OG Nr. 18 - 4. årg. Lørdag 14.: Mai 1955 Løssalg 50 øre

Hvetn var det so'" dro;: Nor;:e inn kri;:sulykken\?

l

• I Avforhertværende sendemann Einar' Maseng

Vi gjengir nedenfor, med

sendemann Einar Masengs

spesielle tillatelse, en artikkel

han hadde i «Nationen» den

26. april d. å. Han nevner innledningsvis to innlegg av sendemann Erik Colban i Morgenbladet, hvnr Colballi prosederte på at det var Adolf Hitlers makttrang - og ale­ne den - som fØrte til okku­pasjonen av Norge og Dan­mark. England hadde ingen som helst skyld. Når det til­synelatende har set,t slik ut, har det ingen ting lå betYr" England var, hevder han, innstilt på å respektere de to lands nØytralitet. Coloan skrev bl. a.:

(~Overfallet den 9. april var en selvstendig tysk an­grepshandling. Tyskland har det hele og fulle ansvar for den og deler ikke skylden med noen andre. Det var Hit­ler selv SOm hadde fremk,alt den situasjon han stod i. Det var hans p~an om å underka­ste seg Frankrike og erobre land i Øst-Europa, som drev ham til alle overfall på andre land, deriblant også Danmark og Norge.»

Etter sendemann Masengs artikkel i «Nationen» kom Col­ban tilbake med en bastant påstand oni at det reiste skyldSpØrsmål bygger på Adolf Hitlers «Mein Kampf» som Hitler skrev mens han satt fengslet i '1923-25. Mer «up to date» hadde han altså ikke ansett det nødvendig å være når han - i 1955 skulle gi seg av med ål belære en

Einar Masen&, er f. 3. juni 1880 i Oslo. Off. 1904. Mil. hØgsk. 1907. Iarmestyrelsen 1909. Avskjed som off. 1917. Gen.-konsul iChile 1922, i Hamburg 1925, d,eleg. ved Folke­forb. Genf 1934, sendema.n,n i Moskva fra 1939. Avskjed i,

nåde 1945. Har slått seg ned i Vallentuna, Sverige. Eitter krigen: er Maseng bUtt en hØyt skattet forf'atter av po­litisk opplysningslitteratur. Han ga i 1951 ut «Det klØvde

j

~---------------------------------------------------

Storti_osmann prof. Erlino Petersen maner l~ mai

1 v åre store dlfttere taler til oSs

Vi vil oss et Ind som er mitt o~ ditt, og dette vårt 'land heter

Norge.

Og har vi i~ det land enn.u,

så skal vi og du!

viJule det, jeg

Sivle. Tungorne tala" songar­

ne svalar ber våre voner. Og linda

um land, ma-nn skal nied kvinna

gulltrådentflnna - alle til toreg gjev hj.arta og lan1'

Od und Vik.

So lang ei tid, .'so lang ein strid, og enno stencl me midt

deri! 1 M:t~tan suØ~ien norske

vil halda striden ut! Garborg.

Fremtidens land! Tårer som fældes ved det som

er slett,

Terminliste STEVN.EiR OG MØTER M. M. SOM ER PLANLAGT

14. mai

14.-21. mai

14.-30. mal

15. mai

15. mai

16.-18. mai

16. mai

16. mai

16. mai

17. mai 17. mai

18. mai

19. mai

20. mai

22. mai

Dårskap i Oslo, stort skirenn på Ola Narr, med snø fra Finse. Billy Graham holder møter i Wembley Sta­dion i Louden. Int. Industriutstilling i Paris. 12500 firmaer fra 46 land deltar, deriblant Norge. Postfolkene venter statens svar på sine lØnnskrav om 900 kr. i tillegg, regnet fra 1. ja,n.uar. von Bretano tiltrer som vesttysk utenriks­minister.

Kvinner fra Arbeiderpartiet har landskfr. i Oslo.

Svenskek(:.:!'1,gen reiser til London og prins Bertil fung. et par uker sOim svensk regent. Kjempeslagsmål i San Francisco, gjel­dende VM i tungvekt, mellom Rocky Mal'· ciano og den engelske utfordrer CockelI.

Storpolitisk debatt i det danske folketitn.g til avslutning på sesjonen. Beregnet å vare i to dager. Vannfontene avdukes på Stortorvet i Oslo. DirektØr Kjellberg åpner en 1905-utstilling på Norsk Folkemuseum, BygdØY. Den finske kirke feirer 800 års jubileum i Abo. Fra Norge deltar biSkop Johannes Smemo.

Dagen for Folkeedruskap . (Skien har tatt 22. mai).

Kirken i BodØ innvies' som domkirke. Los An,gelos: Gunnar Nilsen møter på nytt sin bitre motstander f'ra vinterens innendØrs. stevner på Østkysten: Santee.

PåliteIighetslØp for mopeder holdes i Oslo.

til ettertanke I en rask vurdering av situa­

sjonen «10 år etter», inntatt d flere aviser, regner prof. Erling Petersen med at de mange og store karsstykker fra okkupa­sjonsårene, hjulpet av jubileums­stemningen nå i mai, vil bli pUS·­set .opp og presentert i forbedret utgave. La gå, dette kan være til styrke både for vår personlige og vår nasjonale selvfølelse!

Professoren er bare ikke til sinns å la skrythalsene slippe helt gratis. . Skulle vi ikke, spiØr han, ha

grunn til, i vårt innerste in­ne, å aktivisere en mental '«revisor» som kunne holde kon.troll med fargeleggingen når

OKKUPASJONsrrIOS­MIN.NENE

må trekkes frem. Vi er kan­Skje ikke alle riktig så stor­artet som våre historier og beretninger gjerne vil gi inn­tryk av.

\"..-.r~s

~Deime S

~ O;: nte~ l--~~.....-s

T .... ___ '- ___ ..:._'I ____ _

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

land, deriblant også Druunar,k og Norge.»

Etter sendemann Masengs artikkel i «Nationen» kom Col­ban tilbake med en bastant påstand om: at det reiste skyldSpØrsmål bygger på Adolf Hitlers «Mein Kamp!» som Hitler skrev mens han satt fengslet i '1923-25. Mer «up to date» hadde han altså ikke ansett det nødvendig å være når han _ i 1955 skulle gi seg av med åi belære en norsk leserkrets om hva som førte til okkupasjonen av Norge. Til gjengjeld går mi­nister Einar Maseng så me­get mer direkte på saken, -slik hans artikkel her vil vise.

Einar Masellg er f. 3. juni 1880 i o.slo. Ofr. 1904. Mil. hØgsk. 1907. larmestyrelsen 1909. Avskjed som off. 1917. Gen-konsul iChile 1922, i Hamburg 1925, deleg. ved Folke­forb. Genf 1934, sendemann i Moskva fra 1939. Avskjed i, nåde 1945. Har slått seg ned i Vallentuna, Sverige. Etter krigen er Maseng blitt en hØyt skattet forfatter av po­litisk opplysningslitteratur, Han ga i 1951 ut «Det klØvde Norden» og i 1953 «1905 og 1940. En leksjon i maktpoli­tikk», begge på Johan, Grundt Brundt Tanums forlag.

flanker og tvinge dem til å spre sØke Kongen. Med det eiendom­sine stridskrefter. For å forster- melig avvisende kast hall under­ke virkningen av disse operasjo- tiden gjorde med hodet, svarte ner på «de ytre linjer» hadde sjø- han: Det er ikke noe il snakke

Erik Colban, som i 1940: var makten pleiet å trekke her lig- mEd ham etter. Da jeg deretter sendemann i London, har i MOl"- gende kyststater inn på sin side sa at jeg hadde tenkt å søke ge­genbladet for 6. og 9. aprtl 1955 og derved legge hånden på deres neralstabssLiefen, svarte han fØrst hevdet at overfallet den 9. april råvarekilder (det gjaldt nå mal- uvillig, og da jeg så sp1U'te bent 1940 var en selvstendig tysk an- men på nordflanken og oljen på fram, sa han at han il:ke Ønsket grepshandling som Tyskland har sørflanken). det.» det hele og fulle ansvar for. _ Det var kjent at England i den Min betoning av forsvarsnød-Halvdan Koht soni ved mange fØrste verdenskrigen hadde vil- vendigiheten berØrte ham usym­leiligheter, og også utførlig, har let støte fram over nordisk. om- patisk. redegjort for sitt syn har under- råde mot Tysklands nordflanke. Da det 'var skikk og bruk at tiden sagt omtrent det samme som Foretagendet, som var blitt for- våre sendemenn under besøk i nå Colban undertiden, at begge beredt langt på vei, var blitt opp- Oslo framstilte seg for statsover_ krigfØrende ville angripe Norge. gitt alene fordi det på andre hodet, og da dette måtte være

Da jeg i 1940 var sendemann krigsteatre (sørflanken) hendte særlig nærliggende for en som i Moskva og derunder, i februar uforutsette begivenheter som la under brennende verdenskrig og 1!J40, var i Oslo for konferanse beslag på f o l' store vest-kref- vinterkrig i Finnland represen­med regjeringen, torde det kan- ter. terte Norge i Russland, måtte det skje være meg tillatt å nevne litt Mellomkrigsperiodens britiske virke påfallende at jeg ikke om mine erfaringer. lære, at mort hØyrt; utviklede in- gjorde det. I september 1939

Mnlteren U'4() fulgte Moskva, dustristater var blokaden det av- hadde Kongen med interesse på­som da ennå hadde intim kon- gjørende våpen, var heller ikke hØrt min muntlige rapport. Da takt med begge de krigførende unngått russerne. jeg selvsagt var avskåret fra å og gode opplYsinnger hos dem, 12 februar 1940 skrev :jeg til meddele årsaken, var forhOldet med spent oppmerksomhet deres Ute~iksdepartementet at vi måt- egnet til å sette også rneg i et

t d at V'estmaktene vil skJ·evt lys - 'Jeg måtte inn-hensikter og planer med den e regne me . -skandinaviske halvØY. I februar le gå til en aktivere krigtsførsel. kunne en hos russerne merke en «Men at Tyskland er sikkert klar økende nervøsitet' for tiltak fra til å møte alle slike tiltak, og fa.­vest. Ikke så at de ventet å se en- ren for de mindre land ligger gelskmennene lOg franskmenne- deri at Tyskland kan være fri­ne på den finske fronten. De vis- stet til å komme slike tiltak i for­ste vel at vestmaktene ikke had- . kljøpet.» de styrker å avse herfor. Men de Jeg fant det så viktig å få re­fryktet for at Vesten med sin degjort for de norske myndighe­overlegne flåte kunne skaffe seg ter for de farer, som fra Mos­fotfeste i Norge og kanskje fra kvas synspunkt sett, truet Norge, dette føre operasjoner gjennom at jeg ba om å få reise hjem en Beltene mot Østersjøen, hvor tur. Dette ble innvilget, og 24. Vesten så mange ganger hadde februar 1940 hadde jeg en sam-vist seg farlig for Russland. tale med Koht.

Russerne var vel bekjent med Denne, som ellers alltid tok den strategiske metoden SOm de imot meg med vennlighet, var engel~e m.ilitær'forfatterel I har denne gangen tydelig lite for­betegnet osm Englands «histori- nøyd med mitt besøk. Jeg anfø­ske» strategi overfor landmakte- rer av mine notater: «.Jeg spurte ne. Ved hjelp av landstignings- Koht - etter at vi hadde talt operasjoner ute i motstandernes sammen en tid - om jeg skulle

skrenke meg til lå levere uten­riksministeren et memorandum datert 23. februar 1940. Av min samtale med Nygaards­

vold 26. februar 1940 anfører jeg etter mine notater: «Jeg fram­holdt at Norge måtte gjøre det samme som Sveits, Belgia, Ne­derland og andre land hadde gjort, nemlig å innkalle de for­svarsstyrker vi kunne sette opp. Det som nå truet var inngrep fra vestmaktenes side. Hvis vi sa klart ifra at de kunne ikke bru­ke vårt land for sin krigfØring med mindre de ~empet oss ned, så ville de vike tilbake herlor. -Alt måtte gjøres for å hindre en landgang, hvilken var den fare som nå hang over oss. Dertil svarte Nygaardsvold med resig-

------- Forts. side 4

So lang ei tid, si lang ein strid, \;

og enno sten id.'... e midt deri! .'

Men utan su*, ' norske gut . ' ..

vil halda striden '1! Ga~borg.

Fremtidens land! ~årer

som fældes ved det som er slett,

blodsved i kampen for hØyere rett, salver den vilje som seirer tilslutt.

Bjørnson.

Me gjev det beste som me eig, med hugen varm og viljen

seig. Me gjev oss sjØlv til me­gi~ord

for Norig, for vår eigi mor. Eskeland.

All æra nå liggja i ærlegt strev og beda i sannings tempel, Og den som av Gud fekk

sitt adelsbrev, han treng ikkje kongens

stempel. Vinje.

• 19 mal Kristi Himmelfartsdag 1955

Hver og en av oss er nåden gitt etter det mål hvormed Kristi gave til­måles. Derfor sier Skrif­ten: Han for opp i det .. hØye og bortfØrte fanger, han gav menneskene ga­ver.

Av den hellige epistel som står skrevet i Pau­lus brev til efeserne, kp. 4.

Av bekken. drikker han på veien, derfor lØfter han hØyt sitt hode.

Av Salmenes bok 110.

17. mai 17. mai

18. mai

19. mai

20. mai

22. mai 22. mai

22. mai 22. mai

23. mai 24. mai

25. mai

26. mai 26. mai

27. mai

27~ mai 27. mai

28. mai 28. mai

28. mai

29. mai 30. mai

JUNI 1. juni 2. juni

2. juni

2. juni

4. juni 4. juni

5. juni 5. Juni 5. juni 5. juni 6. juni

i to dager. Vannfontene avdukes på Stortorvet i Oslo. DirektØr Kjellberg åpner en 1905-utstilling på Norsk Folkemuseum, BygdØy.

skje ikke alle riktig så stor­artet som våre historier og beretnin.ger gjerne vil gi inn­tryk av. Den finske kirke feirer 800 års jubileum

i Abo. Fra Norge deltar biskop Johannes Smemo.

~ Dagen for FOlkeeclruskap (Skien har tatt 22. mai).

Kirken i BodØ innvies som domkirke. Los An,gelos: Gunnar Nilsen møter på nytt sin bitre motstander f'ra vinterens innendØrs­stevner på Østkysten: Santee.

~ 0l: ute~ ~.~~~""""",,-v

PålitelighetslØp for mopeder holdes i Oslo. LandsmØte i Norsk Presseforbun,d.

Jernbaneplaneni skal snart opp i Stortinget.

Flyvningens dag, oppvisning på Fornebu. Toralv Fanebust tar en ny omgang i Oslo byrett. Det gjelder den av HØyesterett om-

- 8. mai er foreslått som tysk nasjonaldag.

- Selv i et intelligent folk kan stØtte dom av i fjor. Da Aksel Hillestad var tåper forekonune. .

dommer. Det isl31n.dske presidentpar besØker Oslo.

Int. livbåtka.pproing i New York. La;n,dskamp i Fotball Norge-Irland Britiske parlamentsvalg.

Festspillene i Bergen åpner. Telegrafverkets jubileumsutstilling BygdØ åpner.

østkantrittet, Oslo. Berlin: EM i boksing.

Vestnorsk stevne i Oslo.

på

Helårsbilrute åpner mellom Hol og Lille­hammer. Da kan Bergen-LHlehammer nås på dagen. Nordiske skoleu.n.gdomsmØter holdes i Oslo for ungdom i alderen 12-16 år.

Solistkonsert i B"ergen av Aase Nordmo LØv­berg m. fl. 2 dagers sykkelritt, Oslo.

Ii·otballlandskamp i Torino mellom Italia og Jugoslavia .. Norsk eskadre starter for flybe8Øk i Sve­rige, det første etter krigen. Gjesteopptreden av det danske KK-orke­ster med 94 mann ved årets festspill i Bergen. Husmormesse åpner i Oslo, arrangert av Husmorforbundet.

Lagmannsrett i Oslo (Amanda Brun-saken). Jussi BjØrling synger duett med EliZabeth

Schwartzkoph på Jordal. Jarlsberg: FylkesutstilUn,g for storfe, svin og fjØrfe. Nordisk Bygningsdag i Helsinki. Boligråd m. fl. fra Oslo deltar. Int. fiIatelistutst. åpner i Oslo. Int. hundeutst. Festningspl. Oslo.

Gunnar Nilsen deltar. Finale i fotballserien. S31n,gens og musikkens dag. Billy Graham til Paris. Fotballcupen begynner. 1. omgang av «Guttelandsritteb på sykkel (IS--15 år).

...... ------ Forts. side 4

- Danmar har godkjent den tyske fOIPpl1UStning, ; (

- Østrerike skal bli nøytralt. (Barne ikke Norge).

- I NOirsk Jernverk er inve­stert 5000'0'0 kr. pr. arbeider.

- Trafikkuhellene i Oslo stiger med 10-15 pst. pr. år.

- Universitetsbiblioteket feirer i år 200 rås jubiilewn.

- Oslo har 123 husmorvikarer i fullt arbeide.

- Erling Mandt i Lårdal har ~aget en ny snØfreser.

- Det er i år 50 år siden Jules Verne dØde.

- Mellomriksveien over Stor­lien skal utbedres.

- «.Disneyland» ved Los Ange­los kommer på 60 mill. kr.

- Verden har jernmalm n[ok for 600 år.

- Norge eksporterte i fjor 8'0'0 tonn ull.

- Reinsdyrstanunen på Grøn­land er nå på 500 dyr.

Jiordbrukslønningene steg med 4-9 prosent 54/55.

- Anltallet menneske'\ i ver­den er nå 2500 millioner.

-Etter 15 år selger vi på nytt ost til Tyskland.

- Forhåpentlig blir Finnskog­filmen en fulltreffer.

- Ullensaker nye kirke får plass til 6150.

- Uforsiktig røyking i Norge koster årlig 3'0 mennesker livet.

- Dr. Werner von Braun har tatt amerikansk llorgerskap'.

- De tyske folkevognene har stort salg i U.S.A.

- Fornebu utbygges etter den såkalte lappverkslinje.

- Tidsmessig gullgraving skal prøves i Karasjok.-

- Hvalfangerne våre tjente i fj()'r på feltet 80 mill. kr.

Forts. inni bladet.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØrdag .14. mai 19155 FOLK og LA.NØ

Vi krever sannhetens lys overvårhistorie og over våre minnedager ___ ----FOLK OG LAND ___ • Helge Grøndstad:

de store ord UAVHENGIG UKEAVIS "IIIIIJ .

Ans .... lig redaktør Johannes Kringlebotn .J Minnestunden or:

Vi vil videre - sammen med våre

Det er ikke NS-politikken

slik som folkeflertallet opp­

fattet den i okkupasjonsåre-

ne, som «Folk og' Land» er

Hvem er våre? Nei, det har ikke med noen -medlems for­tegnelse å gjøre. Våre, det er den del a v det norske folk som sammen med oss vil ha

satt til å opprettholde. oppgjør med fredssvikerne og

Det er: rettssvikerne av 1945 rettssvikerne av 1945. En fol-

kegruppe over og på tvers av alle partier, en folkegruppe i gledelig vokster, en folke­gruppe som langt på vei ble sjokklammet og satt ut av normal menneskelig funksjon i 1945, men som nå er i ferd med å våkne for alvor, våkne til handling og et uunngåelig oppgjør med oppgjøret.

Et nbrnke-

fortjener støtte fra alle hGld. La oss huske det.

Det gikk som en kunne opp om det som ble sagt om vente. Den ~. mai åpnet slu- sorgen ovel;' og,savnet etter sene for de store ord. Regi- dem som ofret sitt liv i inn-en var bare så altfor lett gjennomskuelig. På den ene siden gjaldt det å gl folket en klekkelig dosis opium for å dulme alle våknende beten­keligheter med hensyn til «begivenhetene», og på den andre siden kvikka opp med litt åndellig lystgass, slik at det skulle falle lettere å hen­gi seg til den planlagte te-

sats for sitt l~nd. Gang på gang har vi sa~ at VI nærer den mest absolutte respekt for hver og eJ} som ofret li­vet fOT fedrelandet, --, og det selv om det s~jedde på fron­ter som ikke var .- og som ikke k U'n n el·være - våre. Uansett bakgrunnen har all­tid aktiv halldling krav på anerkjennels~ så sant det

stens !1"1lS. dreier seg o~ uselvisk tnn-Ingen _ og aUer minst vi sats for, det ~m man føler

på vår side -har noen grunn'jseg forvisset om er til lan­til å unnslå seg for å slutte dets beste. :. Forts. side 4

Det hendte' ida;: for 10 år siden~'

."

Hvem var Hirsch?

Hirsch var nevnt i Liel'bre-v'et om Grette Gård. Han var en av de store i norsk. jord­bruk, i den generasjon som levet fØr oss. Se nænnere i

dagens lille leksikon.

Friske inn lecc:i ~TilDe'

Hafr.

Det norske folk har feiret igjen. De så Tysklands okkupasjon av Et 10 års minne denne gangen. Norge som et overfall, med hen­

Tiårsminnet for Okkupasjonens sikt å erobre og undertrykke. De slutt - for frigjøringen. Minnet mente at okkupasjonen automa­om 2. verdenskrigs opphØr, - tisk bragte oss inn i storkrigen «krigen som vi vant sanunen mEld på vestmaktenes side, og at· deres våre allierte,>. seier var avgjørende for at Norge

Det er ingen tvil Om a~ igjen skulle bli et fritt land. De 2. verdenskrig betydde en mente at motstand og sabotasje voldsom omveltning i det norske overfor okkupanten var rett og folks jevne tilværelse. ~olket fik'k forsvarlig, selv om de uunngåe­oppleve lidelser og savn gjennom lige repressalier måtte gå ut 5 år. Selv om det var lite i forhold over sivilbefolkningen. _ Dette til hva andre folk opplevet den- syn ble selvsagt støttet av vest­ne tiden, så var det meget etter maktene, som jo måtte· Ønske vår målestokk. Det er naturlig at urolige forhold 1 alle Okkuperte denne tiden blir husket. land.

FoLket ble spaltet. På den annen side samar-På den ene side motstands- beidsgruppen, mindretallet.

gruppen, flertallet. Forts. side 4

Okkupasjonstida • I historielærebøkene .,

Arbeidet med å spre denne brosjyren må organiseres lokalt.

I hver enkelt bygd (og by) må de som er interes-. ,sert, slå se'g sammen om å. få sendt brosjyren til bygd as skolestyre og hver skole, ja gjerne til hver lærer, hvis det er mange nok om ågreie det.

",enner

Jon Vangen.

L0BERG Under Stortingets behandling

av Justisdepartementets budsjett

""''''''''''''''''''''''''''''''''''''~ fredag satte representanten l.Ø-berg fra Skien på sin evindelige

- Det er å håpe at leserne grammofonplate med angrep på hjelp'er oss med å få utvidet dem som viste noen som helst avisen. Vi trenger langt me-re spalteplass. HVis leser-

menneskelig forståelse for etter- . krigsoppgjørets ofre.

ne skaffe't oss bare en ny Denne gang var det bl. a. tids­punktet som var så overmåte

abonnent hver var vi langt uheldig valgt _ like fØr man på vei. . .., skulle til å «feste,» '- og derhos

- Se~t pasti.-øket: Sivilin- angrep han kraftig sine to kolle-~eniØrTorbjØrn E~gen fra ga,er Bondevik og Ramndal, so-:,

siallwmiteens og ~ustisnemndas Trondheim, ·og·_di{'lponent formenn; fordi dehaacre Satt~i~ Sverre Tidemand RUUd, -Gjø"' ne navn under et opprop i sakens vik, • samt "forlagssjef' Inge- anledning.. ~<',:".~ .,,~., manrl'-Ø(iegaara;TrollCihefm.-·· Løbergs plate er å så forslitt at.

- Jarle Wahl er landets den er kassabel. yngste agronom. Tok iåreks. amen: ved Nordland land­bruksskole.Blir 16 år i juni. Er fra Nes i Fosen, men nå bosatt i Angvik på NordmØre.

:Stortihgetviste:denta.kt;~ta~".,:., ,,; miot jeremiadene medabgolutt og talende taushet. Løberg fikk lov til å opptre helt solo.

Når skal herr Løberg til å for­stå at han helt og holdent er

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

---- ----------. og uscar Torp. Nei, pn nag tronne aet oeste. Han tor-Vi som el' ofrene for hek- som ble benyttet til å sette klarte: «Under kriger det en

sepl'O\Sessene av 1945 akter 100000 nmdmenn utenfor er ond nØdvendighet å drepe fl­

pause inntradte. Urini Ole om­dØpt. Slangerinnen Boya RØn­neberg Og skuespille~ Einar

levet fØr oss. Se nærmere l. HC i:>A.i:tiiC·v u,,;:; uC:tl-e en ny abonnent hver var vi langt dagens lille leksikon. på vei. ikke å la oss levende _ begra Ve

hverken innenfor eller uten­for kirkegårdsmuren.

ikke brukelig som en fane for ender, men straks kamøen er Rose val' blant de arresterte. fredsarbeidet. Bare fØre til over blir selvtekt en forbry- De tyske styfier, ve140() 000 en 3-mannsnemnd for å ord­

ne med tilbakefØring av. for­muer. Vi kan på det beste an­befale det samme nå. Offisi­ell melding den 17. mai 1945: «Ingen fremtredende NS-

- Sett på strøket: Sivilin-geniØr TorbjØrn Eggen fra Trondheim, og _ disponent Sverre Tidemand Ruud, Gjø-

punktet som var så overmåte uheldig valgt - like fØr man skulle til å «feste~ - og derhos angrep han kraftig sine to kolle­gaer Bondevik og Ramndal, so­sial~omiteens og ~ustisnemndas

formenn; fordi de liaade satt Si~ Vi vil videre. Den fåtallige selvdyrkende

flokk som nå, etterat straf­fene er sonet, forsØker å hin­dre oss i vår likeberettigelse il. samfunnet, Og som attpåtil opererer. med utallige uten­omparlamentariske og egen­mektige tilleggsstraffer, skal vi konsekvent være med å fØ­re kamp mot inntlllandssvik­stemplet er fj ernetl både fm rødekorssØstre og lærebØker, fjernet fra alt og alle som fikk seg dette stempel påklint for å dekke andres

mer strid.

Hjelpekomiteen 1955

av

fortjener støtte fra alle hold. La oss huske det.

FORSIKRING Hvilket selskap vil bli det

fØrste forsikringsselskap i «Folk og Land»s annonsespal­ter?

DET GJELDER forsØmmelser og andres man- å skrive kortfattet og enkelt gel på ansvar og redelighet. når en vil bære frem sine me-

Utarmede hjem, henrette,- ninger i «Folk og Land». de ungdommer - like ille Spalteplassen er liten og . som da Eirik BlodØks herj et i medarbeiderne mange. Vi vil landet, henrettede statsråder helst at alle skal få komme l fredstid som om vi levet i til orde, særlig når det er noe en araberstat, konfiskasjoner, nytt som bringes. rulin,erte !firmaer, vanæred.e jenter og gutter, våre egne barn, hva er det selvdyrker­ne innbiller seg? De innbiller 8eg vel ikke at vi skal slå oss

, •

til tåls med å være blitt lem- Vi prØvde å hjelpe læreren lestet med slike midler.

VI vil videre sammen med "åre.

fra Nordre Grong, som vi omtalte i bladet nr. 15 med litt stoff til forfriskning av de presumptlivt tilstedevæ­rende små grå seIler.

Forgjeves! Dypest sett et prOblem fra vår egen tid Vi fikk materialet i retur

med påtegningen «Nektes

er det Halldor Kiljan Laxness mottatt». har diktet inn i vikingetiden, i boka «Gerpla», skriver Ragn­vald Skrede i en anmeldelse i Dagbladet. Noen få «betyde­lige menn», besatt av makt-brynde, forfengelighet og iIm­

Vel, det er i orden det! Det viser gehalten. Eller med an­dre ord en ungdommens «vei­leder», vel hermetisert og emballert på alle kanter.

Vi prØvde å gj Øre vårt for bilt visdom, styrter gang på å hj elpe. Men - når en mann gang jordens millioner ut i absolutt insisterer på å krig og elendighet. Hva er stikke øynene ut Og berØve seg forklaringen på at sånt - i synet, så kan vi dessverre større eller mindre målestokk ikke gjøre mer enn hva vi - til aUe tider er mulig? har gjort. Vi må nøyes med å sPlØr anmelderen. «Gerpla» er synes synd på ham - og en­nyss kommet i svensk utgave. da mer på hans elever.

R.G.

telse. Norge skal atter bli en mann, - -besll1'ttedes sendt - . - - :f' -

rettsstat, la oss gå inn i den sjØveien.', GtF-eral BØhmes med; re1?-.e hender.» Den 14. gripende dagsbft~~ing til sine mai kom parolen i Morgen- soldater om ~ vise god manns­bladet: «La oss ikke glem-I tukt ble ov~r ~tetterkom­me!» Da hadde vårt folk kri- met. Offi~elt;'ble oppnevnt

ne navn under et opprop i sakens vik, samtfoiIagssJef Inge- anledning, . _ mannøtlegaard, Tr6i1dhefril. Løbergs plate er å så forslitt at

- Jarle Wahl er landets

/ folk spilte dobbeltspill.»

Friske inn le;:;: i ~ TilDe' yngste agronom. Tok iåreks. amen ved Nordland land­bruksskole. Blir 16 år i juni. Er fra Nes i Fosen, men nå bosatt i Angvik på NordmØre.

Om dokumentene ~fra møtet på Jalta --.:.. Emmanuel Marcussen,

Oslo, og trelasthandler Kri­stian Thorsen, RisØr, har i vinter tatt ut vel 1000 tonn

I det amerikanske uke­skrift TIME for 11. april i år

l Hr redaktør.)

, - I, HESTEN SLAR BAKUT -Lloyd George" Wilson, Cle- stålis på Kvervannet nær

har redaktøren gitt plass for menceau var "e tre store i en del innsendere, som sier Versailles. IlfØlg;e Australias sin mening om disse doku-

Oslo hadde i fjor en stygg LyngØr. Går for det meste til lærerstreik. I vinter streiket Makrellaget.

mentene:

Hr. redaktØr. Jeg gratuleretr med den be­

ste og mest nØyaktige be­dØmmelse av Jalta-historien (Mars 18.). Undertitelen for­teller praktisk talt hele hi­storien i et nøtteskall: «Fre­den gikk tapt på grunn av den forakt som ble vist rett-ferdigheten og livets kjens-gj erninger.

Max Koffler.

* Hr. redaktØr. Takk skal De ha fordi De

har offentliggjort disse sak-lige utdrag av generalmajor John R. Deane~ brev til ge­neral George Marshall, skre­vet fØr den hysteriske Jalta­fiasko. Hadde avdØde F. D. R. sørget for å ta hensyn til det (i stedet for å skjule det) i disse pjattende vodka-pim­pende dagene vet alene Vår­herre hvor meget skjØnnere· verden kunne ha vært i dag.

«Vi må være seigere!» bur­de bankes ned gjennom hal­sen på hver eneste amerika­ner som fremdeles vakler mellom 'Øyeblikkets tO' ver­dens ideOlogier.

John AMorgan, oberst.

statsminister [ krigstiden,

Willliam Morri~; Hughes, kom

Lloyd George:01 med denne

unnskyldningeri-: «Jeg gjorde I'

mitt beste, mer da jeg satt,

mellom Jesus" Christus og

Napoleon Bona~rte __ ,»

personalet i Kringkastingen. I neste omgang regnes aet med streik i politietaten. Ly-­se utsikter.

---: Frk. Solveig Heidenreich, Oslo, har på ny sin gamle stil­ling ved Statsbanene.· Dette nevnes til ære for hennes sjef, som lever etter regje­ringens påbUd om at NS skal

derved skapte det avgjøren- inn igjen i samfunnet. de grunnlag for det totale _ Petter SjØholt fra Ør-

Hva er det ikke for noen fremskritt vi tlar gjort i de

norske nederlag:

Til Oslo

25 år mellom ;Versailles og Kristiansand o~

skog har begynt sin hoved­ca. 2000 fagsoppgave ved universitetet

i Oslo, Og valgt som emne Jalta! Jeg lurer'på om Chur- Arendal

~ 1100 øStruktur og driftsformer i chill vil leve lenge nok til å Bergen kunne si: «J eg gj orde mitt beste, men da jeg satt mel­lom Pontius Pl-\atus og hun-

Trondheim

Narvik

900 garneri- og fruktbygda Lier». » - Konrad Aalerud i Lean­» 1700 gen (Asker) er en av landets

1

nerhøvdingen Atilla -. -.» Jethro Hatch.

r

» 200'0

Hertil var det visstnok 1150 som kom gjennom luften, slik at det totale antall ble 8850 mann.

«Den største skam Når alt kommer til alt, var -, på • ' det en fiendtlig styrke

I Norges historie», godt og vel en halv divisjon

skrev Scharffenberg som lammet Norges forsvar. : Det finnes mange unnskyl-

Rittmester IjIarald No r- dende momenter. MeIlj dr. mann' gir il sin utmer-/JOhan Scharffenberg kede b?k «vO~lgr~ven»: si- har sannsynligvis rett når de 41, følgendel.onentermg: han i forordet til «Norsk,e

«De fleste tror visstnok at Aktstykker» betegne,r inva­det var en uimbtståelig over- sjonen den 9. april som den makt som kom i til Norge den største skam i Norges histo-9. april 1940. J)et kan derfor rie.

mest drivende grØnnsakpro­dusenter. Han har i år bygget egen villa / til sin dyktige selger og sj åfØr, på samme måte som hans gart-neriformann fikk nytt hus i fjor. Det er gledelig å høre om god samfunnsånd.

- Hatten av for Sigurd Wins­nes. Etter festrusen mandag morgen skrev han i Dagbladet: «Hva k.an det komme av at to nasjoner kan se så forskjellig på en og samme sak? Våre venner danskene minnes sin frigjØring med barnetog, fakkeltog, blom­ster og lyse sinn. Vi gjØr det ved å rUlle opp krigsmaskineriet i alle avskygninger. Det var mange av frigjøringskarene som ikke fUlgte

ha sin interesseI å se hvilke tyske styrker det egentlig var som denn~ dag erobret Norges viktigste byer, og som

oppfordringen om å ta med seg Normann har hentet tal- rifla og marsjere, de lot den stå lene fra T. K. Derrys hjemme og dro til skogs for å «The Campaign in NOr-\ møte stillhet og fred som hØrer way». til en slik dag.»

den er kassabel. Stortinget viste den -talA ~ta,~, .,.

imot jeremiadene med absolutt og talende taushet. Løberg fikk lov til å opptre helt solo.

Når skal herr LøJ:>erg til å for­stå at han helt og holdent er kommet i dØdvanne, og at det samlede Storting - minus ham selv - forlengst befinner seg i et annet farvann?

SVERRE MANGBERG.

- To ulike -grunnsyn nev­nes av J. B. Hjort i en pole­mikk i Farmand: 1) Vårt gam­le norske, som bygger på at folk normalt er rettslydige. 2) Vårt nye norske som regner med at folk normalt er kjeltringer. Stort tydeligere kan det vel ikke sies.

-Av nyere Økonomisk littera­tur vil vi nevne «Bankene og samfunnet», utgitt av De Danske Provinsbankers Forening.

- En spesiell hilsen til Marit Nilima, Kautokeino, og R. Kol­strøm, Karasjok. Det er hygge_ lig å ha venner også så langt nord.

- Under okkUJlasjonsårene fØrte NS en fortvilet kamp for at Norge skulle kunne overvintre .. Nå synes turen å være kommet til det norske presteskap, som rØrer en likeså fortvilet kamp for at den norske kirke ikke skal druk­ne under et hav av materialisme. Kirkene står nærmest tomme. _ Hadde ikke presteskapet ensret­tingen i søndagsskole og folke­skole å flyte på, ville sjangsene ha vært mikroskopiske. Uten en ny Hans Nlilseni Hauge går det ikke.

Ja J ~~..;s\l;f· /ff":,

til alt byggende arbeide,

alt ærlig strev for folk og

land. Ja, til enhver som vil

bedre kårene for lidende

mennesker, likegyldig hvor i verden de finnes.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Lei en bil i utlandet til

uten!andskiøringen gJennom SELBSTFAHRER·UHIOH GmbH., Hamburg

SELBSIFAHRER·UNION GmbH. disponerer 100 personbiler for utleie. - Kun årets og fjorårets modeller av Volkswagen, Opel Record, Opel Kaptein, Mercedes. -, Bilen kan leveres og til­bakeleveres i Hamburg, Munchen eller i 25 andre byer i Vest­Tyskland, mens De kan kjøre i Frankrike, Italia og i øvrige vest­europeiske land efter ønske. Reisen blir rimelig. Telt og madras­ser kan også leies. Forlang vår spesialbrosjyre: "LEI DERES EGEN BIL FOR REISER PA KONTINENTET», som Inneholder priser og alle nærmere opplysninger, hos ENEREPRESENIANTEN I NORGE:

ME TRO RE ISE BUR E A U AlS Karl Johansgt. 31 (inngang Arbeidergt.), Oslo.

Telefon 336302 - 333243.

Vårt lille leksikon. Til nr. 17 og 18 av Folk og Land

Acanthus, planteslekt med I ter. Av kYr, sau og geit tils. 9000 uvanlig vakkert formede blad Har 152000 mål prod. skog (MiddeLhavslandene). I den klas- Tammreindrift. Fleire hotell. Stor siSke arkitektur har a.-bladet reisetrafikk tun sumaren. spillet stor rolle som dekorativt Borgerl.'Tigene: Les «Kong Sver­motiv. re» (1920) av professor Paasche.

Paasche, Johan Fredrik (1886-'Dor Jons 1943), litteraturhistoriker, f. i

son er gud brandsdøl, ei: diktar son lova mykj€ Han var halv ein ny Vin je, halvt ei! ny Garborg Jessverre døydde' han ung, berre 34 år gamal, i janu­ar 1951. Johnsson var husmanns­gut og lærde heimbygda si, Lom, å kjenne .frå skuggesida, Prøvde seg som bladmann i «Hallingdø­len», men vart sett på som Varg i Veum, og tok snart på utferd, m. a. til Finnland. Fyrste bOka hans var diktsamlinga «Mogning

Bindal, ble 25 år gammel univer­I sitetsstipendiat, dosent i tysk lit­',teratur 1917, professæ' 1920. Eiet en sjelden evne til innlevelse i norsk middelalder. Populær fo­redragsholder over hele Norge.

Nato, forkortning for North Atlantic Treaty Organization (=

Atlanterhavspakten) . * * * Tre stj erner sto det

under den utmerkede kronikk vi hadde i nr. 17 om den ty­ske obell'stlØytnant von Bo­nins aksjon for et fritt og

nøytralt Tyskland. Tre stjer­ner er vedkommende medar­beiders faste merke.

FOLK og LUm _

NB! Din bokhylle o ma Fra en fremstående dansk

rettslærd har vi mottatt fØl­

gende: Den. ,nylig utkomne Bog om

Retsopgjøret, «§ 104», fore­

kommer mig at være et for­trinligt Arbejde, på en Måde

Heime or: ute

~

l-- c"

enestående i sin Art, idet Forts. Ira side 1 --'----­

Stoffet er så klart og over- _ Vi har nå 2382 maskin­

skueligt afgrænset og Frem- stasjoner i norskjorØ-bruk.

stillingen overbevisende. Bo- _ Atomkraft er dyr, men

gen vil få Betydnf,ng også for om 20 år ikke dyrere enn fos­Danmark, som en ypperlig sekraft.

Fremstilling af Uretten ved_ Van Severen 1 Namdalen Formueskonfiskation. hadde i fjor netto 1,5 ''mm.

- Nytt jernbanedistrikt: Mo 1 Rana.

Oslo Stigefabrikk - I Moskva er fremstilt et nytt middel mot tb.

Brand-, maler- og skyvestiger olj et, ml kadimerte beslag

- Norge har, 1 lege for hver 924 personer.

- Livsforsikringspremiene vil gå ned med 10 prosent.

lnneh. Alf T. Lunde Mosseveien 8

Tlf. 688817, priv. 67 0779 - Norsk gaudaost er populær

1 Belgia. ------------1 - Fast skipsrute er åpnet mel-

BØ I TELEMARK. lom Odessa og Durazzo. ventar me oss metr av. Tin- - 200 gårder i Vest-Agder er gartalet bØr opp 100 prosent nedlagt siden 1945. på 10 dagar og 200 prosent p'å - Ardal og Sundal Verk grei-20 dagar, rekna frå 14. mai er 26000 tonn pr. år. Målet er å 1955. komme opp i 85000 tonn alumi­

Folk og Land.

Benytt HANDSKOMAKEREN i Neuberggt. 1 5 - Oslo

hvis du vil stå på en god fot

HVIS DET KAN GJØRES

med en annonse skulle det Va:!re en enkelt\ sak. Kom innom, ring eller skriv til

Folk og La.n.d.

R. Gjessing Urmaker

Drammen Tlf. 2507

nimuml - New Yorks fargede befolk­

ning øker sterkt. - Ny so,ldatprestpå Agder:

Jørgen Rostrup. , - Kamerat-HeiInen~ Tasta ved

Stavanger, har fullt belegg. - M. A. er blitt Rogalands

største bilorganisasjon, - Hva er M. A.? Det ,er Mo­

torførernes Avholdsfol'pund. - Det blir storleiting i sommer

etter uran. - Geologiske Undersøkelser vil leie ut geigetellere. '

MA GJENOPPFRISKl!J3 Professor Jon Skeie har uttalt

at «i folkerettslig for.,stand var krigen avsluttet i og;med kapi­tulaSjonen». I et intervju den 6. april 1948 uttalte statSlrådHØns­vald til Arl:Jeiderb~~ ~an1ed-

;:===========::; ning Marshallhjelpet{; 7 at" Norge sto i samme gruppe som Sverige

OSLO

~r vårt svakeste punkt i abonnementslistene. Hvor lenge skal det fortsette sånn?

FOLK OG LAND

og Portugal som ikke hadde vært krigførende.

Truls .. Tveiten.

'j,; MER INDUSTRI? 11

Ville det ikke være ~"'en tanke

ikke mangle brosjyren «§104»

OLJEFORBRUKERE!

Jeg har overtatt representasjonen for et gammelt og anerkjendt smøreolje-merke.

og står til tjeneste med tilbud på smøreoljer for bil. traktor. diesel og industrien.

- Fordelaktige priser. Omgående levering fra lager

Finn Brun Knudsen Boks 1407 - OSLO - Tlf. 557656

REISEKATALOGEN 1955 ERl KOMMEr! PROGRAM OVER REISER TIL

~ "_IIi~" ._ ..... Spania (Vår store Spania-tur og vår lille Spania-tur) \ !VI 9 Italia (Vår Jjopulæ:rr~se og vår store Italia·tur) ~: .,.~ Jugoslavia, Grekenland, Paris.

Stockholm/København Vesterhavet og Travemiinde m. fl.

Katalogen sendes omkostningsfritt ved henvendelse til METRO Reisebureau Afs

BULLDOZER-ARBEIDE

Karl JOhansgt. 31 (inng. Arbeidergt.> Telefoner: 336302 33 32 52 - 33 32 43

Med ny 10 tonns bulldoezr utfører jeg all slags grunn­arbeider - skogsbilveier­sæterveier og annet veiarbei­de - samt jorddyrking.

Ting Folk og Land

A. Brokstad,

Postadr. : Furugrenda - Riks­telefon: SunndalsØra nr. 355.

Kr. 20.00 pr. o ar

----

• •

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Tor Jons son er gud brandsdøl, ei: diktar son lova mykjf Han var halv ein ny Vin j e, halvt ei! ny Garborg Jessverre døydde' , han

11943) , litteraturhistoriker, f. i Bindal, ble 25 år gammel univer­Sitetsstipendiat, dosent i tysk !it­

'Il teratur 1917, professor 192(1. Eiet en sjelden evne til innlevelse i norsk middelalder. Populær fo­redragshOlder over hele Norge.

I --.-- --- --~-- -'-~----

med en annonse skulle det - vet bUr storleiting 1 sommer 1--­

etter uran. A. Brokstad, Kr. 20.00 pr. o ar

ung, berre 34 år gamaI, i janu­ar 1951. Johnsson var husmanns­gut og lærde heiJnbygda si, Lom, å kjenne .:frå skuggesida. Prøvde seg som bladmann i «Hallingdø­len», men vart sett på som Varg i Veum, og tok snart på utferd, m. a. til F'innland. Fyrste bOka hans var diktsamlinga «Mogning i mørkret», og i 1946 kom «Berg ved blått vatn». Etter at han døYdde kom «Ei dagbOk for mitt hjarte»~ Det er bØker som er verd å eige. Noregs 'boklag var

, forlaget ihans. Or ei artikkel­samling «Neser», henta me kro­nikken i bladet den 'l. mai um «Stilproblemet i bygdene». Ein­gong kalla Tor Eidem han Tor med hamm,eren, ein fram­ifrå karakteristikk. Mange ,vil minnast skodespelet hans, «Siste stikk», som han vann 1. premie med, 3500 kroner, i ei tevling i Kringkastinga 1950.

Hirsch, Johan L. <1843-1923), femstjerners nybrottsmmlu i norsk jordbruksopplæring, f. på Ringsaker, først styrer ved JØlls­berg landbruksskole, så direktør foJ:1 Landbrukshøgskolen på As 1897-1905, styrer for Storhove 1905-09. ,Hirsch var en lyskaster mellom bØnder. Førte en sterk namonal linje i alt sitt arbeide. Produktiiv som læretloktllorfrutter og bladmann. Fremragende taler. Hirschfondet av 1905 til land­bruksvitenskapelig forsking er nå på vel 90 000.

Skjåk høyrer til Oppland, ligg øvst attmed Otta, i fjellet millom Sogn og Fjordane og) MØre og RJomsdal. Har 3000 innb. (3 på kvar 2 kvkm.> store fjell: Loms­eggja i sør,2068 m. og Gråhø mot nord, 197~ m. Rike fjellbei-

Nei

Nato, forkortning for North Atlantic Treaty Organization (=

Atlanterhavspakten) . * * * Tre stj erner sto det

under den utmerkede kronikk vi hadde i nr. 17 om den ty­ske obeil'stløytnant von Bo­nins aksjon for et fritt og nØytralt Tyskland. Tre stjer­ner er vedkommende medar­beiders faste merke.

Per Sivle 19m'-1904. F. i Aurland.

BjØrnsjerne BjØrnson, 1832 -1910. F. i Kvikne.

være en enkelti sak. Kom innom, ring eller skriv til

R. Folk og La..n.d.

Gjessing Urmaker

Drammen Tlf. 2507

OSLO

~r vårt svakeste punkt i abonnementslistene. Hvor lenge skal det fortsette sånn?

FOLK OG LAND

Annelise Parow TANNINNSETN1NG

Trondhei'm Ivar Aasen, 1813-1896. F. i Volda. GisLe Johnsonsgt. 5 - V. Lade-

moen kirke - Voldsminde Olaus Arvesen, 1830-1917.

F. i Onsøy. Arne ,Garblorg, 1861-1924.

F. i Time. Oddmund Vik, 1858-1930.

F. i øystese. Lars ~keiland, 1867-1943.

F. på Stord.

Barbra Ring avgikk ved døden fredag den 6. mai. Hun var født i Drammen 1 1870 og ble således 85 år gam­mel. I mer enn 40 år utfoldet 1,1un en intens forfattervirksom­het, som resulterte i en stor og beundrende leserkrets.

I sin alders 78de år lot hun seg iJnidlertid forlede av den opp­hetede, <<nasjonale» etterkrigs­stemning til å gi ut en bOk, «mel­lom venner og fiender», SOm i en vesentlig grad reduserte hennes omdømme. Det var synd at Asche­hougs forlag ikke gjorde den gamle dame den tjeneste å stan­se henne i hennes forsett om å gi ut dene snakkesalige og nok­så forvirrede bOk.

SKJEBERG

Hvem kan påta seg å væ­re vår kommisj onær og medarbeider?

FOLK OG LAND

TannIæge

MARTIN KJELDAAS Hansteensgt. 2

Tlf. 44 '15 54

Flere annonser må stå over til neste num­mer, fordi tekstene ~om for sent inn.

Neste nummer av «Folk og Land» kommer

lØrdag den 28. mai.

HVEM KAN skaffe oss et godt bilde av

Snorre-bautaen som ble re­vet på Nisseberget 1945?

Redaksjo.n.en.

- 'Geologiske Undersøkelser vi leie ut geigetellere.

L

MA GJENOPPFRISKEft Professor Jon Skeie Wlr uttalt

at «i fOlkerettslig for~d var krigen avsluttet i og n:'j.ect kapi tulaSjonen». I et intervJu den 6 april 1948 uttalte statsrKd HØns vald til Arbeiderblitdiet,lf,ft anled ning Marshallhjelpeh • at.' Norge sto i samme gruppe som ~verige og Portugal som ikke haddt vært krigførende.

Truls. .Tveiten. /

MER INDUSTRI? ! , I

Ville det ikke være' en tanke med minnesteiner over norske menn og kvinner~ frivillig tok seg betalt av tyskerne for tjenester under Okkupasjonen? Dette til velvillig o~rveielse for ledende politikere og steinhog gerfirmaer. ':

O. TMr. Holth.

EGOISTER For å feire frigjØringa med et

terfølgende rettsoppgjør sam les inn penger til åndssvake Oppropet er undertegnet av paal, Berg m. fl.

Disse folka tenker da bare på seg sjØl!

Karl Holter.

Foraktet av de store, men elsket av de små, si er et ikke veien som de nye må gå?

Tannlege Maamoen

Hansteensgt. 2

Telef. 444333

FOLK OG LAND Ansvarlig utgiver

JOHANNES KRINOLEBOTN

Sambandstrykkertet, Oslo

Hadde det vært gjort, ville hun stått større og sterkere i etter­tidens vurdering. På sett og vis skapte hun seg selv den samme

For om;:. leverinc Priklet jordbærpl. Ydun .... kr. 10.00 pr. 100

til ethvert sykdomssymp­tom i politikk og kultur­liv, nei til fortsatt utarm­ing av vår modernæring. Nei til skatteflåeri og fler­tallets bandevesen mot sannhet og rett.

! skjebne som ble Sigrid Undset til del.

» »Abund .... » 18.00 » 100 Flotte bring. Asker .......• » 30.00 » 100 Frukttrær, bærb., prydtr. Alt i plant. og stauder. Ingen forfatter evner å legge

en tomme til sin vekst ved å la seg diktere av hat. Hat skaper aldri noe av positiv verdi. Det ba­re reduserer. Det ble tragedien i Barbra Rings alderdom.

H. N. H.

Krøderen Frukt og Bær G. Kristiansen

Krøderen

Postadr .: Furugrenda· - Riks­telefon: SunndalsØra nr. 355.

----

Vårt blad er et riksorgan over partiene, en fane- et samlende mer­ke for landets frie velgere, et riksorgan for brobyggerne i vårt sam­funnsliv, for alle som vil tjene samarbeidsviljen mellom de byggen­de krefter i vårt folk.

Har ikke bøndene og jordbruksnæringene he'r i landet «Nationem? Jo, det stemmer. På samme måte har shippin~olkene «Sjøfarts­tidende~, kristenfolket har «Vårt Land», kultur-Oslo har «Morgen­posten», partispesialistene har regjeringsorganet, avholdsleiren har «Folket», nynorsk reising har «NorsF. Tidend», de mest radikale har «Friheten», de konservative Norgesbyggere har «Morgenbladet:!> osv. Listen kunne :torlenges med en hel spalte. Gruppe for gruppe har sitt spesielle talerør, men samtligt- tjenestgjør for flokker Og særin­teresser som mer eller minre Pl' tvunget inn i motsetningsforhold til hverandre. Hva skal det egentlig være godt f·01'? Det er en kamp som koster" den er alt annet enn billig for deg og meg.

Men «Folk og Land» da., spØr enkelte, det betyr da vel ingenting? Al­ler minst i annonseveien! Her tar man grundig feil. Vårt blad tryk­kes i større opplag elll1i flere a v de ulike riksorganer som utgår fra Oslo. I ennå hØyere grad overgår vi adskillige av de gruppe-organer som landets øvrige byer og distrikter har til sin rådighet.

Etter dette er det, som enhver vil forstå, et enkelt regnestykke at våre annonsespalter teller med! Hvert enkelt eksemplar av bladet rekker

minst 5-6 lesere, vesentlig å finne blant frie og selvstendige velge­re omkring i landet, de fleste knyttet til bondeyrket og annert(' næ­ringsliv.

Vi håper at dette er opplysninger som vil kunne opplate manges øy­ne. Måtte så Skje. Vi vil gledes over enhver som knytter samarbei~ de med oss - for å kontakte lesekretsens kjøpekraft.

Vennlig hilsen

FOLK OG LAND.

• •

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Forts. lra side 1

nasjon: «Det vil ikke nytte. En­gelskmennene er kynikere.»

27. februar sendte jeg et brev til Koht, hvori jeg blant annet skrev: «Et annet punkt som for meg fremstiller seg som særlig viktig er at det bringes på det rene hvordan Sverige stiller seg, og eventuelt hvilken medvirkning det kan regnes på fra dette lands side, i tilfelle av landgang på den norske kyst. - Kunne det gis en erklæring av de to land om at de var fast bestemt på i fellesskap med alle midler å mat_ sette seg en landgang, ville det­te sannsynligVis virke godt til al­le sider.»

På dette brev fikk hverken jeg eller legasjonen i Moskva, hvor­til jeg reiste tilbake, noe svar. Det ble ikke foretatt noe i den fare­slåtte retning.

I dagboka finner jeg i forbin­delse med referatet av sa."ntale­ne med Koht og Nygaardsvold et notat: «Mitt skriftlige memaran­dum av 123. februar 1940 med hen­stilling om 1) mobilisering, 2)

forhandlinger med Sverige om samarbeid i tilfelle av landgang, kunne selvfølgelig ikke vinne gehør, etter den alminnelige inn­stilling som regjeringen hadde.» På det tidspunkt ville en mobili-

•

FOLK OG LAND Einar Masen;: setter tin;:ene o pa plass-

Men Hitler overfalt jo samtidig-------------------­Danmark! Det kunne han godt ha latt være, hvis det bare var ham am å gjøre å komme vest­maktene i forkjøpet i Norge, si-

10 ÅRS DAGEN OG SANNHETEN er Colban. Forts. fra side 2 ___ ~ __

Dette er - militært - ikke holdbart. Den tyske ledelse måt-te være forberedt på engelske flåteaksjoner i Kattegat, gjennom hvilket det tyske ek:3pedisjons­korps forbindelser med hjemlan­det måtte gå. Utfallet av den ty_ ske ('kspedisjonen til Norge be­N}dde helt på om det skulle lyk-kes tyskerne å opprettholde den­ne forbindelsen Og det kunne ikke gjøres uten .ved støtte av dansk territorium.

*

De søkte å opprettholde et for-

hOldsvis godt forhold til okku­panten og bygget det på det grunnsyn at Norge sto utenfor storkrigen, - at det først ,.og fremst gjaldt å bringe land og folk såvidt mulig uskadt gjen­nom okkupasjonen. De så fra be­gynnelsen Tysklands oklmpasjon som len krigsnødvendighet og ikke som en erobring. De kunne ikke innse at en nedkjemping av Tyskland var betingelsen for et

Hadde Norge hatt forsvaret på fritt Norge når krigen var slutt. sin post og sammen med Ettersom tiden gikk og Sovjet Sverige latt England tydelig for- trådte stadig mer truende frem i stå, at det ville verge sin nøytra- bildet, oppsto en ny bekymring litet mot enhver aggressør, om at denne frihet skulle kom­slik som alle visste det ville gjort me direkte i fare hvis Tyskland under. den 1. verdenskrigen -- skulle bli nedkjempet. Derfor de ville vestmaktene, med sine be- mange frivillige på østfronten grens~d~ landst.yrker, ikke. kun. -I fra denne gruppe. net ma I gang med noe land- Da Tyskland var nedkjempet, g.angsfOr~tage~de. A~, ~lenSyn til ble motstandsgruppens syn inn­sm almmnehge. ~alItlk~ ku?n~ ført som det ene rette i Norge. Engl~d for ØVrIg Ikke gatt tIl a Samarbeidsgruppen ble dømt som nedkjempe en mindre nasjon som det visste var besluttet på å hev­de sin uavhengighet.

Tyskland ville da i 1940 - i

landsforredere. Argumenter om at de også hadde ment å tjene Norges sak ble ikk,e hØ,rt.

givenhet som markerte slutten på Europas, vår egen verdensdels, lederstilling i verden.

Vi kan ikke godta en fordreiet fremstilling av Norges innsats i krigen på Vestmaktenes side. -Norge som nasjon var ute av kri_ gen i og med kapitulasjonen i Norge juni 1940. Innsatsen etter denne dag var en innsats av fri­villige Qog alltid i fremmed (bri­tisk) forband. Innsatsen på hjem­mefrQnten var uten direkte mili_ tær betydning, men hadde til hensikt å fremkalle repressalier og derigjennom hisse fOlket opp mot okkupanten. Vi mener det var uansvarlig å Qofre god norsk ungdom for en Norge såvidt uved­kommende sak.

Hvenl har ansvaret

for at vår stats-lijeid vokser oss alle over mønet?

syn: ble det hevdet i rettssalen kom det aldri utenfQor denne, -det sørget den hØyt besungne flie presse for. Vårt talerør i dag er denne lille avis. Andre mulighe­ter for å nå offentlighetens Ører finnes ikke.

Så lenge disse forhold består kan vi ikke helhjertet delta i det store flertalls minnefester. Gjør vi det, gjør vi oss delaktig i for­falskningen av vårt folks histo­rie. De minner som skal feires lOg de begivenheter som skal huskes må bygge på sannhet.

Den store masse av folket vet

Terolinliste Forts. fra side 1

'I. juni

7. juni

7. juni

10. juni 10. juni

11). juni

11. juni

11. juni 12. juni 13. juni

13. juni

15. juni

16. juni

Feires ikke som nasjc,n.al fridag. Men det blir mye stas ellers, festforestillinger i teatrene, 1905-pro­grammer i KK og store arrangementer på Akes­hus. Univesitetsbibliotekets bidrag til feiringen blir en utstilling av brev, dagbØker, flyveblader, aviser og manuskripter, derav en del som ennå ikke har, vært tilgjengelig for offentligheten. Festspmen~ i Berge,u.: UroppfØrelse av Geir Tveitts Femtan fjellstev for orkester, med Carl Garaguly s\)m dirigent. Bokselandskamp mot Enngland på Jordal amf'i: Jubileumsutst. på Hamar, for RØdt og Hvitt fe (NRF)'. Kcm.g Gustav Aolf åpner verdensutstillingen i Helsingborg. H 55 vil vise den moderne tekniklts muligheter til forbedring Og forenkling av våre livvaner, praktisk og estetisk. FolloutstilHn.g på Vollebekk. Arets hovedutstilling hva landbruksteknisk utstyr angår. Hallingdal fylkeslag av NU har stemna i Torpo. Landskamp i fotball Norge-Romania. Stavanger: Ap1n.1ng av Norsk Bondelags lands­møte.

sering i Norge nærmest være ret-tet mot vestmaktene. sin egen interesse - latt Norden

Nu feirer det seirende offisielle syn sitt 10 års minne. Det er ikke urimelig. Der er saktens me­get å minnes fra den tiden: inn­sats, lidelser og ofre. Mange go­de norske IWlDD ofret livet for hva de mente var Norges sak.

Vi kan ikke godta at vi, samar_ beidsgruppen, gikk okkupantens erend for å undertrykke og pla­ge våre landsmenn. Det er brod­ne kar i alle land, der forekom uheldige ting og der ble begått dumheter. Vi ser nu det hele på avstand og er de fØ'rste til å inn­rØmme dette. Men - stort sett virket samarbeidsgruppen Siom en buffer mellom det norske folk og okkupanten, den reddet store verdier for landet Qog sparte fol­ket for stm'e lideLser. Der levet og

ikke bedre. Den offisielle versjon er behagelig for flertallets Ører, -så hvorfor grave og spØrre? -Krigstiden var fæl og nå har vi det godt. Vi må da feire litt.

Konfr. åpnes i Oslo til drØftelse av «Verdensde­mokratiet og verd.e,ns problemer», arransjert av Nobelinstituttet med 48 deltagere fra 13 land. Deltagere fra 15 .nasjoner møtes på. Geilo for å studere kulturlivet i en n,orsk bygd. Samhold ungdomslag og UNESCO står for kurset. Hallinglaget har sitt årlige stevne i Detroit Lakes i Minnesota, med deltagere fra hele US~. Hvor mange blir med fra Norge?

* Det foreligger nå tallrike au­

tentiske opplysninger og redegjø­relser av engelske og franske for­fattere, som viser hvorledes vest­maktene tok opp sin ide fra den 1. verdenskrigen - å trekke Nor_ den inn i sine krigsoperasjoner, og hVOl'ledes de, ved sin aggres­sivitet, Sipesielt overfor Norge, oppnådde å få Tyskland til å fo­reta en aksjon mot Norden.

Og med rette. For Tyskland, Siom vinteren 1940 forberedte en hovedoi'fensiv mot vest. var det et stort militært avtlfE-kk, 8,t det ble tvunget til å detachere for et foretagende mot Norden store ag Viktige stridsritidler, som det hadde hØylig bruk for i området ved Kanalen.

være i fred. Og senere utviklet krigen seg slik at Tyskland fikk stadig vanskeligere for å avse krefter til sekundære operasjons­teatre.

Da Hitler i 1941 angrep Russ­land, således at østen og Vesten kom i krig sammen mot sentral­makten, slik som England i 1939 hadde villet det, endret den stra-tegiske situasjon seg måter:

på flere

En viktig omstendighet var det at Sverige etter hvert rustet kraf­tig opp og ble hardere i sin nøy­tralifetsVilje. Det som hadde vært faren for Norden i 1940 var at vestmaktene da hadde regnet ikke bare på Norges svakhet, men også på Sveriges - at dette land på grunn av sin medfø'lelse med

Men vi S1:Jm vet bedre kan bare arbeidet dog 3 millioner nord-vise ro og verdighet og holde oss

menn i Norge under hele okku- tilbake, Det skylder vi oss selv pasjonen.

Det var vi som representerte Men vi som ikke deler det of- den virkelige motstand mot ok-

og den overbevisning vi etter mange anfektelser fant frem til under okkupasjonen. Det skylder Vi våre barn - og det skylder vi våre falne, som ofret livet far hva de mente var Norges sak. Og som nu skal glemmes og ties ut a v historien. De var ikke lands­svikere. De var like gode nord­menn sam noen av dem som ble

fisielle syn, - vi som ble satt utenfor den gangen for 10 år si­den - hvor står vi i dag?

Vi lever jo i dette landet, vi har stort sett tilpasset oss dette samfunnet igjen, og de fleste av oss !har" også fått de borgerlige rettigfueter tilba,ke. Men fullgode medlemmer av samfunnet er vi vi fØrst når vi føler :;om de andre ved de nasjonale høytidsdager. Hva fØlte vi egentlig nu, da na­sjonen offisielt feiret?

kupantens inngrep i landets for­valtning. Vi kunnne i det minste snakke med ham og forhandle med ham, - vi kunne tross alle påstander O/Pptre med en viss k:onstitusjonell myndighet, som der ble tatt adskillig hensyn til. - Hva oppnådde den såkalte mo~standsbevegelse? - bortsett fra å nedkalle repressalier over sivilbefolkningen og bringe en rekke utmerkede nordmenn i kiOU-

hedret på 10 års dagen.

Dette er uforbederlig tale, sier det off~sielle Nlc:rge i dag. Intet I forstått og intet lært!

sentrasjonsleirer og foran ekseku- vår historie og over våre minne-, sjQonspelotonger? Okkupanten dager! \ skadet den i'·hvert fall ikkE'. 'U."._ ..J~L L.~ __ ~1_'_..J.J ~. __ o, __ "" __ ~

Vi krever sannhetens lys over

16. juni

18. ju,ni. 18. juni

19. juni 20. juni 22. juni

23. juni

26. juni 26. juni

26. juni

26. juni 28. juni

29. juni

På møte i Paris skal treffes avtale om stedet for de olympiske leker 1930. Sensur ved handelsgymnasiene. Fri-idrettst'evne i Warschau med nordisk delta­gelse. 2. runde i fotballcupen. Wembledon- turneringene begy,n.ner. K,øbenhavn: Fotballkamp mot Bologna, klubb nr. 2 i Italia.

Ap21.!ng av Utflytter stevnet på Maihaugen, Lille­hammer. ArrangØr: Nordmanns-Forbundet. 3. runde i fotballcupen. SGl.oramatø:rer spiller «Lykkebarnet» på Glåm­dalsmuse'et. OllerUIJ i Danmark: Nord. mesterskap for damer håndball. 20 distriktsfinaler i «Guttelandsrittet» på sykkel. Nordiske lærde samles på Landbrukshøgskolen til drØftelse av ernæri.n.gssituasjonen i dag. Kongr. varer til 8. j uH. Int. fylkedansstemna åuner i Oslo Rådhus

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

reIser av engelske og frans,lee for­fattere, som viser hvorledes vest­maktene tok opp sin ide fra den 1. verdenskrigen - å trekke Nor_ den inn i sine krigsoperasjoner, og hvodedes de, ved sin aggres­sivitet, spesielt overfor Norge, oppnådde å få Tyskland til å fo­reta en aksjon mot Norden.

Og med rette. For Tyskland, som vinteren 1940 forberedte en hovedoHensiv mot vest. var det et stort militært avbrekk, 8,t det ble tvunget til å detaehere for et foretagende mot Norden store og viktige stridsritidler, som det hadde hØylig bruk for i området ved Ka..flalen.

Colban skriver at selv om vest­maktene ikke hadde forberedt noen aggresjon mot Norge, ville Hitler ha angrepet oss. «I hvert fall fØ,r han gikk inn i Frankrike ville han ha overfalt Norge' og Danmark.»

Ingen som har noen trening i krigshistorie og strategisk tenk­ning ville kunne skrive dette. Det var kun nødt og tvunget at den tyske overledelsen gikk til denne ekspedisjon. Det var et helt 10-giskønske fra dens side at Nor­den forble liggende SOm et nøy­tralt av krigen uberØrt område, som fortsatte sine normale han­delsforbindelser med Tyskland.

Enda mindre begrunnet er Col­han påstand at Tysklands fore-tagende mot Norge vinteren 1940 var et sikringstiltak i anledning av påtenkt angrep mot Russland. Når den tyske ledelsen sto foran

a.L'--... !""".&. 1.I.L.1 ~~.n.L.U..Lu.Gt;l.C UlJ'C.La,';:'JUIU;- k fl' de nors e mp-nn o ret lvet for pasJonen. teatre. -..,..-hva de mente var Norges sak. D t Da Hitler i 1941 .angrep Russ- e var vi som representerte

land, således at østen og Vesten Men vi som Beke deler det of- den virkelige motstand mot ok­kom i krig sammen mot sentral- fisielle syn, _ vi som ble satt kupantens inngrep i landets for­makten, slik som England i 1939 utenfor den gangen for 10 år si- valtning. Vi kunnne i det minste hadde villet det, endret den stra- den ~ hvor står vi i dag? snakke med ham og forhandle tegiske situasjon seg på flere Vi lever jo i dette landet., vi med ham, - vi kunne tross alle måter: har stort sett tilpasset 'oss dette påstander opptre med en viss

En viktig omstendighet var det at Sverige etter hvert rustet kraf­tig opp og ble hardere i sin nøy­tralifetsvilje. Det som hadde vært

konstitusjonell myndighet, som der ble tatt adskillig hensyn til. - Hva oppn!dde den såkalte m~standsbevegelse? - bortsett fra å ned.kalle repressalier over sivilbefolkningen og bringe en rekke utmerkede nordmenn i klon-

og den overbevisning vi etter mange anfektelser fant frem til under okkupasjonen. Det skylder vi våre barn - og det skylder vi våre falne, som ofret livet for hva de mente var Norges sak. Og som nu skal glemmes og ties ut av historien. De var ikke lands­svikere. De var like gode nord­menn som noen a v dem som ble hedret på 10 års dagen.

Dette er uforbederlig tale, sier det offisielle Norge i dag. Intet I forstått og intet lært!

Vi krever sannhetens lys over

samfunnet igjen, og de fleste av 'Oss har "også fått de borgerlige rettigheter tilbake. Men fullgode medlemmer av samfunnet er vi vi først når vi føler ~om de andre ved de nasjonale hØytidsdager. Hva fØlte vi egentlig nu, da na­sjonen offisielt feiret?

sentrasjonsleirer og foran ekseku- vår historie og over våre minne-sjonspelJotonger? Okkupanten dager! \ skadet den i hvert fall ikke. Når det har skjedd er vi villige

18. juni

19. juni 20. juni 22. juni

23. juni

26. juni 26. juni

26. juni

26. juni 28. juni

Fri-idrettstevne i Warschau med nordisk delta­gelse. 2. runde i fotballcupen. Wembledon-turneringene begy,n.ner. Klobenhavn : Fotballkamp mot Bologna, klubb nr. 2 i Italia.

Apn.ing av Utflytterstevnet på Maihaugen, Lille­hammer. ArrangØr: Nordmanns-Forbundet. 3. runde i fotballcupen. S{llØramatø.rer spiller «Lykkebarnet» på Glåm­dalsmuse'et. OUerup i Danmark: Nord. mesterskap for damer håndball. 20 distriktsfinaler i «Guttelandsrittet» på sykkel. Nordiske lærde samles på LandbrukshØgskolen til drØftelse av ernæriu,gssituasjonen i dag. Kongr. varer til 8. juli.

faren for Norden i 1940 var at vestmaktene da hadde regnet ikke bare på Norges svakhet, men også på Sveriges - at dette land t:1å, grunn av sin medfølelse med F'innland og Uvilje mort østmak­tene, mer eller mindre motstre­bende skulle akseptere det vest­makt-framstøt på den skandina_ viske halvøy, som London og Pa­ris da ventet seg så meget av. Det var for å nå Sverige at de måtte krenke Norge, på lignende måte som Tyskland for å nå Norge måtte krenke Danmark. _ Det er all grunn til å anta at Ni~rge, som i 1940 var forblitt uantastet, etter hvert ville ha søkt nærmere til det i styrke økende Sverige og hatt sitt eget llØytralitetsvern i funksjonsdyk­tig stand. Det ville da på krigens

Kanskje merker vi fØrst riktig ved en slik anledning at vi frem-deles er utenfor, - at noe er tatt fra oss, noe som vi kanskje aldri får tilbake: følelsen av fel­lesskapet med sitt folk, fø'lelsen av delaktighet i de samme sym­boler og de samme histo!l'iske tra­disjoner.

Disse uimotsigelige fakta har nu til både å lære og forstå - sam­i 10 år blitt Itåkelagt med slag- men med resten av folket.

29. juni 20. juni 29. juni 30 .. juni

Int. fylkedansstemna åpner i Oslo Rådhus. Nasjonalfor. for folkehelsa har rådsmØte i TromsØ. VM i håndball, sannsynligvis i Dortmund. Landsmøte Norges Lærerinneforbund på Solborg ungdomsskole, Stavanger.

Vi er gjerne med på å minnes dem som dengang villig ofret li­vet for hva de mente var Norges sak. Vi er gjerne med på å min­nes i takknemlighet slutten på den ulykkelige okkupasjon, og gjeninnføring av normale for­hold i landet.

Men vi har ikke kunnet være senere stadier vært fåfengt å spekulere i de skandinaviske med på å feire som en gledesfest lands nøytraIitetssvakhet. Colban minnet om en begivenhet som Skyter meget over målet når han drev 15 millioner mennesker i skriver at Tyskland gjorde den \1år egen verdensdel bort fra hus

og hjem, - minnet om den be­svenske regjering til et redskap for sin angrepSiPolitikk mot Nor_

ordlignende Påstander, som er gjentatt og gjentatt, . - i retts­saler, fra talerstoler, fra preke­stoler, i pressens lederspalter, i Kringkastinge,n i skolen, i histo­riebøker - og som er i ferd med å bli den godkjente historiske

HAFR.

Minnestunden o=- de store ord sannhet. Vi vet alle hvilke mu- --"'ri~"" ligheter vi har for å hevde vårt Forts. fra side 2 -----'----- tene selv i hetzens verste tid blikk om det som v i r keI i g

Hvem har ansvaret·

for Norges ton)­rue kirker?

Men _ når en fØrst holder kviet seg for å bruke: <<lands- gikk for seg, og adskillig mer

seg dette ror øye, er det d.e- forredere». skal de ansvarlige bli kon­

sto mer forstemmende å bli Vel - det hele var behen- frontert med. Det skal ikke

vitne til ati de døde blir be- dig uttenkt og behendig satt lykkes dem å gjemme seg selv

standig utnyttet i p'olitisk i scene. Denne gang skulle og sine handlinger ved å

Øyemed av dem som framfor det for alle tider slås fast hva narkotisere folket.

en offensiv som den betraktet ge og Finnland.

noen burde ha oppfordring som var svart og hva som var Vi skalla de fest-rabiate få

til å tre fram i korbuenlog hvitt. På snesevis av talersto- lov å lØpe linen ut i disse da­

bekjenne eget ansvar og ler, ved bugnende festbord, i gene. De skal få lov til å fry­

skyld. presse og kringkasting, ryk- des ved den søte klØe. Men som krigsavgjørende, var det alene en akutt strategisk fare som kunne bringe den til å de­tachere store og verdifulle strids­midler til annet formål, og noen sådan fare fra russisk hOild fore­lå det på denne tiden absolutt ikke. - Russerne som fryktet for vestbesettelse av den skandina­viske halvøy, ,kjente seg den gang tilfreds med at Tyskland forebygde en sådan. Molotov ga under en samtale jeg hadde med ham i begynnelsen av j,uni 1940 uttrykk ibr mishag med at vest­maktene sto i Nord-Norge.

Russland skulle, i parentes be­merket, helst sett at denne lands­delen var blitt holdt av nord-mennene, etter «Mowinckel»-pla­nen eller en lignende ordning.

Et sted skriver Colban at det

Tyskland som fra 1942 av kun- kupasjon med vestmakt-tropper Inens og Scharffenbergs avsløren­ne hatt interesse av å hindre en- alene skulle Russland ha motsatt de publikasjoner er det ikke mu­tente-transportene nord for seg. lig å komme forbi den ting at ved Nordkapp, ville ikke ha funnet Det som TYSkland hadde inter- siden av vestmaktenes i og for på å spandere sine svake sjø- esse av i n!ordområdet var å kon_ seg legitime maktpolitikk var det stridskrefter på denne oppgaven. trollere inngangen til østersjø- våre egne lederes uerfarenhet med Det hadde måttet innskrenke seg en: når Sverige var nØytralt, var hensyn til den slags politikk som

- Igj en og igj en har vi i

disse dagene fått hØre at det

ene og alene var «det tyske

overfall» - det uventede, ty-ske overfall, som var skyld i

at landsmenn mistet livet. Så

etterpå; skal de o'gså komme ket de «rene» fram på bred

til å kj enne den sure svie. Vi og ensrettet front. Det gjen,-

skal trekke forhenget til side

og vise den norske almenhe·· ten hva som gjemmer seg bakom. Ikke minst skal den

til herlor å bruke sine fly-kref- dette en forholdsvis lett oppga- drog oss inn i krigen. Da ulyk- enkelt, så greit, så liketil! få en orientering om hva tel', som hadde kunnet basere seg ve for Tyskland. ken var Skjedd, måtte di,sse, for qighet nok til å snakke om

sidige «nasjonale:, fOl'sik­

ringsselskap utfoldet seg som

aldri før. Og hele tiden gjem­

te de som burde hatt ansten-

Ferdig med det! Ikke en ene- slags «nØytralitet» våre myn-på det finske Petsamo-ollU"ådet. Colban har heller ikke kunnet ikke å miste sitt ansikt, legge egen skyld, seg bakom dem

ste av de mange fest-talere digheter overholdt på Finnene gikk, som bekjent, i 1941 viSe til et er,este vitnesbyrd skylden på den andre krigføren- h dd ·tt d . t under det trykket de kjente fra eller et eneste dokument, som de parten. Det v;ar denne som ble gikk i sine «historiske» til- som a. e gl em sm ro tross av den stolte erklæring

og tillit og ut fra dette lludde av 3. septbr. 1939. D'e tl·n.g _ Russland, mer en villig med ty- taler for at TYskland had- skurken i fortellingen. For dem bakeblikk lenger akterut enn skerne. de noen selvstendig angreps- SOm hadde lokket oss - vestmak- til natten til den 9. april. I de gitt sine liv. Man bygget seg som hittil har vært dekket

Vestmaktene hadde for sin of- hensikt overfor Norge eller tene - var dette en ekstra tri- nattetimene skaJ}tes det he- en beskyttende vold av de bak sju segl _ skal få noen fensiv mot sentralmakten to lin- Sverige. Endog vinteren 1940 umf. døde. For å skjule sin egen jer: 1) fra England mot Nord- fortsatte T*kland å oppfordre Det ville vært det b!e~te om le. Og med den stunden som usselhet. hver til å sperre øynene opJ}· Frankrike, 2) fra det østlige Mid_ Norge til høyere forsvarsbered- disse triste ,ting for alltid ble utgangspunkt kunne de bol- Og da - da nytter det ikke delhav mot Balkan og Donau. skap. Det subvenerte det nor- overgitt til glemselen eller til en de talere ese seg - og tilhØ- Så liketil er det allikevel lenger å snu opp ned på det På grunn av sØrfrontens store be- ske blad sOim hadde gjort Nor- saklig drØftelse av det ringe få- rerne _ opp i hån og hat mot heldigvis ikke. Den lwmpakte som heter å;rsak Og virkning. tydning for slaverne, betydde ges forsvarsberedskap til det helt tal som kjenner aktene. «de tyske overfallsmenn og godtroenhet i dette land har Da skal man få årsakene pla­denne for entente-maktenes, krig- dominerende punkt i sitt pro- De som nå - nesten til en inn-

deres hjemlige hjelpere». Ja, forlengst tatt til å slå sprek- sert der de hører hjemme Og resonnement kunne latt seg hØre, fØring nå langt mer enn nordfron_ gram. Av England ble Norge, så ledning til ti årsminnet om krigs- ' . at det var Storbitannias an- ten, navnlig dennes aller nordlig- vidt jeg vet, ikke rådet til å mo- ulykkens slutt _ maner fram for på mange hold forlot man ker, og sprekkene blir stadig virkningene også. grepsplaner mot Norge som drev ste del. Vestmaktenes prinsipale bilisere. den brede offentlighet de uhyg- endog i sikker forvissning om videre. På tross av all fest- Da skal det ikke nytte len-Tyskland til angrepet 9. april, og forbindelse med Russland gikk * gelige ukene før 9. april 1940 og å ha hånd om hele opplegget, arrangering er det fler og ger å leke gjemsel bak be-at Tyskland ville ha respektert logså over den Persiske bukt. En- Da en fremmed makt vinteren dermed provoserer fram ny dis- det i 1945 nyskapte uttrykket fler som har tatt til å mumle hendige og svulmende fest­Norges nØytralitet, om Storbri- tentemaktene hadde nå ikke noe 1940 ville angripe Norge for å kusjon og vitnesbrd som hittil '«landssvikere» og tol{: i ste- de klassiske ord: «Men _ taler! Og bak de dØdes he­tannia hadde vist vilje dertil - større behov for noen felles be- bruke det for sin krigføring, svik- har ligget i ro - gjør ikke lan-hvis det bare hadde vært Norge settelse av Nord-Norge lignende tet det norske styret. det noen tjeneste. det - hvesende og fresende som ble overfalt av Tyskland. - deres besettelse av Persia. En ok- Etter undersøkelseskommisjo- - til det ord som myndighe-

han har jO' ingen ting på!» der! Meget vet vi alt i dette øye- Helge G$stad.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO