2012 8. mars – redegjørelse fra justisministeren og ... · jobba lokalt med m.a. å leie...

Møte torsdag den 8. mars 2012 kl. 10

President: M a r i t N y b a k k

D a g s o r d e n (nr. 61):

1. Innstilling fra Den særskilte komité om redegjørelsefra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingetsmøte 10. november 2011 om angrepene 22. juli(Innst. 207 S (2011–2012))

2. Referat

Presidenten: Fra representanten Jenny Klinge forelig-ger søknad om velferdspermisjon fra og med 12. mars oginntil videre.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:1. Søknaden behandles straks og innvilges.2. Vararepresentanten, Ragnhild Aarflot Kalland, innkal-

les for å møte i permisjonstiden fra og med 19. marsog inntil videre.

Valg av settepresident

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges ensettepresident for Stortingets møte i dag – og anser det somvedtatt.

Presidenten foreslår Geir-Ketil Hansen. – Andre for-slag foreligger ikke, og Geir-Ketil Hansen anses enstem-mig valgt som settepresident for dagens møte.

Representanten Ketil Solvik-Olsen vil framsette tre re-presentantforslag.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:01:44]: Jeg har gledenav å framsette et forslag på vegne av representanteneChristian Tybring-Gjedde, Kenneth Svendsen, Jørund Ryt-man og meg selv om fjerning av formuesskatt på arbei-dende kapital.

Jeg har gleden av å framsette et forslag på vegneav representantene Christian Tybring-Gjedde, KennethSvendsen, Jørund Rytman og meg selv om fjerning avformuesskatt på formue som ikke er arbeidende kapital.

Jeg fremmer representantforslag på vegne av repre-sentantene Kenneth Svendsen, Christian Tybring-Gjedde,Jørund Rytman og meg selv om merverdiavgift på bygg.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen vil fram-sette et representantforslag.

Ola Elvestuen (V) [10:02:36]: Jeg har gleden av ålegge fram et representantforslag på vegne av meg selv omen kapitalreform for å øke innovasjon og entreprenørskap.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad vilframsette et representantforslag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:02:55]: Jeg har gle-den av å fremme et representantforslag på vegne av repre-sentantene Hanne Thürmer, Laila Dåvøy og meg selv omå sikre at alle former for syntetiske cannabinoider og synte-

tiske opioider automatisk faller inn under narkotikalovgiv-ningen.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle-mentsmessig måte.

S a k n r . 1 [10:03:25]

Innstilling fra Den særskilte komité om redegjørelse frajustisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte10. november 2011 om angrepene 22. juli (Innst. 207 S(2011–2012))

Presidenten: Etter ønske fra Den særskilte komité vilpresidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 40 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi-nutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi-nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti15 minutter, Venstre 10 minutter og medlemmer av regje-ringen 10 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil replikkordskifte på inntil fire replikker med svar ettermedlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta-lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:05:04] (leiar i komi-teen og ordførar for saka): Terroraksjonane den 22. julirysta oss alle. Vår gode statsminister sa det slik i dennesalen den 1. august:

«Kartet ble sprengt, kompasset skutt i filler (…)Men det norske folk fant fram.»Grunnen til at det norske folk fann fram, er at me har eit

samfunn med grunnleggjande gode verdiar som gjorde atdå det var som mørkast, valde me ikkje hat og hemn, menderimot hjartelag og varme.

Skotsalvene som blei fyrte av på Utøya, fortalde oss atvondskapens akse ikkje er ein plass langt borte, men inne imenneskesinnet. Det som skjedde, har skjedd før. Det kandessverre òg skje igjen, men det er vårt oppdrag å hindreat det skjer. Beredskap er viktig, men det førebyggjande oghaldningsskapande arbeidet må aldri undervurderast.

Den særskilte komité har kome med si innstilling. Mehar teke tak i dei sakene som hastar, og teke viktige grepme meiner me ikkje treng vente med å gå i gang med. Mepeiker på ei retning for arbeidet med auka tryggleik ogauka og betre beredskap.

Me samla oss tidleg i prosessen om nokre sentrale temafor arbeidet: førebygging av valdeleg radikalisering ogekstremisme, omsorg for og oppfølging av offer og pårø-rande, samhandling mellom politiet og Forsvaret, kommu-nikasjon i nødetatane, vern av utsette objekt, PST, politietsresponstid og helikopterberedskapen.

Eg vil takke alle dei andre politiske partia på Stortin-

8. mars – Redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte10. november 2011 om angrepene 22. juli

25392012

get for godt samarbeid, og eg er imponert over både regje-ringspartia og opposisjonen sin vilje til å finne samlandeløysingar til beste for landet. Resultatet er nye grep for eittryggare Noreg.

Stortinget har makt til å gi og oppheve lover, vedtabudsjett og kontrollere den utøvande makta. Komiteen harikkje arbeidd for å avdekkje kva som konkret hende den22. juli. Me har vore bevisste på å avgrense vårt arbeid oppmot 22. juli-kommisjonen sitt arbeid. Kommisjonen skalkartleggje kva som gjekk føre seg, og kan undersøkje detein meiner er naudsynt i den samanhengen.

Komiteen retter ei særskild takk til alle som bidrog irednings- og sikringsarbeidet, både politiet, helsevesenetog dei andre nødetatane, Forsvaret og andre offentlege til-sette, i tillegg til Kyrkja, dei frivillige organisasjonane ogmange enkeltpersonar som bidrog på eige initiativ – nokremed fare for sitt eige liv.

Eit eksempel på dette gode arbeidet kan vere Senter forKrisepsykologi i Bergen. Det er det norske kompetanse-miljøet med mest erfaring frå krise- og katastrofehandte-ring både nasjonalt og internasjonalt, basert på dagleg ar-beid med kriser og traume gjennom 24 år. Arbeidet er eiblanding av forsking, klinisk praksis mot enkeltmenneskei krise og sorg og utetterretta verksemd gjennom å gi utrettleiarar og annan informasjon. Etter katastrofen har deijobba lokalt med m.a. å leie kriseteam, men òg sentraltgjennom arbeidet på Sundvolden og ikkje minst arbeiddfor Helsedirektoratet. Mykje av materialet som er bruktetter 22. juli, er skrive av dei, og dei har jobba aktivt direktemed etterlatne, overlevande og pårørande.

Me treng eit samla kompetansemiljø i krisepsykologiog sorgarbeid meir enn nokosinne. Sjølv om alle kommu-nar etter kvart har oppretta eigne kriseteam, er det stormangel på kompetanse lokalt.

På nokre område veit me allereie no at me som sam-funn ikkje var godt nok førebudde på eit terrorangrep. Ko-miteen har derfor samla seg om følgjande nye hovudgrep:Vidareutvikle og forsterke ein overordna plan for å føre-byggje terrorangrep i Noreg, sikre eit tettare samarbeidmellom politi og forsvar og styrkje helikopterberedskapenog å foreta ein ekstern gjennomgang av PST og sjå påressurssituasjonen.

Komiteen har samla seg samrøystes om 14 forslag tilvedtak for eit tryggare Noreg. Eg tilrår hermed dei 14 for-slaga til vedtak som ligg i innstillinga. Eg vil kort gjeregreie for nokre av desse: Komiteen ber regjeringa leggjefram for Stortinget ein vidareutvikla og forsterka overord-na plan for å førebyggje og handtere moglege terrorangrepi Noreg. Alt tyder så langt på behovet for dette: Me trengbetre samordning, me treng betre tilsyn.

Kommunane har tilbydd ofra etter 22. juli ein fast kon-taktperson som skal sørgje for tett oppfølging. Det meinerkomiteen er eit klokt grep. Dei som treng hjelp, blir fangabetre og raskare opp, og problema får ikkje høve til å ut-vikle seg. Komiteen ber regjeringa gjennomgå erfaringa-ne frå ordninga med fast kontakt for offer og pårørande isamband med ei krise og vurdere om ho skal bli ei generellordning for kommunane.

Komiteen er tilfreds med at Justisdepartementet, som

frå 1. januar 2012 heiter Justis- og beredskapsdepartemen-tet, har fått ei tydelegare beredskapsrolle. Den nye rollakrev òg auka ressursar.

For at beredskapen skal bli betre, må politiet og For-svaret samarbeide tettare. Derfor ber komiteen om at re-gjeringa gjennomgår bistandsinstruksen for å forsterke ogvidareutvikle samhandlinga. Me ber òg om at regjerin-ga sørgjer for tiltak for å bevisstgjere leiarar i politiet omat det er viktig å kontakte Forsvaret raskt når krisa er eitfaktum.

Komiteen er klar over at responstid er eit ressursspørs-mål – det handlar ikkje berre om organisering. Me ber der-for regjeringa i samband med resultatreforma foreta ei vur-dering av kva for politidekning som trengst for at ulikekrav om responstid skal kunne realiserast.

Komiteen meiner erfaringane etter 22. juli har vist atvarslingsrutinane internt i politiet har eit forbetringspoten-sial. Komiteen ber derfor regjeringa gjennomgå dagens sy-stem med varsling til landets politidistrikt ved riksalarmog særleg vurdere å innføre eit meir moderne alarmsystemsom kan varsle fleire sentrale leiarar i politiet i tillegg tilsentralane ved politidistrikta.

Transportstøtte er viktig for å vere raskt på plass. Heli-kopter er ein viktig del av dette. For å auke tryggleiken berkomiteen regjeringa kome med ein plan og auka løyvingari samband med revidert nasjonalbudsjett 2012. Komiteenvil at den militære helikopterberedskapen på Rygge blirvidareførd.

Når skyting går føre seg, vil det alltid vere særs krevjan-de for politiet å yte innsats. Derfor må politiet få tilstrekke-leg kunnskap om korleis slike situasjonar skal handterast,og at ein øver nok til at politiets tenestemenn og -kvin-ner blir i stand til å handtere dette på ein god måte. Daer trening avgjerande – for alle politiets operative avde-lingar, ikkje berre dei såkalla UEH-einingane. For å sikrenok trening og oppfølging til å handtere ein situasjon der«skyting pågår»-instruksen gjeld, ber komiteen regjeringagjennomgå retningslinjene og gjennomgå opplærings- ogoppfølgingstilbodet til tilsette i politiets operative avdelin-gar.

I tillegg til dei 14 forslaga til vedtak vil eg trekkje framnokre merknader i innstillinga som er skjulte skattar:

«Komiteen understreker betydningen av å styrke fa-miliens og de private fellesskapenes rolle for å sikre athvert enkelt samfunnsmedlem opplever mer trygghetog solidaritet i hverdagen. Trygge enkeltmennesker ogfamilier i trygge hjem skaper livskraft som bidrar til åskape et mer solidarisk samfunn, hvor mennesker taransvar for seg selv og andre.»Og vidare:

«Frivillighet og det sivile samfunn skaper møteplas-ser som bygger kjennskap og tillit mellom mennes-ker med forskjellig bakgrunn. Sterke fellesskap styrkerdemokratiet og hindrer radikalisering.

Komiteen mener hendelsene 22. juli gjør det vikti-gere enn noen gang å styrke frivilligheten og det sivilesamfunn (…).

Komiteen understreker at erkjennelsen av frivillig-heten og det sivile samfunns betydning må følges opp


2540 2012

med nye og ambisiøse tiltak som legger forholdene tilrette for en faktisk styrking av denne delen av samfun-net.»Denne tverrpolitiske satsinga på familie og frivilligheit

ser eg fram til!I arbeidet med innstillinga blei eg minna om Jon Lille-

tuns skulepolitiske credo. Han sa: For meg handlar skule-politikk framfor alt om å skape menneskeverd!

Skulen skal utdanne – og skulen skal danne. Spesielt i etterkant av 22. juli har eg tenkt mykje på det. Terror kan ein til sjuande og sist berre kjempe mot med haldningar.

Haldningar er verdiar. På same måte som faktakunn-skap må òg verdiar og haldningar lærast. Me må ha are-naer for slik læring. Skulen er framleis ein fellesarena dersosial, kulturell og etisk læring skal og må ha sin rettmes-sige plass. Det har skjedd mykje positivt i norsk skule deisiste åra. Samtidig er det grunn for å etterspørje balansenog heilskapen i skulens oppdrag, ikkje minst den praktis-ke og den danningsmessige dimensjonen. Eg er glad for atein samla komité gir tydelege signal òg her.

Me kjenner enno etterdønningane etter sjokket og red-selen som tok oss brått og brutalt og reiv oss ut av den som-mar- og ferieidyllen me hadde. Me tenkjer særleg på deidet gjeld, skadde og pårørande. Verda er ikkje berre god.Me har sett det vondes realitet.

Det utfordrar oss til å forsterke kampen mot terroris-me – av alle slag og frå alle kantar. Det minner oss om atnaivitet er eit blindspor. Det skjerpar oss når det gjeld åsikre best mogleg beredskap. Eg vil seie som vår statsmi-nister:

«(…) enda mer demokrati, enda mer åpenhet, menaldri naivitet. Det skylder vi ofrene.»Dei siste månadene og vekene har det handla mest

om beredskap og den komande rettssaka. Det er naturleg.Men me må aldri gløyme at dette djupast sett handlar omverdiar!

Det var det det norske folk dokumenterte frå laurdag23. juli og i dagane etterpå – med å tenne lys, med åstrøyme til kyrkjene, med å skape hav av roser, med åfylle gatene med kjærleik, med å nekte å møte vald medvald.

Dette må me aldri gløyme. Det er denne vegen memå gå, utan å la oss gli inn i naiviteten. Me vil aldrivinne over det vonde gjennom å skape og dyrke fiendebi-lete og å byggje murar. Me skal og må satse på å byggjebruer – mellom nasjonar, mellom etniske grupper, mellomreligionar.

Kanskje finst det også nøklar til korleis me kan utvik-le livskvaliteten i ei slik kollektiv erfaring? Forskarar vilganske sikkert interessere seg for dette. Men det bør òg mesom politikarar gjere. Midt oppe i all granskinga om kvasom kunne, burde og skulle ha vore gjort, må ikkje dettebreste for oss som samfunn.

Lat oss derfor sørgje for at dette blir meir enn ein spon-tan reaksjon, men ei erfaring til varig endring. For å seiedet med kongen:

«Som nasjon skal vi ta denne tiden med oss i vårehjerter, i vår erfaring.»Berre slik byggjer me eit tryggare Noreg.

Jan Bøhler (A) [10:20:36]: Jeg stiller meg fullt og heltbak innlegget til saksordføreren og takker ham og alle par-tiene på Stortinget for et veldig godt samarbeid om innstil-lingen, som viser at Stortinget vil møte de ondskapsfulleterrorhandlingene 22. juli på en samlet og verdig måte.

Det er ikke tid for politisk spill og hva var det vi sa-reto-rikk, men tid for å gå grundig og åpent inn i problemstil-lingene for å vise at vi tar hverandre på alvor og tar ansvarsammen for å gjøre de forbedringene som må gjøres. Detskylder vi dem som ble rammet 22. juli, deres nærmeste ogen hel nasjon, som kommer til å slite med terrorsjokket ilang tid framover.

Vi har opplevd at det som nesten var utenkelig forferde-lig, har skjedd i Norge. Vi må gjøre alt som står i vår maktfor å forebygge og forhindre at noe slikt skal kunne skjeigjen, men også for å være forberedt på å kunne håndteredet verst tenkelige, dersom noe skulle skje i framtiden.

Det arbeidet vi nå har startet, vil gå i flere faser. Denførste fasen er dagens behandling av Den særskilte komi-tés innstilling om statsrådenes redegjørelser. Deretter kom-mer PSTs og Politidirektoratets egne evalueringer utover imars. Så får vi før ferien en stortingsmelding om bered-skap og samfunnssikkerhet. 22. juli-kommisjonens rapportkommer i august. Deretter skal det lages en stortingsmel-ding om den. Det er også varslet flere lovforslag, bl.a. omsoloterrorisme, og om å gjennomføre i norsk rett FN-kon-vensjonen om kjernefysisk terrorisme. Det er videre vars-let at det skal komme et forsterket, overordnet planverk.Det er nedsatt og skal nedsettes et utvalg som bl.a. skal sepå prinsippene angående utilregnelighet og særreaksjoneri rettssystemet. Et annet utvalg skal se på samhandlingeni krisesituasjoner mellom sivilforsvar, hjemmevern og po-litireserve. Så vi vil komme langt ut i 2013, og sikkert ogsåi 2014, før den politiske oppfølgingen av lærdommene fra22. juli begynner å komme på plass. Desto viktigere er detat vi nå greier å gjøre det som ligger i innstillingen i dag,nemlig å ta noen beslutninger om hva vi vet nok om til å be-gynne å forbedre nå, uten å gå 22. juli-kommisjonen i næ-ringen når det gjelder å finne ut hva som faktisk skjedde22. juli.

Det er fokusert på at en samlet komité – også regje-ringspartiene – fremmer hele 14 forslag til vedtak om for-bedringer. Men i innstillingen ligger det også atskillig fleretiltak og oppgaver som storting og regjering er enige omat skal løses framover, og som det ikke trengs egne vedtakom når oppdraget stilles klart av et enstemmig storting iinnstillingen.

Dette gjelder ikke minst mye av det komiteen sier omforebygging av voldelig ekstremisme og terror. Vi gir enklar beskjed til hele Politi-Norge om at politiets samlederessurser må mobiliseres for at forebyggingen virkelig skalvirke. Når vi vil hindre økt rekruttering til voldelige eks-tremistiske grupper, som PST advarer mot i sin trusselvur-dering, er det det lokale forebyggende politiet landet rundtsom må lære å kjenne disse miljøene, komme i dialog meddem, bruke det lokale politirådet til å avtale samarbeids-tiltak, gjennomføre bekymringssamtaler, ha exit-program-mer for dem som vil ut av miljøene, osv. Alt dette er detikke PST som kan gjøre eller skal gjøre rundt i politidist-


25412012

riktene – det må være en del av nærpolitiets daglige gjøre-mål. Mange steder er dette i liten grad oppfattet, og manviser bare til at det fins en PST-kontakt i distriktet. Det erviktig at dette snus, og at det lokalt nå starter omfattendeopplæring og erfaringsutveksling om hvordan man fore-bygger voldelig ekstremisme bedre, og tar tak i handlings-planen Felles trygghet – felles ansvar sammen med sko-ler, kommuner, fritidsklubber, kirker, moskeer osv. Det ersvært bra at Mellomkirkelig råd for Den norske kirke ogIslamsk Råd Norge har laget en verktøykasse for å mot-arbeide religiøst motiverte trusler og vold, og nå må mu-lighetene dette gir, gripes på en mer offensiv måte av detforebyggende nærpolitiet og politirådene.

Det handler også om forebygging når komiteen tar oppbekymringer om at vi har svakheter ved lovverket vårt nårdet gjelder forberedelser til terror fra én gjerningsmann,eller soloterrorist, som opererer alene og bevisst unngårtilknytning til terrornettverk. Vi er også bekymret for lov-verket når det gjelder opphold i treningsleirer for terroris-ter og medlemskap i terrororganisasjoner. Vi ser fram til atregjeringen utarbeider et høringsnotat om PSTs ulike lov-forslag, samtidig som man i forslagene ivaretar de nødven-dige personvernhensyn, og at vi får saken til Stortinget.Heller ikke dette er med i de 14 forslagene til vedtak komi-teen stiller opp i dag, fordi vi er samkjørte med regjeringenom hvordan det skal jobbes med dette.

Det vi imidlertid har med i de 14 forslagene til vedtak,er et punkt der vi, når man skal sette i gang den eksterneevalueringen av PST, framhever forebygging på den måtenat vi ber om at man særlig ser på om det fins tilstrekkeligeressurser og kompetanse i PST til å overvåke ulike miljøer iet bredt, forebyggende perspektiv. Dette gjelder f.eks. mu-lighetene til å følge med på åpne kilder på nettet, til å sam-arbeide aktivt med tolletaten bl.a. om Global Shield-pro-sjektet, til å kurse nærpolitiet rundt i politidistriktene, osv.

Jeg er helt enig i det komitélederen sier om behovet foren forsterket videreutviklet, overordnet plan om en forbed-ret bistandsinstruks, om behovet for å se på responstidenrundt i landet, om forbedret riksalarm, osv. Han understre-ker også helikopterberedskapens nøkkelrolle i forhold tilresponstid og samspillet politi/forsvar og viser til at vi nåvil innføre en permanent helikopterberedskap på Ryggefor at man skal kunne transportere bl.a. Delta, beredskaps-troppen, raskt til stedene der det måtte skje noe. Det eret viktig ledd i helikopterberedskapen at vi også får «fort-gang», som komiteen sier, i beslutningsprosessen når detgjelder et beredskapssenter i Oslo. Dette vil være naveti terrorberedskapen, for her skal beredskapstroppen Deltastasjoneres og trene sammen med bombegruppen, her skaldet være en plattform for politihelikoptre og en plattformfor at de store militære helikoptrene fra Rygge raskt skalkunne komme dit og laste inn Delta-troppen og bringe dentil mulige åsteder i framtiden. Det vil da kunne være enstørre radius rundt i landet for hvor beredskapstroppen kanbidra, enn det som har vært tilfelle i dag når man ikke harhatt en så smidig og rask løsning som dette kan bli.

Diskusjonen om beredskapssenteret har pågått i fem–seks år, og det er avgjørende at vi nå greier å beslutte raskti et sånt spørsmål. Jeg vil her bare understreke at bered-

skapstroppen Delta i tillegg til å trene på å kunne håndte-re terror deltar aktivt døgnet rundt i gatene i Oslo som denskarpeste delen av Oslo-politiet når det gjelder å håndtereog møte tunge kriminelle miljøer.

For å sikre terrorberedskapen utover i hele landet, hvoravstandene til Rygge og Delta-troppen i Oslo kan bli forlange, støtter også komiteen at retningslinjene for brukenav redningshelikoptrene forandres, slik at de blir forpliktettil å prioritere å gi politiet bistand i akutte situasjoner dervæpnet politi raskt og først må inn for å sikre situasjonen.Det vil gjøre at de spesialtrente utrykningsenhetene rundt ipolitidistriktene vil ha mulighet til å komme seg raskt framtil alle deler av distriktet, dersom det forferdelige skulleskje der. Det er viktig at det også blir trent på disse nye ret-ningslinjene mellom politi og redningshelikoptrene rundt ilandet.

Jeg stiller meg som sagt bak alt saksordføreren har sagtnår det gjelder responstid, når det gjelder riksalarm osv.Jeg vil i tillegg understreke at vi i innstillingen også tar oppbeskyttelse av utsatte objekter, hvor det fins forskrifter oglovverk som vi understreker at nå må følges opp. Det er satten frist i løpet av 2012 for å klassifisere og vurdere truslenemot ulike bygg og anlegg og installasjoner.

Utover det jeg har tatt opp nå, vil det være flere som idebatten kommer inn på andre viktige spørsmål som inn-stillingen tar opp. Det gjelder bl.a. tiltak for ofre og på-rørende. Stortinget har bestemt seg for å behandle forbed-ringer i voldsoffererstatningsordningen raskt, dvs. allerede26. mars. Vi jobber med en innstilling i justiskomiteen,slik at den ordningen kan bli klar før rettssaken om 22. julistarter 16. april.

Til slutt vil jeg si at selvsagt er det slik at mange av tilta-kene vi nå går inn på her i dag, vil måtte ses i sammenhengmed ressurser og økt politidekning – og dermed budsjetteri årene framover. Men det vil vi komme tilbake til nårvi kommer til budsjettbehandlingene, etter at Stortinget idag har trukket opp hva som må gjøres, og blitt enige omde linjene vi skal jobbe langs i årene framover med disseavgjørende spørsmålene for Stortinget og for nasjonen.

Anders Anundsen (FrP) [10:30:23]: De gjorde enfantastisk jobb alle de som satte egne liv i fare, da vi somnasjon ble utsatt for det verste terrorangrepet siden annenverdenskrig.

Det er viktig å huske at dette egentlig ikke dreier seg omberedskap, planverk eller systemer, det dreier seg om men-nesker. Vi kommer alle til å bære dette med oss, men fornoen vil sårene aldri gro. De har mistet en mor, en far, ensøster, en bror eller en bestevenn. Andre bærer de fysiskeog mentale sår etter grufulle opplevelser. Det gjør det van-skeligere å snakke om politikken, drøfte hva som kunne havært bedre, og arbeide for at forebygging og håndtering måbli enda bedre, fordi perspektivet blir så lite og ubetydeligi forhold til den smerten som mange kjenner på hver dag.

Likevel må vi ta den diskusjonen, og jeg vil derfor be-gynne med å gi honnør til den måten et samlet politiskmiljø har fulgt opp disse spørsmålene på. Jeg vil også skry-te av måten statsminister Jens Stoltenberg og daværendejustisminister Knut Storberget håndterte nasjonens inter-


2542 2012

esser på da det utenkelige skjedde. Det var også viktig forNorge at et samlet politisk lederskap både i posisjon og iopposisjon sto sammen i møtet med redde borgere.

Da Stortinget satte ned en særskilt komité for å behand-le redegjørelsene fra justisministeren og forsvarsministe-ren, viste Stortinget at oppfølgingen også ble tatt på alvor.Jeg vil takke komitéleder og saksordfører Knut Arild Har-eide for et godt stykke arbeid som har bidratt til å samlekomiteen på viktige områder.

Utgangspunktet for komiteens arbeid har vært å få til-strekkelig grunnlag for å tette sikkerhetshull som vi alle-rede nå vet er der. Det utviklet seg et klima for konstruk-tivitet i komiteen, som har resultert i at viktige innspill fraalle partier er blitt en del av innstillingen. Jeg vil i den sam-menheng rette en særlig takk til posisjonspartiene og stor-fraksjonsleder Jan Bøhler som har bidratt svært godt til detkonstruktive resultatet.

Det er stor grad av enighet om at det var en del somkunne vært gjort bedre da katastrofen rammet 22. juli. Ko-miteen har ikke jaktet på syndebukker, men på systemfeil.Jeg tror også vi er enige om at vi ikke var godt nok for-beredt, og flere utfordringer viste seg underveis. Samtidigtror jeg vi må erkjenne at vi aldri vil oppleve en katastro-fe eller en alvorlig hendelse som i ettertid vil fremstå somhundre prosent perfekt håndtert. Vi vil alltid ha mer å lære,for hvert enkelt tilfelle vil være unikt.

Det er imidlertid en del vi kan gjøre for å være bestmulig forberedt, og komiteen enes om 14 konkrete forholdalt nå. Det vil bli en ny og langt mer grundig og helhetligbehandling når 22. juli-kommisjonen har gjort sin viktigejobb.

Når katastrofen rammer, er det flere ting som må skjesamtidig. Da er det viktig at nødnummeret fungerer, slikat folk ikke får opptattsignal hos politiet. Det er viktig atinformasjonen som gis pårørende, er god og riktig. Det ernødvendig å vite hva slags ressurser en har tilgjengelig, ogdet er avgjørende at lederne i nød- og redningsetatene tarriktige avgjørelser.

Normalt er det politiet som skal håndtere alvorlige hen-delser i fredstid. Slik må det fortsatt være. Samtidig besit-ter Forsvaret store ressurser som kan benyttes ved alvorli-ge hendelser hvor politiets egne ressurser ikke strekker til.For meg har det fremstått som om terskelen for at politietskal be Forsvaret om bistand, har vært for høy.

Det var klart allerede da bomben gikk av i regjerings-kvartalet, at bemanningssituasjonen i Oslo-politiet var be-grenset. En visste ikke om det kunne komme et nyttbombeangrep eller ikke. Liv og helse skal selvfølgelig all-tid gå først, og politiets tilgjengelige ressurser gikk i storgrad til nettopp å sikre liv og helse.

På en annen kant av byen startet Forsvaret mobiliseringav flere ressurser kort tid etter at bomben var gått av – bådefor å sikre egne bygg og områder og for å være klar dersompolitiet ba om bistand. Bombegruppene ble mobilisert,sendt ut raskt og bisto politiet.

Det skulle imidlertid ta nesten syv og en halv time førpolitiet ba om håndhevelsesbistand til vakt og sikring avsikringsverdige objekter, som storting, statsministerboligog andre utsatte bygninger.

Komiteen har samlet seg om å be regjeringen om å be-visstgjøre politiledere om viktigheten av å be om bistandfra Forsvaret raskt ved større hendelser. Noen ganger er detbedre å be om for mye enn for lite. Det forutsetter natur-ligvis at politiet også vet hva Forsvaret kan bidra med, ogtil hvilken tid.

Generelt er det viktig at samhandlingen mellom poli-ti og forsvar videreutvikles og styrkes når regjeringen någjennomgår den såkalte bistandsinstruksen.

Ved store hendelser er det også viktig at informasjons-utvekslingen skjer raskt og riktig. Ved viderekobling avinnkomne nødanrop til andre politidistrikter må de politi-distriktene som ikke er direkte berørt, ha informasjon un-derveis for å kunne gi riktig informasjon til dem som rin-ger, og for å viderebringe viktig informasjon til operativledelse. Komiteen har samlet seg om å be regjeringen sikredette på en bedre måte.

Jeg er også glad for at komiteen ber regjeringen kommetilbake til Stortinget med en konkret vurdering av respons-tid for politiet. Politidirektoratet har tidligere vært av-visende til at det er mulig å innføre en slik ordning, men detmå være mulig å stille krav til politiet når akutte og alvorli-ge hendelser oppstår. Vi må klargjøre hva slags forventnin-ger vi som borgere kan ha til politiets responstid og innsatsnår nøden er som størst. En slik responstid må naturligvisvariere fra politidistrikt til politidistrikt.

Norge hadde egentlig ikke et system for å sende riks-alarm 22. juli 2011. Det var riktignok opprettet en slagsrutine for hvordan dette skulle gjøres, men den fungerteoverhodet ikke. Det er bekymringsfullt at en oppretter etslikt varslingssystem uten å teste eller kvalitetssikre det.At komiteen nå ber regjeringen vurdere ny teknologi forå sikre bredere og bedre varsling ved riksalarm, er viktig.Informasjon og mulighet til rask reaksjon fra nærliggendepolitidistrikter kan ha stor betydning i gitte tilfeller.

Komiteen har også bedt om en gjennomgang av ret-ningslinjene som kalles «skyting pågår», og en gjennom-gang av opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte ipolitiets operative avdelinger. Jeg registrerte at PolitietsFellesforbund gikk ut og kritiserte det forslaget rett etter atinnstillingen ble offentliggjort.

Den kritikken er jeg svært overrasket over. Det fikkmeg til å lure på hva motivet kunne være. Jeg hadde for-ventet at Politiets Fellesforbund ville omfavne et forslagsom går ut på å sikre politiets tjenestemenn og -kvinner påen enda bedre måte. Det at Stortinget vil forsikre seg omat den enkelte tjenestemann eller -kvinne får et skikkeligog forsvarlig tilbud for å være tryggere i de verst tenke-lige situasjoner, ble av Arne Johannessen fremstilt som etproblem.

Det kan være grunn til å peke på at forslaget ikke inne-bærer noen form for kritikk av de først ankomne polititje-nestemenn. Komiteen har ikke noe grunnlag for å hevdeat de gjorde noe feil, og det er heller ikke komiteens jobbå finne ut av det. Det vil 22. juli-kommisjonen kommetilbake til.

I lys av denne aktuelle hendelsen og basert på det fak-tum at skyting pågår stadig oftere, er det viktig å forsikreseg om at både retningslinjer og tjenestepersonellets opp-


25432012

følging er god nok – først og fremst for å sikre tjenesteper-sonellet bedre.

Jeg velger å tro at Arne Johannessen har misforstått hvadette forslaget egentlig dreier seg om, og at han og PolitietsFellesforbund vil støtte opp om interessene til polititjenes-temenn og polititjenestekvinner også i denne saken.

Selv om jeg er både fornøyd og faktisk ganske stolt overat komiteen har blitt enig om svært mange viktige spørs-mål, er det tolv mindretallsforslag. Fremskrittspartiet ermed på ti av disse. Jeg synes det er viktig å belyse noen avde forslagene også.

En samlet opposisjon ber regjeringen legge frem en en-delig investeringsplan for Sivilforsvaret ved fremleggelsenav revidert nasjonalbudsjett. Det er fordi det gjenstår storeinvesteringsbehov i Sivilforsvaret med tanke på Stortingetslovnad i 2008 om 162 mill. kr. Vi trenger en oversikt overnår de resterende om lag 100 mill. kr kommer på plass. Si-vilforsvaret spilte også en viktig rolle både den 22. juli ogikke minst i de påfølgende dagene.

Det er i tillegg mer enn ti år siden vi behandlet Sår-barhetsutvalgets innstilling i Stortinget. Denne saken, menogså mange andre viktige endringer i løpet av de ti sisteårene, kan gjøre det aktuelt med et nytt sårbarhetsutvalg.Det å være forberedt når kriser rammer, og kjenne svak-heter som kan rettes opp i forkant, er viktig. Vi kan aldrigardere oss mot katastrofer, verken i form av terror eller iform av uvanlige værfenomen, men vi kan forberede oss.Det er en kontinuerlig prosess, og jeg finner det litt un-derlig at det bare er Kristelig Folkeparti og Fremskritts-partiet som vil be regjeringen vurdere å nedsette et nyttsårbarhetsutvalg.

Det er i tillegg én ressurs som vi hører sjelden om. Vihar en politireserve med godt kompetente mennesker somkan benyttes som tillegg til ordinært politi ved behov. Vihar forstått det slik at det ble vurdert å kalle inn politi-reserven den 22. juli, men det ble ikke gjort. En kan spør-re seg om når en får behov for politireserven når en ikkehar behov for å bruke den under et terroranslag mot na-sjonen, og når det er klart at politiet ikke har tilstrekkeligeressurser til å håndtere hele situasjonen selv.

Kanskje dreier det seg også her om en slags usynligterskel som gjør at politireserven i utgangspunktet ikke sespå som en forsterkningsressurs på den måten som vel erforutsatt. Fremskrittspartiet og Venstre vil be regjeringenom en evaluering av dagens ordning med politireserve ogsikre en oppfølging av politireserven som gjør at de kanbidra ved store hendelser.

Mot slutten av dette innlegget vil jeg si litt om et parav de forslagene Fremskrittspartiet står alene om, for deter blitt etterlyst systemer som gjør at en kan få full over-sikt over hvor nødressursene befinner seg. I dag kan helse-sektoren se alle sine ambulanser på et digitalt kart – medGPS-sender i alle ambulanser. Det samme kan de fleste po-litidistrikt med sine systemer. Mange av landets brann- ogredningstjenester har tilsvarende system, og vi vet fra før atfrivillige organisasjoner som Redningsselskapet og RødeKors i stor grad har tilsvarende muligheter.

Men ingen kan se hverandre. Så vidt jeg har forstått, serikke de ulike politidistriktene hverandre engang! Det betyr

i tilfelle at en ved en alvorlig hendelse i Vestfold politidis-trikt hvor nærmeste politiressurs befinner seg 25–30 mi-nutter unna, ikke kan se politibilen fra Oslo politidistriktsom returnerer etter en fangetransport, og som kanskje er5 minutter unna. De kan heller ikke se hvor brannvesenetsredningsbiler befinner seg.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre et systemsom gjør det mulig for nød- og redningsetatene å se hver-andres ressurser ved store hendelser. Det er en teknologisom allerede eksisterer, og jeg er helt sikker på at dette vilbli fremtiden. En kan ved en stor hendelse sikre en slags«switch» som gjør det mulig for alle å se hverandre. Entrenger ikke å se hverandre hele tiden, men hvis det skjernoe stort, kan en koble over. Da vil en raskt kunne kommefrem til aktuelle åsteder, en vil raskt kunne vurdere hvil-ke ressurser som er tilgjengelige, og en kan se helikopter,politi, ambulanse, brann- og redningsbiler, snøscootere fraRøde Kors og aktuelle redningsbåter. Beslutningsgrunnla-get blir bedre, og en overser ikke muligheten for å brukenærmeste ressurs.

Jeg vet ikke om det ville ha betydd noe den 22. juli, mendet kan bety noe ved et eventuelt annet terrorangrep ellerved en større ulykke. GPS-teknologi er billig, den er lett åbruke, og det finnes teknologi som kan koble denne infor-masjonen på en enkel og oversiktlig måte. Jeg er sikker påat dette er fremtiden, og at vi om relativt kort tid får sattdette i system, men Fremskrittspartiet ønsker å starte dettearbeidet allerede nå.

Til slutt vil jeg understreke betydningen av denne inn-stillingen. Den viser et storting som tross stor politiskuenighet evner å finne løsninger med tanke på viktige ut-fordringer. Den viser et storting som evner å finne kon-struktive løsninger på tvers av posisjon og opposisjon nårdet virkelig kreves. Jeg er stolt av å ha fått muligheten tilå delta i dette viktige arbeidet, og selv om noen fryktet atdenne komiteen ikke ville levere noe særlig nytt, kan vi idag gjøre den frykten til skamme. Vi har levert et viktigbidrag i fellesskap for et tryggere og sikrere Norge.

Jeg vil også ta opp de forslagene som Fremskrittspartietstår alene om eller sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Anundsen har tatt oppde forslag han refererer til.

Presidenten kan bare beklage at det er deler av teknik-ken som fungerer dårlig akkurat nå. Det gjelder ikke barelyd- og datasystemet, men det ser også ut til å være den tek-nikken som tar talerstolen opp og ned, så representantenfår greie seg som best han kan.

André Oktay Dahl (H) [10:44:12]: Jeg er ikke så høy,så det går.

Den 22. juli kan aldri gjøres ugjort. Terrorangrepetrammet alle nordmenn. Det var det største angrepet pånorsk jord siden annen verdenskrig og var et direkte an-grep på demokratiet og på unge mennesker som ville deltai det og slåss for det. Alle våre tanker går til dem som bledirekte berørt. Men de tankene, og ikke minst handlingenevi må gjøre etterpå, er enda viktigere nå som de aller flestehar fått det hele mer på avstand og verden går videre.


2544 2012

I alle sorgprosesser er det for veldig mange vanskelig åtakle den stillheten som oppstår når alle har fått kondolertog ofte trekker seg tilbake etter noe tid. I media er det selv-følgelig ikke stille her, og vi kommer til å bruke mange årpå å granske og tenke på og finne ut hvordan vi kan gjøreNorge tryggere. Men den omtanken som ofre og pårørendefølte fra hele Norge i tiden etterpå, er det viktig at vi sommennesker også fortsetter å gi. I tillegg må vi huske på atdet er mange ofre for vold og overgrep og annen krimina-litet som føler dette ekstra sterkt, fordi det ripper opp i noede selv har opplevd, slik at det er flere enn dem som vardirekte berørt 22. juli og dagene etterpå, som er berørt avdet som skjedde.

Samtidig som vi i dag peker ut en vei videre og påpekerenkelte kritiske punkter, er det også, som flere har nevnt, vik-tig å berømme departementsansatte som opplevde 22. juli,og som nå jobber under svært krevende forhold for å gjøreen formidabel jobb for å serve regjering, storting og folk ogalle dem som gjorde en jobb på selve den grusomme dagenog etterpå. Jeg synes det er en styrke for ofre, pårørende, detnorske folk, for alle som ble direkte involvert, og også forStortinget som vårt øverste politiske organ, at alle partier,som flere har nevnt, står sammen om viktige punkter i denneinnstillingen. Resultatet viser vel også at det var et poeng åsette ned en slik særskilt komité. Det ble ikke et gjesp, menen arena hvor alle partier i både opposisjon og posisjon harbidratt. Litt gnisninger har det vært, men i sum har alle, avrespekt for hva dette handler om, gjort en jobb jeg håper harbidratt til å styrke tilliten til Stortinget ved at vi alle erkjennerat vi har et felles ansvar, og at vi tar det ansvaret.

Jeg har lyst til på vegne av Høyre å takke komitéleder ogsaksordfører for en god jobb, og jeg har også lyst til å takkestorfraksjonslederen, Jan Bøhler, for en åpenhet og ærlig-het i arbeidet i komiteen – i møtet med alle partier – somdet står stor respekt av. Det har gjort at dette resultatet erblitt så godt.

Den 22. juli kan – og jeg understreker kan – ha synlig-gjort at norske myndigheter er gode på å samarbeide oppadog nedad i et hierarki, men ikke nødvendigvis samarbei-der like godt på tvers. Bistandsinstruksen skal gjennom-gås, men forslaget til vedtak under VII er om mulig endaviktigere, for, som flere har pekt på, i alle år har det kanskjevært mentale eller kulturelle barrierer mellom politi og for-svar som operativt hindrer best mulig samarbeid. Hvis alter planlagt i lang tid i forveien, fungerer det bra – ikke nød-vendigvis fullt så godt hvis noe mer uventet skjer. Det erjo trusselbildet fremover, at det uventede kan skje.

I tillegg vil jeg peke på det som Aftenposten påpeker idag, som er utrolig viktig å få på plass før rettssaken tar til,at alle som trenger hjelp, får det, for den rettssaken kom-mer til å koste ekstremt mye for dem som har vært direkteberørt. Vi må alle, overfor alle, overfor ordførere og kom-muner, påvirke på den måten vi kan for å sørge for at de fården bistanden de trenger før rettssaken tar til.

For Høyre har det gjennom flere år vært viktig at Stor-tinget får mer informasjon om kompetanse- og ressurs-situasjonen til PST og kan vurdere oppgavestrukturen nær-mere. Forventningsavklaringer knyttet til hva PST er istand til å levere av sikkerhet, må stå i forhold til den fak-

tiske ressurssituasjonen og tilgjengelige metoder. Vi kanselvfølgelig aldri ha et åpent seminar om alt mulig når detgjelder sikkerhet og PST. Men Stortinget som bevilgendeog lovgivende myndighet har behov for mer kunnskap omPSTs ressurssituasjon, hvilke oppgaver som bør priorite-res opp og ned, samt hvilke utfordringer som anses størstfor utføringen av oppdragene som gis. Det er lovet en eks-tern gjennomgang. Det er Høyre glad for, men det er viktigå understreke at det er Stortingets informasjonsbehov sommå dekkes på adekvat måte. Høyre forutsetter at det er ennær dialog med samtlige av Stortingets partier om hvilkenform som velges, og om hvilken måte man skal gjøre dettepå for å dekke dette behovet.

Men, som representanten Bøhler var inne på, PST kanikke alene forebygge terror. Som en del av den brede ogoverordnede planen som en enstemmig komité foreslår,hører forslagene til vedtak under I og II hjemme i sammekontekst. Skal man forebygge terrorisme, og ikke minstselvradikalisering, som kan bidra til enkeltmannsterroris-me, hører evaluering av politirådene og SLT hjemme her.For effektiv forebygging av all kriminalitet må skje tidlig,og det skjer først og fremst lokalt. At kommunene involve-res i det arbeidet, er helt nødvendig, og jeg er derfor spe-sielt glad for at disse to forslagene, som med en litt annenordlyd har blitt fremmet av Høyre tidligere, nå får enstem-mig støtte. Vi må ha som mål å forebygge og å oppdagemennesker som faller utenfor, og som opparbeider et hatmot storsamfunnet, på et tidligst mulig tidspunkt. Derforer disse forslagene viktige.

Det verste angrepet på norsk jord i moderne tid har gjortat vi nå også i større grad diskuterer spørsmål som ikke harstått så høyt på den politiske dagsordenen som de gjør nå.Høyre er glad for at man varsler gjennomgang av regelverkog praksis knyttet til f.eks. sakkyndiges rolle og tilregne-lighetsvurderinger. Høyre ønsker også fremover at vi sernærmere på hvordan videoopptak kan skape større retts-sikkerhet og mer reelle muligheter til å stille kontrollspørs-mål til sakkyndigeerklæringer i retten. Jeg viser til Høyresog Fremskrittspartiets mindretallsforslag om det og tar oppdet forslaget.

Jeg skal avstå fra å legge opp til en debatt om politi-dekning, IKT, investeringsbehov og synlig nærpoliti. Deter jeg enig med regjeringspartiene i at vi kan diskutere påmange, mange andre arenaer, og det kommer vi til å gjøreogså, det kan jeg love. Men jeg vil kort påstå at nok politi-dekning ikke er et helt generelt tema, men en forutsetningfor å ha både noe å forebygge med, noe å respondere medog noe å bygge beredskap på. Vi ser i alle fall frem til enutredning av spørsmål om responstid og vurdering av hvavi egentlig har og ikke har av politi til å respondere med.

Som nevnt er jeg glad for den brede enigheten som eroppnådd. Det gir Stortinget en mulighet til å være både denmedspilleren og samtidig den kontrolløren når det gjelderregjeringens arbeid, som er nødvendig fremover. Det er nåden virkelige jobben begynner med å gjennomføre mye avdet som vekslende politiske flertall ikke nødvendigvis hargjort nok med. Vi har alle ansvar, og vi må ta det ansvaret.Dette er en begynnelse på det.

Avslutningsvis vil jeg derfor advare mot at disse debat-


25452012

tene, når vi har mange av dem, ikke munner ut i at mankun sier: Det er viktig med styrket og bedre beredskap. Fordet koster! Vi trenger å vite hvilke reelle kapasiteter vi har,hva vi trenger, og hva det koster. Terrortruslene blir ikkemindre. Samtidig blir også klimautfordringene større. Var-mere, villere vær, kombinert med åpne grenser og økt ter-rortrussel, skaper store utfordringer. Vi må kanskje stikkefingeren i jorda og tenke på hva vi har av reelle muligheterfor å få gjort noe med dette. Den debatten skal vi ta på etannet tidspunkt. Men det er viktig at vi alle har det i bakho-det når vi på en rekke felt eventuelt lover hva vi skal gjørefremover.

Helt avslutningsvis: Samholdet vi hadde politisk, og ifolket, etter 22. juli, var flott, det var vakkert, og det varverdig. Både det politiske Norge og nordmenn flest bestoen viktig prøve. Å gjennomføre de 14 forslag til vedtaksom vi kommer til å stemme for her i dag, er neste prøvefor oss som politiske myndigheter, men også for hver en-kelt. For det å skape et tryggere samfunn handler ikke bareom politiske vedtak, det handler om å skape trygge men-nesker i trygge hjem – mennesker som føler tilhørighet,mennesker som bryr seg om hverandre, mennesker somfølger med i hverandres liv, og mennesker som er engasjertutover det at tv-en virker. Vi er avhengige av menneskersom ser naboene sine, som ser når barn er i faresonen, ogsom ser at skoleelever faller utenfor, for vi kan risikere atvi utvikler nye terrorister, og da er det uinteressant om deter en religiøst fundert terrorisme, eller om det er en annenform for mistillit til storsamfunnet. Det viktigste er at viskaper trygge mennesker i trygge hjem, sånn at vi er sikrepå at vi gjør alt vi kan for å forhindre noe lignende som detsom skjedde 22. juli.

Jeg tar med dette opp de forslag som Høyre står entenalene om eller sammen med andre om.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl hartatt opp de forslagene han refererte til.

Akhtar Chaudhry (SV) [10:54:55]: La meg førsttakke daværende justisminister og daværende forsvarsmi-nister for grundige, reflekterte og gode redegjørelser.

De redegjørelsene vi i dag behandler, tar for seg detmest alvorlige terrorangrepet på norsk jord etter annen ver-denskrig. Den 22. juli 2011 vil bli husket som en svart dagi nasjonens historie: Mange mennesker mistet livet, mangeble skadet, og mange mistet sine kjære.

Samtidig viste hendelsen hvilke kvaliteter vi som folk,og våre hjelpe- og nødetater, besitter. Jeg vil berømme po-litiet, helsevesenet, Forsvaret og andre nødetater og of-fentlig ansatte, i tillegg til de frivillige organisasjonene ogmange enkeltpersoner som bidro på eget initiativ – noenmed fare for eget liv. I tillegg vil jeg takke ansatte i depar-tementene – i særdeleshet i Justisdepartementet, som blerammet hardt, og flere medarbeidere mistet livet. Likevelklarte de, sammen med statsministeren, å gjøre lederjob-ben som tilfalt dem i en krevende tid.

Etter at terrorangrepet var et faktum, viste nasjonenseg fra sin beste side. Der én mann viste hat, viste helenasjonen varme, empati, raushet og samhold.

Jeg vil her også takke Kirken og Islamsk Råd Norgesom viste ekstraordinær raushet og varme. Komiteen skri-ver i sine enstemmige merknader:

«Komiteen viser til at etter 22. juli har Mellomkir-kelig råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norgesammen definert et sett kjennetegn på religiøs ekstrem-isme og utarbeidet en verktøykasse som menigheter ogmoskeer kan benytte seg av i arbeidet med å identifisereog motarbeide religiøst motiverte trusler, vold og annenekstremisme. Komiteen vil understreke betydningen avat religiøse ledere fremholder at terror og voldsbruk eretisk uakseptabelt. Komiteen viser til Den norske kirkesog andre tros- og livssynsorganisasjoners mangeårigearbeid med religionsdialog som gir en særegen mulig-het til å bidra til tillitsskapende arbeid mellom trossam-funn og folkegrupper i Norge. Disse gode relasjoneneer viktige for holdningsskapende arbeid innad i kirkenog i andre tros- og livssynsorganisasjoner, samt for byg-ging av vennskap, solidaritet og samhørighet med men-nesker som tilhører andre tros- og livssynssamfunn.»Det er viktig å ta forebygging av ekstremisme og volde-

lig radikalisering på alvor. Den 22. juli viste at ekstremis-me og radikalisering kan gi seg katastrofale utslag dersomvi ikke klarer å forebygge eller avsløre det på et tidlige-re stadium. Den beste tilnærmingen er selvsagt et samfunnhvor fellesskap settes foran egoisme, hvor det satses påen god oppvekst, gode barnehager, en god, inkluderendefellesskole som er fri for mobbing, og som fungerer somarena for sosial utjevning, mobilisering og integrasjon,uavhengig av barnets sosiale bakgrunn, språk, religion, et-nisitet og hudfarge. Et godt og inkluderende oppvekstmiljøer viktig for å forhindre marginalisering.

Jeg er helt enig med statsminister Jens Stoltenberg i atvårt svar på dette angrepet, og på ekstremisme og volde-lig radikalisering, er mer demokrati og mer åpenhet, menaldri naivitet. Derfor er det gledelig at en enstemmig ko-mité ønsker en ekstern gjennomgang av PST og vil styr-ke virksomheten. Her er regjeringen og Stortinget helt pålinje.

Justisministeren påpeker i sin redegjørelse at ekstrem-isme, voldelig radikalisering og terror er et internasjonaltfenomen. PST har også påpekt en rekke ganger i sine åpnetrusselvurderinger at enkelte nordmenn reiser til utlandetfor å få inspirasjon og trening til terror. Derfor sier komi-teen enstemmig at bekjempelse av terror, i samarbeid medinternasjonale aktører, skal prioriteres. I en enstemmigmerknad i innstillingen fra komiteen står det:

«Komiteen viser til justisministerens redegjørelsehvor han sa:

«slik jeg ser det er det helt avgjørende med gode ar-beidsformer og analyser (…), samt et godt nasjonalt oginternasjonalt samarbeid med alle relevante aktører.»»Komiteen viser videre til PSTs åpne trusselvurdering

for 2012, hvor det står:«personene i de ekstreme islamistiske nettverkene

er involverte i aktiviteter av mer operativ karakter enntidligere. Flere av disse personene reiser til konfliktom-rådene for å få trening, kamperfaring og møte interna-sjonale kontakter. Slike opphold kan påvirke den enkel-


2546 2012

tes ønske og evne til å planlegge terrorhandlinger her ilandet.»Videre sier komiteen:

«Komiteen tar PST sin bekymring og justisministe-rens utfordring «til bred debatt om forebygging av radi-kalisering og voldelig ekstremisme» i et «godt og na-sjonalt og internasjonalt samarbeid med alle relevanteaktører» på alvor og understreker betydningen av at ar-beidet knyttet til tilsyn, informasjon, kontakt med rele-vante aktører og deltakelse i nasjonale og internasjonalefora også i tiden fremover skal ha prioritet.»Når vi sier at vi ikke skal være naive, betyr det at sta-

tens maktapparat, politi og PST skal og må få de ressur-sene de trenger for å gjøre en god jobb. Vi skal selvfølge-lig diskutere om lovhjemlene er tilstrekkelige. Samtidig erjeg helt enig med daværende justisminister, som i redegjø-relsen sa at personvern, frihet og trygghet for borgerne mådebatteres under ett, og man må alltid spørre seg om da-gens metoder er utnyttet tilstrekkelig før man innfører nyebestemmelser.

SVer tilfreds med at en enstemmig komité ber regjerin-gen om en gjennomgang av «skyting pågår»-instruksen.

Helikopter er et viktig verktøy for å forebygge, mensærlig for å håndtere kriminalitet når den skjer. Det er na-turlig at politiet har en helikopterbase som kan brukes for åfå helikopter i aksjon uten unødvendig opphold. SVer der-for enig og ber regjering å få fortgang i å finne egnet tomtfor en helikopterbase i Oslo.

Ofrene, overlevende og pårørende skal ivaretas på engod og verdig måte. Jeg er glad for at et enstemmig stor-ting sammen med regjeringen har engasjert seg i dette.Her vil jeg vise til at det er foreslått flere endringer ivoldsoffererstatningsordningen som nå er til behandling ijustiskomiteen.

La meg avslutte med å takke komiteen – alle med-lemmer fra både posisjon og opposisjon – for å ha job-bet konstruktivt og framtidsrettet. Her viste komiteen segsitt lederskap verdig. Nettopp denne innstillingen gjorde atkomiteen har klart å bli enig om de viktigste tiltakene.

Jenny Klinge (Sp) [11:03:35]: Det vi alle ønskjer forkvarandre, for ungane våre og for oss sjølve, er å leve ieit fritt og trygt samfunn. Landet vårt er på veldig mangemåtar både fritt og trygt, heldigvis. Det er det også etterdei to fryktelege terrorangrepa den 22. juli i fjor. Menmykje har likevel vorte endra. Det handlar om korleis vitenkjer om fenomenet terrorisme, om beredskap og – ikkjeminst – om fellesskap. Følelsen av det nasjonale fellesska-pet, som manifesterte seg i rosetoga, trur eg er noko deifleste av oss vil bere med seg i hjartet sitt vidare.

Ei stor mengd menneske sit att med traume, sorg ogsakn. Det er terroristen som er skuld i alt dette, det måvi halde fast ved. Men det viste seg den skjebnesvangredagen at mykje vi trudde skulle fungere ved beredskaps-systema våre, svikta.

Mange av dei tinga som svikta, hadde ikkje følgjerfor omfanget av katastrofen, men kunne ha hatt det vedandre typar terroraksjonar og andre typar alvorlege hen-dingar. Derfor er det ein stor jobb som blir gjort, og som

skal gjerast, for å sikre at vi har ein langt betre beredskapframover.

Ein samla komité har gjort framlegg om 14 tiltakspunktfor å gjere samfunnet vårt tryggare. Eg er glad for at desseframlegga ikkje går ut på å gjere samfunnet vårt meirlukka. Det er viktig at Noreg framleis skal vere eit landsom tek utgangspunkt i at dei aller fleste av oss er overve-gande gode menneske som ikkje er i stand til å utføre storeugjerningar. Vi vil såleis ikkje opne for massiv overvakingav norske borgarar.

Samstundes må vi sørgje for at PST har reelle mogleg-heiter og ressursar til å oppdage og oppklåre terrorplanleg-ging og terrorhandlingar. Komiteen står attom det justismi-nisteren har peika på, om at ein bør vurdere og debattereomsynet til personvern, fridom og tryggleik for borgaraneunder eitt. Justisdepartementet arbeider med eit høyrings-notat som omhandlar eventuelt å kriminalisere såkallasoloterrorisme.

Saksordførar Hareide gjorde god greie for dei fram-legga som komiteen står samla om. Derfor skal eg ikkjenemne alle, men vil trekkje fram enkelte.

Dei to første framlegga omhandlar politiet og samar-beidet mellom lensmannskontora og andre lokale aktørar,som barnevernet, skular, helsevesenet og andre for bestmogleg å kunne førebyggje kriminalitet.

Komiteen ber regjeringa finne betre måtar å styrk-je lokalt kriminalitetsførebyggjande arbeid på for dermedå kunne styrkje samfunnsberedskapen. Eg meiner detteikkje kan understrekast nok.

Vi må ha system som gjer at vi betre handterer alvorle-ge handlingar når dei skjer, for så å sikre at omfanget av ka-tastrofar blir minst mogleg. Likevel må vi aldri gløyme atlokalt politi – som kjenner folk, og som folk kjenner – kanhindre unge menneske i å utvikle seg til lovbrytarar ogugjerningsmenn.

Dette førebyggjande arbeidet er vanskeleg, om ikkjeumogleg, å måle resultatet av. Men når vi høyrer om deiulike eksempla på korleis lokalt politi tenkjer og handlar,forstår ein at her er det snakk om dedikerte polititeneste-menn og polititenestekvinner som forstår kor viktig rolledei spelar. Lukkast desse, får vi færre alvorlege hendingarå handtere, og vi sparar liv.

Politiet trengst i heile landet for betre å kunne samhand-le med andre lokale aktørar som jobbar med og følgjer oppbarn og unge. Vi skal ha ei stortingsmelding om ei resultat-reform i politietaten i løpet av året. Verdien av nærpolitietmå vere eit viktig aspekt ved dette arbeidet.

Samhandlinga mellom politiet og Forsvaret er tema ito andre framlegg frå komiteen. Der er det viktig medklåre grensedragningar, men det er fullt mogleg å ha klåre,ryddige grenser samtidig som vi vidareutviklar og betrarsamhandlinga mellom desse to etatane.

Heimevernet er ein lokal aktør som vi også nemner. Egvil understreke verdien av det og håper vi skal vere einigeom å behalde også Heimevernet som ein sterk aktør i densivile beredskapen framover.

At gjerningsmannen var etnisk norsk, gjorde reaksjo-nen etter terroraksjonane annleis enn om det t.d. haddevore valdelege islamistar som stod attom. I staden for trus-


25472012

selen ved innvandring var det verdien av kulturelt mang-fald som vart kasta lys på. Vi var mange som stod side vedside uavhengig av livssyn, kultur og hudfarge for å marke-re avsky mot ugjerningane og for å vise ein sterk fellesskapfor toleranse og demokrati. Det betyr ikkje at vi skal over-sjå faren som ekstremisme innan islam også utgjer, mendet gjorde oss meir bevisste på at ekstremisme er farleguavhengig av religiøst og politisk utgangspunkt.

Biletet av presten og imamen som leidde an i ei grav-ferd saman, gjorde meg rørt og minte meg på at det er sum-men av enkeltmenneske sine haldningar og handlingar somavgjer kva retning samfunnet vårt går i, og at toleranse erei særs viktig grunnhaldning.

Ola Elvestuen (V) [11:09:01]: Den 22. juli ble Norgerammet av den verste terroraksjonen i fredstid noensinne.Jeg vil først uttrykke medfølelse med alle pårørende ogberørte av denne terroraksjonen.

Statens viktigste oppgave er å ivareta borgernes sikker-het. Det klarte vi ikke den 22. juli. Vi klarte ikke å forhind-re aksjonen, og vi klarte ikke å stanse gjerningsmannenunderveis. Det viste seg at vi ikke var godt nok forberedt.

Den 22. juli var det mange enkeltpersoner som gjordemer enn vi kunne forvente, ja langt mer. Men systemeneviste seg ikke å fungere godt nok.

Det er mye å gå inn i fra Stortingets side, som Densærskilte komité har gjort, både når det gjelder responstid,samhandling mellom politi og forsvar og hvordan nødeta-tene fungerte. Men jeg tror også det er viktig fra komiteensside å anerkjenne alle de enkeltpersoner som gjorde en inn-sats den 22. juli. Det gjelder innenfor politiet, det gjelderinnenfor nødetatene, det gjelder forbipasserende ved ter-roraksjonen i Oslo. Spesielt vil jeg nevne dem som varpå Utvika camping, og som gjorde en helt spesiell innsatsved å plukke ungdom fra Utøya opp fra Tyrifjorden den22. juli. Uten deres innsats kunne denne katastrofen blittenda mye større.

I Venstre er vi glad for at vi har løftet denne saken inni Stortinget, og at vi får behandlet flere sider av det somskjedde den 22. juli, her i salen. Stortinget har et overord-net systemansvar, og vi mener det var helt nødvendig atStortinget fikk en egen redegjørelse.

Saksordføreren var innom avgrensingen mellom dennekomiteen og 22. juli-kommisjonen. Det er en viktig av-grensing. Jeg deler saksordførerens framstilling. Jeg vilbare tilføye at den debatten vi har i dag, og den innstil-lingen vi diskuterer, har en viktig funksjon ved å beredegrunnen for den debatten som skal komme etter at 22. ju-li-kommisjonen legger fram sin rapport. Målet må være atStortinget bidrar til at vi lærer av hva som gikk galt. Viser på hvorfor det gikk galt, og ikke minst hvordan vi kanforbedre systemene i årene framover.

Flere før meg har pekt på at det er en enstemmig komi-té som står sammen om merknader og viktige forslag. Jegvil trekke fram noen punkter som Venstre mener er spe-sielt viktige å følge opp. Det første jeg vil trekke fram, erselve mobiliseringen – eller problemene ved mobiliserin-gen – i de første timene etter angrepet. Komiteen er enigom at varslingsrutinene internt i politiet har et forbedrings-

potensial, og jeg må si meg enig i dette. Én ting er å disku-tere hvilke kapasiteter vi har i politi, forsvar og nødetater,og om vi trenger flere ressurser for å forbedre disse. Menet annet spørsmål er hvorfor ikke alle kapasiteter ble brukteller mobilisert da terroraksjonen var et faktum. I innstil-lingen fra komiteen påpekes det at det er et godt samar-beid mellom beredskapstroppen og Forsvarets spesialkom-mando. Det er helt riktig, men jeg tror det er viktig at22. juli-kommisjonen går nærmere inn på hvorfor Forsva-rets spesialkommando likevel ikke ble mobilisert og benyt-tet, til tross for at man jo forberedte seg umiddelbart etterterroraksjonen i Oslo.

En annen diskusjon som har vært mye oppe, er forhol-det til helikopterberedskap. Det er viktig å ha en god he-likopterberedskap. Det er også viktig, som regjeringen någår inn for, å forsterke beredskapen ytterligere med flerehelikoptre. Men det hjelper lite med flere helikoptre hvisdet ene man hadde, ikke ble benyttet. Det er nødvendig ågå inn og se på hvorfor dette ikke skjedde.

Så vil jeg trekke fram sikring og beskyttelse av utsatteobjekter. Den 22. juli var et angrep utført av én person. Deter grunn til å spørre om hva som ville skje dersom vi blerammet av en større, mer organisert terror utført av flere påforskjellige steder samtidig. Jeg tror vi har oppdaget – etter22. juli – at vi ikke er godt nok forberedt på simultane an-grep eller angrep som har stor geografisk utbredelse. Dettok 7 timer og 26 minutter før det kom en anmodning frapolitiet om bistand til objektsikring.

I Venstre håper vi nå at det hjelper med en videreutvik-let og forsterket overordnet plan som Stortinget ber regje-ringen legge fram. Det er mulig det også hadde vært for-nuftig å beholde HV-016, som nettopp hadde mange årserfaring med beredskapsøvelser. Meg bekjent kunne destille klare til operativ innsats i løpet av en time med 25–30operatører hvor som helst i Oslo.

Jeg mener man også må gå inn i erfaringene fra ØvelseOslo i 2006, hvor jo mange av de samme svakhetene visteseg, med at Forsvaret ble mobilisert for sent med hensyntil sikring og vakthold. Og da blir det et spørsmål: Tok vitilstrekkelig lærdom av denne øvelsen i 2006?

Venstre mener også det er nødvendig å se på hele sys-temet med riksalarm bl.a. innholdet: Hva innebærer riks-alarm av mobilisering, er det en mobilisering av alletilgjengelige ressurser, eller har det en mer begrenset funk-sjon? Så må man også se på: Hvorfor tok det 77 mi-nutter fra bomben ble sprengt, til riksalarm ble erklært?Det er også nødvendig å gå inn på hvorfor Kripos måttekomme med en anmodning til Oslo-politiet for å få er-klært riksalarm. Det er også grunn til å gå inn i: Hva skjed-de når riksalarm først ble gitt? Hva skjedde i det enkeltepolitidistrikt?

Det har vært mye diskusjon om innholdet i «skytingpågår». Jeg skal ikke gå inn på dette. Det er nødvendig-vis 22. juli-kommisjonen som må se på hvordan dette fun-gerte denne dagen, men jeg tror det er grunn til å konklu-dere med at det uansett er nødvendig å trene, å øve mer,også på prosedyrene omkring «skyting pågår». Her kan detikke være tvil om hva som er innholdet, og hva som erforventningen i forhold til politiet.


2548 2012

Komiteen har også brukt mye tid og arbeid på Politietssikkerhetstjeneste. PST fanget ikke opp gjerningsmannenpå forhånd, noe som er en bekymring. Venstre ønsker å fåmer åpenhet om PSTs ressurssituasjon, arbeidsoppgaver,prioriteringer og utfordringer. Prosessen etter 22. juli harvist at det kan være vanskelig å få svar ut av PST, noe jegmener er uheldig. I etterkant av 22. juli har vi fått lese – rik-tignok noe motvillig – at PST har fremmet forslag til lov-endringer vedrørende terrorlovgivningen og PSTs metode-bruk. Venstre skal gå grundig inn i dette ved et eventueltlovforslag fra regjeringen, men jeg vil allerede nå adva-re mot å gå for langt når det gjelder å veie metodebrukopp mot grunnleggende friheter og personvern. Vi er ikkekjent med at det er for strenge personvernregler for PSTsarbeid, og Venstre opplever ikke at utfordringen fram tilnå har vært det juridiske rammeverket, men at PST har ut-fordringer med både kapasitet og prioriteringer, er nok merriktig.

På høringen spurte Trine Skei Grande daværende sjeffor PST, Janne Kristiansen, om det var viktigere med utvi-dede hjemler eller flere personer for å gjøre en god jobb iPST. Kristiansen svarte at PST trenger «både maskiner ogmennesker», og dette er sikkert riktig.

Avslutningsvis vil jeg peke på at det er en krevende ba-lanse å sikre et trygt, fritt samfunn og samtidig være for-beredt på det verste. Tidligere justisminister Odd EinarDørum sa at du må tenke på det verst tenkelige minst 5 mi-nutter i uka, men ikke hele tiden. Gjør du det hele tiden, vildu miste forstanden. Gjør du det aldri, kan du ikke være såforberedt som du skal være i krisesituasjoner.

Jeg tror imidlertid at det viktigste vi kan gjøre for åbedre terrorberedskapen i fremtiden, er å øve – øve på«skyting pågår», øve på mobilisering og øve på samhand-ling og rutiner.

Statsråd Grete Faremo [11:19:22]: Jeg vil takke Densærskilte komité for det grundige arbeidet som er ut-ført i oppfølgingen av justisministerens og forsvarsminis-terens redegjørelse. Jeg slutter meg til komiteens vurderin-ger av at vi må trekke lærdom av de grusomme hendelsene22. juli for å forebygge nye terrorangrep samt forbedre dengenerelle beredskapen og samfunnssikkerheten. Vår vik-tigste oppgave nå er å sikre en god grunnberedskap, slik atde rette myndigheter kan iverksette nødvendige tiltak nårakuttsituasjoner oppstår.

Jeg merker meg komitélederens understreking av hvorviktig det er å forebygge at noe lignende kan skje igjen, ogjeg er glad for hans påpekning av at en bred, forebyggendeinnsats er helt sentralt for å hindre hat og voldelig eks-tremisme. Sammen må vi slå ring om våre demokratiskeverdier.

«Det dreier seg om mennesker,» sa representantenAnundsen. Jeg tror han, og jeg, tenker svært mye på ofre-ne og de pårørende. Jeg tror vi alle tenker på tapene de harlidt, og spørsmålene de sitter igjen med. Komiteens man-dat er som kjent å identifisere hvilke tiltak som er nød-vendige å iverksette for å øke samfunnssikkerheten på kortsikt – ikke å si noe om de faktiske hendelsene 22. juli.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak og planleg-

ger også nye for fremtiden. Vi kan således allerede i dagkonstatere at slett ikke alt fungerte som det skulle, og jegser klare forbedringspunkter ved deler av beredskapen iNorge. For eksempel har vi et system for riksalarm i poli-tiet, som har vist betydelige svakheter, noe Stortinget ogsåpåpeker. Målet er å ha et godt fungerende system på plassinnen 1. juni, og jeg vil be Politidirektoratet iversette tiltakfor å få et nytt system på plass raskest mulig.

Helikopterberedskapen var nede. Det er gjort mye, mendet er fortsatt utfordringer før vi kan si at vi har en ak-septabel løsning. Ofrene og de pårørende skal vite at de-batten i dag er en viktig del av den politiske prosessen vimå gjennom i arbeidet med å styrke beredskapen og ogsåofferomsorg.

Det er positivt at det er tverrpolitisk enighet om de fles-te forslagene. Jeg tror det er viktig at alle gode krefter ermed og bidrar i arbeidet med å skape mer trygghet.

I sin redegjørelse i Stortinget 10. november identifi-serte daværende justisminister områder for politisk debatt.Komiteen har tatt regjeringens oppfordring og særlig kon-sentrert seg om tre hovedgrep som den mener at det er nød-vendig å iverksette for å styrke beredskapen. For det første:videreutvikle og forsterke en overordnet plan for å fore-bygge terrorangrep i Norge. For det andre: sikre et tetteresamarbeid mellom politi og forsvar og styrke helikopter-beredskapen. For det tredje: foreta en ekstern gjennom-gang av ressurssituasjonen i PST.

Regjeringen har fremholdt at der vi ser forbedrings-punkter, var det ingen grunn til å vente med å iverksette til-tak for å forbedre beredskapen. Komiteens forslag er medpå å påvirke det videre arbeidet i positiv retning. Jeg vilnå gå gjennom hvordan arbeidet med disse hovedpunktenestår.

Når det gjelder planverk, er jeg enig med Stortinget iat det er avgjørende at vi har et klart og godt planverksom regulerer hvordan vi reagerer på terrorangrep. Plan-verket i Norge baserer seg på NATOs planverk. Vårt na-sjonale planverk, nasjonalt beredskapssystem, består av ensivil og en militær del – Sivilt Beredskapssystem og Bered-skapssystemet for Forsvaret. Alle departementer og under-liggende etater utarbeider beredskapsplaner basert på Si-vilt Beredskapssystem. I tillegg finnes det planverk på allenivåer i forvaltningen. Et viktig planverk i denne forbin-delse er Politiets beredskapssystem som er etatens funda-ment for en effektiv håndtering av ekstraordinære hendel-ser og kriser. Dette planverket ble revidert like i forkant av22. juli i fjor.

For regjeringen, som for Stortinget, er det helt avgjø-rende at det overordnede planverket er tilpasset det trussel-bildet og de utfordringene vi står overfor i dag. I praksismener jeg det betyr at planverket må være forankret i PSTstrusselvurdering og Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskaps nasjonale risikobilde. Derfor har vi iverksatt engjennomgang av Sivilt Beredskapssystem. Jeg vil i denneforbindelse særlig forsikre meg om at det utarbeides nød-vendige tiltak knyttet til terrorbekjempelse, slik Stortingetetterspør.

Som svar på Stortingets forslag om en overordnet ogforsterket plan vil regjeringen også vurdere om det i til-


25492012

legg er behov for å utarbeide en overordnet instruks for be-redskapsplanverket. Slik kan vi sikre et godt samarbeid ogklare ansvars- og kommandolinjer mellom sivil og militærside, og mellom de forskjellige nivåer i forvaltningen, nåren krise oppstår.

Også når det gjelder styrket sivilt-militært samarbeid,er arbeidet i gang. Forsvarets ressurser må kunne trek-kes på hurtig og effektivt, dersom politiet anmoder ombistand. Forsvarsdepartementet vurderer i samarbeid medJustis- og beredskapsdepartementet – slik komiteen etter-spør i sitt forslag nr. VI – behovet for eventuelle endringer ibistandsinstruksen, bl.a. om prosedyrene knyttet til bistandkan gjøres enda mer effektive. De formelle rammene forForsvarets støtte til politiet må være tydelige. Vi må væretrygge for at våre soldater ikke brukes vilkårlig mot landetsegne innbyggere. Men innenfor disse rammene trengervi smidige ordninger som legger til rette for aktiv søkenetter samarbeid når kriser oppstår, både fra Forsvarets ogpolitiets side.

Det er også behov for bedre gjensidig informasjonsut-veksling mellom politiet og Forsvaret om tilgjengelige res-surser og at det finnes gjensidig kompetanse i begge etaterom den andres kapasiteter. På bakgrunn av komiteens inn-stilling vil jeg i samarbeid med forsvarsministeren vurde-re en videreutvikling av liaison-ordningen mellom politietog Forsvaret.

Et annet ledd i dette arbeidet kan være, slik Stortingetetterspør i forslag nr. VII, bevisstgjøring blant politiledereom hvilke aktuelle ressurser Forsvaret besitter som det kanvære nødvendig å trekke veksler på under en krise. Dettespørsmålet vil bli fulgt opp av Justis- og beredskapsdepar-tementet. Regjeringen legger fram samfunnssikkerhets-meldingen og Forsvarets langtidsplan denne våren. I beggedokumentene vil Forsvarets bistand til det sivile samfunni akutte krisesituasjoner stå sentralt. Stortinget har gjen-nom Den særskilte komité lagt viktige føringer for dissedokumentene.

Vi har styrket helikopterberedskapen. Forsvaret gjen-opprettet militær beredskap med to Bell-helikoptre påRygge for raskere å kunne yte politiet transportstøtte.Denne avtalen løper til 1. august i år. Jeg samarbeider medforsvarsministeren om å sikre en framtidig helikopterbe-redskap, slik Stortinget etterspør. Vi har også klargjort ret-ningslinjene for bruk av Sea King-redningshelikoptrenefor å sikre at politiet får transportstøtte i tidskritiske situa-sjoner. Dette innebærer en betydelig forbedring av trans-portstøtten og redusert responstid for politiet over helelandet. Regjeringen prioriterer dessuten arbeidet med åetablere et nytt beredskapssenter for politiet i Oslo. Jegmener det er viktig for responstiden at våre mest operativeberedskapsstyrker sikres fasiliteter som gir bedre ressurs-utnytting, raskere utrykningstid og bedre treningsforhold.

Når det gjelder mandat og rammer for en ekstern gjen-nomgang av ressurssituasjonen i Politiets sikkerhetstjenes-te, vil dette bli avklart i løpet av kort tid. Arbeidet plan-legges gjennomført og sluttført i løpet av året. Det eravgjørende for vår sikkerhet at vi har en tjeneste som stårrustet til å utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte.En ekstern og uhildet gjennomgang vil gi oss svar på om

ressurssituasjonen og kompetansen i PST er tilfredsstil-lende – særlig i et forebyggende perspektiv, slik Stortingetetterspør. Stortinget vil bli orientert om arbeidet på egnetmåte.

Det gleder meg også at komiteen i forslag nr. I ogII vektlegger viktigheten av det forebyggende arbeidet, atvi må inn på et tidlig tidspunkt og forhindre at ekstremeholdninger omsettes i voldelige handlinger. Det er ogsåhovedmålet for regjeringens handlingsplan mot radikali-sering og voldelig ekstremisme. Planen har navnet Fellestrygghet – felles ansvar.

Det er viktig å huske at hendelsene den 22. juli ennåikke er fullt ut klarlagt. Evalueringene av berørte politi-distrikters, særorganers, Politidirektoratets og PSTs inn-sats legges fram om kort tid. De kan gi behov for nye tiltak.22. juli-kommisjonen legger fram sin rapport 10. august.Den vil gi også rom for bred debatt, og ytterligere tiltak kanvære aktuelt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse Michaelsen (FrP) [11:29:48]: I Forsvaret skjerden operative ledelsen fra Forsvarets operative hovedkvar-ter, FOH, som er det norske forsvarets fellesoperative over-kommando, og som har ansvaret for å lede og samordnealle nasjonale og internasjonale militære operasjoner. Poli-tiet har ikke et sentralt, nasjonalt operativt ledelsesapparat,kun 27 selvstendige politidistrikt med sine respektive uav-hengige politimestre. Noen vil påstå at Politidirektoratetvil kunne utøve denne funksjonen, men det vil i så fall – tildels – være under ledelse av byråkrater, kanskje uten dennødvendige operative ledelseserfaringen.

General Eisenhower sa: «Plans are nothing; planningis everything». Det var også statsråden opptatt av i sittinnlegg.

Vil statsråden vurdere en mer samordnet operativ ledel-sesstruktur for politiet?

Statsråd Grete Faremo [11:30:51]: Dagens systemfor å håndtere kriser, ulykker og andre alvorlige situasjonerbygger på prinsippene likhet, nærhet og ansvar. Med andreord: De som har ansvaret for en situasjon i det daglige, vilogså ha det om noe ekstraordinært inntrer.

Det er viktig for oss å ta en grundig diskusjon om hvor-dan vi skal håndtere kriser – store og små. Jeg vil invitereStortinget til en diskusjon om dette i den forestående sam-funnssikkerhetsmeldingen. Når vi ser hvordan de ulike kri-sene har vært gjennom 2011 – det har vært flom, det harvært orkan, og det har vært terror – er det også viktig å tamed seg den verdien som ligger i tung lokal kunnskap omnoe skjer.

André Oktay Dahl (H) [11:31:59]: Det er nettopp detspørsmålet handler om fra Høyres side, om lokalt arbeidfor å forebygge terrorisme. Da henleder jeg oppmerksom-heten på komiteens forslag til vedtak I og II om evalueringav politirådene og SLT-samarbeid.

Kan statsråden anslå et noenlunde tidsperspektiv fornår vi kan forvente disse evalueringene ferdigstilt?


2550 2012

Statsråd Grete Faremo [11:32:26]: Vi jobber nå medplanen for hvordan vi skal sikre en best mulig oppfølgingav forslagene som vedtas her i dag. De vil være helt sent-rale premisser for det arbeidet som vi allerede har på gangnår det gjelder f.eks. politiets resultatreform. Det er natur-lig å vurdere om vi best kan følge det opp gjennom denmeldingen. Tiltak både før og i etterkant av Bech Gjørv-kommisjonens framstilling og etterfølgende behandling avden i Stortinget kan også være aktuelt.

G e i r - K e t i l H a n s e n hadde her overtatt presi-dentplassen.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:33:21]: Eg vil takkestatsråden for innlegget, som eg opplever er ei god oppføl-ging av det som komiteen ber om gjennom vedtaka. Eit avforslaga til vedtak frå komiteen er å be regjeringa leggjefram for Stortinget ein vidareutvikla og forsterka overord-na plan for å førebyggje og handtere moglege terrorangrepi Noreg. Statsråden sa òg i sitt innlegg at slett ikkje alt fun-gerte som det skulle. Komiteen har vore særleg opptekenav det som går på koordinering, samordning, og derfor harme òg vore opptekne av det overordna perspektivet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden bekref-te at det overordna perspektivet vil vere med i det vidarearbeidet? Og: Når ser ho moglegheit for at dette arbeidetkjem til Stortinget?

Statsråd Grete Faremo [11:34:21]: Jeg ser dette somen helt sentral ufordring som vi må finne måter å løse, ommulig, på en bedre måte enn vi gjør i dag – både gjen-nom, som jeg nevnte i mitt innlegg, en ny instruks og ogsågjennom hvordan vi øver og forbereder oss på å takle ulikekrisesituasjoner. Jeg tror alt fra det trusselbildet og den sce-nariotenkningen som nå utvikles i DSB, til PSTs trusselbil-de kan være med på å sikre at vi står bedre forberedt gjen-nom det daglige arbeidet, samt hvordan vi øver sammenmed Forsvaret.

Ola Elvestuen (V) [11:35:30]: Forsvaret og politietskal og må ha helt ulike, klart definerte roller. I et lite landsom Norge er det samtidig en felles beredskap mot terrorsom ligger i forsvar og politi. Forsvarets sikkerhetskom-mando sammen med beredskapstroppen trener og er an-lagt for å bekjempe terror. Jeg er glad for at statsråden gårinn og vil se på hvordan bistandsinstruksen fungerer. Deter viktig at den benyttes raskt ved behov, men det er ogsåviktig at den har en politisk forankring, for det å benytteForsvaret, selv ved disse hendelsene, er alvorlig.

Vil statsråden også se på den politiske forankringen avbistandsinstruksen, at den ikke virker forsinkende når deter behov for å få til en rask koordinering?

Statsråd Grete Faremo [11:36:32]: Jeg er sikker påat forsvarsministeren vil komme nærmere tilbake til bi-standsinstruksen og hvordan den selvsagt er forank-ret i dagens lovverk og Grunnloven. Det er sentralt at vi hartrygge rammer for hvordan politiet kan trekke på bistandfra Forsvaret, og de ulike formene for bistand er det derfor

knyttet tydelige fullmaktsforhold til – f.eks. kan ikke hånd-hevelsesbistand gis fra Forsvaret uten at det er gitt etter-trykkelig politisk tillatelse til det. Har man trygge formerrundt hvordan man kan trekke på bistand, tror jeg vi sam-men kan jobbe for å få fram mer effektive samarbeidsløs-ninger. Det er bl.a. derfor vi også tar sikte på å se på f.eks.liaison-ordningen, som er viktig for det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Anna Ljunggren (A) [11:37:54]: Jeg vil begynne medå takke komiteen for at vi i arbeidet i komiteen og så langti denne debatten har ført en verdig debatt.

22. juli rammet det politiske Norge hardt. Regjerings-kvartalet ble bombet, og politisk ungdom på sommerleirble skutt på. Erfaringen vi gjorde som nasjon, styrker viljentil sammen å finne løsninger for framtiden.

I justisministerens redegjørelse 10. november i fjor bledet skissert sju punkter som han mente burde være gjen-stand for politisk debatt i tiden framover. Disse områdeneer fulgt opp av komiteen.

Det sjuende området er omsorg og oppfølging av ofreog pårørende. Mange av oss i denne salen kjenner til destore utfordringene omsorgen for ofre og pårørende repre-senterer. Vi har trøstet, vi har vært oppsøkende, og vi harvært i kontakt med hjelpeapparatet. Men ikke minst harvi vært medmennesker. Oppfølgingen de får, er noe somangår både nasjonen og oss som enkeltmennesker. Kom-munene har ansvaret for oppfølgingen av de berørte. Gjen-nom Helsedirektoratet har de berørte kommunene fått rådom hvordan de skal håndtere oppfølgingen.

Vi kan ikke legge skjul på at oppfølgingen har vært oger svært varierende fra kommune til kommune. Det er 56kommuner som er berørt. I tillegg er det mange av de be-rørte ungdommene som flytter på seg gjennom jobb og stu-dier. Det er derfor veldig utfordrende å gi tett oppfølgingtil den enkelte. Det er likevel viktig at kommunene strek-ker seg langt for å følge opp de berørte, spesielt i den tidenvi nå går inn, når rettssaken begynner.

Det finnes ingen fasit for hvordan vi mennesker reage-rer på en traumatisk hendelse. Noen sliter de første ukeneeller månedene i etterkant, og for noen vil det ta år før livetgradvis blir normalt – hvis det blir det. For andre igjen kanreaksjonene komme senere i livet – kanskje ved at manigjen opplever et psykisk traume.

Kommunene har fått og skal få bistand fra de regionaleressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging. Kommunene skal tilby de rammede en fastkontaktperson og gjennom denne bidra til at den enkeltesbehov fanges opp. Komiteen fremmer i dag et felles forslagom at regjeringen gjennomgår erfaringene fra ordningenmed fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse meden krise. I tillegg ber vi regjeringen vurdere om ordningenskal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.

Fastlegeforskriften er for tiden under revidering – dettesom et ledd i innføringen av Samhandlingsreformen. Fast-legene skal pålegges å ta kontakt med pasienter som dekjenner til har vært utsatt for et psykisk traume. Gjennomfastlegene skal berørte følges tettere opp. Etter 22. juli ble


25512012

fastlegene bedt om å ta kontakt med pasientene, og det ergrunn til å anta at dette også skjedde. Gjennom å forskrift-feste det vil det automatisk skje også ved mindre kriserlokalt eller nasjonalt i framtiden.

Komiteen fremmer også forslag der vi ber regjeringeniverksette nødvendige tiltak for å forbedre informasjonentil pårørende i en krisesituasjon. Mange i tillegg til megselv brukte sosiale medier for å få oppdateringer om hvasom skjedde med våre kjente. Mange pårørende, spesieltvenner av ungdom på Utøya, fikk all informasjon gjennomsosiale medier. Det er lett at infoen her blir rå og usensu-rert. Mange satt oppe hele natten og ventet på oppdateringfra en av sine beste venner. Vi lever i et samfunn der infor-masjonen fort blir tilgjengelig for alle. Dette kan også hanegative konsekvenser.

Da bomben gikk av i regjeringskvartalet, var det 250på jobb i de departementene som ble berørt. I tillegg vardet ca. 75 på gaten rundt bygningene. På Utøya var detsamlet 564 ungdommer til politisk verksted – eller som-merens vakreste eventyr, som vi i AUF kaller det. Åtteble drept i bombeangrepet i regjeringskvartalet, og 69ble drept på Utøya. Mange ble skadet, og mange bleskutt.

Jeg har møtt flere av dem som ble rammet, bl.a. ViljarHansen fra Longyearbyen. Han ble skutt fem ganger og låi koma i seks dager. Få hadde trodd at han skulle feire sin18-årsdag, men 4. august i fjor feiret han den – mot alleodds. Viljar er i dag tilbake i Longyearbyen. Han har nyligvært noen uker på Sunnaas til oppfølging og har bl.a. fåttsatt inn et kunstig glassøye. Arrene etter skuddene somgikk gjennom hodet, blir svakere for hver måned som går,men Viljar vil alltid ha synlige skader etter skuddene somtraff ham på Utøya.

Ikke alle som ble rammet, vil ha synlige arr, men devil alltid være preget av det som skjedde. Arrene er derselv om de ikke er synlige. Vi som samfunn vil bære medoss hendelsene inn i framtiden. Derfor har det vært vik-tig at Stortinget raskt kom på banen og satte ned en komi-té som har resultert i 14 felles forslag for å trygge og sikreberedskap, sikkerhet og rutiner for informasjon.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:43:12]:22. juli var dagen da Norge stoppet opp og ble endret. Detvar dagen da et lite land viste styrke, samhold og omsorg,da politiske skillelinjer ble forent for å verne om hverand-re og demokratiet, og da vi fikk se hvor sårbart et åpentsamfunn er. Ikke minst så vi i tiden etter at ungdom slut-tet opp om politikk og demokrati ved i stort antall å velgeå engasjere seg i politiske organisasjoner.

Likevel ga 22. juli oss kunnskap om at vi ikke vargodt nok forberedt på angrep innenfra, og at våre syste-mer ikke var dimensjonert og tilstrekkelig klargjort for åmotvirke og håndtere en slik situasjon. Den regjeringsopp-nevnte 22. juli-kommisjonen vil gå nærmere i detalj i singjennomgang av beredskapssystemene og sine forslag tilforbedringer, men allerede nå er det etter statsrådenes re-degjørelser rom for å trekke noen konklusjoner. Stortin-gets særskilte komité har behandlet statsrådenes redegjø-relse og avdekket svakheter i vårt beredskapssystem. Det

er viktig at disse hullene raskt blir tettet for å sikre oss motmulige fremtidige episoder.

Jeg skal knytte noen kommentarer til de funn vi har av-dekket rundt politiet. Der er det avdekket en rekke forbed-ringspunkter, som komiteen har identifisert gjennom båderedegjørelsene, høringene og sitt øvrige arbeid.

Politiet må være rustet til å agere raskt og håndtereflere scenarioer samtidig. Politiet må ha utstyr og personellsom kan håndtere ekstreme situasjoner. Ytterligere inves-teringer hos politiet er påkrevd, og ikke minst må vi stil-le spørsmål ved om politiet bruker eksisterende ressursergodt nok.

IKT-situasjonen må snarest løses, og nødnettet må påplass. Politiets organisering må gjennomgås. Er politietgodt nok organisert? Politiet må ha tilgang til tilstrekke-lig med transportmidler, herunder helikopterkapasitet ogbåter. Polititjenestemenn må raskt kunne gå inn i skar-pe situasjoner for å få kontroll og ta ut gjerningspersoner.Det er grunn til å tro at operativ uteleder må kunne ta be-slutningen om bevæpning og eventuell aksjon. Politiet måraskt be om bistand fra andre etater, som Forsvaret, dersomsituasjonen tilsier det.

Systemet med riksalarm må trimmes og fungere etterintensjonene. Politiets sikkerhetstjeneste må gjennom enekstern evaluering og gjennomgang. Politiets sikkerhets-tjeneste må ha nok ressurser til å kunne få utført sin oppga-ve på en god nok måte. Og ikke minst: Kvaliteten på ledel-sen er helt avgjørende for kvaliteten på tilstanden i etatenog for rask og riktig håndtering av situasjoner.

Responstid er helt avgjørende for hele politiets virk-somhet og håndtering av situasjoner, og ikke minst måinstruksen om «skyting pågår» trimmes og tydeliggjøresoverfor de tjenestemenn den gjelder. Totalt sett viser dette,og de forslag som både opposisjonen og komiteen sam-let har fremmet, at det er en rekke forbedringspunkter.Jeg regner med at regjeringen kommer tilbake med sakeri Stortinget hvor mange av disse punktene er berørt, ogat justiskomiteen og Stortinget får rikelig anledning til åbehandle disse punktene ved en senere anledning.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:48:20]: For dem avoss som ikke var direkte berørt den 22. juli, er det fort-satt vanskelig å begripe omfanget av de lidelsene som ofre,pårørende og etterlatte går igjennom. Vi må bare prøve åvære medmennesker så godt vi kan, og som politikere erdet vårt ansvar å trekke lærdommer fra 22. juli og brukedem til å forbedre svakhetene ved samfunnets beredskap.

Jeg slutter meg til den rosen som representanten Elve-stuen kom med av alle dem som var på jobb i nød- og be-redskapsetatene den 22. juli og dagene etter, og ikke minstalle de andre menneskene som utviste et helt ekstraordi-nært personlig mot i møte med en kritisk situasjon.

Jeg vil også slutte meg til det representanten AndréOktay Dahl sa om at det å styrke beredskapen har en kost-nad. Beredskapen blir ikke bedre av at vi snakker om åstyrke den, den blir bedre av at vi prioriterer å gjøre noemed den.

Mye har blitt sagt i tida etter 22. juli om behovet forhelikopterberedskap og løftekapasitet for politiets bered-


2552 2012

skapstropp og for Forsvarets spesialkommando, FSK. Jegdeler mange av de synspunktene som er blitt framført.

Det er imidlertid viktig at vi husker på sammenhengerog konsekvenser av de vedtak vi fatter. I Afghanistan erNorwegian Aeromedical Detachment, NAD, en helt avgjø-rende innsatsfaktor både for norske og allierte styrker ogfor stridende og sivile afghanere som blir skadd. Men nårdet sendes helikoptre til Afghanistan, vil det nødvendigvisvære færre helikoptre i Norge. Det får også betydning forkapasiteten.

Den særskilte komité har i sitt forslag til vedtak bruktformuleringen «den militære helikopterberedskapen påRygge videreføres». Den er altså definert som en admi-nistrativ støtte. Jeg mener det er en klok tilnærming. Deter for tidlig å konkludere med om helikopterberedskapenpå Rygge skal gjøres permanent. Avstanden fra Ryggetil både Rena og Oslo er nokså betydelig. Andre løsnin-ger kan være å vurdere løftekapasiteter for FSK og bered-skapstroppen samlokalisert med avdelingene.

Bistandsinstruksen inneholder prosedyrene for når po-litiet anmoder Forsvaret om bistand. Det er ingen politiskuenighet om at Forsvarets ressurser, både personell og ma-teriell, skal kunne brukes i fredstid. Det må også ligge etidentifisert sivilt behov til grunn for dette. Forsvaret harmannskap og materiell som er godt egnet for sivilt bruk imange tilfeller.

Etter Høyres mening er det avgjørende at slik bruk harnødvendig legitimitet og legalitet, og Stortinget bør på ge-nerelt grunnlag vurdere hvilke grenser som bør fastsettesfor bruk av militære ressurser og militær makt i forbindel-se med sivile oppdrag. I ytterste konsekvens kan det vedslike oppdrag bli nødvendig å bruke makt overfor sivileborgere. Grensene for maktanvendelse fra Forsvaret over-for sivile må på sjølstendig grunnlag vurderes av Stortin-get. For Høyre er det viktig at rammene Grunnloven § 99andre ledd setter for bruk av Forsvaret i fredstid, diskute-res prinsipielt. Vi har derfor et forslag om at regjeringa skalfremme forslag til lovvedtak om fastsettelse av grensenefor bruk av militær makt overfor sivile borgere i fredstid.

Jeg vil også understreke hvor viktig det er at gjennom-gangen av bistandsinstruksen ferdigstilles så raskt sommulig. Men kanskje enda viktigere enn en eventuell end-ring av ordlyden er endring av den kulturen som ligger tilgrunn for bruken av bistandsinstruksen. Det er ingen grunntil at dette ikke skal kunne gjennomføres uavhengig av22. juli-kommisjonen.

Vi må forvente at angrep som rammer landet, kommerbåde plutselig og voldsomt. I de innledende fasene er detvanskelig og av og til nærmest umulig å si med sikkerhethvem som står bak, og hva som er det endelige formålet.

Bomben mot regjeringskvartalet 22. juli kunne værtstarten på et større angrep mot Norge fra en fiende utenforvåre grenser. Det er verdt å minne om at Forsvaret og denenkelte militære sjef har et sjølstendig ansvar, en rett og enplikt til å reagere proaktivt. Basert på dyrekjøpte erfaringerda Norge sto under væpnet angrep fra en ytre fiende, komden såkalte plakaten på veggen, kgl. res. av 10. juni 1949.

I vår tid hvor skillet mellom trusler med opphav hjem-me og ute nærmest er utvisket, hvor alle fiender kan ten-

kes å bruke terrorismens asymmetri til å ramme sivile be-visst og vil kunne søke å skjule sitt opphav, er det viktig åunderstreke at dette ansvaret fortsatt gjelder.

Læring skjer gjennom trening. De skarpeste enhetene ibåde forsvar og politi har et tett og godt samarbeid, og deter viktig at det samarbeidet også utvikles til å gjelde allenivåer.

Flere har omtalt regjeringas varslede gjennomgang avforholdet mellom Sivilforsvaret, Heimevernet og politi-reserven. For Høyre er det avgjørende at Heimevernet be-holder en spiss operativ kapasitet og er dimensjonert formilitære oppdrag. Likevel er det med interesse vi ser påalle forslag som kan bidra til å styrke beredskapen i et landsom er stort, som har en utfordrende geografi, og som ikkehar kapasitet til å bygge opp parallelle strukturer som skalkunne håndtere lignende krisesituasjoner.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:53:42]: Det er enufattelig trist bakgrunn for den saken vi behandler, og dethar flere av innleggene også igjen minnet oss om.

Jeg vil starte med å takke komiteen og komiteens lederfor et godt arbeid, som har involvert Stortinget på en ver-dig måte i den første formelle behandlingen av en helhetligsak knyttet til terrorangrepene 22. juli. Takk for den kre-vende jobben komiteen har gjort, og for at den har gjort detpå den måten den har gjort. Jeg vil også takke komiteensleder for det innlegget han holdt ved starten av dagensdebatt.

Terrorangrepene utfordret hele det norske samfunnet påså veldig mange måter, men i hovedsak var det et angreppå vårt demokrati. Jeg synes både innstillingen og debat-ten i dag viser styrken i vårt folkestyre og styrken i vårtdemokrati.

I Norge er det tradisjon for å stå sammen, en tradisjonfor brede politiske forlik i det prinsipielle og i de store po-litiske spørsmålene, de som går utover dag-til-dag-politik-ken. Det er en god tradisjon som gir mer forutsigbarhet ogtrygghet for utviklingen av landet vårt. Jeg ser det som enstyrke for vårt fellesskap at vi også i denne saken er enigeom hovedlinjene på tvers av de partipolitiske skillelinjeneom hva som er de viktigste tiltakene å gjennomføre på kortsikt. Det lover godt for den videre debatten som vil kommeetter at 22. juli-kommisjonen har lagt fram sin innstilling.Da skal de langsiktige tiltakene vurderes, og vi bør tilstre-be å finne fram til tverrpolitisk enighet også når vi kommerdit.

For Senterpartiet er det viktig å sikre en god bered-skap i hele landet, slik at alle skal føle seg trygge uansetthvor de befinner seg. Det ligger i terrorens natur at den eruforutsigbar og kan ramme der vi minst venter det. Sivil-forsvaret, Heimevernet og politiets tilstedeværelse i helelandet sammen med en rekke sivile aktører gir oss denbeste beredskapen når katastrofen er et faktum. Vi må sepå de samlede ressursene i sammenheng og finne effekti-ve måter å nyttiggjøre oss dem på når det oppstår akuttesituasjoner. Jeg deler komiteens engasjement for et styrketsivilt–militært samarbeid, og vi må ta det med oss når viskal behandle Forsvarets langtidsplan senere i vår. Norgeskrevende topografi og store variasjoner i natur og klima


25532012

setter krav til at vi har en desentralisert tjeneste med godlokalkunnskap, og som raskt kan være på plass.

Nærhet er også viktig i oppfølgingen av ofre og etter-latte etter terrorangrepene. Kommunene har i samarbeidmed spesialisthelsetjenesten hatt ansvaret for dem som blesterkest rammet. Komiteen peker på at vi kan trekke nyttiglærdom av erfaringen med å tilby de rammede en fast kon-taktperson med ansvar for tett oppfølging, og ber regjerin-gen gjennomgå erfaringene og vurdere om dette kan bli engenerell ordning for kommunene.

Tiltak mot terror utfordrer oss på det grunnleggendeplanet når det gjelder våre holdninger til åpenhet, retts-sikkerhet, personvern og ytringsfrihet. Det må ikke væretvil om at disse verdiene ligger fast. Vi skal ikke la terro-ren true oss til taushet og frata enkeltmennesker deres fri-het. Vi kan aldri garantere at terrorangrep ikke kan skje.Ansvaret for å iverksette preventive tiltak mot terror skalbalanseres mot våre felles demokratiske verdier.

Jeg vil framheve den delen av innstillingen som visertil familiens betydning, og hvor tilhørighet i venneflokken,deltakelse i frivillig arbeid og på andre sosiale arenaer løf-tes fram. Vi må beholde troen på det grunnleggende gode imenneskene rundt oss og våge å bry oss om hverandre. Dettilligger oss alle et ansvar å vise medmenneskelighet og åse våre medmennesker, også dem som sliter. Ved å invol-vere oss i hverandre kan vi bidra til å forebygge ensomhetog isolering og gjennom det i sin ytterste konsekvens bidratil å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Senterpartiet tar på stort alvor både de tiltak som vi idag vedtar, og de som vil bli aktuelle på sikt. Likevel kom-mer vi ikke bort fra at forebygging gjennom trygge og ro-buste familier, en skole som lar alle føle mestring, et ar-beidsliv som har plass til alle, og solide sosiale fellesskapsom gjør at færrest mulig blir ensomme og flest mulig blirverdsatte deltakere i samfunnet, er det som vil gi oss bestbeskyttelse i et langsiktig perspektiv. Fellesskapet beskyt-ter.

Statsråd Espen Barth Eide [11:58:48]: Jeg vil takkekomiteen for en god og viktig innstilling. Jeg vil også be-rømme komiteen for at den har kommet fram til et såsamstemt produkt som den har gjort.

Vi står oss godt på å arbeide oss sammen i så alvorli-ge saker som dette. På denne måten viderefører vi det ster-ke samholdet som utviklet seg etter de tragiske hendelsene22. juli, uten at vi av den grunn skygger banen for å ta oppkrevende spørsmål.

Etter mitt syn vil komiteens forslag til tiltak bidra til åstyrke den nasjonale beredskapen og øke sikkerheten forlandets befolkning.

Det pågår et betydelig arbeid på dette området i for-svarssektoren. En rekke tiltak har allerede blitt truffet,mens andre vil følge av langtidsplanen for Forsvaret, somjeg vil legge fram for Stortinget senere i vår. Jeg er glad forå kunne meddele at tiltakene i komiteens innstilling sam-menfaller meget godt med de forslag vi planlegger å leggefram i langtidsplanen.

Jeg er også svært tilfreds med at komiteen omtaler an-svars- og oppgavefordelingen mellom politiet og Forsva-

ret på en så tydelig måte. Forsvarets primære oppgaver erå hevde Norges suverenitet og suverene rettigheter og for-svare landet mot ytre angrep. Det er politiet som har ansva-ret for å forebygge og bekjempe terrorhandlinger som ikkeer å anse som væpnet angrep etter folkeretten.

Før vi møttes til høring i januar, næret jeg en viss be-kymring for at enkelte nå synes å mene at dersom manbare lykkes i å tilkalle nok militære mannskaper i en sivilkrise, ville våre soldater spontant kunne tre inn som politi-folk. Slik er det altså ikke. Jeg tror heller ikke at det nors-ke folk egentlig ønsker å militarisere den indre sikkerheteni Norge. De to oppgavesettene krever ganske ulike ferdig-heter og treningsformer. Den grunnleggende ansvarsforde-lingen ligger fast etter 22. juli og er både prinsipielt viktigog operativt riktig. Jeg er derfor glad for at en enstemmigkomité bekrefter denne viktige prinsipielle grensedragnin-gen.

Når det er sagt, følger det av Forsvarets primærfunksjo-ner at Forsvaret besitter mannskaper, utstyr og kompetansesom kan være av vital betydning også for sivile myndig-heter. Som komiteen påpeker, er det derfor svært viktig atForsvaret må kunne stille enheter og ressurser til disposi-sjon for det sivile samfunn når det er nødvendig og riktig.Og jeg vil understreke at vi har svært gode tradisjoner fordette i Norge.

Forsvaret vil alltid, innenfor rammene av bistandsin-struksen, være beredt til å bistå politiet med tilgjengeligeog relevante kapasiteter.

Som jeg la vekt på i høringen i Stortinget 18. januar,skal norske borgere ha trygghet – både gjennom lov og ipraksis – for at militære styrker ikke blir satt vilkårlig innmot egne borgere.

Forsvarets bistand kan komme i mange ulike former, ogdet er viktig å være klar over de grunnleggende forskjelle-ne. De færreste vil ha noe prinsipielt problem med at For-svaret bistår med opprydding etter flom og uvær eller ryd-der eksplosiver, altså det vi kaller operativ bistand. Detsamme gjelder administrativ bistand, f.eks. å transporterepolitifolk til et åsted med militære helikoptre.

Å avgi militære styrker til håndhevelsesbistand er der-imot et større ansvar, all den tid slik bistand vil med-føre større sjanse for at militær makt vil bli brukt motsivilbefolkningen.

Å gjøre dette kan i gitte situasjoner være både nødven-dig og helt riktig, men det må uansett ligge klart innenforgjeldende lov- og regelverk. Derfor skal alle anmodnin-ger om slik håndhevelsesbistand komme fra sivil myndig-het og avgjøres av forsvarsministeren. Vi må være tryggepå at innsetting og bruk av militært personell ikke gjør merskade enn gagn.

Jeg er svært glad for å kunne si at vi i Norge har etforsvar og en forsvarssjef som selv har gått i bresjen for åminne om disse viktige prinsippene, i stedet for å forsøkeå kapitalisere på folks følelse av utrygghet, i den hensikt åsikre nye oppgaver, fullmakter og ressurser. Jeg minner omat dette er mønstre vi har sett i en rekke andre land som haropplevd alvorlige terroranslag.

Jeg kan forsikre Stortinget om at jeg vil samarbeidemed justisministeren for å følge opp samtlige av komiteens


2554 2012

anbefalinger. Dette gjelder videreutvikling av planer for åforebygge og håndtere mulige terrorangrep med tanke påsamhandlingen mellom politi og forsvar.

Regjeringen vil i kommende langtidsplan legge storvekt på hvordan eksisterende kapasiteter bedre kan innret-tes og brukes til slike formål innenfor gjeldende ansvars-linjer.

Transportstøtte med helikoptre kan være en kritisk res-surs i sivil krisehåndtering. Forsvarets helikopterbered-skap på Rygge, som kan yte politiet transportstøtte, vil blividereført utover 1. august 2012, slik komiteen også harbedt om. Beredskapen vil dertil så snart som mulig bli utvi-det til også å omfatte håndhevelsesbistand. Forsvarets øvri-ge helikopterressurser vil videre kunne benyttes til støttefor sivile myndigheter ved krisesituasjoner.

Videre arbeider vi med tiltak som vil styrke Heime-vernets kvalitet og tilgjengelighet for at de skal kunneløse sine militære oppdrag. Dette vil samtidig bidra tilat Heimevernet vil kunne bistå sivile myndigheter på enenda mer effektiv måte. Dette gjelder ikke minst evnentil sikring av viktige objekter. Heimevernet skal gjennomsin regionale forankring og lokale kjennskap videreutvik-le evnen til både militære operasjoner og til militært-siviltsamarbeid.

Garden utfører kontinuerlig vakthold og sikring av dekongelige residenser og innehar derfor viktig kapasitet ogkompetanse i hovedstadsområdet. Deler av styrken kan,som de gjorde ved terroranslagene 22. juli, benyttes til hur-tig å bistå politiet med sikringsoppdrag innenfor bistands-instruksens rammer. Garden vil i større grad bli trent ogforberedt på nettopp dette.

Den pågående gjennomgang av prinsippene for poli-tiets og Forsvarets objektsikring med sikringsstyrker vilresultere i et forslag til en sektorovergripende instruks.Denne instruksen vil tydeliggjøre roller og ansvar. Den vilogså gi føringer for koordinering og samarbeid mellom po-liti og forsvar på dette området. Arbeidsgruppen har nyligferdigstilt sitt forslag til slik instruks, og den skal nå for-ankres i Justisdepartementet og i Forsvarsdepartementet.

Forsvarets spesialkommando med nødvendige støtte-elementer har et særlig oppdrag om å være forberedt på åbistå i bekjempelse av terror på oljeinstallasjoner og far-tøyer til havs, og vil også kunne bistå politiet på land. Av-delingen får gjennom sin meget grundige trening også opp-læring i det vi kan kalle politimessige prinsipper for brukav makt. Spesialstyrkenes evne til land- og sjøbasert kon-traterror vurderes styrket. Vurderingen omfatter både bi-stand til politiet og Forsvarets selvstendige ansvar ved an-slag som konstateres å være et væpnet angrep på Norge.I denne sammenheng blir også Marinejegerkommandoensrolle vurdert nøye. Jeg vil også understreke at Forsvaretsetterretningstjeneste, som i lang tid har bistått PST i arbei-det mot f.eks. islamistisk terrorisme, nå også har fått i opp-drag å følge med på høyreekstreme, rasistiske og xenofo-biske bevegelser i Europa, og om disse etter hvert i seg selvkan representere en grenseoverskridende terrortrussel.

Forsvarets ressurser må kunne settes inn hurtig og ef-fektivt hvis det anmodes om bistand. Tidlig varsling ommulig behov for slik bistand er avgjørende for å star-

te nødvendige forberedelser og for å redusere responsti-den. Innsats fra Forsvarets enheter utløses uansett ikke førden ansvarlige politimyndighet ber om det. Den pågåendegjennomgangen av bistandsinstruksen fokuserer nettopppå hvordan prosedyrer kan gjøres mer effektive og forvis-se oss om at prosedyrene i seg selv ikke medfører tids-tap. Gjennomgangen fokuserer bl.a. på bedret samhand-ling mellom Forsvaret og politiet. Nye bestemmelser omøvelser fra departementsnivå og nedover, bestemmelser fortidlig varsling og forberedelser, en framhevelse av klargjø-ring av de prosedyrer som gjelder i hastetilfeller, samt sam-menslåing og dermed en forenkling av bistandsformeneskal bidra til dette.

Forsvaret har allerede i dag et utstrakt samarbeid medsivile myndigheter og yter i praksis nærmest daglig bi-stand. Forsvarets bistandsrolle øves regelmessig, bl.a. medbasis i inngåtte samarbeidsavtaler på ulike nivåer. Etab-lerte, gjensidige liaisonordninger styrker dialogen mellometatene. Jeg vil i samarbeid med justisministeren legge opptil en styrket, gjensidig kjennskap om sivile etaters muligebehov og Forsvarets kapasiteter gjennom kurs, øvelser ogtreningsopplegg.

Jeg vil naturligvis støtte de initiativ justisministerenigangsetter i forhold til sivile beredskapsplaner. Kom-mende revisjon av Beredskapssystemet for Forsvaret vildessuten legge særlig vekt på sivil-militær samhandling.Revisjonen skal basere seg på erfaringene fra terrorhand-lingene 22. juli og senere tids nasjonale og allierte øvelser.

Jeg merker meg at komiteen understreker følgende:«at det i en initialfase etter en hendelse – terroran-

grep, angrep fra fremmed stat eller angrep med ukjentopphav – er viktig at militære avdelinger og befalings-menn mobiliserer inntil bakgrunnen for hendelsen eravklart.»Når det gjelder terrorberedskap, ønsker jeg å presisere

at Forsvaret kun har et selvstendig ansvar for å håndtereterroranslag som kan konstateres å være et væpnet angreppå Norge. I alle andre situasjoner vil Forsvaret være i en bi-standsrolle. I en innledende fase, hvor situasjonen er uav-klart, vil og skal Forsvaret forberede seg i henhold til gjel-dende beredskapsplanverk, herunder bl.a. kalle inn og setteopp militære enheter. Det innebærer også en klargjøring avkapasiteter som kan være relevante i en bistandssituasjon,slik vi så den 22. juli.

Men disse kapasitetene skal altså ikke settes i aksjon førdet er avklart hvem som har hovedansvaret for å håndterekrisen. Slik vil vi være best i stand til å håndtere alle typerkriser.

Jeg vil igjen takke komiteen for det grundige arbeidetsom er gjort, den høye grad av samstemthet, og ser fram tilå fortsette arbeidet med å implementere de forslag som herer lagt på bordet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse Michaelsen (FrP) [12:09:20]: I et nasjonalt anti-terrorkonsept er Forsvaret nødt til å bidra med mer ennFSK som mulig innsatsstyrke. Terrorhandling kan finnested hvor som helst i landet, og også flere steder samtidig.


25552012

Landet vårt er langstrakt og med til dels spredt bebyggel-se. For eksempel kan værforhold gjøre det umulig med enrask overføring av FSK til relevante operasjonssteder.

Politiet må i antiterrorsammenheng ha rask tilgang påstøtte fra Forsvaret. Det er vi jo helt enige om. I den sam-menhengen er et godt utbygd HV som møter slike operati-ve krav, en viktig brikke i framtiden. Mange har berørt HV-16s rolle også i det framtidige bildet. Jeg er også sikker påat statsråden er enig med meg i dette, men hvorfor blir daikke HV styrket? Vi ser over det ganske land at HV hellerblir bygd ned.

Statsråd Espen Barth Eide [12:10:28]: Jeg vil begyn-ne med å bekrefte at jeg er helt enig i utfordringen, at manmå kunne støtte politiet over hele landet raskest mulig ogmed tilgjengelige ressurser. Derfor er det også slik at abso-lutt hele Forsvaret i prinsippet er tilgjengelig for den typestøtte når dette skjer innen rammene av bistandsinstruksen.

Nå kommer jeg snart tilbake med en langtidsplan forForsvaret, men jeg tror det har vært en viss oppmerksom-het om det forhold at vi faktisk ligger an til å videreutvik-le og styrke Heimevernet snarere enn å bygge det ned. Énav grunnene til det er nettopp de erfaringene vi hadde ifjor, både med tanke på naturkatastrofer og med tanke på22. juli. Primærfunksjonen til HVer å være en militær res-surs, men den har viktige kapasiteter som kan brukes i ensivil sammenheng. Derfor vil Heimevernet være en viktigdel av svaret på de utfordringene som her stilles.

Jeg vil også minne om at innsatsstyrkene i HV-02, iOslo, var tilgjengelige langt, langt innenfor gjeldende be-redskapstider og kunne ha blitt satt inn på et mye tidligeretidspunkt, hvis de var blitt anmodet om det.

Anders B. Werp (H) [12:11:43]: En samlet komité stårbak et ønske om å gjennomgå bistandsinstruksen. I tillegghar Høyre også fremmet et forslag om å lovfeste grensenefor bruk av Forsvarets ressurser i fredstid. Vårt utgangs-punkt for – i tillegg til å ha en instruks – å ha en lov eret ønske om å utdype og presisere Grunnloven § 99 og atman på den måten skaper forutsigbarhet og gjør det lettereå planlegge for både politi og forsvar i en beredskapssam-menheng.

Det er selvfølgelig bygget på det samme utgangspunk-tet som forsvarsministeren legger vekt på, at ingen ønskeren militarisering av den indre sikkerheten. Men jeg ønskerlikevel et svar fra forsvarsministeren på hvordan han vur-derer hvor ønskelig det er med en lovregulering i tillegg tilå ha en bistandsinstruks.

Statsråd Espen Barth Eide [12:12:55]: Jeg er enig iintensjonen i spørsmålet, i den forstand at det er viktig å hastor tydelighet for hvilke grenser som gjelder. Jeg mener atlovreguleringen ligger i Grunnloven § 99, at vi har et godtkonsept, nemlig at hele Forsvaret, uten noen som helst be-grensning, kan settes inn, men under forutsetning av at detanmodes fra sivil myndighet, og at det godkjennes av for-svarsministeren – altså at det er en sivil kontroll med nårForsvaret brukes f.eks. i håndhevelsesbistand.

Jeg tror ikke problemet er mangel på lov. Jeg tror

problemet kan være uklarhet i bistandsinstruksens inn-hold, bevissthet, kunnskap og forståelse. Men om det erslik at det arbeidet skulle utløse et behov for en ytterli-gere lovregulering, kan jeg ikke se noe problem med det.Men jeg er ikke sikker på om man da angriper problemeti riktig ende, så det får vi komme tilbake til i den viderediskusjonen.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:14:01]: Eg er veldigglad for statsrådens ord om måten komiteens arbeid vil blifølgt opp på. Eg er òg veldig einig i det statsråden seiernettopp om ansvars- og oppgåvefordelinga mellom poli-tiet og Forsvaret. Komiteen peiker òg på eit veldig godteksempel på det gode samarbeidet me har mellom politiog forsvar, når me peiker på samarbeidet mellom FSK ogberedskapstroppen.

Noreg har to spesialstyrkar, både FSK og Marinejeger-kommandoen. Marinejegerkommandoen har hovudbase iBergen, men han har òg base i Ramsund. Komiteen ber ògregjeringa vurdere kva for ein strategisk ressurs Marine-jegerkommandoen eventuelt kan vere ved ei nasjonal kri-sehandtering. Me veit at Marinejegerkommandoen har eianna oppgåve enn FSK. FSK er nærare beredskapstroppeni tilnærming. Mitt spørsmål er: Korleis vurderer statsrådendette spørsmålet?

Statsråd Espen Barth Eide [12:15:11]: Igjen menerjeg at komiteen og dens leder, representanten Hareide, på-peker en viktig problemstilling: Kan resten av Forsvaretsspesialstyrker også brukes på en måte som ligner på måtenHærens jegerkommando blir brukt, altså det vi kaller FSK,når det gjelder støtte til politiet? Jeg mener at svaret pådet etter alt å dømme er ja. Vi skal se på hvordan den kanbrukes, nettopp fordi Marinejegerkommandoen i utgangs-punktet har et litt annet oppdrag, en litt annen trening og etlitt annet utstyrssett. Men jeg mener prinsipielt sett at sva-ret på det skal være ja, og vi kommer tilbake med forslagom det når vi kommer med langtidsplanen.

Det er også andre deler av Forsvarets enheter – jegnevnte Garden – som det vil være naturlig å gi tilleggstre-ning, og i tillegg ha fokus på den rollen de måtte ha dersompolitiet spør.

Jeg vil igjen vise til at det ikke er noen prinsipiell be-grensning i å få støtte fra Forsvaret, men det gjelder å hade riktige kapasitetene, slik at man støtter på riktig måte ogikke på gal måte.

Ola Elvestuen (V) [12:16:26]: Forsvaret har, sommange har påpekt, et selvstendig ansvar for å være i bered-skap ved alvorlige hendelser. Det er også påpekt at det kre-ves at man politisk er enig om at man skal be om bistandfor å benytte de kapasitetene som Forsvaret har.

Det som er interessant med tanke på 22. juli, er selvføl-gelig hvilke politiske vurderinger som ble gjort i forhold tilå be om slik bistand fra Forsvaret, altså fra Forsvarets spe-sialenheter. Det kan statsråden velge om han vil svare på.

I Øvelse Oslo 2006 ble det for øvrig også reist kritikkom at bistand fra Forsvaret kom for sent. Da lurer jeg påhva som er gjort fra 2006 til i dag. Har man gjennom-


2556 2012

gått samhandlingen mellom politi og forsvar? Er det fore-tatt forbedringer, slik at bistand fra Forsvaret, til vakt ogsikring spesielt, kan skje raskere?

Statsråd Espen Barth Eide [12:17:35]: Jeg mener atdet var en rekke svar på det representanten Elvestuen nåspør om, i det jeg nettopp sa om det som allerede er un-derveis, og det som kommer, både i samfunnssikkerhets-meldingen og i langtidsplanen for Forsvaret – en tetteresamtrening, avklaring av roller, forberedelser, øvelser.

Jeg tror det er galt av oss nå å gå inn i 22. juli-kommi-sjonens arbeid om hvem som gjorde hva riktig og eventu-elt galt den 22. juli. Men det er vel kjent, og det var tyde-lig fremme i høringen, at en rekke av Forsvarets kapasiteterspontant gjorde seg klare umiddelbart, og veldig mangevar rede. Det ble også gjort raske avklaringer av at eventu-elle henvendelser om bistand skulle bli besvart positivt ogumiddelbart. Jeg kan ikke se at det lå noen politiske be-grensninger noe sted i den prosessen. Så får andre avgjø-re om politiet burde ha spurt på et tidligere tidspunkt, ellerom de følte at de hadde såpass oversikt over situasjonenat det ikke var nødvendig. Det er 22. juli-kommisjonensansvarsområde.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Martin Kolberg (A) [12:19:00]: Jeg vil begynne medå bruke ordet «uvirkelig», for det er jo bare gradvis at dethar gått opp for oss alle at 77 mennesker mistet livet i detjeg vil kalle for et politisk attentat – for det var det det var.Det er selvfølgelig en særlig ekstra dimensjon for oss i Ar-beiderpartiet når gjerningsmannen sier at det var oss hanrettet angrepet mot. Han angrep vår svakeste flanke, våreungdommer, på vår egen plass – på Utøya. Det er dettesom er det litt uvirkelige og selvfølgelig tragiske bakteppetfor hele denne behandlingen her i Stortinget i dag. Jeg trorikke noen av oss, uansett hvem vi representerer, glemmerdette. Debatten bærer preg av det.

Så vil jeg si – i likhet med det flere andre av oss har sagt,men jeg vil også si det – at det er en seier for demokratietog for Stortingets styrke at vi har en så samstemt innstil-ling og en så samstemt debatt om disse spørsmålene. Det erogså sagt av andre, men jeg vil også takke komiteens lederfor det gode arbeidet han har gjort. Det har vært en viktigpremiss for det resultatet som Stortinget i dag behandler.

Så er det også sånn, og det tilhører dette på en rimeligmåte, vil jeg si, at ikke alt gikk som det kanskje burde hagått den 22. juli – nær sagt – selvfølgelig. Det henger sam-men med at det er veldig vanskelig å tenke seg at en skalvære forberedt på en slik type hendelse. Særlig gjelder jodet i et samfunn som det norske, hvor flere generasjonerhar levd i en hverdagslig trygghet i så mange år at det ervanskelig å sette seg inn i at dette faktisk rammer oss. Der-for er det viktig å få sagt at jeg tror at summen av det hele erat veldig mye ble håndtert bra, til tross for dette. Jeg brukerikke tid nå på å sitere hva komiteen sier om det, jeg visertil det. Men mange institusjoner og mange enkeltmennes-ker gjorde dette på en god måte. Det er ingen her som giruttrykk for noe annet, men det er viktig å få understreket

dette hovedbildet, som komiteen også tydelig gir uttrykkfor i sine merknader.

Dette gjelder selvfølgelig også de frivillige, alle demsom kastet seg i båtene på Utvika, og, som flere allere-de har sagt, reddet mange mennesker. Det gjorde trage-dien mindre. Det er ikke noe som vi kan vedta her at folkskal gjøre, men som de gjør som resultatet av en kultur idet norske samfunnet, som går ut på at vi skal hjelpe hver-andre når vi trenger det. De skal berømmes på alle måterfor det. Jeg vil også si at alt i alt er dette eksempler på atangrepet på vårt folkelige demokrati ble slått tilbake gjen-nom disse opptredenene og den måten vi opptrådte på etterattentatet.

Så bare – fordi det er sagt så mye om det – noen kortemerknader om noen realitetspunkter og forslagene.

Nå vet vi, av det som er sagt av våre to statsråder, at re-gjeringen har satt i gang arbeidet med det som vi har kaltfor en overordnet plan. Det er bra, fordi dette var et av ko-miteens viktigste punkter. Jeg tror det er viktig å si – og jegsier det i hvert fall som min erkjennelse – at overordnet harvi noe å gå på, alt fungerte ikke som det skulle. Det skalvi ta inn over oss, og det er bra at regjeringen har håndtertdet.

Det andre som jeg kort vil nevne, er det som knytter segtil PST. Jeg vil bare gi uttrykk for at jeg for min del støt-ter de initiativ som PST har tatt når det gjelder behovet forgjennomgang av lovverket knyttet til singelterrorisme. Viskal ikke gå rundt det. Det er veldig viktig at vi går inn idet og håndterer det på en god måte.

Mine siste setninger er bare: Jeg føler meg veldig tryggpå at de vedtak som Stortinget kommer til å gjøre i dag,står seg i et generasjonsperspektiv. Det vil styrke det nors-ke demokratiet – og det vil på sikt bli det aller viktigste foross.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:24:37]: La meg allerførst få lov til å uttrykke min fulle sympati og støtte tildem som ble direkte og indirekte berørt av det som hendtei Norge den 22. juli i fjor. Det er vel, som forrige taler varinne på, et scenario som ingen kunne ha forestilt seg. Dettraff oss på en sånn måte at dette er en markant historie somkommer til å bli tatt med i historiebøkene i all tid fram-over. Det utenkelige skjedde faktisk her i landet. For Stor-tinget er det viktig at ingenting skal stå i veien for å hjelpedem som etter denne tragiske hendelsen trenger hjelp. Damå Stortinget kjenne sin besøkelsestid og sørge for at defår den hjelpen de trenger.

Så er jeg selvfølgelig glad for at også Stortinget – gjen-nom det man gjør i dag – har tatt sitt ansvar. Én ting erdet regjeringen gjør, én ting er det kommisjonen gjør, menStortinget, som den øverste politiske premissleverandøren,er også helt avhengig av å tydeliggjøre sin rolle for å få er-faringer fra det som skjedde, og ikke minst forebygge alt vikan og forhindre at noe sånt skal skje igjen. Om vi kommertil å lykkes med det, er det umulig å svare på. Likevel børdet være en forutsetning og et premiss i det arbeidet somer lagt til grunn her i dag.

Det er tre temaer jeg kunne tenke meg å si noe om.Det første går på personvern. Jeg var i denne salen da vi


25572012

høsten 2001 diskuterte ny lovgivning etter 11. september2001. Da ble vi også utfordret, selv om det var på en merdistansert måte enn denne gangen, med et angrep uten si-destykke. Også vår lovgivning ble berørt den gangen – ogman kan stille spørsmålet: Er den god nok? Det skumlemed lovgivningen om personvern er at teknologien i dager kommet så langt at det finnes få begrensninger. Men deter vel i sånne tilfeller man skal skynde seg sakte. Man skaltenke seg om én gang, to ganger, tre ganger – for mulighe-tene finnes. Men ønsker vi å ha det samfunnet som da blirresultatet av en slik teknologi? Det jeg oppfatter at komi-teen gjør i dag, er et godt fundament og et godt grunnlagfor å ta seg tid til å tenke over konsekvensene, at man haren forsiktig framferd, samtidig som man er veldig målret-tet på det man ønsker å oppnå. Og, som sagt: Hvis det eren gang man skal skynde seg sakte, så er dette ett av detilfellene.

En annen faktor som andre i stor grad har berørt førmeg, men som jeg finner fornuftig og selvfølgelig å sepå, er samarbeidet mellom politi og forsvar. Disse to in-stitusjonene er de tyngste når det gjelder å bistå og ivare-ta sikkerheten til nasjonen Norge. De innehar – gledelig-vis – mye kompetanse, mye kunnskap og en evne og viljetil å yte sitt maksimale, det være seg innenlands eller uten-lands. Vår jobb er å ta vare på de verdiene de står for ogkvalitetene de har, og sørge for at man har en best muligsamarbeidsform som styrker totalsikkerheten i samfunnetvårt. Jeg oppfatter at komiteen og begge statsrådene harpåpekt at her har vi et forbedringspotensial. Med det somutgangspunkt er vi på vei i rett retning. Jeg tror at det å for-nekte et forbedringspotensial ville være å ignorere fakta.Så jeg er veldig glad for at man gjør det motsatte. Man på-peker at samhandling, trening og rolleavklaring er helt es-sensielt – og det er det som skal skje videre. Uten det gjørvi ikke jobben vår. Så i så måte er jeg godt fornøyd med detsom skjer.

Det siste temaet som jeg har tenkt å si noe om, erGrunnloven og balansepunktet mellom Forsvarets roller ogpolitiets roller når det gjelder den operative biten. Jeg erveldig glad for at forsvarsministeren og andre her har på-pekt at vi skal ikke endre oppfatningen av § 99 i Grunn-loven. Jeg oppfatter at statsministeren var tydelig på atForsvaret må ta mer ansvar, men jeg forutsetter at vi ikkeskal flytte balansepunktet. Det skal være bistandsinstruk-sen som skal styre. De spillereglene som vi har i dag, ogsom for mange er kjente, og som ikke minst er forankreti verdigrunnlaget vårt, i demokratiet Norge, skal ligge tilgrunn. Jeg tror ingen av oss ønsker en amerikansk tilstand,at når man ser militære styrker på gaten, så gir det en trygg-hetsfølelse. Hos oss tror jeg, med all mulig respekt, at detville ha motsatt fortegn – da er det noe ekstremt alvorlig pågang. Så jeg er veldig glad for at vi opprettholder det og tarvare på det videre.

I forlengelsen av klokskapen som utvises her i dag, måvi passe oss vel for at bistandsverktøyet ikke blir størreenn primærverktøyet. Det har også en verdiforankring oget fokus som jeg tror det er viktig å ta vare på.

Helt til slutt tenkte jeg å dele noen visdomsord somArne Johannessen kom med – på tv – samme dag som ko-

miteen avga sin innstilling. Han sa at Stortinget har gjorten god jobb, men til syvende og sist er vi også nødt til å be-vilge de midlene som trengs for å oppnå de målene vi selvhar definert i innstillingen.

M a r i t N y b a k k hadde her gjeninntatt president-plassen.

Anders B. Werp (H) [12:30:00]: I dagens aviser kanvi lese omtalen av dokumentet om tiltalen mot terroris-ten, som ble offentliggjort i går. Blant annet skrives det atdet er det mest uhyggelige dokument i nyere norsk histo-rie. Det slutter jeg meg til. Det beskriver en kynisme, enumenneskelighet, som overhodet ikke er til å forstå.

På denne bakgrunn kan man kanskje stille seg spørs-målet om disse uhyrlige handlingene overhodet kan væredimensjonerende for norsk beredskap. Det er for så vidt etforståelig spørsmål, men svaret fra oss i Høyre er i hvertfall et rungende ja.

Det er dessverre et internasjonalt bilde som vi også harfått se i Norge, etter hendelsene i fjor sommer – et trus-selbilde med en tilhørende brutalitet som er alarmeren-de. Derfor er det veldig gledelig at vi gjennom Den sær-skilte komité, på den måten som dagens innstilling viser,synliggjør en felles virkelighetsforståelse, som er et godtgrunnlag for å sikre og trygge samfunnet i framtiden.

Den særskilte komité legger fram en innstilling somman kan si inneholder tre hovedelementer:

Det første elementet er forebygging. Hva kan vi allebidra med for å sikre at dette ikke gjentar seg her hos oss?Det tas opp betydningen av ungdomsarbeid og oppvekst-miljø som viktige forutsetninger i det forebyggende arbei-det. Det pekes på samarbeidet mellom politi og kommunefor å etablere gode rammer for toleranse og for oppvekst-miljø. Fra egen erfaring som ordfører vil jeg også legge tilat PST har en rolle her. I min kommune hadde vi en sær-skilt utfordring med rekruttering til høyreekstreme miljøerog hadde god bistand fra PST, ut fra den kunnskapen ogerfaringen de satt på. Dette er noe som man kanskje kansystematisere i noe større grad.

Det andre hovedelementet fra Den særskilte komité gårpå operative tiltak innen beredskap og juridiske virkemid-ler. Her vil 22. juli-kommisjonen selvfølgelig være baktep-pet for en videre debatt om operative tiltak. Men Den sær-skilte komité peker også her på en lang rekke tiltak. Jeg viltrekke fram noen få:

Den særskilte komité har avdekket at liaisonen hosPolitidirektoratet fra Forsvaret ikke hadde en stillingsin-struks, kun en stillingsbeskrivelse. Ved videreutviklingenav liaisonfunksjonen bør det utarbeides en instruks forvedkommende som klargjør ansvar, myndighet og oppga-ver.

Komiteen peker også på betydningen av etableringen avet beredskapssenter for politiet. Komiteens flertall pekerpå at det skal ligge i Oslo. Fra Høyres side mener vi at hermå man se på flere muligheter – som eventuelt også kanbefinne seg utenfor Oslo – og se på Oslo-området i stedet,slik at vi får den best mulig egnede lokaliseringen for etslikt viktig beredskapssenter.


2558 2012

Jeg vil også ta opp det utenriks- og forsvarskomite-ens leder, representanten Eriksen Søreide, pekte på, nem-lig direktiver for militære befalingsmenn og militære sje-fer ved væpnet angrep på Norge, den såkalte Plakaten PåVeggen. Sommerens terrorangrep understreker og bekref-ter betydningen av at det er en plakat som faktisk hengerpå veggen, og ikke ligger i en skuff – for å si det på denmåten.

Det tredje og siste hovedelementet som komiteen taropp, er omsorgen for ofre og pårørende. Fra samfunnetsside må vi bedre denne omsorgsfunksjonen. Jeg har lyst tilå gi honnør og ros til Arbeiderpartiet når det gjelder denvanskelige situasjonen de særskilt var i, og den måten deviste medfølelse, respekt og handling på, nettopp i opp-følgingen av ofre og pårørende etter sommerens terroran-grep.

Etter Høyres mening er innstillingen fra Den særskil-te komité et godt grunnlag for å stå bedre rustet til å møtetrusler mot samfunnets sikkerhet i framtiden.

Tore Nordtun (A) [12:35:38]: I likhet med mangeandre vil også jeg berømme 22. juli-komiteen for dens ar-beid og, ikke minst, lederens fremleggelse her i Stortingeti dag av den gode innstillingen, som det er stor grad avtverrpolitisk enighet om, også når det gjelder merknaderog forslag.

Komiteens arbeid og innstilling er svært viktig for da-gens og fremtidens beredskap og ikke minst for offeropp-følgingen. I forbindelse med nedsettingen av denne sær-skilte komiteen, som Stortinget gjorde, skulle komiteenpeke ut en retning for arbeidet med å styrke beredskapen inasjonen vår og øke sikkerheten for befolkningen.

Komiteen har identifisert noen sentrale temaer for ar-beidet, som er: forebygging av voldelig radikalisering ogekstremisme, omsorg for – og oppfølging av – ofre og på-rørende, samhandling mellom politiet og Forsvaret, kom-munikasjon i nødetatene, beskyttelse av utsatte objekter,PST, politiets responstid og helikopterberedskapen.

Slik jeg leser innstillingen, har komiteen vært oppmerk-som på de avgrensninger som bl.a. går på det grunnlov-festede maktfordelingsprinsipp mellom Stortinget, regje-ringen og domstolene, samt at komiteens arbeid også eravgrenset mot 22. juli-kommisjonens arbeid.

I mitt innlegg vil jeg som medlem av utenriks- og for-svarskomiteen konsentrere meg om samhandlingen mel-lom politiet og Forsvaret, herunder helikopterberedskap.

Jeg mener det er viktig å understreke at Forsvarets pri-mære oppgave er å drive suverenitetshevdelse og forsvarelandet mot ytre angrep. Et grunnleggende prinsipp i Norgeer at sivile kriser i utgangspunktet alltid skal håndheves avsivile myndigheter. Denne prinsipielle ansvarsfordelingenmå også ligge fast etter 22. juli.

Det er viktig også å få fram det forsvarsministerenpåpekte under høringen den 18. januar:

«Forsvaret er dimensjonert for å ivareta sine pri-mæroppgaver, og støtten til samfunnssikkerheten skal iprinsippet ikke være bestemmende for Forsvarets struk-tur, selvfølgelig utover der hvor det er en naturlig del avporteføljen – tilfellet kystvakt, grensevakt osv.»

Men ved sivile kriser og hendelser har Forsvaret like-vel en rekke kapasiteter som kan være relevante for å støt-te en krisehåndtering. Som forsvarsministeren har under-streket, kan i utgangspunktet alle Forsvarets tilgjengeligeressurser stilles til rådighet for å ivareta samfunnssikker-heten, avhengig av den faktiske situasjonen og de sivilemyndigheters behov. Noen strukturelementer er særlig re-levante og spesielt forberedt på slik bistand. Det gjeldersærlig Heimevernet, primært i forbindelse med bistand tilobjektsikring. Forsvarets spesialkommando – FSK – harberedskap for kontraterror. Lufttransport generelt og he-likoptertransport spesielt er også avgjørende kapasiteterfor å kunne bistå politiet. Det samme gjelder Forsvaretseksplosivryddetjeneste.

Både komiteen og regjeringen har kommet med enrekke tiltak og forslag til forbedringer av samhandlingenmellom politiet og Forsvaret. Det er bl.a.:– Gjennomgangen av bistandsinstruksen skal legge til

grunn at samhandlingen mellom politi og forsvarvidereutvikles og forsterkes.

– Tiltak for å bevisstgjøre politiledere om viktigheten avraskt å be om bistand fra Forsvaret eller andre vedstørre hendelser.

– Gjennomgang av om man kan få et sterkere samar-beid eller en samordning av HV, Sivilforsvaret ogpolitireserven.

– Samarbeidet mellom FSK og beredskapstroppen vide-reutvikles og styrkes.

– Forsterkning av den militære helikopterberedskap,både tilgang for politiet og den militære kapasiteten,herunder også tilgang på redningshelikopter.

– Gjennomgang av objekter som skal sikres med sik-ringsstyrker.Angrepene den 22. juli var en forferdelig forbrytelse.

Det er viktig at nasjonen tar lærdom av de svakheter somer blitt avdekket, og kommer med forbedringstiltak somstyrker beredskapen og gir økt sikkerhet for befolkningen.Som et lite land er vi avhengig av å se de totale sam-funnsressursene i et hele, og at det ikke er vanntette skottmellom de ulike sektorene. Vesentlig for å løse eventuellefremtidige kriser er en god samhandling mellom politi ogforsvar.

Helga Pedersen (A) [12:40:58]: Det er et veldig vondttema vi behandler i Stortinget i dag, men jeg vil like-vel begynne med å uttrykke glede over at det er et sam-let storting som stiller seg bak innstillingen fra den sær-skilte 22. juli-komiteen. Jeg vil takke komiteens leder ogopposisjonspartiene, som har bidratt til at det kunne skje.

Den 22. juli var et angrep på landet vårt og på de ver-diene som er kjernen i vårt demokrati. Norge reiste seg iet spontant motsvar på terroren. Folk tok vare på skadde igatene rundt regjeringskvartalet, og de søkte gjennom byg-ningene med fare for eget liv. Frivillige kastet seg i båteneog berget svømmende ungdommer i Tyrifjorden. Og helse-personell og politifolk risikerte eget liv for å gjennomføreden livsviktige jobben sin.

Så fulgte de andre etter i et forsvar for det store fel-lesskapet som var angrepet – gjennom rosetog, appeller,


25592012

møteplasser i kirker, i lokalsamfunn og på nettet. Vi hargrunn til å være stolte over hvordan Norge reagerte på ter-roren. Men stolthet er ikke nok, vi må også vise handling ifortsettelsen.

I dag er det 231 dager siden den mørke fredagen i som-mer. De fleste av oss kan gå videre. For noen som følgerdebatten i dag, er veien tilbake så vidt begynt. For noenvil dette aldri gå over. Mange må leve med de konsekven-sene terrorangrepet ga. Vi har representanter i denne salensom er rammet personlig, og vi har mange, mange flereover hele landet. Altfor mange har fått oppleve det som ervårt største mareritt: å miste dem de har kjær. Flere igjener overlevende i familien eller har et nært forhold til demsom opplevde terroren.

Det er viktig at alle som har behov for det, får så mangeog gode svar som mulig – hvordan kunne dette skje, oghvordan skal vi forhindre at det skjer igjen? Her er 22. ju-li-komiteens arbeid en viktig byggestein, og regjeringensuavhengige 22. juli-kommisjon vil selvsagt være enda etavgjørende ledd i dette arbeidet.

Det viktigste å si i dag er at hvis vi søker svarene sam-men, vil vi også få et større felles utbytte av dem. Detmener jeg at innstillingen som vi behandler i dag, borgerfor, og det er i den ånd vi har muligheten til å fortsette detteviktige arbeidet.

Like viktig er det at vi klarer å ta vare på dem som frem-deles lever med terrorens konsekvenser hver eneste dag.Dette er et stort ansvar, og det skal ikke pulveriseres. Deter et ansvar for helsevesenet, både spesialisthelsetjenestenog fastlegene. Det er et ansvar for skolen, for kommune-ne og for alle oss andre, ikke minst et ansvar for oss iStortinget.

Det er bra at vi har et samfunn med et sterkt sikkerhets-nett og et sterkt fellesskap. Det sikkerhetsnettet virker allerbest når vi er mange som sammen holder det oppe. Der-for blir det vår oppgave også på veien videre etter dageni dag å gjøre samfunnet vårt enda sterkere – bedre rus-tet til å ta vare på dem som trenger hjelp, bedre rustet tilå motstå terror. Den 22. juli har gjort livet verre for alt-for mange. I fellesskap har vi et ansvar for å gjøre Norgebedre.

Tove-Lise Torve (A) [12:45:27]: Angrepene på nasjo-nen, demokratiet og ungdommene våre 22. juli har gittvonde sår og satt dype spor – vonde sår og dype spor somalltid vil være der. Det utenkelige og uvirkelige ble virke-lighet – en krevende virkelighet vi alle må forholde oss tilpå mange måter og i mange sammenhenger. Vi vet at denkommende rettssaken blir krevende, spesielt for alle et-terlatte, overlevende og pårørende. De skal vite at vi alletenker på dem og sender dem varme tanker.

De grusomme hendelsene 22. juli viste oss at terror-handlinger kan ramme hvor som helst og når som helst. Vihar alle fått et sterkere forhold til behovet for sikkerhet ogberedskap.

Forebygging i bred forstand vil alltid være det viktigsteinnsatsområdet. I tillegg er etterretning og overvåking avaktuelle miljøer helt avgjørende for å kunne avdekke ter-rorplaner før de blir satt ut i livet. Men vi må alltid være

beredt dersom terror eller andre anslag mot samfunnetrammer oss.

I den sammenheng er det mange spørsmål som folkflest har blitt mer bevisst på, fordi det handler om vårtrygghet – spørsmål som:– Hvor lang responstid har politiet dersom vi blir utsatt

for terror eller andre dramatiske hendelser?– Er det forskjell på responstiden om man bor i sentrale

strøk eller ute i distriktene?– Er det noen aktuelle terrormål i nærheten av der jeg

bor?Komiteen mener det er av stor betydning at politiet så

raskt som mulig er på stedet etter en melding om en alvor-lig hendelse – selvsagt! Nettopp derfor er responstiden ipolitiet ytterligere aktualisert etter 22. juli.

Responstiden er et av flere viktige parametre for å måleog vurdere politiets beredskap og evne til å håndtere akut-te kriser. I denne sammenhengen er behovet for politikraftessensielt. Jeg er derfor glad for at regjeringen skal foretaen vurdering av hva slags politidekning som må være til-gjengelig, dersom vi skal sette krav til definerte responsti-der.

I Norge har vi mange sentrale objekt som er aktuel-le terrormål, både i byene og ute i distriktene. Regjerings-kvartalet var et terrormål. Ungdommene våre på Utøya varet terrormål. Det er også mange tenkelige terrormål ute idistriktene. Her kan nevnes alt fra cruisehavner, vannkraft-utbygging med store demninger – hvis de brister, vil detfå dramatiske konsekvenser – til sentrale gassanlegg ogviktige regionale strømforsyningsanlegg.

Komiteen er innforstått med at iverksettelsen av objekt-vakthold for sikringsverdige objekter må vurderes ut fratrusselbilde, ressurstilgang og skadepotensial. I dennesammenhengen peker komiteen også på betydningen avden bistanden andre samarbeidspartnere kan bidra med iobjektsikringen. Derfor understreker komiteen at beskyt-telse av utsatte objekter må tas med i regjeringens arbeid,både med resultatreformen i politiet, samfunnssikkerhets-meldingen og langtidsplanen for Forsvaret.

Selv er jeg veldig fornøyd med at Arbeiderpartiets stor-tingsgruppe vil beholde heimevernsstrukturen som den eri dag. Det er særlig viktig for distriktene.

Avslutningsvis noen ord om omsorgen for og oppføl-gingen av ofre og pårørende. Vi har hørt eksempler påat dette fungerer godt mange steder. Men vi har også fåtteksempler på det motsatte – slik skal det ikke være. Vi måselvsagt være innstilt på å følge med og følge opp i mange,mange år framover.

Jeg har helt til slutt lyst til å være litt personlig. Minmann og jeg har tre sønner. To av dem var på Utøya i2010. De var heldigvis ikke der i fjor. Vi opplevde at vårkommunes kriseteam tok kontakt med oss for å høre omvåre sønner hadde behov for samtaler, i og med at de haddevært der året før. Det synes vi var en helt fantastisk røren-de omsorg, som vi satte veldig stor pris på, og som betyddemye for våre sønner.

Tore Hagebakken (A) [12:50:28]: I dag synes jeg vir-kelig at Stortinget viser styrke. Også jeg vil understreke


2560 2012

verdien og verdigheten ved den store grad av enighet sompreger denne innstillingen. Den tonen som denne debattenføres i, gir innstillingen ekstra tyngde og betydning. Så harjeg lyst til å si at god ledelse ofte betyr mye. Denne komi-teen har virkelig hatt en god leder, og vi har samarbeidetsvært godt. Slik synes jeg også vi lever opp til det vi sier iinnstillingen, nemlig at samfunnet trenger sentrale beslut-ningstakere med vilje til endringer og som har evne til læ-ring. Vi viser respekt for de mange ofrene og for alle deandre som er berørt, ikke minst overfor de mange som harstått på og hjulpet til 22. juli, og som har gjort en stor jobbi etterkant og vil fortsette å gjøre det.

Erfaringene etter de uvirkelige og forferdelige hendel-sene 22. juli gir oss ikke bare ny kunnskap for å kunneavverge nye terrorangrep, men gir også hele beredskaps-og samfunnssikkerhetsarbeidet vårt nye dimensjoner, sam-men med hva vi sitter igjen med av fersk erfaring etterflom, ras, orkan og – jeg legger til – askeskyer og bortfallav telekommunikasjon.

Et tryggere samfunn krever vilje til endring og evne tillæring på alle plan. Det gjøres mye godt arbeid i en rekkeetater og sektorer innen beredskaps- og samfunnssikker-het. Det brukes betydelige ressurser, og det er mye og høykompetanse. Ved å samhandle bedre og stadig skaffe oss,og også samordne, ny kunnskap, får vi enda mer ut av res-sursene. I tillegg må vi må foreta påplussinger der hvor dettrengs.

Vi bor i et værhardt land, og både hus, hjem og kritiskinfrastruktur er utsatt. Når vi debatterer samhandling mel-lom ulike aktører og etater i den hensikt å skape et tryg-gere Norge, er også dette viktige temaer. Det er svært vik-tig når naturen utfordrer oss, eller når det på annen måtetrengs objektsikring og hjelp for øvrig, at de som har trent,og som har kompetanse til å takle nær sagt alle situasjoner,kan komme innen rimelig tid.

Det er ikke uten grunn at det har vært stort engasje-ment for Heimevernet i forbindelse med langtidsplanen forForsvaret. Vi er derfor mange som er veldig fornøyde, ogsom synes det er betryggende at det nå er tydelig signali-sert at Heimevernet skal bestå med sin struktur og styrke,og endog styrkes, særlig gjennom økt trening – det sammemed Sivilforsvaret. Men det er viktig å utrede hvordan res-sursene også her kan samordnes bedre, og at en i den sam-menheng også kan involvere politireserven. Her trengs deten god utredning før vi ser om det er grunnlag for å vurde-re en eller annen form for sammenslåing. Men i så fall mådet være et middel og ikke noe mål i seg sjøl.

Det brede og lokale arbeidet for samfunnssikkerhet ogberedskap er svært viktig, og på alle plan er de frivilligekreftene helt avgjørende for tryggheten vår.

Alle samfunnets funksjoner er i dag avhengige av IKT,fra produksjon og distribusjon av mat, vann og energi tilvår evne til å kommunisere, forsvare oss sjøl mot fiendtli-ge handlinger og etterforske kriminelle aktiviteter. Når alter IKT, kan egentlig alt hackes. Konsekvensen av muligehendelser har blitt større og større slik sett, og datakrimi-naliteten øker, samtidig som også vanlige kriminelle hand-linger i stadig større grad legger igjen digitale spor. Mønst-re og spor som kan varsle framtidige handlinger, er ofte å

finne også i det digitale rom, men alt dette er vanskelig åfinne, sette sammen og forstå.

I Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering som blelagt fram av forsvarsministeren mandag denne uke, kon-kluderes det med:

«I fredstid er den mest omfattende trusselen motnorske interesser tyveri av kommersielle data og intel-lektuell eiendom.»Denne type sikkerhetsarbeid krever dypere og bredere

kompetanse enn noen gang. Vår komité gir derfor en en-stemmig og klar støtte til arbeidet med å etablere et kom-petansesenter for informasjonssikkerhet ved Høgskolen iGjøvik, med oppfordring til regjeringa om å følge aktivtopp. Ideen bak senteret er at kompetansebygging i ulikesektorer og på tvers av sektorene har mye å tjene på å væretett knyttet til langsiktig forskning med et stort interna-sjonalt nettverk. En rekke organisasjoner støtter dette ini-tiativet. Den enstemmige komitémerknaden representerersjølsagt en betydelig anerkjennelse av miljøet og under-streker behovet for etableringen som et ledd i en moderne,helhetlig beredskap som tar opp i seg nye utfordringer ogtrusler.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har entaletid på inntil 3 minutter.

Abid Q. Raja (V) [12:55:53]: Terroren rammet ossalle rått og brutalt, uventet og uforberedt. Som nasjon gråtvi sammen, hvite som brune, kristne som muslimer, inn-fødte som innvandrere. Vi sto sammen, sammen i sorgen,og alle ble inkludert, også de med turban og de med hijab.Noen diskuterte, og enda flere tenkte: Hvordan ville nasjo-nen ha taklet dette om gjerningsmannen ikke hadde værthvit, men het Ali og var muslim?

Det er umulig å vite hvordan vi som nasjon hadde tak-let dette, men jeg – som mange andre – har kjent på fryktenfor at terroristen i fremtiden skal være muslim. Hvordanvil den politiske retorikken være, hvordan vil reaksjonenevære? Ville turbanene og hijabene være like selvfølgeligvelkomne i sorgen?

Jeg håper vi slipper å få vite svaret. Jeg håper at vi ifremtiden skal være skånet for ekstremistenes råskap ogbrutalitet, men faktum er at faren for terror ikke har min-ket de siste årene. Tvert om har terrorfaren økt. Det er farefor soloterrorister med hvit hudfarge, fare for soloterroris-ter med brun hudfarge, fare for ekstremistisk vold fra ny-nazister, fare for ekstremistisk vold fra islamister – poli-tisk og/eller religiøst motivert. Vi som nasjon og folk kanmøte det nye trusselbildet. Vi kan stå sammen mot farenfor både hvite og brune ekstremister, mot samfunnsskade-lig rasistisk ideologi – om den så er nynazistisk preget, re-ligiøst preget eller islamistisk. Det gjør vi ved å styrke bån-dene oss imellom og bygge broer mellom folkeslag ved åskape et tettere samfunn. Da må enhver gå inn i seg selv,og vi må spørre oss selv: Skal det i fremtiden være gang-bart å snakke nedlatende og halvrasistisk om grupper avmennesker? Skal vi akseptere en retorikk som systematiskstempler muslimer som annenrangs borgere? Skal vi finneoss i politisk retorikk som stempler asylsøkere som snylte-


25612012

re? Slike små drypp bygger ikke broer. Det skader forhol-det oss individer og grupper imellom. Vi må selv bedre oss.Vi må som politikere være bedre forbilder.

Til mine politiske kolleger vil jeg si at vi må skjerpevår retorikk. Vi må være bevisste på at våre ord sårer oggleder. Vi kan bygge broer og rive dem ned. Vi bestemmerom nye grupper skal føle seg som en del av vårt fellesskap,eller om de skal føle avmakt og rotløshet. Vi må mane reli-giøse grupper og foreldre til å bygge samfunnsborgere. Hatmot jøder og hat mot muslimer finnes dessverre blant våreunge.

God dialog kan endre oss alle. Lærdommen min etterå ha avholdt mange dialogmøter er nettopp dette: Viser viempati og forståelse, viser vi kjærlighet og omsorg, kan viogså kreve og forvente.

Vi må holde fast ved at selv om nasjonens borgere harmange ulike hudfarger og religioner, kan alle like fulltvære like lojale og patriotiske i Norge. Vi i Stortinget måi alle fall holde fast ved at nasjonens borgere har mer tilfelles enn det som splitter oss.

Laila Gustavsen (A) [12:59:04]: Når romfolket jagesrettsløse rundt i enkelte europeiske byer og land, er detbehov for humanisme, tydelige holdninger og rettssikker-het. Når Ali ikke får den jobben i Norge han er kvalifisertfor, er det behov for humanisme, tydelige holdninger ogrettssikkerhet. Og da vi pustet lettet ut fordi terroren ikkeble begått av en ytterliggående muslim i Norge, men av enblendahvit nordmann fra beste vestkant, er det behov forrealisme, og at vi gjør opp med oss selv hvilken klangbunnsom finnes i hver enkelt av oss og i det norske samfunnet.Vi må ta lettelsen vi følte, på alvor. Vi må forebygge alletyper ekstremisme, og at ekstreme holdninger ikke slår rot.

Finanskrisen fører til fattigdom, sosial uro, framvekstav høyrepopulisme, høyreekstremisme og krav om nasjo-nal styring på bekostning av internasjonalt samarbeid. Vihører disse stemmene i Norge, i Europa og i andre delerav verden. For Arbeiderpartiet er det veldig viktig å advaremot en sånn utvikling. Svarene på de utfordringene vi ståroverfor – enten det er etter 22. juli, terrorisme, ekstrem-isme eller finanskrise – er mer internasjonalt samarbeid,ikke mindre.

Det er en klar sammenheng mellom små forskjeller ogtillit i et samfunn. Forskning dokumenterer det. Genereltkan det sies at der forskjellene er store, er det også mindretillit. Det er også bevist at tillit og mistillit dermed kanpåvirkes av politikk. Det er bra.

Generelt i Europa har tilliten stagnert og ulikhetene økt.Norge er et unntak. Vi må derfor være veldig forsiktigemed å gjøre debatten etter lærdommen av 22. juli til kunen operativ debatt om tiltak rundt beredskap. Det må ogsåbli en løpende debatt om hvilke verdier vi skal velge hvereneste dag, og hvordan de verdiene skal ligge til grunn forvåre politiske valg.

Sju måneder har gått siden 22. juli. De har inneholdt detmeste – sorg, glede, fortvilelse, optimisme, pågangsmot,samhold, omsorg, mediedebatt, debatt om rettsstaten, de-batt om straff, tro og tvil, sinne og kjærlighet, tæl og klok-skap og imponerende, overlevende ungdommer. Alt dette

har vi hatt og mye mer, og i dag har vi en verdig og goddebatt i Stortinget.

Når jeg tenker på 22. juli, tenker jeg på en fin dag somforvandlet seg til et grusomt mareritt. Når jeg tenker pådagene etterpå, er de første ordene jeg tenker på, omsorg,raushet og samhold. Mitt ønske for framtiden er at raushe-ten oss imellom i Norge kan bestå og bygges ut, at vi god-tar ulikheter, at vi aksepterer at det å være menneske betyrat vi alle har feil og mangler. Ingen er perfekt. Jeg håper at22. juli 2011 kan være starten på toleransens og raushetenshundreår i Norge.

Hadia Tajik (A) [13:02:19]: Den 22. juli var det merenn 500 ungdommer på Utøya som overlevde. Men deopplevde sitt livs verste timer, ved å være på en øy som varåsted for en politisk motivert massakre.

Vi er mange som er imponert over styrken som de ungehar vist, og den sindigheten som mange har demonstrertnår de har uttalt seg. Samtidig vil en del av de selvsammeungdommene trenge støtte fra hjelpeapparatet i lang tid.For ingen er bare sterk, ingen er bare svak, og ingen skalbli stående igjen alene.

I fjor høst sendte kunnskapsministeren et brev til allelandets skoleeiere og skoler. Der skrev hun at skolene oglærerne må strekke seg langt for at elever som er berørtav terroraksjonen, skal få tilrettelagt skolehverdagen sin.Dette har mye å si for framtiden til mange av dem somble rammet. På den måten har det også mye å si for fram-tiden til oss alle. For som 17 år gamle Marte GustavsenØdegården har sagt:

«Jeg har ikke tenkt å slutte med politikk bare fordien gærning har skutt meg. Jeg ser jo at det er viktig åengasjere seg for å bekjempe sånne som han.»Som det framgår av innstillingen, er det en samstemt

komité som understreker skolens oppdrag, og at det er tosi-dig: Skolen skal utdanne, og skolen skal danne. Våre barnog unge skal ikke bare lære fakta, men også om verdier ogholdninger. Det er et adelsmerke ved det norske samfunnetat våre barn og unge går i en skole som er felles for alle,uansett bakgrunn, økonomiske forutsetninger eller person-lig bagasje. Sånn lærer vi i tidlig alder å bryne oss på hver-andre, vi lærer hvor forskjellige vi kan være, og hvor like vimå være for å kunne være ett samfunn. På den måten kanskolen sammen med foreldre og frivillige organisasjonerspille en viktig rolle i å etablere og styrke samfunnets fel-les verdigrunnlag. Det er viktig for å forebygge antidemo-kratiske holdninger og antisosial atferd, som sammen medandre faktorer kan føre til ekstremisme.

Det er en styrke ved debatten etter 22. juli at vi ser delange linjene for en skole som er felles, et samfunn som harfå forskjeller, et samfunn som har høy grad av tillit, og våregen evne til å forebygge ekstremisme.

Gunvor Eldegard (A) [13:05:11]: I går hadde Mo-hammed, som framleis er på Sunnaas, sin første køyreti-me. Det er sterkt og flott å sjå ungdom som trass i storeskadar kjempar seg tilbake.

Det er mange som vil ha behov for oppfølging i langtid framover. Støttegruppene gjer ein kjempejobb, og det


2562 2012

er utruleg mange tilsette rundt i kommunane som er godestøttespelarar for ofra, slik at dei kan koma tilbake til kvar-dagen og vera i stand til å handtera det som den 22. julipåførte dei. Alle me andre kan vera medmenneske.

Eg har lyst til å takka komiteen for å ha gjort ein spe-sielt god jobb. Det at Stortinget no er samde om 14 forslag,er faktisk ein styrke i det vidare arbeidet med å nedkjempaterror. Eg er òg veldig glad for den merknaden der det stårat komiteen vil «berømme» alle dei som bidrog i rednings-arbeidet. Det var mange, og mange gjorde ei kjempebragd,til og med med fare for sitt eige liv. Eg trur ikkje me kan fåtakka desse menneska nok.

I utgreiinga som Knut Storberget hadde her i Stortinget,tok han til orde for ein brei debatt om førebygging av radi-kalisering og valdeleg ekstremisme. Eit av forslaga hand-la om SLT – samordningsmodell for lokale førebyggjandetiltak mot kriminalitet. Som tidlegare ordførar i Ski har egjobba veldig mykje med SLT-prosjektet i den kommunen.SLT er eigentleg berre ein felles dugnad for å førebyggjakriminalitet, men òg for å ta vare på barn og unge. Det ersamarbeid og openheit mellom politi, helsevesen, barne-vern, ungdomsklubbar, skulane og frivillige organisasjo-nar. Målet er å skapa gode miljø for alle unge. Det handlarom inkludering. Det handlar om at alle skal med. Det trureg er noko av det viktigaste førebyggjande arbeidet me kangjera.

Eg synest det er viktig at dei kommunane som ikkje al-lereie er i gang med SLT-prosjekta, kjem i gang. Like vik-tig er det at det ikkje berre vert eit prosjekt, men at det er eitkontinuerleg fokus på førebygging, at ein alltid er på. Da erdet òg utruleg viktig at det er nokon som får ansvaret, sånnat det ikkje vert noko som flyt, men at nokon må ta ansva-ret for den samordninga. Det må me ta med i oppfølgingaav dei vedtaka som me gjer her.

For alle ofra, for alle pårørande, for alle innbyggjaranei landet vårt er det viktig at me gjer alt me kan for å kjem-pa mot terror i framtida. Tryggleik, meir openheit, meirdemokrati – men aldri naivitet.

Ola Elvestuen (V) [13:08:31]: Den 22. juli ble vi utsattfor et terrorangrep med en grusomhet som sjokkerte en helverden. Men vi må også ta inn over oss at denne grusom-heten ble begått av én terrorist. Og vi må ha trent på at en-keltpersoner kan utøve terroraksjoner. Det som er det mestekstreme med den 22. juli, er resultatet av denne terrorak-sjonen, med 77 drepte og langt flere ofre – en terroraksjonlandet må leve med historisk sett.

Den 22. juli viste fram alle svakheter ved den norskeberedskapen. Systemene sviktet, enkeltpersoner handlet.Det vi som samfunn må møte dette med, er først og fremstå ivareta ofrene og deres pårørende på en god måte, og vimå gjøre det over lang tid. Vi må drive forebyggende ar-beid. Vi må også bygge opp en beredskap som er så godat vi kan forebygge og reagere ved anslag der også flereenn denne ene kan være involvert, og anslag med større ogbedre organisering.

Vi er nødt til å se på hvordan politiet bruker sine kapa-siteter, hvordan de er trent, hvordan nødetatene fungerer,og om PSTs arbeid er godt nok. Vi er som samfunn nødt

til å ha en gjennomgang av bistand og hvordan samarbei-det mellom politiet og Forsvaret fungerer – ikke for at viskal endre prinsippene mellom forsvar og politi, men for atvi bedre kan ivareta sikkerheten for befolkningen i et fritt,åpent, demokratisk samfunn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter at det var ringt til votering, uttaltepresidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering.Så får vi håpe at voteringsanlegget ikke svikter. Det er,

som sikkert flere har registrert, problemer med strømmeni huset, slik at lyden har sviktet på et tidspunkt – og andreting.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tolvforslag.

Det er– forslagene nr. 1 og 2, fra Anders Anundsen på vegne

av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti ogVenstre

– forslag nr. 3, fra Anders Anundsen på vegne av Frem-skrittspartiet, Høyre og Venstre

– forslag nr. 4, fra Anders Anundsen på vegne av Frem-skrittspartiet og Høyre

– forslag nr. 5, fra Anders Anundsen på vegne av Frem-skrittspartiet og Kristelig Folkeparti

– forslag nr. 6, fra Anders Anundsen på vegne av Frem-skrittspartiet og Venstre

– forslagene nr. 7–10, fra Anders Anundsen på vegne avFremskrittspartiet

– forslag nr. 11, fra André Oktay Dahl på vegne av Høyreog Venstre

– forslag nr. 12, fra André Oktay Dahl på vegne av HøyreDet voteres først over forslag nr. 12, fra Høyre. Forsla-

get lyder:«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lov-

vedtak om fastsettelse av grensene for bruk av mili-tære ressurser og militær makt overfor sivile borgere ifredstid.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Høyre ble med 82 mot 18 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.19.37)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7–10,fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 7 lyder:«Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette

arbeidet med å koordinere kartsystemene til nødetate-ne, slik at de kan finne lokasjonen på hverandres opera-tive kapasiteter på egne kartløsninger ved bruk av GPS-teknologi og eksisterende plattformer for politi, helse

8. mars – Voteringer 25632012

og brann. Stortinget forutsetter at dette gjennomføresinnen oktober 2012.»Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangset-te arbeidet med å implementere GPS-merking på denød- og beredskapsressursene som i dag ikke er en delav eksisterende systemer. Tiltaket finansieres i revidertnasjonalbudsjett for 2012 og budsjett for 2013. Stor-tinget forutsetter at dette er gjennomført innen mars2013.»Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om for-nyelse av politiets IKT-systemer, og hvor finansierin-gen ikke tas av den ordinære driftsrammen til poli-tiet.»Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap vurdereopprettelse av en egen sikkerhetskomité som kan be-handle saker som er unntatt offentlighet og som berørerde hemmelige sikkerhetstjenester.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 24stemmer ikke bifalt.


Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Høyreog Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak forStortinget om IKT-investeringene i politiet.»Presidenten antar, ut fra debatten, at Fremskrittspartiet

støtter forslaget subsidiært. – Det nikkes.

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 60 mot 42stemmer ikke bifalt.


Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Frem-skrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evalue-ring av dagens ordning med egen politireserve medsikte på å oppruste den til å kunne bidra raskt vedterrorangrep eller alvorlige kriser.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 77mot 24 stemmer ikke bifalt.


Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem-skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å nedsette et nyttsårbarhetsutvalg med sikte på en ny stortingsmeldingom samfunnssikkerhet.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartible med 72 mot 30 stemmer ikke bifalt.


Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem-skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stor-tinget om en gjennomgang av sakkyndiges rolle i retts-saker, herunder bruk av videoopptak av sakkyndigesundersøkelser knyttet til tilregnelighetsvurderinger avsiktede.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 61mot 41 stemmer ikke bifalt.


Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem-skrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det foreliggerkonkrete oversikter over hvilken bistand Forsvaret kanyte de enkelte politidistrikt ved terrorangrep eller storekatastrofer, samt forventet faktisk tidsbruk for å mobi-lisere den enkelte ressurs.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre blemed 60 mot 42 stemmer ikke bifalt.


Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fraFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindel-

se med stortingsmeldingen Resultatreform utredes nyorganisering, kapasitet, organisatorisk plassering ogfinansieringsordning for politihelikopterenheten medsikte på å sikre relevant bruk av tjenesten i aktuellepolitidistrikt.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en endeliginvesterings- og finansieringsplan for Sivilforsvaret irevidert nasjonalbudsjett for 2012.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt.


8. mars – Voteringer2564 2012

Den særskilte komité hadde innstilt:

IStortinget ber regjeringen evaluere etableringen av po-

litiråd i kommunene og deres betydning for forebyggendearbeid, herunder betydningen for den lokale terrorbered-skapen.

IIStortinget ber regjeringen utrede bedre måter å belønne

velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke detlokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsbe-redskapen.

IIIStortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en

videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebyg-ge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.

IVStortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nød-

vendige tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende ien krisesituasjon.

VStortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra

ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbin-delse med en krise og vurdere om den skal utvides til å blien generell ordning for kommunene.

VIStortinget viser til regjeringens gjennomgang av bi-

standsinstruksen og legger til grunn at samhandlingenmellom politi og forsvar videreutvikles og forsterkes.

VIIStortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige til-

tak for å bevisstgjøre politiledere om viktigheten av raskt åbe om bistand fra Forsvaret eller andre ved større hendel-ser.

VIIIStortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige til-

tak for å sikre bedre informasjonsutveksling mellom poli-tidistriktene ved store hendelser.

IXStortinget ber regjeringen fremme egen sak om felles

nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.

XStortinget viser til at regjeringen har varslet en ekstern

gjennomgang av PST og ber om at regjeringen i den for-bindelse legger vekt på kompetanse- og resurssituasjonenfor å sikre at PST har tilstrekkelige ressurser og kompe-tanse til blant annet å overvåke ulike miljøer i et bredtforebyggende perspektiv.

XIStortinget ber regjeringen i forbindelse med resultatre-

formen foreta en vurdering av hvilken politidekning sommå forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunnerealiseres.

XIIStortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system

med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og sær-lig vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem somkan varsle flere sentrale politiledere i tillegg til sentraleneved politidistriktene.

XIIIStortinget ber regjeringen komme med en plan, samt

økte bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbud-sjett for 2012 for å sørge for at den militære helikopterbe-redskapen på Rygge videreføres.

XIVStortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene

for «skyting pågår», samt gjennomgå opplærings- og opp-følgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelingerfor å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvorsivile angripes med våpenmakt.

XVRedegjørelse fra justisministeren og forsvarsministe-

ren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene22. juli – vedlegges protokollen.

Vo t e r i n g :

Den særskilte komités innstilling ble enstemmig bi-falt.

S a k n r . 2 [13:22:45]

Referat

1. (194) Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksfor-valtning (Dokument 3:9 (2011–2012))

2. (195) Riksrevisjonens undersøkelse om effektiv res-sursutnyttelse i NAVs ytelsesforvaltning (Dokument3:10 (2011–2012))

3. (196) Riksrevisjonens undersøkelse om rehabiliteringinnen helsetjenesten (Dokument 3:11 (2011–2012))

Enst.: Nr. 1–3 sendes kontroll- og konstitusjonsko-miteen.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er

hevet.

Møtet hevet kl. 13.24.

8. mars – Referat 25652012

2012 8. mars – redegjørelse fra justisministeren og ... · jobba lokalt med m.a. å leie...

Documents