans
att
en a
vdel
ings
leder
i S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ent
er i 1
00
% s
tillin
g.
Avd
elin
gsle
der
job
ber
mes
t på
dag
en, m
en h
ar o
gså
vakt
noe
n
kvel
der
ved
beh
ov. I
noe
n ti
lfel
ler
har
ved
kom
mend
e blitt
opp
rin
gt a
v no
en
av lei
etak
erne
, der
de
sier
i f
ra a
t d
et e
r brå
k. D
a har
avd
elin
gsle
der
reis
t ne
d m
ed e
n ga
ng. I
noe
n ti
lfel
ler
har
pol
itie
t blitt
tilkal
t.
Vi gå
r ik
ke inn
i e
n le
ilig
het
der
det
er
brå
k, a
lein
e.
I hel
gene
går
vakt
ordni
ngen
på
rund
gang
mel
lom
oss
som
er
ansa
tt i S
tjer
neG
rupp
en
Rin
geri
ke A
S, B
lå K
ors.
D
a har
den
som
har
vak
t an
svar
et o
g m
å
rykk
e ut
hvi
s d
et b
lir
brå
k i B
osen
tere
t.
Hvi
s d
et o
ppst
år b
råk
skal
pol
itie
t kon
takte
s.
Vi har
fåt
t kr
30
0 0
00
,- t
il t
ilsy
n av
Rin
geri
ke
kom
mun
e.
Dett
e d
ekker
noe
av
lønn
en
til av
del
ings
leder
.
7.4
Økon
omi
Byg
ging
en
av S
tjer
neG
rupp
en
Bos
ent
er g
ikk
grei
t.
Vi ko
m u
t un
der
det
vi bud
sjet
tert
e m
ed. V
i fi
kk t
ilsa
gn o
m lån
i H
usb
anken
. V
i fi
kk 3
0%
tils
kudd a
v H
usban
ken
. D
et v
il s
i at
vi fi
kk k
r 3
74
5 0
00
,-. V
i fi
kk m
omsk
ompe
nsas
jon.
A
ll m
omsk
ompe
nsas
jon
ble
bet
alt
inn
på lån
et p
å
Bos
ente
ret.
N
å har
vi en
gje
ld p
å S
tjer
neG
rupp
en B
osen
ter
på c
a kr
3 5
00
00
0,-
. D
et s
kal b
etal
es t
ilb
ake
på 5
0 å
r.
I 2
00
8 m
onte
rte
vi
para
bol
ante
nne
slik
at
alle
lei
ligh
etene
har
fåt
t fl
ere
tv -
kan
aler
. V
i har
ogs
å m
onte
rt e
t ov
ervå
kni
ngsk
amer
a i b
akgå
rden
. D
et e
r go
dt
mer
ket
at d
et e
r ov
ervå
knin
gska
mer
a hos
oss
.
Side 69 av 208
StjerneGruppen Ringerike AS
Sundgt. 10 A, 3510 Hønefoss
Organisasjonsnummer 980 815 366 (mva)
Telefon: 32 12 65 14 Fax:: 32 11 13 61
StjerneGruppen Ringerike AS
Årsberetning pr. 31.12.2012
Virksomhetens art og hvordan den drives:
Selskapets virksomhet er utvikling, produksjon og salg av treprodukter, brukthandel,
møbeltapetsering, rammeverksted, vev og søm, servicefunksjon, kiosksalg, kafedrift, samt
arbeidstrening for personer som har hatt sosiale problemer, spesielt psykiatri og rusproblemer.
Selskapet skal således ikke ha erverv til formål. Selskapet holder til i Hønefoss.
Rettvisende oversikt over virksomheten
Arbeidstrening,
APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) avdeling:
Virksomheten har i år hatt 7 godkjente APS plasser, som NAV Buskerud betaler for. I
cafe og cateringavdelingen har vi stor aktivitet, og omsetningen øker fra år til år. Vi har
arbeidet med å få økt vår godkjenning fra 7 til 10 plasser. Det ville vært med på å gi oss
økte inntekter. Dette arbeidet har vi ikke lykkes med i 2012 heller. Vi har hatt 23
deltakere dette året. Problemet er at våre deltakere er de svakeste av de svake. 21 av
de 23 som har vært i vårt tiltak i 2012 har problemer med rus og psykiatri. Mange sliter
med å komme seg på jobb om dagen. Det gjør at vi får lite arbeidskraft til de
aktivitetene vi driver.
Avklaringssenteret.
Virksomheten har også i 2012 mottatt kr 330 000,- i driftstilskudd fra Ringerike
kommune.
Helse direktoratet hadde flyttet søkerdatoen for tilskudd for 2012. Det fikk vi
dessverre ikke med oss. Derfor fikk vi ikke penger derifra i 2012. Avklaringssenteret
har vært i normal drift hele året. Bruktbutikken er hovedbeskjeftigelsen i
avklaringssenteret. Systua og oppussingsverkstedet er også et tilbud innen
avklaringssenteret.
Bruktbutikken
I 2012 har vi hatt en fin økning på inntektene i bruktbutikken. Vi ser også at det kommer
inn nye kunder som ikke har vært der før. Vi får fortsatt mye fine ting som vi selger
videre. Det som ikke er så fint fikser vi på og selger videre når det er pusset opp.
Bruktbutikken har i 2012 vært en del av arbeidsavklaringsarenaen godkjent av NAV. Det
kommer av at ikke alle ønsker å være i vår cafe og cateringavdeling.
Systua og oppussingsverkstedet er på plass, men vi har ingen ansatt til å drive disse
tiltakene nå. Noen av deltakerne er flinke og klarer å jobbe noe selvstendig i disse
tilbudene. 01.10.12 sa vi opp lokalene vi har leid til bruktbutikken de siste årene. Vi har
fått nye og større lokaler rett over veien i Storgaten 15.
Økonomisk situasjon:
2012 ble et underskuddsår med kr 121 177,-. Hovedgrunn var at vi ikke fikk flere APS
plasser og at vi ikke fikk tilskudd fra Helsedirektoratet.
Deltakerne vi har fått fra NAV i 2012 er dårlig fungerende. For å klare å opprettholde
tilbudet i vår cateringavdeling måtte vi sette inn flere vikarer i 2012.
Side 70 av 208
Vi har søkt og fått innvilget tilskudd fra Helsedirektoratet for 2013. Det gjør at vi i
budsjettet for 2013 har lagt inn et overskudd som dekker inn igjen det underskuddet vi
har hatt i 2011 og 2012, og som vi har vært nødt til å bruke av egenkapitalen vår.
StjerneGruppen Bosenter:
StjerneGruppen Bosenter har vært i drift fra februar 2006. Ringerike kommune har
garantert for husleien i 10 år framover, med opsjon på 5 år til. Leietakerne betaler
husleie. Kommunen betaler husleie for de leilighetene som eventuelt står tomme eller
dersom noen reiser uten å betale husleie. StjerneGruppen Bosenter består av 8
leiligheter på 40 kvadratmeter og 3 leiligheter på 25 kvadratmeter. Bosenteret fikk
kr 300 000,- i tilskudd fra Ringerike kommune til tilsyn i 2012. StjerneGruppen Bosenter
er med på å gjøre vårt tilbud mer helhetlig.
Årsregnskap:
Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av StjerneGruppen Ringerike AS sine
eiendeler og gjeld, finansielle stillinger og resultater. Styret vedtar at underskuddet må dekkes
av opptjent egenkapital.
Forskning og utviklingsaktivitet
Selskapet driver ikke forskning og utviklingsaktivitet. StjerneGruppen Ringerike AS har laget et
kvalitetssikringssystem og ble godkjent for 2 år den 11.12.11. Dette kvalitetssikringssystemet
heter eQuass, European Quality in Social Services og godkjenningen skjer i Bryssel. Alle
tiltaksarrangører i NAV må ha denne godkjenningen. Det vil si at vi må resertiviseres i november
2013.
HMS arbeid:
StjerneGruppen Ringerike AS har skrevet kontrakt med Saga Bedriftshelsetjeneste AS fra og
med desember 2011.
Fortsatt drift:
I rettvisende oversikt over virksomheten, mener styre at det er redegjort for forutsetningen
for at fortsatt drift er tilstede. Årsregnskapet for 2012 er satt opp under denne
forutsetningen. Virksomheten hadde i 2012 et driftsunderskudd på kr 121 177,-. Underskuddet
dekkes av egenkapitalen.
Verdien av eiendommene ansees å ligge over det regnskapsførte. På bakgrunn av disse
opplysningene mener styret det er forsvarlig med fortsatt drift.
Arbeidsmiljø:
Virksomheten anser arbeidsmiljøet i bedriften som godt, og det er ikke iverksatt spesielle tiltak
på dette området i 2012. Det har ikke vært skader eller ulykker i løpet av 2012.
StjerneGruppen Ringerike AS har hatt en sykemeldingsprosent på 11,3% i 2012.
0,5% er sykemelding med egenandel.
Ytre miljø:
Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø.
Side 71 av 208
StjerneGruppen Ringerike AS
Sundgt. 10 A, 3510 Hønefoss
Organisasjonsnummer 980 815 366 (mva)
Telefon: 32 12 65 14 Fax:: 32 11 13 61
Likestilling:
Styret har hatt en sammensetning på 3 menn og 2 kvinner. I bedriften har det vært ansatt 4
kvinner og 1 mann.
Etter styrets oppfatning er likestillingsspørsmålet tilfredsstillende ivaretatt, og det er ikke
iverksatt eller planlagt konkrete tiltak innenfor det området.
Hønefoss, 05.03.2013
____________ _____________ _______________ Magnus Angeltveit Berit Westad Bjørg Helene Granum Styreleder (sign) Nestleder (sign) Styremedlem (sign)
___________________ __________________ ________________
Eivind Thoen Eivind Aalde Nyhagen Jorun Askilsrud Styremedlem (sign) Styremedlem(sign) Styremedlem (sign)
Side 72 av 208
Side 73 av 208
Side 74 av 208
ORIENTERING OM ETABLERING AV SOS BARNEBYER Arkivsaksnr.: 12/2498 Arkiv: F17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/12 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 14.08.2012 238/12 Formannskapet 06.11.2012 26/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 / Formannskapet Forslag til vedtak: Hovedkomiteen (HOV) tar saken til orientering. Innledning / bakgrunn I april 2012 inviterte SOS-barnebyer flere østlandskommuner til informasjonsmøte om etablering av en ny SOS-barneby på østlandet. Ringerike kommune valgte å delta i det videre samarbeidet . I april 2013 besluttet styret i SOS-barnebyer å gå videre med Ringerike kommune for videre utredning av en ny barneby med sikte på realisering i 2014/2015. SOS-barnebyers redegjørelse for valget av østlandskommune er vedlagt saken. Beskrivelse av saken Det er stort behov for fosterhjem. SOS-barnebyer tilbyr forsterkede fosterhjem i barnbyen. Et tilbud til barn som ikke kan bo hos sin egen familie. Barnebyens styrke er at de tilbyr søskenplassering, har sterkt fokus på skolegang, barna slipper å flytte dersom fosterforeldrene må byttes, mulighet for oppfølging utover 23 år og godt og nært støtteapparat rundt hjemmene. Ringerike kommune har 50 barn under omsorg og plassert i fosterhjem. Det er 53 barn plassert i fosterhjem i Ringerike av andre kommuner. Det er stort behov for oppfølging og veiledning av hjemmene. En oppgave som er det kommunale barnevernets ansvar. Kommunene kjøper fosterhjemstiltak av staten og betaler en egenandel. SOS-barnebyer har egen rammeavtale med Barne- ungdoms og familiedirektoratet om kjøp av plasser. Det er SOS-barnbyer som skal drifte barnebyen. Etablering av barnebyen i Ringerike kommune gjør det mulig å samarbeide om veiledning og støtte til fosterhjemmene, og ivareta barn med særlige behov i egen kommune. Ringerike kommunes mål med samarbeidet er å etablere et kompetansesenter for foreldreveiledning. Nå starter arbeidet med å detaljutrede prosjektet, med sikte på realisering i 2014/2015. Styrebehandling senhøstes 2013. Prosjektarbeidet innebærer å velge tomt for etablering,
Side 75 av 208
Sak 26/13 s. 2
mobilisere lokalsamfunn og næringsliv og utrede nærmere samarbeid mellom Ringerike kommune og SOS-barnebyer. Saken fremmes for politisk behandling i løpet av høsten Forholdet til overordnede planer Handlingsplan 2013 – 2016 Budsjett 2013 Tidligere behandlinger og vedtak Sak: 238/12 – etablering av SOS-barnebyer Vedtak i Formannskapet 06.11.2012:
1. Ringerike kommune vil være samarbeidskommune for SOS barnebyer og imøteser en etablering i Ringerike kommune.
2. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle med SOS-barnebyer om salg eller leie av GNR.89 BNR.40 Gamle Ullerål skole
Rådmannens vurdering SOS-barnebyer står for et tilbud til barnas beste. Etablering av en barneby i Ringerike gir mulighet til å ivareta barn med særlige behov i egen kommune og etablere et kompetansesenter for foreldreveiledning. Etableringen gir arbeidsplasser og ny kompetanse til kommunen. Prosessen så langt har bidratt til positiv omtale av blant annet oppvekstmiljø og bomiljø. Endelig beslutning om etablering vil være et godt bidrag i omdømmebygging av Ringerike. Rådmannen vil prioritere arbeidet med detaljutredningen av prosjektet. Vedlegg Redegjørelse fra SOS-barnebyer om valg av østlandskommune. Orientering om konklusjonen. Ringerike kommune, 22.04.2013 Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef: Kirsten Orebråten Saksbehandler: Elisabeth Djønne
Side 76 av 208
Side 77 av 208
Side 78 av 208
INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN - ORIENTERING Arkivsaksnr.: 13/1196 Arkiv: F40 &01 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 Forslag til vedtak: Hovedkomiteen (HOV) tar saken til etterretning. Innledning / bakgrunn Jevnaker kommunestyre fattet i sak 5/11 «Styrking av barnevernstjenesten», kulepunkt 4 følgende vedtak: «Det jobbes aktivt for opprettelse av interkommunal barnevernstjeneste». Per juni 2011 har 160 kommuner forpliktende interkommunalt samarbeid om barnevern, men samarbeid om utsatte barn handler om langt mer enn barneverntjenesten i kommunen. Mange kommuner har valgt å satse på samarbeidsmodeller mellom tjenester, for eksempel mellom barnevern, barnehager, PPT, helsestasjoner og psykisk helsevern. Beskrivelse av saken Det er store fylkesvise variasjoner i omfanget av interkommunalt samarbeid. Det henger blant annet sammen med faktorer som kommunestørrelse, geografiske avstander og tradisjoner for samarbeid. Vest-Agder (14 av 15 kommuner), Nord-Trøndelag (18 av 24) og Telemark (10 av 18) skiller seg ut som fylker med mye kommunesamarbeid på barnevernområdet. Formålet med en felles organisering og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet er å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, en aktiv forebyggende innsats i begge kommunene, bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen og en rask og effektiv saksbehandling. Særlig i små kommuner kan det være vanskelig å være saksbehandler i barnevernet. Tette bånd mellom innbyggerne (alle kjenner alle) kan gjøre det svært belastende å fatte de nødvendige avgjørelser som kan være svært inngripende i mange familieforhold. Små fagmiljø vanskeliggjør nødvendig rekruttering og nødvendig kollegaveiledning, og kvaliteten på tjenesten blir ofte for dårlig. Våren 2012 ble det gjort sonderinger mellom fagmiljøene i kommunene i forhold til muligheter for å etablere en interkommunal barnevernstjeneste. Etter en formell
Side 79 av 208
Sak 27/13 s. 2
henvendelse fra rådmannen i Jevnaker ble det den 29.6 2012 inngått en intensjonsavtale mellom Jevnaker kommune og Ringerike kommune. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av:
• Mona Dalen, barnevernsleder Ringerike kommune • Lisa Omtvedt, tillitsvalgt FO • Cicilie Ingridrud, advokat Ringerike kommune • Henrik Brørby, kommunalsjef Jevnaker kommune • Tom Lien, barnevernsleder Jevnaker kommune • Bjørn Andreassen, tillitsvalgt NKF • Sveinung Homme, spesialrådgiver Ringerike kommune
Dersom et barnevernsamarbeid mellom Ringerike kommune og Jevnaker kommune skulle realiseres, var det enighet mellom partene om at følgende problemstillinger/utfordringer måtte avklares:
• Nemndproblematikk • Dispensasjoner • Lokalisering • Bemanning • Ansvarsforhold/rapportering • Delegasjoner • Juridisk bistand • Forebyggende arbeid • Vaktordninger/døgnberedskap • Vertskommunens «overheadkostnader»/fordeling av stordriftsfordelen
Videre var det enighet om at et eventuelt samarbeid måtte organiseres som et «Vertskommunesamarbeid» (jf. §§ 28 1a-1k i kommuneloven). Slikt samarbeid innebærer at beslutningsmyndighet overføres til en annen kommune (vertskommunen). De øvrige kommuner i samarbeidet betegnes som ”samarbeidskommuner”. I et vertskommune-samarbeid kan en kommune overføre beslutningsmyndighet til en annen i enkeltsaker, eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det var enighet om at Ringerike kommune skulle defineres som vertskommune og Jevnaker kommune samarbeidskommune i et eventuelt samarbeid. Rådmannens vurdering Arbeidsgruppa har vurdert følgende fordeler og utfordringer ved en mulig etablering av et interkommunalt barnevern mellom Ringerike og Jevnaker kommune. En sammenslåing av barnevernet vil etter arbeidsgruppens syn kunne gi følgende fordeler:
Side 80 av 208
Sak 27/13 s. 3
Større fagmiljø En interkommunal barnevernstjeneste vil:
• Gi mer robust og stabilt barnevern for å takle de meget krevende og belastende oppgavene som arbeid med barnevern kan innebære.
• Være mindre sårbart ved sykdom, permisjoner og avvikling av ferie hos ansatte. • Gi bedre muligheter for spesialisering og faglig utvikling. Det vil være en bredere og
mer tilgjengelig kollegaveiledning, muligheter for faglige diskusjoner og muligheter for å arbeide to og to sammen på kompliserte saker.
• Gi muligheter for saksbehandlere å skjerme seg i forhold til problemstillinger som gjelder nær omgangskrets eller nærmiljø. Et større barnevern vil bidra til å redusere potensielle utfordringer knyttet til nærhet og inhabilitet.
• Gi en bredere kompetanse og derigjennom en bedre kvalitet på tjenestene • Øke attraktiviteten i forhold til rekruttering av kompetent arbeidskraft. • Gjøre det lettere å etablere vaktordninger som ikke blir for belastende for ansatte. • Være bedre rustet til å møte de økende krav til barnevernet som følger av den
omorganiseringen BUF-etat nå står ovenfor. Større muligheter for å kunne utløse statlige tilskudd og til å kunne påvirke sentrale styringssignaler. Gjennom samarbeid/interkommunalt barnevern vil kommunene være bedre forberedt på å møte nye og endrede krav fra staten overfor kommunesektoren. Dette inkluderer også endringer i kommunestrukturen. Bredere ledersjikt En interkommunal barnevernstjeneste vil gi barnevernstjenesten en felles leder, en felles organisasjon og felles arbeidsrutiner. Det blir lettere å etablere lik praksis på barnevernarbeidet i kommunene, og positive samarbeidsløsninger fra en kommune kan enkelt overføres til den andre kommunen. Det vil med stor sannsynlighet kunne etableres en bedre oppfølging og veiledning av enkeltansatte. Styrket merkantilfunksjon Mindre sårbart ved sykdom og permisjoner hos ansatte Full/bedre utnyttelse av IT-verktøyet « Familia»
• «Familia» utnyttes i dag litt forskjellig i kommunene. Systemet kan generere «utbetalingsfiler» direkte opp i mot kommunekassa, noe som vil kunne gi større effektivitet og økonomiske gevinster i økonomiavdelingen. Om disse forsvarer merkostnadene ved at dette arbeidet gjøres av barnevernet selv, må utredes.
• «Familia» må tas i bruk på en slik måte at rapporteringer knyttet mot den enkelte kommune og den enkelte bruker blir forenklet.
• En felles server vil være gjenstand for felles vedlikehold og oppdatering.
Side 81 av 208
Sak 27/13 s. 4
Bedre utnyttelse av advokatressurser. «Det du gjør ofte, - blir du god på». Et interkommunalt barnevernstilbud vil kunne forsvare dedikert juristbistand i full stilling. Dette vil gi:
• Rimeligere advokatkostnader • Bedre juridisk oppfølging • Bedre og mer tilgjengelig juridisk veiledning
En sammenslåing av barnevernet på Jevnaker og i Ringerike kommune vil etter arbeidsgruppens syn kunne gi følgende utfordringer: Problemstillinger for et interkommunalt barnevern knyttet til samarbeid over fylkesgrense (Oppland/Buskerud) Der interkommunale barnevernet må forholde seg til to fylkesmenn (Oppland/Buskerud). Dette vil kunne gi følgende ulemper/utfordringer:
• Rapporteringsrutiner: • Klientrapportering til to fylkesmenn • Tilsyn av to fylkesmenn (to tilsynsordninger) Blir vanskelig og uhensiktsmessig. Vi vil
fortsatt være to tjenester. Ved et interkommunalt samarbeid vil i realiteten barnevernet på Jevnaker være nedlagt, men vi må fortsatt «leke» at vi er to barnevern, slik at det skal være noe føre tilsyn med.
• Det interkommunale barnevernet må forholde seg til to fylkesnemnder. Ikke i seg selv problematisk, men vil være upraktisk og utgjøre en merbelastning, bl.a. ved lengre reisevei. Det må også genereres to rapporter
Problemstillinger for et interkommunalt barnevern knyttet til et samarbeid som omfatter to BUF-etatsregioner. Barn fra Jevnaker som trenger statlige tiltak skal ha dette i Region øst mens barn fra Ringerike skal ha dette i Region sør. Dette kan skape problemer i forhold til:
• Tilgang på plasser • Samarbeidsrelasjoner • Rutineforskjeller
Problemstillinger for et interkommunalt barnevern i samarbeid med andre etater i kommunen i forhold til forebyggende tiltak i forhold til barn og unge.
• Det generelle forebyggende arbeid i forhold til barn og unge er forskjellig organisert i Jevnaker og Ringerike kommune. I Ringerike kommune er flere forebyggende tiltak organisert under barnevernet, mens i Jevnaker er dette ansvaret bredere fordelt på flere aktører. Ved et eventuelt interkommunalt samarbeid, kan det bli mange aktører å forholde seg til, noe som krever strukturerte og formaliserte samarbeidsrutiner.
Side 82 av 208
Sak 27/13 s. 5
• Jevnaker kommune arbeider for tiden med en egen plan for forebyggende arbeid i kommunen, der barnevernet er en viktig del av et framtidig samlet tilbud. Usikkerhet rundt framtidig organisering av barnevernet fører naturlig nok til usikkerhet i organisasjonen og i verste fall kunne føre til forsinkelser i planprosessen, som måtte operere med en rekke forbehold. En implementering av barnevernet kan være viktig for å lykkes med en slik plan, og stor grad av tilstedeværelse fra barnevernets side kan være en kritisk suksessfaktor.
• Det er også mulig at Ringerike kommune vil kunne ha mye og lære av det planarbeidet Jevnaker er i gang med, noe som igjen kan resultere i at Ringerike justerer sin organisasjon slik at tjenestene bedre harmoniseres med Jevnaker.
Etablering av felles database/arkivsystem. Felles database/arkivsystem:
• Må ha konsesjon. • Må ha nok plass og være hensiktsmessig lokalisert.
Kontor, data, fagsystem Et eventuelt interkommunalt barnevern vil bli organisert iht. Kommunelovens § 28 etter en vertskommunemodell, med Ringerike kommune som vertskommune. Dette innebærer at:
• Kontorfasiliteter vil ligge i Hønefoss. Det vil være vertskommunens ansvar å etablere tilfredsstillende lokaliteter.
• Ansettelsesforhold vil bli i forhold til Ringerike kommune. Ansatte fra Jevnaker vil dermed måtte forholde seg til de vedtatte regelverk, avlønningssystemer og avtaler som gjelder i Ringerike kommune.
• Dagens fagsystem vil videreføres Transport, biler Barnevernets transportbehov er i dag ikke tilfredsstillende dekket, hverken på Jevnaker eller i Ringerike. Ved en etablering av et interkommunalt barnevern, vil transportbehovet eskalere. Konklusjon Arbeidsgruppa ser at det i begge kommuner er interesse og vilje til, gjennom interkommunalt samarbeid å dele på hverandres ressurser i tillegg til å kunne dra nytte av stordriftsfordeler og ha mulighet til å etablere mer robuste fagmiljø. Dette er også i tråd med statlige/sentrale råd og føringer. Det er derfor betenkelig at nettopp de statlige forvaltningsorgan representerer de største utfordringer når det gjelder et samarbeid om barnevernet mellom kommunene, som går på tvers av fylkes- og regioninndeling. Et rigid regelverk i forhold til rapporteringsrutiner (ressursbruk, antall saker, tidsfrister) som knyttes opp i mot enkeltkommuner og ikke opp i
Side 83 av 208
Sak 27/13 s. 6
mot samarbeidskonstellasjoner, vanskeliggjør mulighetene for å ta ut samhandlingsgevinster. Det er også lite rasjonelt og måtte forholde seg til to fylkesmenn og to fylkesnemnder (Drammen og Lillehammer). Likeens må et interkommunalt barnevern forholde seg til to statlige aktører innen barnevernet (BUF-etat) alt etter hvilken region barnet bor i. I løpet av den tiden arbeidsgruppen har fordypet seg i problemstillingene har også situasjonen i barnevernet i de to kommunene endret seg positivt. Samhandlingen med andre kommunale instanser som arbeider med barn og unge er blitt meget bedre, og da kommunene er noe ulikt organisert, vil et interkommunalt barnevern ikke kunne involveres i lokale prosesser på samme måte som det i dag praktiseres. Ringerike kommune ville vært positiv til et interkommunalt samarbeid innen barnevernet dersom kommunestyret i Jevnaker vedtok dette. Slik situasjonen derimot er i dag, og med de utfordringer som fylkesgrense og Buf-etatsregioner representerer, anbefales det etter en helhetlig vurdering ikke at et slik interkommunalt samarbeid etableres på nåværende tidspunkt. Et faglig samarbeid initiert av respektive fagmiljø vil derimot være positivt, og berede grunnen til framtidige interkommunale løsninger som helt sikkert kommer i overskuelig framtid. Saken ble behandlet i Jevnaker kommunestyre 14.3.2013, sak 0014/13, der det ble vedtatt at man ikke skulle gå videre med planer om å slå barnevernet sammen med Ringerike kommune på nåværende tidspunkt. Det ble derfor heller ikke aktuelt for Ringerike kommune å rette tilsvarende forespørsel til Hole kommune slik hovedkomiteen ba om.
Vedlegg
• Ingen Ringerike kommune, 16.04.2013 Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef: Kirsten Orebråten Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf. 909 99 923
Side 84 av 208
TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Arkivsaksnr.: 11/455 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 18.02.2013 47/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 08.04.2013 13/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 10.04.2013 28/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 Formannskapet Forslag til vedtak:
1. Følgende steder prioriteres som områder for utvikling og vekst i Ringerike kommune: Hønefoss sentrum, Haugsbygd, Heradsbygda, Hallingby, Nes i Ådal, Sokna og Tyristrand.
2. Det bør bygges opp et gjensidig godt samspill mellom byen Hønefoss og de ulike tettstedene og lokalsamfunna.
3. Føringene tas inn i planprogrammet for revisjon av kommuneplanen. Sammendrag Ringerike kommune har en intensjon om å legge til rette for befolkningsvekst. For å oppnå dette må det utvikles steder som skaper grobunn for bolyst, aktivitet og næringsutvikling. Det bør bygges opp et godt samspill mellom byen Hønefoss og de ulike tettstedene og lokalsamfunna. For å oppnå dette vil det være nødvendig å konsentrere innsatsen. Ut fra kartlegginga i Livskraftige lokalsamfunn (vedlegg 1), samt notat fra NIBR (vedlegg 2) foreslår rådmannen 7 områder som prioriteres for utvikling og vekst: Hønefoss sentrum, Haugsbygd, Heradsbygda, Tyristrand, Sokna, Hallingby og Nes i Ådal. Innledning / bakgrunn I forbindelse med kommuneplanrevisjonen ble det i 2009 satt ned fire politiske arbeidsgrupper. En av gruppene skulle se på ulike tema innen distriktsutvikling. Arbeidsgruppa ønska å ta fatt i strategier/problemstillinger knytta til utvikling av livskraftige lokalsamfunn i Ringerike. For å få et bedre kunnskapsgrunnlag har rådmannen kartlagt lokalsamfunn i Ringerike kommune. I tillegg har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) utarbeida et notat om befolkningsutvikling og bosettingsmønster i Ringerike. Sammen utgjør dette grunnlagsmateriale til bruk i strategisk planlegging i arbeidet med revisjon av kommuneplanen.
Side 85 av 208
Sak 28/13 s. 2
Beskrivelse av saken Begreper Det er mange begreper knytta til sted, og det kan være forskjell på den faglige definisjonen og den allmenne tolkinga av begrepene. Et sted er et av avgrensa geografisk område, og kan for eksempel være et kvartal, ei bygd eller en hel by. Lokalsamfunn er en betegnelse for sted og sosialt miljø innenfor et mindre område. Begrepet tettsted er definert slik av Statistisk sentralbyrå (SSB):
1. En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der (ca. 60-70 boliger).
2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. (…) Denne saken omhandler blant annet de mange lokalsamfunna i Ringerike kommune. Noen av disse er tettsteder etter SSBs definisjon. Bosettingsmønster Ringerike er både en bykommune og en landkommune. De fleste innbyggerne bor sentralt, i og rundt Hønefoss. I andre områder bor folk dels i konsentrert og dels spredt. Dette utbyggingsmønsteret er en viktig kvalitet, og Ringerike har gode muligheter for å framstå som attraktiv for bolig- og næringsutvikling. Kartlegging av lokalsamfunn Rådmannen ved Areal- og byplankontoret har kartlagt lokalsamfunn i Ringerike kommune. I dette arbeidet ble kommunen delt inn i 17 geografiske områder ved hjelp av grunnkretser. NIBR har i sitt arbeid nyttet de samme områdene. Rapporten Livskraftige lokalsamfunn er en oppsummering av hva som finnes i de 17 områdene, hvilke funksjoner og tjenester som tilbys. Se samleskjema på side 11 i vedlegg 1. For de områdene som inneholder flest funksjoner og tjenester er det utarbeida kart som viser hvor langt man kommer ved 5, 10, 15 og 20 minutters gange fra sentrumspunktet (gangtid på 6 km/t).
NIBR-notat Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) er et uavhengig, samfunnsfaglig forskningsinstitutt. Notatet fra NIBR inneholder statistisk materiale om befolkningsutvikling og bosettingsmønster med kommentarer. Statistikk er presentert i tabellform med kommentarer som viser hovedtrekk og detaljtrekk. I tillegg har NIBR skrevet noen tilleggskommentarer vedrørende strategiske tilnærminger til tematikken befolkningsutvikling, bosettingsmønster og attraktivitet. NIBRs metode er en livsløpsanalyse som består i at de følger ti årskull fra de var 15 år til de nå er i alderen 40-49 år. Analysen baserer seg på et utvalg av befolkningen, de 10 årskullene som erfaringsmessig er ferdige med etableringsfasen (født i perioden 1960-69). For rekrutteringsformål er det dagens 30-40 åringer kommunen bør ha som målgruppe, sammen med unge voksne i slutten av 20-åra. NIBRs data om tilflytting, fraflytting og videreflytting gir et bilde av tiltrekningskraft. NIBR presenterte sitt notat for formannskapet på strategiseminar 19.06.12.
Side 86 av 208
Sak 28/13 s. 3
NIBR stiller spørsmål ved om det finnes et balansepunkt hvor samarbeid og kommunikasjon mellom senter og omland fungerer optimalt. En utfordring for Ringerike blir å bruke ressursene på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn av ulik karakter. NIBR mener det ikke er realistisk å gjøre ethvert lokalsamfunn attraktivt, og at en må velge å satse noen steder. Hovedpunktene i NIBR-notatet er oppsummert i på side 6-7 i vedlegg 1 (Livskraftige lokalsamfunn).
Forholdet til overordnede og gjeldende planer Nasjonal politikk By- og tettstedsutvikling er et eget tema i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ved kongelig resolusjon 24.06.11). Regjeringa forventer blant annet at By- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspredning. Attraktive byer og tettsteder tiltrekker seg næringsaktivitet og skaper økonomisk vekst. Byspredning fører til økt transportbehov og avhengighet av bil, samtidig som grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå svekkes. Gjeldende kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Ringerike 2007-2019 (vedtatt 30.08.07) står det blant annet følgende i den langsiktige delen:
• Botilbudet i Ringerike skal være variert. Det skal legges vekt på bymessig fortetting og utvikling i Hønefoss. Regionhovedstaden Hønefoss skal videreutvikles som en robust og et naturlig sentrum. Hønefoss skal fremstå som den kompakte miljøbyen basert på en bærekraftig utvikling.
• Det skal tilrettelegges for en god utvikling i alle deler av kommunen. Nye utbyggingsområder skal primært lokaliseres til eksisterende tettstedsområder, for å styrke de kvalitetene tettstedene/ byen har i dag. Hovedtyngden av boligutviklingen skal skje i Hønefoss. Ved planlegging av nye utbyggingsområder skal det legges vekt på gode nærmiljøer, trafikksikkerhet, samfunnssikkerhet og sikring mot støy- og luftforurensning, hensyn til tilgjengelighet, universell utforming og ivaretakelse av mer spesifikke helsehensyn.
• I Heradsbygda, Haugsbygd og Viul er det ikke ønskelig med flere boliger. Energi og klimaplan Kommunestyret vedtok 02.12.10 Energi- og klimaplan for Ringerike. Et av hovedmåla i planen er redusert utslipp fra transport, herunder arealplanlegging som minimerer transportbehov. Økonomiske forhold Honorar til NIBR for deres notat var kr 100 000,- inkl. mva. Ringerike kommune har en rolle som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Bosettingsstrukturen vil ha konsekvenser for tjenestetilbudet i Ringerike.
Side 87 av 208
Sak 28/13 s. 4
Behov for informasjon og høringer Informasjon og medvirkning vil ivaretas i den videre prosessen med revisjon av kommuneplanen. Dette innebærer blant annet at det planlegges folkemøter flere steder i kommunen. Rådmannens vurdering Befolkningsvekst og livskraftige lokalsamfunn Ringerike kommune har en intensjon om å legge til rette for befolkningsvekst. For å oppnå dette må det utvikles steder som skaper grobunn for bolyst, aktivitet og næringsutvikling. Ringerike er en stor kommune, og det er en utfordring å ha en helhetlig kommune som totalt sett er bærekraftig. Det bør bygges opp et gjensidig godt samspill mellom byen Hønefoss, de ulike tettstedene og lokalsamfunna. En del av dette arbeidet vil være å se på mulighetene for å utvikle noen urbane kvaliteter også på de mindre stedene. Dette kan bidra til vekst både ved tilflytting, tilbakeflytting og at dagens befolkning blir boende. Flyttemotivundersøkelsen fra 2008 viser at nordmenn i mindre grad enn tidligere flytter pga. arbeid (37 % i 1972, 20 % i 2008). Det er nå blitt mer vanlig å begrunne bostedsvalg i individuelle steds- og familiepreferanser. Stedsmotiv handler blant annet om:
- Tilgang på varer, tjenester og aktiviteter - Gode kommunikasjoner, korte avstander - Fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet - Stedstilhørighet, stedsidentitet
Revisjon av kommuneplanen Formannskapet vedtok i møte 02.10.12 sak 215/12 at det startes opp en fullstendig revidering av gjeldende kommuneplan. Satsingsområdene i kommuneplanarbeidet er befolkningsutvikling, næringsutvikling og effektiv arealdisponering. For å oppnå dette må kommunen i sin planlegging sikre gode bomiljø og nødvendig forutsigbarhet for investorer og næringslivet. Kommunens planarbeid skal bygge opp om attraktivitet og omdømme. Det kan gjøres ved å se nærmere på hvordan Hønefoss fungerer både i forholdet til en større region, og det gjensidige samspillet mellom byen og lokalsamfunna. Denne saken med vedlegg er en del av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget i det videre kommuneplanarbeidet. Revisjon av planstrategien og forslag til planprogram for kommuneplanarbeidet er planlagt behandla i formannskapet i mars. Det vil bli gjort nærmere rede for kriterier for siling av innspill til kommuneplanen i planprogrammet. Siling vil både gjøres på et grovt nivå samt en nærmere finsiling. Livskraftige lokalsamfunn vil være med å danne grunnlag for silingskriteriene for innspill til kommuneplanen. Det vil vurderes å legge opp til en vekting av kriterier, og de prioriterte områdene bør da vektes høyt. Vurdering og vekting vil avhenge av type innspill (eks. nærings- og boligformål).
Side 88 av 208
Sak 28/13 s. 5
Samla vurdering NIBR peker på at det er en utfordring for Ringerike å bruke ressursene på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn av ulik karakter. Videre mener de at det bør satses på noen utvalgte steder, slik at ikke ressursene "smøres tynt utover". Rådmannen støtter NIBRs vurdering, og anbefaler at det i kommuneplanarbeidet fokuseres på noen utvalgte områder for utvikling og vekst. Dette er også i stor grad i tråd med intensjonen i gjeldende kommuneplan fra 2007. Ut fra kartlegginga av hva som finnes av funksjoner og tjenester i de ulike områdene, samt notat fra NIBR foreslår rådmannen 7 områder som prioriteres for utvikling og vekst: Hønefoss sentrum, Haugsbygd, Heradsbygda, Tyristrand, Sokna, Hallingby og Nes i Ådal. En slik prioritering innebærer blant annet at det i arbeidet med revisjon av kommuneplanen spesielt ønskes innspill til utvikling av disse stedene, både når det gjelder bolig, næring og tjenester, samt å se på muligheten for å utvikle urbane kvaliteter. Det må vurderes nærmere hva dette vil si for de ulike områdene. Videre må kommunen vurdere hvordan dette skal følges opp i de ulike planene for kommunens tjenestetilbud. Arealdelen må sikre tilstrekkelig areal og for ønsket utvikling. Rådmannen anbefaler at grunnlagsdokumentene i denne saken leses, spesielt kapittel 9 i vedlegg 2 hvor NIBR kommenterer de valg og vurderinger kommunen må gjøre. Saksdokumenter Trykte vedlegg
1. Livskraftige lokalsamfunn, en kartlegging av lokalsamfunn i Ringerike kommune, 31.01.13
2. NIBR-notat 2012:107 – Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster
Ringerike kommune, 04.02.2013 Wenche Grinderud Rådmann Enhetsleder: Gunnar Hallsteinsen Avdelingsleder: Grethe Tollefsen Saksbehandler: Guro Skinnes
Side 89 av 208
1
LIVSKRAFTIGE
LOKALSAMFUNN
En
kart
legg
ing
av lo
kals
amfu
nn i
Rin
geri
ke k
omm
une
31
. jan
uar
2013
Rin
geri
ke k
omm
une
Are
al-
og b
ypla
nkon
tore
t
Side 90 av 208
2
FO
RO
RD
R
inge
rike
kom
mun
e ha
r en
inte
nsjo
n om
å le
gge
til r
ette
for
bef
olkn
ings
veks
t. Fo
r å
oppn
å de
tte m
å de
t utv
ikle
s st
eder
som
ska
per
grob
unn
for
boly
st, a
ktiv
itet o
g næ
ring
sutv
iklin
g.
For
å få
et b
edre
kun
nska
psgr
unnl
ag h
ar r
ådm
anne
n v/
Are
al-
og b
ypla
nkon
tore
t kar
tlagt
loka
lsam
funn
i R
inge
rike
kom
mun
e. I
tille
gg h
ar N
orsk
in
stitu
tt fo
r by
- og
reg
ionf
orsk
ning
(N
IBR
) ut
arbe
ida
et n
otat
om
bef
olkn
ings
utvi
klin
g og
bos
ettin
gsm
ønst
er i
Rin
geri
ke (
følg
er v
edla
gt).
Sa
mm
en u
tgjø
r de
tte g
runn
lags
mat
eria
le ti
l bru
k i s
trat
egis
k pl
anle
ggin
g i a
rbei
det m
ed r
evis
jon
av k
omm
unep
lane
n.
Dok
umen
tene
tar
utga
ngsp
unkt
i 17
def
iner
te o
mrå
der
i Rin
geri
ke k
omm
une,
og
bely
ser
blan
t ann
et f
ølge
nde
spør
smål
: •
Hva
fin
nes
av ti
lbud
og
tjene
ster
i de
ulik
e om
råde
ne i
dag?
•
I hv
ilke
områ
de f
inne
s fl
est b
ofas
te?
•
Hvi
lke
områ
der
er m
est a
ttrak
tive
for
tilba
kefl
ytte
re o
g til
flyt
tere
? •
Er
utda
nnin
gsni
vået
ulik
t i d
e ul
ike
områ
dene
? H
ønef
oss
31. j
anua
r 20
13
Wen
che
Gri
nder
ud
Råd
man
n
Side 91 av 208
3
INN
HO
LD
SFO
RT
EG
NE
LSE
1.
INN
LE
DN
ING
a.
K
onkl
usjo
n b.
B
akgr
unn
for
utre
dnin
gene
c.
L
ivsk
raft
ige
loka
lsam
funn
d.
R
inge
rike
e.
K
omm
unep
lan
f.
Nas
jona
le f
orve
ntni
nger
g.
B
olig
stru
ktur
– te
tt og
spr
edt
h.
NIB
Rs
nota
t i.
Met
ode
for
kart
legg
ing
2.
R
ING
ER
IKE
I O
MR
ÅD
ER
a.
K
art m
ed in
ndel
ing
av o
mrå
der
b.
Ove
rsik
t ove
r de
fine
rte
sent
rum
spun
kter
c.
O
mrå
dene
: gru
nnkr
etse
r og
ant
all i
nnby
gger
e d.
Sa
mle
skje
ma
med
ove
rsik
t ove
r om
råde
r og
tjen
este
r V
edle
gg:
N
IBR
-not
at 2
012:
107,
R
inger
ike
kom
mu
ne:
Bef
olk
nin
gsu
tvik
ling o
g b
ose
ttin
gsm
ønst
er
3.
KA
RT
LE
GG
ING
AV
OM
RÅ
DE
NE
a.
N
es i
Åda
l b.
V
iker
c.
Ø
stre
Åda
l d.
R
ingm
oen
e.
Hal
lingb
y f.
So
kna
g.
Egg
emoe
n/H
ensm
oen
h.
Vem
e i.
Her
adsb
ygda
j.
Åsb
ygda
k.
H
ønef
oss
sent
rum
l.
Hau
gsby
gd
m.
Nor
derh
ov
n.
Ask
o.
T
yris
tran
d p.
N
akke
rud
q.
Åsa
Side 92 av 208
4
1. I
NN
LE
DN
ING
a.
Kon
klus
jon
Ut
fra
kart
legg
inga
i de
tte
doku
men
tet,
sam
t no
tat
fra
NIB
R
fore
slår
råd
man
nen
7 om
råde
r so
m p
rior
iter
es f
or u
tvik
ling
og
veks
t: H
ønef
oss
sent
rum
, Hau
gsby
gd, H
erad
sbyg
da, T
yris
tran
d,
Sokn
a, H
allin
gby
og N
es i
Åda
l. b.
Bak
grun
n fo
r ut
redn
inge
ne
I fo
rbin
dels
e m
ed k
omm
unep
lanr
evis
jone
n bl
e de
t i 2
009
satt
ned
fire
pol
itisk
e ar
beid
sgru
pper
. En
av g
rupp
ene
skul
le s
e på
ulik
e te
ma
inne
n di
stri
ktsu
tvik
ling.
Arb
eids
grup
pa ø
nska
å ta
fat
t i
stra
tegi
er/p
robl
emst
illin
ger
knyt
ta ti
l utv
iklin
g av
livs
kraf
tige
loka
lsam
funn
i R
inge
rike
. Fo
r å
kunn
e si
noe
kon
kret
om
bos
ettin
g og
næ
ring
sutv
iklin
g i
bygd
ene
og te
ttste
dene
på
Rin
geri
ke v
ar d
et b
ehov
for
å ø
ke
kunn
skap
sgru
nnla
get,
og d
et b
le d
erfo
r sa
tt i g
ang
et
utre
dnin
gsar
beid
. I 2
010
enga
sjer
te k
omm
unen
Nor
sk in
stitu
tt fo
r by
- og
reg
ionp
lanl
eggi
ng (
NIB
R)
for
å se
på
flyt
tem
ønst
eret
og
utda
nnin
gsni
vået
for
ti å
rsku
ll (4
0-49
år)
i R
inge
rike
. I ti
llegg
har
rå
dman
nen
gjen
nom
ført
en
kart
legg
ing
som
pre
sent
eres
i de
tte
doku
men
tet.
c.
Liv
skra
ftig
e lo
kals
amfu
nn
Fys
iske
og
sosi
ale
kval
itet
er v
ed s
ted
og m
iljø
er v
iktig
e fl
ytte
mot
iv.
For
å op
pnå
befo
lkni
ngsv
ekst
må
det u
tvik
les
sted
er s
om s
kape
r gr
obun
n fo
r bo
lyst
, akt
ivite
t og
næri
ngsu
tvik
ling.
Liv
skra
ftig
e lo
kals
amfu
nn k
an d
efin
eres
som
ste
der
med
god
t kul
turt
ilbud
, so
sial
e m
øtep
lass
er, u
nive
rsel
l utf
orm
ing
og g
odt f
unge
rend
e næ
ring
sliv
. Akt
iv in
nsat
s ov
erfo
r til
flyt
tere
er
vikt
ig f
or å
sty
rke
sted
ers
attr
aktiv
itet.
d. R
inge
rike
R
inge
rike
er
en k
omm
une
med
sto
re a
real
er, h
vor
befo
lkni
ngen
er
ford
elt p
å by
en H
ønef
oss,
de
man
ge te
ttste
dene
og
bygd
ene
i ko
mm
unen
. Det
te u
tbyg
ging
smøn
ster
et e
r en
vik
tig
kval
itet v
ed e
n ko
mm
une
av R
inge
rike
stø
rrel
se. O
ppre
tthol
dels
e og
ikke
min
st
vide
reut
vikl
ing
av lo
kals
amfu
nn i
tetts
tede
r og
byg
der
er d
erfo
r vi
ktig
e el
emen
t i p
lanl
eggi
nga.
For
at d
et s
kal k
unne
legg
es ti
l ret
te
for
bose
tting
og
utvi
klin
g i R
inge
rike
er
det v
iktig
at d
et ta
s gr
ep f
or
å si
kre
en g
od o
g bæ
rekr
aftig
utv
iklin
g i k
omm
unen
. e.
Kom
mun
epla
n V
isjo
nen
i gje
lden
de k
omm
unep
lan
er: R
inger
ike
– e
t bed
re s
ted å
være
. Fo
r å
oppf
ylle
vis
jone
n er
det
vik
tig
at lo
kals
amfu
nn u
tvik
les
slik
at d
e sk
aper
gro
bunn
for
bol
yst o
g ak
tivite
t. D
et e
r en
ove
rord
na
mål
setti
ng i
kom
mun
epla
nen
at d
et s
kal l
egge
s ve
kt p
å by
mes
sig
fort
ettin
g og
utv
iklin
g i H
ønef
oss,
og
at n
ye u
tbyg
ging
som
råde
r til
bo
lig-
og n
æri
ngsf
orm
ål p
rim
ært
ska
l lok
alis
eres
til e
ksis
tere
nde
tetts
teds
områ
der.
Bak
grun
nen
for
dette
er
at R
inge
rike
øns
ker
å st
yrke
de
kval
itete
ne s
om te
ttste
dene
og
byen
har
i da
g. D
et e
r øn
skel
ig a
t Rin
geri
ke s
kal f
ram
stå
som
en
attr
aktiv
kom
mun
e fo
r de
so
m ø
nske
r å
bo i
kom
mun
en o
g fo
r et
able
ring
av
arbe
idsp
lass
er.
f. N
asjo
nale
for
vent
ning
er
By-
og
tetts
teds
utvi
klin
g er
et e
get t
ema
i Nas
jona
le f
orve
ntni
nger
til
regi
onal
og
kom
mun
al p
lanl
eggi
ng (
vedt
att 2
4.06
.11)
. Reg
jeri
nga
forv
ente
r bl
ant a
nnet
at B
y- o
g t
etts
tedsk
om
mun
er v
ektl
egg
er
fort
etti
ng o
g t
ransf
orm
asj
on i
sen
trum
og r
undt
koll
ekti
vknute
pun
kter
og b
idra
r ti
l å f
orh
indre
bys
pre
dnin
g.
Attr
aktiv
e by
er o
g te
ttste
der
tiltr
ekke
r se
g næ
ring
sakt
ivite
t og
skap
er
økon
omis
k ve
kst.
Bys
pred
ning
før
er ti
l økt
tran
spor
tbeh
ov o
g av
heng
ighe
t av
bil,
sam
tidig
som
gru
nnla
get f
or å
rei
se k
olle
ktiv
t, sy
kle
og g
å sv
ekke
s.
Side 93 av 208
5
g. B
olig
stru
ktur
- t
ett
og s
pred
t
Sted
sutv
iklin
g ka
n bi
dra
til r
edus
erte
klim
agas
suts
lipp
og b
edre
kl
imat
ilpas
ning
. Det
te in
nebæ
rer
å st
yrke
sen
trum
, utn
ytte
are
alen
e be
dre,
legg
e til
ret
te f
or g
ang-
, syk
kel-
og
kolle
ktiv
tran
spor
t. V
ed å
im
plem
ente
re k
limau
tfor
drin
gene
i st
edsu
tvik
lings
arbe
id v
il og
så
kom
mun
en f
å en
are
na f
or å
drø
fte
klim
autf
ordr
inge
ne m
ed
innb
ygge
rne
og s
kape
en
milj
ødug
nad.
R
esul
tate
r fr
a st
udie
r om
are
alst
rukt
ur o
g tr
ansp
ortm
idde
lval
g vi
ser
at b
osat
te i
sent
rum
som
råde
r ha
r ko
rter
e re
iser
og
lave
re b
iland
el.
Anb
efal
inge
n ha
r de
rfor
væ
rt e
n te
tt ar
ealu
tbyg
ging
i til
knyt
ning
til
eksi
ster
ende
sen
tra.
Det
mot
satte
er
spre
dt b
olig
utvi
klin
g, s
om e
r en
ut
bygg
ings
stra
tegi
som
kje
nnet
egne
s m
ed la
v te
tthet
, høy
bila
ndel
og
inef
fekt
iv b
ruk
av a
real
. Fo
r fo
lk f
lest
vil
det v
ære
en
ford
el å
kun
ne g
å el
ler
sykl
e til
ba
rneh
age,
sko
le o
g id
rett
sanl
egg.
I ti
llegg
til a
t det
gir
en
milj
øgev
inst
vil
også
bev
egel
se o
g m
osjo
n st
yrke
fol
kehe
lsen
. Når
de
t gje
lder
avs
tand
til b
utik
ker,
kaf
eer
og k
ultu
rtil
bud
har
trol
ig
avst
and
min
dre
bety
dnin
g fo
r de
n en
kelte
, men
næ
rhet
til
dagl
igva
rebu
tikk
er e
n fo
rdel
. D
et e
r en
kla
r sa
mm
enhe
ng m
ello
m r
eise
avst
and
og r
eise
måt
e. I
en
stud
ie f
ra T
ØI
i 200
3 fr
emgå
r de
t at b
ilbru
ken
dobl
es d
erso
m
avst
ande
n til
rei
sem
ål b
lir
leng
re e
nn 0
,5 k
m. B
ruke
n av
kol
lekt
ivt/
bil h
ar o
gså
en s
amm
enhe
ng m
ed k
olle
ktiv
tilbu
det.
Gan
g- o
g sy
kkel
ture
r av
tar
med
øke
nde
avst
and.
Syk
kela
ndel
en li
gger
på
ca.
5-7
pros
ent a
v re
isen
e in
nenf
or 5
km
. På
kolle
ktiv
reis
er o
ver
4 km
ut
gjør
and
elen
e ko
llekt
ivre
iser
10
%. D
et e
r ve
rdt å
mer
ke s
eg a
t sel
v på
kor
te a
vsta
nder
er
det h
øye
bila
ndel
er. P
å re
iser
som
er
500
met
er
elle
r ko
rter
e br
uker
1 a
v 5
bile
n. U
t fra
sta
tistik
ken
bør
det v
ære
et
stor
t pot
ensi
al f
or å
øke
and
elen
gåe
nde
og s
ykle
nde.
I
dag
bor
tre
av f
ire
nord
men
n i b
y el
ler
tetts
ted.
And
elen
er
øken
de,
og d
ette
ska
per
beho
v fo
r ar
eal t
il bo
liger
, ser
vice
og
infr
astr
uktu
r.
Grø
nnst
rukt
uren
er
derf
or u
nder
et s
terk
t utb
yggi
ngsp
ress
. Høy
te
tthet
i bo
ligpl
anle
ggin
g er
ikke
ufo
rene
lig
med
god
livs
kval
itet.
Imid
lert
id s
tille
r de
t stø
rre
krav
til g
od u
tfor
min
g av
bol
igom
råde
ne.
Der
som
det
er
lite
plas
s på
den
enk
elte
eie
ndom
er
det v
iktig
at
utea
real
ene
er a
ttrak
tive.
Tet
thet
gir
bl.a
. kor
tere
rei
seav
stan
der
og
bedr
e m
arke
d fo
r pr
ivat
e og
off
entli
ge tj
enes
ter.
D
et e
r vi
ktig
å k
unne
tilb
y et
dif
fere
nsie
rt b
olig
tilbu
d. E
t god
t bo
ligom
råde
bør
ha
boli
ger
tilpa
sset
ulik
e al
ders
- og
be
folk
ning
sgru
pper
. For
man
ge k
an d
et v
ære
vik
tig å
ha
anle
dnin
g til
å b
o i s
amm
e om
råde
ved
f.e
ks. a
lder
dom
elle
r sk
ilsm
isse
. Det
er
vikt
ig a
t bol
igom
råde
ne lo
kalis
eres
rik
tig,
og
rett
loka
liser
ing
i fo
rhol
d til
arb
eids
plas
ser,
han
del o
g ku
ltur
bety
r m
ye f
or o
m e
t bo
ligom
råde
er
attr
aktiv
t.
h. N
IBR
s no
tat
Not
atet
fra
NIB
R in
neho
lder
sta
tistis
k m
ater
iale
om
be
folk
ning
sutv
iklin
g og
bos
ettin
gsm
ønst
er m
ed k
omm
enta
rer.
St
atis
tikk
er p
rese
nter
t i ta
bellf
orm
med
kom
men
tare
r so
m v
iser
ho
vedt
rekk
og
deta
ljtre
kk. I
tille
gg h
ar N
IBR
skr
evet
noe
n til
legg
skom
men
tare
r ve
drør
ende
str
ateg
iske
tiln
ærm
inge
r til
te
mat
ikke
n be
folk
ning
sutv
iklin
g, b
oset
tings
møn
ster
og
attr
aktiv
itet.
M
etod
e N
IBR
s m
etod
e er
en
livsl
øpsa
naly
se s
om b
estå
r i a
t de
følg
er ti
år
skul
l fra
de
var
15 å
r til
de
nå e
r i a
lder
en 4
0-49
år.
Ana
lyse
n ba
sere
r se
g på
et u
tval
g av
bef
olkn
inge
n, d
e 10
års
kulle
ne s
om
erfa
ring
smes
sig
er f
erdi
ge m
ed e
tabl
erin
gsfa
sen
(fød
t i p
erio
den
Side 94 av 208
6
1960
-69)
. For
rek
rutte
ring
sfor
mål
er
det d
agen
s 30
-40
årin
ger
kom
mun
en b
ør h
a so
m m
ålgr
uppe
, sam
men
med
ung
e vo
ksne
i sl
utte
n av
20-
åra.
NIB
Rs
data
om
tilf
lytti
ng, f
rafl
yttin
g og
vi
dere
flyt
ting
gir
et b
ilde
av ti
ltrek
ning
skra
ft.
Beg
repe
r E
n av
gjør
ende
res
surs
for
å u
tvik
le li
vskr
afti
ge lo
kals
amfu
nn e
r hu
man
kapi
tale
n, d
vs. f
olke
ne s
om b
or d
er. N
IBR
del
er b
efol
knin
gen
inn
i føl
gend
e ka
tego
rier
: B
ofa
ste
De
som
har
bod
d på
Rin
geri
ke h
elt s
iden
de
var
15 å
r T
ilbake
flyt
tere
D
e so
m o
ppri
nnel
ig e
r fr
a R
inge
rike
(bo
dde
der
som
15-
årin
ger)
, nå
flyt
tet t
ilbak
e T
ilfl
ytte
re
De
som
er
voks
t opp
et a
nnet
ste
d (b
odde
et a
nnet
st
ed s
om 1
5-år
inge
r), o
g ha
r nå
bos
att s
eg p
å R
inge
rike
D
agen
s
bef
olk
nin
g
Bes
tår
da a
v de
bof
aste
+ d
e til
bake
flyt
tede
+
tilfl
ytte
rne
Fra
flyt
tere
D
e so
m o
ppri
nnel
ig e
r fr
a R
inge
rike
(bo
dde
der
som
15-
årin
ger)
, nå
bosa
tt a
ndre
ste
der
Vid
eref
lytt
ere
De
som
i pe
riod
en f
ra d
e va
r 15
og
frem
til d
e nå
er
i al
dere
n 40
-49
år h
ar k
omm
et f
lytte
nde
til
Rin
geri
ke, m
en s
om s
å ha
r fl
ytte
t vid
ere
til e
t an
net s
ted
Opp
sum
mer
t -
Dag
ens
befo
lkni
ng i
Rin
geri
ke b
estå
r av
litt
over
hal
vpar
ten
oppr
inne
lige
ring
erik
inge
r.
- 45
% e
r til
flyt
tere
. Rel
ativ
t set
t er
fles
t tilf
lytte
re o
ppri
nnel
ig
fra
nabo
kom
mun
ene
Hol
e og
Jev
nake
r, o
g fr
a O
slor
egio
nen
(ink
lude
rt A
sker
og
Bæ
rum
).
- D
e fl
este
tilf
lytt
ere
og ti
lbak
efly
ttere
(2/
3) b
oset
ter
seg
i H
ønef
oss
og d
e by
nære
om
råde
ne (
Høn
efos
s se
ntru
m,
Her
adsb
ygda
, Hau
gsby
gd o
g E
ggem
oen/
Hen
smoe
n).
- D
et e
r en
stø
rre
ande
l men
n en
n kv
inne
r so
m h
ar h
øyes
te
utda
nnin
g. S
amtid
ig e
r an
dele
n m
ed la
vest
e ut
dann
ing
stør
re
blan
t men
n en
n kv
inne
r. K
vinn
er h
ar i
stør
re g
rad
enn
men
n ta
tt ko
rt h
øyer
e ut
dann
ing.
Dis
se h
oved
trek
kene
er
vanl
ige.
T
ilbak
efly
ttern
e og
tilf
lytt
erne
har
høy
est u
tdan
ning
. -
Run
dt 4
0 %
av
de s
om b
odde
i R
inge
rike
som
15-
årin
ger
er
nå b
osat
t and
re s
tede
r. R
ange
rt e
tter
anta
ll er
det
O
slor
egio
nen/
østla
ndet
som
har
fle
st b
osat
te r
inge
riki
nger
.
NIB
Rs
tille
ggsk
omm
enta
rer
til te
mat
ikke
n be
folk
ning
sutv
iklin
g,
bose
tting
smøn
ster
og
attr
aktiv
itet:
-
Sen
trum
-per
ifer
i-per
spek
tive
t: K
onfl
iktd
ebat
ter
som
føl
ger
av
geog
rafi
ske
prio
rite
ring
er h
ar i
en d
el ti
lfel
ler
ført
til a
t re
ssur
sene
"sm
øres
tynt
uto
ver"
, i s
tede
t for
at d
et s
atse
s på
no
en u
tval
gte
sted
er. N
IBR
stil
ler
spør
smål
ved
om
det
fi
nnes
et b
alan
sepu
nkt h
vor
sam
arbe
id o
g ko
mm
unik
asjo
n m
ello
m s
ente
r og
om
land
fun
gere
r op
timal
t. E
n ut
ford
ring
fo
r R
inge
rike
blir
å b
ruke
res
surs
ene
på e
n m
åte
som
ska
per
attr
aktiv
e lo
kals
amfu
nn a
v ul
ik k
arak
ter.
Det
er
ikke
re
alis
tisk
å gj
øre
ethv
ert l
okal
sam
funn
attr
aktiv
t, og
en
må
velg
e å
sats
e no
en s
tede
r.
- R
inger
ikes
sit
uasj
on o
g m
uli
ghet
er: I
ulik
e sa
mm
enhe
nger
fr
amhe
ves
vikt
ighe
ten
av å
sty
rke
Rin
geri
ksre
gion
ens
posi
sjon
i ho
veds
tads
områ
det.
Rin
geri
ke v
il væ
re e
t kla
rt
defi
nert
ste
d, b
åde
som
kom
mun
e og
reg
ion.
En
inns
atsf
orde
ling
base
rt p
å by
+ u
tval
gte
tetts
tede
r so
m
smås
amfu
nn v
il ku
nne
være
en
god
stra
tegi
. Bye
n so
m
regi
onse
nter
må
være
pri
orite
rt. E
n sa
tsin
g på
utv
algt
e
Side 95 av 208
7
tetts
tede
r fo
r fr
amtid
ig b
olig
utby
ggin
g in
nebæ
rer
å ut
vikl
e om
råde
r so
m a
llere
de f
unge
rer
som
egn
e lo
kals
amfu
nn.
Rin
geri
ke li
gger
på
land
ssni
ttet m
ed e
n vi
dere
flyt
tings
pros
ent p
å ru
ndt 6
0. D
et m
å væ
re e
t mål
å f
å en
stø
rre
ande
l til
å bo
sett
e se
g pe
rman
ent.
Det
te e
r en
m
ålgr
uppe
som
alle
rede
bor
her
og
som
lett
kan
nås.
U
tfor
drin
gene
kny
tta ti
l bef
olkn
ings
utvi
klin
g og
bo
setti
ngsm
ønst
er h
andl
er a
ltså
både
om
bol
igkv
alite
ter
og
sted
skva
litet
er.
i. M
etod
e fo
r ka
rtle
ggin
g R
ådm
anne
n ve
d A
real
- og
byp
lank
onto
ret h
ar d
elt k
omm
unen
inn
i 17
geo
graf
iske
om
råde
r ve
d hj
elp
av g
runn
kret
ser.
NIB
R h
ar i
sitt
arbe
id n
ytte
t de
sam
me
områ
dene
. Vid
ere
er d
et d
efin
ert e
t se
ntru
msp
unkt
i hv
ert a
v om
råde
ne.
Vid
ere
i kap
ittel
2 o
g 3
følg
er e
n op
psum
mer
ing
av h
va s
om f
inne
s i
de 1
7 om
råde
ne, h
vilk
e fu
nksj
oner
og
tjene
ster
som
tilb
ys.
Kar
tlegg
inga
er
gjen
nom
ført
vår
en 2
011,
og
det t
as f
orbe
hold
om
at
over
sikt
en ik
ke e
r ko
mpl
ett s
amt a
t det
kan
væ
re s
kjed
d en
drin
ger
ette
r 20
11.
For
de o
mrå
dene
som
inne
hold
er f
lest
fun
ksjo
ner
og tj
enes
ter
er d
et
utar
beid
a ka
rt s
om v
iser
hvo
r la
ngt m
an k
omm
er v
ed 5
, 10,
15
og 2
0 m
inut
ters
gan
ge f
ra s
entr
umsp
unkt
et (
gang
tid p
å 6
km/t)
. Vid
ere
er
det v
iktig
at m
an f
inne
r en
kon
kret
avg
rens
ning
av
Høn
efos
s se
ntru
m, H
ønef
oss
by o
g en
ytr
e av
gren
snin
g i d
e ul
ike
områ
dene
.
Side 96 av 208
8
2. R
ING
ER
IKE
I O
MR
ÅD
ER
a.
Kar
t so
m v
iser
innd
elin
gen
av d
e 17
om
råde
ne
G
rønn
e/ty
nne
stre
ker
= gr
unnk
rets
gren
ser
Rød
e/ty
kke
stre
ker
= om
råde
ne
b.
O
vers
ikt
over
def
iner
te s
entr
umsp
unkt
er
Om
råde
: Se
ntru
msp
unkt
:
1.
Nes
i Å
dal
But
ikke
n
2.
Vik
er
Kir
ka
3.
Øst
re Å
dal
But
tings
rud
cam
ping
4.
Rin
gmoe
n G
amle
Rin
gmoe
n sk
ole
5.
Hal
lingb
y B
utik
ken
6.
Sokn
a R
usta
d C
afè
7.
Egg
emoe
n/ H
ensm
oen
Tid
l. bu
tikk
på H
ensm
oen
8.
Vem
e B
ensi
nsta
sjon
en
9.
Her
adsb
ygda
H
elge
rud
skol
e
10. Å
sbyg
da
Gam
le Å
sbyg
da s
kole
11. H
ønef
oss
sent
rum
Sø
ndre
torv
12. H
augs
bygd
V
ang
skol
e
13. N
orde
rhov
N
orde
rhov
kir
ke
14. A
sk
Stra
nde
skol
e
15. T
yris
tran
d H
erre
dshu
set
16. N
akke
rud
Und
erga
ngen
17. Å
sa
Veg
ård
skol
e
Side 97 av 208
9
c. O
mrå
dene
; gr
unnk
rets
er o
g an
tall
innb
ygge
re
Tett
sted
G
run
nkr
ets
nav
n
Gru
nn
kret
s n
um
mer
A
nta
ll in
nb
ygge
re (
2011
)
Nes
i Å
dal
Ø
stre
Nes
90
5 14
6
V
estr
e N
es
906
263
Li
nd
elia
90
7 32
Vik
er
Vik
er
902
158
Øst
re Å
dal
Sk
agn
es
904
84
N
yhu
s 90
3 11
7
Rin
gmo
en
Flas
keru
d
901
225
Hal
lingb
y So
md
alen
80
2 22
0
H
allin
gby
805
1046
Se
mm
en
804
174
Sk
olle
rud
801
265
Vem
e H
egge
n
502
381
B
org
lun
d
501
330
Sokn
a St
røm
sod
d 70
2 15
7
K
irke
mo
en
704
885
A
ker
703
142
H
avik
70
1 35
Tr
anb
y 70
5 14
9
Nak
keru
d
Stig
sru
d
601
268
N
akke
rud
602
402
Tyri
stra
nd
P
jåke
rud
60
3 24
0
Ty
rist
ran
d 60
4 13
08
Ask
St
ran
den
50
4 65
8
B
usu
nd
50
9 61
Sa
nd
aker
50
3 38
Her
adsb
ygd
a V
eien
2
508
83
Side 98 av 208
10
H
erad
sbyg
da
511
2058
V
e 51
0 49
5
Egge
mo
en/H
ensm
oen
H
en
803
481
V
ågår
d
205
374
U
llerå
l 1
204
424
V
iul
306
314
H
val
304
395
Fo
llum
51
2 84
6
Hø
nef
oss
sen
tru
m
Ulle
rål 3
20
7 79
6
U
llerå
l 2
203
962
V
este
rn
302
495
U
llerå
l 4
206
1403
H
engs
le
201
309
V
eien
1
507
785
H
øyb
y 50
6 56
2
Ø
vre
Eikl
i 50
5 10
50
N
edre
Eik
li 40
1 74
8
A
rneg
ård
40
2 49
8
Sy
dsi
den
1
101
528
Sy
dsi
den
2
102
283
Sy
dsi
den
3
103
520
V
este
rnta
nge
n
106
644
N
ord
sid
en 2
10
5 65
4
N
ord
sid
en 1
10
4 52
8
No
rder
ho
v N
ord
erh
ov
403
1140
Åsb
ygd
a Å
sbyg
da
301
523
Hau
gsb
ygd
Ø
vre
Hau
g 30
5 22
99
N
edre
Hau
g 30
3 35
5
Åsa
V
egår
d
404
575
Side 99 av 208
11
d. S
amle
skje
ma
med
ove
rsik
t ov
er o
mrå
der
og t
jene
ster
Side 100 av 208
12
3. O
MR
ÅD
EN
E
1. N
es i
Åda
l A
ntal
l inn
bygg
ere:
44
1
Sent
rum
spun
kt:
But
ikke
n, C
oop
mar
ked
Nes
i Å
dal
a.O
ppsu
mm
erin
g N
es i
Åda
l er
et e
tabl
ert t
etts
ted
med
man
ge v
esen
tlige
tjen
este
r so
m
mat
butik
k, le
geko
ntor
, ben
sins
tasj
on, v
eikr
o, f
risø
r, s
kole
, bar
neha
ge o
g ki
rke.
På
Nes
får
man
sto
rt s
ett d
et m
an tr
enge
r i d
et d
aglig
e. D
et e
r vi
ktig
å
oppr
etth
olde
, og
om m
ulig
utv
ikle
Nes
til e
t end
a m
er li
vskr
afti
g lo
kals
amfu
nn. D
ette
båd
e fo
r å
bygg
e un
der
det s
om a
llere
de f
inne
s, m
en
også
for
å o
ppre
tthol
de d
e va
rer
og tj
enes
ter
som
fin
nes
på s
tede
t, da
av
stan
den
til H
allin
gby
(næ
rmes
te m
atbu
tikk
i Rin
geri
ke k
omm
une)
er
41
km, o
g av
stan
den
til H
ønef
oss
sent
rum
er
55 k
m.
b.U
tdra
g fr
a N
IBR
s ra
ppor
t 45
% b
ofas
te, 1
2 %
tilb
akef
lytte
re o
g 43
% ti
lfly
ttere
. O
m la
g 2/
3 av
tilf
lytte
rne
til R
inge
rike
bor
i H
ønef
oss
by e
ller
i rel
ativ
t kor
t av
stan
d til
bye
n. T
ilbak
efly
tteri
ndek
sen
vise
r at
Nes
i Å
dal h
ar s
vake
st d
rag
på ti
lbak
efly
tter
e.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Se k
art t
il hø
yre.
Side 101 av 208
13
d.O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
ms-
punk
t
Kom
men
tare
r
Mat
butik
k X
C
oop
mar
ked
Nes
i Å
dal
35
24 N
es i
Åda
l 0
Post
i bu
tikk
Ben
sins
tasj
on
X
Shel
l/7-e
leve
n N
es
35
24 N
es i
Åda
l 60
0
Fris
ør
X
Eva
s sa
long
3524
Nes
i Å
dal
60
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
X
Nes
i Å
dal p
ost i
but
ikk
35
24 N
es i
Åda
l 0
Post
i bu
tikk
Indu
stri
X
TG
C H
arne
ssin
g
3524
Nes
i Å
dal
1400
Pr
oduk
sjon
og
desi
gn a
v ha
rnes
s og
ka
bels
yste
mer
. Ca.
30
ansa
tte.
Bar
nesk
ole
X
Nes
sko
le
35
24 N
es i
Åda
l 30
0 Få
delt
1-10
sko
le.
SFO
for
1-7
trin
n.
Ung
dom
ssko
le
X
Nes
sko
le
35
24 N
es i
Åda
l 30
0 Få
delt
1-10
sko
le.
Vid
ereg
åend
e sk
ole
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
X
Nes
bar
neha
ge
35
24 N
es i
Åda
l 30
0 18
pla
sser
.
Eld
rebo
liger
X
N
es o
mso
rgss
ente
r
Furu
slet
ta 1
35
24 N
es i
Åda
l 25
0
Nes
om
sorg
ssen
ter
omfa
tter
: In
stitu
sjon
, hje
mm
ebas
erte
tje
nest
er, N
es le
geko
ntor
, Nes
fy
siot
erap
i og
Nes
Side 102 av 208
14
tann
hels
etje
nest
e.
Leg
e X
N
es o
mso
rgss
ente
r
Furu
slet
ta 1
35
24 N
es i
Åda
l 25
0
1 le
ge
Tan
nleg
e X
N
es o
mso
rgss
ente
r Fu
rusl
etta
1
3524
Nes
i Å
dal
250
Am
bule
rend
e ta
nnle
ge, å
pent
1 d
ag
per
uke.
H
else
stas
jon
Ann
en n
æri
ng
X
Vik
ing
By
the
way
V
aldr
espo
rten
kro
og
mot
ell
Post
omfo
rdel
ing
35
0 60
0 27
00
10
0
Red
ning
stje
nest
e V
eikr
o O
vern
attin
g og
spi
sest
ed.
For
Bjo
nero
a, H
edal
en, N
es o
g de
ler
av Å
dale
n.
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d V
aldr
esek
spre
ssen
– in
ntil
6 da
glig
e av
gang
er i
tille
gg ti
l sko
lebu
ss.
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r C
a. 5
00 m
. gan
gvei
i se
ntru
m.
Van
n og
avl
øp
Noe
kom
mun
alt i
sen
trum
. Fj
ernv
arm
e
Bre
dbån
d fi
ber
Ja
Bad
epla
ss
Sent
rum
snæ
r ba
depl
ass
ved
Sper
illen
, san
dstr
and.
K
irke
/gra
vpla
ss
Nes
kir
ke, f
ra 1
860.
200
m. f
ra s
entr
umsp
unkt
. B
ygge
klar
e to
mte
r ?
Ann
et
O
mso
rgsb
olig
er
Gje
nvin
ning
ssta
sjon
Side 103 av 208
15
2. V
iker
A
ntal
l inn
bygg
ere:
15
8 Se
ntru
msp
unkt
: V
iker
kir
ke
a. O
ppsu
mm
erin
g V
iker
er
et li
te s
ted
med
få
tilbu
d og
tjen
este
r. K
irka
et d
efin
ert s
om e
t sen
trum
spun
kt, m
en d
et e
r in
gen
”sen
trum
sdan
nels
e” i
Vik
er. D
et e
r lit
e gr
unnl
ag å
byg
ge (
vide
re)
på f
or å
utv
ikle
et s
tørr
e og
mer
livs
kraf
tig
loka
lsam
funn
. b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
47 %
bof
aste
, 12
% ti
lbak
efly
ttere
og
41 %
tilf
lytte
re.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Ikke
uta
rbei
det f
or d
ette
om
råde
t. d.
Ove
rsik
t ove
r til
bud
og tj
enes
ter
Sent
rum
sfun
ksjo
ner
Kry
ss a
v hv
is
funk
sjon
en
finn
es
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
Fr
isør
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
In
dust
ri
B
arne
skol
e
Ung
dom
ssko
le
V
ider
egåe
nde
skol
e
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
Side 104 av 208
16
Eld
rebo
liger
H
allin
gby
nærm
este
L
ege
Hal
lingb
y næ
rmes
te
Tan
nleg
e
H
allin
gby
nærm
este
H
else
stas
jon
Hal
lingb
y næ
rmes
te
Ann
en n
æri
ng
X
Hyt
tese
rvic
ebed
rift
er i
tilkn
ytni
ng ti
l de
ulik
e by
ggeo
mrå
dene
på
Vik
erfj
ell
Skal
leru
d hy
ttese
rvic
e Å
dal B
åtst
øper
i Sm
ådri
ft s
kogs
ervi
ce –
sk
ogse
ntre
pren
ør
Stud
io P
ark1
Hag
e –
hage
plan
legg
ing
Vik
erfj
ell f
isk
Eilo
tre
– tr
etak
T
erje
Kild
al -
tøm
mer
tran
spor
t
ww
w.v
iker
fjel
l.no
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d L
inje
233
: Høn
efos
s E
lsru
d. P
å sk
oled
ager
og
uked
agen
e (u
nnta
gen
lørd
ag o
g sø
ndag
) er
det
tre
avga
nger
. G
ang/
sykk
elve
gmul
ighe
ter
Ikke
ege
n G
/S-v
eg
Van
n og
avl
øp
Priv
at
Fjer
nvar
me
Nei
B
redb
ånd
fibe
r N
ei.
Del
er a
v V
iker
har
bre
dbån
d pe
r fa
stlin
je. G
rens
a gå
r fr
a V
iker
til o
g m
ed V
ikse
ter.
B
adep
lass
G
unnb
jørr
ud o
g tje
rnet
ned
enfo
r de
tte. E
r og
så e
t fin
t tur
områ
de (
kans
kje
ikke
så
tilgj
enge
lig)
Sand
viks
stra
nda
(par
keri
ngsa
vgif
t, R
inge
rike
Car
avan
klub
b)
Els
ruds
tran
da (
halv
åpen
) lit
t van
skel
ig ti
lgje
ngel
ighe
t O
dest
rand
a (A
vkjø
ring
like
ved
Tos
sevi
ka)
Kir
ke/g
ravp
lass
V
iker
kir
ke
Byg
gekl
are
tom
ter
Inge
n by
ggeo
mrå
der
for
bolig
. K
omm
uned
elpl
an f
or Å
dals
fjel
la: C
a. 2
40 h
ytte
tom
ter.
A
nnet
Side 105 av 208
17
3. Ø
stre
Åda
l A
ntal
l inn
bygg
ere:
20
1 Se
ntru
msp
unkt
: B
uttin
gsru
d ca
mpi
ng
a. O
ppsu
mm
erin
g Ø
stre
Åda
l er
et li
te s
ted
med
få
tilbu
d og
tjen
este
r. B
uttin
gsru
d ca
mpi
ng e
t def
iner
t som
et s
entr
umsp
unkt
, men
det
er
inge
n ”s
entr
umsd
anne
lse”
i t
etts
tede
t Øst
re Å
dal,
men
cam
ping
plas
sen
er f
or s
å vi
dt e
t ste
d m
ed a
ktiv
itet o
g en
kon
sent
rasj
on a
v m
enne
sker
. Det
er
lite
grun
nlag
å b
ygge
(v
ider
e) p
å fo
r å
utvi
kle
et s
tørr
e og
mer
livs
kraf
tig
loka
lsam
funn
. b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
42 %
bof
aste
, 14
% ti
lbak
efly
ttere
og
44 %
tilf
lytte
re.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Ikke
uta
rbei
det f
or d
ette
om
råde
t. d.
Ove
rsik
t ove
r til
bud
og tj
enes
ter
Sent
rum
sfun
ksjo
ner
Kry
ss a
v hv
is
funk
sjon
en
finn
es
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
Fr
isør
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
In
dust
ri
B
arne
skol
e
K
rets
en 9
04 S
kagn
es
sokn
er ti
l Nes
sko
le,
men
s 90
3 N
yhus
sok
ner
til H
allin
gby.
Side 106 av 208
18
Ung
dom
ssko
le
“ V
ider
egåe
nde
skol
e
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
E
ldre
bolig
er
L
ege
T
annl
ege
H
else
stas
jon
A
nnen
næ
ring
X
B
uttin
gsru
d ca
mpi
ng
Sper
illen
Cam
ping
w
ww
.spe
rille
ncam
p.no
V
illfi
sken
w
ww
.vill
fisk
en.n
o
3525
Hal
lingb
y Sk
agne
s, 3
524
Nes
i Å
dal
Ren
na, 3
525
Hal
lingb
y
0
7500
5000
Cam
ping
med
ki
osk/
butik
k.
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d V
aldr
esek
spre
ssen
– in
ntil
6 da
glig
e av
gang
er, i
tille
gg ti
l sko
lebu
ss.
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r Ik
ke u
tbyg
d ga
ng-
sykk
elve
g.
Van
n og
avl
øp
Fj
ernv
arm
e
Bre
dbån
d fi
ber
B
adep
lass
Sa
ndst
rand
på
But
tings
rud
cam
ping
med
fly
tebr
ygge
og
stup
ebre
tt.
Fins
and
Kir
ke/g
ravp
lass
N
ei, s
okne
r til
Vik
er k
irke
. Pr
este
gård
med
kir
keko
ntor
er li
gger
i Ø
stre
Åda
l.
Byg
gekl
are
tom
ter
A
nnet
Kom
men
tare
r: 9
04 S
kagn
es k
unne
kan
skje
hør
t til
Nes
, og
903
Nyh
us ti
l Rin
gmoe
n / H
allin
gby.
Sko
lekr
etse
n gå
r m
ello
m S
kagn
es o
g N
yhus
. E
vt. f
ølge
kir
keso
knet
Vik
er: i
nklu
dere
r Ø
stre
Åda
l, V
iker
og
Rin
gmoe
n (e
tter
vår
innd
elin
g).
Side 107 av 208
19
4. R
ingm
oen
Ant
all i
nnby
gger
e:
225
Sent
rum
spun
kt:
Gam
le R
ingm
oen
skol
e a.
Opp
sum
mer
ing
Rin
gmoe
n er
et l
ite s
ted
med
få
tilbu
d og
tjen
este
r. G
amle
Rin
gmoe
n sk
ole
et d
efin
ert s
om s
entr
umsp
unkt
. Da
skol
en v
ar i
bruk
, var
det
te e
t na
turl
ig s
entr
um/ m
øtep
lass
. Sko
len
ble
lagt
ned
i 20
09 o
g st
edet
har
mis
tet s
in f
unks
jon
som
møt
epla
ss. M
ange
tenk
er n
ok f
orts
att p
å sk
olen
som
et
sla
gs s
entr
um. D
et e
r fo
r øv
rig
lite
grun
nlag
å b
ygge
(vi
dere
) på
for
å u
tvik
le e
t stø
rre
og m
er li
vskr
afti
g lo
kals
amfu
nn.
b. U
tdra
g fr
a N
IBR
s ra
ppor
t 43
% b
ofas
te, 2
0 %
tilb
akef
lytte
re o
g 37
% ti
lfly
ttere
. c.
Kar
t som
vis
er u
tstr
ekni
ngen
på
ulik
e ga
ngav
stan
der
fra
sent
rum
spun
ktet
Ik
ke u
tarb
eide
t for
det
te o
mrå
det.
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
Fr
isør
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
In
dust
ri
B
arne
skol
e
R
ingm
oen
skol
e bl
e la
gt
ned
i 200
9 og
ele
vene
ov
erfø
rt ti
l Hal
lingb
y sk
ole
Side 108 av 208
20
Ung
dom
ssko
le
V
ider
egåe
nde
skol
e
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
E
ldre
bolig
er
L
ege
T
annl
ege
H
else
stas
jon
A
nnen
næ
ring
X
R
inge
rike
Gol
fklu
bb
v/Fj
øsvi
ken
PIT
OM
Ter
mog
rafi
ww
w.r
inge
rike
gk.n
o ht
tp://
ww
w.p
iterm
ogra
fi.n
o/
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d L
inje
233
: Høn
efos
s -
Els
rud.
På
skol
edag
er o
g uk
edag
ene
(unn
tage
n lø
rdag
og
sønd
ag)
er d
et tr
e av
gang
er.
Val
dres
eksp
ress
en: C
a 7
avga
nger
i uk
edag
ene
6 av
gang
er p
å lø
rdag
og
sønd
ag.
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r Ik
ke G
/S-v
eg
Van
n og
avl
øp
Ege
t van
nver
k m
ed in
ntak
i R
ingm
ovik
a. O
ffen
tlig
avlø
p, m
ed g
råva
nnsa
nleg
g (u
nder
del
er a
v de
t som
er
golf
bane
) Fj
ernv
arm
e N
ei
Bre
dbån
d fi
ber
Nei
B
adep
lass
R
ingm
ovik
a (b
litt l
itt m
indr
e br
ukt e
tter
at k
omm
unen
sat
te o
pp b
om f
or å
ver
ne o
m v
anni
nnta
k)
Had
de p
lane
r om
å la
ge b
rygg
e og
bad
eanl
egg
i San
dvik
a ve
d St
eink
arso
dden
og
plan
er o
m å
lage
turs
ti la
ngs
elva
(R
ingm
oen
vel o
g R
inge
rike
gol
fklu
bb i
2004
). F
inne
s ik
ke b
åtut
setti
ngsp
lass
i om
råde
t. K
irke
/gra
vpla
ss
Nei
B
ygge
klar
e to
mte
r N
ei
A
nnet
Side 109 av 208
21
5. H
allin
gby
Ant
all i
nnby
gger
e:
1705
Se
ntru
msp
unkt
: C
oop
Mat
butik
k a.
Opp
sum
mer
ing
Hal
lingb
y er
et e
tabl
ert t
etts
ted
med
man
ge v
esen
tlig
e tje
nest
er s
om
mat
butik
k, le
ge/ h
else
stas
jon,
ben
sins
tasj
on, v
eikr
o, f
risø
r, s
kole
, ba
rneh
age
og k
irke
. På
Hal
lingb
y få
r m
an s
tort
set
t det
man
tren
ger
i det
da
glig
e. D
et e
r vi
ktig
å o
ppre
tthol
de, o
g om
mul
ig u
tvik
le H
allin
gby
til e
t en
da m
er li
vskr
aftig
loka
lsam
funn
. b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
52 %
bof
aste
, 14
% ti
lbak
efly
ttere
og
34 %
tilf
lytte
re.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Se k
art t
il hø
yre.
Side 110 av 208
22
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
ms-
punk
t
Kom
men
tare
r
Mat
butik
k X
C
oop
Mar
ked
Hva
lsbr
uvei
en 2
35
25 H
allin
gby
0 D
efin
ert s
om s
entr
um
Ben
sins
tasj
on
X
Hyd
ro T
exac
o M
osev
eien
5
3525
Hal
lingb
y 10
00
Fris
ør
X
SAX
A f
risø
r G
amle
Åda
lsve
i 4
70
Kun
næ
rmes
te f
risø
r er
tatt
med
. Det
er
min
imum
3
andr
e fr
isør
er i
områ
det
Apo
tek/
apot
ekut
salg
X
C
oop
Mar
ked
Hva
lsbr
uvei
en 2
35
25 H
allin
gby
0 A
pote
k i b
utik
k
Post
en/p
ost i
but
ikk
X
Coo
p M
arke
d
Hva
lsbr
uvei
en 2
35
25 H
allin
gby
0 Po
st i
butik
k
Indu
stri
Nei
Bar
nesk
ole
X
Hal
lingb
y Sk
ole
35
25 H
allin
gby
300
Ung
dom
ssko
le
X
Hal
lingb
y Sk
ole
35
25 H
allin
gby
200
Vid
ereg
åend
e sk
ole
Nei
H
øgsk
ole
Nei
Bar
neha
ge
X
Hal
lingb
y B
arne
hage
35
25 H
allin
gby
10
0
Side 111 av 208
23
Hom
petit
ten
fam
ilieb
arne
hage
R
øssl
yngv
eien
18,
352
5 H
allin
gby
Eld
rebo
liger
X
Døl
erud
veie
n 17
og
H
vals
bruv
eien
9
450
og
150
Leg
e X
H
allin
gby
Hel
sest
asjo
n H
vals
bruv
eien
14
3525
Hal
lingb
y 70
Tan
nleg
e X
H
allin
gby
Tan
nklin
ikk
Hva
lsbr
uvei
en 1
4 35
25 H
allin
gby
70
Hel
sest
asjo
n X
H
allin
gby
Hel
sest
asjo
n H
vals
bruv
eien
14
3525
Hal
lingb
y 70
Ann
en n
æri
ng
X
Vei
kro
m.f
l
Åda
lsve
ien
153
3525
Hal
lingb
y 75
0 H
er e
r og
så b
ilver
kste
d og
de
kkut
salg
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d D
et e
r bu
ssto
pp i
begg
e re
tnin
ger
ca. 2
00m
fra
sen
trum
spun
ktet
lang
s E
16. D
et e
r vi
dere
bus
stop
p ve
d ny
und
erga
ng
og v
ed b
ensi
nsta
sjon
en.
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r M
angl
er tr
ygg
gang
vei/f
orta
u la
ngs
Gam
le Å
dals
vei.
Van
n og
avl
øp
Kom
mun
alt v
ann
og a
vløp
. Fj
ernv
arm
e N
ei
Bre
dbån
d fi
ber
Ja. T
ilbyd
er u
kjen
t. B
adep
lass
Ja
i el
va c
a 50
0m f
ra s
entr
umsp
unkt
et o
g 25
0m f
ra s
kole
ne.
Kir
ke/g
ravp
lass
V
est f
or s
entr
umsp
unkt
mot
elv
a ca
500
m.
Byg
gekl
are
tom
ter
1 st
k
Ann
et
Side 112 av 208
24
6. S
okna
A
ntal
l inn
bygg
ere:
13
68
Sent
rum
spun
kt:
Rus
tad
kafé
a.
Opp
sum
mer
ing
Sokn
a er
et e
tabl
ert t
etts
ted
med
man
ge v
esen
tlige
tjen
este
r so
m m
atbu
tikk,
lege
, ben
sins
tasj
on, v
eikr
o, f
risø
r, s
kole
, bar
neha
ge o
g ki
rke.
På
Sokn
a få
r m
an s
tort
set
t det
man
tren
ger
i det
dag
lige.
Det
er
vikt
ig å
opp
retth
olde
, og
om m
ulig
utv
ikle
Sok
na ti
l et e
nda
mer
livs
kraf
tig
loka
lsam
funn
. Ved
eta
bler
ing
av m
iljøg
ate
gjen
nom
Sok
na s
entr
um, v
il te
ttste
det f
å en
ves
entli
g es
tetis
k op
pgra
deri
ng, o
g So
kna
vil i
stø
rre
grad
op
pfat
tes
som
et s
ted.
b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
48 %
bof
aste
, 17
% ti
lbak
efly
ttere
og
35 %
tilf
lytte
re.
Side 113 av 208
25
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Side 114 av 208
26
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
ms-
punk
t
Kom
men
tare
r
Mat
butik
k X
Coo
p M
arke
d So
kna
Blo
mst
er m
m
Hal
lingd
alsv
. 25,
353
4 S
okna
H
allin
gdal
sv. 2
3, 3
534
Sok
na
50 m
30
m
Ben
sins
tasj
on
X
Sokn
a B
ensi
n &
Ser
vice
AS
H
allin
gdal
svei
en 2
0 35
34 S
okna
50
m
Fris
ør
X
Lin
es F
risø
r
Hal
lingd
alsv
eien
29
3534
Sok
na
120
m
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
X
På b
ensi
nsta
sjon
en
H
allin
gdal
svei
en 2
0 35
34 S
okna
50
m
Indu
stri
X
Sokn
abru
ket
Tra
iler-
bygg
So
kna
Rør
serv
ice
AS
So
kna
Svei
s &
Mek
AS
So
kna
Byg
g B
ergs
Byg
gtje
nest
er
Nor
dmov
eien
48,
353
4 S
okna
N
ordm
ovei
en 4
9, 3
534
Sok
na
Lof
thus
veie
n 7,
353
4 So
kna
Vik
ers
vei 6
, 353
4 So
kna
Tra
nbyv
eien
289
, 353
4 S
okna
Sk
olev
eien
, 353
4 So
kna
3 km
3
km
2,3
km
350
m
5,2
km
1 km
Bar
nesk
ole
X
Sokn
a sk
ole
Sk
olev
eien
40
3534
Sok
na
0,8
km
nord
B
arne
- og
u-s
kole
Ung
dom
ssko
le
X
Sokn
a sk
ole
Sk
olev
eien
40
3534
Sok
na
0,8
km
nord
B
arne
- og
u-s
kole
Vid
ereg
åend
e sk
ole
H
øgsk
ole
B
arne
hage
X
K
irke
moe
n ba
rneh
age
A/L
E
lling
H T
uft &
Sok
na N
atur
- og
går
dsba
rneh
age
Sagv
eien
19
Hal
kinr
ud, 3
534
Sokn
a 30
0 m
C
a 3
km
Eld
rebo
liger
X
X
O
mso
rgsb
olig
er
Bo-
ser
vice
sent
er +
Sa
gvei
en 4
2-44
St
røm
sodd
veie
n 35
0,
7km
25
0 m
Side 115 av 208
27
Dag
opph
old
Sokn
a O
mso
rgss
ente
r R
oave
ien
21, 3
534
Sokn
a 1,
7 km
Leg
e X
So
kna
Leg
ekon
tor
Met
te L
erfa
ldet
H
allin
gdal
svei
en 2
5 35
34 S
okna
50
m
Tan
nleg
e
Hel
sest
asjo
n
Ann
en n
æri
ng
X
Ban
kfili
al a
v Sp
areB
ank
1 R
inge
rike
Had
elan
d av
d.
Sokn
a So
kna
Fys
ikal
ske
Inst
itutt
3534
Sok
na
Hal
lingd
alsv
eien
19
B,
120
m
40
m
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d B
usst
ilbud
T
idlig
ere
jern
bane
stas
jon,
toge
t sto
pper
ikke
mer
her
!
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r E
n de
l mul
ighe
ter.
Van
n og
avl
øp
Avl
øp e
r ut
bygg
et m
ed n
ytt r
ense
anle
gg ø
st f
or s
entr
um la
ngs
Sogn
a el
v
Fjer
nvar
me
B
redb
ånd
fibe
r Ja
, i s
entr
um
B
adep
lass
Fl
ere
bl.a
. på
Jom
fruø
ya (
ca 2
,2 k
m)
og ti
dl. v
ed L
auga
rdal
en (
ca. 0
,5 k
m f
ra k
afee
n)
K
irke
/gra
vpla
ss
Lun
der
kirk
e og
gra
vpla
ss c
a. 0
,7 k
m n
ord
for
Rus
tad
kafe
Byg
gekl
are
tom
ter
En
tom
t led
ig p
å K
irke
moe
n, f
orte
tting
spot
ensi
ale
på r
undt
30
bolig
er i
sent
rum
i.fl
g. r
egul
erin
gspl
an n
r. 4
4 So
kna.
Ann
et
Id
retts
plas
s m
ed f
otba
llban
e ve
d sk
olen
. Bal
lbin
ge. F
lotte
ski
løyp
er o
g ly
sløy
pe f
ra s
kole
n. S
køyt
eban
e ve
d K
irke
moe
n og
her
er
det g
rusb
ane
på s
omm
eren
Side 116 av 208
28
7. E
ggem
oen/
Hen
smoe
n A
ntal
l inn
bygg
ere:
28
34
Sent
rum
spun
kt:
Tid
liger
e bu
tikke
n på
Hen
, Hen
svei
en 3
3.
a. O
ppsu
mm
erin
g E
ggem
oen/
Hen
smoe
n ha
r ik
ke n
oen
sent
rum
sdan
nels
e. S
entr
umsp
unkt
et e
r va
lgt u
t i f
ra g
eogr
afis
k pl
asse
ring
om
tren
t mid
t i o
mrå
det.
Egg
emoe
n/ H
ensm
oen
omfa
tter
en d
el te
tt og
spr
edt b
ebyg
gels
e, s
amt e
n de
l ind
ustr
i på
Kile
moe
n, H
ensm
oen
og E
ggem
oen.
A
lmem
oen
bolig
felt
ligge
r in
nenf
or d
ette
om
råde
t, m
en m
an k
unne
ogs
å va
lgt å
just
ere
gren
sene
slik
at A
lmem
oen
lå in
nenf
or o
mrå
det H
ønef
oss
sent
rum
. b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
37 %
bof
aste
, 16
% ti
lbak
efly
ttere
og
47 %
tilf
lytte
re.
I og
med
at E
ggem
oen/
Hen
smoe
n in
klud
erer
Alm
emoe
n, k
omm
er o
mrå
det r
elat
ivt h
øyt o
pp p
å st
atis
tikke
n nå
r de
t gje
lder
tilf
lytt
ere.
c.
Kar
t som
vis
er u
tstr
ekni
ngen
på
ulik
e ga
ngav
stan
der
fra
sent
rum
spun
ktet
Ik
ke u
tarb
eide
t for
det
te o
mrå
det.
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
ms-
punk
t
Kom
men
tare
r
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
Kun
for
last
ebile
r, H
ensm
oen
Fris
ør
X
Fres
h Fr
isør
N
ymob
akke
n 2
Apo
tek/
apot
ekut
salg
ne
i Po
sten
/pos
t i b
utik
k
ne
i In
dust
ri
X
K
ilem
oen
Hen
smoe
n E
ggem
oen
Side 117 av 208
29
Bar
nesk
ole
U
ngdo
mss
kole
?
Hov
ung
dom
skol
e H
ovsm
arks
veie
n 14
35
15 H
ønef
oss
L
igge
r i E
ggem
oen/
Kile
moe
n av
gren
snin
ga, m
en h
ører
mer
na
turl
ig ti
l Høn
efos
s se
ntru
m.
Vid
ereg
åend
e sk
ole
X
R
ises
letta
H
øgsk
ole
B
arne
hage
X
E
spir
a H
ovsm
arka
Fa
mili
ebar
neha
ge
Hov
smar
ksve
ien,
351
5 H
ønef
oss
Ves
leve
ien
11
Eld
rebo
liger
Leg
e
Tan
nleg
e
Hel
sest
asjo
n
Aus
tjord
R
ehab
ilite
ring
ssen
ter.
A
nnen
næ
ring
X
H
vals
moe
n H
ov N
æri
ngso
mrå
de
N
oen
type
r ut
salg
/but
ikke
r sa
mt u
tleie
bol
ig o
g la
ger.
Pl
assk
reve
nde
vare
r.
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d Ja
spr
edt.
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r Ja
spr
edt
Van
n og
avl
øp
Fj
ernv
arm
e N
ei
Bre
dbån
d fi
ber
Ja s
pred
t B
adep
lass
Ja
spr
edt
Kir
ke/g
ravp
lass
N
ei
Byg
gekl
are
tom
ter
A
nnet
Side 118 av 208
30
8. V
eme
Ant
all i
nnby
gger
e:
711
Sent
rum
spun
kt:
Ben
sins
tasj
on
a. O
ppsu
mm
erin
g V
eme
har
en li
ten
sent
rum
sdan
nels
e m
ed b
ensi
nsta
sjon
en/b
iluts
alg
og e
t gat
ekjø
kken
. Men
for
uten
det
te f
inne
s de
t få
tjene
ster
på
Vem
e. H
egge
n sk
ole
ble
lagt
ned
i 20
09 (
?), o
g da
mis
tet s
kole
n si
n fu
nksj
on s
om b
ygda
s sa
mlin
gsst
ed.
b. U
tdra
g fr
a N
IBR
s ra
ppor
t 59
% b
ofas
te, 1
7 %
tilb
akef
lytte
re o
g 24
% ti
lfly
ttere
. V
eme
har
klar
t sva
kest
dra
g på
tilf
lytte
re ti
l Rin
geri
ke k
omm
une.
c.
Kar
t som
vis
er u
tstr
ekni
ngen
på
ulik
e ga
ngav
stan
der
fra
sent
rum
spun
ktet
Ik
ke u
tarb
eide
t for
det
te o
mrå
det.
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
X
Vem
e be
nsin
& s
ervi
ce
Kve
rnvo
lljor
det 1
35
34 S
okna
0
Føre
r og
så n
oen
mat
vare
r.
Næ
rsho
p Fr
isør
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
In
dust
ri
B
arne
skol
e
Ung
dom
ssko
le
V
ider
egåe
nde
skol
e
Side 119 av 208
31
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
E
ldre
bolig
er
L
ege
T
annl
ege
H
else
stas
jon
A
nnen
næ
ring
Aut
osal
g.
Eie
r T
rond
Brå
ten
Gat
ekjø
kken
Kve
rnvo
lljor
det 1
35
34 S
okna
0
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d B
usst
ilbud
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r
Van
n og
avl
øp
Fj
ernv
arm
e
Bre
dbån
d fi
ber
B
adep
lass
Fi
nnes
i So
gna,
fle
re a
ktue
lle s
tede
r, m
en e
n re
tt ne
d fo
r V
eme
og b
rua
m/ f
osse
n
Kir
ke/g
ravp
lass
V
eme
kirk
e m
ed g
ravp
lass
ligg
er c
a. 0
,5 k
m f
ra b
ensi
nsta
sjon
en
B
ygge
klar
e to
mte
r w
ww
.rin
geri
ke.n
o. V
edta
tt re
gule
ring
spla
n 23
3 K
vern
volle
n fr
a 19
96, m
ed m
indr
e en
drin
g ve
dtat
t 22.
03.2
011,
med
7
nye
tom
ter.
Ann
et
En
kafé
/ kio
sk/r
esta
uran
t lan
gs r
v. 7
. på
andr
e si
den
av b
ensi
nsta
sjon
en (
har
vært
but
ikk
før)
Fo
tbal
lban
e ca
. 1 k
m ø
st f
or b
ensi
nsta
sjon
en.
Side 120 av 208
32
9. H
erad
sbyg
da
Ant
all i
nnby
gger
e:
2836
Se
ntru
msp
unkt
: H
elge
rud
skol
e a.
Opp
sum
mer
ing
Her
adsb
ygda
er
et e
tabl
ert t
etts
ted
med
en
del t
jene
ster
som
mat
butik
k, le
ge, s
kole
og
barn
ehag
e. H
erad
sbyg
da h
ar ik
ke e
t def
iner
t sen
trum
, bla
nt
anne
t for
di s
kole
, bar
neha
ge o
g bu
tikk
ligge
r på
ulik
e st
eder
. Tet
tste
det h
ar e
n re
lativ
t kon
sent
rert
beb
ygge
lse,
og
på g
runn
av
topo
graf
iske
og
geog
rafi
ske
forh
old
er d
et ik
ke s
ærl
ig r
om f
or å
byg
ge u
t så
man
ge f
lere
bol
iger
i H
erad
sbyg
da. H
ønef
oss
sent
rum
blir
det
nat
urlig
e se
ntru
m m
tp.
kjøp
av
de f
lest
e va
rer
og tj
enes
ter.
b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
30 %
bof
aste
, 18
% ti
lbak
efly
ttere
og
52 %
tilf
lytte
re.
Her
adsb
ygda
har
9 %
av
tilba
kefl
ytte
rne
til R
inge
rike
kom
mun
e, o
g 11
% a
v til
flyt
tern
e.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Ikke
uta
rbei
det f
or d
ette
om
råde
t. d.
Ove
rsik
t ove
r til
bud
og tj
enes
ter
Sent
rum
sfun
ksjo
ner
Kry
ss a
v hv
is
funk
sjon
en
finn
es
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k X
C
oop
Prix
90
0 m
Ben
sins
tasj
on
Fr
isør
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
In
dust
ri
B
arne
skol
e X
H
elge
rud
skol
e V
alha
llv. 2
7 Se
ntru
m
Side 121 av 208
33
35
18 H
ønef
oss
Ung
dom
ssko
le
Sokn
er ti
l Vei
enm
arka
V
ider
egåe
nde
skol
e
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
X
Her
adsb
ygda
bar
neha
ge
Val
hallv
. 13
3518
Høn
efos
s 10
0 m
Eld
rebo
liger
X
Val
hallv
. 15-
21
3518
Høn
efos
s 15
00 m
D
agse
nter
, lei
lighe
ter
Leg
e X
H
erad
sbyg
da le
geko
ntor
V
alha
llv. 1
5-21
35
18 H
ønef
oss
1500
m
Tan
nleg
e
Hel
sest
asjo
n
Ann
en n
æri
ng
A
ndre
tilb
ud/in
fras
truk
tur(
besk
rive
s)
Kol
lekt
ivtil
bud
God
bus
sfor
bind
else
til H
ønef
oss
(hve
rt 3
0. m
in).
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r G
ang/
sykk
elve
g la
ngs
Her
adsb
ygdv
egen
. Fra
Høn
efos
s til
Opp
enås
en.
V
ann
og a
vløp
Fl
este
kom
mun
alt
Fj
ernv
arm
e
Bre
dbån
d fi
ber
Alti
box
+ G
et
B
adep
lass
H
eier
nstr
anda
Kir
ke/g
ravp
lass
Byg
gekl
are
tom
ter
7 en
ebol
iger
16
leili
ghet
er
A
nnet
H
erad
sbyg
da f
ritid
sklu
bb, H
erad
sbyg
da id
retts
bane
og
klub
bhus
Side 122 av 208
34
10. Å
sbyg
da
Ant
all i
nnby
gger
e:
523
Sent
rum
spun
kt:
Gam
le Å
sbyg
da s
kole
a.
Opp
sum
mer
ing
Åsb
ygda
har
inge
n kl
ar s
entr
umsd
anne
lse.
Ste
det e
r pr
eget
av
spre
dt b
ebyg
gels
e i k
ultu
rlan
dska
pet.
b. U
tdra
g fr
a N
IBR
s ra
ppor
t 25
% b
ofas
te, 1
1 %
tilb
akef
lytte
re o
g 64
% ti
lfly
ttere
. I
Åsb
ygda
er
2 av
3 in
nbyg
gere
(40
- 49
år)
tilf
lytt
ere.
Det
er
dog
bare
3 %
av
de to
tale
tilf
lytte
rne
til R
inger
ike
kom
mune
som
har
bos
att s
eg i
Åsb
ygda
(til
sam
men
ligni
ng h
ar H
ønef
oss
sent
rum
34
%, o
g H
augs
bygd
10
%)
Åsb
ygda
har
en
rela
tivt s
tor
ande
l tilf
lytte
re, m
en d
ette
kom
mer
bl
ant a
nnet
av
at d
et to
talt
sett
ikke
bor
vel
dig
man
ge d
er i
denn
e al
ders
kate
gori
en.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Ikke
uta
rbei
det f
or d
ette
om
råde
t. d.
Ove
rsik
t ove
r til
bud
og tj
enes
ter
Sent
rum
sfun
ksjo
ner
Kry
ss a
v hv
is
funk
sjon
en
finn
es
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
Fr
isør
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
In
dust
ri
X
Myh
re v
erks
ted
Åsb
ygda
bor
earb
eide
r
Bar
nesk
ole
X
Stei
ners
kole
n på
Rin
geri
ke
780
m
Sokn
er ti
l Van
g ba
rnes
kole
og
Hau
gsby
gd u
ngdo
mss
kole
Side 123 av 208
35
Ung
dom
ssko
le
X
Stei
ners
kole
n på
Rin
geri
ke
Hon
erud
går
d
780
m
2000
m
Hon
erud
går
d ha
r pr
aktis
ke
unde
rvis
ning
s-til
tak
for
skol
eele
ver.
Båd
e el
ever
fra
bar
ne-
og u
ngdo
mss
kole
, vok
sen-
oppl
æri
ng, b
arn
med
psy
kisk
ut
vikl
ings
hem
min
g.
Vid
ereg
åend
e sk
ole
H
øgsk
ole
B
arne
hage
X
A
lmgr
enda
bar
neha
ge p
å gå
rden
Sol
borg
.
780
m
Eld
rebo
liger
Leg
e
Tan
nleg
e
Hel
sest
asjo
n
Ann
en n
æri
ng
X
Hon
erud
går
d (i
gam
le Å
sbyg
da s
kole
)
K
latr
eveg
g, k
anou
tleie
, ak
tivite
tslø
ype,
sky
ting
og r
idin
g.
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d Ja
G
ang/
sykk
elve
gmul
ighe
ter
Det
er
gang
- og
syk
kelv
ei f
ra H
augs
bygd
til Å
sbyg
da s
kole
lang
s ri
ksve
gen.
V
ann
og a
vløp
Å
sbyg
da v
annv
erk
er 2
bor
ebrø
nner
som
for
syne
r Å
sbyg
da s
kole
med
van
n. D
ette
er
den
enes
te V
A-i
nsta
llasj
onen
ko
mm
unen
har
i by
gda.
Næ
rmes
te a
ktue
lle ti
lkny
tnin
gspu
nkt t
il ko
mm
unal
t VA
-net
t er
Viu
l ves
tsid
e.
Fjer
nvar
me
B
redb
ånd
fibe
r
Bad
epla
ss
Tje
rn v
ed R
ingk
olle
n/ N
ordm
arka
K
irke
/gra
vpla
ss
B
ygge
klar
e to
mte
r N
ei
Ann
et
M
enig
hets
loka
let S
alem
. Å
sbyg
da s
tadi
on.
Åsb
ygda
sko
le e
r ne
dlag
t, m
en d
eler
av
loka
lene
bru
kes
av H
oner
ud g
ård,
loka
le la
g og
for
enin
ger.
K
omm
enta
rer:
Se
“Åsb
ygda
Ove
rsik
tsan
alys
e” f
ra 2
006
for
mer
info
. Mål
setti
ngen
med
ana
lyse
n va
r å
gi s
var
på o
m d
et e
r ri
ktig
å u
tvik
le
Åsb
ygda
til e
t tet
tste
d.
Side 124 av 208
36
11. H
ønef
oss
sent
rum
A
ntal
l inn
bygg
ere:
10
765
Se
ntru
msp
unkt
: Sø
ndre
Tor
g a.
Opp
sum
mer
ing
Høn
efos
s se
ntru
ms
hove
dsen
trum
er
mel
lom
bru
ene,
med
Søn
dre
torv
som
ho
vedp
unkt
. I d
ette
om
råde
t fin
ner
man
et s
tort
utv
alg
av v
arer
og
tjene
ster
(l
ege,
tann
lege
, fri
sør,
kul
turt
ilbud
og
ligne
nde)
som
man
for
vent
er å
fin
ne i
et
byse
ntru
m. B
utik
kene
i se
ntru
m f
orha
ndle
r i a
ll ho
veds
ak d
etal
jvar
er o
g da
glig
vare
r.
I til
legg
fin
nes
et lo
kalt
byse
ntru
m p
å E
ikli
hvor
det
hov
edsa
keli
g fo
rhan
dles
ka
pita
lvar
er o
g da
glig
vare
r. D
ette
om
råde
t bas
erer
seg
før
st o
g fr
emst
på
bilb
aser
t han
del.
Høn
efos
s no
rd/ Ø
vre
Høn
enga
ta e
r et
ann
et lo
kalt
byse
ntru
m. H
er e
r de
t ogs
å re
lativ
t bilb
aser
t. V
areu
tval
get e
r ho
veds
akel
ig d
agli
gvar
er o
g de
taljv
arer
, men
og
så s
alg
av n
oen
kapi
talv
arer
. Det
er
også
to b
ensi
nsta
sjon
er h
er, e
n ka
fè, e
n re
stau
rant
og
en d
el le
ttere
indu
stri
. D
et e
r vi
ktig
(og
nat
urli
g) å
utv
ikle
Høn
efos
s by
som
en
kom
pakt
, milj
øven
nlig
, ku
lture
ll og
attr
aktiv
by.
Det
blir
vik
tig å
få
avkl
art e
n gr
ense
for
Høn
efos
s se
ntru
m o
g H
ønef
oss
by.
b. U
tdra
g fr
a N
IBR
s ra
ppor
t 33
% b
ofas
te, 1
9 %
tilb
akef
lytte
re o
g 48
% ti
lfly
ttere
. A
v de
t tot
ale
anta
ll til
flyt
tere
til R
inge
rike
kom
mun
e er
det
(na
turl
ig n
ok)
Høn
efos
s se
ntru
m s
om f
år d
en s
tørs
te a
ndel
en m
ed 3
4 %
. D
et s
amm
en p
rose
ntta
llet (
34 %
) gj
elde
r og
så f
or ti
lbak
efly
ttere
.
c.
Kar
t som
vis
er u
tstr
ekni
ngen
på
ulik
e ga
ngav
stan
der
fra
sent
rum
spun
ktet
Se
kar
t til
høyr
e.
Side 125 av 208
37
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k X
O
pptil
fle
re: I
ca, M
eny,
Rem
a, K
iwi,
Rim
i, M
ega
14
0 m
Ben
sins
tasj
on
X
Opp
til f
lere
.
1190
m
Fr
isør
X
O
pptil
fle
re. F
emin
a er
næ
rmes
t.
0 m
Apo
tek/
apot
ekut
salg
X
O
pptil
fle
re
75
m
Po
sten
/pos
t i b
utik
k X
Se
ntru
m p
ostk
onto
r.
Post
i bu
tikk
bl.a
. på
Eik
li
230
m
Indu
stri
Bar
nesk
ole
X
Eik
li H
ønef
oss
skol
e
790
m
960
m
Ung
dom
ssko
le
Vid
ereg
åend
e sk
ole
X
Rin
geri
ke v
gs.
Høn
efos
s vg
s.
26
0 m
Høg
skol
e X
H
øgsk
olen
i B
uske
rud
1725
m
Bar
neha
ge
X
Opp
til f
lere
. So
lros
en e
r næ
rmes
te.
22
0 m
Eld
rebo
liger
X
H
velv
en
20
0 m
Leg
e X
Sønd
re T
org
15
0 m
Tan
nleg
e X
Stan
gs g
ate
7 24
0 m
Hel
sest
asjo
n X
V
ed s
ervi
ceto
rget
. St
orga
ta 1
3 31
0 m
Ann
en n
æri
ng
K
lesb
utik
ker,
Int
eriø
rbut
ikke
r,
bokh
andl
er, b
ygge
vare
hand
ler,
ka
feer
, res
taur
ante
r, k
ino,
I
umid
delb
ar n
ærh
et.
Side 126 av 208
38
jern
vare
hand
el, p
arfy
mer
ier,
cd
– bu
tikk,
inst
rum
entb
utik
k,
fotb
alls
tadi
on, b
ilfor
retn
inge
r,
gart
neri
er/ h
ageu
tsal
g, r
ense
rier
, sk
redd
er, s
ykke
luts
alg,
fot
ogra
f,
bow
ling,
Fel
lesk
jøpe
t A
ndre
tilb
ud/in
fras
truk
tur
(bes
kriv
es)
Kol
lekt
ivtil
bud
Ca.
200
m f
ra s
entr
umsp
unkt
et li
gger
”bu
ssga
ta”,
rut
ebils
tasj
onen
. Her
går
det
byb
usse
r hv
ert 2
0 m
in. p
å da
gtid
på
hver
dage
r, b
usse
r til
Osl
o hv
er ti
me.
Det
går
ogs
å bu
sser
til D
ram
men
, Lill
eham
mer
, Jev
nake
r, V
aldr
es m
.m.
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r G
ang/
syk
kelv
egm
ulig
hete
ne e
r go
dt ti
lret
tela
gt n
oen
sted
er, m
en d
et m
angl
er f
rem
dele
s en
god
del
før
man
har
et
gjen
nom
gåen
de e
ffek
tivt s
ykke
lveg
nett,
spe
siel
t for
tran
spor
tsyk
liste
r.
Van
n og
avl
øp
Hel
e om
råde
t for
syne
s av
kom
mun
alt a
nleg
g fo
r va
nn o
g av
løp.
Fj
ernv
arm
e H
ele
områ
det l
igge
r in
nenf
or k
onse
sjon
sgre
nse
for
fjer
nvar
me
(men
det
er
ikke
alle
ste
der
som
det
er
prak
tisk
lettv
int å
kob
le s
eg p
å).
Bre
dbån
d fi
ber
Bre
dbån
d fi
ber
er i
sene
re ti
d bl
itt k
raft
ig u
tbyg
d i s
entr
ale
dele
r av
Høn
efos
s.
B
adep
lass
D
et f
inne
s no
en b
adep
lass
er in
nenf
or o
mrå
det i
Ran
dsel
va o
g St
orel
va. H
ønsa
nd, H
oltta
ngen
og
Schj
ongs
lund
en.
Schj
ongs
lund
en e
r 13
00 m
unn
a og
Hol
ttang
en e
r 16
00 m
unn
a. E
nkel
tilr
ette
legg
ing
i for
m a
v be
nker
, sa
ndvo
lleyb
all o
g pl
enar
eale
r.
Kir
ke/g
ravp
lass
N
ærm
este
gra
vpla
ss li
gger
275
m f
ra S
øndr
e to
rg. H
ønef
oss
kirk
e lå
ogs
å he
r in
ntil
den
bran
t i ja
nuar
201
0.
B
ygge
klar
e to
mte
r B
ente
rud
bolig
områ
de e
r fe
rdig
reg
uler
t og
ligge
r ca
. 120
0 m
fra
Søn
dre
Tor
g. H
er å
pnes
det
for
blo
kkbe
bygg
else
, fr
ittlig
gend
e sm
åhus
beby
ggel
se s
om r
ekke
hus,
hyb
ler
elle
r un
gdom
sbol
iger
. B
ypor
ten
er e
t om
råde
som
er
ferd
ig r
egul
ert t
il by
ggin
g av
et s
tørr
e bo
ligk
ompl
eks.
Avs
tand
en f
ra S
øndr
e to
rg e
r ca
. 425
m.
Myr
a H
velv
en e
r et
stø
rre
regu
lert
bol
igom
råde
i en
avs
tand
fra
Søn
dre
Tor
g på
140
0 m
– 1
500
m. H
er å
pnes
det
for
en
bla
ndin
g av
ene
bolig
er, t
oman
nsbo
liger
, tre
– o
g fi
rem
anns
bolig
er, k
jede
hus,
rek
kehu
s og
atr
ium
hus.
A
nnet
Isha
ll, f
otba
llhal
l, fo
tbal
lsta
dion
, fri
idre
tsst
adio
n, s
andv
olle
ybal
lban
er o
g di
vers
e ba
lløkk
er f
inne
s på
Sc
hjon
gslu
nden
i av
stan
der
fra
Sønd
re to
rg p
å fr
a 86
0 m
– 1
200
m.
Side 127 av 208
39
12. H
augs
bygd
A
ntal
l inn
bygg
ere:
26
54
Sent
rum
spun
kt:
Van
g sk
ole
a. O
ppsu
mm
erin
g H
augs
bygd
har
et k
lart
def
iner
t og
sam
let s
entr
um m
ed b
utik
k, f
risø
r, le
ge,
skol
er, i
dret
tsba
ne, b
arne
hage
og
kirk
e. B
ebyg
gels
en e
r re
lativ
t kon
sent
rert
, m
en m
ed å
pne
land
bruk
som
råde
r in
ni m
ello
m. D
et e
r vi
ktig
å o
ppre
tthol
de,
og d
et e
r ro
m f
or å
utv
ikle
Hau
gsby
gd ti
l et e
nda
mer
livs
kraf
tig
loka
lsam
funn
. b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
31 %
bof
aste
, 24
% ti
lbak
efly
ttere
og
45 %
tilf
lytte
re.
10 %
av
tilfl
ytte
re k
omm
unen
og
hele
13
% a
v til
bake
flyt
tern
e ha
r bo
satt
seg
i Hau
gsby
gd. N
IBR
s ra
ppor
t vis
er o
gså
at d
et e
r en
tyde
lig
fors
kjel
l mel
lom
til
flyt
tere
og
tilba
kefl
ytte
re: m
ens
tilfl
ytte
re f
orde
ler
seg
rela
tivt j
evnt
ut i
de
tre
bynæ
re o
mrå
dene
(H
erad
sbyg
da, H
augs
bygd
og
Egg
emoe
n/ H
ensm
oen)
, så
er
tilba
kefl
ytte
rne
mer
tilb
øyel
ig ti
l å v
elge
Hau
gsby
gd f
oran
de
to a
ndre
om
råde
ne.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Se k
art t
il hø
yre.
Side 128 av 208
40
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k X
R
imi
250
m
Ben
sins
tasj
on
Fris
ør
X
To
saks
er S
isse
ls s
alon
g
25
0 m
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
Indu
stri
X
Ge-
Con
1050
m
”Con
tain
erla
grin
gsbe
drif
t”
Bar
nesk
ole
X
Van
g sk
ole
Sent
rum
Ung
dom
ssko
le
X
Hau
gsby
gd u
ngdo
mss
kole
12
0 m
M
ello
m h
oved
inng
ange
ne
Vid
ereg
åend
e sk
ole
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
X
Smed
en b
arne
hage
H
aug
barn
ehag
e N
edre
Aur
en g
årds
barn
ehag
e V
iul f
amili
ebar
neha
ge
12
00 m
15
0 m
91
0 m
22
00 m
Smed
en o
g V
iul:
L
angs
g/s
-vei
. Noe
leng
re
å kj
øre.
Eld
rebo
liger
Side 129 av 208
41
Leg
e X
H
aug
lege
sent
er D
A
250
m
Tan
nleg
e
Hel
sest
asjo
n X
H
augs
bygd
hel
sest
asjo
n
50
m
Ann
en n
æri
ng
X
Klæ
kken
Hot
ell m
ed b
asse
ng
og te
nnis
bane
1350
m
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d T
o bu
ssru
ter
går
forb
i om
råde
t 1:
Kle
kken
rin
g (r
ute
223)
, går
gje
nnom
om
råde
t, bl
.a f
orbi
bar
nesk
ole/
u-s
kole
/ hel
sest
asjo
n/ k
irke
/ but
ikk.
Ca
hver
ha
lvtim
e/ ti
me
på k
veld
en.
2: J
evna
kerb
usse
n (r
ute
220)
, går
for
bi o
mrå
det p
å ov
ersi
den
(Had
elan
dsve
ien)
. Ca
hver
and
re ti
me
til/f
ra H
ønef
oss
sent
rum
G
ang/
sykk
elve
gmul
ighe
ter
Del
vis
gode
gan
g- o
g sy
kkel
veim
ulig
hete
r. G
/s-v
ei m
angl
er la
ngs
Fløt
inge
n, la
ngs
Hva
lsm
ovei
en o
g la
ngs
Rin
gkol
lvei
en (
ette
r H
avna
-Hem
skog
en).
Und
erga
ng u
nder
Had
elan
dsve
ien
ved
Smed
en o
g ve
d K
lekk
en h
otel
l. V
ann
og a
vløp
D
e fl
este
kom
mun
alt
Fjer
nvar
me
Nei
B
redb
ånd
fibe
r A
ltibo
x B
adep
lass
Ja
. Bas
seng
ved
Klæ
kken
Hot
ell o
g i s
måv
ann
ved
Rin
gkol
len
(dis
se e
r ik
ke o
rgan
iser
te/ o
ppar
beid
a ba
depl
asse
r)
K
irke
/gra
vpla
ss
Hau
g ki
rke,
Hau
g ki
rkeg
ård
Byg
gekl
are
tom
ter
Fire
leili
ghet
er (
Loe
stun
et)
Fem
rek
kehu
s (L
oest
unet
) T
o en
ebol
iger
(T
hoen
gata
) Sj
u se
lvei
erto
mte
r (H
avna
- H
emsk
ogen
) A
nnet
H
augv
ang,
for
sam
lings
loka
le. 1
50 m
fra
sen
trum
Side 130 av 208
42
13. N
orde
rhov
A
ntal
l inn
bygg
ere:
11
40
Sent
rum
spun
kt:
Nor
derh
ov k
irke
a.
Opp
sum
mer
ing
Om
råde
t har
ikke
noe
def
iner
t sen
trum
spun
kt. D
et m
est k
onse
ntre
rte
beby
ggel
sen
finn
er m
an i
Rin
gåse
n og
Hve
rven
enga
. For
øvr
ig e
r de
t spr
edt
beby
ggel
se m
ed e
n de
l går
dsbr
uk, s
om li
gger
i ku
lturl
ands
kape
t. H
verv
enm
oen/
Hve
rven
kast
et m
ed b
utik
ker,
kon
tore
r, tr
enin
gsse
nter
m.m
. lig
ger
inne
nfor
det
te o
mrå
det.
Det
er
mul
igen
s he
nsik
tsm
essi
g å
utvi
kle
dette
om
råde
t med
næ
ring
, kon
tor,
lette
re in
dust
ri. D
et e
r ik
ke n
atur
lig å
by
gge
dette
opp
til e
t liv
skra
ftig
loka
lsam
funn
da
de n
ødve
ndig
e va
rer/
tjen
este
r og
beb
ygge
lsen
ligg
er s
pred
t run
dt o
mkr
ing
i om
råde
t. D
et
natu
rlig
e se
ntru
m f
or d
ette
om
råde
t er
Høn
efos
s se
ntru
m.
b. U
tdra
g fr
a N
IBR
s ra
ppor
t 21
% b
ofas
te, 2
2 %
tilb
akef
lytte
re o
g 45
% ti
lfly
ttere
. N
orde
rhov
har
en
rela
tivt s
tor
ande
l tilf
lytte
re o
g til
bake
flyt
tere
(6
% a
v de
t tot
ale
anta
llet b
åde
mtp
. tilf
lytt
ere/
tilb
akef
lytte
re ti
l kom
mun
en).
c.
Kar
t som
vis
er u
tstr
ekni
ngen
på
ulik
e ga
ngav
stan
der
fra
sent
rum
spun
ktet
Ik
ke u
tarb
eide
t for
det
te o
mrå
det.
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
ms-
punk
t
Kom
men
tare
r
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
X
Ess
o O
slov
. 79,
351
1 H
ønef
oss
Ca
3 km
Fris
ør
A
pote
k/ap
otek
utsa
lg
Po
sten
/pos
t i b
utik
k
Indu
stri
X
Hve
rven
moe
n N
æri
ngsp
ark
C
a 3,
5 km
M
ange
ulik
e be
drif
ter,
noe
n
Side 131 av 208
43
indu
stri
bedr
ifte
r B
arne
skol
e X
K
irke
skol
en
Nor
derh
ov, 3
512
Høn
efos
s 22
0 m
eter
Ung
dom
ssko
le
V
ider
egåe
nde
skol
e
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
X
Hve
rven
moe
n ba
rneh
age
Kar
tver
ksv.
13,
351
1 H
ønef
oss
3,5
km
E
ldre
bolig
er
L
ege
X
Rin
geri
ke M
edis
insk
e se
nter
K
artv
erks
v. 9
, 351
1 H
ønef
oss
3,5
km
T
annl
ege
X
Rin
geri
ke T
annl
eges
ente
r K
artv
erks
v. 9
, 351
1 H
ønef
oss
3,5
km
H
else
stas
jon
A
nnen
næ
ring
X
2
antik
vite
tsha
ndle
r:
Høn
en A
ntik
k G
rei H
ande
l Bru
kt o
g A
ntik
k R
inge
rike
mus
eum
m/k
iosk
G
jest
egår
den
(Kro
/Mot
ell)
Sk
eida
r, s
port
sbut
ikk
Had
elan
dsv.
2, 3
511
Høn
efos
s H
adel
ands
v. 2
0, 3
511
Høn
efos
s 35
12 H
ønef
oss
Osl
ov. 7
7, p
b 30
68, 3
501
Høn
efos
s O
slov
eien
75,
351
1 H
ønef
oss
50
0 m
eter
Ca
3 km
C
a 3
km
Elle
rs d
iver
se
mat
utsa
lg f
ra g
årde
r.
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d O
slob
usse
n pa
sser
er g
ansk
e of
te, s
amt K
lekk
en/R
ing,
Åsa
- og
Hol
e-bu
ssen
. G
ang/
sykk
elve
gmul
ighe
ter
Fin
gang
veg
fra
Høn
en ti
l Hve
rven
moe
n, o
g fr
a H
ønen
og
opp
til H
esse
lber
g.
Syk
kelm
ulig
hete
r til
Hol
e, p
å ga
mle
Kon
geve
i. G
ang-
og
sykk
elve
g til
Hel
gela
ndsm
oen
er u
nder
arb
eid.
V
ann
og a
vløp
M
onse
rud
rens
eanl
egg
Fjer
nvar
me
Del
vis
– H
verv
enm
oen,
Mon
seru
d og
Hve
rven
kast
et e
r in
nenf
or o
mrå
det
Bre
dbån
d fi
ber
B
adep
lass
v/
Bus
undb
rua
Kir
ke/g
ravp
lass
N
orde
rhov
kir
ke
Byg
gekl
are
tom
ter
A
nnet
Rin
geri
ke M
useu
m, N
orde
rhov
gam
le p
rest
egår
d, tr
enin
gsse
nter
(E
lixia
Hve
rven
moe
n, c
a 3,
5 km
unn
a), S
tate
ns
Kar
tver
k, H
verv
en A
triu
m, H
V P
last
, Vik
en s
kog
osv,
gir
man
ge a
rbei
dspl
asse
r.
Side 132 av 208
44
14. A
sk
Ant
all i
nnby
gger
e:
757
Sent
rum
spun
kt:
Stra
nden
sko
le
a. O
ppsu
mm
erin
g A
sk e
r no
kså
lang
stra
kt d
a de
t lig
ger
lang
s fv
. 35
og f
ylke
svei
en m
ot S
anda
ker.
Ask
har
inge
n til
bud,
for
uten
Str
ande
n sk
ole.
Det
te b
lir d
erm
ed
natu
rlig
e se
ntru
m. S
kole
n ha
r en
vik
tig f
unks
jon
som
sam
lings
sted
. b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
46 %
bof
aste
, 25
% ti
lbak
efly
ttere
og
29 %
tilf
lytte
re.
Tilb
akef
lytte
rind
ekse
n vi
ser
at A
sk h
ar s
tørs
t tilt
rekn
ings
kraf
t på
tilba
kefl
ytte
re i
forh
old
til o
mrå
de/ s
tørr
else
. Pro
sent
vis
har
Ask
4 %
av
det
tota
le a
ntal
let t
ilbak
efly
tter
e til
kom
mun
en. N
år d
et g
jeld
er ti
lfly
ttere
sco
rer
Ask
rel
ativ
t lav
t med
bar
e 2
% a
v de
t tot
ale
anta
llet
av
tilfl
ytte
re.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Ikke
uta
rbei
det f
or d
ette
om
råde
t. d.
Ove
rsik
t ove
r til
bud
og tj
enes
ter
Sent
rum
sfun
ksjo
ner
Kry
ss a
v hv
is
funk
sjon
en
finn
es
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
Fr
isør
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
In
dust
ri
B
arne
skol
e X
0
U
ngdo
mss
kole
Vid
ereg
åend
e sk
ole
Side 133 av 208
45
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
E
ldre
bolig
er
L
ege
T
annl
ege
H
else
stas
jon
A
nnen
næ
ring
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d B
uss
Høn
efos
s- D
ram
men
går
for
bi c
a. h
ver
andr
e tim
e (t
il/ f
ra H
ønef
oss)
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r G
ang-
og
sykk
elve
i lan
gs f
v 35
fra
Sny
ta-
forb
i hel
e A
sk f
ram
til g
årde
n Ø
vre
Egg
e (g
nr/ b
nr 8
1/1)
i sø
r
Van
n og
avl
øp
Kom
mun
alt v
ann
fra
Kil
emoe
n (e
ller
nytt
høyd
ebas
seng
på
Ask
?)
Tet
tbeb
ygge
lsen
på
Ask
, med
sko
len,
er
tilko
blet
kom
mun
al a
vløp
sled
ning
. A
sk in
ngår
som
en
del a
v M
onse
rud
rens
edis
trik
t (t.o
.m. c
a ve
d ve
ien
opp
til f
orsa
mlin
gslo
kale
t Sol
lys)
Fjer
nvar
me
Nei
Bre
dbån
d fi
ber
? B
adep
lass
Ja
, båd
e ve
d sm
åvan
n på
Hol
leia
, og
ved
Tyr
ifjo
rden
. Men
inge
n or
gani
sert
e/ o
ppar
beid
ede
bade
plas
ser
K
irke
/gra
vpla
ss
Ask
kap
ell,
Ask
kir
kegå
rd
B
ygge
klar
e to
mte
r In
gen
A
nnet
Fors
amlin
gslo
kale
t Sol
lys,
600
met
er f
ra s
entr
um
Side 134 av 208
46
15. T
yris
tran
d A
ntal
l inn
bygg
ere:
15
48
Sent
rum
spun
kt:
Her
reds
huse
t a.
Opp
sum
mer
ing
Tet
tste
det T
yris
tran
d ha
r et
kla
rt d
efin
ert s
entr
um m
ed b
utik
k, s
kole
, be
nsin
stas
jon
og k
irke
. Tyr
istr
and
er e
t eta
bler
t tet
tste
d m
ed m
ange
ves
entli
ge
tjene
ster
som
mat
butik
k, le
geko
ntor
, hel
sest
asjo
n, b
ensi
nsta
sjon
, sko
le,
barn
ehag
e, o
g ki
rke.
På
Tyr
istr
and
får
man
sto
rt s
ett d
et m
an tr
enge
r i d
et
dagl
ige.
Det
er
vikt
ig å
opp
retth
olde
, og
om m
ulig
utv
ikle
Tyr
istr
and
til e
t en
da m
er li
vskr
aftig
loka
lsam
funn
. Med
den
nye
milj
øgat
a gj
enno
m
Tyr
istr
and
vil t
etts
tede
t få
en v
esen
tlig
este
tisk
oppg
rade
ring
, og
Tyr
istr
and
vil
i stø
rre
grad
opp
fatte
s so
m e
t ste
d (s
amm
e so
m p
å So
kna)
. b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
43 %
bof
aste
, 15
% ti
lbak
efly
ttere
og
42 %
tilf
lytte
re.
Tyr
istr
and
ligge
r re
lativ
t høy
t opp
på
stat
istik
ken
når
det g
jeld
er a
ttrak
tivite
t fo
r til
flyt
tere
og
tilba
kefl
ytte
re.
c. K
art s
om v
iser
uts
trek
ning
en p
å ul
ike
gang
avst
ande
r fr
a se
ntru
msp
unkt
et
Se k
art t
il hø
yre.
Side 135 av 208
47
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k X
C
oop
Prix
, Tyr
istr
and
V
iker
sund
veie
n 23
5,
3533
Tyr
istr
and
142
Ben
sins
tasj
on
X
Tyr
istr
and
bens
in o
g se
rvic
e A
S (S
hell)
K
inds
veie
n 1,
35
33 T
yris
tran
d 70
Fris
ør
X
Din
Fri
sør
K
inds
veie
n 1,
35
33 T
yris
tran
d 10
0
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
X
Coo
p Pr
ix, T
yris
tran
d
Vik
ersu
ndve
ien
235,
35
33 T
yris
tran
d 14
2
Indu
stri
X
Sk
jærd
alen
AS.
IT
O P
rodu
ksjo
n A
S Sk
jærd
alen
38
Skjæ
rdal
en 3
7 89
0 75
0
Bar
nesk
ole
X
Tyr
istr
and
barn
e- o
g un
gdom
ssko
le
Bru
gsjo
rdet
8B
, 35
33 T
yris
tran
d 35
0
Ung
dom
ssko
le
X
Tyr
istr
and
barn
e- o
g un
gdom
ssko
le
Bru
gsjo
rdet
6,
3533
Tyr
istr
and
240
Vid
ereg
åend
e sk
ole
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
X
Tyr
istr
and
barn
ehag
e Fe
gri f
amili
ebar
neha
ge
Sols
tad
fam
ilieb
arne
hage
Kin
dsås
veie
n 26
V
iker
sund
veie
n 15
2 H
aga
bru
44
710
970
1535
Priv
at
Priv
at
Eld
rebo
liger
X
T
rygd
elei
lighe
ter
M
altk
leiv
a 8,
35
33 T
yris
tran
d 46
0
Side 136 av 208
48
Leg
e X
T
yris
tran
d L
egek
onto
r
Vik
ersu
ndve
ien
226,
35
33 T
yris
tran
d 75
Tan
nleg
e X
T
yris
tran
d ta
nnkl
inik
k
Vik
ersu
ndve
ien
226,
35
33 T
yris
tran
d 75
Hel
sest
asjo
n X
T
yris
tran
d H
else
stas
jon
V
iker
sund
veie
n 22
6,
3533
Tyr
istr
and
75
Ann
en n
æri
ng
X
Tyr
istr
and
- A
nbef
alt.n
o R
inge
rike
fen
gsel
Ju
stis
veie
n,
3533
Tyr
istr
and
16
50
Lis
te m
ed b
edri
fter
på
Tyr
istr
and
og N
akke
rud.
A
ndre
tilb
ud/in
fras
truk
tur
(bes
kriv
es)
Kol
lekt
ivtil
bud
Bus
s, g
ode
forb
inde
lser
til H
ønef
oss
og V
iker
sund
.
Gan
g/sy
kkel
vegm
ulig
hete
r G
ang-
og
sykk
elve
g la
ngs
rv. 3
5 be
gge
retn
inge
r se
tt fr
a se
ntru
m.
V
ann
og a
vløp
T
yris
tran
d V
annv
erk
AB
. Van
nren
sean
legg
og
innt
ak v
ed in
nsjø
en V
æle
ren.
K
omm
unal
klo
akk
i tet
t beb
ygge
lse,
i sp
redt
beb
ygge
lse
rens
es a
vløp
svan
net l
okal
t. Fj
ernv
arm
e
Bre
dbån
d fi
ber
Bra
i te
ttbeb
ygde
om
råde
r.
B
adep
lass
T
yrif
jord
en:H
olle
rudv
ika,
Hag
avik
a, S
tøav
ika,
Heg
genv
ika.
Hol
leia
K
irke
/gra
vpla
ss
Tyr
istr
and
kirk
e.
B
ygge
klar
e to
mte
r 21
9
Ann
et
D
et f
inne
s en
hel
rek
ke f
oren
inge
r in
nen
kate
gori
ene:
Id
rett,
fri
luft
sliv
, hum
anitæ
re la
g, k
or, k
orps
/mus
ikk
og m
ange
and
re.
Side 137 av 208
49
16. N
akke
rud
Ant
all i
nnby
gger
e:
670
Sent
rum
spun
kt:
Und
erga
ngen
a.
Opp
sum
mer
ing
Nak
keru
d ha
r ik
ke e
t def
iner
t sen
trum
. Beb
ygge
lsen
er
rela
tivt k
onse
ntre
rt p
å be
gge
side
r av
rv.
35
(ved
und
erga
ngen
).
Det
fin
nes
kun
en d
yreb
utik
k på
Nak
keru
d, f
orut
en tr
ygde
bolig
er, T
yrib
o om
sorg
ssen
ter
og e
n ba
rnep
ark.
Det
er
ikke
nat
urli
g å
utvi
kle
Nak
keru
d yt
terl
iger
e. D
et n
atur
lige
sent
rum
for
de
som
bor
på
Nak
keru
d er
Høn
efos
s se
ntru
m o
g/ e
ller
Kro
ksta
delv
a/ M
jønd
alen
/ Dra
mm
en.
b. U
tdra
g fr
a N
IBR
s ra
ppor
t 34
% b
ofas
te, 2
0 %
tilb
akef
lytte
re o
g 46
% ti
lfly
ttere
. c.
Kar
t som
vis
er u
tstr
ekni
ngen
på
ulik
e ga
ngav
stan
der
fra
sent
rum
spun
ktet
Ik
ke u
tarb
eide
t for
det
te o
mrå
det
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r Se
ntru
msf
unks
jone
r K
ryss
av
hvis
fu
nksj
onen
fi
nnes
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
fra
se
ntru
msp
unkt
K
omm
enta
rer
Mat
butik
k
Ben
sins
tasj
on
Fr
isør
Apo
tek/
apot
ekut
salg
Post
en/p
ost i
but
ikk
In
dust
ri
B
arne
skol
e
Ung
dom
ssko
le
V
ider
egåe
nde
skol
e
Høg
skol
e
Side 138 av 208
50
Bar
neha
ge
X
Nak
keru
d ba
rnep
ark
G
refs
rudv
eien
11,
35
33 T
yris
tran
d.
150
Eld
rebo
liger
X
N
akke
rud
tryg
debo
liger
(l
igge
r ne
denf
or T
yrib
o om
sorg
ssen
ter)
T
yrib
o om
sorg
ssen
ter.
Solu
mve
ien
1-5,
35
33 T
yris
tran
d.
Solu
msv
eien
7,
3533
Tyr
istr
and
215
300
Leg
e
Tan
nleg
e
Hel
sest
asjo
n
Ann
en n
æri
ng
X
Tyr
istr
and
- A
nbef
alt.n
o D
yreb
utik
k
L
iste
ove
r be
drif
ter
på
Nak
keru
d og
Tyr
istr
and.
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r (b
eskr
ives
) K
olle
ktiv
tilbu
d B
uss,
god
e fo
rbin
dels
er ti
l Høn
efos
s og
Vik
ersu
nd.
G
ang/
sykk
elve
gmul
ighe
ter
Und
erga
ng R
v 35
. Vik
ersu
ndve
ien.
Elle
rs in
gen
gang
- og
syk
kelv
eg.
V
ann
og a
vløp
V
ann
fra
Tyr
istr
and
Van
nver
k B
A.
Kom
mun
al k
loak
k i o
mrå
det f
ra T
yrib
o om
sorg
ssen
ter
og n
ed N
akke
rud
gata
. Fj
ernv
arm
e N
ei.
Bre
dbån
d fi
ber
Finn
es i
områ
det N
akke
rudg
ata.
B
adep
lass
T
yrif
jord
en: N
akke
rudv
ika.
H
olle
ia.
Kir
ke/g
ravp
lass
N
ei, m
å til
Tyr
istr
and
kirk
e.
Byg
gekl
are
tom
ter
26
Ann
et
R
inge
rike
Nik
kelv
erk
(184
8-19
20),
var
i en
per
iode
ver
dens
stø
rste
pro
duse
nt a
v N
ikke
l. Fo
rsam
lings
hus
Side 139 av 208
51
17. Å
sa
Ant
all i
nnby
gger
e:
575
Sent
rum
spun
kt:
Veg
ård
skol
e a.
Opp
sum
mer
ing
Åsa
har
ikke
noe
kla
rt d
efin
ert s
entr
um. V
ed V
egår
d sk
ole
er d
et h
øyes
t kon
sent
rasj
on a
v bo
liger
, og
dette
opp
fatte
s so
m s
entr
um. F
or ø
vrig
er
det s
pred
t beb
ygge
lse
i kul
turl
ands
kape
t. Å
sa e
r de
t om
råde
t i k
omm
unen
som
har
bes
t tilg
ang
til f
jord
en (
Stei
nsfj
orde
n). B
åde
på A
sk,
Tyr
istr
and
og N
akke
rud
er je
rnba
nesp
oret
en
stor
bar
rier
e m
ello
m o
mrå
det o
g fj
orde
n (T
yrif
jord
en).
Å
sa h
ar f
å va
rer
og tj
enes
ter,
og
det e
r ik
ke n
atur
lig
å ut
vikl
e Å
sa y
tterl
iger
e en
n de
t som
fin
nes
i dag
. b.
Utd
rag
fra
NIB
Rs
rapp
ort
22 %
bof
aste
, 23
% ti
lbak
efly
ttere
og
55 %
tilf
lytte
re.
Åsa
har
en
rela
tivt s
tor
ande
l tilf
lytt
ere,
men
det
te k
omm
er b
lant
ann
et a
v at
det
tota
lt se
tt ik
ke b
or v
eldi
g m
ange
der
i de
nne
alde
rska
tego
rien
. c.
Kar
t som
vis
er u
tstr
ekni
ngen
på
ulik
e ga
ngav
stan
der
fra
sent
rum
spun
ktet
Ik
ke u
tarb
eide
t for
det
te o
mrå
det.
d. O
vers
ikt o
ver
tilbu
d og
tjen
este
r
Sent
rum
sfun
ksjo
ner
Kry
ss a
v hv
is
funk
sjon
en
finn
es
Nav
n A
dres
se
Avs
tand
se
ntru
ms-
punk
t
Kom
men
tare
r
Mat
butik
k N
ja…
Å
sa L
andh
andl
eri,
ww
w.å
sa.n
o
Åsa
veie
n 67
2,
3512
Høn
efos
s 0,
8 km
V
ar å
pent
tom
jul
2010
. Ste
ngt s
iden
. B
ensi
nsta
sjon
Fris
ør
A
pote
k/ap
otek
utsa
lg
Po
sten
/pos
t i b
utik
k
Indu
stri
Bar
nesk
ole
X
Veg
ård
skol
e T
jyru
hjel
lv. 4
, 351
2 H
ønef
oss
0
Side 140 av 208
52
Ung
dom
ssko
le
V
ider
egåe
nde
skol
e
Høg
skol
e
Bar
neha
ge
Ja
Åsa
tua
natu
rbar
neha
ge (
Solv
ang)
So
lvan
g, 3
512
Høn
efos
s 0,
2 km
w
ww
.asa
tua.
no
Eld
rebo
liger
Leg
e
Tan
nleg
e
Hel
sest
asjo
n
Ann
en n
æri
ng
G
ress
Ser
vice
90
AS
Løv
lia s
kist
ue
Bør
ge B
rekk
e, b
illed
kuns
tner
L
økke
ne u
rteg
ård
K
jerr
aten
, mus
eum
Bar
lindv
. 44,
351
2 H
ønef
oss
Veg
årds
fjer
ding
en, 3
512H
ønef
oss
Hau
kem
yrv.
18,
351
2 H
ønef
oss
Løk
kene
v. 5
, 351
2 H
ønef
oss
Stub
bdal
sv. 1
, 351
2 H
ønef
oss
1,5
km
9
km
2,
6 km
0,9
km
0,
8 km
ww
w.g
s90.
no
ww
w.lo
vlia
skis
tue.
no
ww
w.b
orge
brek
ke.n
o
ww
w.lø
kken
e.no
w
ww
.kje
rrat
en.n
o
And
re t
ilbud
/infr
astr
uktu
r(be
skri
ves)
K
olle
ktiv
tilbu
d C
a. tr
e ga
nger
dag
lig
(for
utsa
tt sk
ole)
. Hel
gene
to a
vgan
ger.
G
ang/
sykk
elve
gmul
ighe
ter
Ikke
ege
n G
/S-v
eg.
Van
n og
avl
øp
KU
R-a
nleg
g (k
loak
k ut
en r
ør).
Elle
rs in
tet o
ffen
tlig
van
n- e
ller
avlø
pssy
stem
. Fj
ernv
arm
e N
ei
Bre
dbån
d fi
ber
Nei
. Men
mul
ighe
ter
for
radi
olin
k.
Bad
epla
ss
Gra
ntop
p (G
rant
opps
ving
en 1
0)
Åsa
tang
en (
park
erin
g ve
d Å
sa b
ru, f
ølg
trak
torv
eg ti
l ven
stre
for
par
keri
ngsp
lass
ned
til Å
sata
ngen
).
Kir
ke/g
ravp
lass
So
gner
til N
orde
rhov
kir
ke
Byg
gekl
are
tom
ter
Gre
nda
i Åsa
: 11
stor
e na
turt
omte
r w
ww
.gaa
rden
vaar
.no
Tjy
ruhj
ellv
eien
: 3 b
olig
er?
(vel
dig
nært
sko
len)
A
nnet
Fo
reni
nger
: Åsa
San
itets
fore
ning
, Åsa
vel
, Nor
derh
ov U
ngdo
ms
og I
dret
tsla
g (N
UIL
) ht
tp://
ww
w.n
uil.n
o/
Side 141 av 208
1
NIBR-notat 2012:107
Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster
Statistisk materiale med kommentarer
Sosiolog Guri Mette Vestby og demograf Kjetil Sørlie Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Side 142 av 208
2
NIBR-notat 2012:107
Forord
Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Ringerike kommune. NIBR fikk i 2011 et oppdrag med en tidsramme på mellom 2 og 3 ukeverk for å framskaffe et statistisk materiale og framstille dette i tabellform med korte kommentarer som viser hovedtrekk og detaljtrekk. Vi har i tillegg skrevet noen tilleggskommentarer og refleksjoner vedrørende strategiske tilnærminger til tematikken befolkningsutvikling, bosettingsmønster og attraktivitet. Sosiolog Guri Mette Vestby har vært prosjektleder og tatt fotoene og demograf Kjetil Sørlie har vært prosjektmedarbeider.
Stoffet er presentert for ledergruppen og formannskapet i Ringerike kommune på deres strategiseminar 19.06.2012.
NIBR, juni 2012
Knut Onsager
forskningssjef
Side 143 av 208
3
NIBR-notat 2012:107
1 Tema datamaterialet belyser
1.1 Statistikk som grunnlag for planlegging av utviklingen
De foreliggende analysene av befolkningsutvikling og bosettingsmønster er utarbeidet for å gi kommunen et nytt grunnlagsmateriale til bruk i sin strategiske planlegging og langsiktig politikkutforming som ser de ulike små og store lokalsamfunnene i en helhet. Ringerike kommune består av en rekke tettsteder i tillegg til byen Hønefoss, og kommunen ønsket å få et bedre kunnskapsgrunnlag for å sikre utvikling av disse stedene til livskraftige lokalsamfunn. En avgjørende ressurs vil da være den såkalte humankapitalen, dvs. folkene som bor der. Kunnskap om innbyggernes utdanningsnivå er ett av forholdene som kan være av interesse. I stedsutvikling har det imidlertid også betydning hva slags erfaringsbakgrunn folk har i form av lokalkunnskap om det konkrete området og om Ringerike, eller det er innflyttere og tilbakeflyttere som kan bidra med sine erfaringer fra andre steder, byer og regioner. Dette kan ses som en type uformell samfunnskompetanse og det er verdifullt at dette erfaringsgrunnlaget representerer en viss bredde når det skal brukes til å utvikle livskraftige lokalsamfunn. Dessuten vil det oppstå en dynamikk ved at det er ulike lokalsamfunnserfaringer som møtes. NIBR har framskaffet slike data om befolkningen i kommunen som helhet, samt i hver av de ti tettstedene eller områdene som er definert som egne kretser. Materialet gjør det også mulig for kommunen å se områdene i forhold til hverandre. En kan for eksempel sammenligne dem mhp. hvilke områder tilflyttere og tilbakeflyttere bosetter seg i. Eller en kan se på sammensetningen internt i hvert område mhp. hvor stor andel som er opprinnelige ringerikinger og hvor stor andel som er tilflyttere. Kommunen er også interessert i tiltrekningskraften den har på folk fra ulike steder og med ulik utdanningsbakgrunn. Våre data om tilflytting, fraflytting og videreflytting gir et bilde av dette. Videre gir vi svar på slike spørsmål som: Hvor kommer innflytterne fra og hvor flytter de som forlater kommunen hen? Hvor mye utveksling er det for eksempel med Oslo-regionen? Hvordan formes det interne bosettingssystemet i kommunen? For å besvare dette har vi sammen med kommunen laget en inndeling av Ringerike bestående av tettstedsområder og kretser.
Side 144 av 208
4
NIBR-notat 2012:107
1.2 Kommuneplanen for Ringerike
Nedenfor viser vi til noen reIevante sitat fra Kommuneplanen for Ringerike 2007-2019: ”Ringerike har de to siste årene opplevd en positiv økning i folketallet. Økningen i folketallet de siste 10 årene er på totalt 932 personer (3,4%) og gir en gjennomsnittlig årlig folketilvekst på 0,34%” (s.20) ”Befolkningens alderssammensetning er vesentlig i forhold til utforming av tjenester og inntektsgrunnlaget. Ringerike har en høyere andel eldre over 67 år, mens andelen 0-5 år ligger betydelig under fylkes- og landsgjennomsnittet. En målrettet satsing for å beholde og tiltrekke ungdom i etableringsfasen og yngre barnefamilier vil kunne endre befolkningssammensetningen i en mer gunstig retning” (s.8) ”Ringerike karakteriseres også ved en bosettingsstruktur med lavere andel bosatt i tettsteder og lengre reisetid til kommunesenter. Dette har også konsekvens for utforming av tjenestetilbud og kostnader. Kommuneplanens arealdel legger opp til gradvis endring av dette gjennom en prioritering av nye boliger i sentrumsområder og tettsteder” (s.8) ”Ringerike er en kommune med store arealer, hvor befolkningen er fordelt på byen Hønefoss, de mange tettstedene og bygdene i kommunen. Dette utbyggingsmønsteret er en viktig kvalitet ved en kommune av Ringerikes størrelse. Opprettholdelse og videreutvikling av lokalsamfunn i tettsteder og bygder er derfor et viktig element i planleggingen. I dette ligger det en målsetning om at det skal være tilgjengelige boligarealer i alle tettstedne i kommunen, samt nødvendige arealer for servicefunksjoner og næringsarealer der det er aktuelt” (s.28) ”I målsetningene for kommuneplanen heter det at det skal tilrettelegges for økt bosetting i Hønefoss, og at kommunen skal bidra til at Hønefoss blir styrket som handels- service- og kulturby”. (s.28)
Side 145 av 208
5
NIBR-notat 2012:107
2 Metode for utvalg og analyse
2.1 Utvalg
Denne analysen er basert på data om et utvalg av befolkningen, nemlig de ti årskullene som erfaringsmessig nå er ferdige med etableringsfasen. Det vil si at de nå har slått seg ned der de vil bo, i vertfall i den kommunen eller regionen de nå bor. De er gjennom utdanningsløp og de første omskiftelige trinnene på karrierestigen. Med en viss sikkerhet kan vi si at disse er representative for dagens unge voksne og de i tidlig middelalder. Vi har valgt ut de ti årskullene som nå er i 40-årene som grunnlag for å si noe om problemstillingene. De er født i perioden 1960-69. Metoden, som kalles en livsløpsanalyse, består i at vi ved hjelp av SSBs flyttehistoriske database følger de ti årskullene fra de var 15 år til de nå er i alderen 40-49 år. Datamaterialet innbefatter for det første alle i disse ti årskullene som nå bor i Ringerike kommune (dagens befolkning) og for det andre alle som vokste opp på Ringerike (bodde der da de var 15 år), uansett om de nå bor der eller er flyttet ut.
2.2 Om begrepene på befolkningskategoriene
Bofaste: de som har bodd på Ringerike helt siden de var 15 år
Tilbakeflyttere: de som opprinnelig er fra Ringerike (bodde der som 15-åringer), nå flyttet tilbake Tilflyttere: de som er vokst opp et annet sted (bodde et annet sted som 15-åringer), og har nå bosatt seg på Ringerike Dagens befolkning: består da av de bofaste + de tilbakeflyttede + tilflytterne Fraflyttere: de som opprinnelig er fra Ringerike (bodde der som 15-åringer), nå bosatt andre steder Videreflyttere: de som i perioden fra de var 15 og frem til de nå er i alderen 40-49 år har kommet flyttende til Ringerike, men som så har flyttet videre til et annet sted
Side 146 av 208
6
NIBR-notat 2012:107
2.3 Kommunen inndelt i områder
Sammen med oppdragsgiverne ble kommunen inndelt i områder som de fant hensiktsmessige for formålet. Inndelingen er gjort ut fra grunnkretser. Kartskissen nedenfor viser de 17 områdene.
Side 147 av 208
7
NIBR-notat 2012:107
2.4 Problemstillinger
1. Om bakgrunnen til dagens befolkning (40-49 åringer) i hvert av områdene:
Hvor stor andel er opprinnelig fra Ringerike (bofaste og tilbakeflyttede ringerikinger)?
Hvor stor andel er tilflyttere? Hvor kommer tilflytterne opprinnelig fra? Er det noen av områdene som i større grad enn andre tiltrekker seg
tilflyttere? Hvor i Ringerike bosetter tilbakeflyttede ringerikinger seg?
2. Om utdanningsnivået til dagens befolkning (40-49 åringer) i hvert av områdene:
Hvordan er utdanningsnivået? Hvordan er de ulike flyttegruppene på stedene utdannet? (bofaste,
tilbakeflyttere, innflyttere, fraflyttede)?
3. Om utflyttede ringerikinger: Hvor har de fraflyttede i 40-årene bosatt seg?
4. Om innflytternes stabilitet og bofasthet: Hvor stor andel av tilflytterne er blitt boende? Hvor stor andel har flyttet videre? Er det større stabilitet og bofasthet blant tilflyttere til visse områder?
Presentasjon Datamaterialet presenteres i tabeller med tilhørende tekst: først hovedtrekkene og deretter mer detaljerte beskrivelser
Side 148 av 208
8
NIBR-notat 2012:107
3 Om stabilitet, bofasthet og flytting
3.1 Innledning: det store bildet
Vi starter presentasjonen med en oversiktstabell som både viser alle befolkningskategoriene vi opererer med og som viser resultatet av flytteprosessene som har funnet sted fra disse var 15 år fram til de i dag er 40-49 år. Er resultatet befolkningsmessig tap eller gevinst for Ringerike kommune?
Tabell 1 Antall personer i ti årskull som (I) bor i Ringerike, eller (II) har flyttet inn og ut av Ringerike. Fra de var 15 år til de nå er 40-49 år. Prosenter
Menn Kull født 1960-69 Kvinner
Person Prosent Person Prosent
1872 100 Da: alle som bodde i Ringerike som 15-åringer:
1853 100
826 44 Bofaste 623 34
330 18 Tilbakeflyttere 428 23
716 38 Fraflyttede 802 43
856 45 Tilflyttere 989 53
1657 89 Videreflyttere 1636 88
+140 + 7 Tap/gevinst +187 +10
2012 107 Nå: alle som bor i Ringerike som 40-49-åringer
2040 110
Side 149 av 208
9
NIBR-notat 2012:107
Hovedtrekk:
Antall personer som nå er i 40-årene som bodde i Ringerike kommune da de var 15 år, var den gang totalt 1872 gutter og 1853 jenter (øverste mørkegrønne linje)
Dagens befolkning i denne aldersgruppen i Ringerike (den nederste mørkegrønne linjen): nå bor det totalt 2012 menn og 2040 kvinner her
Dette gir en gevinst på +7% for mennene og + 10% for kvinnene
Detaljerte trekk:
Summen av tilflyttere og videreflyttere kaller vi nytilflyttere (dvs. alle nye som kom, - noen ble og andre flyttet videre). Denne samletabellen viser indirekte at: 36% nytilflytterne er blitt boende og at 61 % av dem hadde flyttet videre
Det har kommet nesten like mange nytilflyttere som etter en stund ble videreflyttere, som det antall barn som vokste opp i kommunen
Sammenligning:
Det er vanlig at menn i større grad enn kvinner er bofaste i oppvekstkommunen. En vesentlig årsak er at de er knyttet til eiendom og bedrift gjennom arv. En annen årsak er arbeidsmarkedet: tilgangen på praktiske yrker som tradisjonelt har vært mannsdominerte gjør at flere velger å ta yrkesutdanning og finner jobb hjemme.
Tilbakeflyttingsprosenten, dvs. hvor mange som flytter tilbake til hjemkommunen etter endt utdanning og/eller arbeid ute noen år, er på landsbasis for menn 17% og for kvinner 19%. Ringerike ligger som vi ser av tabellen over for 40-åringene på menn 18% og kvinner 23%, dvs. omtrent det samme som på landsbasis for menn, men med høyere tilbakeflyttingsprosent for kvinner
Side 150 av 208
10
NIBR-notat 2012:107
4 Dagens befolkning i Ringerike
4.1 Ringerikinger + tilflyttere = dagens lokalbefolkning
Hvor stor andel er opprinnelig fra Ringerike (bofaste og tilbakeflyttede ringerikinger)
Hvor stor andel er innflyttere?
Tabell 2 Dagens befolkning i 40-årene. N: menn= 2012, kvinner=2040 Menn Antall
Menn prosent
Dagens befolkning
Kvinner antall
Kvinner Prosent
826 41 Bofaste 623 31
330 16 Tilbakeflyttere 428 21
856 43 Tilflyttere 989 48
2012 100 2040 100
Hovedtrekk:
Dagens befolkning består av litt over halvparten opprinnelige
ringerikinger
Totalt utgjør de ti årskullene 4052 personer, hvorav 2012 menn og 2040 kvinner
Blant menn er det en større andel som opprinnelig er fra Ringerike enn hva vi finner blant kvinnene
Side 151 av 208
11
NIBR-notat 2012:107
Detaljerte trekk:
Bofaste: 41% av mennene og 31 % av kvinnene har bodd her hele tiden
Tilbakeflyttere: 16% av mennene og 21% av kvinnene er tilbakeflyttere
Tilflyttere: 43% av mennene og 48% av kvinnene er tilflyttere
Side 152 av 208
12
NIBR-notat 2012:107
4.2 Hvor kommer tilflytterne opprinnelig fra?
Våre dataregistre kan fortelle hvor tilflytterne er vokst opp, dvs. hvor de bodde som 15-åringer. Det kan si noe om hva slags oppvekstbakgrunn folk har som velger seg eller trekkes mot Ringerike. Dette har dessuten betydning for hva slags lokalkultur de har med seg fra barne- og ungdomstid, noe som vi innledningsvis hevdet kunne ha betydning med tanke på sammensetning av befolkningen. En viss blanding kan positivt utgjøre en dynamikk, mens lite innslag av ”nytt blod” på den andre siden kan være lite gunstig. Om de fleste tilfytterne til Ringerike kommer fra Oslo-området vil kanskje gjøre en forskjell fra om de kom fra nabokommunene? Eller fra utlandet? NB 1: Tallene må ikke forveksles med hvor tilflytternes flyttelass kommer fra, dvs. deres forrige bosted. En del har for eksempel vært innom Oslo først NB 2: I tabellene er det både enkeltkommuner, større og mindre regioner og landsdeler som er enheter, og derved kan de vanskelig sammenlignes direkte. Men vi kan lese av tallene fra enkeltkommunene at de utgjør en relativt stor andel. Denne geografiske inndelingen er gjort i samarbeid med oppdragsgiver ut fra hva som ble vurdert som interessant. Først viser vi en tabell med hovedtrekkene. Deretter viser vi en mer detaljert tabell som presenterer menn og kvinner hver for seg, samt at både antall personer og prosentandeler fremkommer. Tabell 3 Dagens befolkning i Ringerike kommune fordelt etter hvor de vokste opp/bodde som 15-åringer. Menn og kvinner samlet. Prosent. N= 4052 Andel Andel
I Ringerike
54 Oslo 4
Hole
3 Oslo omegn ellers 5
Asker/Bærum
2 Østlandet ellers 5
Jevnaker
2 Sørlandet 1
Hallingdal
1 Vestlandet 4
Valdres
1 Trøndelag 2
Drammensreg.
2 Nord-Norge 4
Buskerud ellers
2 Utlandet 8
Side 153 av 208
13
NIBR-notat 2012:107
Hovedtrekk:
Selv om tabellen inneholder både enkeltkommuner, regioner og landsdeler, kan vi slå fast at relativt sett er flest tilflyttere opprinnelig fra nabokommunene Hole og Jevnaker og fra Osloregionen (inkludert Asker og Bærum)
For øvrig er det en stor spredning mht. hvor tilflytterne opprinelig er fra
Østlandet ellers, Vestlandet og Nord-Norge er regioner som er godt representert, mens det er færre som er fra Sørlandet og Trøndelag
Nedenfor viser vi så menn og kvinner for seg, og både antall personer og prosentandeler. Tabell 4 Dagens befolkning i Ringerike kommune fordelt etter hvor de vokste opp/bodde som 15-åringer. N for alle= 4052. N for menn= 2012. N for kvinner= 2040. Hele tall og prosent (avrundet) Oppvekst-sted
Menn (antall)
Menn (prosent)
Kvinner (antall)
Kvinner (prosent)
Alle (antall)
Alle (prosent)
Ringerike 1156 57 % 1051 52 % 2207 54 % Oslo 65 3 83 4 148 4 Asker/Bærum 46 2 46 2 92 2 Hole 68 3 72 4 140 3 Jevnaker 40 2 60 3 100 2 Hallingdal 15 1 26 1 41 1 Valdres 16 1 15 1 31 1 Drammensreg. 26 1 33 2 59 2 Buskerud elrs. 34 2 52 3 86 2 Osloreg.elrs. 86 4 106 5 192 5 Østlandet elrs. 93 5 98 5 191 5 Sørlandet 12 1 15 1 27 1 Vestlandet 77 4 81 4 158 4 Trøndelag 39 2 41 2 80 2 Nord-Norge 70 3 75 4 145 4 Utlandet 169 8 186 9 355 8 Sum 2012 99 % 2040 102 % 4052 100 %
Side 154 av 208
14
NIBR-notat 2012:107
Detaljerte trekk:
Det kommer noen flere fra Hole enn fra Jevnaker
Det kommer flere fra Oslo enn fra Asker og Bærum.
Det er ikke veldig mange tilflytterne som er vokst opp i Drammensregionen ( 1% av mennene og 2% av kvinnene, i tall 26 menn og 33 kvinner).
Hallingdalstilflytterne utgjør bare 1%, men Buskerud ellers utgjør 2% av mennene og 3 % av kvinnene, i tall 34 menn og 52 kvinner
Det er relativt mange fra utlandet: 8% av mennene og 9% av kvinnene
4.3 ”Magnetdrag” ut og inn av kommunen
Flyttemagneten er et mål på hvor stort ”drag” én region har på folk som flytter ut fra en annen region. Hvis andelen som innflyttingsregionen får er lik utflyttingsregionens andel av landets folketall for de kullene vi ser på (når utflyttingsregionen holdes utenfor) er magnetverdien=1. Tall over og under 1 måler så ”draget”. Tabellen under viser at Ringerike har skikkelig ”drag” på folk fra Hole (magnet = 58) og Jevnaker (magnet =41). Den neste tabellen viser for øvrig at draget motsatt vei er enda større! Hole og Jevnaker trekker enda flere ringerikinger, gitt de små størrelsene sine. OBS: i tabellene er det både enkeltkommuner, regioner og landsdeler, dvs. at tallene bare kan sammenlignes på samme nivå. Tabell 5 Innflyttere: Andel etter oppvekststed og magnetdrag på folk i andre regioner (”tilfeldig landing = 1) Andel Magnet Andel Magnet I Ringerike 54 - Oslo 4 1,04 Hole 3 58 Oslo omegn ellers 5 1,08 Asker/Bærum 2 1,6 Østlandet ellers 5 0,9 Jevnaker 2 41 Sørlandet 1 0,5 Hallingdal 1 5,1 Vestlandet 4 0,7 Valdres 1 4,9 Trøndelag 2 0,9 Drammensregion 2 1,7 Nord-Norge 4 0,9 Buskerud ellers 2 4,8 Utlandet 8 0,6
Side 155 av 208
15
NIBR-notat 2012:107
Hvilke områder er det så som har ”drag” på ringerikinger? I tabellen nedenfor snur vi flyttemagneten og viser nabokommunenes sterke dragning på ringerikinger. Det er med andre ord ganske mye flytting mellom de tre kommunene Ringerike, Hole og Jevnaker, begge veier. Tabell 6. Fraflyttede. Andel etter bosted og magnetdrag på ringerikinger (”tilfeldig landing = 1) Andel Magnet Andel Magnet Ringerike 59 - Oslo 6 1,8 Hole 4 100 Oslo omegn ellers 5 0,8 Asker/Bærum 3 2,4 Østlandet ellers 5 0,7 Jevnaker 3 61 Sørlandet 1 0,33 Hallingdal 1 2,9 Vestlandet 2 0,25 Valdres 1 3,6 Trøndelag 1 0,18 Drammensregion 2 2,4 Nord-Norge 1 0,14 Buskerud ellers 3 5,1 Utlandet 3 -
Side 156 av 208
16
NIBR-notat 2012:107
5 Hvor bosetter tilflyttere og tilbakeflyttere seg?
5.1 Innledning
Er det noen av områdene som i større grad enn andre tiltrekker seg tilflyttere?
Hvor i Ringerike bosetter tilbakeflyttede ringerikinger seg?
I dette delkapitelet skal vi først se på hvor stor andel av henholdsvis tilflytterne og tilbakeflytterne som bosetter seg i hvilke områder innenfor kommunen. Deretter vil vi se på hvert område for seg og vise hvor stor andelen av 40-åringene der som er tilflyttere. De to påfølgende tabellene viser hele gruppen tilflyttere (deretter tilbakeflyttere) og hvor mange/hvor stor andel av dem som har bosatt seg hvor. Resultatet kan dels leses som deres preferanser, dvs. hvor de synes det er mest attraktivt å bo, men dels også som et bilde på hvor det er boliger eller tomter å få kjøpt. Det vil selvsagt variere og avhenge av mange forhold, blant annet om det er lagt ut større områder i noen av kretsene. Vi vil også nevne et vesentlig forhold som sannsynligvis vil slå ut og gjøre en forskjell på tilflyttere og tilbakeflyttere. Tilbakeflytterne kjenner Ringerike og de enkelte områdene/kretsene og har antakelig noen preferanser som baserer seg på en mye ”tykkere” kunnskap; fra egen oppvekst og gjennom kontakt med familie og venner hjemme på Ringerike mens de bodde et annet sted. Noen vil også ønske å flytte tilbake til akkurat det stedet de vokste opp, for eksempel på Sokna, kanskje får de også lettere tilgang til bolig eller tomt gjennom slekt og kjente. Ingen av disse faktorene vil gjelde for tilflyttere.
Side 157 av 208
17
NIBR-notat 2012:107
5.2 Tilflytteres bosetting
Tabell 7. Områdene i Ringerike sortert etter hvor det bor flest tilflyttere. Antall og indeks. Område Antall
tilflyttere i 40-årene
Antall personer
i 40-årene
Antall personer
totalt
Tilflytter-indeks
(komm=100)
Ringerike i alt 1845 4052 28821 100 Hønefoss sentrum 633 1319 10675 105 Heradsbygda 206 399 2636 113 Haugsbygd 190 418 2654 100 Eggemoen/Hensmoen 172 366 2834 103 Norderhov 114 200 1140 125 Tyristrand 105 247 1548 93 Hallingby 82 242 1705 74 Sokna 69 198 1368 77 Åsa 58 105 575 121 Åsbygda 47 73 523 141 Ask 36 124 757 64 Nakkerud 36 79 670 100 Nes i Ådal 30 69 441 95 Veme 28 118 711 52 Østre Ådal 19 43 201 97 Ringmoen 13 35 225 82 Viker 7 17 158 90 Indeks i tabellen (tilflytterindeksen) sier i hvilken grad tilflytterne til Ringerike velger et område/krets, målt i forhold til størrelsen på området/kretsen. Indeksen er 100 hvis andel tilflyttere er den samme som som befolkningsandelen for de kullene vi ser på. Hovedtrekk:
Totalt har Ringerike 1845 tilflyttere i alderen 40-49 år
Av det totale antall tilflyttere i denne aldersgruppen er det Hønefoss sentrum som får den største kvoten. Deretter følger Heradsbygda og Haugsbygd
Ganske mange bosetter seg også på Eggemoen/Hensmoen, i området Norderhov og på Tyristrand
Indeksene viser at Åsbygda har fått flest tilflyttere, sett i forhold til krets/områdestørrelsen. Deretter følger Norderhov og Åsa. Men
Side 158 av 208
18
NIBR-notat 2012:107
dette er områder med relativt få innbyggere totalt sett, dermed scorer de høyt. Desidert svakest ”drag” har Veme hatt.
Detaljerte trekk:
Likevel bor de fleste tilfyttere nær byen. Av det totale antall tilflyttere i aldersgruppen (1845) er det 633 personer som nå bor i Hønefoss sentrum. Dette utgjør 34% av tilflytterne, dvs. 1/3
206 personer, eller 11% av tilfytterne, finner vi bosatt i Heradsbygda, mens nesten like mange bor i Haugsbygd: 190 personer, dvs. 10%.
Eggemoen/Hensmoen følger like etter med 172 tilflyttere, eller 9%.
Tallene over viser at Hønefoss sentrum eller selve byen har tiltrukket seg 34% av tilflytterne, mens de tre bynære områdene tilsammen utgjør nesten like stor andel: 30% samlet for Heradsbygda, Haugsbygd og Eggemoen/Hensmoen (Hønefoss nord). Det er med andre ord slik at om lag 2/3 av tilflytterne bor i Hønefoss by eller i relativt kort avstand til byen.
Side 159 av 208
19
NIBR-notat 2012:107
Nå skal vi vise hvor stor andel tilflytterne utgjør i det enkelte område der de bor. Tabell 8. Andel tilflyttere i forhold til befolkningens størrelse i hvert av områdene i Ringerike kommune. Personer i alderen 40-49 år. Menn og kvinner samlet. N= totalt antall personer 40-49 år i hvert område/krets % % % Ringerike 45 Eggemoen –
Hensmoen 47 Viker 41
Åsbygda 64 Nakkerud 46 Ringmoen 37
Norderhov 57 Haugsbygd 45 Sokna 35
Åsa 55 Østre Ådal 44 Hallingby 34
Heradsbygda 52 Nes i Ådal 43 Ask 29
Hønefoss str. 48 Tyristrand 42 Veme 24
Hovedtrekk:
I hele Ringerike er det i snitt 45 % tilflyttere i alderen 40-49 år
Åsbygda har den klart største andelen tilfyttere: hele 64% av alle i 40-årsalderen som bor der. To av tre av innbyggerne er tilflyttere. Men den høye prosenten må tolkes i lys av at det er relativt få personer totalt i denne aldersgruppen der, noe som betyr at relativt få tilflyttere vil utgjøre en forholdsmessige høy prosent
Deretter følger områdene Norderhov og Åsa
I den andre enden av skalaen finner vi Ask og Veme, der bare 24 og 29% av lokalbefolkningen i denne aldersgruppen er tilflyttere.
Side 160 av 208
20
NIBR-notat 2012:107
5.3 Tilbakeflytteres bosetting
Tabell 9. Områdene i Ringerike sortert etter hvor det bor flest tilbakeflyttere. Antall og indeks. Område Antall
tilbakeflyttere i 40-årene
Antall personer
i 40-årene
Antall personer
totalt
Tilbakeflytter-indeks
(komm=100)
Ringerike i alt 758 4052 28821 100
Hønefoss sentrum 257 1319 10675 104 Haugsbygd 102 418 2654 130 Heradsbygda 71 399 2636 95 Eggemoen/Hensmoen 57 366 2834 83 Norderhov 45 200 1140 120 Tyristrand 37 247 1548 80 Sokna 34 198 1368 92 Hallingby 33 242 1705 73 Ask 31 124 757 134 Åsa 24 105 575 122 Veme 20 118 711 91 Nakkerud 16 79 670 108 Åsbygda 8 73 523 59 Nes i Ådal 8 69 441 62 Ringmoen 7 35 225 107 Østre Ådal 6 43 201 75 Viker 2 17 158 63 Hovedtrekk:
Tilbakeflyttede ringerikinger utgjør i alt 758 personer i alderen 40-49 år
Tilbakeflytterne har først og fremst bosatt seg i Hønefoss by (34%). Dette er samme andel som vi fant blant tilflyttere.
Deretter følger Haugsbygd, så Heradsbygda og Eggemoen/Hensmoen (som vel hører til Hønefoss nord)
Tilbakeflytterne ser ut til å velge Haugsbygd foran Heradsbygda og Eggemoen/Hensmoen
Side 161 av 208
21
NIBR-notat 2012:107
Detaljerte trekk:
Av det totale antall tilbakeflyttere i aldersgruppen (758=N) er det 257 personer som nå bor i Hønefoss by. Dette utgjør 34% av tilbakeflytterne, dvs. 1/3
102 personer, eller 13% av tilbakeflytterne, finner vi bosatt i Haugsbygd
Heradsbygda har 9% av tilbakeflytterne (71 personer) og Eggemoen/Hensmoen 8% (57 personer).
Tallene over viser at Hønefoss sentrum eller selve byen har tiltrukket seg 34% av tilbakeflytterne, mens de tre bynære områdene tilsammen utgjør nesten like stor andel: samlet 30%. Dette er de samme tallene som for tilflyttere, at om lag 2/3 bor i Hønefoss by eller i kort avstand til byen.
Men det er en tydelig forskjell mellom tilflyttere og tilbakeflyttere: mens tilflytterene fordeler seg relativt jevnt ut i de tre bynære områdene, så er tilbakflytterne mer tilbøyelig til å velge Haugsbygd foran de to andre områdene.
Indeks: Tilbakeflytterindeksen viser at Ask og Haugsbygd trekker flest tilbakeflyttere i forhold til område-størrelse. Nes i Ådal har svakest drag på tilbakeflyttere
Tabell 10. Andel tilbakeflyttere i forhold til befolkningens størrelse i hvert av områdene i Ringerike kommune. Personer i alderen 40-49 år. Menn og kvinner samlet. N= totalt antall personer 40-49 år i hvert område/krets % % % Ringerike 19 Ringmoen 20 Tyristrand 15 Ask 25 Hønefoss str 19 Østre Ådal 14 Haugsbygd 24 Heradsbygda 18 Hallingby 14 Åsa 23 Sokna 17 Nes i Ådal 12 Norderhov 22 Veme 17 Viker 12 Nakkerud 20 Eggemoen/Hensm 16 Åsbygda 11
Side 162 av 208
22
NIBR-notat 2012:107
Hovedtrekk:
I hele Ringerike er det i snitt 19 % tilbakeflyttere i alderen 40-49 år
Ask og Haugsbygd har den største andelen tilbakefyttere: om lag en fjerdedel av alle i 40-årsalderen som bor der. En av fire innbyggerne er tilbakeflyttere
Deretter følger områdene Åsa og Hønefoss sentrum
I den andre enden av skalaen finner vi Åsbygda, Viker og Nes i Ådal, der bare 11/12/12% av lokalbefolkningen i denne aldersgruppen er tilbakeflyttere
Side 163 av 208
23
NIBR-notat 2012:107
5.4 Fordelingen mellom bofaste og de som kommer (tilbake)
Til slutt i dette kapitlet skal vi se på hvordan fordelingen mellom bofaste, tilflyttere og tilbakeflyttere er i hvert enkelt geografiske område. En kan tenke seg at det blir et noe annet miljø der bofaste dominerer sammenlignet med områder der det enten er tilflytterne som er i flertall. Det kan og gi mening å plassere tilflyttere og tilbakeflyttere i én kategori og bofaste i en annen, der den første kategorien er de som har erfaring fra andre bosteder. Rangering etter bofaste betyr samtidig at dette er områdene med lavest innflytting, enten det er av tilflyttere eller tilbakeflyttede ringerikinger. NB: dette er bare ti årskull: 40-åringene.
Tabell 11. Bofaste, tilbakeflyttere og tilflyttere i hvert enkelt geografiske område i Ringerike kommune. Rangert etter bofaste. Prosent. N= totalt antall personer i hvert område
Område Bofaste Tilbakeflyttere Tilflyttere Totalt
Veme 59 17 24 100
Hallingby 52 14 34 100
Sokna 48 17 35 100
Viker 47 12 41 100
Ask 46 25 29 100
Nes i Ådal 45 12 43 100
Ringmoen 43 20 37 100
Tyristrand 43 15 42 100
Østre Ådal 42 14 44 100
Eggemoen Hensmoen
37 16 47 100
Nakkerud 34 20 46 100
Hønefoss str 33 19 48 100
Haugsbygd 31 24 45 100
Heradsbygda 30 18 52 100
Åsbygda 25 11 64 100
Åsa 22 23 55 100
Norderhov 21 22 57 100
Side 164 av 208
24
NIBR-notat 2012:107
6 Utdanningsnivået
6.1 Innledning
I dette kapitlet presenterer vi data som gir svar på disse spørsmålene:
Hvordan er utdanningsnivået? Hvordan er de ulike flyttegruppene på stedene utdannet? (bofaste,
tilbakeflyttere, innflyttere, fraflyttede)?
Dataene er ikke brutt ned på hvert enkelt område, men viser Ringerike samlet. Men vi har lagt inn en sammenligning med Østlandet og med landet (dvs. gjennomsnitt for hele Norge). Når det gjelder utdanningsnivåer har vi kjørt ut på fire nivåer, men slår i presentasjonen sammen til tre for at det skal gi et tydeligere bilde. Utdanningsnivåene vi bruker refererer til følgende:
Nivå 1= grunnutdanning og videregående skole (maks 12 år) Nivå 2= kort høyere utdanning (inntil 4 år etter videregående) Nivå 3= lang høyere utdanning (mer enn 4 år etter videregående)
6.2 Utdanningsnivå dagens befolkning
Her gir vi først et oversiktsbilde av utdanningsnivået blant henholdsvis menn og kvinner, og deretter viser vi sammenligningstall for Østlandet og landet sett under ett.
Side 165 av 208
25
NIBR-notat 2012:107
Tabell 12. Utdanningsnivå blant menn og kvinner i ti årskull i 40-årene bosatt i Ringerike kommune. Prosent. N= menn 2012, N= kvinner 2040
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3
Menn 74 19 7 100
Kvinner 68 29 3 100
Hovedtrekk:
En større andel menn enn kvinner som har høyeste utdanning
Samtidig er andelen med laveste utdanning større blant menn enn kvinner
Det er tydelig at kvinner i større grad enn menn har tatt kort høyere utdanning (inntil 4 år etter videregående)
Disse hovedtrekkene er vanlige
Tabell 13. Utdanningsnivå blant menn og kvinner i ti årskull i 40-årene bosatt i Ringerike kommune. Sammenlignet med Østlandet og hele landet. Prosent. N= menn 2012, N= kvinner 2040
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Alle
Menn Østlandet (utenom Oslo-regionen)
72 22 6 100
Menn landet 66 25 9 100
Menn Ringerike 74 19 7 100
Kvinner Ringerike 68 29 3 100
Kvinner Østlandet (utenom Oslo-regionen)
66 31 3 100
Kvinner landet 61 33 6 100
Hovedtrekk:
Før vi går til Ringerikstallene: sammenligner vi tallene for hele landet med Østlandet (utenom Oslo-regionen), ser vi at for både menn og kvinner er utdanningsnivået høyere for landet som helhet enn det er for Østlandet (utenom Oslo-regionen)
Side 166 av 208
26
NIBR-notat 2012:107
Fordelingen på de tre utdanningsnivåene blant menn i 40-årene på Ringerike er ikke veldig forskjellig fra hva den er på Østlandet for øvrig (utenom Oslo-regionen)
Sammenlignet med landet som helhet er det en større andel menn på Ringerike som har laveste utdanningsnivå, færre på det mellomste nivå og litt under på det høyeste
Også for kvinnene er fordelingen på de tre utdanningsnivåene omtrent det samme som hva vi finner på Østlandet for øvrig (utenom Oslo-regionen)
Sammenlignet med landet som helhet er utdanningsnivået blant kvinner i 40-årene noe lavere på Ringerike
Nedenfor går vi nærmere inn på de konkrete befolkningskategoriene for å vise hvordan de er like eller ulike, dvs. hvordan utdanningsnivået varierer. Vi presenterer først data for dagens befolkning i 40-årene som bor I Ringerike, dernest data for de som har flyttet derfra (som er”mistet”). Siden det er klare forskjeller på menn og kvinner presenterer vi dem hver for seg.
Tabell 14. Utdanningsnivå blant menn i ti årskull i 40-årene bosatt i Ringerike kommune. Fordelt etter flyttehistorie. Prosent. N= menn 2012
Dagens menn Ringerike: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Alle
Bofaste 85 14 1 100
Tilbakeflyttere 66 23 11 100
Tilflyttere 67 23 10 100
Sammenligning:
Landet som helhet menn 66 25 9 100
Hovedtrekk menn:
I dagens befolkning er det tilbakeflytterne og tilflytterne som har høyest utdanning
Tilbakeflyttede menn og tilflyttede menn har omtrent like høy utdanning og fordelingen mellom de enkelte utdanningsnivåene (høy, middels, lav) er så å si lik
Detaljerte trekk menn:
Blant menn som har vært bofaste hele tiden er det vanligste å ha lav utdanning (nivå 1- maks 12 år). 85 % er i denne kategorien
Side 167 av 208
27
NIBR-notat 2012:107
Sammenlignet med både landet som helhet og Østlandet ellers (se tabell 9) har kategorien bofaste menn på Ringerike klart lavere utdanning
Gjør vi de samme sammenligningene for kategorien tilbakeflyttede ringerikinger, viser det seg at disse ligger over, dvs. at utdanningsnivået faktisk er høyere
Det samme gjelder tilfyttede menn på Ringerike; de har høyere utdanningsnivå enn både landet i sin helhet og Østlandet
Nedenfor presenterer vi samme type data for kvinner i dagens befolkning.
Tabell 15. Utdanningsnivå blant kvinner i ti årskull i 40-årene bosatt i Ringerike kommune. Fordelt etter flyttehistorie. Prosent. N= kvinner 2040
Dagens kvinner Ringerike Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Alle
Bofaste 76 22 2 100
Tilbakeflyttere 63 33 4 100
Tilflyttere 65 31 4 100
Sammenligning
Landet som helhet kvinner 61 33 6 100
Hovedtrekk kvinner:
Data om kvinner i 40-årene viser faktisk det samme som for menn:
Det er tilbakeflytterne og tilflytterne som har høyest utdanning
Tilbakeflyttede kvinner og tilflyttede kvinner har omtrent like høy utdanning og fordelingen mellom de enkelte utdanningsnivåene (1 -2- 3) er så å si lik
Detaljerte trekk kvinner:
Blant kvinner som har vært bofaste hele tiden er det vanligste å ha lav utdanning (nivå 1-maks 12 år). 76 % er i denne kategorien, dvs. 3 av 4
Sammenlignet med både landet som helhet og Østlandet ellers (se tabell 9) har kategorien bofaste kvinner på Ringerike klart lavere utdanning. Det samme fant vi blant mennene
Gjør vi de samme sammenligningene for kategoriene tilbakeflyttere og tilflyttere, viser det seg at dette er omtrent som vi finner andre steder: om lag 2 av 3 har laveste utdanningsnivå (maks 12 år)
Side 168 av 208
28
NIBR-notat 2012:107
Andelen med høyeste utdanning blant tilflyttede og tilbakeflyttede kvinner er lik (4%). Dette er en litt større andel enn hva vi finner ellers på Østlandet, men litt lavere for landet som helhet (der alle storbyregionene er inkludert)
Så skal vi se på utdanningsnivået til de kommunen har ”mistet”, dvs. de som vokste opp der men som har etablert seg andre steder, samt de som har vært innom kommunen en periode, men som har flyttet videre. Med andre ord: de fraflyttede og videreflytterne. Vi presenterer tall for først menn, deretter kvinner
Tabell 16. Utdanningsnivå for menn 40-49 år: dagens befolkning i Ringerike sammenlignet med fraflyttede og videreflyttede. Prosent
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Alle
Dagens menn Ringerike 74 19 7 100
Fraflyttede menn 58 28 14 100
Videreflyttede menn 60 26 14 100
Tabell 17. Utdanningsnivå for kvinner 40-49 år: dagens befolkning i Ringerike sammenlignet med fraflyttede og videreflyttede.
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Alle
Dagens kvinner Ringerike 68 29 3 100
Fraflyttede kvinner 58 34 8 100
Videreflyttede kvinner 64 30 6 100
Hovedtrekk:
Det er ikke store forskjeller mellom fraflyttere og videreflyttere; de har omtrent samme utdanningsfordeling. Dette gjelder for både menn og kvinner
Fraflyttede og videreflyttede kjennetegnes ved at en større andel har høyere utdanning sammenlignet med dagens befolkning i Ringerike. Særlig gjelder dette menn
Side 169 av 208
29
NIBR-notat 2012:107
Detaljerte trekk:
På mellomnivået (nivå 2- inntil 4 år etter videregående) for kvinner er det ikke store forskjeller mellom de som bor der nå (29%) mot de fraflyttede (34%) og de videreflyttede (30%)
Det ser gjennomgående ut til at det blant kvinnene er større likheter i utdanning blant de som bor her og de som har flyttet ut eller flyttet videre etter å ha bodd der en stund. Det er større forskjeller mellom mennene. Dette er vanlig.
Side 170 av 208
30
NIBR-notat 2012:107
7 Om fraflyttede ringerikinger
7.1 Innledning
Vi kan følge alle i de ti utvalgte årskullene fra de som 15-åringer bodde i Ringerike til de nå er i alderen 40-49 år. Selv om det vil være mange forskjellige årsaker til at folk bosetter seg et annet sted enn i oppvekstkommunen, så er det interessant å se hvor det er blitt av dem.
7.2 Hvor har de fraflyttede 40-49- åringene bosatt seg?
Først presenterer vi et oversiktbilde som viser de store trekkene, der menn og kvinner er samlet
Tabell 18. De som bodde i Ringerike kommune som 15-åringer: hvor bor de nå som 40-49-åringer? Menn og kvinner. Prosent. N menn= 1872. N kvinner= 1853
Bosted nå Andel Bosted nå Andel
I Ringerike 59 Oslo 6
Hole 4 Oslo omegn ellers 5
Asker/Bærum 3 Østlandet ellers 5
Jevnaker 3 Sørlandet 1
Hallingdal 1 Vestlandet 2
Valdres 1 Trøndelag 1
Drammensregionen 2 Nord-Norge 1
Buskerud ellers 3 Utlandet 3
Side 171 av 208
31
NIBR-notat 2012:107
For å få mer detaljer viser vi her data for menn og kvinner separat, samt at vi både har tatt med hele tall og prosent
Tabell 19. De som opprinnelig vokste opp i Ringerike, hvor bor de nå som 40-49 åringer? Menn og kvinner. Hele tall og prosent (avrundet).
Dagens bosted
Menn (hele tall)
Menn (prosent)
Kvinner (hele tall)
Kvinner (prosent)
Alle (hele tall)
Alle (prosent)
Ringerike 1156 62 % 1051 57 % 2207 59
Oslo 94 5 114 6 208 6
Asker/Bærum 49 3 58 3 107 3
Hole 70 4 93 5 163 4
Jevnaker 68 4 59 3 127 3
Hallingdal 9 0 12 1 21 1
Valdres 9 0 15 1 24 1
Drammensreg. 47 3 42 2 89 2
Buskerud elrs. 55 3 48 3 103 3
Osloreg.elrs. 84 4 116 6 200 5
Østlandet elrs. 97 5 98 5 195 5
Sørlandet 16 1 13 1 29 1
Vestlandet 38 2 52 3 90 2
Trøndelag 13 1 13 1 26 1
Nord-Norge 14 1 13 1 27 1
Utlandet 53 3 56 3 109 3
Sum 1872 101% 1853 101% 3775 100%
Hovedtrekk:
Rundt 40% av de om bodde i Ringerike kommune som 15-åringer er nå bosatt andre steder
62% av mennene og 57% av kvinnene som vokste opp i Ringerike bor der nå som voksne
Det er små forskjeller på hvor stor andel av mennene og av kvinnene som har bosatt seg på de ulike stedene. Vi kommenterer derfor begge samlet (kolonnen: alle til høyre i tabellen)
14% har slått seg ned i Oslo og Osloregionen, inkludert Asker og Bærum
Side 172 av 208
32
NIBR-notat 2012:107
Rangert etter antall (OBS både enkeltkommuner og regioner) er det Oslo, Osloregionen, Østlandet ellers som har flest bosatte ringerikinger
Like mange har bosatt seg i Asker/Bærum som i utlandet
Detaljerte trekk:
Nabokommunene: Hole har fått noen flere enn Jevnaker (163 mot 127 personer, totalt 290). Det er noen flere som har slått seg ned i den nærmeste Osloregionen (315 personer) enn i disse to nabokommunene
I Osloregionen samlet bor det 14% av disse ti årskullene, fordelt slik:
o Oslo : 6%
o Asker/Bærum: 3%
o Osloregionen for øvrig: 5%
Ellers er ringerikingene spredd utover. Flere har bosatt seg på Vestlandet enn i de øvrige landsdelene
Magneteffekten er regnet ut i tabell 6 foran. Den viser at Hole og Jevnaker har et enormt drag på ringerikingene: hhv. 100 og 61 ganger større enn hva størrelsen på disse kommunene skulle tilsi
Ellers har Valdres og Hallingdal, og Buskerud ellers større drag enn Drammensregionen og Asker/Bærum. Oslo har enda svakere drag
Side 173 av 208
33
NIBR-notat 2012:107
8 Oppsummering hovedtrekk
8.1 Om stabilitet og bofasthet blant ti årskull
Antall personer som nå er i 40-årene som bodde i Ringerike kommune da de var 15 år, var den gang totalt 1872 gutter og 1853
Dagens befolkning i denne aldersgruppen i Ringerike: nå bor det totalt 2012 menn og 2040 kvinner i alderen 40 – 49 år her
Dette gir en gevinst på +7% for mennene og + 10% for kvinnene
Dagens befolkning består av litt over halvparten opprinnelige ringerikinger
Det er en større andel blant menn enn blant kvinner som er opprinnelige ringerikinger
Bofasthet og videreflytting: 36% av nytilflytterne er blitt boende og 61 % av dem har flyttet videre
8.2 Hvor kommer tilflytterne opprinnelig fra?
Det er relativt sett flest tilflyttere som opprinnelig kommer fra (er vokst opp i) nabokommunene Hole og Jevnaker og Osloregionen (inkludert Asker og Bærum)
For øvrig er det en stor spredning mht. hvor tilflytterne opprinelig er fra
Østlandet ellers, Vestlandet og Nord-Norge er regioner som er godt representert, mens det er færre som er fra Sørlandet og Trøndelag
8.3 Hvor bosetter tilflytterne seg?
Totalt har Ringerike 1845 tilflyttere i alderen 40-49 år
Side 174 av 208
34
NIBR-notat 2012:107
Av det totale antall tilflyttere i denne aldersgruppen er det Hønefoss sentrum som får den største kvoten. Deretter følger Heradsbygda og Haugsbygd
Ganske mange bosetter seg også på Eggemoen/Hensmoen, i området Norderhov og på Tyristrand
Indeksene viser at Åsbygda har fått flest tilflyttere, sett i forhold til krets/områdestørrelsen. Deretter følger Norderhov og Åsa. Men dette er områder med relativt få innbyggere totalt sett, dermed scorer de høyt. Desidert svakest ”drag” har Veme hatt.
8.4 Hvor bosetter tilbakeflytterne seg?
Tilbakeflyttede ringerikinger utgjør i alt 758 personer i de ti årskullene 40-49 år
Tilbakeflytterne har først og fremst bosatt seg i Hønefoss by (34%). (Dette er samme andel som vi fant blant tilflyttere)
Deretter følger Haugsbygd, så Heradsbygda og Eggemoen/Hensmoen
Tilbakeflytterne ser ut til å velge Haugsbygd foran Heradsbygda og Eggemoen/Hensmoen. Det ser altså ut til at tilflyttere i større grad bosetter seg i Heradsbygda, mens Haugsbygd har større ”drag” på tilbakeflyttere
8.5 Hvor stor andel utgjør tilflytterne i hvert område?
I hele Ringerike er det i snitt 45 % tilflyttere i alderen 40-49 år
Åsbygda har den klart største andelen tilfyttere: hele 64%. To av tre av innbyggerne der er tilflyttere.
Deretter følger områdene Norderhov og Åsa
I den andre enden av skalaen finner vi Ask og Veme, der bare hhv. 24 og 29% er tilflyttere.
Side 175 av 208
35
NIBR-notat 2012:107
8.6 Utdanningsnivået i dagens befolkning
8.6.1 Sammenligning menn og kvinner
Det er en større andel menn enn kvinner som har høyeste utdanning (mer enn 4 år etter videregående)
Samtidig er andelen med laveste utdanning høyere blant menn enn kvinner
Det er tydelig at kvinner i større grad enn menn har tatt kort høyere utdanning (inntil 4 år etter videregående)
Disse hovedtrekkene er vanlige
Fordelingen på de tre utdanningsnivåene (høy-middels-lav) blant menn i 40-årene på Ringerike er ikke veldig forskjellig fra hva den er på Østlandet for øvrig (utenom Oslo-regionen)
Sammenlignet med landet som helhet er det en større andel menn på Ringerike som har laveste utdanningsnivå (maks 12 år), færre på det mellomste nivå (inntil 4 år etter videregående) og litt under på det høyeste (mer enn 4 år etter videregående)
Også for kvinnene er fordelingen på de tre utdanningsnivåene omtrent det samme som hva vi finner på Østlandet for øvrig (utenom Oslo-regionen)
Sammenlignet med landet som helhet er utdanningsnivået blant kvinner i 40-årene noe lavere på Ringerike
8.6.2 Sammenligning bofaste, tilbakeflyttere og tilflyttere
I dagens mannlige befolkning er det tilbakeflytterne og tilflytterne som har høyest utdanning
Tilbakeflyttede menn og tilflyttede menn har omtrent like høy utdanning og fordelingen mellom de enkelte utdanningsnivåene 1 -2- 3 er så å si lik
Data om kvinner i 40-årene viser faktisk det samme som for menn:
Blant kvinnene er det tilbakeflytterne og tilflytterne som har høyest utdanning
Tilbakeflyttede kvinner og tilflyttede kvinner har omtrent like høy utdanning og fordelingen mellom de enkelte utdanningsnivåene 1 -2- 3 er så å si lik
Side 176 av 208
36
NIBR-notat 2012:107
8.6.3 Sammenligning dagens befolkning med fraflyttede og videreflyttede
Det er ikke store forskjeller mellom fraflyttede og videreflyttede; de har omtrent samme utdanningsfordeling. Dette gjelder for både menn og kvinner
Fraflyttede og videreflyttede kjennetegnes ved at en større andel har høyere utdanning sammenlignet med dagens befolkning i Ringerike. Særlig gjelder dette menn
8.7 Om fraflyttede ringerikinger: hvor bor de nå?
Rundt 40% av de som bodde i Ringerike kommune som 15-åringer
er nå bosatt andre steder
Det er små forskjeller på hvor stor andel av mennene og av kvinnene som har bosatt seg på de ulike stedene.
14% har slått seg ned i Oslo og Osloregionen, inkludert Asker og Bærum
Rangert etter antall (OBS både enkeltkommuner og regioner) er det Oslo, Osloregionen, Østlandet ellers som har flest bosatte ringerikinger
Like mange har bosatt seg i Asker/Bærum som i utlandet
Side 177 av 208
37
NIBR-notat 2012:107
9 Tilleggskommentarer
9.1 Dilemmaer og strategier
Vårt oppdrag har i hovedsak vært å framskaffe en del statistisk materiale som vurderingsgrunnlag. Dette er presentert foran i form av kommenterte tabeller. Dette tallmaterialet kan kommunen bruke i flere ulike sammenhenger, inkludert strategisk planlegging for befolkningsutvikling og bosetting. Sammen med kommunen valgte vi å se på bofasthet og flytting for de ti siste årskullene som hadde gjort seg ferdig med etableringsfasen, dvs. de som er i alder 40 – 50 år. De valg de gjorde da de var i 30- 40 årsalderen kan avleses i våre tall. For rekrutteringsformål er det derfor dagens 30-40 åringer som kommunen bør ha som målgruppe, selvsagt sammen med unge voksne i slutten av 20-åra. Selv om det ikke er vår oppgave å komme med konkrete lokalpolitiske forslag, vil vi avslutte dette notatet med noen kommentarer knyttet til de faglige og politiske vurderinger og valg som kommunen må foreta i forbindelse med planlegging og strategisk samfunnsutvikling mer generelt.
9.1.1 Sentrum-periferi-perspektivet
Lokale myndigheter i Ringerike kommune står overfor noen dilemmaer når de skal velge strategier for stedsutvikling og innsatsområder knyttet til geografiske områder. I stor grad dreier dette seg om de tradisjonelle valgene knyttet til forholdet mellom sentrum og periferi. Slike finnes på mange nivåer. Både nasjonale, regionale og lokale myndigheter står overfor avveininger og valg mellom ulike steder når utviklingsarbeid, ny lokalisering eller omlokalisering står på dagsorden.
Ubehaget og de konfliktdebattene som ofte følger av geografiske prioriteringer har i en del tilfelle ført til det en spissformulert kaller å ”smøre tynt utover”, dvs. at ressursene anvendes mer likelig alle steder, i motsetning til om satser mye på noen få utvalgte steder. Dersom en velger å prioritere: er det i så fall naturlig å bruke mest ressurser der det allerede bor flest folk og er flest virksomheter? Det finnes ikke fasitsvar på dette. Troen på en sterk region- og kommunesentersatsing har imidlertid gått i bølger i norsk regional- og distriktspolitikk i etterkrigstiden. På kort sikt virker sentralisering gjerne billigst. Men motspørsmålet dukker ofte opp: Kan kommunen eller regionen totalt sett bli styrket av et sterkere senter når omlandet gradvis svinner? Finnes det et balansepunkt hvor
Side 178 av 208
38
NIBR-notat 2012:107
samarbeidet og kommunikasjonen mellom senter og omland fungerer mest optimalt? Dette kan være en mer ressurskrevende tilpasning, men kan på lang sikt vise seg å være den beste strategien. Med tanke på den sterke konkurransen mellom kommuner og regioner om å være attraktive for bosetting bør politikere og fagmiljøer foreta bevisste valg om hvordan forholdet mellom by og omland skal balanseres. Ringerike har en by, flere småsteder som varierer i størrelse fra tettsted til grender, og store spredtbygde områder. En vesentlig utfordring blir å anvende utviklingsressurser på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn av ulik karakter, fordi nettopp dette kan bli Ringerikes konkurransefortrinn. Men da er neppe løsningen å ”smøre ressursene jevnt utover” i et forsøk på å gjøre ethvert lokalsamfunn eller bygdeområde attraktivt. Det er ikke en realistisk strategi. En må velge å satse noen steder, så vel av økonomiske hensyn og utsiktene til synergieffekter som av hensyn til sosiale og kulturelle elementer som bygger opp om attraktiviteten.
Sentrum-periferi-tematikken dreier seg også om at flyttestrømmene helt klart går mot byer og tettsteder, dvs. at også i distriktsregioner foregår det flyttinger mot tettsteder som har lokalsamfunnsfunksjoner. Dette mønsteret finner vi også i Ringerike, der både tilflyttere og tilbakeflyttere i stor grad velger å bosette seg i Hønefoss by eller i kort avstand til byen.
9.1.2 Ringerikes situasjon og muligheter
Kommuneplanen for Ringerike legger opp til en prioritering av nye boliger i sentrumsområder og tettsteder og at Hønefoss skal styrkes som handels-, service- og kulturby. I ulike andre sammenhenger framheves viktigheten av å styrke Ringeriksregionens posisjon i hovedstadsområdet, ikke minst i forhold til bosetting. Dette er aktualisert det siste året som følge av SSB’s framskrivinger av folketall der Oslo forventes å få en stor vekst og der flere nå tar til orde for å se hele hovedstadsområdet under ett, dvs. at naboregioner kan ta av litt for trykket på Oslo. Selvsagt handler dette om kommunikasjoner, og problematikken rundt Ringeriksbanen er velkjent; det fjerde ”beinet” i en regional transport-X basert på tog ut fra Oslo mangler. Ringerike bør likevel ha dette regionale perspektivet som bakgrunn for sine interne valg av utvikling av lokalsamfunn og boligområder. Og selvsagt bør Hole og Jevnaker med i vurderingene, noe vi antar gjøres gjennom det regionale samarbeidet med disse. Våre tall viser dessuten at det er relativt sett flest tilflyttere som opprinnelig kommer fra Hole og Jevnaker, - samt fra Osloregionene, inkludert Asker og Bærum.
Hva kan Ringerike tilby? Sett i et fugleperspektiv, og på lang sikt, er det ett forhold som først bør løftes fram: sammenlignet med de andre naboregionene i hovedstadsområdet vil Ringerike aldri ”vokse sammen med” Oslo. Andre kommuner kan komme i en situasjon der de blir en forstadskommune som ”sømløst” er integrert i hovedstadsregionen.
Side 179 av 208
39
NIBR-notat 2012:107
Fordelen kan være at det kommunikasjonsmessig er akseptable avstander inn til hovedstadens arbeidsliv, kulturliv, handel og opplevelser. Men over tid kan dette også være ufordelaktig; både ved at dette reduserer disse tilbudene og mulighetene i forstadskommunen og ved at kommunens identitet forvandles. Identiteten kan bli mer utydelig samtidig som det gjør noe med folks stedstilhørighet. Det som i dag ses som ulempe, nemlig avstanden til Oslo-området og den stadig utsatte avgjørelsen om framtidig Ringeriksbane, det kan også representere noen kvaliteter med visse konkurransefortrinn.
Ringerike vil være et klart definert sted, både som kommune og som region. Selv om det ikke er målbare størrelser vi snakker om, så er de ikke uten betydning. Stedskvaliteter knyttet til sivilsamfunnet og forhold som skaper trivsel og tilhørighet dreier seg om en mer og mindre bevisst kollektiv forståelse av et ”vi her”. Dette ligger som en ”bunnplanke” for folks deltakelse og engasjement i lag og foreninger, kulturliv og politisk liv. Det vil ikke bli slik, som i et forstadsområde, at folk like gjerne deltar på arenaer i Oslo som i hjemkommunen. I klart avgrensede kommuner eksisterer det mange flertrådede relasjoner; det vil si at folk møter hverandre i mange sammenhenger og i sine ulike roller i arbeidssammenheng så vel som i familie- og vennekretser, i nabolag og skolesammenhenger, i kulturliv, idrettsliv og friluftsliv osv.. Slikt blir det mange sosiale nettverk av, noe som i tillegg til å være en stedskvalitet som har betydning for folk, også kan ses som en ressurs i stedsutvikling. Enhver stedsutvikling vil tjene på at aktører drar i samme retning og at det eksisterer et interessefellesskap på tvers av hva som ellers måtte være av ulikheter eller nye og gamle motstridigheter. Dette interessefellesskapet vil sannsynligvis lettere bli synlig og kunne bygges sterkere når det allerede eksisterer en lang rekke sosiale nettverk folk lokalt er del av. Et annet trekk vil være at i informasjonen som flyter i lokalsamfunnet deles av mange og blir et felles referansegrunnlag. Når noe er publisert i Ring Blad, på papir eller nett, har mange her fått det med seg.
Stedsutvikling for å skape et livskraftig lokalsamfunn dreier seg både om ulike regionale perspektiver der Ringerike ses i lys av omkringliggende regioner og kommuner, og om et internt perspektiv der byen og de ulike lokalsamfunnene ses i forhold til hverandre. Denne kommunen er ikke bare stor i utstrekning, den rommer et mangfold at bostedsmuligheter ved både å ha en by som et klart sentrum i kommunen, egne småsamfunn på flere tettsteder og bygder. I stedet for å velge en innsatsfordeling basert på by + jevn fordeling på alle andre områder, vil en fordeling basert på by + utvalgte tettsteder som småsamfunn kunne være en god strategi.
Begrunnelsene for dette er flere. For det første må byen som regionsenter (også for Hole og Jevnaker) være prioritert. En kommune som ønsker tilflytting og tilbakeflytting må kunne tilby bykvaliteter- og muligheter hvis de skal hevde seg i den økte stedskonkurransen i hovedstadsregionen. Samtidig er det klare fordeler knyttet til at en kan bo relativt landlig samtidig som det er kort vei til byen. Eller omvendt: om en bor i byen er
Side 180 av 208
40
NIBR-notat 2012:107
det kort vei til marka og friluftsområder. For det andre vil en satsing på utvalgte tettsteder for framtidig boligutbygging innebære å utvikle områder som allerede fungerer som egne lokalsamfunn. Selv om ikke alle disse områdene er de som har størst andel tilflyttere i dag, - noe som selvsagt også har med tilgang på boliger og tomter å gjøre, - så tror vi det er en bedre strategi å ta utgangspunkt i ”lokalsamfunnsbegrunnelsen”. Alternativet, som kan være å legge nye, større boligfelt i spredtbygde områder, vil innebære at innbyggerne der får bokvaliteter, men mindre stedskvaliteter. Tettsteder derimot har et landlig preg samtidig som lokalsamfunnet kan romme nok folk til at det er grunnlag for handelsvirksomhet og lokalisering av offentlige og private tjenester. Dette betyr stedskvaliteter i form av at hverdagslivets behov kan dekkes lokalt uten at man må kjøre et godt stykke, noe som er en klar fordel for befolkningen og som støtter opp under prinsipper for bærekraftig utvikling. En slik ”relativ sentralisering” vil også bety at det er nok folk til at en kan finne litt ulike sosiale miljøer og at det er grunnlag for å drifte lag og foreninger. Igjen: dette er stedskvaliteter som folk etterspør og som særlig er viktig for familier med barn og ungdom. Denne type områder vil dessuten være steder som har en egen historie og identitet som egne småsamfunn. Det kan blant annet avleses i bebyggelsesstruktur og at det er et definert sentrum (det vil si ikke et forstadsaktig boligfelt). Eksempler på slike tettsteder som kan karakteriseres som egne lokalsamfunn eller småsamfunn kan være Tyristrand, Hallingby eller Haugsbygd.
Så er spørsmålet om i hvilken grad en skal legge til grunn dagens flytte- og bosettingsmønster i valg av områder for satsing på boligutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Våre tall viser at en fortsatt satsing på byen og de bynære områder sannsynligvis vil være i tråd med preferansene til de fleste tilflytterne og tilbakeflytterne. Når det gjelder øvrige områder som i dag har mindre befolkningstetthet, så spørs det om ikke vurderingene bør være annerledes. Noen av områdene har riktignok en relativt stor andel tilflyttere, som for eksempel Åsbygda og Åsa, men den høye andelen kommer blant annet av at det totalt sett ikke bor veldig mange der i denne alderskategorien. En utvikling basert på tettstedene som i utgangspunktet er egne lokalsamfunn eller småsamfunn, og som har et tydelig sentrum, slik vi beskrev ovenfor, vurderes å ha større potensial for vekst og attraktivitetsutvikling. Gjennom økt utbygging og tilflytting vil en kunne legge grunnlaget for å utvikle stedskvaliteter med tilbud og muligheter fra det offentlige, fra handels- og næringsliv og fra sivilsamfunnets lag og foreninger. Slik vil dette kunne bli interessante alternative bosteder til Hønefoss og de bynære områdene, særlig for folk som verdsetter småsamfunnskvalitetene. Hvilke konkrete områder dette skal være har ikke vi godt nok kunnskapsgrunnlag til å kunne si noe om.
Avslutningsvis vil vi peke på noen boligpolitiske faktorer. Det er generelt for få leieboliger. Folk som vurderer Ringerike som potensielt bosted må enten investere i egen bolig allerede før de flytter hit eller finne noe på et skrint leiemarked. Kanskje flere ville ”gitt Ringerike en sjanse” om det var
Side 181 av 208
41
NIBR-notat 2012:107
gode leiemuligheter? Gode boforhold er jo viktig for trivsel og kan styrke sannsynligheten for at flere blir boende og ikke flytter videre. Et annet moment er at en svært stor andel av befolkningsveksten i så vel distriktskommuner som større byer kommer av økt innvandring, i særlig grad fra Øst-Europa. Dette er gjerne personer som ikke har mye egenkapital og som heller ikke kjenner til muligheten for startlån. De må leie i en ”prøveperiode”. Mange av dem trives med småsamfunnskvaliteter og er interessert i å skaffe seg sin egen bolig på stedet de opplever gir dem gode livskvaliteter. Dette vises i en ny undersøkelse om hvorfor innvandrere blir boende i distriktskommuner, som NIBR nylig har gjennomført. Hvilke strategier kan Ringerike utforme her?
Både norske og utenlandske tilflyttere kommer ofte til en ny kommune pga. at de har fått jobb der. Veldig mange flytter videre og Ringerike ligger på landsnittet med en videreflyttingsprosent på rundt 60. Å få en større andel til å bosette seg mer permanent må være et mål. I motsetning til tilflyttingskampanjer som kan være mer og mindre målrettede, så har en her å gjøre med en målgruppe som allerede bor her, som påvirkes av trivsel og muligheter på Ringerike, og som lett kan nås. Utfordringene knyttet til befolkningsutvikling og bosettingsmønster handler altså både om boligkvaliteter og stedskvaliteter.
Side 182 av 208
Side 183 av 208
Side 184 av 208
Side 185 av 208
Side 186 av 208
Side 187 av 208
Side 188 av 208
Side 189 av 208
Side 190 av 208
UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 13/646 Arkiv: H21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 21/13 Eldrerådet 06.05.2013 / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Vedlagte forslag til høringsuttalelse vedtas som Ringerike kommunes høringsuttalelse på «Utviklingsplan, - Vestre Viken HF». Beskrivelse av saken Vestre Viken HF har utarbeidet en utviklingsplan for hele foretaket som markerer første fase i planleggingen av et nytt sykehus i Vestre Viken. Denne planen er nå ute på høring fram til 10. mai 2013. Hovedformålet med høringsprosessen er å få framsynspunkter på utformingen av foretakets framtidige tilbud, herunder den strukturelle utviklingen og behovet for å bygge et nytt sykehus. Formålet med høringsprosessen er ikke å ta stilling til lokaliseringen av et nytt sykehus. Helsedirektoratet krever at helseforetaket har en godkjent utviklingsplan før planleggingen av et nytt sykehus kan begynne. Utviklingsplanen er et fremtidsbilde av helseforetakets planer for utvikling av sykehustilbudet i Vestre Viken. Den inneholder fagfolks vurdering av hvilke sykehusløsninger som er best for befolkningen i Vestre Viken, som vil gi den beste pasientbehandlingen og det sterkeste fagmiljøet. Utviklingsplanen gjør bl.a. rede for:
• Befolkningsutvikling og egendekning • Sykehusbehandling og sykehusstruktur • Psykiatritilbudet • Kostnader og finansieringsbehov • Driftsøkonomi • Lokalisering – kriterier for valg av tomt
Utviklingsplanens visjon er: «Et robust og fremtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken»
Side 191 av 208
Sak 29/13 s. 2
Utviklingsplanen har som mål å:
• Sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå • Være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og
ansatte • Ha gode behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling • Samlokalisere sykehuspsykiatri og somatikk • Drive forskning og undervisning på høyt nivå • Dekke minst 80 % av sykehustilbudet til befolkningen innen eget område • Være kostnadseffektiv på nivå med de beste i landet
Utviklingsplanen skal skape grunnlag for et robust og fremtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Vikens helseområde. I planen presenteres fem alternativer til ny sykehusstruktur, med kostnader på mellom 9 og 13 milliarder kroner. Disse er som følger:
• ”Drammenssykehuset”: Rehabilitering/bygging av nytt sykehus for Drammen på nåværende område.
• ”Buskerudsykehuset”: Slå sammen Drammen og Kongsberg sykehus. • ”Vestre Viken sykehuset”: Slå sammen Drammen sykehus, Kongsberg sykehus og
Bærum sykehus. • ”Vestre Viken sykehuset B”: Slå sammen Drammen sykehus, Kongsberg sykehus,
Bærum sykehus og Ringerike sykehus. • ”0-alternativet”: Utsettelse av vedtak om utbygging i 5-10 år.
Uansett hvilken løsning som til slutt blir valgt, vil det nye sykehuset blir det største sykehuset mellom Oslo og Stavanger. Bygging av et nytt, trygt og godt behandlingssted for innbyggerne i regionens 26 kommuner kan være i gang i 2016, og ta i mot første pasient i 2020. I tillegg til styrking av de distriktspsykiatriske sentrene, foreslåes følgende alternativ innen psykiatrien som begge har likt investeringsbehov:
1. Samlokalisering av all sykehuspsykiatri legges til nytt sykehus. 2. Blakstad videreføres for lokalisering av deler av sykehuspsykiatrien
Rådmannens vurdering Utviklingen av spesialisthelsetjenesten er et svært viktig samfunnspolitisk spørsmål, som må settes inn i en sammenheng av trygghet og nærhet for innbyggerne, den helhetlige pasientbehandlingskjeden og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, avstands-/transportkostnader mv. Rådmannen legger merke til at ingen av disse elementene er omtalt i utredningen. Det er viktig å ta med i vurderingen at lenger avstand til sykehuset også representerer økte kostnader og tidsbruk, både for innbyggere og de kommunale tjenestene. Det defineres et stort behov for å bygge et nytt sykehus til erstatning for dagens nedslitte sykehus og Liers psykiatriske avdeling. Utviklingsplanen viser alternative
Side 192 av 208
Sak 29/13 s. 3
løsninger/modeller. Felles for alle er at de skal møte behovene i en raskt økende og aldrende befolkning. Vestre Viken er gitt lovnader om at nytt sykehus i Vestre Viken er det neste store prosjektet i Helse Sør-Øst etter at nytt sykehus i Østfold er ferdig. Det gir åpning for byggestart i 2016. Denne muligheten bør benyttes. Rådmannen vil først og fremst presisere at Vestre Viken HFs utviklingsplan representerer ikke noen reell «trussel» mot framtidig drift eller eksistens for Ringerike sykehus. Utviklingsplanen peker på at det totalt mest gunstige både i et pasient- og økonomisk perspektiv, er at det åpnes for en sammenslåing av Bærum, Ringerike og Drammen. Ringerike sykehus og Bærum sykehus er påkostet med utvidelser og utbedringer de siste 10 år. Ringerike sykehus fremstår som et tidsriktig og hensiktsmessig sykehusbygg i dag og i de nærmeste 20 år. Ved Bærum sykehus er det en delvis nyere bygningsmasse, men større deler av dette sykehuset vil over tid trenge stor grad av oppgradering. Det er ikke vanskelig å argumentere for at det gir en økonomisk gevinst å slå sammen fire enheter til én. Når alle sykehusene unntatt Ringerike, er bygd i en annen tid med andre behov, skal det mye til hvis ikke et felles nybygg skulle gi store økonomiske gevinster. Derfor dreier saken seg i bunn og grunn om man i det hele tatt skal ha noen fullverdige lokalsykehus i Vestre Viken-området, eller om alle 26 kommunene skal forholde seg til ett områdesykehus, uavhengig av avstander og befolkningskonsentrasjon. Dette er både et helsefaglig og et politisk spørsmål. Det har i de senere årene skjedd en betydelig sentralisering av sykehusbehandling i Norge. Sentraliseringen begrunnes først og fremst i bedring av behandlingskvaliteten, både når det gjelder tilgang til kompetanse og til avansert medisinsk utstyr. Dette er nok en trend som er kommet for å bli. Likevel er det ikke alle funksjoner som trenger sentralisering. En av strategiene til Vestre Viken HF er å «sentralisere det vi må, og desentralisere det vi kan». Dette burde peke i retning av at Vestre Viken ønsker å opprettholde en viss grad av lokalsykehus i sin struktur. Lokalsykehusets fremste oppgave er å ha en fullverdig akuttmedisinsk funksjon. Det dreier seg om livreddende virksomhet, for så i en del tilfeller å videresende pasienten til en faglig spesialistfunksjon ved for eksempel Oslo universitetssykehus. Fullverdige akuttfunksjoner gir trygghet og nærhet for distriktets innbyggere for å bli tatt vare på i en krisesituasjon. Uten akuttfunksjoner blir lokalsykehuset faglig lite attraktivt for legespesialister og vil etter hvert ha vansker med å rekruttere faglig nødvendig kompetanse. En viktig trend i de senere årene har vært en stor omlegging til poliklinisk behandling/dagbehandling av pasientene. Det vil framstå svært mye mer krevende for pasienten med en lang reisevei på toppen. Administrerende direktør ved helseforetaket foreslår at den videre planlegging av nytt sykehus baseres på at Ringerike og Bærum sykehus videreføres i sin nåværende form og videreutvikles i tråd med Strategi 2025 (styrebehandlet 21. desember 2011 i styresak 115). Sykehuspsykiatrien, enten i sin helhet eller med unntak av psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri, er forutsatt samlokalisert med somatikken i nytt sykehus. Administrerende direktør mener at det også bør vurderes om deler av sykehuspsykiatrien kan lokaliseres til Bærum sykehus. Det skal vurderes om sikkerhetspsykiatri og
Side 193 av 208
Sak 29/13 s. 4
psykosebehandling kan videreføres ved Blakstad sykehus eller om all sykehuspsykiatri kan samles. Drammen DPS bør utredes videre for planlagt byggestart i 2014. Rådmannen er av den oppfatning at framtidens psykiatri best vil tjene befolkningens krav om denne baseres på lett tilgjengelige og faglig sterke distriktspsykiatriske sentra, i nært samarbeid med kommunene. Sykehuspsykiatrien bør benytte anledningen til å søkes samlokalisert med det akuttmedisinske tilbudet i et nytt sykehus, for bedre å kunne tilby et helhetlig tilbud. Det er viktig at lokalisering må både ta hensyn til dagens behov og morgendagens utviklingsmuligheter samt ivareta foretaksprotokollens formulering fra 28. mars 2012: ”Mulig investeringstiltak for sammenslåing av sykehusene som er plassert i Drammen og Kongsberg forutsetter en plassering som gir tilstrekkelig nærhet til både Drammen og Kongsberg.” Dersom nytt sykehus konsentreres om erstatning av Drammen og Kongsberg sykehus, vil sykehuset både få en lokalsykehusoppgave for Kongsberg og Drammen i tillegg til å ivareta områdefunksjoner for hele Vestre Viken. Ved valg av slik løsning vil Jevnaker, Ringeriksregionen, Midtfylke og Kongsbergregionen sannsynligvis kunne få enda kortere reisevei til områdefunksjonene. Slik den demografiske utviklingen innen Vestre Viken HF opptaks-/ansvarsområde er beregnet å utvikle seg, deler rådmannen utviklingsplanens forslag om å styrke tjenestetilbudet i Drammen/Kongsbergregionen både kapasitetsmessig og kvalitativt. Av de to foreslåtte løsningene vil derfor rådmannen anbefale å støtte forslag 2. Med den infrastruktur som planlegges (vei og jernbane), vil etablering og bosetting i Ringeriksregionen øke kraftig, og de tilbud Ringerike sykehus leverer lokalt vil være nødvendige og viktig for regionens videre utvikling. Utviklingsplanens forslag 2 tar høyde for dette. Høringen presiserer at det er selve utformingen av hvilke sykehustilbud som er det beste for befolkningen, - ikke lokaliseringen. Rådmannen er enig i dette, men ser klart at i befolkningens øyne henger lokalisering og tilbud (nærhet/trygghet) nøye sammen. Derfor vil forslag 1være vanskelig gjennomførbart. De store populasjonene i Asker og Bærum vil gjøre det svært uhensiktsmessig, om ikke umulig, å etablere et nytt stort felles sykehus andre steder enn i Asker-området. Dette vil ikke oppleves som tilfredsstillende helsetjenester for resten av Vestre Viken HF sitt nedslagsområde, spesielt for den nordlige delen. Rådmannen registrerer at utviklingsplanen også skisserer en nødvendig satsing på det distriktspsykiatriske tilbudet. Dette har vært gjennomgående i mange år, men tilbudene oppfattes fremdeles som ikke gode nok i befolkningen. Det er kanskje naturlig, da de store, viktige og ressurskrevende tjenester som indremedisin, kirurgi og støttefunksjoner til disse vil være i fokus. Framtidens fokus må i langt større grad konsentrere seg om psykiatri, rus/avhengighets-problematikk og geriatriske problemstillinger i nært samarbeid med kommunene. Det er
Side 194 av 208
Sak 29/13 s. 5
behov for å klargjøre fremtidig ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og helseforetaket innen psykisk helse og rusbehandling. All overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene må følges med ressurser til drift og investeringer. Det er viktig at det etableres lett tilgjengelige og faglig sterke distriktspsykiatriske sentra, i nært samarbeid med kommunene. Sykehuspsykiatrien bør benytte anledningen til å søkes samlokalisert med det akuttmedisinske tilbudet i et nytt sykehus, for bedre å kunne tilby et helhetlig tilbud. Vedlegg
• Forslag til høringsuttalelse fra Ringerike kommune. • Styret i Vestre Vikens enstemmige vedtak i Sak 02/2013 «Utviklingsplanen»
Lenker
• *Utviklingsplan Vestre Viken HF (http://www.vestreviken.no/SiteCollectionDocuments/Nytt%20sykehus/Utviklingsplanen%20for%20Vestre%20Viken.pdf)
Vedlegg med stjerne og lenker er tilleggsinformasjon og trykkes ikke i papirversjon. De foreligger på I-pad og kommunens internettsider. Kontakt servicetorget ved behov for papirutskrift. Ringerike kommune, 09.04.2013 Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef Kirsten Orebråten Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf. 909 99 923
Side 195 av 208
Vestre Viken HF, - UTVIKLINGSPLAN,
Høringsuttalelse fra Ringerike kommune
Framtidig sykehusstruktur er et viktig samfunnsutviklingsspørsmål. Valget av struktur må bygges på helhetlige vurderinger av konsekvensene for innbyggerne med hensyn til nærhet og trygghet og tilgang til en god og sammenhengende statlig og kommunal helsetjeneste.
Slik den demografiske utviklingen innen Vestre Viken HF opptaks-/ansvarsområde er beregnet å utvikle seg, deler kommunen utviklingsplanens forslag om å styrke tjenestetilbudet i Drammen/Kongsbergregionen, både kapasitetsmessig og kvalitativt.
Av de to foreslåtte løsningene vil derfor kommunen støtte forslag 2. Med den infrastruktur som planlegges (vei og jernbane), vil etablering og bosetting i Jevnaker/Ringeriksregionen øke kraftig, og de tilbud Ringerike sykehus leverer lokalt vil være nødvendige og viktig for regionens videre utvikling. Utviklingsplanens forslag 2 tar høyde for dette.
Høringen presiserer at det er selve utformingen av hvilke sykehustilbud som er det beste for befolkningen, - ikke lokaliseringen. Kommunen er enig i dette, men ser klart at i befolkningens øyne henger lokalisering og tilbud (nærhet/trygghet) nøye sammen. Derfor vil forslag 1være vanskelig gjennomførbart. De store populasjonene i Asker og Bærum vil gjøre det svært uhensiktsmessig, om ikke umulig, å etablere et nytt stort felles sykehus andre steder enn i Asker-området. Dette vil ikke oppleves som tilfredsstillende helsetjenester for resten av Vestre Viken HF sitt nedslagsområde, spesielt for den nordlige delen.
Kommunen registrerer at utviklingsplanen også skisserer en nødvendig satsing på det distriktspsykiatriske tilbudet. Dette har vært gjennomgående i mange år, men tilbudene oppfattes fremdeles som ikke gode nok. Det er kanskje naturlig, da de store, viktige og ressurskrevende tjenester som indremedisin, kirurgi og støttefunksjoner til disse vil være i fokus.
Framtidens fokus må i langt større grad konsentrere seg om psykiatri, rus/avhengighetsproblematikk og geriatriske problemstillinger i nært samarbeid med kommunene. I denne sammenheng er det viktig at det etableres lett tilgjengelige og faglig sterke distriktspsykiatriske sentra, i nært samarbeid med kommunene. Sykehuspsykiatrien bør benytte anledningen til å søkes samlokalisert med det akuttmedisinske tilbudet i et nytt sykehus, for bedre å kunne tilby et helhetlig tilbud.
Side 196 av 208
Styret i Vestre Vikens enstemmige vedtak i Sak 02/2013 Utviklingsplanen
1. Styret er av den oppfatning at den foreliggende Utviklingsplanen danner et godt grunnlag for
en høringsprosess om den framtidige utformingen av spesialisthelsetjenestene i Vestre Viken
HF.
2. Styret understreker at hovedformålet med høringsprosessen er få fram synspunkter på
utformingen av foretakets framtidige faglige tilbud, herunder den strukturelle utviklingen og
behovet for å bygge et nytt sykehus. Formålet med høringsprosessen er ikke å ta stilling til
lokaliseringen av nytt sykehus.
3. Styret legger til grunn en åpen høringsprosess hvor de ulike strukturelle
utviklingsalternativene blir vurdert av høringsinstansene. Styret vil i forbindelse med
utformingen av mandatet for idefasen ta stilling til hvilke strukturelle løsninger som skal
nærmere utredes.
4. Styret ber administrasjonen foreta en tilleggsvurdering når det gjelder alternativet
«Buskerudsykehuset» hvor det bes om nærmere vurdering av hvordan infrastrukturen ved
Kongsberg sykehus kan utnyttes til spesialisthelsetjenester når et nytt sykehus er etablert
(eksempelvis polikliniske tilbud, dagbehandling, elektiv ortopedi, røntgentilbud, dialyse, tilbud
innen psykisk helsevern etc). Erfaringer fra virksomheten på Hallingdal Sjukestugu tas med i
utredningen og utredningen skal skje i dialog med kommunen/regionen.
5. Styret legger til grunn at beslutningene i Strategi 2025 legges til grunn når det gjelder
funksjonsfordelingen mellom klinikkene/sykehusene.
6. Styret vil sterkt påpeke nødvendigheten av at foretaket klarer å oppnå de driftsmessige og
økonomiske målsettinger som er nedfelt i «Økonomisk langtidsplan 2013-2016», noe som
mellom annet betyr krav om et regnskap i balanse for 2013 og overskudd fra og med 2014.
7. Styret ber om det søkes Helse Sør-Øst om fullmakt til å starte idefasen for nytt sykehus i
Vestre Viken og for nytt distriktspsykiatrisk senter i Drammen slik at idefasen kan gjennomføres
så snart som mulig etter at høringsprosessen er gjennomført. Styret ser det som særdeles viktig
å holde framdriften i prosessen slik at byggestart i 2016 kan gjennomføres.
8. Styret tar sikte på å behandle mandatet for idefasen i sitt møte den 17. juni 2013.
Side 197 av 208
RINGERIKSBADET - UTVIDELSER OG FRAMTIDIG SAMARBEID Arkivsaksnr.: 13/1169 Arkiv: D23 &10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 / Formannskapet / Kommunestyret 22/13 Eldrerådet 06.05.2013 Forslag til vedtak:
• Det bevilges kr. 100 000,- som kommunens andel av kostnader til et forprosjekt for å etablere et tilfredsstillende terapibasseng m/tilhørende garderobefasiliteter ved Ringeriksbadet.
• Beløpet bevilges av formannskapet disposisjonskonto, konto 149000712000180, som da settes til kr. 260 000,-.
Innledning / bakgrunn Ringeriksbadet as er eid av Helgelandsmoen Næringspark og kommunene Hole og Ringerike. Ringerike og Hole kommune har gått inn med en aksjekapital på åtte mill. kroner, og kommunene har dermed aksjemajoriteten med 53,33 % av aksjene. Ringeriksbadet har ambisjoner om å bli et helse- og aktivitets fyrtårn i regionen, med spesial- kompetanse og -fasiliteter på/til forebyggende og rehabiliterende helsearbeid. Hovedfokuset er rettet mot friskliv, rehabilitering og folkehelse. Selve badeanlegget består av garderober, badstue, møtelokaliteter, kursrom, kiosksalg m/badeartikler, varmtvannsbasseng på 9,5 x 12,5 m (holder 34 °C), svømmebasseng m/internasjonale mål på 15,5 x 25 m (holder 28,5 °C ), «badeland» med rutsjebaner, «plaskebasseng» for små barn og stupetårn. Ringeriksbadet tilbyr i dag svømmekurs/svømmekvelder til minoritetsgrupper, ordinær svømmeopplæring og «babysvømming». All skolesvømming i Hole og Ringerike kommuner er lokalisert til Ringeriksbadet I tilknytning til selve badeanlegget er det bygget et svært godt utstyrt treningsstudio som er drevet av firmaet Artic, og som nå har over 1700 betalende medlemmer. Det er også etablert et helsesenter (Badet helsesenter) med to fysioterapeuter og en fotterapeut foreløpig. Det er avsatt plass til legetjeneste, ernæringsfysiolog og frisklivstilbud.
Side 198 av 208
Sak 30/13 s. 2
Hole kommune er i gang med å etablere sin frisklivssentral (HFLS) her. Det er også plass til Ringerikes frisklivssentral (RFLS), enten som en egen frisklivssentral, eller som en interkommunal frisklivssentral i samarbeid med Hole kommune dersom dette er ønskelig. Med utgangspunkt i anlegget er det etablert skiløyper og terrengløyper for mosjon og trening. Det er svært gode parkeringsmuligheter på området. Beskrivelse av saken Det planlegges nå for en ytterligere utbygging med terapibasseng (varmebasseng) avskjermet med glassvegger/skyvedør og heve/senkebunn, velværebasseng med strømninger, Jacuzzi (varmt boblebad/hot-tube)), spektakulær badstue og klatrevegg. Ringeriksbadet as har tidligere søkt om kr. 200 000,- til et forprosjekt for å vurdere mulighetene for en utvidelse av tilbudet. Denne søknaden er ikke realitetsbehandlet i Ringerike kommune. Helgelandsmoen Næringspark har forskuttert arkitektkostnadene til en grovskisse for ønsket utvidelse. Arkitekten antyder en kostnad i størrelsesorden kr. 500 000,- for å:
• Lage et oppdatert og fullstendig skisse- og forprosjekt (oppdaterte tegninger, grunnlag for søknadsprosess, nabovarsel, underlag i totalentreprise osv.)
• Gjøre forberedelse og avklaringer iht. reguleringsplanen. • Innhente informasjon og utarbeide et fullstendig tilbudsunderlag til totalentreprise
(kravspesifikasjon). Det søkes derfor nå om kr. 500 000,- fra Hole og Ringerike komme for å realisere forprosjektet. Vedlagt følger oppdatert søknad fra Ringeriksbadet as, samt plantegning for endelig prosjekt Rådmannens vurdering Under formannskapets besøk på Ringeriksbadet 19. mars 2013 ble det fra Ringeriksbadets side tatt opp en rekke utfordringer, som rådmannen mener bør kommenteres:
1. Svømmeopplæring og skysstilbud. Det ble fra Ringeriksbadets side hevdet at det kunne finnes bedre løsninger enn dagens for svømmeundervisningen, og et større samarbeidspotensiale enn det som i dag utnyttes burde realiseres. Eksempler på dette var transportløsninger og svømme- og undervisning i livredning. Kommunen har prøvd å kostnadseffektivisere svømmeopplæringen så my som mulig, og overlatt til den enkelte skole å organisere dette. Det er forskjell på skolene når det gjelder kompetanse i forhold til svømmeopplæring. To av skolene har valgt å
Side 199 av 208
Sak 30/13 s. 3
kjøpe svømmeopplæringen i regi av instruktører ved Ringeriksbadet. Det er også forsøkt å transportere to klasser samtidig til badet, for å spare transportkostnader. En klasse har svømmeundervisning og den andre klassen har vanlig undervisning i klasserom ved Ringeriksbadet. Kostnadsbesparelsene er derimot marginale, noe som ytterligere forsterkes ved at skolene må betale for å leie klasserom til den klassen som ikke har svømmeundervisning. Rådmannen vurderer alle forslag til rasjonalisering og effektivisering fortløpende. Det vil bli gjennomført en evaluering av dagens ordninger ved skoleslutt, og rådmannen vil drøfte hvilke potensialer som eventuelt måtte ligge i innspillene til Ringeriksbadet. Ringeriksbadet både er, og vil bli involvert i disse.
2. Driftstilskudd for fysioterapeuter.
Kommunene sikrer fysioterapitilbudet til befolkningen gjennom kommunalt ansatte fysioterapeuter og driftstilskudd til private fysioterapeuter. Et 100 % driftstilskudd vil koste kommunen kr. 375 600,- (fra 1.7.2012), og det er et krav om at fysioterapeuten må ha minst 40 % driftstilskudd fra kommunen dersom fysioterapeuten skal ha krav på direkte oppgjør fra Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) henhold til forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi, gitt av Helse- og omsorgsdepartementet i medhold av folketrygdloven § 5-8. En privat fysioterapeut får dermed sin praksis finansiert gjennom pasientens egenandel, refusjon fra Helfo og driftstilskudd fra kommunen. Egenandel for pasienten er fastsatt i eget regulativ. For gruppebehandling i basseng er denne på kr. 53,- for 30 minutter behandling og kr. 100,- for 60 minutter behandling. Det er ikke lov til å ha mer enn 10 pasienter i gruppen. Ved gruppebehandling i basseng skal fysioterapeuten dekke kostnadene til bassengleie. Det er ikke anledning til å legge slike utgifter på pasienten i tillegg til egenandelen. Kommunestyret vedtok 30.6.2011 i sak 89/11følgende:
• Ringerike kommune reduserer antallet driftsavtaler for private fysioterapeuter i kommunen i størrelsesorden 300 %.
• Nedtrappingen gjennomføres ved naturlig avgang og forhandlinger ved ledighet. • Ved ledighet avgjør rådmannen om det er hensiktsmessig at små driftsavtaler
(under 40 %) skal økes, eller om ledige hjemler skal trekkes inn. • Antallet kommunalt ansatte fysioterapeuter holdes i samme periode uendret. • Det forutsettes at tilbudet av fysioterapitjenester organiseres slik at kvaliteten i
tjenestene opprettholdes så langt som mulig.
Den vedtatte reduksjon i antall driftstilskudd i Ringerike kommune med 300 % er nå i all hovedsak realisert, og kommunen har derfor i perioden ikke vurdert å innvilge
Side 200 av 208
Sak 30/13 s. 4
nye driftstilskudd. Dette er en konsekvens av tidligere politiske vedtak, og ikke «vrangvilje» eller manglende forståelse fra rådmannens side.
3. Etablering av frisklivssentraler. En Frisklivsentral er ikke et lovpålagt tilbud, men kommunen har plikt til å iverksette helsefremmende tiltak ovenfor befolkningen. For å møte denne utfordringen vurderes en «Frisklivsentral» som et godt forebyggende/helsefremmede lavterskeltiltak (jf. Helsedirektoratets "Veileder for kommunale frisklivssentraler IS-1896"). Veilederen henviser til:
• Helse og omsorgstjenesteloven § 3.2 - Kommunenes ansvar for helse og omsorgstjenester
• Helse og omsorgstjenesteloven § 3.3 - Helsefremmende og forebyggende arbeid • Lov om folkehelsearbeid sier at vi skal forebygge mer og utjevne
helseforskjeller. • Folkehelseloven § 5 - oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i
kommunen • St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen • Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 - 2015 (St.meld. 16 2010-2011) som sier at
frisklivssentraler er et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Hole kommune er i ferd med å etablere en «Frisklivssentral» (FLS) på Helgelandsmoen. Ringerike kommune har midlertidig etablert tilsvarende tilbud på «Norderhovhjemmet».
Ringerike FLS samhandler med FLS i nabokommunene. Dette skjer i hovedsak ved å kunne «bytte» tjenester til beste for innbyggerne. Eksempelvis; Jevnaker FLS har røykesluttkurs, det har ikke vi. Vi har kurs i depresjonsmestring, det har ikke Jevnaker. Det er gjennomgående at FLSène nå gjerne vil «komme i gang» før man konkretiserer planer og tanker om samarbeid eller interkommunale tiltak ytterligere. Etableringen på Norderhovhjemmet vil være midlertidig (det er ennå ikke avgjort hva bygning og tomt skal brukes til), og rådmannen vil vurdere den fremtidige løsning, både organisatorisk og plassering når Norderhovhjemmet eventuelt skal fraflyttes.
4. Utbygging av nye tilbud.
Styret for Ringeriksbadet har søkt Ringerike og Hole kommune 25.6.2012 om et økonomisk tilskudd til et forprosjekt som skulle inneholde grundige behovsanalyser, detaljerte byggeplaner, kostnadsberegninger og finansieringsmuligheter, samt vurdere driftskonsekvenser og andre konsekvenser, slik at det ville være mulig for eierne i neste omgang å fatte de nødvendige beslutningene. Dette som resultat av sterke kritiske merknader fra brukerorganisasjoner til avvikling av terapibadet ved Austjord Behandlingssenter. Kritikken på eksisterende tilbud ved Ringeriksbadet as
Side 201 av 208
Sak 30/13 s. 5
gikk i hovedsak på fravær av intimitet (disponere varmtvannsbassenget eksklusivt m/terapeut) og på garderobeforhold uten tilstrekkelig skjerming fra andre brukere. Styret beregnet kostnadene til dette forprosjektet til kr. 200 000,- og søkte Hole og Ringerike kommune om tilskudd i denne størrelsesorden. Hole kommune innvilget kr. 100 000,- i tilskudd under forutsetning av at Ringerike kommune gjorde det samme. Saken ble behandlet i formannskapet i Ringerike kommune den 6.11.2012 i sak 233/12 med følgende vedtak: • Saken utsettes. • Formannskapet ønsker en orientering om status for Ringeriksbadet, samt
behov og planer for et terapibasseng. Rådmannen tar initiativ til en befaring på Ringeriksbadet i forbindelse med orienteringen.
Under formannskapets besøk på Ringeriksbadet 19. mars 2013 ble det fra Ringeriksbadets side redegjort for at nødvendig tilskudd vil være i størrelsesorden kr. 500 000,- for å:
• lage et oppdatert og fullstendig skisse- og forprosjekt (oppdaterte tegninger, grunnlag for søknadsprosess, nabovarsel, underlag i totalentreprise osv.)
• Gjøre forberedelse og avklaringer iht. reguleringsplanen. • Innhente informasjon og utarbeide et fullstendig tilbudsunderlag til
totalentreprise (kravspesifikasjon). Det foreligger nå en formell søknad fra Ringeriksbadet as i forhold til en utvidet løsning og en kostnadsøkning på forprosjektet. Rådmannen ser at foreslåtte løsning vil gi Ringeriksbadet as et «løft» og være en viktig stimulus til fortsatt høye eller økende besøkstall. Nytt terapibasseng, støydempet med glassvegger, klatrevegg i glass, spektakulær badstue, «boblebad», strømningskanal og økt antall sitteplasser vil bli en attraksjon, som slike etablissementer jevnlig trenger for å opprettholde populariteten. På den annen side ser rådmannen klart at det behovet pasientorganisasjonene har meldt inn, vil kunne dekkes med et nytt terapibad med en eventuell oppgradering av deler av garderobeanlegget. Den løsning Ringeriksbadet as nå ønsker å utrede er ikke kostnadsberegnet, men med de store investeringer Ringerike kommune nå står ovenfor (nytt sykehjem, ny skole, ny kirke og nye nødvendige samferdsel-/infrastrukturløsninger), vil det være begrense hva kommunen kan legge ned i en utvidelse av Ringeriksbadet as.
Side 202 av 208
Sak 30/13 s. 6
Ringeriksbadet as presiserer at et positivt vedtak i forhold til et forprosjekt ikke gir noen føringer for at en realisering skal følges opp med bevilgninger. Men dersom kommunen ikke ser noen muligheter for å realisere en utvidelse i løpet av de neste 10 år, er sannsynligvis et slikt forprosjekt lite relevant, da det vil være gått ut på dato når den tid kommer. Rådmannen liker ikke tanken på at kommunen skal gi signaler som er egnet til å skape «falske forhåpninger» hverken i brukergruppen eller hos de forskjellige aktørene på Helgelandsmoen. Ringerike og Hole kommune har aksjemajoriteten i Ringeriksbadet as, med 53,33 % av aksjene, og rådmannen har konferert med rådmannen i Hole kommune, som ikke har tatt stilling til det nye kravet. Hole kommune står fast på sitt vedtak om å bevilge kr. 100 000,- til forprosjektet, under forutsetning av at Ringerike kommune gjør det samme. I dagens situasjon kan ikke rådmannen anbefale at Ringeriksbadet går videre med foreslåtte prosjekt i fullskala. Ut i fra definerte behov og ønsker fra brukerorganisasjonene (Revmatikerforeningen i særdeleshet) vil tilgang til et godt nok terapibasseng være et kommunalt ansvar, og rådmannen anbefaler at det bevilges kr. 100 000,- til et slikt forprosjekt. Når kostnadene til en eventuell slik etablering er klarlagt, må kommunen vurdere en slik investering opp i mot hvilke kostnader en istandsetting av bassenget ved Austjord Behandlingssenter vil representere.
Vedlegg
• Første søknad om midler til utredning • Andre søknad om midler til utredning • Plantegning av tilbygg
Ringerike kommune, 09.04.2013 Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef Kirsten Orebråten Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf. 909 99 923
Side 203 av 208
Side 204 av 208
Side 205 av 208
Hole kommune, v/ ordfører Per R. Berger, Viksveien 30, 3530 RØYSE
Ringerike kommune, v/ordfører Kjell B. Hansen, Postboks 123, 3502 HØNEFOSS
KORRIGERT SØKNAD OM BIDRAG TIL FORPROSJEKT
Det vises til tidligere søknad om midler til forprosjekt, dat. 20. juni 2012, der styret i
Ringeriksbadet AS oppfordret de to eierkommunene om å bevilge kr 100.000,- hver. Det vises
også til møter, befaringer og annen informasjon i sakens anledning.
Ringeriksbadet er inne i en svært god utvikling, og vi som styre ønsker snarest mulig å
avklare nærmere hvordan den videre utviklingen skal håndteres ut fra foreliggende behov, slik
at vi kan bidra til at badeanlegget kan opprettholde sin betydelige attraktivitet. I tillegg ser vi
også at badeanlegget, sammen med etablert treningssenter, framstår som et av regionens
viktigste prosjekter for å bedre folks helse og trivsel.
Vi tillater oss å minne om at det i februar/mars i 2012 ble vedtatt i begge eierkommunene at
Ringeriksbadet AS skulle komme tilbake med mer detaljerte beregninger og kostnadskalkyler
når det gjelder ekstra terapibasseng. P.g.a. manglende bevilgninger så langt fra kommunenes
side, har styret hatt problemer med å komme videre med de nødvendige utredningene. Takket
være Helgelandsmoen næringspark, har de stilt midler til rådighet til dette arbeidet, slik at
arkitekten har utarbeidet et skisseprosjekt for hva vi tenker å bygge. Skissene følger vedlagt til
eierkommunenes informasjon.
Styret ønsker nå å videreføre arbeidet med forprosjekt for tilbygg av et ekstra terapibasseng,
slik vi har forstått bestillingen fra våre eierkommuner. Her må vi foreta grundige
behovsanalyser, utrede detaljerte byggeplaner, kostnadsberegninger og
finansieringsmuligheter samt vurdere driftskonsekvenser og andre konsekvenser, slik at det
vil være mulig for eierne i neste omgang å fatte de nødvendige beslutningene om bygging.
Etter Ringerike formannskaps befaring i mars i år, har styret forstått at det er ønskelig å
gjennomføre forprosjektet så langt at det vil gi fyldestgjørende bakgrunnsinformasjon,
samtidig som materialet også kan brukes i samband med anbudsinnhenting. Dette betinger da
at vi må utvide forprosjektet noe fra det som lå i vår forrige søknad. Fra arkitektens side
opereres det med en økonomisk ramme fra kommunene på kr 500.000,- (kr 250.000,- fra
hver) .
Side 206 av 208
Vi tillater vi oss derfor å endre vår tidligere søknad til Hole og Ringerike kommuner om
bidrag til forprosjektet, inkl. utarbeidelse av anbudsgrunnlag, til å søke om kr 250.000,- fra
hver av kommunene.
Hønefoss 12. april 2013.
Med hilsen
Ringeriksbadet AS
Roar Hammerstad
Styreleder
Side 207 av 208
Side 208 av 208