norsk politi - politiet.no - politiet · – det er viktig at forsvaret og politiet sam - arbeider...

Bedre etterforskning

Side 8–17

NORSK POLITIFAGBLAD FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN SEPTEMBER 2017

NORSK POLITI SEPTEMBER 2017 32 NORSK POLITI SEPTEMBER 2017

NYHETER FRA POLITIETS INTRANETT

Nye kjendiser?

Et TV-team skal følge Vest politidistrikt. Selskapet ITV, som har produsert Nattpatruljen og Lov og orden, skal filme både på lensmannskontorer og politihuset i Bergen. De vil lage en serie som viser bredden i politiets samfunns-oppdrag. Det blir fokus på hvordan ledere løser sine oppgaver.

Lærer av hverandre

Annenhver måned arrangeres fagforum på barnehuset i Kristian-sand for å øke kompetansen hos jurister, etterforskere, avhørere og barnehusansatte om tverrfaglig arbeid med vold og overgrep mot barn. På høstens første samling var temaet samarbeid mellom politi, barnevern og barnehus.

Politiet viste ansikt

Nylig var politiet med på Volda-dagene. På lensmannskontorets stand stakk folk innom for å snakke om ulike ting. Blant annet kom det ungdom som var nys-gjerrig på politiyrket. Lensmann Guttorm Hagen i Volda og Ørsta bemannet standen sammen med politi kontakt Pål Inge Olsen.

Gourmeter i uniform

En rolig nattevakt på politista-sjonen i Bodø ble et festmåltid. Innsatsleder Thorben Westgård og kollega Lars Wiik disket opp med snadder til vaktlaget. På menyen sto det oste- og hvitløksgratinerte kamskjell, kamskjell på blomkål-puré og kamskjell på ertepuré. Den ene av de to er hobbydykker.

Bedre samarbeid

Oslo politidistrikt inngikk nylig samarbeidsavtaler med Heime-vernet i Oslo og Akershus og Hans Majestet Kongens Garde. Det skal sikre en enhetlig forståelse av samarbeidet mellom aktørene. Avtalene inneholder blant annet samvirke, koordinering av plan-verk, ansvar og kommando.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO SIV DOLMEN

Mange i politiet vil etter hvert stifte bekjentskap med konferansesenteret i det nye Kripos- bygget på Bryn i Oslo, hvor 280 av de 600 Kripos-ansatte har sin arbeidsplass.

– Hele politietaten med særorgan er velkom-men til å benytte seg av konferansesenteret, sier konferansekoordinator Åse Ditløv Tyldum.

Å låne rommene er gratis, men man betaler for ønsket servering. Storsalen har plass til hele 255 deltakere, og kan med en skillevegg deles i to. Ytre sone har i tillegg tre møterom. I indre sone er det syv møterom og et eget dataundervisningsrom.

Deltakerne har tilgang til kantinen, som ligger nydelig til i det syv etasjer høye atriet.

Tyldum sier hun allerede har fått svært mange gode tilbakemeldinger fra kursdeltakere, som trekker frem de funksjonelle rommene og det tek-niske utstyret, men også maten. Kripos-kantinen har fått nye drivere, som ifølge Tyldum satser på sunn, god og hjemmelaget mat.

Konferanse- koordinatoren

AKKURAT NÅKILDEN

Politiet har mange fornøyde medarbeidere. Her er det Henning Fredriksen i PFT som unner seg en rask lunsj. Foto: Kåre M. Hansen

Hvordan trives vi?For fjerde gang skal det gjennomføres en med-arbeiderundersøkelse blant politiets ansatte.

Hensikten med medarbeiderundersøkelsen for politi- og lensmannsetaten er å finne ut hvordan arbeidsmiljøet og arbeidssituasjonen oppleves, og om dette endrer seg over tid.

Undersøkelsen blir sendt ut til alle medarbei-dere 3. oktober, og lukkes for respons 24. okto-ber. Utsendelse av rapporter til ledere i etaten vil komme i løpet av november. Deretter blir det lokal oppfølging.

Nå er de i gang. Hege Nordvik (etterforsker), Margrete Torseter (jurist) og Lars Halvorsen (leder).

Forsiktig start i nordNylig startet Felles straffesaksinntak (FSI) i Nordland sin produksjon.

TEKST KÅRE M. HANSEN FOTO TOVE KASPERSEN

– I og med at FSI er et helt nytt ledd i straffe-sakskjeden, vil det være nødvendig med en periode der vi erfarer, lærer og finner ut hvor-dan vi kan tilpasse oss organisasjonen på best mulig måte. Vi har derfor valgt å starte forsik-tig, med saksinntak kun for GDE Salten inntil videre, forteller politioverbetjent Lars Halv-orsen, leder for straffesaksinntaket.

– Før vi startet opp hadde vi et videomøte med FSI i Finnmark, som har vært i drift noen måne-der. Det ga oss noen greie retningslinjer for den videre driften. I tillegg har vi hatt videomøte med straffesakskoordinatorene i Salten, der vi utveks-let tanker og ideer og gjensidige forventninger. Det kommer vi også til å gjøre videre før vi starter med flere GDE-er, forteller Halvorsen.

PåminnelseÅ lete etter en kollega, er det mest brukte søket på Kilden.

Du har kanskje selv lett etter informasjon om noen, men altfor ofte kommet til ansiktsløse profiler som mangler det meste. PU har tatt opp problemet med sine ansatte.

Oppdatert informasjon om deg selv og ditt fag-område er viktig for dine kolleger, og ikke minst for sentralbordet. PU har over 800 ansatte. Vi kan ikke kaste bort tid på å lete etter kolleger som ikke har oppdatert sin basisinformasjon på Kilden.


– En nasjonal mal vil styrke etterforskningen landet rundt, mener Geir Olsen ved Stryn lensmannskontor.

TEKST OLA HENMO FOTO OLE ELTVIK

INDICIA

Mer systematisk jobbing

POLITIETS FELLESTJENESTER

Regnskap overført til PFTFra 1. september er regnskapsoppgaver for alle politidistriktene overført til Politiets Fellestjenester (PFT). Agder politidistrikt var først ute fra nyttår, og i løpet av våren og fram til 1. september hadde alle politi-distrikter overført regnskapsoppgaver til PFT. Administrative støttefunksjoner innen anskaffelser, eiendom, lønn og regnskap samles hos PFT, som leverer produkter og tjenester til hele politiet.

NY ORGANISERING

Staber og funksjo-nelle driftsenheter1. september gikk politidistriktene Trønde-lag, Sør-Vest og Sør-Øst over til ny organise-ring for stab og funksjonelle driftsenheter. Dette markerte samtidig at samtlige politi-distrikter nå har satt i drift den nye organi-sasjonen på disse områdene og at adminis-trative IKT-systemer er på plass.

De funksjonelle driftsenhetene har fag-ansvar for områder som operativ tjenes-te, påtale, forebygging, etterretning, etter-forskning, utlending, forvaltning og sivil rettspleie.

PROSJEKT NYE POLITIDISTRIKTER

Operasjonssentral og politipatrulje De to prioriterte funksjonene operasjons-sentral og politipatrulje er på agendaen når nasjonal ledergruppe i politiet møter fag-ansvarlige til gjennomgang i september. På samlingen deler distrikter sine erfaringer og deltakerne diskuterer utfordringer og løsnin-ger. I Nasjonal ledergruppe møter politimes-tre, ledere i særorganene og ledelsen i Politi-direktoratet.

Som en del av Prosjekt Nye politidistrik-ter er det etablert nye eller standardiserte arbeidsprosesser. Disse er utarbeidet blant annet på bakgrunn av beste praksis fra po-litidistriktene. Seks funksjoner er prioritert og, omfatter funksjonene for etterretning, politikontakt/politiråd, tjenestekontor, ope-rasjonssentral, politipatruljen og felles straf-fesaksinntak.

I DRIFT

To nye operasjons-sentralerI slutten av september driftsettes operasjons-sentralene i Møre og Romsdal og Trøndelag. Fire operasjonssentraler gjenstår etter det-te, før alle politidistriktene i Norge har fått større og mer profesjonelle operasjonssen-traler med høyere bemanning og kompetan-se enn tidligere. Møre og Romsdal blir senere i år samlokalisert med nødmeldesentralen for brann.

ETTERFORSKNINGSLØFTET

Kompetanseløftet innen etterforskning Fokus på målrettet og strukturert vedlike-hold og videreutvikling av kompetanse innenfor etterforskningsfaget er ett av fle-re tiltak innenfor Etterforskningsløftet. An-satte i Sør-Øst og Øst politidistrikt skal frem til jul pilotere opplegget for obligatorisk år-lig opplæring før nasjonal utrulling i 2018.

FRA SEPTEMBER

Tredagers opplæringTredagers opplæring for alle etterforskere og påtalejurister starter 26. september og skal pågå ut året. Tema er etterforsknings-plan, Indicia prosjekt og digital straffesaks-forsendelse.

I GANG

Geografisk organisasjonArbeidet med å etablere ny geografisk or-ganisasjon i alle politidistrikter er godt i gang og planlagt gjennomført innen som-meren 2018. I politidistriktene pågår nå ar-beidet med å lande organisering, samtidig som arbeidet med å innplassere medarbei-dere startes. Senere skal IKT-systemer til-passes.

Politibetjent Geir Olsen er Indicia-instruktør i Sogn og Fjordane. I Stryn har de brukt prosjektmodulen i ti år.

DETTE HAR VI GJORT DETTE GJØR VI NÅ DETTE SKAL VI GJØRE

Som en del av etterforskningsløftet skal alle etterforskere og påtalejuris-ter innen nyttår gjennom tre dagers opplæring i etterforskningsplan, bruk av Indicia prosjektmodul og digital

straffesaksforsendelse. I undervisningen inngår både nettstudier, selvstudier og øvelse i reell sak sammen med instruktør.

Hos politibetjent Geir Olsen sitter bruken av verktøyene allerede så godt i fingrene at han er plukket ut som instruktør for kolleger i hele Sogn og Fjordane. For der, som i resten av landet, er det store variasjoner i hvor mange som bruker pro-

sjektmodulen systematisk.– Jeg har opplevd å besøke lensmannskontorer

der den i praksis er helt ukjent. Det skal bli veldig godt å få en nasjonal mal, sier han.

I Stryn har prosjektmodulen vært brukt siden politiet fikk Indicia for ti år siden. Og erfaringene har utelukkende vært gode.

– Særlig i de større, komplekse sakene. Det er blitt lett å strukturere all informasjon og få rask oversikt, og kolleger kan mye enklere hoppe inn i en sak de ikke har fulgt fra starten. Vi kommunise-rer med hele Politi-Norge. Dessuten styrkes notori-teten, ettersom alt loggføres, sier han.

MIN FORVENTNING POLITIREFORMEN

6 NORSK POLITI SEPTEMBER 2017 NORSK POLITI SEPTEMBER 2017 7

DET ER NOTERT

Ny bistandsinstruks1. september trådte en ny instruks om Forsvarets bistand til politiet i kraft.

Den nye instruksen er forenklet og forkortet, og skal sikre at beslut-ninger om bistand fra Forsvaret til politiet kan tas så raskt som mulig i en krisesituasjon. En rekke ledd

i beslutningskjeden er nå fjernet for å spare tid og legge til rette for et enda bedre samar-beid mellom de to etatene.

Den nye bistandsinstruksen innebærer at det tidligere skillet mellom håndhevelses-bistand og alminnelig bistand fjernes. Nå vil alle beslutninger om anmodning og innvil-gelse av bistand bli tatt i etatene, som regel hos Forsvarets operative hovedkvarter og i det relevante politidistriktet eller POD. De-partementene utøver en reaktiv styringsrett.

–Det er viktig at Forsvaret og politiet sam-arbeider godt om beredskap. Rutinene for å utløse bistand fra Forsvaret skal være enkle og effektive, samtidig som det må være ruti-ner for politisk styring og kvalitetssikring.

Det sikrer denne instruksen, sa forsvars-minister Ine Eriksen Søreide da hun nylig presenterte instruksen.

Det er politimesteren som vurderer beho-vet for støtte fra Forsvaret. Det er han eller hun som vurderer hvilke kapasiteter som er mest formålstjenlig å bruke i en gitt situa-sjon.

Politiet og Forsvaret skal samarbeide enda bedre. Bildet er hentet fra en samøvelse mellom Beredskapstroppen og militære styrker i 2014. Foto: Wemunn Aabø

«Det er viktig at Forsvaret og politiet samarbeider godt om beredskap. Rutinene for å utløse bistand fra Forsvaret skal være enkle og effektive.»INE ERIKSEN SØREIDE, FORSVARSMINISTER

Nyttig kunnskap I oktober arrangerer Kripos sin årlige konferanse for operativ analyse.

Hva er trendene, hva kommer i fremtiden og hva er de nye tip-sene? I år blir det også særlig fokus på kritisk tenkning i etter-forskningsfasen. Hvordan kan man bruke critical thinking og alternative hypoteser for å iva-reta uskyldspresumsjonen (be-vise skyld så vel som skyldfrihet)? Evnen til å generere og evaluere alternative forklaringer er et av de mest sentrale definisjonstrekkene ved en god etterforskning. Mål-gruppen for konferansen er først og fremst analytikere, men det meste vil være nyttig for alle som jobber med etterforskning.

Rask etter-forskningTo politibetjenter i Bergen møtte nylig en kjent vinningskriminell med en sykkel de mistenkte var stjålet.

Han bedyret at den var hans, men politifolkene merket seg at sykkelen hadde en drikkeflaske fra Bryne Cykleklubb. De fant frem mobiltelefonen, og via klubbens Facebook-side fikk de kontakt med sykkelens rettmessige eier, som var lettet over å få igjen den spe-sialbygde konkurransesykkelen til 40.000 kroner. Han hadde tenkt å bruke den i triatlon-stevnet Nor-seman, og var naturligvis fornøyd med at han ikke måtte trekke seg. Fra arbeidsgiver har de to betjen-tene fått ros og en aldri så liten på-skjønnelse for innsatsen.

Patrick Risan fra Politihøgskolen har disputert med avhandlin-gen «Accomodating truma in police interviews». Foto: PHS

Må forstå ofreneHøgskolelektor Patrick Risan ved PHS har disputert med en avhandling som viser betydningen av at etterforskere som avhørte overlevende etter 22 / 7, vurderte og tilpasset seg de avhørtes utrykk.

Avhandlingen «Accommodating trauma in police interviews. An exploration of rapport in investiga-tive interviews of traumatized vic-tims» har tatt utgangspunkt i kva-

litative intervjuer med 21 etterforskere som avhørte overlevende fra Utøya 22. juli 2011.

Målet var å undersøke og beskrive etterfor-skernes perspektiver på hvordan de utviklet og opprettholdt kommunikasjon med trau-matiserte personer i avhør, et relativt under-belyst tema i forskningen.

Funnene i avhandlingen viser betydningen av at etterforskeren vurderer og tilpasser seg avhørtes uttrykk, viser forståelse og aksept for hans eller hennes tilstand, og på ulike må-ter bidrar til å håndtere smertefulle følelser.

Studien har bidratt med ny kunnskap om hvordan politiets etterforskere bør tilnærme seg traumatiserte personer i avhør, spesielt med hensyn til hvordan vanskelige følelser kan møtes for å skape trygghet og opprett-holde kommunikasjonsflyt.

PlastpolitietDet var høyst blandet vær da Arendalsuka gikk av stabelen i august.

En av dagene regnet det så kraftig at selv politiet måtte ty til nødløsninger for å holde seg tørr

og varm. UP-sjef Øystein Krogstad i Agder og Roga-land valgte denne kreative løsningen. En oransje plastfrakk beskyttet mann og uniform mens det plasket som verst. Foto: Kåre M. Hansen

For sikkerhets skyldPU har satt sammen en sanitets-veske myntet på uttransporter og tjenestereiser. Den skal være en back-up hvis det oppstår uvente-de hendelser.

I vesken er det blant annet re-septfrie legemidler mot kvalme, di-are og reisesyke, pustemaske, plas-ter, kompresser, gummihansker og sårvaskservietter. Siden i mai har flere av PUs transportførere tes-tet sanitetsvesken på uttranspor-ter. Tilbakemeldingene er at det ikke har vært noe problem å ta med ves-ken igjennom sikkerhetskontrollen på flyplassene.

Det har foreløpig ikke vært hen-delser der det har vært nødvendig å benytte utstyret for sårbehand-ling. De reseptfrie legemidlene har vært benyttet ved flere anledninger.

Sanitetsveskene er utarbeidet av PUs sanitetsinstruktører August Ta-num og Vibeke Ingebrigtsen.

God omdøm-mebyggingOver hele landet utføres det sta-dig mer politiarbeid på stedet. For å vise frem noe av dette, samt mo-tivere til innsats, har Agder politi-distrikt begynt å kåre Månedens politiarbeid på stedet. Nylig var det politibetjentene Evy Wetland, Erik Skogen og Ingebjørg Dahl som ble trukket frem.

I august var det en rekke inn-brudd i Bykle og Hovden. De tre dro to turer dit for å foreta åstedsun-dersøkelser og politiarbeid på ste-det i alle sakene. De gjorde grundig åstedsarbeid i alle sakene, sikret DNA/spormateriale, og tok lydavhør av alle fornærmede.

Tilbakemeldingen fra publikum var at de var meget fornøyd med at politiet kom. De satte pris på at de fikk forklart seg der og da, og følte seg tatt på alvor.

Per dato er noe av tyvegodset gjenfunnet hos de siktede.

– Dette er veldig bra. Slike gode historier gir inspirasjon. Stor ros til dere tre og andre involverte, skri-ver politimester Kirsten Lindeberg på Kilden.

Nå skal etterforskerne på skolebenkenVed lensmannskontoret i Bø gleder alle seg til å bli bedre etterforskere. Første kinkige sak: Hvordan rydde tid til den årlige opplæringen?TEKST OLA HENMO FOTO ØIVIND HAUG OG ADRIAN NIELSEN

10 NORSK POLITI SEPTEMBER 2017

Før det gedigne etterforskningsløftet rulles ut for fullt neste år, kjøres et par pilotprosjek-ter med «obligatorisk årlig opplæring» for å teste farvannet. Ett av dem er plassert ved lensmannskontorer i Telemark. I Bø og Sau-

herad imøteser sjefen og de ansatte en intens høst med skrekkblandet fryd.

– Dette er en veldig viktig og bra satsing. Men hos oss er ingen bare etterforskere. Alle, også jeg, er genera-lister og jobber med vakt og beredskap ved siden av. Spørsmålet er hvordan vi, uten å svekke det daglige arbeidet, skal klemme inn 48 timer opplæring i etter-forskning ved siden av de 48 timene IP-oppfriskning vi allerede er pålagt. Vi er skåret inn til beinet, tøyer strikken, går nesten av oss skoene, redegjør lensmann Rollef Bergan i en bonanza av metaforer.

– Men en viktig del av piloten blir jo å se hva vi kan få til og hva vi ikke klarer, og formidle erfaringene tilbake til POD. Derfor er vi veldig fornøyd med å få være med, legger han til når Norsk Politi besøker ham og kollegene.

Nødvendig satsingEtterforskningsløftet er et felles initiativ fra POD og Riksadvokaten. I 2014 besluttet de at etterforskning var et nødvendig satsingsområde, og at det skulle ut-arbeides en treårig handlingsplan.

Den forelå i mai i fjor, og beskriver en rekke utfordrin-ger (les: problemer) på et felt som «over tid synes å ha blitt nedprioritert». Det pekes blant annet på mangelfull kapasitet til politi- og påtalefaglig veiledning og ledelse, fravær av nasjonale standarder og beste praksis, liten mulighet for karriereutvikling, utilfredsstillende lønns-nivå, sviktende kompetanseoppfølging og manglende IKT-støtte, noe som til sammen fører til ujevn kvalitet på etterforskningen og altfor lang saksbehandlingstid.

For å få skuta på stødigere kjøl, er det meislet ut 20 tiltak (se faktaboks), hvorav det sjuende på listen – obli-gatorisk årlig opplæring – er det mest ambisiøse.

«Programmet skal gi samtlige ansatte, både politi, påta-lemyndighet og sivile, innen etterforskningsfeltet tilpasset og nivådelt opplæring. Programmet skal være et første steg på veien mot en definert minimumsstandard for tjenes-teutførelse innen etterforskning», sier handlingsplanen.

Størst!– Det største løftet ever, et paradigmeskifte! Vi anslår at ca. 3500 personer har etterforskning som hovedoppga-ve. Disse skal gjennom inntil 48 timer opplæring per år. Det gir en total på nesten 170 000 timer i året når vi er i gang for fullt. Opplæringsprogrammet skal selvsagt eva-lueres løpende for å sikre at det fungerer helhetlig, sier Harald Bøhler, seksjonssjef for straffesaksseksjonen i POD og tidligere prosjektleder for etterforskningsløftet.

Lensmann Rollef Bergan sliter med å få vaktplanene til å gå opp når samtlige underordnede skal gjennom årlig opplæring i etterforskning.

ETTERFORSKNINGSLØFTET

20 tiltak

Styring og forvaltning Forvaltnings- og utviklings-

apparat for etterforskning. Bedret styring og oppfølging fra

Politidirektoratet.

Ledelse og kultur Bedret administrativ ledelse av

etterforskning. Systematisk evaluering og til-

bakemelding.

Kompetanse, læring, karriere Beredskap og øvelser (nasjonale

og lokale). Nasjonale rolledefinisjoner med

kompetansekrav. Obligatorisk årlig opplæring. Kapasitetsvurdering (forskning). Utrede karrieresystem for etter-

forskningsfeltet. Bruk av sivile i straffesaks-

behandlingen.

Samhandling og arbeidsprosesser Nasjonale arbeidsprosedyrer

og metoder for initialfasen. Mer effektive arbeidsformer –

Politiarbeid på stedet. Nasjonale arbeidsprosedyrer og

metoder for etterforskningsledelse.

Organisering Innføre fag- og opplærings-

ansvarlige for etterforskning. Felles straffesaksinntak. Tilgjengelig etterforsknings-

ledelse.

Digitalisering og IKT-støtte Felles straffesakssystem (BL). Basis etterforskningsverktøy. Økt digital samhandling. Digital straffesaksbehandling.

Halvar Tveiten er fersk i yrket, men ser allerede behov for å friske opp det han lærte under studiene.

«Dette er et paradigmeskifte! 3500 personer som har etterforskning som hovedoppgave, skal gjennom 48 timer opplæring neste år. Det blir totalt nesten 170 000 timer.»HARALD BØHLER, PROSJEKTLEDER FOR ETTERFORSKNINGSLØFTET


Han er fullt klar over at det er skjær i sjøen.– Vi har jo ingen kultur for dette. Ingen stiller spørs-

mål ved opplæringen av de operative, men de sporadis-ke forsøkene som har vært gjort med etterforskning har knelt. Man har ikke hatt tid, alt annet har liksom vært viktigere. Dessuten mangler vi et formelt instruktør-korps, men allerede i løpet av høsten og neste vår skal 216 personer få videregående opplæring i etterforskning (VEF). Det er et enormt høyt tall, sier han.

Nølte ikkeEn onsdag tidligere i høst: I et lite, provisorisk studio på Politihøgskolen i Oslo sitter førstestatsadvokat Olav H. Thue foran et videokamera og redegjør pedagogisk og konsentrert for beviskrav i straffesaker, straffepro-sessloven, begrepene «rimelig grunn», «rettsrelevante data» og «det tosporede system».

– Etterforskning kan defineres som enhver virksom-het politiet foretar for å undersøke om en straffbar handling begås eller er begått, sier den velrenommerte juristen som er best kjent som aktor i Orderud-saken.

For da Thue ble spurt om å spille inn videoer som kan brukes i den nettbaserte delen av den obligatoriske opplæringen, nølte han ikke et sekund med å svare ja.

– Hele påtalemyndigheten synes etterforsknings-løftet er utmerket. Vi har vært opptatt av kvaliteten på etterforskningen i mange år. Riksadvokaten var bekymret for at politiet etter 22. juli skulle bruke mer penger på orden og beredskap enn på etterforskning, men frykten har ikke slått til. Vi opplever at bevisst-heten og kvaliteten er hevet, understreker han.

For forsiktigeAlt er riktignok ikke fryd og gammen.

«Påtalemyndigheten synes etterforskningsløftet er utmerket. Vi har vært opptatt av kvaliteten på etterforskningen i mange år.»OLAV THUE, FØRSTESTATSADVOKAT

Olav Dahl ved PHS har utarbeidet opplegget for den obligatoriske opplæringen.

Olav Thue spiller inn opplæringsvideoer på Politihøgskolen i Oslo.

Ikke akkurat Dagsrevyen, men det provisoriske studioet på PHS duger bra. Her spiller førstestatsadvokat Olav Thue inn en av videoene som skal brukes til opplæring av landets etterforskere.

– Det var en del innkjøringsproblemer med avhørs-programmet KREATIV. Vi merket at etterforskerne av frykt for utelukkende å bekrefte egne hypoteser, ble redde for å stille oppfølgingsspørsmål. De kom liksom aldri til poenget. Men også det har bedret seg de siste årene. Og når jeg reiser rundt og besøker etterforskere og politijurister, merker jeg at de er ekstremt opptatt av å gjøre en god jobb, sier Thue.

Viktigheten av kompetent etterforskning kan ifølge Thue vanskelig overvurderes.

– Hvis ikke den er god, mister befolkningen tillit til politiet. Konsekvensen kan bli selvtekt, at folk heller vil ordne opp selv, slik vi ser i noen andre land. Det er avgjørende at vi unngår en slik utvikling her.

SpentAnsvaret for å utarbeide det konkrete innholdet i den

obligatoriske årlige opplæringen, er delegert til Politi-høgskolen. Der har førstelektor Olav Dahl i løpet av en hektisk sommer og tidlig høst laget et program som i løpet av 48 årlige timer skal heve etterforskernes kompetanse.

Han forteller at opplæringen blir tredelt. Én er nett-basert og skal formidle det rent kunnskapsmessige, og inkluderer blant annet Thues videoer. Én tar sikte på å overføre kunnskapen til praksis ved å diskutere saker deltakerne har jobbet med. Temaet kan for eksempel være bevisvurderingen. I den tredje delen skal instruk-tørene gi individuelle tilbakemeldinger.

Totalt deltar 100 personer i høstens pilot: 22 etter-forskningsledere og 44 etterforskere fra Fredrikstad og Lillestrøm, samt 34 ansatte på sju lensmannskontorer i Telemark. Og Dahl lar det skinne gjennom at han er spe-sielt nysgjerrig på den siste deltakergruppens erfaringer.

– Viktigheten av kompetent etter-forskning kan vanskelig over-vurderes, mener Thue.


– Vi møtes for sjelden for å snakke om sakene våre. Spesielt de yngste savner å bli evaluert. Tiden har ikke strukket til. Vi glipper verken på de store eller de små sakene, sier Odilia Wilbers, mens de påtroppende in-struktørene Ofte Gundersen og Djupedal, som et slags tostemt ekko av statsadvokat Olav H. Thue, ser et åpen-bart forbedringspotensial i avhørsteknikkene.

– KREATIV oppfordrer jo til frie forklaringer, men vi har kanskje latt det gå litt langt, sier Djupedal.

– Da vi hadde bistand fra Kripos i en drapssak, merket vi at han var mye tøffere enn oss, tilføyer Ofte Gundersen.

Den ferske politibetjenten Ingrid Landsverk Grim kjenner seg godt igjen.

– Jeg har masse å lære. Dere snakker om konfrontering, men hvordan, og hvor mye? I helgen hadde jeg en kar inne til avhør etter slåssing, og forsøkte å få ut navnet på en an-nen som var involvert. Jeg spurte og spurte, men kom in-gen vei. Jeg skulle gjerne hatt noen flere metoder. Jeg bru-ker like mye tid på etterforskning som på orden, og da vil det gi økt trygghet å vite at man behersker faget, sier hun.

«Når så ferske folk som meg må etterforske så alvorlige saker som drap, er det ikke tvil om at det er behov for større kompetanse.»HALVAR TVEITEN, POLITIBETJENT

Tøff startAkkurat da kommer en annen nykommer, Halvar Tvei-ten, inn i rommet, direkte fra et avhør.

– I dag var det ikke så vanskelig, men på den andre nattevakten min måtte jeg etterforske en potensiell drapssak. Når så ferske folk som meg må etterforske så alvorlige saker, er det ikke tvil om at det er behov for større kompetanse, medgir han, før lensmann Ber-gan understreker at det også er en kunst å vite når nok er nok.

– Vi må sette flere i stand til å vite når en sak er til-strekkelig belyst, slik at juristen kan avgjøre om det skal tas ut tiltale. En del statsadvokater river seg i hå-ret over å måtte gjennom fire innledende sider der siktede legger ut om en vond, men helt irrelevant hen-delse i 7. klasse!

Og man kan ikke fri seg fra tanken på at hvis politiet dropper å skrive minst tre og en halv av de fire sidene, frigjøres iallfall litt av den tiden som nå må settes av til obligatorisk opplæring i etterforskning …

– Vi ønsker å se hvordan tjenestesteder hvor de an-satte både etterforsker og er operative responderer. De må altså gjennom dette i tillegg til den årlige IP-god-kjenningen. Det innebærer mange timer med trening ved siden av den daglige tjenesten.

UsikreDet spørs om ikke de ansatte vi møter på lensmanns-kontoret i Bø i Telemark er enda mer spente enn ham. Men entusiasmen overvinner glatt skepsisen.

– Jeg har jobbet med etterforskning i 20 år. Hver gang jeg har vært på IP-kurs, har jeg etterlyst noe tilsvar-ende for etterforskning. Så da nyheten kom, tenkte jeg «endelig, dette er kjempepositivt!» sier førstebetjent Turid Ofte Gundersen.

Hun er sammen med kollega Gry Djupedal satt til å lære opp sine kolleger, til tross for at ingen av de to har formell kompetanse som instruktører – det er det foreløpig bare én i hele Sør-Øst politidistrikt som har.

Men akkurat på det området tror både de og lens-

mann Bergan at fordelene oppveier ulempene.– De er meget erfarne, og fordi de kjenner folkene

her så godt, har de mye større mulighet enn en ek-stern instruktør til å legge seg på riktig nivå. Hvis alle behandles likt, slik det gjerne er i store prosesser, blir det feil for alle, sier Bergan.

Et poeng som møtes med gjenkjennende nikk fra dem som skal gjennom opplæringen.

– Vi behøver ikke enda et opplegg som skal passe for hele Politi-Norge. Sånn har det for eksempel vært med kriminalteknikk. Vi har lært det samme igjen og igjen i ti år. Opplæringen må både være nivåtilpasset og ha progresjon hvert år, sier Lene Tollehaugen.

Størst potensial?Når vi spør dem om hvor de mener å ha mest å hente, kommer innspillene fra alle kanter av et langbord dek-ket med kaffe og sjokoladekake.

– På å være punktlige og presise fra første sekund, og på å skrive gode rapporter etterpå, sier Tollehaugen.

Mette Kaasa Eek beroliges av politiet etter at den parkerte bilen hennes fikk en lett dult av en førerløs bil uten håndbrekk ved kjøpesenteret i Bø. Gry Djupedal (t.v.) og Turid Ofte Gundersen skal lære opp kollegene sine, til tross for at de mangler den formelle instruktørkompetansen.

Ingrid Landsverk Grim ser fram til å bli tryggere i rollen som etterforsker.


Etterforskernes verktøykassePolitiets åstedspakker og fingeravtrykkssett gjør sikring av bevis enklere. Politiets Fellestjenester har samarbeidet tett med brukerne for å sette sammen en basispakke med kriminalteknisk utstyr slik at en større del av politiets arbeid kan gjøres på stedet.

TEKST POLITIETS FELLESTJENESTER ILLUSTRASJON MORON EEL

Sporsikringssekk

Dette er en basispakke med innhold for politipatruljer og Politiarbeid på stedet. Sekken inneholder utstyr for søk, sikring og emballering av spor og gjenstander og for opptak av referanseprøver.

Sekken er utarbeidet i samarbeid med Politiarbeid på stedet.

ETTERFORSKNING

Våpensikring

DNA-fri strips er utviklet for sikring av håndvåpen for undersøkelse med tanke på DNA og fingeravtrykk.

Stripsene benyttes for å sikre våpenet og for å vise at våpenet er tomt før innsendelse til laboratoriet.

Bevissikring

DNA-fri pose for emballering av for emballering av håndvåpen og andre gjenstander som skal undersøkes med tanke på fingeravtrykk og DNA.

Posen er gjennomsiktig og har egenskaper slik at fuktighet transporteres ut samtidig som innholdet beskyttes mot oversmitting fra utsiden.

Åstedspakke

Enkel åstedspakke som inneholder munn bind, hansker, sterilt vann, vattpinne, pinsett, papirposer med forsegling og etiketter.

Utstyret i denne pakken benyttes for sikring av biologiske spor på åsted.

Kriminalteknisk arbeidstøy

Politiet har et bredt utvalg i arbeidstøy. Modellene har passform med god bevegelighet som ikke virker hemmende i en jobbsituasjon. Bukse kan leveres med lomme for innlegg av kneputer hvis det er ønskelig.

Jakkene har en overflate som er lett å holde ren og har gode lommer som lukkes med glidelås. Det er plass til for eksempel fleecejakke under vinterjakke uten at dette går på bekostning av bevegelighet og komfort.

Gode lommer med plass for mobiltelefon, penner og annet utstyr som er nødvendig å ha lett tilgang til. Flammehemmende produkter er også tilgjengelig.

Fingeravtrykkssett

Settet inneholder utstyr for sikring av fingeravtrykk på åsted. Det inneholder også veiledning for søk og opptak av avtrykk, suksessrater over DNA-spor, engangshansker, filtermaske, sort og hvitt pulver, pensler, saks, penn, folier, linjal, sett for opptak av referanseavtrykk, konvolutt for innsendelse av fingeravtrykk og renseservietter.

18 NORSK POLITI JULI 2017

Det store bildetTEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN

Under kongens majestetiske trær, med Slottet som nabo, har denne vaktbua stått siden 2002. Den gang hadde begrepet terror en annen klang enn i dag. Den såkalte SKR-bua (skuddsikkert kon-trollrom) er brukt til vakthold ved USAs ambas-sade. I årenes løp har adskillige tjenestemenn tilbrakt vakter her. Kanskje drakk de kaffe fra ter-mosen mens de holdt øye med forbipasserende. Bua har vært mye utsatt for hærverk. Etter at den amerikanske ambassaden flyttet i mai, er den blitt overflødig. Nå skal den fjernes. Oslo politidistrikt har ikke avgjort hva den skal brukes til.

NORSK POLITI SEPTEMBER 2017 19


FAGPRAT

Tverretatlig bekjempelse av økonomisk krimi-nalitet er siste tilvekst på menyen til Politi-høgskolens avdeling for etter- og videre-utdanning. Studiet starter i høst som et pilot prosjekt med 25 studenter fra de ulike

kontrolletatene. Fra neste år er det planlagt gjennom-ført med 100 studenter.

– Vi syns det er stas at det er Politihøgskolen (PHS) som har fått ansvar for å utvikle studiet, sier Tho-kle. – Hittil har vi i hovedsak utviklet utdanninger for ansatte i politiet og lensmannsetaten.

Studiet er et spleiselag mellom Skatteetaten, Tolleta-ten, Nav kontroll, Arbeidstilsynet og politiet. Formålet med utdanningen er å gjøre kontrolletatene og politiet bedre i stand til å bekjempe økonomisk kriminalitet gjennom høynet kompetanse og styrket samarbeid.

90 ulike utdanningerEtter- og videreutdanning i politiet har stort volum. I studieåret 2015/16 ble hele 2491 søkere tatt opp. Til sammenlikning ble 720 studenter tatt opp til bachelorutdanningen.

Studiene varierer i lengde og omfang, fra 5 til 30 studie poeng. Alle studiene er deltidsstudier, man kom-binerer jobb og studier.

Til sammen har PHS 90 ulike etter- og videreut-danninger, som grupperes i syv fagområder: etter-forskning og etterretning, operativt politiarbeid og beredskap, politiledelse, pedagogikk, forebygging, mangfold samt utdanning for sivilt ansatte.

Etterforskning og etterretning har den største porte-føljen, med over 40 ulike utdanninger. Neste år starter et nytt studium for sivile som skal jobbe med etterfors-kning i politiet, f.eks. ingeniører og revisorer.

Delvis greie sjeferDet er landets politidistrikter som innstiller kandida-ter til studiene.

– Sier studentene at det går greit å få fri til å studere?– Å få fri fra vanlig tjeneste for å delta i samlinger hos

oss, er innarbeidet i politidistriktene. Men studentene

rapporterer at det er mindre forutsigbart om de får anledning til å delta på nettbaserte samlinger i arbeids-tiden.

Ifølge Thokle er det slik at dagens politiansatte kom-mer raskere tilbake til PHS etter endt grunnutdanning for videreutdanning enn tilfelle var tidligere. Det er dessuten flere politiansatte enn før som tar flere etter- og videreutdanninger i løpet av karrieren.

– Noen grupperinger du tenker burde vært mer på banen?

– Juristene. Vi har en videreutdanning for påtaleju-rister som vi mener er relevant og som vi ønsker flere søkere til. I Påtaleanalysen oppgis ulike årsaker til at juristene ikke søker utdanningen. Siden juristene al-lerede har embetseksamen eller mastergrad, betyr det ikke så mye med ekstra studiepoeng. En annen årsak som oppgis er stort arbeidspress og mange restanser.

– Kjønnsforskjeller i valg av videreutdanning?– Menn dominerer i de politioperative utdannin-

gene, ikke minst innen politioperativ ledelse. I noen etterforsk ningsstudier er det overrepresentasjon av kvinner. Det gjelder særlig i etterforskning av seksu-alforbrytelser og avhør av barn. Etterforskning av or-ganisert kriminalitet har derimot overrepresentasjon av menn.

HatkriminalitetEtter- og videreutdanningstilbudet ved PHS er i konti-nuerlig utvikling, og bygger ifølge Thokle på analyser av samfunns- og kriminalitetsutviklingen, politiske føringer, forskningsbasert kunnskap, faglig og meto-disk utvikling, nye og endrede oppgaver i politiet og innrapportert kompetansebehov.

– Når bachelorutdanningen forandres, må etter- og videreutdanningene følge på, forklarer hun. Videre-utdanningene skal bygge på kunnskap man har fått i grunnutdanningen. Fordi studentene nå lærer en del om digitalt politiarbeid i grunnutdanningen, må et-ter- og videreutdanningen legge seg på et høyere nivå.

Thokle har årlige dialogmøter med politidistriktene for å kartlegge hva som er ønsket og savnet av kompe-tanse samt formidle hvilke tilbud PHS har.

– De møtene er svært nyttige. Vi ser da om det er hull i vår portefølje som krever at vi utvikler nye ut-danninger.

Studiet i hatkriminalitet som skolen nå utvikler, har bakgrunn i at Riksadvokaten har pekt på det som et viktig område som antakelig er underrapportert. Un-derrapportering kan tyde på mangel på fenomens-kunnskap i etaten.

I disse tider påvirkes utviklingen av nye studier ikke minst av politireformen. Siden politiet skal jobbe og ledes annerledes enn før, må PHS følge opp med rele-vante utdanninger.

– Hvorfor ville du selv bli politi?– Jeg bestemte meg da jeg var elleve. Senere sto det

mellom å bli lærer og politi. Jeg jobbet to år som lærer-vikar før jeg kom inn på Politihøgskolen. Da jeg fikk anledning til å være lærer ved PHS, var det to drøm-mer som ble forent. Det er givende å få lede en avde-ling som jeg mener bidrar til å utvikle et stadig mer kompetent politi.

ETTER- OG VIDEREUTDANNING

Kunnskaps- leverandørenSiw Thokle, leder av Politihøgskolens avdeling for etter- og videreutdanning, er alltid på utkikk etter nye utdanninger å tilby etaten. Nå retter hun fokus også mot andre etater.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO SIV DOLMEN

«Menn dominerer i de politioperative utdanningene. I noen etterforsknings studier er det overrepresentasjon av kvinner, det gjelder særlig i etter forskning av seksual forbrytelser og avhør av barn.»SIW THOKLE

FAKTA

Siw Thokle

Stilling: Leder av avdeling for etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen (PHS).

Bakgrunn: Har etter politiutdanningen jobbet som lensmannsbetjent, førstebetjent, etterforskningsleder, lensmann, lærer ved PHS og avdelingsleder ved PHS i Stavern.


Det var 36 små og store arrangementer, fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord.

Oppsummeringene på Kilden tyder på at folk strømmet til for å bli kjent med sitt politidistrikt.

I Fredrikstad var det nærmere 1500 besøkende. De fikk se biler, båter og motorsykler. Dessuten var politi-helikopteret på besøk.

Politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt ro-ser folkene sine for innsatsen under Politiets dag.

– Jeg er imponert over hva de fikk til. Folk var tyde-lig fornøyd med å møte politiet på denne måten. Selv snakket jeg med veldig mange, både store og små. Det ble lite reformprat, det gikk mye i tilbakemeldinger på at folk synes det er bra at politiet møter befolkningen på denne måten, sier politimesteren.

Politiets dag for fjerde gangOgså i år ble Politiets dag markert over hele landet.

TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN

Politistudent Annette Torhaug Monkvik sørget for mat til et sultent publikum. Det gikk med 40 liter vaffelrøre og 1600 boller.

Tok seg en bolle. Petter Anstensen og Magne Gundersen (til høyre) unnet seg en matbit etter å ha vist frem hundetjenesten.

William Støa Fredriksen (6) har for lengst bestemt seg for yrkesvalg. Han stortrivdes på Politiets dag.

– Nyttig for oss å møte folk på en slik måte, sa Astrid M. Grythe. Til venstre Silje Elise Evensen.

Tut og kjør. Denne pjokken lot til å trives på UPs noe tilårskomne BMW.

Rune Fred Jensen, NK på ordensseksjonen ved Fredrikstad politistasjon, var smilende konferansier.

Øystein Nordby har bemannet politibåten de to siste somrene, og viste stolt frem sin skute.

Ekstra stas var det nok da politihelikopteret kom fra Gardermoen. Her er det i ferd med å lande.

Barna fikk prøve seg på utrykningskjøring. Etterpå vanket det førerkort.


En vårdag i fjor kom en bekymrings-melding til politiet i Tromsø.

Den kommunale omsorgstjenes-ten fryktet at en ansatt hadde begått overgrep mot mindreårige. Mannen

ble pågrepet. Snart innrømmet han å ha opp-rettet en falsk Facebook-profil for å få barn til å sende seg nakenbilder. Hjemme hos ham gjorde politiet en rekke beslag.

Totalt var det 77 fornærmede i saken, de fleste gutter.

Prioritering– Vi skjønte at vi sto overfor en omfattende sak, og satte på fem etterforskere på heltid

med støtte fra IKT, analyse og kontorstøtte. Året før hadde vi hatt en annen større over-grepssak, så vi hadde en viss erfaring inne, sier politioverbetjent og fungerende leder for volds- og sedelighetsgruppa i Tromsø, Lill-Katrin Hansen.

Hun var etterforskningsleder på saken. Sammen med politiadvokat Elin Norgård Strand ble det hennes ansvar å få gjennom-ført en grundig etterforskning som ville stå seg i retten. Det klarte de.

I dag er de lettet over å ha fått satt mannen ut av spill. I mai ble han i Nord-Troms tingrett dømt til åtte og et halvt års fengsel, samt til å betale 3,1 millioner kroner i oppreisnings-

erstatning til de fornærmede.I retten erkjente han straffskyld for så å si

alle punkter i tiltalebeslutningen. Han inn-rømmet at han hadde opprettet den falske profilen Julie Nilsen for å komme i kontakt med unge gutter.

Dommen er ikke rettskraftig fordi 22-årin-gen har anket.

Tilrettelagte avhør– Vi evaluerte etterforskningen tidlig, mellom hovedforhandling og dom. Jevnt over kom vi til at vi hadde gjort en bra jobb, men det var også læringspunkter å ta med seg, for-teller de to.

Den store overgrepssaken i Tromsø har mange likhetstrekk med andre nettbaserte saker norsk politi har etterforsket, og sann-synligvis vil kunne komme til å etterforske i fremtiden.

En fellesnevner er gjerne at omfanget er stort, og at ofrene er bosatt over hele landet eller i utlandet. I denne saken var de fleste barna i alderen 12 til 14 år på gjerningstids-punktet. Det ble gjennomført 179 avhør av fornærmede og vitner, deriblant 47 tilrette-lagte avhør.

SLIK JOBBET DE

Gode rådNorsk Politi har bedt Troms politi distrikt dele sine erfaringer fra etter forskningen. Her er noen råd til kolleger som står overfor slike saker:

Skjerm etterforskerne. Gi dem arbeidsro og anledning til å konsentrere seg om den ene store saken.

Ta gjerne kontakt med andre politidistrikter som har hatt lignende saker, og som kan fortelle om hvordan de gikk frem innen etterforskning og påtale. Selv fikk vi gode innspill fra Innlandet.

Vurder om det er mulig å få saken forhåndsberammet. Det legger press på etterforskningen når den må være ferdigstilt innen en viss dato, men samtidig er det godt å ha et mål å se frem mot.

Gi foreldre og foresatte så mye informasjon som mulig. La dem slippe store overraskelser når saken kom-mer for retten.

Bruk beslutningslogg i Indicia aktivt. Alle som bidrar i

etterforskningen må beherske Indicia prosjekt. Legg en mediestrategi. Vi skjønte tidlig at vår sak ville

vekke oppsikt, men la lokk over den av hensyn til barna og etterforskningen. Vi oppfordret en journalist til å vente med å skrive, og det gjorde han.

Vurder hvordan etterforskningen kan avgrenses. Du kan uansett ta en sluttvurdering for å se om det er for tidlig å sette sluttstrek.

Skaff kontorstøtte for å holde styr på papirmølla. Samarbeid med barnehusene er viktig. Vurder digitalt aktorat. Vi sparte tid og krefter fordi vi

slapp å kopiere kilovis av dokumenter. Slike saker er krevende, også emosjonelt. Kanskje er

det en idé å bytte på arbeidsoppgavene.

Når etterforskningen blir krevende, hjelper det kanskje å ha et vakkert landskap rett utenfor kontorvinduet. Her er politioverbetjent Lill-Katrin Hansen (til venstre) og politiadvokat Elin Norgård Strand med Tromsøysundet i bakgrunnen.

Overgrepssaken var slitsom, men Elin Norgård Strand og Lill-Katrin Hansen er nå i gang med nye oppgaver.

Politiet klarte lenge å hindre at saken ble offentlig kjent. Men etter hvert skapte den store overskrifter i media.

Det nye og flotte politihuset i Tromsø er selvsagt omgitt av … tromsøpalmer.

Stoppet falske JulieDe oppklarte den største overgrepssaken i Troms noensinne. Nå deler de sine erfaringer med kolleger.

TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN

ERFARINGER

NORSK POLITI AUGUST 2017 2726 NORSK POLITI SEPTEMBER 2017

ROBERT HILTON POLITIOVERBETJENT, ØKOKRIM

Jeg ser på meg selv som en graver. Jeg elsker å finne ut av ting og møte mennesker i forskjellige livssituasjo-ner. Avhør er det jeg bren-ner mest for. Du er i direkte kontakt med mange ulike mennesker, og må sørge for å fremstille sakene på best mulig måte.

Det er mange bra tanker rundt etterforskningsløftet, og jeg har store forventnin-ger til fremtiden. Jeg gleder meg stort til at vi endelig får en felles plattform. Frem til i dag har alt vært veldig indivi-duelt og person fokusert. Det

har vært altfor store forskjel-ler blant både ledere, ansatte og i arbeidskulturen generelt.

Det at man har klare tan-ker om rollen til sivilt ansat-te, er en annen del av løftet som jeg ser på som enormt viktig. Sivilpolitiet gjør en uvurderlig jobb innen etter-forskning, og det er positivt at det blir fokusert på dem.

Jeg ser frem til at etter-forsk ningsfaget blir mer hel-hetlig og strukturert, og at det blir fokusert på god pro-sjektledelse. Det er bra at de kaller det for løft, fordi det er jeg sikker på at det blir.

Hvorfor ble du etterforsker?De gjør det de trives mest med: Å oppklare straffbare handlinger.

Men hvorfor valgte de denne disiplinen?

TEKST OG FOTO SOFI LUNDIN

ENQUETE

FRIDTJOF RANNEMPOLITIFØRSTEBETJENT / KRIMINALTEKNIKER, TRØNDELAG POLITIDISTRIKT

Jeg har store forventninger til etter-forskningsløftet. Først og fremst hå-per jeg at lønnsnivået tas i betrakt-ning, slik at alle med interesse for faget føler at det er attraktivt å søke på stillinger innen fagfeltet. I dag må søkere fra vakta regne med å gå ned 100–150 000 kroner i lønn for å gå inn som etterforskere, noe mange ikke har råd til.

Jeg forventer at det skal bli let-tere å få kjøpt inn nødvendig utstyr. I Nord-Trøndelag har en krimtekni-ker gått i tre år uten at man har hatt råd til innkjøp av utstyr som kame-rapakke, det er for dårlig. Viktighe-ten av god etterforsking må bli ilagt større vekt.

Jeg håper at fagmiljøet blir stort nok slik at vi kan arbeide med saker sammen, noe som vil bidra til leve-ring av bedre produkter.

Det er et ønske at Politihøgsko-len følger opp med både workshops og god utdanning sånn at vi til en-hver tid får forutsetninger til å bli bedre.

INGA WENAASPOLITIOVERBETJENT OG ETTERFORSK-NINGSLEDER, OSLO POLITIDISTRIKT

Som etterforskningsleder på seksjon for seksuallovbrudd på Kripos leder jeg saker med etterforskning av sek-suelle overgrep og vold mot barn.

Det er en meningsfull og viktig jobb, der motivasjonen min er å be-skytte de aller minste mot vold og overgrep. Jeg har store forventnin-ger til etterforskningsløftet, først og fremst hva det gjelder utvikling av etterforskningsfaget, med fokus på styrkning av opplæring og oppfølging.

Det å heve den generelle etter-forskningskompetansen, også i før-stelinjen med tanke på verdien av etterforskning i initialfasen er viktig.

For å få dette til må vi ha flere res-surser på plass. Jeg håper at både ar-beidsbetingelser, posisjon og status på jobben som etterforsker blir løftet.

Det er obligatorisk opplæringsløp for IP-godkjenning av operative po-liti, og det burde være tilsvarende løp også for etterforskere.

Å få nasjonale standarder blant an-net innenfor etterforskningsplaner og kompetanseplaner er også viktig.

BÅRD TEIGENPOLITIFØRSTEBETJENT, VINJE LENSMANNS-KONTOR

Etterforskningsfaget har alltid fasci-nert meg. Avhør, taktikk, etterforsk-ningsledelse og pårørendearbeid er alle enkeltfaktorer som kan være ut-fordrende, men når sluttresultatet blir bra sitter en igjen med en god følelse.

Jeg forventer at etterforsknings-løftet skal gi hver enkelt polititje-nestemann en større forståelse for hva det innebærer å gjennomføre en god og effektiv etterforskning. Jeg forventer at det vil bli sterkere fokus på fagledelse. Det å utdanne gode fagledere som kan rettlede, moti-vere og kvalitetssikre på individnivå tror jeg er viktig for å gjøre kvalite-ten bedre og faget mer interessant.

Det er sterkt fokus på viktige straf-fesaker i dag, og aktørene har et stort tilfang av både dokumentert og udo-kumentert kunnskap. Kunnskaps-basert etterforskning blir derfor alt viktigere. Her blir utfordringen å spre kunnskapen utover i distriktene. Sentraliserte spesialistmiljøer vil fort drukne i saksmengde og reisetid der-som de ikke får støtte i distriktene.

INGAR HØYEPOLITIOVERBETJENT / SEKSJONSLEDER FOR NARK / VINNING VED KONGSVINGER POLITI-STASJON, ETTERFORSKNINGSLEDER I INN-LANDET POLITIDISTRIKT

Jeg ble etterforsker fordi jeg liker å snakke med mennesker og løse kri-minalsaker.

Det er det mest spennende og utfordrende man kan drive med i politiet. Jeg forventer at etterfors-kning blir et fag som sidestilles med operativ virksomhet, der det kreves kvalifikasjoner til å utføre jobben.

De siste årene er det stilt sterkere krav til kvalitet i rettssystemet, uten at vi er dimensjonert for dette. Det er viktig at de som skal styre res-sursene vet hva etterforskning fak-tisk er for noe, og hva som kreves av innsats for å levere et godt produkt.

Hvis faget ikke får et økonomisk løft, er jeg skeptisk til fremtiden. Det er mange etterforskningstalenter i politiet, men de fleste kvier seg for å begynne fordi man per i dag tje-ner for lite. Ved å øke grunnlønnen er jeg ganske sikker på at vi får flere viktige talenter innen faget i frem-tiden.

NORSK POLITI SEPTEMBER 2017 29

Dette er kritikk vi tar alvorlig og imøtekommer. Vi har særlig gjort mye etter at Oslo tingrett i 2014 avsa «glattcelledommen». En mann satt i politiarrest i fire da-ger den ene gangen og fem dager den andre. Vedkommende sak-søkte staten ved Justis- og bered-skapsdepartementet for brudd på Den europeiske menneskeretts-konvensjonen og fikk medhold.

Ifølge regelverk og instrukser skal man ikke sitte i politiets vare-tekt lenger enn 48 timer. At noen sitter lenger, er i seg selv ikke brudd på menneskerettskonven-sjonen. Likevel skal det kun skje når omstendighetene er slik at det ikke er praktisk mulig å få til andre løsninger.

Noe av det første Politidirektoratet og Riksadvokaten gjorde etter at dommen fra Oslo tingrett ble rettskraftig i 2015, var å sende ut nye retningslinjer for bruk av politiarrest. Den stør-ste endringen er pålegg om iverksetting av kompenserende tiltak overfor arrestanten. Blant annet står det at de ansatte i arresten mellom klokken 07 og 23 minst en gang hver fjerde time bør vurdere om det skal gis tilbud om fellesskap med arrestpersonell, kontakt med helsepersonell og psykolog, lufting, tilgang til personlige gjenstander, tilgang til lesestoff og musikk. Om det ikke er fare for bevisforspillelse, skal yt-terligere kompenserende tiltak vurderes, som felleskap med andre innsatte, besøk utenfra, tilgang til aviser, radio og tv.

Det har skjedd store forbedringer i gjennomføring av politiarrest de senere år. Antall «oversittere», det vil si de som sitter lenger enn 48 timer, har hatt en nedgang på 78 prosent over fire år, fra 4250 tilfeller i 2013 til 945 i fjor. En gjennomgang av en firemåneders-periode i 2016 viser at 55 prosent av oversitterne satt under fem timer for lenge. Tallene viser at politiet nå jobber mye raskere for å få avklart om arrestanten skal fremstilles og får utkvittert saken.

Vi har valgt å sette inn støtet mot oversitting, slik at opp-holdene i politiarrest blir kortest mulig. Samfunnsøkonomisk mener vi det er bedre å øke kapasiteten i Kriminalomsorgen enn å gjøre store fysiske utbedringer av dagens politiarres-ter. Oversitterproblemet har i hovedsak skyldtes mangel på varetektsplasser. Når politiet bygger nytt, vil imidlertid ar-restfasilitetene få en høyere standard.

Et viktig punkt i menneskeret-tighetene er at isolasjon kun skal brukes når det er strengt tatt nød-vendig. Selv om politiarrest er kortvarig, er det utvilsomt en stor belastning å bli satt i glattcelle. Man skal ha en veldig god grunn for å bruke et så strengt middel.

Kritikken mot norsk politis prak-sis er todelt. 1: Arrestantene sitter for lenge. 2: Glattcelle er eneste form for arrest som vurderes.

Som medlem av Det nasjona-le politiarresttilsynet reiser jeg rundt i landet og ser på forhold og praksis i politiarresten. Det fins absolutt folk i politiet som tar glattcellekritikken på alvor, men jeg tror ikke erkjennel-sen stikker dypt nok. Hadde man virkelig tatt problemet inn over seg, ville ikke nye politihus blitt bygd uten at arrestav-delingene får ulike typer celler. Men det skjer, og glattcelle er normen i politiet, slik det var for hundre år siden.

Etter at Oslo tingrett i 2014 i den såkalte «glattcellesaken» slo fast at politiet hadde brutt Den europeiske menneskerettskonven-sjonen, har politiet greid å redusere lengden på oppholdene i po-litiarresten noe. Men fortsatt gjøres ingen vurdering av om isola-sjon er nødvendig i hvert enkelt tilfelle – alle isoleres automatisk.

En vanlig oppfatning er at man tåler isolasjon til å begynne med, og at det er isolasjon over lengre tid som gir belastnin-ger. Men oppfatningen er uriktig, ifølge et nyere forsknings-prosjekt fra forskningsenheten til den svenske kriminalom-sorgen. Mange som settes i politiarresten er i en eller annen krisesituasjon, som vedvarer som akutt så lenge man sitter isolert. Når man flyttes ut av isolasjonen, treffer andre og slip-per å være alene med problemene, avtar krisen.

I tilfeller med risiko for bevisforspillelse har isolasjon i politiar-resten en funksjon. Antatt medskyldige i alvorlige saker bør ikke sitte sammen og snakke. Problemet er at denne vurderingen ikke gjøres, i Norge settes alle i glattcelle, det finnes ingen alternativer.

Både Sverige og Danmark har kommet lenger i sin omleg-ging av politiarresten. I Danmark sitter man svært kort tid i politiarresten, det er helt unntaksvis at man sitter over nat-ten. Sverige har fått til ulike innretninger i arresten som alter-nativ til glattcellen. Også i Sverige kan man bli sittende for len-ge, men svenskene er bedre til å vurdere og differensiere.

KNUT SMEDSRUDAVDELINGSDIREKTØR VED AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING I POD

THOMAS HORNADVOKAT OG PARTNER I ADVOKAT FIRMAET SCHJØDT

DILEMMA

JA NEI

Tar politiet glattcelle - kritikken alvorlig nok?

Internasjonale menneskerettsorganer, blant annet Europarådets torturkomité og Amnesty International, har gjennom et par tiår kritisert norsk politi for over-

dreven bruk av glattcelle i politiarresten. Tar politiet kritikken alvorlig nok?

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO KÅRE M. HANSEN


Riksadvokaten og Politidirektora-tet har gitt samstemte og tydelige prioriteringer. Vold og overgrep mot barn rammer de mest sår-bare blant oss, er ofte skambelagt

og ødelegger liv dersom det ikke behandles godt nok av politi og hjelpeapparat for øvrig. Derfor har dette hatt høy oppmerksomhet, med blant annet utbygging av Barnehus og opplæring av etterforskere og avhørere med spesialkompetanse for å avhøre barn og an-dre sårbare i tilrettelagte avhør. Likevel ser vi at restansene er store, frister brytes og at det er for store forskjeller mellom distriktene.

Økningen i antall anmeldelser for seksuelle overgrep har hatt en kraftig økning de siste årene. Større åpenhet senker terskelen for å anmelde. Mange saker har stor spredning på internett og med et stort antall fornærmede. Dette stiller større store krav til politi og på-talemyndighet, som må øke kapasiteten til å etterforske disse sakene. Samtidig er det krevende etterforskningsarbeid. Alle de de-dikerte medarbeidere som jobber med dette saksområdet gjør hver dag en solid innsats som betyr svært mye for de fornærmede og pårørende.

Politiet må fortsette å øke etterforsknings-kapasiteten og -kompetanse. Og politiet må fortsette å prioritere de mest alvorlige og in-tegritetskrenkende overgrepene mot de mest sårbare. Et politi som håndterer denne typen

saker godt bør være blant de fremste kvali-tetstegn på et kompetent politi.

Pilot i Øst og Sør-Øst politidistriktEtterforskningsløftet har en rekke tiltak for å øke kompetansen til alle etterforskere og påtalejurister. I 2018 vil obligatorisk årlig opplæring i etterforskning bli rullet ut nasjo-nalt. Før dette skjer, skal programmet testes gjennom piloter i Øst politidistrikt og Sør-Øst politidistrikt. Mens Øst politidistrikt kjø-rer piloten for den faste etterforsker og etter-forskningsleder, vil Sør-Øst politidistrikt og Midt Telemark-regionen være pilot for den integrerte etterforsker / lensmannsbetjenten.

For etterforskere og påtalejurister skal det i løpet av året gjennomføres en tredagers opp-læring i alle politidistrikter som en forsmak på obligatorisk årlig opplæring. Hovedtema for denne opplæringen er etterforsknings-plan og riktig bruk av Indicia prosjekt, samt «digital forsendelse av straffesaker» som nå er klar til bruk.

Kunnskapsbasert og styrt videreutvikling av etterforskningsfagetObligatorisk årlig opplæring er et viktig tiltak som skal sikre kunnskapsbasert og styrt vide-reutvikling av etterforskningsfaget. Sammen med etableringen av et forvaltnings- og ut-viklingsapparat for etterforskning og innfø-ring av systematisk erfaringslæring utgjør

dette et system for kontinuerlig forbedring av etterforskningsfeltet og et kompetanseløft for alle etterforskere, påtale og sivile som job-ber i straffesakskjeden.

Obligatorisk opplæring bidrar til at nye og endrede standarder, rutiner, IKT-systemer o.l. blir innført i politidistriktene og systema-tisk erfaringslæring på system- og person nivå følger opp etterlevelse og avdekker avvik. Hensikten er å bygge en kultur der politi og påtalemyndighet lærer av sine erfaringer og løpende kan gjøre forbedringer i hvordan vi jobber med etterforskning. Dette er en svært viktig del av politireformen!

ODD REIDAR HUMLEGÅRD

En viktig del av reformenVold og seksuelle overgrep har lenge hatt stor oppmerksomhet.

Politisk har det vært et satsningsområde over flere år.

SYKKEL-VM I BERGEN

Magasinet Norsk politiPolitidirektoratetPb. 8051 Dep., 0031 Oslo

Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no

Ansvarlig utgiverPolitidirektør Odd Reidar Humlegård

RedaktørKåre M. Hansen

Intern e-postPostmottak POD

Ekstern [email protected]

MedarbeidereBente Sønsteby Klæstad, Cato André Forsström Mørk, Wemunn Aabø, Karoline Lynne, Eli Anne Tvergrov, Linda Merethe Lie, Ola Henmo, Jan P. Solberg, Sofi Lundin, Siv Dolmen, Øivind Haug, Adrian Nielsen, Ole Eltevik, Moron Eel, Edward Reibo/Slett og rett.

Design, desking og rådgivingSiv Tonje Solfjeld og Sigurd Bjerke (Spoon)

All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi.ISSN 1890-2367

TrykkErik Tanche Nilssen AS

DistribusjonPosten

Opplag22 000

Neste utgaveOktober 2017

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

På plass i sykkelbyenPoliti og sivilt ansatte fra Finnmark til Agder var tilstede under et av verdens største idrettsarrange-menter. Aldri før har så mange blitt mønstret inn mot en og samme operasjon på Vestlandet.

TEKST ELI ANNE TVERGROV OG LINDA MERETHE LIE

Vest politidistrikt hadde ansvar for den polisiære innsatsen un-der arrangementet, i tillegg til sin egen daglige drift.

To dager før åpningsseremonien ankom de aller fleste fra politidistrikt og særorgan Bergen og fikk med seg «av-spark» i form av et informasjonsmøte. De første trenings-

rundene og justeringene ble gjennomført av både syklister og politiet. På fritiden var det satt opp et variert velferdstilbud som mange be-

nyttet seg av. Våre bilder er hentet fra arrangementets to første dager.

Mikal Bjønvik er til daglig mc-fører i Sør-Vest politidistrikt, på Stord, men var på plass for å hjelpe til under sykkel-VM i Bergen. Foto: Roar Svåsand

Christian Meyer, innsatsleder Frank Listøl, Hans Petter Strande og Ole Marius Røttingen på jobb i Bergens gater. Foto: NTB / Scanpix

Fra takene i sentrum hadde politiet god oversikt. Foto: Roar Svåsand Simen Gulbrandsen på plass i Bergen. Her med en kvinnelig deltaker. Foto: NTB/Scanpix

Slutt på SPORSiden starten har programmet levert 14 pro-sjekter og en rekke produkter knyttet til inn-føring og opplæring.

De mest sentrale leveransene er sporing og analyseløsning, brukeradministrasjonsløs-ning – tilgangskontroll, løsning som ivaretar lovkrav om notoritet ved utlevering av per-sonopplysninger, læringsportal og system for avviksrapportering, verktøy for risiko og sår-

barhetsanalyse og veileder for bruk av dette, veileder for utlevering av personinformasjon, veileder for internkontroll, instrukser for poli-tiets registre, tilgangsmatrise. I tillegg er det levert en rekke e-læringsmoduler og annet innføringsmateriell.

Kripos har fått tildelt rollen som behandlings-ansvarlig for 17 av politiets 19 registre, de øvrige er lagt til PU og Økokrim.

SuperneseNorges beste narkotikahund jobber i Øst po-litidistrikt. Politiførstebetjent Odd Øvregård og jaktcockeren Sadie vant nylig NM for nar-kotikahunder.

Arrangementet gikk av stabelen i Bergen, og det ble konkurrert i disiplinene felt/spor, lager-søk, leilighet, bilsøk, objektsøk og lydighet. Øv-regård og hans flinke følgesvenn tjenestegjør til daglig ved FOE Østfold.

PÅ BAKSIDEN

NORSK POLITI

Øyvind Gautestad, prosjektleder for politiarbeid på stedet i Agder, med den flotte gaven.

Hjemmesnekret majeHer er politibilen som er bygd av straffedømte.

TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN Det er en kopi av en Mercedes Vito med tøffe felger, blålys og celle-rom.

Det er innsatte tilknyttet verk-stedet i Arendal fengsel som har

tegnet, planlagt prosjektet og stått for snek-ringen. Dette var Kriminalomsorgens innflyt-ningsgave til politiet da nye Arendal politi-stasjon ble tatt i bruk i fjor.

–Vi er stolte av bilen, bekrefter politiover-betjent Øyvind Gautestad.

Den spesialproduserte maja er godt synlig fra innkjøringen fra E18, og har blitt et slags landemerke på Stoa utenfor sørlandsbyen. Ungene elsker å leke i den.

Når foreldre har med barn til ærend på politistasjonen, plasserer de gjerne ungene bak rattet med beskjed om å leke politi.

norsk politi - politiet.no - politiet · – det er viktig at forsvaret og politiet sam - arbeider...

Documents