335” % w ;)b/KC’L ) - (i”/Q?

q” Åiä/

” Jernbaneverket SV d < 3Postadresse:Postboks 4350

NO— 2308 Hamar

Planmaker postmottak@Åskammen 4a jernbaneverket.no3 159 MELSOMVIK

Sentralbord:05280

Andreas CorneliussenOrg. Nr.:971 033 533 MVA

Bankgiro:

Henvendelse til: Stig Hagelid Fjeldstad Dato: 12.09.2016 76940501888Tlf.: +47 47977073 Saksref.: 201609321-3Faks: Deres ref.: IBAN-NR.

E-post: stig.hagelid.fjeldstad@jbv.no Vedlegg: N054769405001888

SWIFT:DNBANOKK

jernbaneverketno

Uttalelse til varsel om planoppstart for reguleringsplan Strand Leirsted gnr/bnr 94/50,Sandefjord

Vi viser til varsel om oppstart. Planområdet berører ikke jernbanens interesser og vi haringen merknader.

Med hilsenRagnhild LienseksjonssjefPlan og teknikk, forvaltning og samfunnskontakt

Stig Hagelid FjeldstadPlanlegger

Dokumentet er godkjent elektronisk

201609321—3 Side 1 av 1

18.1 [.2016 E-POSI for EYEMUSIC — SV: (VEDLEGG) — Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED, Sandefjord (94/50)

.

G M ,» ; l l Andreas Corneliussen <andreas@eyemusic.no>

- -l

SV: (VEDLEGG) -Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED,Sandefjord (94/50)1 e-post

Forsvaret <forsvaret@mil.no> 13. september 2016 kl. 14.30Til: Andreas Corneliussen <andreas@planmaker.no>

..??GJLH; ' . JHWyse—Ze

Hei ..> Wä? l? O ((E/fl

Din henvendelse er mottatt og registrert med saksnummer 2016033160—1.

Dette kan oppgis hvis du henvender deg til Forsvaret isakens anledning.

Vennlig hilsen

Forsvarets e-postmottak

Fra: andreas@eyemusic.no [mailto:andreas@eyemusic.no] På vegne av Andreas Corneliussen

Sendt: 9. september 2016 4:14

Til: Firmapost—Sør; fmvcpostylkesmannenno; rs@nve.n0; postmottal<@jernbanov0rkct.no;firmapost@skagerakenergi.no; sfn@telenor.com; postmottak@dsb.no; oslofjf@online.no; post@kystverket.no;

kundeservice@statkraftvarme.no; Forsvaret; firmapost@vfk.no; vestfoldffo@gmail.com; hau-m@online.no;

post@sotf.no; post.vestfold@politiet.no; vestfold.sfd@dsb.no; vkt; postmottak@mattilsynet.no; btv@lastebil.no;

per.evtun@gmail.com; dyvekeb@hotmail.com; vestfold@jordvem.no; sandefjord@naturvemforbundet.no;

nhf.oslofiordvest@nhf.no; Ijohanni@online.no; post@sfjbv.no; post@sandefjordnaringsforening.no; ks@sfjbb.no;

varden.ungdomsskolenkomnO; vestfold@idrettsforbundet.no; leder@sandarbondelag.no;

ormestad.skoleandefjord.kommune.no; post@inkasso.no; thomas.lund@moneto.no; jens.heian@sfibb.net;

Thn@sfjbb.net

Emne: (VEDLEGG) — Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED, Sandefiord (94/50)

Vennlig hilsen

Andreas

ANDREAS CORNELIUSSEN ARKITEKT MNAL

T.96229102

https://mail .gOOgle.com/mail/u/O/?ui=2&ik=5d l COId529&view=pt&cat:__STRANDoppstan&Search:cat&ch=I572387899216576 l &slml: [ 57238789986576l l/2

031/6 få; 6”;5/4] /;?Ljé) i,);

High-;( ‘kORIQ‘

Sandefjord kommune Deres ref:Postboks 2025 ""Vår ref: 2016/1904883202 SANDEFJORD Dato: 30.09.2016

Org.nr: 985 399 077

Att. Bygnings— arealplanseksjonen

UTTALELSE TIL VARSEL OM IGANGSETTING AVREGULERINGSARBEID FOR STRAND LEIRSTED

Mattilsynet viser til brev fra Planmaker v/ Andreas Corneliussen av 08.09.16 med varsel omigangsetting av reguleringsarbeid for Strand leirsted.Mattilsynet er statlig myndighet med ansvar for å ivareta nasjonale og regionale bestemmelser ogføringer i saker som kan berøre drikkevann.Mattilsynet kan ikke se at denne saken berører dette området.Vi har derfor ingen merknader til denne saken.

Med hilsen

Ragni Wiksten Sørdahl

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.Dokumenter som må ha signatur bliri tillegg sendt ipapirversjon.

Kopi til:Fylkesmannen i Vestfold, Postboks 2076, 3103 Tønsberg

www.mattilsgnetmo

Mattilsynet Saksbehandler: Ragni Wiksten Sørdahl Postadresse:Seksjon mat Vestfold Tlf: 22400000 Felles postmottak. Postboks 383

E-post: ostm tt k ttils net.no 2381 Brumunddal(Husk mottakers navn) Telefaks: 23 21 68 01

ay,—ø

liaällémawc. en /u3l

..l QSG -j

i? “71.3..

K Y S T V E R K E TSørøst

Sandefjord kommunePostboks 20253247 SANDEFJORD

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv nr.: Saksbehandler: Dato:

2016/4971-3 Tanya Boye Worsley 14.09.2016

Vedrørende varsel om oppstart av planarbeid for Strand leirsted -Sandefjordkommune - Vestfold fylke

Det vises til brev av 8.9.2016 vedrørende oppstart av planarbeid for Strand leirsted på

1 Østerøyai Sandefjord kommune.

Planområdet omfatter sjøarealer og det fremgår av varselet at planarbeidet har til hensikt ålegge til rette for å utvide eksisterende båthavn.

Kystverket Sørøst minner om at det ved planlegging av tiltak i eller nær sjø, må detvurderes hvorvidt planforslaget kan få konsekvenser for andre brukere av sjøen.

Med hilsen

Tanya Boye Worsleyseniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Eksterne kopimottakere:Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG

Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN

Planmaker

Re ion K stverket Sørøst

Sentral Postadresse: Kystverket Telefon: +47 07847 Internett: www.kystverketnoPostboks 1502 E-post: postgkystverketno

6025 ÅLESUND

For besøksadresse se www.kystverket.no Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242

Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

[8.11 .2016 E—post for EYEMUSIC — 09/00435—264 - Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED, Sandefjord gnr94 bnr50

.

G M ' l Andreas Corneliussen <andreas@eyemusic.no>

09/00435-264 - Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED,Sandefjord gnr94 bnr501 e-post

Tor Kleiva <Tor.Kleiva@skagerakenergi.no> 16. september 2016 kl. 19.28Til: "andreas@eyemusic.no" <andreas@eyemusic.no>

Hallo! . --- 3"

{SOILJQ .. .' &”

it?/996525” . ...Til nevnte Plan har vi følgende merknader: ”i 3 Vili? . [BO/(Oflu

Som vist på vedlagte kartskisse, har Skagerak Nett AS allerede nettstasjon montert i nærheten av detnye boligområdet. Nye boliger vil bli forsynt via lavspent fordelingsanlegg fra denne. Aktuellsystemspenning vil være 230 V IT.

Som vist på den vedlagte kartskissen har Skagerak Nett 24 kV luftlinje som krysser planområdet. Viønsker at linjen markeres som fareområde i reguleringsplanen, og minner om det generellebyggeforbudet for boliger på 6 meter fra hver av ytterfasene på linjen. Vi minner også om de regler somgjelder for bruk av anleggsmaskiner i nærheten av høyspent luftlinjer, og ber utbygger om å rette segetter disse.

Skagerak Nett har elanlegg i planområdet som vist på vedlagte kartskisse, og dersom det blir behov forå flytte på noen av disse må dette i sin helhet bekostes av utbygger. Skal det graves i nær eksisterendekabler, må disse påvises på forhånd.

Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi atdette avklares så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk overføring.

Vi ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging, slik at vi kan planlegge det nye anlegget og angi hvor viønsker at utbyggere skal grave kabelgrøfter inn til boligene. Før selve arbeidet i boligområdet starteropp, ønsker vi også å avklare fremdriftsplan med utbygger.

Etablering av distribusjonsnett vil bli utført i henhold til gjeldende regler for beregning av anleggsbidrag.Grave- og grunnarbeid for anlegget og legging av kabler bekostes av utbygger.

Vennligst ta kontakt med oss dersom det skulle være behov for flere opplysninger.

Med hilsen

Tor Kleiva

https://mail .gOOgle .com/mail/u/0/?ui=2&ik=5d l CO [ d529&view:pt&cat:—STRANDoppslartäsearchzcatåcth:l57340aa4d0325608csiml= l57340aa4d032560 [/2

[8.] I 2016 E-post for EYEMUSIC - 09/00435—264 — Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED, Sandefjord gnr94 bnr50

Fra: Firmapost Skagerak Energi

Sendt: 12. september 2016 08:00Til: Firmapost NettEmne: VS: (VEDLEGG) - Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED, Sandefjord (94/50)

Fra: andreas@eyemusic.no på vegne av Andreas Corneliussen

Sendt: 9. september 2016 16:13

Til: Firmapost—Sør; fmvepost@fylkesmannen.no; rs@nve.no; postmottak@jernbaneverket.no; Firmapost

Skagerak Energi; sfn@telenor.com; postmottak@dsb.no; oslofjf@online.no; post@kystverket.no;

kundeservice@statkraftvarme.no,- forsvaret@mil.no; firmapost@vfk.no; vestfoldffo@gmail.com; hau-

m@online.no; post@sotf.no; post.vestfold@politiet.no; vestfold.sfd@dsb.no; vkt;

postmottak@mattilsynet.no; btv@lastebil.no; per.evtun@gmail.com; dyvekeb@hotmail.com;

vestfold@jordvern.no; sandefjord@naturvernforbundet.no; nhf.oslofiordvest@nhf.no;

Ijohanni@online.no; post@sfjbv.no,- post@sandefjordnaringsforening.no; ks@sfjbb.no;

varden.ungdomsskolefjkomno; vestfold@idrettsforbundetno; leder@sandarbondelag.no;

ormestad.skoleandefjordkommune.no; post@inkasso.no; thomas.lund@moneto.no;

jens.heian@sfjbb.net; Thn@sfjbb.net

Emne: (VEDLEGGJ) - Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED, Sandefjord (94/50)

Vennlig hilsen

Andreas

ANDREAS CORNELIUSSEN ARKITEKT MNAL

196229102

ANDREAS@PLANMAKER.NO

PLANMAKER - FRA SKISSE TIL SOSI.

REGULERlNGSPLANER SOSI-KONVERTERING RÅDGlVNING

WWW.PLANlVIAKER.NO FØLG OSS PÅ FACEBOOK

NORSKE ARKITEKTERS LANDSFORBUND (NAL)

NAL-IVIEDLElVlS-ID: 252940 FIRMA—lD1991710977

WWW.NAL.NO

El strand leirsted.pdf224K

hls://mail .google.com/mail/u/0/?ui=2&ik:5d 1 c0 l d529&view:pt&cat=_STRANDOppstan&search=cat&th=157340aa4d032560&si ml: l 57340aa4d032580 2/2

./l\

x ,

/

wcää. . 9,

%I

FEEL.

ni,—o. h::e—mm— :, 901::i

jy/

r9114

m

U ”

tm . l... an}?

år f..; .,

/...? ,..»

å,»U

å

.. ..., J.» « ,., xfå,

—_,

S nnøve E. As enes Vedal . RO‘E’

Fra: NVE <NVE@nve.no>

Sendt: 30. september 2016 14:12

Til: Planmaker v/Andreas Corneliussen arkitekt MNAL

Kopi: Postmottak

Emne: Standardsvar — Varsel om planoppstart for reguleringsplan for Strand Leirs

-GBnr 94/50 — Sandefjord kommune

Vedlegg: 201403352-3 Brev til kommunene i region sør.docx l472954_8_1.pdf

Vår ref.: 201604865

Viser til varsel vedrørende overnevnte sak, samt til brev fra NVE Region sør av 17. juni 2015 til kommunene vedrøn

NVE Region sørs prioritering av arealplansaker (vedlagt). NVE Region sør vil ikke behandle detaljreguleringsplaner

med mindre det går tydelig frem av oversendelsesbrevet eller annen direkte henvendelse at det er en konkret

problemstilling det ønskes bistand med.

I denne saken kan vi ikke se at det er bedt om slik bistand. NVE Region sør har derfor ikke behandlet saken. Hvis de

allikevel er behov for konkret bistand i saken kan NVE Region sør kontaktes med en konkret forespørsel.

Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser. Derfor må planlegging og utbygging ta hensyn til faren for skader sm

følge av disse prosessene. Det beste virkemiddelet for å begrense utfordringer med naturpåkjenninger, som flom c

skred, er å styre arealbruken slik at man unngår ny utbygging i områder utsatt for fare. Sikkerhetsnivå for ny

bebyggelse i forhold til flom—, erosjon- og skredfare er gitt i TEK10 §§7-2 og 7-3. På reguleringsplannivå må det utre

om det er reell fare for flom og/eller skred. Dersom det konkluderes med at det er områder som er flom- eller

skredutsatt, må faresonen avmerkes på kartet som hensynssone jf. pbl § 12-6, og tilknyttes bestemmelser som forl

eller setter vilkår for bygging og tiltak.

NVE vurderer om tiltak i vassdrag kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser på en slik måte at det

oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven §8. Når reguleringsplan omfatter de hensyn som vannressursloven

ivareta, kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vannressursloven § 8, jf. §§ 18 og 20. Detaljreguleringsplaner

det planlegges inngrep i vassdrag der allmenne interesser kan bli berørt må derfor sendes til NVE for vurdering. Isl

saker må kommunene være tydelig i oversendelsesbrevet at forholdet til vannressursloven skal vurderes.

Vi viser til NVEs internettsider for mer informasjon om flom- o skredfare i areal laner. NVE har utarbeidet en

sjekkliste med veiledningsmateriell for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder (se samme nettside)

viser til denne for mer informasjon og veiledning.

Hilsen fra

Lars Ove Gidske

Seniorrådgiver

Skred- og vassdragsavdelingen

Region Sør

Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE)

Telefon: 09575 eller direkte: 22959770

E-post: nve@nve.no eller direkte: log@nve.no

Web: www.nve.no

æåNVE

l.

ll/z % -—;zrl av .7:

‘fl. SANDEFJORD KOMlVIUNE Seksjon: Seksjon helse og oppvekstialt-lå" Helse— og sosialetaten Saksbelmndlcl' Taran Johanne Børnick

..» - Direkte innv : 33416562

Bygnings— og arealplanseksj onen v/ Maria Sundby Haugen

Deres ref.: Deres brev av : Vår ref.: (Oppgis ved svar) Dato:

16/5l3—l2/J00 03.l0.20l6

STRAND LEIRSTED (GR 94/50 OG DELER AV 94/169 0C 170) VARSEL OMOPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID- KOMMUNELEGENS UTTALELSE

Kommuneoverlegen og miljørettet helseverns uttalelse etter folkehelseloven og forskrift ommiljørettet helsevern har til hensikt å fremme og ivareta befolkningens helse, samt beskytte denmot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Virksomheter og eiendommerskal planlegges, bygges og tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillendemåte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Vi har følgende kommentarer til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid -Strand leirstedGBNR 94/50 og deler av 94/169 og 1 70:

Trafikksikkerhet 0g parkeringFylkesvei 265 går gjennom planområdet. Vegen er relativt smal og fartsgrensen er 60 km/t. Vedbygging av 20—30 nye båtplasser, samt en utvidelse av leirstedet, bør det sikres et tilstrekkeligantall parkeringsplasser. Det er ikke gunstig for trafikksikkerheten at det parkeres langs vegen.Hvis det er grurui til å anta at antall fotgjengere som krysser veien vil øke, bør det utføres tiltaksom ivaretar trafikksikkerheten for myke trafikanter.

Støy

Kommuneoverlegen ber om at støygrensene i kapitel 4, tabell 4 og 5 i Retningslinjeforbehandling av støy i arealplanlegging T—1442/2012 overholdes i bygge- og anleggsperioder, oglegges til grunn i kommunens byggetillatelser.

Dersom ovennevnte forhold blir ivaretatt har ikke kommuneoverlegen ytterligere bemerkninger

på nåværende tidspunkt.

Med hilsen,for kommuneoverlege Ole Henrik Augestad,

”('/Gemma, j undulat/tele ØHtL då.

Taran Johanne Børnick

rådgiver miljørettet helsevern

I’m/ad! llesø/ntaclr . lefle/Un 334 I 6562Sandeijord kommune lrlolmbl'ua 2 Nisja:—' 334l6570

Postboks 2025 Epos/. helse(nundetjord.konunune.no3202 Sandefjord {ma/Wm www sandeljurdkommune nu.

Fylkesmannen i Vestfold

Planmaker ' [k)-((ié Ll3Ås ammen a .31; MEsMVIK (6 /&5 b -— lol

- Ema/1rVår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato:

Sigurd Lenes 2016/5417 03.10.201633 37 11 80 Arkivnr: 421.4

Varsel om nasjonale interesser - Reguleringsvarsel - gbnr 94/50 medflere - Strand leirsted - Sandefjord - reguleringsplan

Det vises til oversendelse av 09.08.16.

Saken gjelderSaken gjelder varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for gbnr. 94/50, 94/ 169 og 94/170. Detopplyses at hensikten med planarbeidet er å legge til rette for mindre endringer og utvidelser avleirstedet, oppføring av fritidsbebyggelse og boligbebyggelse (2 boenheter), og utvidelse avbryggeanlegg med 20-30 plasser.

I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til grønnstruktur, fritidsbebyggelse, LNF ogbruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Etter samtale med ansvarlig arkitekt erdet presisert at fritidsbebyggelsen skal lokaliseres i området avsatt til fritidsbebyggelse ogboligbebyggelsen skal lokaliseres i LNF—området i tilknytning til eksisterende bolighus.Utvidelsen av båthavnen planlegges i tilknytning til eksisterende anlegg i nord. Det opplyses atdenne bryggen skal betjene de planlagte fritidsboligene. Utvidelsene i tilknytning til leirstedet erikke spesifisert. Planområdet er uregulert og er på ca. 55 daa.

Planlagte reguleringsformål er vurdert av kommunen til å ikke utløse utredningskravene i forskriftom konsekvensutredning. Det ble avholdt møte i regionalt planforum 26.10.16.

Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingens rolleFylkesmannens miljø- og samfunnssild<erhetsavdeling skal med hj emmel i plan— og bygningsloven§ 3-2 påse at planer ikke er i strid med nasjonale og Viktige regionale interesser innen miljøvern,landbruk, samfunnssikkerhet, helse og sosial og barn og unges interesser. Så lenge planen ikke er istrid med nasjonale eller viktige regionale interesser, vil ikke Fylkesmannen ved miljø— ogsamfunnssikkerhetsavdelingen ha innsigelse til planen.

For ordens skyld minner vi om at det er Fylkesmannens juridiske avdeling som behandlereventuelle klager på kommunens vedtak.

Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingens vurderingGenerelthtl s://www.v .no/ [an ortalen/ gir veiledning for samarbeid i arealforvaltningen i Vestfold.Veilederen klargjør nasjonale og regionale interesser ved planlegging for ny bruk av arealer, og girråd om gode prosesser for samhandling. Fylkesmannens uttalelse gis med grunnlag i mål,prinsipper og anbefalinger nedfelt i overordnede statlige og regionale styringsdokumenter.

Fylkesmannen i VestfoldTelefon: 33 37 10 00 Postadresse: Besøksadresse:Telefaks: 33 37 11 35 Postboks 2076 Statens Park -Hus IE-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4www.fylkesmannen.no/vestfold Orgnr. 974762501

Planbeskrivelse o ROSEtter plan— og bygningslovens § 4—2 stilles det krav om at det ved offentlig ettersyn skal foreliggeen planbeskrivelse. Denne skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger, samtplanens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Etter samme lovs § 4—3 skalalle planer ha en risiko— og sårbarhetsanalyse (ROS), som viser alle risiko— og sårbarhetsforholdsom har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slikeforhold som følge av den planlagte utbyggingen.

Planområdet består ifølge NVEs løsmassekart til dels av marine avsetninger. Det kan derfor ikkeutelukkes at det kan forekomme kvikkleiresoner innenfor planområdet. Vi anbefaler således at deti forbindelse med videre planlegging foretas geotekniske undersøkelser av området. Vi minner herom plan- og bygningslovens krav til sikker byggegrunn som følger av § 28-1. For råd ogveiledning henviser vi til NVE som er ras- og skredmyndighet. Se mer påhtt z/lwwwnveno/no/Flom-o -skred/Area1 laner-i-fareomrader/

Klima

Både Meld.St.nr.21 (201 1-2012) Norsk klimapolitikk og Meld.St.nr.33 (2012-2013)Klimatilpasning i Norge peker blant annet på viktigheten av å redusere utslipp av klimagasser og åplanlegge for klimaendringer. Dette følges opp i statlige planretningslinj er for samordnet bolig-.areal- og transportplanlegging (vedtatt 26.09.14). Planvarslet tar ikke opp spørsmål omenergikilder og energibærer i den nye bebyggelsen. Vi tillater oss å minne om at vannbåren varmegenerelt gir stor fleksibilitet i valg av energikilder på kort og lang sikt. Videre anbefaler vi atmaterialvalg i bygningene vurderes med hensyn på energibruk og klimavirkning i et langsiktigperspektiv.

Deler av planområdet er angitt som flomutsatt jf. NVEs aktsomhetskart. Miljø ogsamfunnssikkerhetsavdelingen viser til at tiltak innenfor disse sonene må planlegges og utformesslik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Videre bør trusler som følge av svikt i overvanns— ogavløpsnettet analyseres i ROS-analysen med sikte på å forebygge skader. Dette er belastningersom forventes å øke som følge av klimaendringer.

Naturman gfold

Det er i miljøforvaltningens databaser innenfor planområdet i sjø registrert større områder medålegras og bløtbunnsområder av nasjonal betydning (A— og B verdi). Naturtypene bløtbunn ogålegras har stor betydning for produksjon i sjø og representerer viktige gyte-, beite— ogoppvekstområder for marine organismer. En utvidelse av bryggeanlegget i nord vurderes til å hanegativ innvirkning på disse naturverdiene. Det varsles derfor at planlagte brygge vil kunnekomme i konflikt med nasjonale interesser. Ytterligere kommentarer tilknyttet bryggeutvidelsenfølger under avsnittet «Konkret om de ulike planlagte tiltakene».

Området H-07 ble ved rullering av kommuneplanens arealdel i 2014 avsatt til fritidsboliger. Ikonsekvensutredningen datert 30.04.13 ble det ikke anført at utbyggingsområdet inneholdt viktigenaturverdier. Det faktum at det innenfor dette området finnes naturverdier av nasjonal interesse ersåledes ny informasjon som har vært ukjent for oss. Rapport fra Trepleiefirma Lilleby AS datert05.11.15 Viser at det i området hvor det planlegges fritidsboliger, er 14 eiketrær hvorav 4 er huleog/eller gamle eiketrær med omkrets større enn to meter. Slike eiketrær er underlagt et særskiltvern og er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven kap. VI. Huleeiker kan bli 1000 år gamle og er hjem for over 1500 ulike arter av arter. Mange av disse artene eravhengig av eika for å leve.

2

Vi gjør derfor oppmerksom på at dersom det planlegges bebyggelse eller anlegg som kommer ikonflikt med forskriftseiker, vil dette kunne utløse innsigelse til planforslaget. Slike eiketrær bør

fortrinnsvis ivaretas gjennom bindende arealformål/bestemmelser i reguleringsplanen. Der dette

ikke er mulig, anbefales det at det benyttes hensynssoner med tilhørende bestemmelser benyttes.

Eventuell avgrensning av en slik hensynssone bør som et minimum være tilsvarende treets krone

for ivaretakelse av rotsystemet. Videre oppfordres det til at «rekrutter» også ivaretas for å sikre

kontinuitet i eikemiljøet. Det varsles at planlagte etablering av fritidsbebyggelse vil kunne komme

i konflikt med nasjonale interesser.

For ordens skyld minner vi om at naturmangfoldlovens (nml) §§ 8-12 skal legges til grunn som

retningslinjer for alle offentlige beslutninger som berører naturrnangfold. Konkret betyr dette at

det må framgå av beslutningen hvordan det enkelte prinsipp i §§ 8-12 er vurdert. Dette skal bidra

til at virkninger for naturmangfoldet vurderes konkret og synliggjøres bl.a. i planprosesser og at

skadevirkningen begrenses. Det må således gjøres en konkret vurdering av kunnskapsgrunnlaget

og om dette vurderes som tilstrekkelig.

Konkret om du ulike lanla te tiltakene:

Utvidelse av b e

Av planvarselet følger det at det legges opp til en utvidelse av bryggekapasiteten for etablering av

20-30 nye båtplasser. Jamfør telefonsamtale med Planmakter og Ingeniørservice er denne

utvidelsen tenkt i forbindelse med bryggeanlegget som i dag ligger nord i planområdet. Hensikten

med utvidelsen er å betjene det planlagte hyttefeltet.

Miljø og samfunnssikkerhetsavdelingen er i iitganøsptmktet positiv til etablering av fellesanlegg

under forutsetning at enkeltbrygger saneres eller at utvidelser skjer innenfor områder avsatt til

arealformålet småbåthavn i kommuneplanens areadel.

I dette tilfellet ønskes det etablert en brygge for betjening av fremtidig hyttefelt. Vi er ikke kjent

med at utvidelsen av bryggeanlegget er til erstatning for enkeltbrygger eller samler tekniske

inngrep på et mindre areal enn eksisterende løsning. Miljø— og samfunnssikkerhetsavdelingen kan

heller ikke se at omsøke bryggeløsning gir fordeler for allmenheten. Private bryggeanlegg

oppleves ofte av allmenheten som en barriere og et fremmedelement i forhold til ilandstigning fra

sjø eller ferdsel langs land. I sjøen i området der brygga planlegges etablert, er det i

Miljødirektoratets naturbase beskrevet større områder med ålegras og bløtbunnsområder av

nasjonal betydning (A— og B verdi). Tiltaket vil medføre inngrep i disse naturverdiene.

Planlagte bryggeutvidelse vurderes av miljø og samfunnssikkerhetsavdelingen til å være i strid

med nasjonale interesser i strandsonen jf. de statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning

av strandsonen lang sj øen'ä 5.2 og byggeforbudet i lOO—metersbeltet, jf. pbl. § 1-8.

I de statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen lang sjøen § 5.2. følger

det blant annet at;

<<. .. I 1 OO—metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn."

. B ' sin e likk ' ° r ' ] r m har be dnin ndre

brmål som 'or eksem el ilu tsliv naturvern naturman old kulturminner, kulturmiljø,

landskap, landbruk, . fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved

3

utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i I OO-metersbeltet på arealersom er delvis utbygd, skal ferdselsbensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges.

. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterendebygninger skal skje i retning bort fia sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for

plasseringen. Utbygging av veger, annen injrastruktur og tomteopparbeiding skal skje slik

at inngrep og ulemper blir minst mulig. Samlet sett skal det le es vekt & løsnin er somkan bedre eksisterende situas 'oni arbeid til landska 0 allmenn til an til s "aen.

0 Alternative plasseringsmuligheter skal alltid vurderes før bygging tillates. Dette gjelderogså for mindre tiltak. Ytterli ere rivatiserin :) 'entettin av strandarealer skal

unngås.

Det Vises også til regional plan for kystsonen § 1.9. hvor det følger at «Utvidelse av eksisterende

og etablering av fellesbrygger kan tillates under forutsetning av at eksisterende enkeltbrygger

saneres, og som hovedregel skal antallet båtplasser ikke økes.».

Vi gjør oppmerksom på at dersom et tiltak vil medføre mudring, vil dette kreve en egen tillatelse

etter forurensningsforskriften kapittel 22. Mudring defineres som «enhver forsettlig forflytning av

masser fi'a bunnen, herunder slamsuging, forskyving eller fjerning av bunnsedimenter».Fylkesmannen er restriktiv med å gi tillatelse til mudring i områder hvor det er registrert

naturtyper av viktig eller svært viktig verdi. Den aktuelle bryggen ligger i et slikt område.

Fritidsboliger

Det vises til at området hvor det planlegges fritidsboliger inneholder eiketrær som er omfattet avforskrift for utvalgte naturtyper (forskriftseiker), jf. nml § 53. Etablering av fritidsboliger vurderesderfor til å kunne komme i konflikt med nasjonale interesser.

Utvidelser av leirstedet

Det vises til at planlagte utvidelser ikke konkret er beskrevet og kartfestet. Vi gjør derfor

oppmerksom på at utvidelser av leirstedet og dets infrastruktur kan komme i konflikt med

nasjonale interesser i lOO-metersbeltet fra sjøen som vi er satt til å ivareta.

Boliger

Etablering av to boliger i nordvestre del av planområdet vurderes til å ikke komme i vesentligkonflikt med nasjonale interesser vi er satt til å ivareta.

Med hilsen

Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen

Fred-Ivar Syrstad Sigurd Lenes

fungerende fylkesmiljøvernsjef rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Kopi til:Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 3 103 TØNSBERG

Sandefjord kommune Postboks 2025 3202 SANDEFJORD

4

18.l l .2016 E—posl for EYEMUSIC — RE: (VEDLEGG) — Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED, Sandefjord (94/50)

Andreas Corneliussen <andreas@eyemusic.no>

RE: (VEDLEGG) - Varsel om planoppstart for reguleringsplan STRAND LEIRSTED,

Sandefjord (94/50)1 e-post

FFO Vestfold <vestfoldffo@gmail.com> 6. oktober 2016 kl. 13.44Til: Andreas Corneliussen <andreas@planmaker.no>Kopi: Sverre Lilloe <sverre.lilloe@sfibb.net>, Eldbjørg Steensma <steensma@sandefiordbredband.net>

Hei,

FFO Vestfold vil gjerne være med i dette prosjektet.

Vår representant vil være:

Sverre Lilloe

Buergrenda 12, 3243 Sandefjord

Mobil. 909 33 516

Epost: sverre.lilloe@sfibb.net

Ønsker deg en god dag!

Med hilsen

lonje Steen

Fylkessekretær

FFO VESTFOLD

Tlf: 41 25 02 25

Adr: Baglergt. 3, 3101 Tønsberg

Kontortid er fra mandag — torsdag.

E-post som blir sendt utenfor dette tidsrommet, vil bli besvart påfølgende uke.

Fra: andreas@eyemusic.no [mailtozandreas@eyemusic.no] På vegne av Andreas Corneliussen

Sendt: 9. september 2016 16:14

Til: Firmapost—Sør; fmvepost@fylkesmannen.no; rs@nve.no; postmottak@jernbaneverket.no;

firmapost@skagerakenergi.no; sfn@telenor.com; postmottak@dsb.no; oslofjf@online.no; post@kystverket.no;

kundeservice@statkraftvarme.no; forsvaret@mil.no; firmapost@vfk.no; vestfoldffo@gmail.com; hau—

m@online.n0; post@sotf.no; post.vestfold@politiet.no; vestfold.sfd@dsb.no; vkt; postmottak@mattilsynet.no;

httpsz/lmail .google .com/mail/u/0/?ui=2&ik=5d 1 CO ld529&view=p[&cat:__STRANDoppstaIt&search:cat&th: [ 5799d73c7a30e578csiml= [ 5799d73c7a30657 [/2

[G. (D. {(9 .(M 1/3

ié/ase — //

Roe/i

Naturvernforbundet

i Sandefjord

Sandefjord, 6.10.2016

Sandefjord kommuneBygnings- og arealplanseksjonenPostboks 20253202 Sandefjord,

Merknader i forbindelse med

“Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for Strand Leirsted”, datert

8.9.2016.

Det registreres med undring at varselet ikke nevner at det i dette området finnesålegras. Ålegras er en ekstremt viktig biotop for mange marine arter. Denne

biotopen opplever en global tilbakegang og har fått beskyttelse gjennom

Bern-konvensjonen.

Mudring, anlegging av kunstige strender, aktivitet i båthavner og eutrofiering er

faktorer som påvirker ålegress-samfunnet negativt. Nedgang i torskebestanden kan

ha sammenheng med redusert kvalitet i ålegress-biotopen. Antall steder med

ålegress blir stadig færre og Sandefjord kommune påtar seg et stort ansvar hvis

denne utbyggingen tillates.

Vi viser til dokumentasjon fra Miljødirektoratet:

htt ://Wwvv.xn-—mil'direktoratet-oxb.no/old/dirnat/multimedia/497O4/Fa runnla -for-

Ale ras-Zostera-marina-i—Nor e. df

"Ålegrasenger er beskyttet i henhold til Bernkonvensjonen og er listet i Rio

deklarasjonen (1992/93: 13) som et habitat/naturtype med behov for fredning

(verneverdig). l tillegg er sjøgrasenger prioritert i EUs Habitat Directive Annex

l og er en av 11 prioriterte naturtyper i det nasjonale kartleggingsprogrammet

av marin biodiversitet (se Rinde et al. 2006 og www.dirnat.no) “

Vi viser også til følgende som står på Sandefjord kommunes hjemmeside:

"Utvidelser av brygger og etablering av sjøledninger bør unngås der det erregistrert viktige marine naturtyper som f. eks ålegress ogbløtbunnsområder.”

“I Vestfold er ålegressengene spesielt viktige som oppvekstområder for torsk,

spesielt i de deler av fylket som har lite tangsamfunn. Undervannsengene er

også viktige næringssøksområder for mange fugler.”

KonklusjonVi anbefaler sterkt at ethvert tiltak som påvirker den marine økologien ved Strand

leirsted negativt, blir stoppet. Dette-gjelder både mudring, anlegging av en kunstigstrand og utvidelse av båthavna.

Dersom Sandefjord kommune tillater igangsetting av reguleringsarbeidet, forventer

vi at det blir gjort en omfattende konsekvensvurdering av tiltakene.

lplanarbeidet ved Strand leirsted bør Sandefjord kommune tenke langsiktig ogsikre rett til fri ferdsel over planområdet, uavhengig av om det i dag skulle være

vanskelig med tilgang via naboområdene i nord og sør.

Hilser/t

Tore NgsætI/xer

Leder For Natuvvemforloumdet r' SamdeFjord

m satoreéé maifcom

Tlf: +47 6232 13 om,

samdeFjorølér/xatu wernforbumdetmo

QM - 41:./f>.-.. JS? &; are;Sandefjord kommune 5131 . å)? 6' 'Bygnings- og arealplanseksjonen I I

Postboks 2025

3202 Sandefjord, Sandefjord 12.10.2016

Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for Strand leirsted:

Protest

HovedpunkterBevar Østerøyas Kulturlandskap protesterer mot den fremlagte skissen til omregulering. Protesten er

nærmere begrunnet senere i dette dokumentet, men hovedelementene er følgende:

. Inngrep i sjø (kunstig sandstrand, bryggeanlegg og sti/vei i vannkanten): Det dreier seg om

store inngrep i grunne sjøområder med spesielt rike miljøverdier. Sjøgressengene som er

registrert i området er en naturtype som er vernet etter Bem—konvensjonen.

. Visuell endring av landkapet: Planen gjelder omfattende bygningsmessige tiltak sentralt på

Østerøya. Området vil etter en slik utbygging skille seg dramatisk fra det omkringliggende

natur— og kulturlandskapet. Planen innebærer en betydelig forringelse av Østerøyas

landskapsmessige verdi.

' Låve med to leiligheter i 2. etasje på eiendommen til Thomas Nielsen: Dette må nødvendigvis

bli en stor og høy bygning, som blir visuelt dominerende i landskapet.

. Fremtidige konsekvenser. Østerøyas natur er for tiden under det sterkeste utbyggingspress

siden Strandloven ble vedtatt i 1966. De foreliggende planene vil redusere Østerøyas verdi

som et unikt kulturlandskap. Hvis dette gjennomføres, kan det i neste omgang bli vanskelig å

nekte senere utbygginger i omkringliggende områder, siden Østerøya allerede vil ha mistet

mye av sin spesielle karakter. Hvis Thomas Nielsen får gjennomføre sine utbyggingsplaner,

vil dette i tillegg representere en ny praksis. Dette vil åpne for videre nedbygging av Østerøya,

siden kommunen senere også må la andre grunneiere gjennomføre tilsvarende utbygginger for

ikke å bli beskyldt for forskjellsbehandling.

. Mulige konsekvenser for trafikk, vei og infrastruktur.

På bakgrunn av prosjektet størrelse og opplagte interessekonflikter finner vi det foruroligende at en

profesjonell utbygger anser konsekvensutredning for unødvendig, og ikke ser konfliktene med andre

interesser. Selv mener vi at våre argumenter tilsier at prosjektet bør avvises. Uansett kan ikke dette

godkjennes uten konsekvensutredning. Konsekvensutredningen bør gjøres av en uhildet instans som

ikke er betalt for å tjene utbyggers interesser.

Inngrep i sjø og strandsone (kunstig sandstrand, bryggeanlegg,

sti/vei i vannkanten)Planen innebærer meget omfattende inngrep i sjø og strandssone i et område med store naturverdier —

blant annet ålegrassamfunn. Miljødirektoratet karakteriserer denne naturtypen som svært biologisk

viktig. Dette er ikke bare på grunn av ålegrasset i seg selv, men også fordi denne naturtypen danner

Side 1

grunnlag for annet liv. Slike gruntvannsområder er svært viktige oppvekst- og beiteområder for en

rekke populære fiskeslag, blant annet sjøørret. En svensk studie har vist at 96 % av yngelen forsvinner

hvis ålegresset fjernes fra et område. I sjøområdet som omfattes av denne reguleringsplanen kan man

gjennom mye av vinterhalvåret observere store flokker med beitende knopsvaner, samt andre

andefugler. I disse dager begynner svanene å samles her, og i dag kunne man observere minst 28

knopsvaner i akkurat det aktuelle området. Registreringer av rødliste-arter understreker områdets

biologiske betydning. Fugl, fisk og annet liv er avhengig av at vi ikke ødelegger områder som dette.

Både etablering av kunstig sandstrand og ny båthavn representerer en trussel mot biologisk mangfold.

Følgende link gir en oversikt over registrerte miljøverdier i området (man kan regne med at langt fra

alt er registrert i denne basen): httpjlwww.milioslalu5.3]ofkan'f?iang=no&extent=-

104329[6298653l5 l85 li 6?65?83&la er5=402 J 00:&basema =KART&0 acit =?U&satufiition=100&

ma in=243887 6655807

Vi legger ved et utsnitt fra kartet i linken ovenfor, som viser noen av naturverdiene.

»”; L .tt-W 'éÅ-JWIW' C'— nu få ffl halt-naval_ Jeu - H

l-J' ' ' ‘ ' .' ' : : ° ,

- rå. lnfomiasmn om område ®

' . .- e atarrioimeP-vijf'nrirelmen Viktige naturtyper..r?! Str-ane Wktige naturtyper Ai

d'? holmen . . .- Sirene solide ”Mikage naturtyper E

Q . ;P”.— ' " Truede arter på Rødiiste .. og i "lit,- ;, gt.).— ,, Truede arter på Rødiieta ’3'- '. 7 Truede arter på Rødiista ..Q '. ' 3" "fame” , . Truede arter på Realism ',3 an "— If. ' ”Fem—må Truede arter på Rødiista

”:*— l..!b—iilii'if Truede arter på Realism 3L& lt?) (% gli/".:; .; ” ' ”lil goe? Arter

$ O Hgilr rien n ;- ”-.' läFLfIöGJiiCi Arter_. Q ; ”' F . - !eppfiäwanti Arter

. f .l - ' ri’ulncl-hI . " mag: -‘ Arter I? l? 2-30 Harman .:!”iergd. ...er Arter

(.i ' '.Eb5- ' i; i roeentinu Arter'! — ' ' ruse—ufine Arter _- "73m.- inf! »" (å” & æatugl Arter V d' " "fr” ; å) (Z £ nzziterrial Arta,;

MILJØ—”n DIREKTORATET NatU [base

Fakta: Naturtype

Strand—Storholmen

”1 ammer-57!Områdenaun Slam"!—3i<::'t'-:::r*1'-3r”

Komluuner Saarem,-,..

Naturtyne Ålegi'SSS-Br'nf-L-Pn

Utforming VTS!!! :; all:-r.; ras

Vent: Brå:-i?. iii-."..g

Side 2

Kunstig sandstrandFylkesmannen i Vestfold har laget et skriv om regelverket ved etablering og vedlikehold av

sandstrender, se link:

https://www.fylkesmannen.no/ Documents/Dokument%2OFMVE/Mi ljø%200g%20klima/Friluftsliv/ Re

gelverket%20ved%20etablerinn0200g%20vedlikehold%20av%20sandstrender.pdf .

Fylkesmannen skriver blant annet:

. ..«Det er også viktig å være klar over at områder hvor sandstrender etableres kan være et vernetnaturområde eller inneholde prioritert arter og utvalgte naturtyper. Dersom sandstranden befinnerseg i et område med vern, er tiltaket også avhengig av en særskilt tillatelse etter naturmangfoldloven §48. Søknad om dette må rettes til Fylkesmannen.». ..

. . .«F ylkesmannen anser derfor at utlegging av sand til sandstrender i mange tilfeller vil krevetillatelse etter forurensingsioven. Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet og skalbehandle søknaden når tilførsel av sand skjer fra land. Der tilførselen skjer fia båt, er det Klima— ogforurensingsdirektoratet som har myndigheten.». . ..

. ..»Som nevnt ovenfor vil etablering av sandstrand ofte være istrid med reglene som gjelder for tiltaki I OO-metersbeltet, og i de tilfellene vil det derfor gis avslag på søknaden. Da er det ikke nødvendig åsende søknad om tillatelse etter forurensingsloven eller annet lovverk.»

Vi tolker skrivet slik at Fylkesmannen generelt ser meget restriktivt på etablering av kunstige strender,

og særskilt i områder som det angjeldende.

Naturvernforbundet har i 2006 skrevet et notat der de behandler effekter av kunstige strender, se link:

http://naturvemforbundet.no/getfile.php/Dokumenter/Rapporter%200g%20faktaark/2006%200g%202005/Kunstige%205trender%20i%20kystsonen.pdf.

Her legger Naturvernforbundet spesielt vekt på negative konsekvenser ved etablering av kunstigestrender i områder med ålegress. Naturvemforbundet skriver blant annet:«Det er en rekke problemstillinger som må vurderes ved anlegging av kunstige strender.

Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold (SABIil/M) henvendte seg i 2003 til Direktoratet forNaturforvaltning (DN) der de tok opp noen teoretiske ejfekter som følge av slik aktivitet.

I) Mulige skader på biomangfoldet. Anlegging av skjellsandstrand vil kunne virke negativt på detopprinnelige, stedegne biomangfoldet på land og i fjæresonen. Et typisk eksempel er ålegress.som er et vernet biotop i Norge.

2) Negativ påvirkning på Jriluftslivet. Det er sannsynlig at anlegging av kunstige strender vil virkeprivatiserende.

Anieggelse av kunstige strender kan ha direkte effekt på den lokale fauna og flora både over og undervann. Det kan gjøre skade på det biologiske mangfoldet i det tildekkede området. I mange tilfeller erdet bløtbunnsområder i strandsonen som dekkes til med skjellsand. Slike områder er viktigeoppvekstområder for mange marine arter, deriblant flere arter fisk. Spesielt viktig anses områder medålegrasvegetasjon. Når bunnvegestasjonen tildekkes, ødelegges den opprinnelige biologiskefunksjonen til området for lang tid. Bløtbunnområder og ålegrassamfunn representerer naturtypersom er i tilbakegang fordi de er utsatt for utbygging,/utfylling. En nylig publisert svensk studie viser at

96 % av torskeyngelen forsvant ved tap av ålegress.

Side 3

Ålegress er svært viktige økosystemer i kystsonen og er oppvekstområder og spisskammer for en rekke

arter, som torsk, ål og sjøørret. I tillegg beskytter ålegress gruntvannsområderFaÅ/Sisk utvasking.

Ålegress er beskyttet i henhold til Bern-konvensjonne. I tillegg er de dekket i henhold til E U 's

habitatsdirektiv. Det har blitt registerert at anlegging av kunstige strender i ålegressamfunn kan ha

forekommet. »

Området der utbygger ønsker å anlegge kunstig strand er stort, grunt og mudderpreget med liten

vannutskiftning. For å få tilstrekkelig dybde regner vi med at svært store volumer løsmasse (mudder)

må fjernes og erstattes med fremmede løsmasser. Altså må man regne med et uvanlig stort inngrep.

Etter vårt syn vil det være en alvorlig feil hvis kommunen tillater at det anlegges en stor kunstig strand

på et grunntvannsområde i en naturtype som er vernet etter Bem-konvensjonen. Vi merker oss at

utbygger ikke nevner denne konflikten, men tvert imot anser konsekvensutredning for unødvendig.

Etter vårt syn virker dette lettvint og uansvarlig fra en profesjonell utbygger. Har de ikke brydd seg

med å sette seg inn i mulige miljøkonsekvenser, eller er de redd for konklusjonen av en uhildet

konsekvensutredning? Det er naturlig å spørre om det også kan være andre mulige konfliktområder de

ikke har tatt med i vurderingen?

BåthavnOgså den planlagte båthavnen ligger i samme gruntvannsområde med ålegressenger. Betydningen av å

verne om denne naturtypen er beskrevet ovenfor. Siden det er svært grunt, vil anlegg for båthavn i det

aktuelle området kreve omfattende mudring og/eller store og lange bryggeanlegg for å nå ut til dypere

områder. Altså omfattende inngrep i en naturtype som anses som spesielt verneverdig. Båtenes

bunnstoff avgir giftstoffer til sjøen. Det aktuelle sjøområdet er et grunt og mudderaktig med særdeles

dårlig vannutskiftning. Det er naturlig å regne med at giftstoffer fra bunnstoffet under slike forhold vil

bli mye mindre fortynnet i vannmassene enn vanlig. Vi mener det bør gjøres en grundig vurdering av

hvilken biologisk virkning dette kan ha lokalt — omkring sjøgressenger som er vernet etter Bem—

konvensjonen.

Selve strandsonen.

Overgangssonen mellom sjø og land er biologisk uhyre viktig. Planen omfatter inngrep i form av

tilrettelegging med veier og stier i denne sonen. Krav om enkel tilgang fra parkeringsplassen til de nye

båtplassene vil etter all sannsynlighet medføre at et felt med takrørskog blir ødelagt, slik at dyrelivet

kommer til å miste muligheter for næring og skjul.

Visuelt inntrykk

Ifølge beskrivelsen ønsker Normisjonen å utvide eksisterende bebyggelse slik at nyere fløy kobles til

eldre frittstående bygg. Dette vil, sammen med det nye servicebygget i sør og eksisterende

bygningsmasse, gjøre at publikum som ferdes langs Østerøyveien visuelt vil møte en massiv mur av

bygningsmasse mellom veien og sjøen langs hele Normisjonens eiendom. Spesielt når man kommer

langs veien fra nord vil bebyggelsen nærmest kunne fremstå som en festning. Etter planen vil

bygningsmassen som omkranser hele eiendommen kun være avløst av et lite felt med sjarmløs asfalt-

parkeringsplass. Kombinert med ny bebyggelse også på den andre siden av veien vil publikum sentralt

Side 4

på Østerøya brått møte et område som er sterkt nedbygd. Med en utbygging som planlagt vil dette

området skille seg dramatisk ut fra det idylliske natur— og kulturlandskapet med spredt bebyggelse som

ellers preger halvøya. Det kan ikke være tvil om at dette vil forringe Østerøyas landskapsmessige verdi

i vesentlig grad.

Arkitektur er viktig, og kan være med på å prege folks liv og holdninger på godt og vondt. Man kan

spørre seg om Normisjonen har vurdert hvilke signaler de sender hvis de gir sin bygningsmasse en

arkitektonisk utforming som signaliserer at de stenger seg ute fra resten av verden bak en

festningslignende vegg av bygningsmasse.

Låve med to leiligheter i 2. etasjeVi protesterer også mot å bygge en låve med to leiligheter på i 2. etasje. Leilighetene ønsker sikkert

mest mulig utsikt mot sjøen (hvilket også betyr visuell eksponering sett fra sjøen). En låve med to

leiligheter i 2 etasje vil nødvendigvis bli en meget stor og høy bygning — svært mye større enn den

som skal rives. Så vidt vi forstår, er denne massive bygningen i tillegg planlagt på et sted som ligger

høyt i terrenget. Beboerne vi utvilsomt få fin utsikt, men et slikt bygg vil bli særdeles visuelt

dominerende i landskapet — både sett fra vest (fra sjøen og veien) og sett fra øst.

Dersom en grunneier (Thomas Nielsen) nå gis tillatelse til å bygge et stort og visuelt dominerende

leilighetsbygg sentralt på Østerøya, vil dette representere et klart brudd på arealpolitikken som har

vært ført de siste 50 år. Vi vet at også andre grunneiere kan tenke seg å utnytte sine eiendommer til

utbyggingsformål, men etter mange år med restriktiv byggepolitikk har de mer eller mindre avfunnet

seg med at myndighetene ikke tillater nye utbygginger på Østerøya. Dersom Thomas Nielsen, relativt

kort tid etter å ha kjøpt eiendommen, nå skulle få tillatelse til å sette opp et stort og dominerende

boligbygg, skjønner vi ikke hvordan kommunen senere skal kunne nekte andre grunneiere å gjøre

tilsvarende uten at dette vil bli oppfattet som grov og uforståelig forskjellsbehandling. Hvis man ikke

ønsker å åpne opp for en trinnvis nedbygging av Østerøya, må derfor kommunen si nei nå. (Vi tror det

fortsatt er bred enighet om at en gradvis nedbygging av Østerøya ikke er ønsket politikk.)

Veiforhold, utkjøring til Østerøyveien, kommunikasjon, skolevei,

infrastruktur.Selv om Normisjonens hensikt med utvidelsen av leirstedet er høyst uklar for oss, er det naturlig å regne

med at de har intensjoner om å øke aktiviteten på leirstedet. Hvis de lykkes med dette, vil det bli mer

trafikk langs den smale Østerøyveien. Den trafikale situasjonen blir ikke lettere når planen også omfatter

nye hytter samt leiligheter for fastboende (mulig skolevei).

An netVi er betenkt over at Normisjonen har til hensikt å bringe inn en profesjonell eiendomsforvalter. Det er

grunn til å frykte at hovedformålet for en eiendomsforvalter vil være å prioritere maksimal

avkastning, selv om dette går på bekostning av lokale hensyn. Uansett er det viktig at bebyggelsen blir

tilpasset øvrig miljø, og at utnyttelsesgraden ikke blir for høy.

Side 5

Normalt er vi av den oppfatning at utenforstående bør være varsomme med å legge seg opp i andre

organisasjoners egne disponeringer. I denne saken mener vi imidlertid at saken stiller seg litt

annerledes. Det er naturlig om våre politikere ser med velvilje på Normisjonens virksomhet. Dette kan

påvirke politiske beslutninger, og bidra til at man treffer vedtak som avviker fra hva man normalt ville

gjort. Etter vårt syn var dette tilfelle ved siste revisjon av kommuneplanen, da Normisjonen fikk

omdisponere store arealer til hyttebygging. 1 en slik sammenheng er det ikke uten interesse for

almennheten å få innblikk i hva Normisjonen vil med sine planer, inkludert økonomi og disponeringer.

Normisjonens regnskaper ligger ikke lett tilgjengelig for utenforstående, og regnskapene er det

selvfølgelig Normisjonen selv som har best innsikt i. Likevel er vårt inntrykk at Normisjonen som

organisasjon har solid økonomi, selv om de nok sliter med synkende oppslutning og en aldrende skare

med støttespillere. Strand leirsted isolert sett har kanskje ikke like gode resultater. Vårt inntrykk er atden store utbyggingen på leirstedet for en del år tilbake virker feilslått, og kanskje tynger økonomien.

Så vidt vi forstår var en vesentlig hensikt med utbyggingen den gang å kunne gi et bedre

overnattingstilbud og derved legge til rette for mer helårs virksomhet gjennom utleie til organisasjoner

og private utenom sommersesongen. Imidlertid ligger leirstedet fortsatt mørkt og ubrukt gjennom store

deler av vinterhalvåret, så dette ser det ikke ut til at de har lykkes med. I våre dager er det nok

dessverre færre enn leirstedet hadde kalkulert med som vil legge sine arrangementer til et sted der det

ikke serveres alkohol. Siden den foreliggende utbyggingsplanen også angår omgivelsene, mener vi det

må være tillatt å spørre om Normisjonen nå håper å rette opp det som ser ut til å være en tidligere

feilinvestering med en ny omfattende utbygging? Hva ønsker Normisj onen å oppnå med en ytterligere

utvidelse av deler av bygningsmassen som tilsynelatende allerede kan virke overdimensjonert i forhold

til driften?

Bevar Østerøyas Kulturlandskap

Mona Sunde Thor Larsen

Sverre Sondbø Trine Rønning

Side 6

å? MW foi/ ugFlSKERlDlREKTORATET /@/.25@ '5'33? W W

Sandefjord kommune Saksbehandler: Knut Kristian Skjolden

Postboks 2025 Telefon: 97672957

Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region

Sør3202 SANDEFJORD Vår referanse: 16/11782

Deres referanse: 16/256—9

Vår dato: 14.10.2016

Deres dato: 07.10.2016

Att: Roar Rabbevåg

TILBAKEMELDING FRA F ISKERIDIREKTORATET PÅ VARSEL OM

REGULERING FOR STRAND LEIRSTED GNR 94 BNR 50 MFL -SANDEFJORD

KOMMUNE VESTFOLD

Vi Viser til brev av 7.10.2016 om oppstartsvarsel av reguleringsarbeid for Strandleirsted. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for mindre endringer ogutvidelse av leirstedet, oppføring av fritids- og boligbebyggelse og utvidelse aveksisterende båthavn med 20-30 plasser.

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet er myndighetenes rådgivende og utøvende organ innen fiskeri— oghavbruksforvaltning i Norge. Vår oppgave når det gjelder arealforvaltning er å sikreeksistens og utviklingsmuligheter for marine næringer - herunder ivaretakelse avmarint biologisk mangfold -ved å tilstrebe en balansert og bærekraftig utnyttelse avkystsonen.

Vurdering og merknader

Det er registrert viktige naturtyper innenfor og i berøring med planområdet i form avgruntvannsområder med bløtbunn vektet som viktig samt ålegras vektet som sværtviktig. Lokalitetsnavn: Storholmen-Grindholmen og Strand-Storholmen.

Slike gruntvannsområder er viktige beiteområder for fugl og fisk og levested forakvatiske organismer. Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes avfaktorer direkte på de stedene hvor de befinner seg. Ålegras er i mangesammenhenger unikt som habitat ift å ivareta mangfoldet i plante- og dyrelivet langskystene. Områder med ålegress kjennetegnes av stor biologisk produksjon og erviktige oppvekst- og beiteområder for en rekke marine arter, deriblant torsk og andreviktige fiskearter. Ålegresset er sårbart for utbygginger i strandsonen og særlig utsattfor menneskelig aktivitet, og det bør unngås å anlegge båthavner på eller nær

Posladresse: Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Besøksadresse: Telefnru 03495 Telefaks: 51491689Organisasjonsnr: 971 203 420 Epostadresse: poshnottakäfiskeridimo Internett: www.Gskeridirno

ålegressenger. Summen av mange små inngrep medfører dessverre et sterkt press på

ålegrasengene våre.

Fiskeridirektoratets oppgave er bl.a. å delta i planprosesser for å sikre areal til

høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø. Fiskeridirektoratet region Sør

anbefaler at alle planlagte inngrep eller aktiviteter som kan påvirke livet i sjøen,

søkes lokalisert dit de gjør minst mulig skade. Vi vil i utgangspunktet fraråde ethvert

tiltak som kan påvirke ålegrassamfunn negativt. De aktuelle gruntvannsområdene

må også ses i sammenheng med registrert gyteområde vest for Brattholmen.

Informasjon om registrerte gyte- og oppvekstområder, marine naturverdier mv. i

Sandefjord kommunes sjøområder er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets kartverktøy:

htt : www.fiskeridir.no samt om naturtyper mv. på Miljødirektoratets naturbase:

htt : www.mil'odirektoratet.no .

Det er i det siste satt fokus på utbygging av småbåthavner og mulige innvirkninger

på utbredelse av ålegras. Det er blitt framholdt av Miljødirektoratet at den norske

kystlinjen er preget av røffe og utsatte fjell, stein og svabergområder, mens mange

steder er lune bukter med grunne bløtbunnsområder mer sjeldne. Slike grunne

bukter er derfor populære for utbygging av småbåthavner o.l., noe som kan være

uheldig for ålegraset. Bl.a. vil bryggeanlegg og båter skygge for lystilgangen, og

reduserer dermed vekstpotensialet samt at båthavnsvirksomhet medfører ulike typer

forurensning. Slike utbygginger vil derfor kunne føre til varige skader på

ålegrasforekomstene.

Fiskeridirektoratet region Sør forutsetter at brygger og småbåthavn og annet iht. den

aktuelle detaljreguleringsplanen ikke skal etableres eller anlegges slik at de påvirker

ålegraset og bløtbunnsområdene negativt. Den aktuelle planen kan likevel tenkes å

berøre viktige interesser som Fiskeridirektoratet er satt til å ivareta på en slik måte,

etter avveining mot andre viktige interesser og hva som er nødvendig for

gjennomføring av planformål, at det vil kunne være nødvendig å fremme innsigelse.

Fiskeridirektoratet region Sør ber om å bli holdt underrettet i det videre planarbeidet.

2

Med hilsen

Anne Brit Fjermedal

seksjonssjef

Knut Kristian Skjolden

seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift

Mottakerliste:

Sandefjord kommune

Kopi til:

Fylkesmannen i Vestfold

Kystverket Sørøst

Vestfold Fiskerlag

Postboks 2025

Postboks 2076

Postboks 1502

Nestvikveien 40 A

3202

3103

6025

3135

SANDEFJORD

TØNSBERG

ÅLESUND

TORØD

3

u[IWWt:;

VESTFOLD Regionalsektoren >' [é/Djeé .- [7fylkeskommune PLANSEKSJONEN nar/(”< , , '2 22/34

Planmaker Dato: Referanse:07.11.2016 201607081-2

Saksbehandler: Deres referanse:

Bente Brekke 95794750

v/ andreas@eyemusic.no

UTTALELSE - VARSEL OM PLANOPPSTART FOR REGULERINGSPLAN - STRANDLEIRSTED - GBNR 94/50 OG DELER AV 94l169 -SANDEFJORD KOMMUNE

Det vises til mottatte varsel, datert 08.09.16. Som følge av drøfting av saken i Regionalt Planforum

og etter avtale med Sandefjord kommune er uttalefristen forlenget til 07.11.16.

Formålet med planarbeidet er å legge til rette for mindre endringer og utvidelse av leirstedet,oppføring av fritidsbebyggelse og boligbebyggelse (2 boenheter) samt utvidelse av småbåthavn med20-30 plasser.

Planområdet er på ca 55 daa og er avsatt til grønnstruktur og fritidsbebyggelse i kommuneplanensarealdel på landområdene. En mindre del i nord øst for Østerøyveien er avsatt til LNF-område.Foreslåtte formål på land er derfori hovedsak i tråd med vedtatt arealbruk i kommuneplanen.Arealene i sjø er avsatt til område for «Bruk av vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone».Foreslåtte formål med utvidelse av småbåthavn er således ikke i samsvar med vedtatt arealbruk ikommuneplanen.

FYLKESKOMMUNENS ROLLER OG ANSVARFylkeskommunen skal bidra til og sørge for at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i altplanarbeid. Fylkeskommunen har en rolle som regional utviklingsaktør, som planfaglig veileder og

har et overordnet ansvar for kulturminnevernet i fylket og er myndighet når det gjelder kulturminnerfredet etter Kulturminneloven. Statens vegvesen uttaler seg på vegne av fylkeskommunen når detgjelder vegfaglige tema.

OVERORDNETE FØRINGER FOR PLANARBEIDETFylkeskommunens uttalelse gis med grunnlag i mål, prinsipper og anbefalinger, slik de er nedfelt ioverordnete nasjonale og regionale styringsdokumenter. Dokumentene ligger som

referansedokumenter på «Planportal Vestfold» — en nettportal som er utarbeidet for samhandling omarealforvaltningen mellom regionale myndigheter og kommunene i Vestfold. Planportalen er et nyttigverktøy for det videre planarbeidet og gir en lett tilgjengelig oversikt over de viktigste nasjonale ogregionale hensynene, se www.planportal.no

Fylkeskommunen forutsetter at dokumentenes intensjoner og avtaler følges opp i det videre

planarbeidet.

Fylkeskommunen uttaler seg om planfaglige forhold samt automatisk fredete og nyere tidskulturminner.

Planfa li eforhold

www.vfk.no 1 av 4

Postadresse Besøksadresse TelefonlfaxlE-post Bankkonto

Postboks 2163 Svend Foyns gate 9 33344000 7058.06.49260

3103 TØNSBERG 3126 TØNSBERG 33315905 Organisasjonsnr.

firmapost@vfk.no 944025391

Dato: Referanse:07.11.2016 201607081-2 2 av 4

Planen legger til rette for flere formål — Strand Leirsted ønskes utviklet, det legges til rette forbygging av fritidsboliger, utvidelse av småbåthavna samt bygging av et par boliger.

Generelt

. Planarbeidet har vært til drøfting i Regionalt planforum, jfr referat fra møte 26.10.16.Møtet ga fylkeskommunen verdifull og relevant informasjon som ikke framkom da vi fikkvarslet om oppstart av planarbeid til behandling. Fylkeskommunen vil takke for etkonstruktivt møte med lyttende og positive tiltakshavere.

ldet følgende vil fylkeskommunen kommentere de enkelte formålene som planen legger til rettefor.

Utvikling av Strand LeirstedOmrådet på land er avsatt til «Friområde» i kommuneplanens arealdel, mens arealene i sjøen eravsatt til «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». .

Strand Leirsted ønskes utviklet. Spisesalen planlegges utvidet langs hovedveien, eksisterendeovernattingsplasser/hytter planlegges revet og erstattet med nytt med omtrent samme fotavtrykk.Tiltakshaver ønsker å vurdere muligheten for å etablere en badestrand innenforfriområdet/leirstedet. Det planlegges etablert en tursti/gangvei langs sjøen slik at allmennhetenkan gå gjennom området. Det er ønskelig å ta høyde for at det på sikt kan etableres enflerbrukshall innenfor området.

. Fylkeskommunen er på generelt grunnlag positiv til alle tiltak som legger til rette forallmennhetens tilgjengelighet og bruk av leirstedområdet.

. Området på land er avsatt til «Grønnstruktur» i kommuneplanens arealdel. Denoverordnete grønnstrukturen vil normalt være offentlige formål, selv om det åpnes i Pblfor å nyansere hva som skal offentlig og hva som skal være privat. ldette tilfellet driveset leirsted på privat og «kommersiell» drift selv om området delvis er åpen forallmennheten. Fylkeskommunen anbefaler at leirstedområdet reguleres og merkes avpå plankartet som «Fritids- og turistformål» som bla kan omfatte kan omfatte den faktiskebruken; dvs «Kommersielt leirsted».

Bygging av to boligerOmrådet hvor det ønskes oppført nye boliger er avsatt til LNF-område i kommuneplanensarealdel. lutgangspunktet er oppføring av boliger i LNF-område i strid med vedtatt arealbruk.Her dreier det seg om oppføring av 2 boenheter/boliger til erstatning for eksisterende garasje oganneks. ltillegg skal de nye boligene trekkes lenger tilbake iforhold til det som rives.

. Fylkeskommunen har ingen motforestillinger mot forslaget om å bygge to nyeboenheter/boliger på de forutsetningene som er oppgitt.

F ritidsbebyggelseOmrådet hvor det planlegges for fritidsbebyggelse er avsatt til fritidsbebyggelse ikommuneplanens arealdel. Foreslåtte formål er således i tråd med vedtatt arealbruk.

Planarbeidet legger til rette for bygging av fritidsbebyggelse i ulike løsninger, totalt 15-16enheter. Ulike leilighetsløsninger sammen med enkeltstående hytter vil bli vurdert. Etableringav fritidsbebyggelse er uavhengig av leirstedet. Området inneholder en del hule eiker og flottesvaberg — dette er forhold som planlegges tatt hensyn til.

. Fylkeskommunen har ingen motforestillinger mot at det bygges fritidsbebyggelse påområdet, og støtter tiltakshaver om at man i størst mulig grad skal bevare flotte svabergnår de nye hyttene skal lokaliseres og bygges. Fylkeskommunen har ingen synspunktervedrørende de hule eikene.

Utvidelse av småbåthavna inkl. parkeringsplassForslaget om utvidelse av småbåthavn omfattes av Statlige planretningslinjer for kystsonen i

Dato: Referanse:

07.11.2016 201607081—2 3 av 4

Vestfold (SPR). 100-meters beltet er av nasjonal interesse og i utgangspunktet skal strandsonenholdes fri for bebyggelse.

Forslaget om utvidelse av småbåthavn omfattes også av Regionalt plan for kystsonen i Vestfold.Retningslinjene og den regionale planen er førende for fylkeskommunens uttalelse i saken.

Retningslinje 1.9 i den regionale planen sier at «Utvidelse av eksisterende brygger Retningslinje1.12 Småbåthavner hvor det framgår:«Etablering av nye og vesentlig utvidelse av eksisterende småbåthavn skal behandles oggodkjennes i kommuneplan og/eller reguleringsplan.»

Det ligger med andre ord både nasjonale og regionale føringer om en mer restriktiv arealpolitikkfor utbyggingstiltak i kystsonen enn det var tidligere.

Området er ikke avsatt til småbåthavn i kommuneplanens arealdel og er heller ikke regulert tilsmåbåthavn, formålet er således ikke i samsvar kommuneplanens arealdel. I tillegg er deler avområdet som ønskes regulert til småbåthavn avsatt som «Hensynssone bevaring av naturmiljø»

Planen legger til rette for utvidelse av eksisterende småbåthavn. Det legges til rette for 20-30nye båtplasser, dvs en fordobling av det antallet som er i dag. Eksisterende bryggeanleggtilhører grunneier av bolig i LNF-området. Bryggen har blitt utviklet over tid, det er 24 båtplasserpr dags dato.

Småbåthavna er tenkt etablert med flytebrygger. På møte i Regionalt planforum ble presentertto skisser til etablering av nye båtplasser. En opprinnelig skisse som fulgte med planvarslet ogsom innebærer en løsning med etablering av ny brygge i tillegg til den som allerede finnes påområdet. lmøtet ble presentert en ny løsning som bygget på videreutvikling av eksisterendebrygge/landfeste hvor det etableres en ekstra flytebrygge som henger på den eksisterendebrygga.

lutgangspunktet skal etablering og utvidelser av småbåthavner utredes og behandles vedrevideringen av kommuneplanens arealdel. Årsaken til det er at man på dette plannivået fårgjort en helhetlig vurdering og analyse av lokalisering og behovet for småbåthavner og flerebåtplasser. Kommunen har foreløpig kun kartlegging småbåthavner med over 40 plasser. Deter ikke gjort en helhetlig vurdering og analyse av lokalisering småbåthavner og behovet for flerebåtplasser. Kommunen har vedtatt i kommuneplanen at utvidelser av småbåthavner skal skjegjennom regulering.

' På møtet i Regionalt planforum påpekte bla fylkeskommunen at det var viktig atkommunen gjør en analyse av lokalisering og behovet for flere båtplasser og utvidelserav småbåthavna før det ble gitt tillatelse til utvidelse av småbåthavna. Det ble ogsåpåpekt at det var viktig å få oversendt en slik analyse før høringsinstansene uttalte segom planen. Høringsinstansene har ikke mottatt slikt materiale innen fristen for å uttaleseg utløper. Kommunen har etter møtet i Regionalt Planforum gjort oppmerksom på at

slik analyse først blir utarbeidet seinere i planprosessen. Fylkeskommunen gjør derforoppmerksom på at grunnet manglende kunnskapsgrunnlag, vil utvidelse avsmåbåthavna kunne være i strid med nasjonale interesser. Vår uttalelse gis derformed forbehold om mulig politisk behandling når saken kommer til offentligettersyn.

Til småbåthavna hører en liten parkeringsplass. På møtet i Regionalt Planforum ble opplyst atparkeringsplassen i sesongen ofte var fylt opp og først og fremst forbeholdt de som har båtplass.Men at parkeringsplassen var åpen for allmennheten utenfor sesongen.

' Det er en økende trend i bruk av småbåter som kajakker og lignende. En tilretteleggingfor utsetting av småbåter/kajakk for allmennheten samt avsetting av plass for etkajakkstativ på parkeringsplassen, sammen med andre foreslåtte tiltak innenforplanområdet vil øke verdien og mulighetene for allmennheten til å bruke området. Detgjøres oppmerksom på at fylkeskommunen vil veie slike positive tiltak opp mot at

Dato: Referanse:07.11.2016 201607081-2 4 av 4

etablering av småbåthavn muligens vil være i strid med nasjonale interesser når vi fårsaken til offentlig ettersyn.

KulturarvAutomatisk fredete kulturminner

. Vi er ikke kjent med at planen kommer i konflikt med kulturminner eller kulturmiljøer og finnerikke behov for ytterligere undersøkelser. Dersom det i forbindelse med realisering av planenallikevel skulle dukke opp spor fra middelalderen eller eldre, plikter ansvarshavende åkontakte kulturminneforvaltningen i Vestfold fylkeskommune umiddelbart, jf stanse- ogmeldeplikten i Lov om kulturminner § 8 andre ledd. Stanse- og meldeplikten må innarbeides iplanens generelle bestemmelser og må omhandle både reglene for områder på land og detilsvarende reglene for områder i vann.

. Planvarselet har vært forelagt Norsk maritimt museum, som ikke ser behov for befaring idette tilfellet.

Fylkeskommunen har ut i fra regionale interesser, ingen ytterligere kommentarer til planarbeidet pånåværende tidspunkt.

Med vennlig hilsen

Gerd-Louise WesselHovedansvarlig plankoordinering

Bente BrekkeRådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur

Gjenpart:Sandefjord kommuneFylkesmannen i VestfoldStatens vegvesen, Region sør

W254 ”Wä? _. ild

Statens vegvesen

Sandefjord kommune

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Region sør Øyvind Flaatten/ 33371811 16/138608—6 17.11.2016

Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid — Strand leirsted — Gnr. 94 —

bnr. 50 m. fl. — Sandefjord kommune — uttalelse

Vi viser til brev fra Planmaker v. Andreas Corneliussen arkitekt MNAL datert 08.09.2016,

med varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for Strand leirsted.

Saken ble drøftet i regionalt planforum 26.10.2016. Statens vegvesen mottok tilleggsnotat

om trafikkforhold fra Planmaker 10.11.2016. Vegvesenet har fått utvidet frist for uttalelse.

Det framgår av varselet at hensikten med planarbeidet er å legge til rette for mindre

endringer og utvidelser av leirstedet, oppføring av fritidsbebyggelse og boligbebyggelse (2

boenheter), samt utvidelse av båthavnen med 20—30 plasser.

Planområdet omfatter strekning på ca. 250 m av fylkesveg 265 Østerøyveien. Fylkesvegen

går gjennom og deler området. Strand leirsted og sjøarealet er vest for fylkesvegen, og

framtidig fritidsbebyggelse og ønskede boenheter er øst for vegen. Fritidsbebyggelse er

forankret gjennom kommuneplanens arealdel. 2 nye boenheter for helårsbruk er ikke avklart

gjennom kommuneplanen.

Våre vurderinger:

Statens vegvesen er positive til at det er igangsatt planarbeid for området. Det gir mulighet

til å se videreutvikling av Strand leirsted, ny fritidsbebyggelse, nye båtplasser og trafikale

forhold i sammenheng.

Vi har forståelse for ønske om båtplasser som kan benyttes bl. a. av brukere av ny

fritidsbebyggelse. Fritidsbebyggelsen har lokalisering som medfører at gående (og syklende)

vil krysse fylkesvegen forå komme til sjøområdene og båtplasser.

Videreutvikling av leirstedet, f. eks. med flerbrukshall, utvidelse av spisesal, ev. utvidet

overnattingskapasitet, etablering av badestrand og tursti/gangveg langs sjøen er forståelige

ønsker som kan bidra til økt aktivitet i området. Det er grunn til å anta at det gir økt aktivitet

også på/langs fylkesvegen.

Postadräse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse

Statens vegvesen Antonjenssens gates Statens vegvæen

312 S TØNSBERG Landsdekkende regn skap

Org.nrt971032081 98l5Vadsø

2

Langs Østerøyveien er det etablert gang— og sykkelveg fram til Skjellvika. Separat

tilrettelegging for gående og syklende mangler videre sørover, og fylkesvegen har smal

skulder. Vegen har lav standard i området.

Statens vegvesen er skeptisk til nye boenheter iområdet. Nye boenheter er utfordrende i

forhold til transport og trafikksikkerhet/skoleveg. Lokaliseringen vil kunne bidra til

bilavhengighet. Dette forsterkes ved at fylkesvegen mangler tilrettelegging for gående og

syklende. Nye boliger bør ha sikker skoleveg. Nasjonal transportplan har mål om at 80 % av

barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Barnehage er i sykkelavstand. Mangel på

tilrettelegging vanskeliggjør mål om gange/sykling og er uheldig med tanke på

trafikksikkerhet.

i den grad 2 nye boliger kan tillates, mener vi det er nødvendig at det gjøres tiltak i området

for å legge bedre til rette for bruk av buss. Dette må også omfatte tiltak for gående.

For både boliger, fritidsbebyggelse, utvikling av båtplasser og videreutvikling av leirstedet

må tiltak for bedre trafikksikkerhet og tilgjengelighet innenfor planområdet vurderes.

Nødvendige tiltak må reguleres. Krav om gjennomføring av nødvendige tiltak må innarbeides

med rekkefølgebestemmelser.

Følgende forhold må vurderes/reguleres:

- Utforming av kryss og adkomster, jf. vegvesenets vegnormaler/håndbøker.

. Krysningspunkt for fotgjengere

- Busslommer med repos og leskur og løsninger for gående og syklende opp mot disse.

. Frisiktsoner, som også hensyntar anlegg for gående og syklende.

- Gang— og sykkelveg gjennom planområdet.

Vi har merket oss ønske om 25 m byggegrense til senter av fylkesvegen. Dette kan

aksepteres.

Dersom støyskjerming er relevant, bør skjerming vises i reguleringsplanen. Skjerming må

plasseres på privat grunn utenfor frisiktsoner og areal for snøopplag.

For tiltak på/nær fylkesvegen vil det være behov for detaljert byggeplan (som skal

godkjennes av vegvesenet) og gjennomføringsavtale med vegvesenet, før tiltakene kan

gjennomføres. Dette bør framgå av bestemmelsene.

Statens vegvesen bidrar gjerne til avklaringer i planprosessen/før planforslag legges ut til

offentlig ettersyn.

Vegavdeling Vestfold

Plan— og forvaltningsseksjonen

Med hilsen

Rune Sundmark

Seksjonsleder

Kopi

Sivilarkitekt Andreas Corneliussen

Fylkesmannen i Vestfold

Vestfold fylkeskommune

Øyvind Flaatten

3