1 FORSLAGSTILLERS PRESENTASJON

1.1 BAKGRUNN

Hurum kommune har vedtatt å samle flere omsorgsfunksjoner i ett anlegg. Lokaliseringen er

lagt til Skoglundveien ved Filtvet. Planarbeidet gjelder eiendommen gnr. 37, bnr 160.

Hensikten med planen er å tilrettelegge for etablering av nytt kommunalt helsehus med

omsorgsboliger, dagsenter med tilhørende servicefunksjoner og adkomst.

Tiltaket er vurdert i henhold til Plan- og bygningsloven (Pbl) generelle utredningskrav § 4-1

Planprogram og 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, med tilhørende Forskrift om

konsekvensutredning av 01.07.2017. Planen er i tråd med overordnet plan og kommunen har

vurdert at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning. Det ble varslet om oppstart av

planarbeid 15.08 2017.

1.2 PLANSTATUS

Planområdet er i dag avsatt til boligbebyggelse Iht gjeldene Kommuneplan for Hurum 2018-

2030 plan ID 1010 Ikrafttredelsesdato 04.09.2018. I arealdelen stilles det generelle krav om

byggeskikk, stedlig tilpasning, adkomstforhold, infrastruktur, samfunnssikkerhet, med mer. For

områder for offentlig og privat tjenesteyting er det krav om minimum 0,5 parkeringsplasser for

bil pr årsverk og 1 sykkel pr 100 m2 gulvflate i bebyggelsen.

1.2.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus

Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer / Statlige planbestemmelser og retningslinjer

• Plan- og bygningsloven

• Naturmangfoldloven (LOV 2009-06-19 nr. 100)

• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

• Statlig planretningslinje (SPR) for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

• Statlig planretningslinje (SPR) for klima- og energiplanlegging i kommunene

• Rikspolitisk retningslinje (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen

• Den europeiske landskapskonvensjonen

• Klima- og miljødepartementets støyretningslinje T-1442/2016.

Gjeldende overordnede planer

• Kommuneplanens arealdel for Hurum kommune med bestemmelser vedtatt 04.09.2018

• Kommunedelplan for universell utforming (2011)

I gjeldende arealdel til kommuneplan er området avsatt til boligbebyggelse.

Gjeldende regulering

Den aktuelle eiendommen er ikke regulert i dag. Det er ingen gjeldende reguleringsplaner

innenfor planområdet, eller som blir berørt av dette tiltaket.

Tilgrensende planer

Boligfelt i nord FJELLSTAD, plan ID 4021 i kraft av 27.06.2006.

Boligfelt vest for Skoglundveien: KALTENBAKK, plan ID 4010. Reguleringsplan for Hurum

helsehus vil legge seg inntil denne planen slik at planene får felles planavgrensning.

1.3 EKSISTERENDE FORHOLD

1.3.1 Forslagsstillers stedsanalyse

Planområdet ligger syd for Røedsåsen mellom Filtvet og Tofte sentrum i Hurum kommune. I det

overordnede landskapsrommet ligger planområdet i skrånende terreng mot Oslofjorden i øst og

landskapet heller mot syd og øst.

Lokalt ligger området på en liten avsats med svak helning mot sydøst. I øst er det skog, i sør er

det et boligområde og i nord og vest er det landbruk, skog og spredt boligbebyggelse. I sørøst er

det også en del hyttebebyggelse ned mot fjorden. Tomten ligger i nordøstlig ende av

boligområdet Kaltenbakk og utbyggingen vil oppleves som en utvidelse av dette.

Tomten ligger like ved hovedveien (fv. 281) og det er derfor enkelt å benytte bil på reiser til og

fra senteret. Busstopp ligger i umiddelbar nærhet men rutetilbudet er begrenset. Det er bare én

ordinær rute som trafikkerer strekningen forbi planområdet. Denne ruta går mellom Drammen

og Sætre og har avgang hver 2. time i begge retninger. I tillegg går forskjellige skoleruter på

deler av strekning om morgenen og ettermiddagen, som også er tilgjengelige for alle passasjerer.

Det er godt tilrettelagt for gående og syklende i området. Det er sammenhengende gang- og

sykkelvei, eller fortau, fra Filtvet til Sørlia. Strekningen er 8 km lang og gang- og sykkelveien

kobler sammen ⅓ av kommunens innbyggere. Dette gjør at mange av reisene i tilknytning til

senteret kan gjøres med sykkel eller til fots. Reiseveien er sikker og oppleves som trygg.

Omtrent ⅕ av kommunens innbyggere bor i gangavstand (mindre enn 2 km) fra senteret.

1.4 PLANFORSLAGET

1.4.1 Reguleringsformål, grad av utnytting, bebyggelsens plassering og høyder

Planlagt arealbruk

Planområdet skal tilrettelegges for bygging av nytt omsorgsbygg/ helsehus i Hurum kommune

inkludert hage, adkomst og parkering.

Det nye helsehuset blir en samlokalisering av en rekke tjenester som omsorgsboliger, somatisk

dagsenter, dagsenter for psykisk helse, skjermet dagsenter for demente samt base for

hjemmetjenesten.

Reguleringsformål

Det reguleres til følgende arealbruksformål:

BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 12-5, 2.ledd nr.1):

• Institusjon (BIN)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5, 2.ledd nr.2):

• Veg, offentlig (o_SV)

• Fortau, offentlig (o_SF)

• Gang-/ sykkelveg (o_SGS)

• Annen veggrunn, grøntanlegg, offentlig (o_SVG)

Reguleringsplan

1.4.2 Øvrige forhold som sikres i kart og bestemmelser

Utforming og kvalitet

Plassering på tomta

Byggegrensene er lagt etter krav om avstand til kommunal veg og fylkesveg samt standard

avstand til tomtegrense. Innenfor denne byggegrensen kan bygninger fritt plasseres der det er

hensiktsmessig.

Bebyggelsens høyde

Tomten kan bebygges med inn til fire etasjer høye bygg pluss tekniske rom. Dette gir en stor

grad av fleksibilitet når helsehuset skal planlegges og prosjekteres.

Terengsnitt og høyder på bygg, her vist med 3 etasjer.

Grad av utnytting

Hurum helsehus har behov for ca 11 000 m2 bruksareal. Tomten har potensiale for en noe

høyere utnytting, blant annet fordi beliggenhet og omkringliggende terreng tillater at deler av

bebyggelsen har flere etasjer. Det er likevel viktig at det er tilstrekkelig areal til

uteoppholdsareal og hager. Prosent bebygd areal (BYA) er derfor satt til maksimum 40%. Dette

inkluderer parkeringsareal og veier.

Da det som nevnt er mulig å bygge i høyden settes totalt bruksareal (BRA) til maksimum 14 900

m2

Minste uteoppholdsareal på terrengnivå pr boenhet (MUA) er satt til 25m2. Dette for å sikre

riktig forhold mellom antall brukere og størrelsen på utearealene. Uteoppholdsareal kan ikke

være brattere enn 1:3.

Bygget kan ha maksimalt fire etasjer pluss tekniske installasjoner på tak.

Utforming og materialbruk

Det stilles krav om at bygget skal være av god arkitektonisk kvalitet, fleksibelt og at

materialbruken skal vurderes i forhold til levetidskostnader og vedlikehold.

Terrengsnitt og landskap som viser bebyggelse med 3 etasjer

Landskap/uteoppholdsarealer og utomhusplan/grønnstruktur

Universell utforming

Alle boligavdelingene og dagsentrene får universelt utformet adkomst til hage/ uteplass. Alle

brukerne skal også ha tilgang til universelt utformet turveg. Adkomster til fots og fra

parkeringsplasser samt inngangsparti må også være universelt utformet. Landskapsplanen skal

vise hvordan universell utforming skal løses.

Innholdet i uteområdene skal:

være tilgjengelige gjennom universell utforming

gi rom for utøvelse av fysisk aktivitet for de aktuelle brukergruppene

gi rom for ulike typer sosial aktivitet

gi varierte og gode sanselige opplevelser

gi trygghet og være trivselskapende

Sansehagene

Sansehagen(e) kan være en del av uteområdet som er tilgjengelig for alle eller det kan være

avskjermede områder for de enkelte avdelingene. Utformingen av sansehagene må være slik at

ulike sanser kan stimuleres og de må være tilrettelagt for rullestolbrukere og personer med

nedsatt funksjonsevne for øvrig. Hagene skal være frodige med tydelige sesongvariasjoner. Ved

demens-avdelinger skal hagen tilrettelegges slik at det oppleves trivelig og trygt for de demente.

Terrenginngrep skal gjøres skånsomt og tilpasset omgivelsene. Landskapsplanen skal vise

hvordan uteoppholdsarealene skal løses.

Illustrasjonsplan vist med maksimal utnyttelsesgrad (14 900 m2 BRA)

Krav til samtidig opparbeidelse

Uteoppholdsarealene skal opparbeides samtidig som omsorgsbygget og være ferdige før det tas i

bruk, dette gjelder også anlegg for overvannshåndtering.

Trafikkforhold

Kjøreadkomst og utforming

Kjøreadkomst skal skje via Skoglundveien fra Fv 281. Det er lagt til rette for at institusjonen

kan ha tre avkjørsler fra Skoglundvegen. Slik har en mulighet til å skille mellom for eksempel

varelevering og besøksadkomst. Hva som er hensiktsmessig vil bli avklart i videre planarbeid.

Avkjøringenes plassering er vist med avkjøringspil. Avkjøringer skal dimensjoneres etter

gjeldende vegnormal for Hurum kommune, p.t. Asker kommune.

Gang- og sykkeladkomst

Det tilrettelegges for gang- og sykkeladkomst fra eksisterende GS-veg langs Skoglundveien og

via ny gangvegforbindelse mellom hovedinngang og GS-veg langs Fv281 i nord. Dette fører til

at gående og syklende nordfra langs Fv281 ikke trenger å krysse Skoglundvegen for å komme

fram til hovedinngangen.

Parkering

Det blir avsatt 1 parkeringsplass pr 4 brukere av anlegget. Dette er et minimumstall og brukere

defineres som beboere og ansatte til sammen. I kommuneplanen er det krav om minimum 0,5

bilparkeringsplasser pr årsverk. Her er forslaget ikke helt i tråd med arealdelen og kan gi noe

færre parkeringsplasser.

30% av plassene skal ha lademulighet for el-bil. Min 10% av parkeringsplassene skal være

tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Parkeringsplasser for hjemmetjenestens tjenestebiler og andre tjenestebiler kommer i tillegg.

Det vil bli avsatt plass for parkering av minimum 1 sykkel pr 100 m2 gulvflate i bebyggelsen.

50% av opparbeidet sykkelparkering skal være under tak. Sykkelparkeringen skal plasseres nær

hovedinngangen.

Krav til samtidig opparbeidelse

Det stilles krav om at trafikksikre adkomster for alle trafikantgrupper etableres før bygget tas i

bruk. Før det gis brukstillatelse skal bil-parkeringsplasser for besøkende og ansatte være ferdig

opparbeidet, mens kun 50% av sykkelparkeringsplassene behøver å være opparbeidet.

Sykkelparkeringene suppleres etter behov.

Kollektivtilbud

Kollektivtilbudet endres ikke i forhold til dagens situasjon. Bussholdeplassen og fotgjengerfeltet

flyttes og det etableres ventesone på begge sider av gangfelt ved bussholdeplass for å gjøre

kryssingen mer trafikksikker og attraktiv. I tillegg skal det etableres gangveg fra GS-vegen ved

bussholdeplass og inn til hovedinngangen til helsehuset.

Frisikt

Ved avkjøringen fra fylkesvei 281 skal det være fri sikt innenfor markert område i

reguleringsplanen. Innenfor frisiktsonen skal terrenget planeres slik at dette ikke på noe sted blir

høyere enn 0,5m over tilstøtende vegers nivå. Beplantning på egen eiendom (ikke hekk eller

trær) tillates hvis denne ikke er høyere enn 0,5m over tilstøtende vegers nivå.

Miljøfaglige forhold (herunder overvannshåndtering, støy, miljøoppfølgingsprogram)

Støy

Miljøverndepartementet sine retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, Rundskriv

T- 1442, skal legges til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen.

Avfallshåndtering

Plassering og sorteringsgrad av avfall skal vises og løses i landskapsplanen til rammesøknaden.

Risiko- og sårbarhet (herunder også klima, overvann, ras, skred, mv)

Det er gjennomført en enkel ROS-analyse for tiltaket. Det er lav risiko knyttet til utbyggingen

av området. Det er knyttet noe usikkerhet til vurdering av muligheter for forurensing i grunn.

Det er ikke lagt inn krav om videre undersøking av dette i bestemmelsene da risikoen anses som

lav. Videre er det mulighet for radonstråling men dette ivaretas i dagens byggeforskrift og

behøver ikke egen bestemmelse i reguleringsplanen.

Juridiske forhold, rekkefølgebestemmelser og gjennomføring

Før anlegget tas i bruk skal adkomst og øvrig uteareal være opparbeidet. Ferdsel til og fra

omsorgssenteret skal få bedre trafikksikkerhet ved at det opparbeides venteareal på begge sider

av gangfeltet og at det skal etableres en GS-forbindelse fra hovedinngangen mot

fotgjengerovergang/ bussholdeplass.

Dokumentasjonskrav

Før rammetillatelse er det satt krav om følgende dokumentasjon.

Endelige trafikkløsninger skal dokumenteres i teknisk plan og i landskapsplan. Planene skal vise

avkjørsler, parkering for ansatte og for besøkende, HC-parkering, av- og påstigningssone,

varelevering/ søppelhåndtering, manøvreringsarealer, sykkelparkering samt adkomst for gående

og syklende.

Utforming av utearealene skal dokumenteres i egen landskapsplan. Planen skal vise utforming

av adkomster, oppholdssoner, sansehager, hager, gangveger, beplantning og møblering. Det skal

også vises hvilken vegetasjon som skal bevares og som skal sikres i anleggsfasen. Nye koter

skal vises, sammen med overvannshåndtering og stigningsforhold. Ledelinjer og andre tiltak for

universell utforming skal synliggjøres.

Videre skal plassering av ny bebyggelse vises i plan i tillegg til at bebyggelsen illustreres med

fasadeoppriss, terrengsnitt med nytt og gammelt terreng samt perspektivskisser/ 3D modell.

Løsning for vann- og avløp skal vises i teknisk plan.

1.5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET

1.5.1 Forslagsstillers redegjørelse for konsekvenser av planforslaget.

Overordnede planer og mål

I kommuneplanens samfunnsdel blir det lagt vekt på at kommunen skal være nyskapende og

fleksibel og tilpasse tjenestene til utviklingen i befolkningssammensetningen. Investering i nytt

omsorgssenter er nevnt i kommuneplanen som et tiltak som kan bidra til dette.

Det å samle flere institusjoner i ett omsorgssenter kan i noen tilfeller motvirke nasjonale,

regionale og lokale mål om samordnet areal- og transportplanlegging. Se for eksempel

kommuneplanens samfunnsdel og Hurum kommunes energi- og klimaplan. Dersom en flytting

av funksjoner fra nærmiljøet fører til mere transport vil det kunne øke klimagassutslippene fra

transport i tillegg til at lokalsentrene kan bli svekket. Helsefaglige hensyn taler imidlertid for en

samlokalisering og i praksis vil også desentraliserte institusjoner føre til mye transport da

spesialisering av tjenestene medfører at brukerne ikke nødvendigvis kan benytte den

institusjonen som ligger i lokalmiljøet. I følge rapporten fra mulighetsstudiens fase 2;

Lokalisering av omsorgssenter i Hurum, er plasseringen i Skoglundveien «rimelig god» i

forhold til befolkningstyngdepunktene i kommunen. Reguleringsplanforslaget legger i tillegg til

rette for økt bruk av miljøvennlig transport gjennom krav til parkering og tilgjengelighet for

ulike trafikantgrupper. Konsekvensene for samordning av areal og transport anses derfor ikke

som vesentlige.

Stedsutvikling

Omsorgssenteret vil være et positivt bidrag til et variert bomiljø i nærområdet, særlig for brukere

og pårørende som bor i nærheten. Omsorgssenteret har potensiale for å bli en møteplass for

ulike brukergrupper og vil på den måten kunne bidra til positiv aktivitet i nærmiljøet. I den grad

samlokaliseringen fører til at tjenester blir flyttet fra de andre tettstedene i kommunen, så vil

dette kunne virke negativt på utviklingen i de tettstedene som mister aktivitet.

Barn og unges interesser

Det foreligger ikke opplysninger om at området brukes til lek i dag.

Forbedring av bussholdeplass og fotgjengerfelt vil føre til bedre trafikksikkerhet, noe som er

viktig for barn og unges trivsel og bevegelsesfrihet.

Landskap

I forhold til det omkringliggende landskapet vil ikke størrelsen eller høyden på de nye byggene

føre til store utfordringer. Terrenget stiger i bakkant og byggene vil fra de fleste synsvinkler ikke

bryte silhuettene i landskapet. Byggene vil heller ikke virke dominerende i forhold til det

overordnede landskapsrommet I forhold til det lokale landskapsrommet vil bygningene være

godt synlige men tomta framstår som en naturlig avsats i terrenget og en stor bygning vil kunne

plasseres på en god måte. Boligområdet er omkranset av skog på flere kanter og en utbygging av

tomta vil ikke ha nevneverdig effekt på opplevelsen av å ha tilgjengelige skogsområder i

nærområdet.

Trafikkforhold

Hurum helsehus vil bli en stor arbeidsplass i kommunen og trafikken i krysset Skoglundveien/

Fv.281 vil øke noe. Trafikkøkningen vil ikke ha vesentlige konsekvenser, verken med hensyn på

trafikkavvikling, trafikksikkerhet eller støy. Likevel anbefales det at fartsgrensen reduseres forbi

kryssområdet med hensyn på å redusere risikoen i gangfeltet (se transportanalyse fra Via Nova.)

Estetikk og byggeskikk

Reguleringsplanen åpner for byggehøyder opp til 4 etasjer pluss tekniske installasjoner på tak og

totalt bruksareal på maksimalt 14 900 m2. Dette vil kunne gi bygningsvolum som er betydelig

større enn den bebyggelsen vi finner i området i dag. Strukturen i området vil bli påvirket og

ulikheten i skala vil kunne føre til at de nye byggene skiller seg tydelig ut fra omgivelsene.

Bevisst detaljutforming, terrengtilpasning og fordeling av høyder blir derfor viktig for

totalinntrykket og vil kunne bidra til å dempe kontrastene i forhold til eksisterende bebyggelse.

Kulturminner

Det er ikke påvist automatisk fredede kulturminner i området. I bestemmelsene settes det krav

om stans i arbeidet dersom det skulle dukke opp kulturminner i grunnen.

Det er registrert fire kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Dette er tre steingjerder og

en rydningsrøys som kan ha lokalhistorisk verdi. Planforslaget muliggjør ivaretakelse av noen

av disse kulturminnene men det stilles ikke krav om det. Tiltaket kan derfor ha noe negative

konsekvenser med tanke på kulturminne.

Sosial infrastruktur

Planen vil legge til rette for bygging av nytt helsehus. Dette er et ønsket prosjekt i Hurum

kommune for å bedre den sosiale infrastrukturen når det gjelder helse- og omsorgstjenester og

planen vil derfor ha positive konsekvenser. Senteret vil også kunne ha en positiv verdi for

nærområdet da det vil skape aktivitet og det vil kunne være en møteplass for brukere og

pårørende i nærheten. Øvrig kommunalt servicetilbud blir ikke påvirket av planforslaget.

Teknisk infrastruktur

Planforslaget vil ikke påvirke veitrafikken vesentlig. Bygging av helsehus kan føre til et behov

for økt frekvens på bussruten som passerer på Fv 281.

Det er antakelig ikke slukkevannskapasitet på tomten. Spillvann kan føres inn på eksisternde

anlegg. Overvann bør i størst mulig grad kunne løses på tomten og vil derfor ikke ha store

konsekvenser for VA-anlegget.

Universell utforming

Planforslaget har ingen konsekvens for universell utforming, men tilgjengeligheten for

fotgjengerfeltet blir noe bedret da det er lagt inn rekkefølgebestemmelse om opparbeiding av

venteareal på begge sider av veien ved fotgjengerfelt og bussholdeplass.

Naturmangfold og forholdet til naturmangfoldloven §8-12

Innenfor planområdet er det ikke registrert arter av stor forvaltningsinteresse, utvalgte naturtyper

eller viktige naturtyper. (kilde: naturbasen.no og miljøstatus.no) Det er registrert fremmede arter

med høy risiko (svartelistede arter) langs fylkesvegen. Ved arbeid i området er det derfor viktig

at det ikke bidras til spredning av disse artene. Tiltaket har liten konsekvens for

naturmangfoldet.

Naturmangfoldlovens §§ 8-12 skal legges til grunn for planarbeidet, og vi har gjort følgende

vurderinger:

- § 8 om kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på utsjekk av tilgjengelige databaser (Miljøstatus. no,

artsdatabanken.no og naturbase.no). Det er registrert gullris (Solidago canadensis) og

vinterkarse (Barbarea vulgaris) i eller tett på planområdet. Dette er fremmede arter med høy

risiko for spredning. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig.

- § 9 om føre-var-prinsippet

I bestemmelsene er det lagt inn et rekkefølgekrav om at svartelistede arter må fjernes før

igangsettingstillatelse kan gis. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og det er derfor liten fare

for at tiltaket vil få store ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet.

- § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.

Tiltaket medfører belastning i form av arealbeslag. Den samlede belastningen på naturen som

følge av realisering av planen vil være det arealbeslaget som etableringen av helsehuset vil

medføre. Gjennomføring av planen vil ikke medføre andre tiltak i områder rundt planområdet

som vil medføre økt belastning på verdifulle økosystemer.

- § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver.

Avbøtende tiltak skal dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter § 11 begrense skader på

naturmangfoldet. I den videre planprosessen vil tiltakshaver stå ansvarlig for miljøoppfølging.

- § 12 om miljøforsvarlige teknikker og anleggsmetoder.

Det legges til grunn at de mest miljøforsvarlige teknikker og anleggsmetoder benyttes. Dette

gjelder også lokalisering av utstyr i forbindelse med byggefasen.

Natur- og ressursgrunnlaget

Planområdet er ikke utnyttet i dag. Området består av noe uproduktiv skog og noe skog med høy

bonitet. Planforslaget har liten konsekvens for natur- og ressursgrunnlaget.

Miljøfaglige forhold

Støyanalyser utført av Via Nova viser at planforslaget ikke vil ha vesentlige konsekvenser for

støy. Trafikkendringen vil være lokal og har ikke konsekvenser for klimagassutslipp eller

luftkvalitet.

Grunnteknikk AS har gjennomført grunnundersøkelser av tomta i 2017 og utarbeidet en

datarapport for geoteknikk og miljøgeologi. Undersøkelsene indikerer matjordlag og løsmasser

av varierende dybde. Utførte undersøkelser har ikke påvist masser med sprøbruddegenskaper

(kvikkleire). Det er påvist en mindre overskridelse av grenseverdien for sink i prøve 2. Iht

gjeldende veiledere regnes massene allikevel ikke som forurenset. Tiltaket vurderes derfor ikke

til å medføre forurensningsfare.

Risiko- og sårbarhet

Det er gjennomført en enkel ROS-analyse for tiltaket. Uønskede hendelser som er vurderte er:

1. Ekstremvær- kraftig nedbør og flom

2. Radonstråling

3. Trafikkulykker med personskade

4. Strømbrudd

5. Stengt veg

Ut fra en total vurdering av sannsynlighet og konsekvens, synes det samlet sett å være middels

risiko knyttet til tiltaket. Dette henger i stor grad sammen med at tiltaket (institusjon/ sykehjem)

har en viss sårbarhet og sikkerhetsklasse 3 (Tek10) noe som påvirker konsekvensen. De

risikofaktorene som er identifiserte vil kunne reduseres tilstrekkelig ved risikoreduserende tiltak

både innenfor tiltaket og ellers, og det det er derfor i sum liten fare forbundet med tiltaket.

Det er ikke identifisert hendelser med uakseptabel risiko

Risiko som bør vurderes (gult) må følges opp med avbøtende tiltak som beskrevet i ROS

analysen.

2 FORSLAGSSTILLERS ARGUMENTASJON

2.1 FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE

Hurum Helsehus er et stort og viktig utbyggingsprosjekt for kommunen. Den valgte tomten har

en flott beliggenhet med mulighet for grønne og trivelige omgivelser. Disse omgivelsene er det

viktig å ta vare på slik at brukerne av det nye helsehuset får gode boforhold, arbeidsforhold og

gode opplevelser som besøkende.

Planforslaget er en enkel reguleringsplan med stor fleksibilitet. Planleggingen av bygget er satt i

gang, men det foreligger foreløpig ingen tegninger. Fleksibiliteten i planforslaget gjør at en i

prosjekteringsfasen kan arbeide fritt med ulike konsept for utforming og plassering av

bygningsvolumer og med forholdet mellom inne- og utearealer. Helsehuset skal inneha mange

funksjoner og flere hensyn må balanseres. Dersom en bygger høyt vil en kunne få rom med

utsikt og større uteareal enn dersom en bygger lavt. Samtidig blir avstanden til utearealene

lenger og høyden på byggene kan skape mere skygge. Slike hensyn er blant de det må det jobbes

grundig med i prosjekteringen og da er det en fordel at reguleringsplanen gir fleksibilitet når det

gjelder høyde og arealbruk.

For å sikre viktige kvaliteter er det stilt noen krav i reguleringsbestemmelsene. Det er

rekkefølgebestemmelser som sikrer at praktiske løsninger for adkomst, trafikk og parkering blir

ferdigstilt før bygget tas i bruk. Det samme gjelder opparbeiding av hager og uteoppholdsarealer

samt biologisk mangfold. Videre stilles det krav om at en i rammesøknad skal dokumentere

løsninger for viktige forhold.

Beboere i omsorgsboliger har ofte liten aksjonsradius og derfor blir kvalitetene i nærmiljøet

ekstra viktige. Derfor er det i planforslaget stilt krav om god tilgjengelighet til uteoppholdsareal

og sansehager. Det er også stilt krav om turveier inne på området som er universelt utformet.

Dette gjør at for eksempel rullestolbrukere kan komme seg litt rundt, enten på egen hånd eller

med hjelp av pårørende eller ansatte. For både demente og andre brukere er det positivt med

gode og varierte sanseopplevelser i hverdagen. Derfor legger planforslaget opp til at det skal

anlegges sansehager og det stilles et generelt krav om at hagene skal oppleves som frodige og at

de skal synliggjøre årstidsvariasjoner. Dette kan skape gode hverdagsopplevelser. I tillegg er det

for attraktive uteplasser viktig med sol og lys og dette er også nedfelt i bestemmelsene.

2.2 ILLUSTRASJONER

Følgende illustrasjoner, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser

en mulig maksimal utbygging iht. forslaget.

Illustrasjonsplan for detaljregulering Hurum Helsehus.

Terrengsnitt og høyder

Terrengsnitt og landskap