03.04 20 fagrapport ros-analyse - ringsaker · 2021. 1. 22. · 03.04 20 detaljreguleringsplan for...

Fagrapport ROS-analyse03.04 20

Detaljreguleringsplan for E6 Tjernli – Botsenden, Brumunddalkrysset Endring Strandsagvegen

E6 Tjernli - BotsendenReguleringsendring for Strandsagvegen

Side 2 av 34

Oppdragsnr: 55008001Oppdragsnavn: E6 Tjernli – Botsenden – Reguleringsendring for StrandsagvegenTittel Fagrapport ROS-analyseFilnavn E6 AM_Strandsagvegen_ROS

RevisjonsoversiktRev. Dato Revisjon

gjelderUtarbeidetav

Egen-kontroll

Sidemanns-kontroll

Tverrfagligkontroll

Godkjentav

00 04.03.2020 Utkast tilgjennomga

ng

NOZEMN NOZEMN NOSARA NOVANG NOVANG

01 22.04.2020 Tilbehandlingog høring

NOZEMN NOZEMN NOSARA NOVANG NOVANG

02 13.05.2020 Oppdatertfigur 3.1

Planavgrensning

NOSARA NOSARA NOSLIL


Side 3 av 34

ForordNye Veier bygger ut E6 på strekningen Kolomoen-Moelv. Dette er en veistrekning på totalt43 km, hvor delstrekningen Arnkvern - Moelv er på ca. 24 km.

Prosjektet Kolomoen – Moelv består av

· 43 km med firefelts motorvei mellom Kolomoen og Moelv· Fartsgrense økt fra 80 til 110 km/t· Redusert reisetid med minimum ni minutter (basert på økt hastighet)· 13000 – 18000 kjøretøy pr. døgn (ÅDT) – mest mellom Hamar og Brumunddal· 11 toplankryss· 14 broer på selve motorveien· 17 overgangsbroer· 33 kulverter· 80 konstruksjoner· 1 tunnel· 1 km med ny firefelts riksvei over Midtstranda· 40 km med lokalvei· 10 km gang/sykkelvei· Støytiltak ferdig innen et år etter at veien er tatt i bruk – 1300 boliger er kartlagt som

støyutsatt

Reguleringsendring for E6 Tjernli – Botsenden (reguleringsplan 2011020795, vedtatt19.06.2013) er en del av planarbeidet for E6 Arnkvern – Moelv. I 2017 ble det utarbeidet ogvedtatt en reguleringsplan for E6 Tjernli – Botsenden, Brumunddalskrysset (2017010896).

Denne ROS-analysen er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsendring for E6Tjernli – Botsenden, Brumunddalskrysset. Formålet med reguleringsendringen er å legge tilrette for en mer trafikksikker vei som ivaretar alle trafikantgrupper på en bedre måte enn detgjeldende plan gjør.

Aktuell delstrekning for Arnkvern – Moelv. Strekning Tjernli - Botsenden vist med stiplet ramme.

Veidekke med rådgiver Sweco utarbeider grunnlag og plandokumenter forreguleringsendringen.Fagrapport ROS-analyse inngår som grunnlag for reguleringsendringen.


Side 4 av 34

SammendragI forbindelse med reguleringsendring Strandsagvegen har Sweco utarbeidet en oppdatertrisiko- og sårbarhetsanalyse iht. plan- og bygningslovens § 4-3. Analysen er gjennomførtetter prosessen beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder«Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (2017). ROS-analysen vurdereraktuelle uønskede hendelser og risikoforhold som følge av planlagt utbygging og behov foravbøtende tiltak for å ivareta samfunnssikkerhet i planforslaget.

I ROS-analysen er det identifisert 4 aktuelle uønskede hendelser;

1. Masseutglidning2. Flomhendelser3. Tap av naturverdier4. Trafikkulykker

Hendelse 1 og 4 er vurdert å medføre høyere risiko for en eller flere konsekvenstyper.

På et overordnet nivå vurderes det at risiko for trafikkulykker i seg selv vil reduseres,ettersom ny vei og veistandard statistisk sett vil medføre færre uønskede hendelser enn hvasom er tilfelle i dagens situasjon. Det er vurdert at eventuelle ulykker sannsynligvis vil væreforårsaket av kjøretøyfeil/feilhandlinger i trafikk og ikke nødvendigvis forårsaket av foreslåttarealbruk. Flomhendelser langs Strandsagvegen vil skje der terrenget medfører oppsamlingav vann, hovedsakelig ved jernbanekulvert, ved Brumundalskrysset og på østsiden motGranerudjordet. Her vil adkomst via Strandsagvegen være utilgjengelig frem til flommen harpassert. Flomhendelser vil ha kort varighet. Tiltak innenfor planområdet forbedrerflomvannshåndtering langs Strandsagvegen, men det vil være behov for flomtiltak oppstrømsDovrebanen for å kunne effektiv håndtere unna alt flomvann langs Strandsagvegen.

En oversikt over de mest aktuelle hendelsene som vurderes er oppsummert i tabellen under:

IDnr.

Uønskethendelse Sannsynlighet

Konsekvenstype/samfunnsverdi

Konsekvens/Risikonivå Usikkerhet

1 Masseutglidning Mindresannsynlig

Liv og Helse MiddelsMiddelsStabilitet Store

Materielle verdier Middels

2 Flomhendelser Mindresannsynlig

Liv og Helse SmåMiddelsStabilitet Middels


3 Tap avnaturverdier Lite sannsynligLiv og Helse Små

LavStabilitet SmåMaterielle verdier Små

4 Trafikkulykker SannsynligLiv og Helse Middels

MiddelsStabilitet SmåMaterielle verdier Middels


Side 5 av 34

Det er foreslått tiltak for videre oppfølging for de vurderte hendelser, som angitt i tabellenunder:

Tiltak som bør vurderes innlemmet/forankret i planforslaget:(Plankart/ planbestemmelser/ rekkefølgekrav)

Tilknyttet hendelse:

Flomsone/aktsomhetsområder vises som hensynsone i plankartet. 2- Flomhendelser

Etablering av mur/flomvoll på begge sider av Bausbakkelva bør sikres iplanbestemmelser

2- Flomhendelser

Eksisterende vegetasjonsbelte langs deler av bekkedraget bevares medhensynssone bevaring naturmiljø. Bekkeløpsutforming og kantsonemiljø måutformes med variasjon for å ivareta bekkens funksjon som gyte- ogoppvekstelv. Vandringsmuligheter videre oppover i vassdraget må ogsåopprettholdes. Plan for skjøtsel av kantsonen.

3- Tap avnaturverdier

Tiltak som må følges opp i forbindelse med videre detaljprosjektering:(Geologi/ geoteknikk/ miljø/ YM-plan/ veiprosjektering)


Tilstrekkelig dokumentasjon på at områdestabilitet er ivaretatt etter tiltaket. 1- Masseutglidning

Broer, kulvert o.l. for bekkevassdrag som krysser ny vei må dimensjoneresiht. gjeldende krav. Heving av broer og etablering av flomvoller bør tilpasseshverandre for å få et riktig sikringsnivå.

2- Flomhendelser

Ru-plastring av elvebunn for å sikre varierte strømningsforhold i bekkeløpet.Bunnsedimenter må tas vare på og tilbakeføres etter plastring erutført.Sideterreng bør ha tilbaketrukken plastring der det er plass, for åkunne reetablere vegetasjon nærmere elveleiet.


Masser med fremmedarter tilstrebes brukt i bunn av flomvoll eller iumiddelbar nærhet til opprinnelsested for å minimere spredningsrisiko


Løsninger for etablering av omkjøringsveier ved ikke-planlagt omkjøring 4- Trafikkulykker

Etablere ny kulvert under jernbanen med plass for møtende kjøretøy ogseparat løsning for myke trafikanter og intern driftsvei for industribedriften.Skilte for lavere hastighet.

4- Trafikkulykker


Side 6 av 34

Innhold1 Innledning ............................................................................................................ 71.1 Bakgrunn og formål ...................................................................................................................... 71.2 Formål ........................................................................................................................................... 71.3 Omfang og avgrensninger ............................................................................................................ 71.4 Terminologi ................................................................................................................................... 82 Metode ................................................................................................................. 92.1 Gjennomføring .............................................................................................................................. 92.2 Vurdering av risiko ........................................................................................................................ 93 Beskrivelse av analyseobjekt ............................................................................. 123.1 Planområdet ............................................................................................................................... 123.2 Planlagt tiltak .............................................................................................................................. 134 Risiko- og sårbarhetsanalyse ............................................................................. 144.1 Identifisering av uønskede hendelser ......................................................................................... 144.2 Risikovurdering av aktuelle hendelser ........................................................................................ 16

4.2.1 Masseutglidning ........................................................................................................... 16

4.2.2 Flomhendelser.............................................................................................................. 184.2.3 Tap av naturverdier ...................................................................................................... 24

4.2.4 Trafikkulykker ............................................................................................................... 265 Risikoevaluering ................................................................................................. 305.1 Risikobilde .................................................................................................................................. 305.2 Risikoreduserende tiltak ............................................................................................................. 326 Konklusjoner ...................................................................................................... 337 Referanser ......................................................................................................... 34


Side 7 av 34

1 Innledning1.1 Bakgrunn og formålNye Veier AS planlegger utbyggingen av ny firefelts vei på strekningen E6 mellom Tjernli ogBotsenden. Prosjektet gjennomføres med Veidekke som utførende entreprenør i samarbeidmed Sweco.

Plan- og bygningslovens § 4-3 stiller krav til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyseved utarbeidelse av planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforholdsom har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer islike forhold som følge av planlagt utbygging. Videre er det også et krav i plan- ogbygningslovens §3-1 om at planer skal; ”h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risikofor tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.”.

Det er tidligere gjennomført en egen ROS-analyse for reguleringsplanen E6 Tjernli –Botsenden i 2012 (vedtatt som del av plandokumentene av 19.06.2013).

1.2 FormålROS-analysens formål er å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper nyeller økt risiko og sårbarhet.

- Analysen skal vise om risiko- og sårbarhetsforhold er av betydning for den foreslåttearealbruken

- Analysen skal vise om planområdet er egnet for det foreslåtte tiltaket- Analysen skal vise endringer i risiko- og sårbarhet som følge av planen- Analysen skal vurdere og foreslå aktuelle tiltak som kan bidra til å redusere risiko

som følge av planlagt utbygging og arealbruk- Analysen skal bidra til å ivareta samfunnssikkerhet og beredskapsmessige forhold i

tilknytning til planprosessen- Analysen skal bidra til økt bevissthet om planområdet og planens innhold, i forhold til

risiko og samfunnssikkerhet, og sikre et godt kunnskapsgrunnlag forbeslutningstakere

1.3 Omfang og avgrensningerFølgende omfang og avgrensninger ligger til grunn for ROS-analysen:

· Risikoanalysen er overordnet og kvalitativ.· Risikovurderingen gjennomføres i henhold til NS 5814 Krav til risikovurderinger

(Standard Norge, 2008) og Direktoratet for samfunnssikkerhet sin temaveileder«Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap, 2017).

· ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette enkelthendelser som harsamfunnsmessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser for allmennheten.


Side 8 av 34

· ROS-analysen vurderer risiko for driftsfasen. Fare- og sikkerhetsmomenter ianleggsfasen ivaretas gjennom tiltaksplaner og miljøoppfølgingsplan.

· Analysen vurderer konsekvenser i henhold til følgende risikostyringsmål:o Liv og Helse (helseskader og dødsfall)o Stabilitet (påvirkning på viktige samfunnsfunksjoner, fremkommelighet veinett)o Materielle verdier (eiendomsskade, direkte økonomiske tap som følge av

skade)

1.4 TerminologiDSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Fv. FylkesveiHMS Helse, miljø og sikkerhetNGU Norges geologiske undersøkelseNVE Norges vassdrags- og energidirektoratROS Risiko- og sårbarhetSHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljøTBK TrafikkberedskapsklasseVTS VeitrafikksentralenYM Ytre miljø

ÅDT Årsdøgnstrafikk


Side 9 av 34

2 Metode2.1 GjennomføringEn risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er en systematisk fremgangsmåte for åavdekke risiko og sårbarhet samt å utarbeide tiltak for å redusere disse. Hensikten medROS-analysen er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å ivareta samfunnssikkerhet iarealplanleggingen. Arbeidet med ROS-analysen er gjennomført i henhold til metodikkbeskrevet i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (Standard Norge, 2008) og basert påfremgangsmåten beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder«Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap, 2017). Illustrasjonen nedenfor viser trinnene i ROS-analysen og beskriver hvorde forskjellige elementene er omtalt i denne rapporten.

Figur 2.1 Trinnene i ROS-analysen (kilde, DSB; 2017)

Det gjennomgås en egen sjekkliste for ROS (vedlegg 1) for å kartlegge aktuelle risikoforholdog mulige uønskede hendelser. Analysen gjennomføres på et overordnet nivå, som enkvalitativ analyse.

2.2 Vurdering av risikoRisiko vurderes som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens, og tilhørende usikkerhet.For alle identifiserte uønskede hendelser settes en sannsynlighet og en konsekvens.Sannsynlighet brukes som et mål på hvor trolig vi mener det er at en bestemt uønskethendelse vil inntreffe i det aktuelle planområdet, innenfor et tidsrom, gitt vårtkunnskapsgrunnlag. I ROS-analysen rangeres disse hendelsene fra lav til høy sannsynlighet.

Kapittel 3• Beskrivelse av planområdet

Kapittel 4• Identifisere mulige uønskede hendelser

Kapittel 4• Vurdere risiko og sårbarhet (sannsynlighet/konsekvens/usikkerhet)

Kapittel 5• Identifisere tiltak for å redusere risiko og sårbarhet

Kapittel 6• Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget


Side 10 av 34

For flom og skred er det brukt sannsynlighetskatergorier som i TEK 17 kap. 7 jf. NVEsveiledninger om flom og skred i arealplanlegging.

Tabell 1: Oversikt over kategorier for sannsynlighet

Sannsynlighet PlanROS (DSB) Flom Skred

HøyOftere enn 1 gang i løpet av 10år (>10 %)

1 gang i løpet av 20år(1/20) – Klasse F1

1 gang i løpet av 100år(1/100) – Klasse S1

Middels1 gang i løpet av 10-100 år1-10%

1 gang i løpet av 200år (1/200) – KlasseF2


LavSjeldnere enn 1 gang i løpet av100 år (< 1%)

1 gang i løpet av1000 år (1/1000) –Klasse F3


I forbindelse med at det gjøres en vurdering av sannsynlighet for om en hendelse vil inntreffegjøres det også en vurdering av konsekvensene av en tenkt hendelse.Konsekvensene deles inn i ulike konsekvenstyper for å skille de ulike uønskede hendelsenefra hverandre når det gjelder alvorlighetsgrad for å gi grunnlag for prioritering og oppfølgingav tiltak. Aktuelle uønskede hendelser og risikoforhold vurderes ut fra påvirkning på trekonsekvenstyper/samfunnsverdier:

· Personskade (helseskader og dødsfall)· Stabilitet (påvirkning på viktige i samfunnsfunksjoner, fremkommelighet veinett)· Materielle verdier (eiendomsskade, direkte økonomiske tap som følge av skade)

Tabell 2: Oversikt over kategorier benyttet for vurdering av konsekvenser

KonsekvenskategorierKonsekvenstyper/samfunnsverdier

Liv og Helse Stabilitet Materielle verdier

Store

Over 5 dødsfallog/eller over 20skadde med farefor varige mén.

Systemer settespermanent ut av drift

Større skader på bil,vei, tunnel og/ellerøvrig infrastruktur

Middels1-5 dødsfall

og/eller inntil 20skadde med farefor varige mén.

Systemer settes ut avdrift over en lengre tid

Mindre skader på bil,vei, tunnel og/ellerøvrig infrastruktur

SmåIngen dødsfall

men inntil 2skadde

Systemer settes ut avdrift i flere døgn

Få eller ingen skaderpå bil, vei, tunnel

og/eller øvriginfrastruktur


Side 11 av 34

På bakgrunn av vurderingene av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem etrisikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Risikoene illustreres ved hjelp av enrisikomatrise. Risikomatrisen som benyttes er hentet fra Samfunnssikkerhet i kommunensarealplanlegging (DSB, 2017).

Tabell 3: Eksempel på risikomatrise (Kilde: DSB, 2017)

KONSEKVENSER FOR

SAN

NSY

NLI

GH

ET

STORE MIDDELS SMÅ FORKLARING

Høy >10%

Middels 1-10%

Lav


Side 12 av 34

3 Beskrivelse av analyseobjekt3.1 PlanområdetTiltaket strekker seg fra rundkjøring for kryss for ny E6 i sør (Brumunddalkrysset) og opp tilDovrebanen og avkjørsler til Tine Meierier og Moelven Langmoen i nord. Områdetplanlegges utviklet som et byutviklingsområde, med næringsutvikling og boligbebyggelse.Strandsagvegen planlegges utviklet som gate og vil etter ferdigstillelse fungere som nyhovedatkomst til Brumunddal sentrum.Planområdet er skissert for Strandsagvegen på strekningen fra rundkjøring ved E6 og opp tilny planlagt avkjørsel til Tine like sør for Ringsakervegen. Planen omfatter også arealer vestfor Båhusbekken hvor det legges til rette for å ivareta atkomst for berørte eiendommer.Plangrensen omfatter det som er nødvendig for å få gjennomført nye tiltak, samt restarealersom vil få en ny arealstatus og ikke kan utnyttes i henhold til gjeldende plan

Figur 3.1 Planavgrensning (Kilde: Sweco)


Side 13 av 34

3.2 Planlagt tiltakFormålet med reguleringsendringen er å legge til rette for at krav til flomsikring,trafikksikkerhet og fremkommelighet ivaretas på en god måte. Planforslaget omfatter areal tilatkomster/avkjørsler, gang- og sykkelveier, etablering av nye broer over Båhusbekken ogflomsikring, samt ny kulvert for myke trafikanter under Strandsagvegen.

Reguleringsendringen legger til rette for å gjennomføre følgende tiltak:

- Gjennomgående gang-/sykkelveitraseer øst-vest og nord-sør som knytter sammenområdene Strand/Pellerviken og sentrum/jernbanestasjonen.

- Bedre trafikkavvikling og økt trafikksikkerhet i Strandsagvegen.- En bedret adkomst til industriområdene for Moelven Langmoen og TINE som sikrer

tilstrekkelig fremkommelighet for store kjøretøy.- En bedring av forholdene for de myke trafikantene ved at krysningspunkt gjøres så korte

som mulig.- Sanering av avkjørsler i Strandsagvegen og ny atkomst for boliger vest for Båhusbekken.- Flomsikring Båhusbekken gjennom

o Heving av broero Etablering av voller og murer


Side 14 av 34

4 Risiko- og sårbarhetsanalyse

4.1 Identifisering av uønskede hendelserMed utgangspunkt i ROS-analysen fra vedtatt plan E6 Tjernli-Botsenden og sjekkliste fraDSBs veileder er det gjort en innledende vurdering av uønskede hendelser og risikoforhold.De hendelser som ikke er vurdert til å være aktuelle for det planlagte tiltaket, er omtalt ogdokumentert ut i sjekklisten. Aktuelle hendelser er omtalt i kap. 4.2.

FARETYPE AKTUELT KOMMENTAR

NATURFARE

Jordskred, FlomskredSteinsprang, Snøskred, Sørpeskred,FjellskredSekundærvirkninger av skred(oppdemming og flodbølge)

NEI

Planområdet er ikke registrert som utsatt forskredhendelser hos NVE eller DSB.

Tiltaket i denne planen vurderes å ikke falle innunder omfattende tiltak som kan føre til skred.

Masseutglidning (ustabile grunnforhold,marine avsetninger, kvikkleire medsekundærvirkning som oppdemning),terrengformasjoner

JA Masseutglidning vurderes i kapittel 4.3

Flom, overvann, erosjon, isgang ogvanninntrenging

JA Flomhendelser vurderes i kapittel 4.3

Stormflo (medregnet havnivåstigning tilhavnivå i 2100)

NEI Planområdet ligger ikke ved havet. Se ellersflomfare i kapittel 4.3.

RadonstrålingNEI

Området har moderat til lav forekomst avradonstråling i nærområdet, med noe høyere påvistforekomst mot Pellervika. Risiko for radon er lav, ogvurderes til å være uendret som følge av tiltaket.

NaturmangfoldJA

Risiko for tap av naturverdier vurderes i kapittel4.3

Annen naturfare (ekstrem nedbør,skog- og gressbrann, sterk vind medmer) NEI

Planområdet vurderes til å ikke være spesieltvindutsatt eller utsatt for ekstrem nedbør.

Planområdet vurderes ikke som et område med farefor skog- og gress/lyngbrann. Det er ikke registrerttidligere hendelser av brann som følge av langvarigtørke eller varmeperioder.


Side 15 av 34

MENNESKE- OG VIRKSOMHETSBASERTE FARER

Brann, eksplosjon, storbrann,ødeleggelse av kritisk infrastruktur,sårbare objekter, kulturminner,forurensning, stråling frahøyspentanlegg med elektromagnetiskfelt

NEI

Planområdet vil få adkomster til Brumunddal viaplanlagte Strandsagvegen og Nils Amblis veg.Adkomster til boligområdene i sørvest ivaretas iregulering. Tiltaket gir økte adkomstmuligheter fraE6 til nærområdet.

Ut over dette er det ikke identifisert faktorer i ogrundt planområdet som gjør planområdet ekstrasårbart.

Ulykker med transportmidler (jernbane,fly, skipshavari), trafikkulykker, myketrafikanter

JA Trafikkulykker vurderes i kapittel 4.3

Akutt forurensning fra nærliggendevirksomhet (håndtering, bruk, lagring ogtransport av brann-, reaksjons- ogeksplosjonsfarlig, trykksatt stoff og vare,håndtering av strålekilder, annet farliggods med mer)

NEI

Det er ingen kilder til akutt forurensning inærliggende virksomhetsområder.

Fare fra skytebane eller militærvirksomhet

NEI Det er ingen militærvirksomhet eller skytebane inærområdet.

Terror og sabotasje

NEI

Overordnede trusselvurderinger framyndighetsorganer vurderer tilsiktede handlingermot områder der det befinner seg størremenneskemengder blant de største truslene. Dettetrusselbildet vil likevel kunne endre seg raskt.Tilsiktede handlinger kan ikke utelukkes, men børvurderes ut fra Nye Veiers og kommunensvurderinger av trusselnivå mot egne objekter.Risikonivå uendret.

Annen virksomhetsfare NEI Området vurderes å ikke være utsatt for annen fareknyttet til virksomhet i området eller fra tiltaket.

FORSYNINGS- OG BEREDSKAPSFARE

Svikt i kritiske samfunnstjenester(energi, vann- og avløp, renovasjon,tele, transport, beredskap/utrykning),annen forsynings- og beredskapsfare NEI

Tine Meierier har beredskapsmeieri i Brumunddalmed adkomst fra Strandsagvegen.Reguleringsenrdingen medfører ingen endringfor forsynings- og beredskapsfare. Forhold eruendret i forhold til i dag.

Det er gode omkjøringsmuligheter i området.


Side 16 av 34

4.2 Risikovurdering av aktuelle hendelser4.2.1 Masseutglidning

NR. 1 Uønsket hendelse Masseutglidning

Beskrivelse av uønsket hendelse:Løsmasser og ustabile grunnforhold fører til masseutglidninger i planområdet.

Årsaker:Se beskrivelse.

Eksisterende barrierer:Kartdata fra NGU viser hvor det kan være forventet å treffe på løsmasser/ustabile avsetninger.

SårbarhetsvurderingDet er tidligere gjort grunnundersøkelser, ref. geoteknisk rapport for E6 Arnkvern-Moelv - Parsell 2, utført avSweco i 2013. Det er utført supplerende grunnundersøkelser i 2019. Disse er presentert i geonotat RIG 15-1K2020 Strandsagvegen bru – Datarapport_Rev01. Det er ikke registrert kvikkleire eller jordarter medsprøbruddegenskaper i planområdet.

Grunnundersøkelser viser bløte til meget bløte torv/myr- og leirmasser med mektighet inntil 5 m på begge siderutenfor eksisterende jernbanefylling. Det kan være behov for masseutskiftninger og grunnforsterkninger.Den planlagte utbyggingen vil ikke innebære store geotekniske utfordringer.Sannsynlighet HØY MIDDELS LAV Forklaring

X Mindre sannsynligBegrunnelse for sannsynlighet:Sannsynlighet vurderes som vil kunne skje 1 gang pr. 1 – 100 år.

KonsekvensvurderingKonsekvenskategori

Konsekvenstype STORE MIDDELS SMÅ ForklaringPersonskade X AlvorligStabilitet X MiddelsMaterielle verdier X LitenSamlet begrunnelse for konsekvensKonsekvenser avhengig av hvor/når hendelse inntreffer. Vurderes som en eller flere alvorlig skadde med farefor varige mén for liv/helse/personskade, middels påvirkning for stabilitet. Det kan bli redusert fremkommelighetpå veinett og/eller bortfall av strøm.

Usikkerhet BegrunnelseMiddels Usikkerhet tilknyttet mulig omfang og konsekvenser, avhengig av hvor/når

en hendelse inntreffer og hvordan den utvikler seg. Eksisterendekartlegging minimerer usikkerheten av hvor en hendelse mestsannsynligvis vil kunne inntreffe. Avbøtende tiltak for å stabilisere de mestkritiske grunnforholdene vil ytterligere kunne redusere usikkerheten.


Side 17 av 34

NR. 1 Uønsket hendelse Masseutglidning

Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annetTiltak Oppfølging gjennom planverktøy/info til kommunen etc.Dokumentasjon på atområdestabilitet er ivaretatt ettertiltaket.

- Følges opp i videre detaljplanlegging

Figur 4.1 Figuren viser oversikt over løsmasser (Kilde: NGU)


Side 18 av 34

4.2.2 FlomhendelserNR. 2 Uønsket hendelse Flomhendelser

Beskrivelse av uønsket hendelse:Flom i Mjøsa og/eller Båhusbekken påvirker fremkommelighet og trafikksikkerhet på veien, og fører til skaderpå infrastruktur.Sikkerhetsklasse flom ForklaringF2 Aktsomhetsområde for flom

Årsaker:Styrtregn eller langvarig kraftig nedbør, langsiktig oppstuving av vann i deler av bekkeløp.

Eksisterende barrierer:Brumunddal og Båhusbekken er kartlagt i flomsonekartlegging. Området ligger i aktsomhetsområde for flom.SårbarhetsvurderingMjøsaPlanområdet er registrert som å være i aktomhetsområde i NVEs kartdata for flom, se figur 4.2. Ved forrigestorflom i 1995 steg ikke vannet forbi områdene sør for nåværende E6. Flomsituasjonen fra Mjøsa er altsålavereliggende i forhold til det umiddelbare nærområdet ved E6. 200-årsflom i Mjøsa vil ikke påvirkeplanområdet.

Figur 4.2 Figuren viser aktsomhetsområder for flom, med estimerte vannstigningslinjer. (Kilde: NVE)

BåhusbekkenReguleringsplanen omfatter bekkestrekningen mellom E6 og Dovrebanen. Strandsagvegen er i dag utsatt forflomfare fra bekken både oppstrøms og nedstrøms Dovrebanen, og de største utfordringene er å sikre tryggeavrenningslinjer/flomveier for flomvann fra bekken og overvannsflommer fra nedbør. Båhusbekken renneretter utløp fra kulverten under Dovrebanen rett inn i en skarp sving. Lokale rapporter tyder på at det her kanvære fare for oppstopping av vannet ved flom, noe som forverrer en allerede dårlig flomsituasjon oppstrømsDovrebanen.


Side 19 av 34

NR. 2 Uønsket hendelse Flomhendelser

Flomsituasjonen i Båhusbekken er kartlagt i tidligere rapporter av Norconsult (2015, 2017) og NVE (2019).Konklusjonene er at Båhusbekken ikke har kapasitet til å håndtere 200-årsflom uten omfattende tiltak.

Figur 4.3 Figuren viser flomsonekart for 10årsflom i Mjøsa og 200-årsflom iBåhusbekken (Kilde: Norconsult 2015)

Figur 4.4 Figuren viser utbredelse av 200-årsflommellom Bekkevegen og Ringsakervegen medvanndybder (Kilde: NVE 2019)

Innenfor planområdet skal tiltaket dimensjoneres for 200-årsflom med klimatillegg.Norconsult (2017) viser forslag til flomsikringstiltak mellom Dovrebanen og E6. Tiltakene skal sørge for atvannet holder seg i Båhusbekken i ein flomsituasjon. I forslag til reguleringsendring for Strandsagvegen blirdisse tiltakene tatt med som angitt i figur 4.5. I tillegg skal alle broer i planområdet skiftes ut for å sikre at denye ligger på et flomsikkert nivå, og det etableres en ekstra mur/flomvoll mellom tverrsnitt 519 og 560 påfiguren (ved bekkeløpet øst for småhusbebyggelsen).


Side 20 av 34

Figur 4.5 Sikringstiltak for Båhusbekken mellom Dovrebanen og E6 (Kilde: Norconsult 2017)

Sweco (2020) vurderer at tiltak som vist i figur 4.5 i Norconsult (2017) er fornuftige og gjennomførbare, og atdisse sammen med nevnte supplerende tiltak skildret i Sweco (2020) vil gi god flomsikring av selve bekkeløpet.

Rapporten til NVE (2019) påpeker at det ikke bare er nedstrøms fra Dovrebanen det er flomproblemer, menogså oppstrøms, eksempelvis i industriområdene nord og sør for Ringsakervegen (Tine Meieriet og langsFabrikkvegen). Dette skaper problemer videre nedover vassdraget. Noe av vannet vil trolig ta veien gjennomStrandsagvegen via kulvert under Dovrebanen, mens noe av vannet vil følge naturlig flomvei på nordsiden avDovrebanen, og videre ned på Granerudjordet der dette ikke går ut i Brumunda. Det er usikkert hvor mye vanndet er snakk om og hvordan fordelingen vil bli, men Norconsult (2017) skisserer mellom 5 og 10 m3/s totalt.

Et alternativ som er nevnt er å føre deler av vannet direkte tilbake til Båhusbekken rett nedstrømsStrandsagvegen kulvert under Dovrebanen. Det har også blitt foreslått en løsning med å brukeStrandsagvegen som en flomvei for å hindre at flomvannet går ut på Granerudjordet. Ettersom det er snakk omvannmengder på 5-10 m3/s, vil dette kreve svært omfattende tiltak med flomvollar langs Strandsagvegen.Disse tiltakene vil også påvirke infrastrukturen langs Strandsagvegen, som driftsveg Langmoen, avkjørselLangmoen sør og kryss ved TESS. Et slikt tiltak vil uansett ikke hindre alt flomvannet i å nå Granerudjordet,med mindre det også blir gjort tiltak med flomvollar nord for Dovrebanen for å lede vannet inn iStrandsagvegen kulvert og hindre det i å gå østtover langs oppstrøms side av Dovrebanen. Det finnes hellerikke gode tiltak for å sørge for at dette vannet går tilbake i Båhusbekken, da dette vil kreve tiltak på tvers avStrandsagvegen. Flomvannet vil derfor med en slik løsning ha gått ut gjennom Brumunddalskrysset, og ikkeBåhusbekken, før det går ut i Mjøsa.

Et annet alternativ som er vurdert er flomvei over Granerudjordet for vannet som kommer langs øvre side avDovrebanen og ned til kulvert under E6, se figur 4.6.


Side 21 av 34

Figur 4.6 Forslag til flomveier vist med heltrukken linje og stiplet linje (Kilde: Norconsult (2017)

Forslaget er basert på at Granerudjordet ligger høyere enn flomvannstand ved innløp til kulvert nede ved E6,og dermed skaper naturlig avrenning for vannet. I Sweco (2017) og Sweco (2020) er det vurdert at en høydepå en flom ved E6 kulverten vil være nærmest tilsvarende høyde på Granerudjordet. Dermed vil en flomveiover Granerudjordet ha tilnærmet null tilgjengelig fall fra Strandsagvegen og ned til innløp kulvert under E6 i enflomsituasjon, noe som vil medføre at Granerudjordet likevel vil bli oversvømt selv om flomvegen blir opprettet.Denne flomvegen vil også måtte krysse gjennom både Strandsagvegen og flomvoll ved innløpet til kulvertunder E6. Sweco (2020) vurderer derfor flomvei over Granerudjordet med utløp i Båhusbekken som en dårligløsning.

Et tredje alternativ er å lede flomvannet ut i Brumunda, øst for Granerudjordet. Her er det alt planlagt flomvollerog disse planene vil i så fall måtte legges på nytt. Det er likevel slik at flomvannet som ikke går i Båhusbekkenuansett vil nå Granerudjordet, enten via Strandsagvegen kulvert, gjennom stikkrenner i Dovrebanen eller overlavbrekk i Dovrebanen nær Brumunda (Norconsult, 2017b). Flomvoller i Båhusbekken og Skanselva stengerfor at flomvannet kan ta disse veiene. Flomvannet vil derfor gradvis bygge seg opp i det sørvestre hjørnet avGranerudjordet og i gang- og sykkelkulvert under Strandsagvegen frem til vannstanden når et nivå der vannettrolig renner ut gjennom Brumunddalskrysset og videre ned under E6 og ut i Mjøsa.Overvannssystemet i området vil drenere ut det resterende vannet når flomtoppen har passert.

Sweco vurderer alle de tre ovennnevnte alternativene for lokal håndtering av flomvann på Granerudjordet somdårlige. Det er ikke mulig å bygge ut lokale løsninger for håndtering av flomvannet oppstrøms Dovrebanen somgir effekt. Konsekvensene er at både Granerudjordet og Brumunddalskrysset blir oversømt i en flomsituasjonuten tiltak oppstrøms Dovrebanen. For Brumundalskrysset betyr dette at lokal trafikkavvikling i området mellomBrumunddal og E6 vil stoppe opp frem til flomvannet er vekk. Strandsagvegen vil være utilgjengelig via E6. Detblir for ordens skyld påpekt at Granerudjordet også vil bli oversvømt i en tilsvarende flomsituasjon i dag(Norconsult 2015a, NVE 2019).

Det må sørges for at eventuelle hindringer og oppsamlet drivgods i området ved kulvert under Dovrebanen blirfjernet i størst mulig grad for å gi elva fritt tilløp. I tillegg må det vurderes om det kan gjøres lokale tilpasninger ielveløpet i denne svingen for å redusere faren for fremtidig tilstopping.


Side 22 av 34


Når det gjelder flomproblematikken oppstrøms Dovrebanen, og konsekvensene dette får for Granerudjordet ogBrumunddalskrysset, er det totalt sett vurdert at det nyttigste vil være å gjøre tiltak der flomproblemeneoppstår. Lokale tiltak i de aktuelle områdene vil gi bedre kontroll på flomsituasjonen i Båhusbekken.Alternative flomveier i planområdet lar seg ikke gjennomføre på en fornuftig måte, og inntil utbedringstiltakoppstrøms Dovrebanen er gjennomført vil det medføre flomproblematikk på Granerudjordet og iBrumunddalskrysset, som i eksisterende plan.

Sannsynlighet HØY MIDDELS LAV ForklaringX Mindre sannsynlig

Begrunnelse for sannsynlighet:Mer enn 10 år mellom hver gang det skjer / Har hørt om, men vil antakelig ikke skje.

Flom i Mjøsa skyldes snøsmelting i Jotunheimen mens flom i Båhusbekken skyldes nedbør. Desse to tinga erdet svært lite truleg at vil opptre samstunedes. Det anses derfor som lite sannsynlig at det kan opptre en 10-årsflom i Båhusbekken på samme tid som en 200-årsflom i Mjøsa. Veien vurderes å ikke bli påvirket forutsattat flomvann sør for veien blir stanset/avledet av tiltak eller naturlige avledere. Veisystemet skaldetaljprosjekteres med løsninger for håndtering av overvann basert på åpen drenering og infiltrasjon tilsidegrøfter.

KonsekvensvurderingKonsekvenskategori

Konsekvenstyper STORE MIDDELS SMÅ ForklaringLiv og helse X Det forutsettes en kommunal

beredskapsplan hvor folk blirevakuert før flom i detteområdet vil gå utover liv oghelse.

Stabilitet X Liten konsekvens fordriftssystemer, størrekonsekvens forfremkommelighet på vei.

Materielle verdier XSamlet begrunnelse for konsekvensKonsekvenser vurderes som midlertidige driftsforstyrrelse/redusert fremkommelighet. Flomvann fra oppstrømsDovrebanen vil avledes av terrenget langs Strandsagvegen fra jernbanekulverten, og renne østover viaGranerudjordet før det videre vil renne delvis ut i Brumundalskrysset og delvis tilbake i Båhusbekken vedinnløp kulvert under E6. Flomvannet vil renne på østsiden av Strandsagvegen mellom jernbanekulvert ogBrumundalskrysset, hvor adkomst til TESS vil kunne bli utilgjengelig. Vestsiden av Strandsagvegen liggerhøyere i terrenget enn østsiden. Adkomstbroer mot vest via Strandsagvegen ligger også høyere ennterrengnivå ved lavbrekket nærmest jernbanekulverten. Dette i tillegg til foreslåtte tiltak på vestsiden avStrandsagvegen i planen vil ivareta adkomster vest for Strandsagvegen. Strandsagvegen vil kunne væreutilgjengelig i en kort periode for avkjøring fra E6 via Brumundalskrysset og fra nordsiden gjennomjernbanekulvert.


Side 23 av 34


Strandsagvegen er ikke vei med samfunnskritisk funksjon, og ved en eventuell 200-årsflom kan denne stengesså lenge det finnes omkjøringsmuligheter. Dette er gitt at omkjøringsmuligheter, f.eks. via Nils Amblis vei, ikkeer flomutsatt som følge av flom nedstrøms fra områder uten flomtiltak nord for Dovrebanen.Nedbørsfeltet for Båhusbekken er lite, og varigheten på en flom vil være kort.

Det vurderes at de foreslåtte tiltakene vil sikre bedret flomhåndtering innenfor planområdet, men at det erbehov for flomtiltak nord for Dovrebanen for å redusere avrenning av flomvann til jernbanekulverten ogytterligere kunne redusere flom langs Strandsagvegen.Usikkerhet BegrunnelseMiddels En viss usikkerhet tilknyttet fremtidig nedbørsituasjon/klima.

Områder nord for Dovrebanen har ikke flomsikringstiltak.Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annetTiltak Oppfølging gjennom planverktøy/info til kommunen etc.Flomsone/aktsomhetsområder visessom hensynsone.

Etablering av mur/flomvoll langsBåhusbekken bør sikres iplanbestemmelser

Hensynsone i planforslag

Planbestemmelser evt. omtales som løsning i planforslag

Broer, kulvert o.l. for bekkevassdragsom krysser ny vei må dimensjoneresiht. gjeldende krav. Heving av broer ogetablering av flomvoller bør tilpasseshverandre for å få et riktig sikringsnivå.

Følges opp i detaljprosjektering


Side 24 av 34

4.2.3 Tap av naturverdier

NR. 3 Uønsket hendelse Tap av naturverdier

Beskrivelse av uønsket hendelse:Naturmangfold med viktig/særegen verdi for området blir forringet/ødelagt, masser med fremmedarter irisikokategori SE (svært høy risiko) spres.Årsaker:Forurensning fra planlagt vei, dimensjonering av Båhusbekken for flom, tap av vekstgrunnlag, lite fokus påfremmedarter ved massehåndtering.Eksisterende barrierer:Ingen spesielle barrierer.SårbarhetsvurderingBåhusbekken er registert under naturtypen Viktig bekkedrag, med bakgrunn i at det er en viktig gytebekk forflere av fiskeartene som lever i Mjøsa, blant annet fiskeartene aure og harr.

Risiko for tap av naturverdier er særlig knyttet til tiltak for fremtidig flomsikring av Båhusbekken. Mye aveksisterende vegetasjon langs elvebredden må fjernes for å ivareta krav til flomsikring. Dette minskerskjulesteder for fisk mellom røtter og greiner. I tillegg øker lysinnslippet til bekken, noe som kan gi relativt storetemperatursvingninger på vannet. Dette gjelder særlig i perioder med lav vannføring, og vil være enstressfaktor på fisk og bunndyr.

Plastring av bekkeløp er typisk tiltak ved flomsikring. Ved glatt plastring av elvebunn og sideterreng vil det blivanskelig for fisk å svømme opp elveleiet. I tillegg går viktige gyteplasser tapt.

Flomsikring krever utvidelse av elveløpet. Dette betyr at man må fjerne jord og vegetasjon langs mer ellermindre hele bekken. Det er observert fremmedarten Kjempespringfrø langs bekkestrengen mellomDovrebanen og Mjøsa. Det er også gjort en enkel observasjon av fremmedarten Kjempebjørnekjeks. Vedflomsikring av elveleiet er det fare for at denne planten spres ytterligere på grunn av omdisponering av masser.

Sannsynlighet HØY MIDDELS LAV ForklaringX Lite sannsynlig

Begrunnelse for sannsynlighet:Ytre miljøplan og miljøoppfølgingsplan skal redegjøre for ivaretakelse av sårbart naturmangfold og hindrespredning av fremmedarter i anleggsfasen. Videre oppfølging av øvrige naturverdier skal dokumenteres i egnerapporter for detaljprosjektering.Konsekvensvurdering

KonsekvenskategoriKonsekvenstype STORE MIDDELS SMÅ ForklaringPersonskade X Ikke relevantStabilitet X Liten konsekvensMaterielle verdier X Ikke relevantSamlet begrunnelse for konsekvensForutsetter dokumentasjon på at reetablering og ivaretakelse av sårbare naturverdier er ivaretatt. Videre mådimensjonering av Båhusbekken legge opp til at bekkeløpet ikke innskrenkes i forhold til dagens forhold.


Side 25 av 34

NR. 3 Uønsket hendelse Tap av naturverdier

Usikkerhet BegrunnelseLav Usikkerhet tilknyttet mulig omfang og konsekvenser, avhengig av hvor/når

en hendelse inntreffer og hvordan den utvikler seg. Naturverdi er enkonsekvens som er vanskelig å regulere kun ved tiltak da det kan påvirkesav forhold som ikke er avhengig av selve tiltaket. Lav usikkerhetforutsetter en kontinuerlig oppfølging på naturverdiene av ansvarligmyndighet i driftsfase.

Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annetTiltak Oppfølging gjennom planverktøy/info til kommunen etc.Eksisterende vegetasjonsbeltelangs deler av bekkedragetbevares med hensynssonebevaring naturmiljøBekkeløpsutforming ogkantsonemiljø må utformes medvariasjon for å ivareta bekkensfunksjon som gyte- ogoppvekstelv.Vandringsmuligheter videreoppover i vassdraget må ogsåopprettholdes. Plan for skjøtselav kantsonen.

Ru-plastring av elvebunn for åsikre varierte strømningsforhold ibekkeløpet. Bunnsedimenter måtas vare på og tilbakeføres etterplastring er utført.Sideterreng børha tilbaketrukken plastring derdet er plass, for å kunnereetablere vegetasjon nærmereelveleiet.

Masser med fremmed-arter tilstrebes brukti bunn av flomvoll eller iumiddelbar nærhettil opprinnelsested forå minimere spredningsrisiko.

Hensynssone H560 bevaring naturmiljø i planforslagetSikres i planbestemmelser

Følges opp i detaljprosjektering

Følges opp i dokumentasjon for anleggsgjennomføring


Side 26 av 34

4.2.4 Trafikkulykker

NR. 4 Uønsket hendelse Trafikkulykker

Beskrivelse av uønsket hendelse:Kollisjon mellom flere kjøretøy og/eller kollisjon mellom kjøretøy og myke trafikanter

Årsaker:Motorhavari, utforkjøring, påkjørsel bakfra, kjøretøy kjører inn i feil kjørebane. Snøfall/kulde og styrtregn kanskape krevende kjøreforhold på ny vei. Ulykker med tungtransport. Ulykker med myke trafikanter kanforekomme i kryss.

Eksisterende barrierer:Krav til trafikksikkerhetstiltak i håndbok ved dimensjonering av ny vei (midtrekkverk, signallys etc.)

SårbarhetsvurderingKartdata fra Statens vegvesen og DSB viser enkelt-tilfeller av ulykker på veinettet rundt planområdet(november 1984 til desember 2017). De fleste av disse ulykkene har skjedd i området nord for Dovrebanen,det vil si utenfor det gjeldende planområdet (se figur 4.7).Med ny dimensjonering av Strandsagvegen for å håndtere hovedtrafikken fra E6 til Brumunddal blir nåværendeog planlagte krysningspunkter langs veien mer utsatte for trafikkulykker.

For myke trafikanter er gang- og sykkelforbindelsene planlagt å legges utenfor kjørvei. Hovedåren for gåendeog syklende planlegges ført under Strandsagvegen i planskilt kryssing. Det er planlagt en mindre kryssing iplan lenger nord i Strandsagvegen. ÅDT for gående og syklende vurderes å være lav i krysningspunktet.


Side 27 av 34


En oversikt over de politirapporterte ulykkene og ulykkestyper fra SVV er beskrevet i figur 4.7 ogTabell 4.Innenfor planområdet er det registrert to ulykker, ulykke 5 og 9 fra tabellen under. Begge ulykkene forekom vedkrysningen av jernbanen og var knyttet til møte mellom kjøretøy, henholdsvis bil og MC. Veikrysningen her ersmal og veien har ikke midtrekkverk for å skille møtende trafikk. Dette skaper økt risiko for trafikkulykke vedhøyere hastighet og dårlig sikt inn mot krysningen.

Figur 4.7 Figuren viser ulykkespunkter på Strandsagvegen og nærområdet mellom 1984 - 2017 (Kilde: SVV)

Tabell 4: Data fra rapporterte ulykker.Ulykke År Dato Skade Kategori Uhellstype

1 1984 11/9 1 AS MC-ulykke Kryssende kjøreretninger2 1984 29/11 1 AS MC-ulykke Avsving foran kjørende i motsatt retning3 1991 29/7 1 LS MC-ulykke Påkjøring ved venstresving4 1997 30/9 1 LS Bilulykke Påkjøring bakfra5 1998 17/2 3 LS Bilulykke Kryssende kjøreretninger6 2005 28/6 1 LS MC-ulykke Kryssende kjøreretninger7 2008 28/9 1 LS Sykkelulykke Kryssende kjøreretninger8 2014 16/10 1 LS Sykkelulykke Påkjøring bakfra9 2017 31/8 1 AS MC-ulykke Møting på rett strekning


Side 28 av 34


Sannsynlighet HØY MIDDELS LAV ForklaringX Sannsynlig

Begrunnelse for sannsynlighet:Oftere enn 1 gang ila 10 år – sannsynlig at vil skje.Hovedvekten av ulykkene har skjedd utenfor planområdet.Eksisterende jernbanekulvert (ikke plass til møtende kjøretøy) skal erstattes av en ny kulvert med plass tilmøtende kjøretøy samt separat løsning for myke trafikanter og intern driftsvei for Moelven Langmoen (industri).Planlagt for skiltet hastighet 50 km/t.Sannsynlighet for alvorlige trafikkulykker vurderes som meget sannsynlig frem til ny kulvert er etablert oghastigheten redusert. Det vurderes at oppfølging av anbefalte tiltak vil redusere ulykkesfare.Konsekvensvurdering

KonsekvenskategoriKonsekvenstype STORE MIDDELS SMÅ ForklaringPersonskade X Situasjonsavhengig. Oftere

lettere skade enn alvorligskadde i de oppgitteulykkene, mindre ulykker.Ingen dødsfall rapportert.Planlagt vei med økt trafikkvurderes å kunne økeomfang på ulykkene utensikkerhetstiltak.

Stabilitet X Omkjøringsmuligheter finnes,forutsetter tilgjengelighet påalternativ kjørevei via f.eks.Nils Amblis veg.

Materielle verdier X Situasjonsavhengig, enbilulykke kan medføre størreskader og kostnader.

Samlet begrunnelse for konsekvensKonsekvenser for liv/helse/personskade vurderes som en eller flere alvorlig skadde med fare for varige mén.Alvorlige personskader/dødsfall som inntreffer vurderes å sannsynligvis skje som følge av brudd påtrafikkregler høy hastighet o.l., ikke som følge av valgte veiløsninger.

Konsekvenser for stabilitet vurderes som mindre forsinkelser da noen omkjøringsmuligheter finnes.

Konsekvenser for materielle verdier vurderes som situasjonsavhengige.Usikkerhet BegrunnelseMiddels På overordnet nivå vurderes det at risiko for trafikkulykker i seg selv

vil reduseres, ettersom ny vei og veistandard statistisk sett vilmedføre færre uønskede hendelser enn hva som er tilfelle i dagenssituasjon. Eventuelle ulykker sannsynligvis vil være forårsaket avkjøretøyfeil/feilhandlinger i trafikk og ikke nødvendigvis forårsaket avforeslått arealbruk.


Side 29 av 34


Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanlegging og annetTiltak Oppfølging gjennom planverktøy/info til kommunen etc.Løsninger for etablering avomkjøringsveier ved ikke-planlagtomkjøring

Etablere ny kulvert under jernbanenmed plass for møtende kjøretøy ogseparat løsning for myke trafikanter ogintern driftsvei for industribedriften.Skilte for lavere hastighet.

Følges opp i videre planlegging/ detaljprosjektering.

Følges opp i videre planlegging/ detaljprosjektering.


Side 30 av 34

5 Risikoevaluering5.1 RisikobildeRisikomatrisen viser høyeste risikonivå for hver av de vurderte hendelsene. Oversikt overtotalt risikonivå pr. konsekvenstype/samfunnsverdi er vist i Tabell 5.Risikomatrisen gir grunnlag for prioritering av tiltak, men alle foreslåtte tiltak anbefales fulgtopp videre. Fargeskalaen i matrisen er ment å gi en beskrivelse av risikobildet for planlagtutbygging og skiller mellom høy, middels og lav risiko.

KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE

SAN

NSY

NLI

GH

ET

STORE MIDDELS SMÅ FORKLARING

Høy >10% 1. Masseutglidning2. Flomhendelser3. Tap av naturverdier4. TrafikkulykkerMiddels 1-10% 1, 4 2

Lav 10% 1. Masseutglidning2. Flomhendelser3. Tap av naturverdier4. TrafikkulykkerMiddels 1-10% 1 2 4

Lav 10% 1. Masseutglidning2. Flomhendelser3. Tap av naturverdier4. TrafikkulykkerMiddels 1-10% 1, 2, 4

Lav


Side 31 av 34

Tabell 5: Oversikt over estimert risikonivå fordelt på konsekvenstype/samfunnsverdi

IDnr.

Uønskethendelse Sannsynlighet

Konsekvenstype/samfunnsverdi

Konsekvens/Risikonivå Usikkerhet

1 Masseutglidning Mindresannsynlig

Liv og Helse MiddelsMiddelsStabilitet Store


2 Flomhendelser Mindresannsynlig

Liv og Helse SmåMiddelsStabilitet Middels


3 Tap avnaturverdier Lite sannsynligLiv og Helse Små

LavStabilitet SmåMaterielle verdier Små

4 Trafikkulykker SannsynligLiv og Helse Middels

MiddelsStabilitet SmåMaterielle verdier Middels


Side 32 av 34

5.2 Risikoreduserende tiltakDet er foreslått tiltak for videre oppfølging for alle vurderte hendelser. For hendelser som kanvære aktuelle i anleggsperioden, er det foreslått tiltak som bør følges i videre planer foranleggsgjennomføring eller som krav til utførende av arbeider. For øvrige hendelser bør tiltakinnlemmes i arbeidet med detaljprosjektering eller i planforslaget - som planbestemmelser,rekkefølgekrav eller hensynsoner.

Tiltak som bør vurderes innlemmet/forankret i planforslaget:(Plankart/ planbestemmelser/ rekkefølgekrav)


Flomsone/aktsomhetsområder vises som hensynsone. 2- Flomhendelser

Etablering av mur/flomvoll langs Båhusbekken bør sikres iplanbestemmelser

2- Flomhendelser

Eksisterende vegetasjonsbelte langs deler av bekkedraget bevares medhensynssone bevaring naturmiljø. Bekkeløpsutforming og kantsonemiljø måutformes med variasjon for å ivareta bekkens funksjon som gyte- ogoppvekstelv. Vandringsmuligheter videre oppover i vassdraget må ogsåopprettholdes. Plan for skjøtsel av kantsonen.


Tiltak som må følges opp i forbindelse med videre detaljprosjektering:(Geologi/ geoteknikk/ miljø/ YM-plan/ veiprosjektering)


Tilstrekkelig dokumentasjon på at områdestabilitet er ivaretatt etter tiltaket. 1- Masseutglidning

Broer, kulvert o.l. for bekkevassdrag som krysser ny vei må dimensjoneresiht. gjeldende krav. Heving av broer og etablering av flomvoller bør tilpasseshverandre for å få et riktig sikringsnivå.

2- Flomhendelser

Ru-plastring av elvebunn for å sikre varierte strømningsforhold i bekkeløpet.Bunnsedimenter må tas vare på og tilbakeføres etter plastring erutført.Sideterreng bør ha tilbaketrukken plastring der det er plass, for åkunne reetablere vegetasjon nærmere elveleiet.


Masser med fremmedarter tilstrebes brukt i bunn av flomvoll eller iumiddelbar nærhet til opprinnelsested for å minimere spredningsrisiko


Løsninger for etablering av omkjøringsveier ved ikke-planlagt omkjøring 4- Trafikkulykker

Etablere ny kulvert under jernbanen med plass for møtende kjøretøy ogseparat løsning for myke trafikanter og intern driftsvei for industribedriften.Skilte for lavere hastighet.

4- Trafikkulykker


Side 33 av 34

6 KonklusjonerRisiko- og sårbarhet vurderes ut ifra uønskede hendelser som vil kunne medførepersonskader, konsekvenser for viktige samfunnsfunksjoner eller materielleverdier/eiendomsskader.

I ROS-analysen er det identifisert 4 aktuelle uønskede hendelser;

1. Masseutglidning2. Flomhendelser3. Tap av naturverdier4. Trafikkulykker

Hendelse 1 og 4 er vurdert å medføre høyere risiko for en eller flere konsekvenstyper.

Trafikkulykker er hendelser med høy risiko, både ifm. anleggsgjennomføring og ved ferdigstiltutbygging. På et overordnet nivå vurderes det at risiko for trafikkulykker i seg selv vilreduseres. Ny vei og veistandard vil statistisk sett medføre færre uønskede hendelser ennhva som er tilfelle i nåværende situasjon. Det er vurdert at eventuelle ulykker sannsynligvisvil være forårsaket av kjøretøyfeil/feilhandlinger i trafikk og ikke nødvendigvis forårsaket avforeslått arealbruk. Flomhendelser langs Strandsagvegen vil skje der terrenget medføreroppsamling av vann, hovedsakelig ved jernbanekulvert, ved Brumundalskrysset og påøstsiden mot Granerudjordet. Her vil adkomst via Strandsagvegen være utilgjengelig frem tilflommen har passert. Flomhendelser vil ha kort varighet. Tiltak innenfor planområdetforbedrer flomvannshåndtering langs Strandsagvegen, men det vil være behov for flomtiltakoppstrøms Dovrebanen for å kunne effektiv håndtere unna alt flomvann langsStrandsagvegen.

Alle hendelser som er vurdert i ROS-analysen er tatt med ettersom de vurderes som aktuelle(hendelser det er sannsynlig at kan inntreffe). Også hendelser med lav risiko i denneanalysen bør hensyntas (se sjekkliste DSB i kap. 4.1). Det er kategoriene for sannsynlighetog konsekvens som er benyttet som fastsetter risikonivå, men i en kvalitativ analyse vil dissevurderingene alltid være heftet med en viss usikkerhet. Hendelsene der risiko er vurdert somlav skal i utgangspunktet være ivaretatt gjennom allerede planlagte og eksisterende tiltak,men der det er foreslått avbøtende tiltak for disse bør også dette følges opp videre.

Det er foreslått flere tiltak for å redusere risiko (enten gjennom å redusere sannsynlighetenfor at de inntreffer, eller konsekvensene dersom de skulle inntreffe). Foreslåtte tiltak er vist ikap. 5.2. Det skilles mellom tiltak som bør følges opp gjennom planbestemmelser/plankart ogtiltak som må følges opp videre og avklares gjennom detaljprosjektering.

I sum viser risiko- og sårbarhetsanalysen at planområdet er egnet for de foreslåtte tiltakene.Ingen av de forhold som er avdekket i analysen er av slik karakter at de skulle tilsi at tiltaketikke bør gjennomføres. Dette forutsetter at risikoen er på akseptabelt nivå som et resultat avoppfølging til de foreslåtte tiltakene i denne analysen.


Side 34 av 34

7 Referanser

Litteratur og retningslinjer

· Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017): Samfunnssikkerhet ikommunens arealplanlegging - Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse iplanleggingen. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

· Standard Norge (2008): NS 5814:2008. «Krav om risikovurderinger», Oslo

· Plan- og bygningsloven (2008): §§ 4-3, 11-8

Fagrapporter

· Statens Vegvesen (2013): «Risiko- og sårbarhetsanalyse for parsell 2: Tjernli -Botsenden», Ringsaker kommune.

· Sweco (2013): «Fagrapport geoteknikk E6 Arnkvern-Moelv - Parsell 2», Oslo.

· Norconsult (2015): «Flom og vannlinjeberegning Båhusbekken og Skansebekken»,Rapport. Ringsaker kommune.

· Norconsult (2017): «Tiltak Båhusbekken», Notat. Ringsaker kommune.

· Sweco (2017): «Fagrapport flom», Oslo.

· Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) (2019): «Hydraulisk analysefor Bausbakkelva i Brumunddal»,

· Sweco (2019): «RIG 15-1 K2020 Strandsagveien bru - Datarapport_rev01»

· Sweco (2020): «Flomsikring Båhusbekken», Notat Hydrologi, Oslo.

Kart og databaser

· Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE):www.nve.no/karttjenester

o NVE Atlas, temakart:https://atlas.nve.no/Html5Viewer/index.html?viewer=nveatlas#

· Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):https://kart.dsb.no

o DSB temakart:https://kart.dsb.no/

· Norges geologiske undersøkelse (NGU):https://www.ngu.no/emne/kart-pa-nett

o NGU Arealinformasjon, temakart:http://geo.ngu.no/kart/arealis_mobil/

· Statens Vegvesen:www.vegvesen.no

Statens vegvesen, vegkart: https://www.vegvesen.no/nvdb/vegkart/v2/

03.04 20 fagrapport ros-analyse - ringsaker · 2021. 1. 22. · 03.04 20 detaljreguleringsplan for...

Documents