19. mars 2019 gjennomgang av fakultetsoppgave i avtalerett … · tema redegjørelse av virkningene...

19. mars 2019

Gjennomgang av fakultetsoppgave i

avtalerett – JUS3111 – vår 2019

ved Kristina Stenvik

Dagens gjennomgang

1. Generelt om oppgaveteknikk og

teorioppgaver

2. Generelt om denne oppgaven

3. Gjennomgang av oppgaven

Generelt om oppgaveteknikk

• Les oppgaven nøye – og svar på det du blir

bedt om

• Disponer oppgaven

• Formuler klare problemstillinger

• Klart og presist språk

• Struktur, logisk oppbygning og juridisk

metode

• Bruk rettskildene aktivt

Teorioppgaver

• (1) Innledning og (2) analysedel, samt evt. (3) vurdering

• Innledning

– Plassere oppgavens tema (rettslig plassering)

– Redegjøre for det formelle rettsgrunnlaget for den rettsregel eller det

prinsipp som skal fremstilles

– Si noe om hensynene bak rettsregelen

– Gjør eventuelle avgrensninger

• Analyse

– Hva ligger i rettsregelen

– Fastlegg innholdet i rettsregler, lovbestemmelser og vilkår gjennom aktiv

bruk av rettskildene (bruk gjerne eksempler)

– Fremstill hvert enkelt vilkår separat

• Vurdering

– Skill tydelig mellom de lege lata og de lege ferenda

– Kan man trekke noe ut av det som er lagt til grunn i analysedelen –

generelle betraktninger, sammenligninger eller andre vurderinger?

Generelt om denne oppgaven

Læringskrav avtalerettDet kreves god forståelse av:

• Inngåelse av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, særlig for

juridiske personer.

• Hva det innebærer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale

ikke er kommet i stand.

• Ugyldighetsregelen i avtaleloven § 33.

• Den alminnelige formuerettslige lempningsregelen i avtaleloven § 36.

Det kreves kjennskap til:

• Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene.

• Godkjennelse av ugyldige disposisjoner.

• Tredjemannsavtaler.

• Avtaleinngåelse gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere.

• Det offentliges kontroll med standardkontraktsvilkår, jfr. markedsføringsloven §

22.


Læringskrav obligasjonsrettDet kreves god forståelse av:

• Reglene om kontraktsrevisjon: forutsetningslæren og læren om force majeure.

(Læringskravene vedrørende avtaleloven § 36 er omfattet av avtalerettens

læringskrav, jfr. disse).


• Reiser utfordrende avgrensningsspørsmål

• Sentrale tema i læringskravene

• Åpner for analyser og drøftelser av

rettsreglene

– Åpner for å vise god rettskildebruk gjennom aktiv

anvendelse av rettspraksis mv. i besvarelsene

– Åpner for å vise selvstendighet i drøftelsene og

analysene av problemstillingene oppgaven reiser

Oppgaveteksten – hva spør oppgaven

om?

«På grunn av forhold som den ene eller begge partene

ikke var kjent med eller forutså da de inngikk avtalen

(brann i produksjonsanlegg, økte kraftpriser eller andre

kostnader, streik hos underleverandører,

naturkatastrofer osv.), kan det bli umulig eller svært

tyngende for en part å oppfylle avtalen. Redegjør for og

sammenlign rettsgrunnlag som kan føre til at en

avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort, modifiseres eller

suspenderes som følge av slike forhold, og drøft

rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»

Oppgaveteksten

«På grunn av forhold som den ene eller begge partene

ikke var kjent med eller forutså da de inngikk avtalen

(brann i produksjonsanlegg, økte kraftpriser eller andre

kostnader, streik hos underleverandører,

naturkatastrofer osv.), kan det bli umulig eller svært

tyngende for en part å oppfylle avtalen. Redegjør for og

sammenlign rettsgrunnlag som kan føre til at en

avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort, modifiseres

eller suspenderes som følge av slike forhold, og

drøft rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»

Rettsgrunnlag som kan føre til at en

avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort,

modifiseres eller suspenderes som følge av

forhold som den ene eller begge partene ikke

var kjent med eller forutså da de inngikk

avtalen og som gjør det umulig eller svært

tyngende for en part å oppfylle avtalen

Innledningsvis

• Oppgaven gjelder unntak fra utgangspunktet

om at avtaler skal holdes slik de er inngått og

at partene har risikoen for egne

forutsetninger ved inngåelse av avtalen

• Hvilke hensyn gjør seg gjeldende

– Hensynet til konkret rimelighet og balanse vs.

hensynet til forutsigbarhet

• Oppgaven ber om redegjørelse,

sammenligning og en drøftelse av den

praktiske betydningen til rettsgrunnlagene

Hvilke slike rettsgrunnlag har man?

• Avtaleloven § 36

• Læren om bristende forutsetninger

• Avtaleloven § 33 og uriktige forutsetninger

• Avtaleloven § 37?

• Force majeure?

• Heving og kreditmora?

Gjør eventuelle utvalg og avgrensninger

Oppbygging av oppgaven, struktur og

avgrensning

• Ulike måter å bygge opp og avgrense denne

oppgaven på

«1 Innledning

I norsk rett gjelder det et utgangspunkt om at avtaler skal holdes - pacta sunt servanda.

Utgangspunktet er begrunnet av lojalitet til og forutberegnelighet for kontraktsparten. Dette gjelder

likevel ikke kategorisk, da man også har avtalefrihet i norsk rett som tilsier at parter kan avtale seg

bort fra dette under visse omstendigheter. I tillegg finnes det enkelte rettsgrunnlag som gir adgang

til å enten endre, sette bort eller suspendere avtalen. Slike revisjons- eller ugyldighetsgrunnlag kan

enten være lovfestede eller ulovfestede.

Kontraktsrevisjon vil si å endre innholdet i eller sette helt til side en lovlig inngått og ferdig tolket

avtale på grunn av etterfølgende forhold. Slike etterfølgende forhold har gjerne medført en

betydelig skjevhet i kontraktsforholdet som man ønsker å rette opp i. Debitor skal slippe å bli møtt

med urimelige krav. På den andre siden har kreditor en forventning om at avtalen skal holdes slik

den opprinnelig var inngått. Hensynet til kreditors forutberegnelighet tilsier derfor at man stiller

strenge vilkår til når kontraktsrevisjon kan skje.

Kontraktsrevisjon skiller seg fra ugyldighet, hvor det er forhold som forelå allerede på

avtaletidspunktet som danner utgangspunktet for vurderingen. I slike tilfeller er det forhold som

gjør det uønsket at løftegiver skal være bundet av løftet sitt. Ofte kan det også være

samfunnsmessige grunner som tilsier at avtalen skal kjennes ugyldig. På samme måte som for

kontraktsrevisjon vil hensynet til kreditors mulighet for å forutberegne sin rettsstilling tilsi at det skal

stilles strenge krav til når en avtale kan kjennes ugyldig.

Jeg tolker oppgaven slik at den i hovedsak spør om rettsgrunnlagene for kontraktsrevisjon.

Ettersom oppgaven viser til «forhold som den ene … ikke var kjent med … da de inngikk avtalen»

tolker jeg det dit hen at den også spør om rettsgrunnlag for ugyldighet. Derfor vil jeg i det følgende

redegjøre for de ulike rettsgrunnlagene for kontraktsrevisjon og ugyldighet: læren om bristende

forutsetninger, force majeure, avtaleloven §33 og avtaleloven §36. Jeg vil redegjøre for både

rettsvirkninger og vilkår, samt drøfte rettsgrunnlagenes praktiske betydning i dag. En

sammenligning av rettsgrunnlagene vil gjøres løpende gjennom oppgaven. Til slutt vil jeg foreta en

kort oppsummering.»

Fastlegger utgangspunkt

og hensyn

Plasserer oppgavens

tema

Redegjørelse av

virkningene av

rettsgrunnlagene – de to

kategorier

Redegjørelse for struktur

og oppbygging av den

videre besvarelsen

Eksempeloppgave

«Jeg skal i denne oppgaven først gi en kort og overordnet introduksjon. Etter dette vil det bli gitt en

redegjørelse av force majeure, avtaleloven § 33 og § 36 og bristende forutsetninger med vekt på

rettsgrunnlagenes innhold og deres praktiske betydning. Force majeure og avtaleloven § 33 vil det kun gis

en kort fremstilling av, da disse faller noe utenfor oppgavens fremstilling. Til slutt skal jeg sammenligne

rettsgrunnlagene, hvor hovedvekten vil ligge på forholdet mellom avtaleloven § 36 og bristende

forutsetninger.»

«I denne oppgaven vil jeg begynne med å presentere (2.1) læren om uriktige forutsetninger som følger av

avtaleloven § 33. Deretter vil (2.2) lempningsregelen i § 36 omhandles, og sammenlignes med § 33.

Videre foretas (2.3) læren om bristende forutsetninger som ses i forhold til de to øvrige rettsgrunnlagene. Til

vil slutt (2.4) vil læren om force majeure presenteres og sammenlignes med de øvrige rettsgrunnlagene. I

hver del presenteres vilkår, rettsvirkninger, og rettsgrunnlagets praktiske betydning. Drøftelsen foregås

fortløpende.»

«Det vil i den videre behandlingen redegjøres for hovedtrekkene ved de ulike rettsgrunnlagene. Innenfor

den avtalerettslige delen av oppgaven vil jeg se på ugyldighetsreglene i avtaleloven §§ 33 og 36, mens

for den obligasjonsrettslige delen knytter oppgaven seg til læren om bristende forutsetninger og force

majeure. Rettsgrunnlagene vil sammenliknes fortløpende, før det vil bli foretatt en drøftelse av

rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»

Eksempeloppgaver

Fremstilling av rettsgrunnlagene

• Hensyn bak rettsgrunnlaget

• Rettsgrunnlagets karakter/anvendelsesområdeGenerelt om

rettsgrunnlaget

• Hvilke vilkår må være oppfylt?

• Hva ligger i disse vilkårene?Vilkår for å anvende

rettsgrunnlaget

• Hva kan rettsgrunnlaget føre til?

• Ugyldighet, revisjon mv.?

Virkninger av å anvende

rettsgrunnlaget

• Hvilken betydning har rettsgrunnlaget i praksis?

• Er terskelen høy? Når anvendes det?Rettsgrunnlagets

praktiske betydning

Avtaleloven § 36

«En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane»

Avtaleloven § 36

«En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres

Rettsvirkningene av å anvende bestemmelsen er både ugyldighet og

revisjon

for så vidt det ville virke urimelig … å gjøre den

gjeldende

Krav til at oppfyllelse etter avtalen vil være

”urimelig”

eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den

gjeldende»

Alternativt krav om at oppfyllelse vil være i

strid med ”god forretningsskikk”

Avtaleloven § 36

• Omfatter både tilblivelsesmangler og innholdsmangler

• Formål - rette opp skjevhet i avtaleforholdet (beskytte den svake part)

• Rettslig standard - ”urimelig”

• Rettsvirkning - ”helt eller delvis settes til side eller endres”

Generelt om rettsgrunnlaget

«Etter avtaleloven § 36 kan en avtale settes helt eller

delvis til eller endres dersom den anses urimelig. Etter

bestemmelsen er både forhold som forelå da avtalen ble

til, og etterfølgende forhold relevante i

urimelighetsvurderingen. På grunn av dette og dens

fleksible rettsvirkninger kalles § 36 for den generelle

formuerettslige lempningsregelen. Bestemmelsen var

opprinnelig ment å beskytte forbrukeren, spesielt i

kontraktsforhold med standardvilkår. Det sentrale hensynet

bak avtl. § 36 er derfor å beskytte den svake i

kontraktsforholdet, jf. Ot.prp. nr. 5 (1982-1983) side 11.

Høyesterett la avgjørende vekt på dette hensynet i

dommen inntatt i Rt. 2013 s. 388 (Røeggen). Saken

omhandlet gyldigheten av en avtale mellom en bank og

dens kunde om investeringer. Høyesterett kom frem til at

banken hadde gitt villedende opplysninger som fremstod

villedende for kunden. Avtalen ble derfor kjent ugyldig etter

avtl. § 36.»

Eksempeloppgave 1

Utg.pkt. i

bestemmelsens ordlyd

Formål og hensyn bak

regelen

Eksempel fra

rettspraksis

Forarbeider

Bestemmelsens

anvendelsesområde

«Avtaleloven § 36 er en generalklausul som sprang ut av et større

behov for forbrukervern. Bestemmelsen vil først og fremst komme

inn og regulere avtaler som ikke er regulert av preseptorisk

lovgivning. Men dette er et utgangspunkt med modifikasjoner –

avtaleloven § 36 kan også fungere som et supplement til

preseptorisk lovgivning. For at det i det hele tatt skal være et

spørsmål om tilsidesettelse, er det en forutsetning at avtalen er

tolket. Avtl. § 36 gjelder på formuerettens område, jf. § 41.

§ 36 åpner for å sette en avtale eller en ensidig disposisjon helt

eller delvis til side dersom det ville være urimelig eller i strid med

god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. I motsetning til avtl. §33 – hvor en avtale anses ugyldig fra avtaleinngåelsen av,

foreligger det en bindende avtale ved anvendelse av § 36.

Rettsvirkningene etter denne bestemmelsen er flere, men i

hovedsak er det snakk om sensur, revisjon eller lemping – nettopp

fordi det ikke er snakk om en ugyldig avtale. Revisjon i form av

vederlagsjustering er den rettsvirkningen som har forekommet flest

ganger i rettspraksis, jf. blant annet Rt-1988-276 og Rt-1988-295.»

Eksempeloppgave 2

Bestemmelsens

anvendelsesområde

Bakgrunn for

bestemmelsen

Rettsvirkninger av

bestemmelsen

Kort om den praktiske

betydningen

Avtaleloven § 36

•Oppfyllelse må være «urimelig» eller «i strid med god forretningsskikk»

Vilkår for å anvende

rettsgrunnlaget

Avtaleloven § 36

«Urimelig»

Avtalens innhold

Partenes stilling

Forholdene ved avtalens

inngåelse

Senere inntrådte forhold

Omstendighetene forøvrig

Rt. 1988 s. 276 (Røstad): «§ 36 er

en bestemmelse som i alle fall først

og fremst tar sikte på å rette opp

urimelighet i det enkelte

kontraktsforhold og etter en

konkret vurdering»

Tilblivelsesmangler:

- Forsømmelse av opplysningsplikt

- Utilbørlig forhold ved inngåelsen

- Uriktige forutsetninger

Styrkeforholdet

mellom partene:

forbrukerforhold vs.

avtaler mellom

næringsdrivende

1) Fysisk farlig å oppfylle

2) Fysisk vanskelig eller umulig å oppfylle

3) Ulovlig å oppfylle

4) Økonomisk mer byrdefullt å oppfylle

Unntaksvis legge vekt på

forhold som ikke faller inn

under de spesifiserte

kriteriene

- Urimelig fordeling av rettigheter og plikter

- Urimelig ubalanse mellom ytelsene

- Urimelige pressmuligheter overfor den annen

- Stiller den ene part urimelig svakt

- Forskjellsbehandling av medkontrahenter

Rt. 2013 s. 388 (Røeggen)

• Gyldigheten av avtaler mellom en bank (DnB) og en kunde

(Røeggen) om kjøp av aksjeindeksobligasjoner – investeringen

ble finansiert gjennom lån i banken

• Røeggen betalte total 270 219 kr i renter og omkostninger på

lånet frem til forfall (korrigert for skattefordeler beregnet til ca.

230 000)

• Røeggen fikk ingen avkastning på investeringen, og fikk heller

ikke noe til dekning av renter og omkostninger på lånet

• Røeggen anførte at avtalene måtte settes til side etter

avtaleloven § 36, da de både var urimelige og stred mot god

forretningsskikk


(51) Etter avtaleloven § 36 kan en avtale «helt eller delvis settes til side eller

endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk

å gjøre den gjeldende». Ved vurderingen skal det tas hensyn til «avtalens innhold,

partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere

inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig». Avgjørende er en

totalbedømmelse av avtaleforholdet.

(52) § 36 rammer både urimelige avtaler og avtaler som strider mot god

forretningsskikk. Som det heter i Ot.prp.nr.5 (1982–1983) side 31, er den

selvstendige betydningen av det siste kriteriet ved siden av urimelighetskriteriet

«neppe stor». Det som er i strid med god forretningsskikk, vil i regelen også være

urimelig.

(53) I proposisjonen på side 30 er det understreket at uttrykket «urimelig» må

oppfattes som et «ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å

påberope». Et avtalevilkår «må være positivt urimelig for at det skal kunne lempes;

det er selvfølgelig ikke nok at det kan tenkes rimeligere løsninger». Høyesterett har

i sin praksis bygget på dette. Jeg viser til plenumsdommen i Rt-1990-284 på side

296 og fra nyere praksis Lognvik-dommen i Rt-2012-355 avsnitt 55-56

Generelt

utgangspunkt

Urimelighets-

kriteriet

(forarbeidene)

Høy terskel

for

anvendelse

(rettspraksis)


(54) Det følger av bestemmelsen at det skal legges vekt på «partenes stilling»

ved rimelighetsvurderingen. Når en avtale er inngått mellom en næringsdrivende og

en forbruker, vil dette elementet gjennomgående stå sentralt.

(55) Også avtalens karakter vil spille inn. Avtaler som inneholder elementer av

spekulasjon eller risiko, kan ikke settes til side alene av den grunn at risikoen slår

til. En investor må selv bære risikoen for egne forventninger om markedsutviklingen

og lignende antagelser om fremtiden, så langt disse ikke er basert på villedende

informasjon fra motparten. Og det må videre kunne legges til grunn at investor er

kjent med helt grunnleggende forhold knyttet til investeringer, jf. Fokus Bank-

dommen, Rt-2012-1926, avsnitt 58 til 60.

(62) På det området saken gjelder, må avtaleloven § 36 ses i sammenheng med

verdipapirhandellovens bestemmelser blant annet om informasjonsplikt

Relevante

momenter for

vurderingen


(66) Jeg går så over til å se på avtalene mellom Røeggen og banken.

(67) Røeggens innsigelser er rettet mot avtalenes innhold og omstendighetene

ved avtaleinngåelsen. Seinere inntrådte forhold er ikke påberopt som grunnlag for

tilsidesettelse

(74) Kjernen i avtalene fra Røeggens side når avtaleforholdet ses samlet, var altså

at han tok opp lån for å kjøpe en «sjanse» – muligheten for avkastning etter seks år

(76) Jeg går så over til å se på anførslene fra Røeggen.

(77) Klagen fra Røeggen var opprinnelig begrunnet med at den forventede

avkastning på hans investering var negativ.

(85) …Ut fra reglene slik de var i 2000, kan det etter min mening ikke tillegges

selvstendig vekt at forventet sannsynligheten for tap ikke var beregnet av banken

og formidlet til Røeggen. Men den omstendighet at det som nå finnes av

tilgjengelige beregninger, viser at Røeggen mest sannsynlig ville tape på sin

investering, sier likevel noe om risikoen ved produktene og er derfor ikke helt

uten interesse ved vurderingen av avtalene og den informasjon banken ga om

avtaleforholdet, opp mot avtaleloven § 36

Faktum

Avtalenes

karakter

Risikoen

ved

produktene


(86) Det har vært en sentral anførsel fra Røeggens side at det var ubalanse

mellom hans og bankens ytelser.

(94) På tross av disse innvendingene fra banken, kan det ikke være tvil om at

Røeggen ved lånefinansiering betalte mye for den usikre avkastningsmuligheten

som avtalene ga ham.

(101) Det sentrale spørsmålet i saken blir om denne risikoen ved investeringen og

produktenes egenskaper i tilstrekkelig grad ble formidlet til Røeggen ved

avtaleinngåelsen.

(120) Både prospektet og det løse arket inneholdt altså feil som gjorde at

investeringen så ut til å gi avkastning ved lavere stigning i indeksene enn det som

var riktig. Dette er forhold av sentral betydning for risikovurderingen. Banken

har anført at feilene til dels var åpenbare, noe som ville vise seg ved

sammenligning med de korrekte tallene som var tatt inn. Jeg kan ikke være enig i

dette. Prospektene ble brukt i markedsføringen uten at bankens ansatte selv

oppdaget feilene. Og verken i Bankklagenemnda eller i tingretten ble feilene

avdekket fullt ut, på tross av omfattende behandling av saken. Det kan da ikke

forventes at en alminnelig bankkunde skal oppdage dette

Ubalanse i

avtaleforholdet

Problemstilling


(121) Jeg går så over til den samlede vurderingen av avtaleforholdet.

(122) Spørsmålet er om avtalene mellom Røeggen og banken – sett på

bakgrunn av forholdene rundt avtaleinngåelsen og avtalenes innhold –

rammes av avtaleloven § 36. Som jeg har vært inne på, må det ved denne

vurderingen ses hen til at avtalene gjaldt en spekulasjonspreget investering, hvor

gevinsten var avhengig av utviklingen i de aksjer som indeksene var knyttet til. At

aksjemarkedet ikke utviklet seg som forutsatt, kan ikke føre til etterfølgende

revisjon av avtalene.

(123) Jeg peker videre på at denne typen produkter fremdeles – etter all den

oppmerksomhet som har vært om disse sakene – lovlig kan tilbys, gitt at

informasjonen er god nok, jf. informasjonspliktforskriften. Sammensatte eller

strukturerte produkter har dessuten vært på markedet i lang tid, og har vært hyppig

omtalt i media og er godt kjent av tilsynsmyndighetene. Det gjelder også

lånefinansiering av produktene. Ut fra en samlet vurdering av avtalene mellom

Røeggen og banken, og på tross av de innvendinger som jeg har pekt på

vedrørende balansen i avtaleforholdet, har jeg kommet til at det ikke er grunnlag

for tilsidesettelse av avtalene etter avtaleloven § 36 alene ut fra deres

innhold. En annen sak er at balansen i avtaleforholdet får betydning for den

informasjon som banken måtte gi om produktene

Helhetsvurdering

Problemstilling

Ikke grunnlag for

tilsidesettelse av

avtalen pga

innholdsmangelen

(ubalansen)


(124) Avtaler om komplekse finansielle instrumenter som inngås med forbrukere

uten særlige forhåndskunnskaper, stiller særlige krav til dem som tilbyr disse

produktene…

(125) Røeggen var en ikke-profesjonell investor. Det var banken som tok kontakt

med ham og foreslo investering i produktene. Bankens informasjonsplikt må da –

også i 2000 – bedømmes strengt.

(128) …har banken et ansvar for å gi riktig, nøktern og realistisk informasjon

når den inngår avtaler med småsparere og uerfarne investorer … Dessuten burde

banken – ved markedsføring av kompliserte produkter som dette – ha forklart

risikoen ved produktene og konsekvensene av lånefinansiering på en måte som var

tilpasset ikke-profesjonelle investorer.

(129) …Med en mer nøktern tone fra bankens side – og med korrekte

opplysninger om avkastningspotensialet ved lånefinansiering – antar jeg at

Røeggen ville avstått fra investeringen. Når grunnleggende forutsetninger for

investeringen – som banken har hatt herredømme over – på denne måten har

sviktet, må avtalene settes til side etter avtaleloven § 36.

Tilblivelses-

mangelen

(informasjons-

svikten)

Fastleggelse av

bankens

informasjons-

plikt

Det foreligger en

informasjonssvikt

som har hatt

betydning for

avtaleinngåelsen

– avtalene må

settes til side etter

§ 36

Avtaleloven § 36

• «…helt eller delvis settes til side eller endres»

• Lempning, revisjon eller ugyldighet

• Avgjøres ut fra hva som er nødvendig for å unngå urimelighet

• Typisk at det urimelige vilkåret endres (helt eller delvis), mens avtalen for øvrig opprettholdes


rettsgrunnlaget

Avtaleloven § 36

• Særlig betydning i forbrukerforhold (Røeggen)

• Også betydning ut over forbrukerområdet (Røstad- og Kjelsvik-dommene)

• Begrenset betydning for avtaler mellom profesjonelle parter av begrenset varighet (Salhus- og Oslo vei-dommene)

• Indirekte bruk/tolkning (Rt. 1991 s. 220)

• Påvirkning på det kontraktsrettslige klima - oppdragerfunksjon

Rettsgrunnlagets praktiske betydning

«Særlig påberopes avtaleloven § 36 ofte i domstolene. Nyere rettspraksis

viser at bestemmelsen har vesentlig betydning når det gjelder

forbrukerbeskyttelse, særlig på området tilblivelsesmangler, der det har

foreligget opplysningssvikt. Det klareste eksempelet er Rt.2013 s.388

Røeggen, hvor det fra bankens side ble gitt uriktige og ufullstendige

opplysninger, som dermed villedet forbrukeren, og resultatet ble ugyldighet.

Imidlertid er ikke dommen et eksempel på at det rettes opp ubalanse i

etterfølgende forhold, noe som opprinnelig var tanken med bestemmelsen, når

dommen som det klareste eksempelet egentlig dreier seg om feil ved

avtaleinngåelsen. Det dreier seg jo nettopp om uriktige forutsetninger når

banken hadde tegnet et feil bilde for forbrukeren ved avtaleinngåelsen.

I praksis har det vist seg at den delen av bestemmelsen som gir grunnlag for

revisjon på grunn av etterfølgende forhold, etter hvert er blitt lite anvendt av

Høyesterett, og i de tilfellene hvor den har blitt anvendt har det dreid seg om

svært spesielle omstendigheter. Det kan likevel ikke utelukkes at forklaringen

på disse to forholdene er at bestemmelsen har hatt en oppdragende funksjon

ved at partene vet om dens eksistens, slik at bestemmelsen likevel får en

praktisk funksjon uten at den er anvendt aktivt i retning av innholdssensur.»

Rettspraksis

trekkes frem for

å belyse

bestemmelsens

praktiske

betydning

Vurderinger og

betraktninger

rundt avgjørelsen

Bestemmelsens

nåværende

anvendelses-

område basert

på praksis

Bestemmelsens

oppdragende

funksjon

Eksempeloppgave

Læren om bristende forutsetninger

• Ulovfestet - utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori

• Endre eller sette til side avtaler

• I utgangspunktet en objektiv vurdering – hva parter i en gitt situasjon typisk legger vekt på



•Et løfte må være gitt basert på en forutsetning…

•…som har virket motiverende (vilkår om kausalitet eller vesentlighet)

•Forutsetningen må ha vært synligfor motparten

•Forutsetningssvikten må være relevant

•Rt. 1999 s. 922 (Salhus), Rt. 2010 s. 1345 (Oslo Vei), og Rt. 2014 s. 866 (Fjord 1)


rettsgrunnlaget


Et løfte må være gitt basert på en

forutsetning…

Vidt begrep

Omfatter både bevisste tanker

og omstendigheter

løftegiver overhodet ikke

tenkte over

Avgrenses mot uttrykkelige betingelser

…som har virket motiverende (vilkår om

kausalitet eller vesentlighet)

Innebærer at løftegiver ikke ville

ha avgitt løftet dersom

vedkommende hadde vært kjent

med at forutsetningen ville

briste

Vesentlighet: bagatellmessige

avvik omfattes ikke

Forutsetningen må ha vært synlig for motparten

Typeforutsetninger og individuelle forutsetninger

• Typeforutsetninger forutsettes typisk å ha vært synlige

• Individuelle forutsetninger må faktisk ha vært synlige for løftemottakeren

• Men, snevert rom for anvendelse av individuelle forutsetninger

Forutsetningssvikten må være relevant

Risikovurdering: bør avtalen

opprettholdes slik den er eller bør

risikoen omfordeles? (Helhetsvurdering)

Både bristende og uriktige

forutsetninger (Salhus-dommen)

Høy terskel for å omfordele en risiko som er uttrykkelig regulert (Oslo Vei-

dommen)

Rt. 2010 s. 1345 (Oslo Vei)

«Risikoen for hvilke saltmengder som er nødvendige

for å oppfylle kontraktens krav til vegstandard, er

derimot i kontrakten bevisst plassert hos Oslo Vei

som entreprenør. De ulovfestede regler om bristende

forutsetninger gir ikke hjemmel for å omfordele denne

risikoen. Hvis kontrakten ikke hadde inneholdt

bestemmelser om hvilke konsekvenser det skal ha at

vedlegg S 30 ikke gir riktige opplysninger om tidligere

saltforbruk, ville de ulovfestede regler om bristende

forutsetninger kunne ha gitt Oslo Vei grunnlag for å

kreve erstatning for at forutsetningen om nivået for

tidligere saltforbruk svikter.»

Momenter ved relevansvurderingen

• Hvorvidt den bristende forutsetningen er bygget på opplysninger

fra medkontrahenten som denne er nærmest til å bære risikoen for

• Hvorvidt en av partene kan lastes/bebreides og derfor er nærmere

til å bære risikoen for forutsetningssvikten

• Hvorvidt det dreier seg om en forutsetning som det er rimelig å

forvente at burde vært regulert i kontrakten – tolkning til ugunst for

den part som bør ha risikoen for dette (uklarhetsregelen)

• Hvorvidt forutsetningen, på bakgrunn av kontraktstypen og

normaltilfellene, er atypisk, og dermed ikke synlig for

medkontrahenten

• Hvorvidt forutsetningen kan anses omfattet av den naturlige

risikosfære

• Avtalestrukturen i sin helhet (fordeler og ulemper partene oppnår)


• Revisjon eller ugyldighet


rettsgrunnlaget

• Kan omfatte både uriktige og bristende forutsetninger

• Påberopt flere ganger i nyere praksis, men fører sjelden frem

• Typisk anvendelse i avtaler mellom profesjonelle parter av begrenset varighet, men kan i utg.pkt. ikke anvendes der risikoen er uttrykkelig regulert



Forholdet mellom avtaleloven § 36 og

læren om bristende forutsetninger

• Forutsetningslæren snevrere

anvendelsesområde ved siden av § 36

• Lite rom for § 36 når det gjelder avtaler

mellom profesjonelle parter av begrenset

varighet – her er da forutsetningslæren

grunnlaget av praktisk betydning

«Etter vedtakelsen av avtaleloven § 36 ble det stilt spørsmålstegn ved

om forutsetningslæren fremdeles dannet et eget rettsgrunnlag. Flertallet i

Rt.1999 s. 922 Salhus Flytebru slo fast at de to rettsgrunnlagene

eksisterer parallelt. Saken dreide seg om en entreprenørs krav på

tilleggsvederlag. Flertallet avslo kravet med bakgrunn i

forutsetningslæren, mens mindretallet bygget avvisningen på avtaleloven

§ 36. Annenvoterende mente at denne bestemmelsen hadde «trådt i

stedet for – har erstattet – den eldre lære om bristende forutsetninger».

Flertallets avvisning på bakgrunn av forutsetningslæren illustrerer at læren

har et sterkt rettslig grunnlag, når den som ulovfestet lære kan trumfe en

lovfestet revisjonshjemmel. Videre fremkommer det av premissene på

side 932, at avtaleloven § 36 primært har sitt kjerneområde for

ulikevektige parter, og ikke for slike store kommersielle kontrakter hvor

begge parter har fått juridisk bistand. Førstvoterende i Rt.2010 s.1345

Oslo Vei bekreftet flertallets rettsoppfatning i Salhus Flytebru, og

stadfestet at de to rettsgrunnlagene eksisterer parallelt.»

Formulerer

relevant

problemstilling

og bruker aktivt

rettspraksis til

å besvare den

Er

forutsetnings-

læren fortsatt

relevant ved

siden av §36?

Eksempeloppgave 1

Konklusjon

«Forutsetningslæren påberopes ofte av profesjonelle parter, som ikke

opprinnelig er tiltenkt beskyttelse etter avtaleloven § 36. Særlig anvendes

læren ofte i entrepriseforhold, noe som kan anses som en begrunnelse for

at flertallet i Salhus Flytebru avviste kravet med bakgrunn i

forutsetningslæren. At læren eksisterer parallelt som et eget rettslig

grunnlag får dermed betydning for profesjonelle som ikke på samme

måte kan påberope seg avtaleloven § 36 hvor terskelen for revisjon

er svært høy i en kontrakt mellom to profesjonelle parter. Likevel kan

det stilles spørsmålstegn ved hvor stor praktisk betydning det egentlig har

for partene at de heller kan påberope seg forutsetningslæren.

Rettspraksis fra nyere tid viser at heller ikke forutsetningslæren vinner

frem, jf. Rt.2010 s.1345 Oslo Vei og Rt.2014 s.866 Fjord1. Det er derfor

tydelig at det skal svært mye til for å fravike hovedregelen om at

avtaler skal holdes, og på bakgrunn av dette kan det vel betviles

hvor stor praktisk betydning læren egentlig har.» [egne uthevinger]

Betraktninger om

anvendelses-

området for

forutsetningslæren

i lys av § 36

Ny problemstilling

og fastleggelse i

lys av rettspraksis

Konklusjon

Eksempeloppgave 1

«Saken gjaldt en entreprenørs krav om tilleggsvederlag. Det

var snakk om en stor kommersiell kontrakt mellom to

profesjonelle parter. Høyesterett delte seg i et flertall (3) og et

mindretall (2), hvor flertallet løste spørsmålet etter læren om

bristende forutsetninger, mens mindretallet bygget på

avtaleloven § 36.

Førstvoterende, og representant for flertallet mente at saken

var mest nærliggende å prosedere på bristende

forutsetninger, og at den ikke egner seg «for en mer prinsipiell

drøftelse av forholdet [...]» mellom bristende forutsetninger og

avtaleloven § 36 (s 932). Som hovedargument for dette

mente førstvoterende at § 36 «ofte vil være båret av mer

generelle rimelighetsbetraktninger, som det er liten plass for i

et kontraktsforhold som det vi her står overfor» (s. 932). Med

dette sikter førstvoterende til at kontrakten ikke var mellom en

næringsdrivende og en forbruker, men to profesjonelle.»

[egne uthevinger]

Eksempeloppgave 2

Kort introduksjon til

saken -

introduserer hvorfor

avgjørelsen er

interessant for

grensen mellom

bristende

forutsetninger og

§ 36

Konsis og presis

oppsummering av

flertallets syn når

det gjaldt hvorfor

saken skulle

avgjøres på

grunnlag av

forutsetningslæren

God bruk av

rettspraksis: korte

og treffende sitater

og egen

oppsummering av

hva dette betyr

«Annenvoterende og representant for mindretallet, mente at

spørsmålet måtte løses etter avtl. § 36, og at den på det

tidspunkt hadde erstattet læren om bristende forutsetninger

(s. 943). Annenvoterende delte ikke førstvoterendes syn om

forholdet mellom rettsgrunnlagene, og sa at

urimelighetsvurderingen etter § 36 er tilnærmet lik

relevansvurderingen etter læren om bristende forutsetninger,

«men avtaleloven § 36 spør ikke etter faktiske eller

hypotetiske forutsetninger hos entreprenøren, og heller ikke

etter slike forutsetningers betydning som motiv for å ha inngått

kontrakten med den vederlagsbestemmelsen som foreligger.

Man kan gå rett på det sentrale spørsmål om hvor risikoen

skal plasseres» (s. 943).

I dette ligger hovedforskjellen mellom de to rettsgrunnlagene.

For mens man etter læren om bristende forutsetningen må

finne ut av den subjektive forutsetning og motivasjon, vil man

etter avtl. § 36 gå rett på rimelighetsvurderinger, hvor slike

og andre subjektive momenter kan spille inn i vurderingen.»

Eksempeloppgave 2

Konsis og presis

oppsummering av

mindretallets syn

når det gjaldt

hvorfor saken

skulle avgjøres på

grunnlag av § 36

Kort konklusjon/

vurdering basert på

det som ble

redegjort for om

avgjørelsene

«Av dommen er det flere ting å hente ut. For det første viser

den at til tross for at vi har et lovfestet rettsgrunnlag, som på

mange måter er likt det ulovfestede, er begge

revisjonsgrunnlag likestilte som rettsgrunnlag. Det kan

være flere grunner til dette, men en særlig grunn kan være at

læren om bristende forutsetninger har eksistert lenger, og at

domstolen er godt kjent med hvordan saker skal behandles

etter disse reglene. Når den også inneholder visse vilkår, blir

ikke vurderingen like subjektiv som etter avtl. § 36. Et tredje

moment er, som førstvoterende (og avtalelovens forarbeider)

påpeker, at avtl. § 36 sprang ut av et behov for sterkere

forbrukervern. Det er lettere for domstolene å bruke

momentene i urimelighetsvurderingen der det er snakk om

ulikvektige parter, enn det er i kommersielle forhold.» [egne

uthevinger]

Eksempeloppgave 2

Vurdering av hva

man kan hente ut

av dommen

Sier noe om

forholdet mellom

rettsgrunnlagene

Drøfter årsakene til

at det er slik

Avtaleloven § 33

«Selv om en viljeserklæring ellers maatteansees for gyldig, binder den ikke den,

som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den

anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte

til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende»

Avtaleloven § 33

«Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for

gyldig, binder den ikke den, som har avgit den…

Rettsvirkningen etter ordlyden er at avtalen ikke

kan gjøres gjeldende -den «binder ikke»

løftegiveren.

…hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa,

da den anden part fik kundskap om erklæringen og som det maa antages, at han

kjendte til…

«Omstendighetene» som fører til ugyldighet må ha foreligget «da den anden

part fikk kundskap om erklæringen» – altså på

tidspunktet for avtaleinngåelse

Det må dreie seg om omstendigheter som det må antas at den andre

parten «kjendte til» (krav om positiv kunnskap)

…vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde

erklæringen gjældende»

Omstendighetene må være av en slik karakter

at det vil «stride mot redelighet eller god tro» å

håndheve avtalen (Redelighetskriteriet)

Avtaleloven § 33

• Bestemmelse om tilblivelsesmangler

• Beskytter løftegiveren mot uredelig opptreden fra løftemottakeren –preventive hensyn

• Sekkebestemmelse («omstendigheter»)

• Objektiv vurdering

• Rettsgrunnlag for ugyldighet


Avtaleloven § 33

•Det må foreligge en omstendighet

•Det må være årsakssammenhengmellom tilblivelsesmangelen og løftet

•Omstendighetene må foreligge på det tidspunkt da løftemottakeren mottar løftet

•Løftemottakeren må ha vært i ond tro, dvs. han må ha kjent til omstendighetene (på tidspunktet da løftemottakeren mottar løftet, jf. 39)

•I strid med redelighet og god tro

•Opplysningsplikt?


rettsgrunnlaget

Eksempel

Peder Ås tilbyr Hans Tastad å kjøpe Peders

skip

Hans Tastadaksepterer

tilbudet

Peder Ås mottar Hans Tastads

aksept av tilbudet (løftet)

Skipet synker og

Peder Ås får

kunnskap om at

skipet har sunket

OmstendighetÅrsaks-

sammenheng

I strid med redelighet og

god tro

Tidspunktet for når

omstendighetene må foreligge

Krav om ond tro hos

løftemottaker

Avtaleloven § 33

• Kun ugyldighetVirkninger av å

anvende rettsgrunnlaget

Avtaleloven § 33

• Beskjeden rolle

• Gjelder kun forhold ved avtalens inngåelse og krever ond tro hos medkontrahenten

• Forholdsvis rigide vilkår og liten fleksibilitet i anvendelsen


Sammenligning

Rettsgrunnlag

Anvendelsesområde

Vilkår

Virkning

Praktisk betydning

Avtaleloven 36

Tilblivelsesmangler og innholdsmangler

Stor fleksibilitet

Krav til «urimelighet»

Ugyldighet eller revisjon

Størst rekkeviddeViktigst i

forbrukerforhold

Læren om bristende

forutsetninger

Tilblivelsesmangler og innholdsmangler

Fire vilkår må være oppfylt

Ugyldighet eller revisjon

Avtaler mellom profesjonelle parter av

begrenset varighet

Avtaleloven 33

Tilblivelsesmangler (uriktige forutsetninger)

Fem vilkår må være oppfylt (inkludert ond

tro hos medkontrahent)

Ugyldighet

De typiske 33-tilfellene

Takk for oppmerksomheten -

Lykke til på eksamen!

19. mars 2019 gjennomgang av fakultetsoppgave i avtalerett … · tema redegjørelse av virkningene...

Documents