Intro

I følge sosiokulturelle teorier er det avgjørende at skolen evner å skape gode situasjoner

som stimulerer til læring. Det handler om føle seg akseptert og hvor en kan utvikle egen

identitet på en positiv måte. En trenger å kjenne at en kan noe og at en kan bidra til noe i

forhold til de andre (Dysthe 2001:40). Dette står i skap kontrast til behavioristiske

læringsteorier, hvor en tenker at kunnskap er objektiv og at det er noe som finnes

utenfor individet og som kan både avgrenses og deles opp. En opparbeider seg stegvis

mer kunnskap og starter med det enkle og kan stadig gå mot det mer kompliserte. Slik

sett kan en tenke seg at en deltager skal forsøke å absorbere så mye så mulig av den

kunnskapen som allerede eksisterer (Dysthe 2001:36).

I Ny vri-oppgaven har vi begge ønsket å bevege oss i retning av en lærerstil som bygger

på sosiokulturelle teorier og dermed samtidig bevege oss mer vekk fra det en lærerstil

som bygger på det behavioristiske. Tilnærmingene våre har vært ulike, men til felles har

de at deltagerne har blitt dratt mer aktivt med i undervisningen og at

undervisningsopplegget i sterkere grad avhenger av deres innsats og deltagelse.

Ingvild

Hvem er deltagerne og hva er det overordnede målet med kurset?

Kurset jeg holder er et KompetansePluss-kurs, hvor det overordnede målet er å heve

ferdighetene innenfor spesielt språk, men også data, sånn at deltagerne skal være bedre

rustet for arbeidshverdagen i firmaet de alle jobber i. Deltagelse på kurset er bestemt fra

ledelsen.

Gruppa består av om lag ti håndverkere fra Polen og Litauen. For de fleste av deltagerne

foregår mesteparten av kommunikasjonen på eget morsmål eller engelsk i hverdagen.

De fleste har med andre ord problemer med å forstå beskjeder og med å uttrykke seg på

norsk. Det er imidlertid store variasjoner innad i gruppa. Tre av deltagerne har lettere

for å gjøre seg forstått og forstå, og én av disse har en stilling hvor han, i motsetningen til

de andre, i all hovedsak kommuniserer på norsk på jobb, blant annet med kunder.

NY VRI. NINA OG INGVILD DESEMBER 2016

1

Noe av utfordringen med å lage undervisningsopplegg for denne gruppa er at de fleste

ikke er spesielt frempå muntlig – bortsett fra spesielt den sterkeste i gruppa, som vet

mer og som gladelig prater. Når jeg underviser vil det ofte være få som kommenterer og

spør, mens resten er stille tilhørere og kvier seg for å være med.

Dette kan det være ulike årsaker til. Det kan handle om manglende interesse og

motivasjon – de ser ikke nødvendigvis det store behovet for å lære norsk når de uansett

er vant med å kommunisere på eget morsmål eller engelsk på jobben og på fritiden og

dessuten kan oppleve at de er påtvunget kurset. Det kan henge sammen med den

læringstradisjonen de har vokst opp med og er fortrolige med som muligens ikke krever

at de deltar aktivt i timene. Det kan bunne i at de er redde for å miste ansikt, spesielt

med tanke på at enkelte på kurset er sterkere språklig enn dem selv. Antageligvis er det

nok en kombinasjon av flere faktorer som er årsaken til at de kvier seg for å delta aktivt,

men jeg ser behovet for å jobbe for en endre i retning mer kommunikasjon og samspill i

gruppa, som forhåpentligvis vil kunne gjøre at de blir mer engasjerte og motiverte for

læring.

Tidligere opplegg

I og med at det har opplevdes utfordrende å få hele gruppa med, har jeg ikke sjeldent falt

tilbake på behavioristiske læringsmetoder. I norskundervisningen har jeg for eksempel

tatt for meg en gitt ordklasse og har startet med enkle oppgaver knyttet til denne og

senere bygd opp med mer varierte og vanskelige oppgaver. Det er klart definert hva de

skal lære og kunnskapen de skal opparbeide har et fasit – jeg som lærer sitter med

’svaret’. Ikke sjeldent har de fått oppgavene digitalt og har jobbet med disse selvstendig.

De virker nokså fortrolige med denne formen for undervisning, men samtidig ser den

ikke ut til i særlig grad å engasjere og motivere for videre arbeid. Dette har heller ikke

gjort det mulig for dem å vise hva de faktisk allerede kan (selvfølgelig har jeg variert

undervisningen mer enn som så, men ikke sjeldent har jeg opplevd ikke å få til det

sosiale aspektet, det å skape en god arena for læring og samarbeid og utveksling av ideer

og kunnskap). Jeg ønsket å lage et undervisningsopplegg som på et vis tvinger dem til

samarbeid og til å delta mer aktivt i undervisningen og hvor de kan ta utgangspunkt i det

de allerede kan og bygge videre på dette. Dette ønsket dannet grunnlaget for den nye

vrien.

2

Ny vri

Etter samtale med en medstudent, ble jeg inspirert til å bruke bilder i undervisningen og

la deltagerne beskrive disse. Jeg ønsket også å bruke padlet, et hjelpemiddel som gjør at

de må dele det de har jobbet med uten å måtte si noe selv.

Jeg startet med å vise et bilde på tavla som jeg ba dem om å beskrive. Jeg stilte ledende

spørsmål når de gikk tomme for beskrivelser, som «hvordan er været? Er det overskya

eller er det sol?» Deretter delte jeg deltagerne inn i grupper på to og ga hver av dem et

bilde som de i fellesskap skulle beskrive i Word. Jeg oppfordret til å skrive alt de kom på

og å bruke både Google translate og Språkrådets bokmålsordbok underveis og å snakke

med meg. Når de hadde jobbet en stund med dette, ba jeg dem lime teksten inn i padlet,

slik at de kunne lese hverandres tekster. Til slutt inviterte jeg gruppene opp på tavla for

å presentere bildet foran de andre.

Bildene som de små gruppene på to personer fikk utdelt.

3

Skjermbilde av padleten. En av tekstene falt dessverre ut før jeg fikk tatt bilde av den

(https://padlet.com/ingvildaagre_ikthuset/kdmmp18hbcf4).

.

Gjennom denne oppgaven fikk deltagerne øving i noen av de læringsmålene som er listet

opp av Vox som grunnleggende ferdigheter. Blant annet det å skrive korte tekster,

omarbeide egne tekster etter tilbakemelding og å gi enkle beskrivelser og forklaringer.

Hva gjelder digitale ferdigheter, har de fått øving å bruke tekstbehandlingsverktøy

(Word), bruke digitale ordbok og å dele informasjon til en eller flere brukere digitalt.

Fordeler og ulemper

Jeg merket at deltagerne ble litt nervøse, men også mer skjerpet av å jobbe med en sånn

type oppgave. De virket fornøyde med å kunne ta i bruk ord og formuleringer de

allerede hadde kjennskap til og å utvide vokabularet selvstendig. Generelt sett virket

som om oppgaven motiverte dem. Jeg ser samtidig at jeg gjerne kunne ha funnet bilder

eller annet materiale som er tydeligere knyttet til deres hverdag og som dermed kan

være mer motiverende å jobbe med.

Jeg har blitt inspirert til å fortsette med lignende undervisningsopplegg hvor samarbeid

står sentralt og en tar utgangspunkt i bruk de kunnskapene og ferdighetene en allerede

har for å løse en oppgave og hvor jeg fungerer mer som en veileder og motivator enn en

som skal lære bort noe konkret. Jeg ønsker å kjøre lignende opplegg framover hvor de

også kan bestemme selv hva det er de ønsker å presentere.

4

Nina

Hvem er deltagerne og hva er det overordnede målet med kurset

Kurset jeg holder heter yrkes-norsk og er et yrkesrettet norskkurs for

fremmedspråklige. Det er NAV som bestiller kursene av oss og formålet med kurset er å

lære seg ord og utrykk som man kan bruke på arbeidsplassen. Vi har 12 temaer gjennom

kursets åtte teorideler. Temaer er: Norsk arbeidsliv, lover og regler, kultur og

samfunnsfag, Nettverksbygging osv. Vi tester også deltakerne i norsk via en

migranorsktest. Denne testen viser deltakers skriftlige ferdigheter og lytteferdigheter.

Den første testen tar vi i første kursuken for å kartlegge nivå, for så å tilrettelegge

undervisningen deretter. Gruppen er alltid på ca 20 deltakere fordelt på alder og kjønn.

Kurset går over 20 uker, hvor man er åtte uker på skolen og tolv uker ute på

praksisplass.

Gruppens sammensetninger og deltakernes bakgrunn er tilfeldig, men en forutsetning

for å komme med på kurset er at de har grunnleggende norskferdigheter, A2-nivå. Vi

bruker et læreverk som heter ”jobb i sikte” som tar for seg forskjellige temaer. Temaene

blir presentert og vi bruker mye forum og diskusjoner i form av gruppearbeid. Vi jobber

på prosjektbasis, hvor vi fokuserer på et tema i flere dager, som jobbes på og blir

fremstilt på forskjellige måter. På denne måten blir teorien innarbeidet og innlært ut fra

deltakernes forskjellige forutsetninger for innlæring og språkforutsetninger.

Tidligere opplegg

Vi skal i løpet av kurset lære deltagerne grunnleggende grammatikk. I følge læreplanen

for flerspråklige gjennom VOX er dette oppgaver innen emner for: Substantiv, verb,

adjektiv, preposisjoner og adverb.

Jeg ser at det er meget lett for en lærer som skal følge en lærerplan å ha gitte emner

innen for en gitt tidsperiode og falle på behavioristiske læringsmodeller. Når man følger

en slik opplæring, kan man enkelt som lærer følge en plan og ha en ramme for

undervisningen. Man presenterer et tema og forteller om lover og regler og sjekker

underveis om deltakerne/eleven har fått med seg innholdet. Når det gjelder

grammatikkopplæring er det endel regler og ofte et gitt system man skal holde seg

innenfor, så det er meget lett følget denne metoden. Når det gjelder denne måten å lære

bort på blir man som lærer meget i fokus og det sosiokulturelle faller litt bort. Ofte så

5

har jeg gjennomgått tema og gitt de oppgaver i etterkant. Vi har jobbet i fellesskap og

hatt mye muntlig dialog, men jeg har brukt mye tid på å forklare de forskjellige

ordklassene.

Ny vri

Min nye vri var at jeg ville bruke omvendt undervisning som metode. Jeg hadde samtaler

med deltakerne om at jeg ville lage små videosnutter som presenterte de viktigste regler

for ordklassene de skulle lære. Grootas (2015) skriver om hvordan elev(ene) gjennom

video kan se gjennom pensum i sitt eget tempo. Videosnuttene vil i hovedsak dreie seg

om grunnleggende stoff, som læreren tidligere ville gått gjennom med hele klassen, i et

tempo basert på den gjennomsnittlige eleven. Gjennom denne måten å gi deltakerne

mulighet til å se gjennom grunnleggende regler på forhånd, gir jeg deltakerne mulighet

til å se gjennom, de kan oversette på eget morsmål og forberede spørsmål i forkant av

timen.

Alle elevene unntatt to hadde sett gjennom videosnutten og de var veldig positive. Vi

kom i gang timen med at jeg stilte de spørsmål om hav de lest/Hørt og lært. Vi kom i

gang med at eleven kom med forklaringen på hva et verb er og hva hovedregelen var. På

denne måten ble eleven dratt tidligere inn i undervisningen og vi fikk i gang refleksjoner

tidligere. De fikk i etterkant oppgaver om setninger med verb. Vi brukte også padlet

hvor deltakerne skulle skrive med verb som de andre skulle skrive setninger til. De fikk

også utdelt endel avisartikler hvor de skulle streke under verbene og forklare de i

plenum. På slutten av økten fikk de utdelt et verb hver som de skulle mime med

kroppsspråket. Vi avsluttet økten med å se gjennom videosnutten en gang til.

Fordeler og ulemper

Fordelen med denne måten å tenke omvendt på er at elevene kommer raskere inn med

tanker og spørsmål i undervisningen. De får forberedt seg i forkant og kan stille mere

gjennomtenkte spørsmål. De får også se gjennom temaet i sitt tempo så mange ganger de

vil. Voksne har ofte behov for mange repetisjoner i forhold til å lære seg noe nytt. Da jeg

jobber med så mange med forskjellig utgangspunkt for læring, føler jeg at jeg når flere og

gi de flere muligheter. Jeg følte også at elevene hadde mere selvtillit til å komme med

egne refleksjoner, da de visste mer om tema som skulle gjennomgår.

6

Ulempen med denne metoden er at eleven må bruke tid på dette hjemme, og det krever

enda mer motivasjon fra lærerens side i forhold til hvorfor dette temaet er viktig å bruke

tid til. Hvorfor må vi lære grunnleggende grammatikk, hvordan gjøre det mer spennende

og matnyttig.

Oppsummering

Gjennom Ny vri-oppgaven har vi begge hatt en positiv erfaring ved å gi deltagerne selv

mer av ansvaret for gjennomføringen av undervisningsoppleggene. I stedet for å være

passive lyttere og å jobbe individuelt med oppgaver, har de i begge

undervisningsoppleggene, dog på forskjellige vis, måttet delta mer aktivt og har blitt gitt

muligheten til å lære av hverandre. Vi har tatt et steg i retning av det sosiokulturelle og

syns at både responsen på og resultatet av dette har vært positive.

7