2011-05 midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens største nettside

om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 5/2011 Løssalg: 40,- 37. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

- President [Mahmoud] Abbas, kan du ikke bli med meg? Vi blir nødt å stanse forhandlingene om forhandlingene. La oss komme oss videre. La oss forhandle fred. [...] Jeg strek-ker ut min hånd, Israels hånd, i fred. Jeg håper du vil gripe den hånden, sa statsminister Benjamin Netanyahu i sin tale til FNs generalforsamling 23. september. (Foto: FN)

- Hvis vi virkelig ønsker fred, hva kan da hindre oss fra å møtes i dag og begynne fredsforhandlinger? sa statsminister Benjamin Netanyahu til PA-president Mahmoud Abbas fra FNs talerstol. Men Abbas nekter å starte forhandlinger.

Besøket i FN ble en diplomatisk seier for Netanyahu. Ingen palestinsk stat ble erklært eller anerkjent i september. FNs sikkerhetsråd har satt ned en komité som skal granske palestinernes søknad. "Palestina" i FN SIDE 2, 3, 6, 7 og 8

Israel rakte hånden ut i fred

FantasistatenDet finnes to palestinske områder som oppfyller krav til en stat etter folkeretten. Det gjør ikke "staten" som Mahmoud Abbas (bildet) vil at FN skal anerkjenne. SIDE 2 og 3

Trakassering i TrondheimUnge kommunister prøvde å stjele et israelsk flagg fra MIFF-stand i Trondheim. SIDE 5

Sharia-domstoler i IsraelMuslimene i Israel har åtte sharia-domstoler spredt omkring i landet, og en appell-domstol i Jerusalem. Alle blir fullt ut finansiert av den israelske staten. SIDE 10

2 MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

En FN-anerkjennelse av en palestinsk stat, vil være en anerkjennelse av en fantasistat, som ikke har noen fungerende regjering og som heller ikke oppfyller kravene til en stat i folkeretten. Samtidig finnes det allerede to palestinske enhe-ter som langt på vei oppfyller kravene.

Av Conrad Myrland

Steven J. Rosen, tidligere ansatt i American Israel Public Affairs Committee, påpekte dette i en artikkel i Foreign Policy 3. august. Rosen er nå direktør for Washing-ton Project i Middle East Forum. Her gjengir vi alle hovedpunktene i hans artikkel.

Kravene til en statMontevideo-avtalen om rett og plikter til stater (1933) er et av hoveddokumentene som define-rer en stat etter folkeretten. En stat må ha a) permanent befolkning, b) definert landområde, c) én sen-tralmyndighet/ én regjering og d) kapasitet til å inngå kontakt med andre stater.

- Både den Hamas-kontrollerte enheten på Gaza-stripen og den Fatah-kontrollerte enheten på Vestbredden oppfyller alle disse

kriteriene til statsdannelse. Staten som FN vil stemme for gjør det ikke, slår Rosen fast.

Staten GazaGaza består av en permanent befolkning innenfor et klart avgrenset område (våpenhvilelin-jen mellom Israel og Egypt i 1949). Hamas-myndighetene kontrolle-rer området, og har internasjonale forbindelser til et betydelig antall stater. Fra et rent juridisk ståsted kunne Hamas Gaza derfor blitt en stat. ”Et nytt miserabelt tillegg til en veldig ufullkommen verden,” kommenterer Rosen.

Hamas søker ikke anerkjennelse for sin stat. Deres mål er større enn kyststripen ved Gaza, de håper en gang å herske over hele det gamle britiske mandatområdet Palestina, ikke bare Vestbredden og Gaza, men også dagens Israel.

Staten VestbreddenFatah-myndighetene på Vestbred-den oppfyller også de juridiske kravene til statsdannelse, og kunne også fått mer internasjonal støtte enn Hamas-staten. PA er en fun-gerende regjering, befolkningen er permanent og Ramallah har diplo-matiske forbindelser med et stort antall land. Arealet som PA har effektiv kontroll over, er Område A og B etter Oslo II-avtalen fra september 1995. Innenfor disse grensene kunne Fatahs Vestbred-

den blitt anerkjent som stat etter folkeretten.

Men verken Fatah, PA eller PLO søker anerkjennelse for sin Vest-bredden-stat. Deres minimums-krav er Gaza, de østlige delene av Jerusalem og alle andre deler av det gamle mandatområdet som var under jordansk og egyptisk kontroll før 1967. PLO krever landområder og myndighet over en befolkning som allerede er under styre av Hamas og Israel.

Fantasistaten PalestinaStaten Palestina, som FN etter alt å dømme kommer til å aner-kjenne, eksisterer ikke, argumen-terer Rosen. Den er en fantasi, en forestilling, og ikke virkelig. Staten oppfyller heller ikke de juridiske betingelser. Rosen gir fire argu-menter:

1) To presidenterFor det første kommer Palestina til å ha to rivaliserende presiden-ter. Mahmoud Abbas utgir seg for å være president, men blir ikke anerkjent av det største politiske partiet. Og her har Hamas loven på sin side. Abbas ble valgt for en firårsperiode i 2005. I 2009 utvi-det han sin presidentperiode frem til januar 2010, men dette vedta-ket var i strid med palestinsk lov. Ifølge artikkel 65 i det som ligner mest på palestinernes grunnlov (Basic Law), skulle presidenten for palestinernes lovgivende forsam-

Palestinernes fantasistatPA-president Mahmoud Abbas talte til FNs generalforsamling 23. september og ba sikkerhetsrådet gjøre Palestina til medlemsstat i FN. FNs sikkerhetsråd har enstemmig vedtatt at palestinernes søknad skal granskes av en komité de neste ukene. Alle de 15 statene i sikkerhetsrådet er repre-sentert i "den permanente komitéen for opptak av nye medlemmer". Normalt tar behandlingen av søknader maksimalt 35 dager i komitéen. Vestlige diplomater sier det kan ta mye lengre tid med palestinernes søknad. (Foto: FN)

Benjamin Netanyahu rakte ut sin hånd i fred til Mahmoud Abbas og palestinerne da han talte i FNs generalforsamling.

Av Kenneth O. Bakken

Israels statsminister gjorde det klart at forhandlinger er den eneste veien til en palestinsk stat, da han talte i FN 23. sep-tember. De palestinske lederne valgte feil da de bestemte seg for å gå til FN for å få anerkjent en stat, slo Netanyahu fast.

Det absurdes teaterTalen var en mulighet for Neta-nyahu til å kunne presentere Israels versjon, i en forsamling som historisk sett har vært alt annet en pro-israelsk. Dette faktum nevnte også statsmi-nisteren i sin tale. Han påpekte at zionisme ble stemplet som rasisme i 1975 og at freden mellom Egypt og Israel ble fordømt av en rekke nasjoner i 1980. Statsministeren beteg-net generalforsamlingen "det absurdes teater", fordi en over-veldende andel resolusjoner retter seg med fordømmelse mot Israel - "det eneste ekte demokratiet i Midtøsten".

Tilbaketrekninger - krigNetanyahu kommenterte kravet om at Israel må trekke seg til-bake fra Vestbredden, og alle som tror at freden deretter vil råde.

- Du vet, det er bare et pro-blem med denne teorien. Vi har forsøkt den, men den har ikke fungert. I 2000 gav Israel et utrolig fredstilbud som nesten gikk med på alle palestinske krav, men [avdøde PA-presi-dent Yassir] Arafat avviste det. Deretter satte palestinerne i gang terrorangrep som har tatt livet av tusen israelere. Statsmi-nister [Ehud] Olmert kom med et enda bedre tilbud i 2008. Abbas svarte ikke engang på initiativet, sa Netanyahu.

I tillegg har Israel forlatt Gaza og Sør-Libanon. Som "takk" for det har livene til israelere i sør og nord blitt mer utrygge enn på lenge. Ekstremistene har bygget seg opp i begge leirer, da henholdsvis Hamas og Hizbol-lah, godt støttet av Iran.

- Damer og herrer, vi fikk ikke fred. Vi fikk krig, sa Neta-nyahu.

PA nekter å forhandleDerfor er sikkerhet så viktig, understreket statsministeren gang på gang. Han påpekte at PA nekter å forhandle om sik-

kerhetsordninger som kan beskytte det smale og lille Israel.

- Israel er klar til å se etable-ringen av en palestinsk stat på Vestbredden, men vi ønsker ikke noe nytt Gaza der. Derfor trenger vi skikkelige sikkerhets-ordninger, som palestinerne simpelthen nekter å forhandle om, sa Netanyahu.

Han forklarte også hvorfor han mener IDF må ha baser på Vestbredden også i mange år etter at Palestina er opprettet. På grunn av Israels størrelse er landet nødt til å kreve slike sik-kerhetstiltak. Skulle terrorister på Vestbredden få tak i raket-ter og Israel ikke har styrker i området, kan fly bli skutt ned fra luften og israelske byer bli rammet, argumenterer statsmi-nisteren.

- Jeg tar opp disse problemene fordi det ikke er teoretiske pro-blemer. De er veldig ekte. For israelere handler dette om liv og død. Alle potensielle sprek-ker i Israels sikkerhet er nødt til å bli tettet i en fredsavtale.

BosetningerNetanyahu beveget seg over på bosetningspolitikk og snudde om på Abbas' kritikk mot denne. For først og fremst handler det om at palestinerne ikke vil anerkjenne jødenes til-knytning til landet, sa han.

- Abbas stod nettopp her på podiet og sa at kjernen i den israelsk-palestinske konflikt er bosetningene. Vel, det er mer-kelig. For konflikten vår har rast nesten et halvt århundre før vi begynte å bygge boset-ninger [...] Jeg regner med de bosetningene Abbas snakker om er Tel Aviv, Jaffa, Beersheba. Kanskje var det han mente da han for noen dager siden sa at Israel har okkupert palestinsk land i 63 år! Han sa ikke 1967, han sa fra 1948. Jeg håper virke-lig noen orker å stille ham dette spørsmålet, for det illustrerer den enkle sannhet: Kjernen i konflikten er ikke bosetninger. Det er bosetninger som er et resultat av konflikten, sa Neta-nyahu.

For videre referat av Netanya-hus tale, og en kommentar til talen til PA-president Mahmoud Abbas, se miff.no.

Netanyahu raktehånden ut i fred

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 35-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

15. desember 1988 anerkjente FNs generalfor-samling ”erklæringen om staten Palestina”. 104 land stemte for, 36 land avstod. Bare USA og Israel stemte imot.

Av Conrad Myrland

Nøyaktig én måned tidligere hadde PLO-leder Yasser Arafat (bildet) i Algerie proklamert etableringen av staten Palestina og utropt seg selv som ”Pre-sident av Palestina”. Det var Yasser Arafats erklæring FNs generalforsamling gav støtte.

Grenser for en palestinsk stat ble ikke definert i Arafats erklæring. Men på andre områ-der var erklæringen tydelig. Jerusalem skal være hovedstad i Palestina, og staten skal være arabisk. ”Staten Palestina er en arabisk stat, en integrert og uadskillelig del av den arabiske nasjon.” Erklæringen slo også fast at ”staten Palestina er staten for palestinere samme hvor de befinner seg”.

FNs resolusjon 45/177 fra 1988 slo fast at det palestinske folk må få ”utøve suverenitet over deres territorium som har vært okkupert siden 1967”. Siden 1974 hadde Palestinernes frigjøringsorganisasjon (PLO) hatt observatørstatus i FN. Nå ble betegnelsen endret til Palestina, selv om statusen og funksjonen til PLO i FN ikke dermed ble endret.

Norge avstodIngen vest-europeiske land av betydning støttet resolusjons-teksten. Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland [Vest], Hellas, Island, Irland, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia var blant de 36 land som avstod å gi sin stemme. Det gjorde også Norge.

15 medlemsland var fravæ-rende ved avstemningen. USA og Israel var de eneste land som stemte imot.

Yasser Arafats erklæring fra 15. november 1988 var tidligere vedtatt i Palestinernes nasjo-nale råd, det lovgivende organ i PLO. 253 delegater stemte for, 46 imot og 10 avstod.

Forandret liteYasser Arafats Palestina anno 1988 oppfylte på ingen måte kriteriene for å være en stat etter folkeretten. Likevel stemte østblokk-landene, de arabiske land og deres allierte i den tredje verden for den fiktive staten. 20. september ser det ut som om de vil få følge av enda flere land.

1988-resolusjonen, og heller ikke andre resolusjoner fra FN før og siden, har skapt en ny juridisk realitet, eller endret situasjonen på bakken, påpeker Israels tidligere FN-ambassadør Dore Gold.

Likevel velger palestinerne FN-sporet på ny. Gold tror det er et forsøk fra PA-president Mahmoud Abbas på å endre situasjonen uten å ta ansvar for den. Abbas tror han kan få en palestinsk stat servert på sølvfat i FN. Selv frykter han å komme med en ensidig erklæring av en stat. I 1998 ble daværende statsminister i Israel, Benjamin Netanyahu, forelagt en plan som Yasser Arafat hadde om å erklære en stat det påfølgende år. Den israelske regjeringen kom da med skarpe advarsler, og truet blant annet med å inn-føre israelsk lov i bosetnings-blokkene og sikkerhetssonene på Vestbredden. Også nå står Abbas overfor Netanyahu som regjeringssjef i Israel.

Gold stiller også spørsmål ved Arafats plan fra slutten av 1990-tallet. Hvis 1988-erklæ-ringen i virkeligheten hadde noen betydning, hvorfor planla Arafat en annen uavhengig-hetserklæring i 1999? 1999 gikk over i historien uten at det kom noen erklæring fra Ramallah.

Dersom Palestina blir aner-kjent uten at Abbas kommer med noen egen erklæring, slip-per han selv å ta ansvar for føl-gene. Det er imidlertid normal praksis at stater bare anerkjen-ner nye stater etter en uavhen-gighetserklæring. Derfor er det palestinske talsmenn som nå begynner å pusse støvet av Ara-fats gamle erklæring fra 1988.

ling (PLC), Abdel Aziz Dweik, ha fungert som president inntil nytt presidentvalg blir avholdt. Hamas anser Dweik som den lovlige pre-sidenten av Palestina, og har en sterk sak rent juridisk sett.

2) To statsministreFor det andre kommer Palestina til å ha to rivaliserende statsmi-nistre. Hamas avviser at Abbas hadde rett til å utpeke Salam Fayaad til statsminister, både fordi valgperioden til Abbas har utløpt, og fordi PLC ikke har gitt sitt til-litsvotum (slik artikkel 66 krever). Verken den første utnevnelsen 15. juni 2007, eller den andre 19. mai 2009, ble godkjent av PLC. Hamas ser på Ismail Haniyeh som den lovlig valgte statsministeren for PA. Haniyeh fikk tillitsvotum fra PLC i februar 2006, men Abbas ga ham sparken 14. juni 2007, etter at Hamas gjennomførte kupp på Gaza-stripen. Haniyeh mener oppsigelsen var et brudd på arti-klene 45, 78 og 83, og hevder han fortsetter med å utøve rollen som regjeringssjef på grunnlag av artik-kel 83. Igjen er det Hamas som har loven på sin side, skriver Rosen.

3) Lovgivning ute av funksjonFor det tredje kommer Palestina til å ha en lovgivende forsamling som aldri møtes. Den nåværende forsamling ble valgt for fire år 25. januar 2006, men har ikke ved-

tatt noen lover eller avholdt noen møter siden 2007. I mellomtiden hevder Abbas sin rett til å styre landet ved presidentdekreter.

Noen vil hevde at Israel har ansvaret for at PLC ikke kan fun-gere. I juni 2006 arresterte Israel 21 av forsamlingens mest radikale Hamas-medlemmer, som en reak-sjon etter at Hamas hadde kid-nappet soldaten Gilad Shalit fra israelsk territorium mot grensen til Gaza. I dag er antallet som sitter i fangenskap redusert til omlag 14, ifølge denne oversikten på Wiki-pedia.

Men PLC kunne avholdt møter uten fangene. Loven krever at 67 representanter, én mer enn halv-parten av forsamlingens 132 med-lemmer, skal være til stede for at den er beslutningsdyktig.

Faktum er at verken Fatah eller Hamas ønsker at PLC skal komme sammen. Hamas ønsker ikke at nye lover skal bli vedtatt mens deres flertall er utvannet. De ønsker spesielt å unngå endringer i valgordningen, som sikret dem så overlegent flertall ved valget i 2006. Fatah er heller ikke inter-essert, fordi de frykter et Hamas-dominert PLC vil sette makt bak loven og skifte ut president Abbas og statsminister Fayyad.

4) Ute av stand til å avholde valgFor det fjerde kommer Palestina til å mangle evnen til å avholde presi-

dent- og parlamentsvalg, fordi de rivaliserende palestinske gruppene ikke kan bli enige om hvordan det skal skje. Presidentens valgperi-ode gikk ut i januar 2009, og PLCs valgperiode gikk ut i januar 2010, men ingen av partene ønsker valg etter de valgregler som den andre parten anser som juridisk bin-dende. Ingen av partene ønsker et fritt og åpent valg i de områdene som de kontrollerer, slik begge sett av valgregler krever.

Konklusjon- I stedet for å anerkjenne noen av de to statslignende enheter som allerede eksisterer, som begge opp-fyller mange av de betingelser som settes til en stat i folkeretten, vil FNs generalforsamling skape en imaginær stat som har to inkom-patible presidenter, to rivalise-rende statsministre, kjernepunkter i en grunnlov som begge parter bryter, ingen fungerende lovgiv-ning, ingen evne til å avholde valg, en befolkning som for det meste ikke er under deres kontroll, gren-ser som vil annektere territorium under kontroll av en annen makt og ikke noe klart opplegg for å løse disse konfliktene. Det er en resolu-sjon som planter frøet til borger-kriger og internasjonale kriger, ikke en som fremmer fred, kon-kluderer Rosen.

Palestinernes fantasistatPA-president Mahmoud Abbas talte til FNs generalforsamling 23. september og ba sikkerhetsrådet gjøre Palestina til medlemsstat i FN. FNs sikkerhetsråd har enstemmig vedtatt at palestinernes søknad skal granskes av en komité de neste ukene. Alle de 15 statene i sikkerhetsrådet er repre-sentert i "den permanente komitéen for opptak av nye medlemmer". Normalt tar behandlingen av søknader maksimalt 35 dager i komitéen. Vestlige diplomater sier det kan ta mye lengre tid med palestinernes søknad. (Foto: FN)

Forrige gang FN anerkjente en palestinsk stat


Torben von Huth fra MIFF Vestfold står på MIFF-stand på Høgskolen i Vestfold.

Velkommen til MIFF-møterHALLINGDALOnsdag 12. oktoberMøte i MIFF Hallingdal. Jahn Otto Johansen: Jødehat til evig tid - i Midtøsten, i Europa, og i Norge? Jens Jorde m.fl. Kul-turkyrkja, Geilo, servering fra kl. 18.30.

BODØMandag 17. oktoberConrad Myrland, daglig leder i MIFF, holder foredrag for Rotary Bodø, kl. 18-19 i SAS-hotellet. Åpent for MIFF-medlemmer og andre inviterte gjester. Tema: Palestina - nabo til eller erstatning for Israel?

ARENDALTorsdag 20. oktoberStortingsrepresentant og Frp-leder Siv Jensen holder fore-drag i MIFF Arendal kl. 19. Filadelfia kurs- og konferan-sesenter.

GRENLANDTirsdag 25. oktoberCherrie Daniels, politisk og økonomisk rådgiver ved den amerikanske ambassaden i Oslo, holder foredrag i MIFF Grenland. Høyskolen Tele-mark avd Porsgrunn, kl. 19.

OSLOTirsdag 25. oktoberLektor Torkil Åmland (frp) holder foredrag i MIFF Oslo kl. 19. Israel og FN. Majorstu-ens seniorsenter.

KRISTIANSANDTorsdag 3. novemberMøte i MIFF Kristiansand. Ynglingeforeningen, Dron-ningens gate 37.

MOLDETorsdag 3. novemberSara Azmeh Rasmussen holder foredrag i MIFF Molde. Jødehat i "den arabiske våren". Gjestestova, Kulturskolen.

STAVANGERMandag 7. novemberDaniel Magnus Høines holder foredrag i MIFF Stavanger kl. 19. Skjebnen til jødene i Roga-land under Holocaust. Solborg folkehøgskole.

ARENDALTirsdag 15. novemberStortingsrepresentant Hans Olav Syversen (krf) holder foredrag i MIFF Arendal kl. 19. Filadelfia kurs- og konfe-ransesenter.

DRAMMENOnsdag 16. novemberJahn Otto Johansen holder foredrag i MIFF Drammen kl. 19. Den nye antisemittis-men. Bragernes eldresenter, Albumsgt. 8.

BERGENOnsdag 23. novemberConrad Myrland holder fore-drag i MIFF Bergen kl. 19. Palestina - nabo til eller erstat-ning for Israel? Se miff.no eller ring 92243963 for møtested.

VESTFOLDMandag 28. novemberØyvind Bernatek fra Hjelp Jødene Hjem holder foredrag i MIFF Vestfold kl. 19. HJHs arbeid og den politiske situa-sjonen i Israel. Furulund kro i Stokke.

OSLOTirsdag 29. novemberArne Gerrit holder foredrag i MIFF Oslo kl. 19. Egne opple-velser i FN-bataljonen, og en reise gjennom Suez-kanalens historie. Majorstuens senior-senter.

GRENLANDTirsdag 29. novemberHåkon Harket holder fore-drag i MIFF Grenland kl. 19. Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn.

STAVANGERMandag 5. desemberRolf Solås fra Sabra Fokus Reiser gir Tips til Israel-reisen på møte i MIFF Stavanger kl. 19. Solborg folkehøgskole.

KRISTIANSANDTorsdag 8. desemberHolocaust-overlever Herman Kahan holder foredrag på Hanukka-samling i MIFF Kristiansand kl. 19. Ynglinge-foreningen, Dronningens gate 37.

ARENDALTirsdag 13. desemberHanukka-fest i MIFF Arendal kl. 19. Filadelfia kurs- og kon-feransesenter.

OSLOTirsdag 13. desemberHanukka-fest i MIFF Oslo fra kl. 18. Video og underhold-ning. Majorstuens seniorsen-ter.

Israel-konferansen 2012Første helg i juni inviterer MIFF til Israel-konferansen 2012. MIFFs årlige Israel-konferanse blir ikke avholdt siste helg i mai 2012, som det ble meldt i for-rige utgave av Midtøsten i fokus. Konferansen finner sted på Thon Hotel Sandnes helgen 1.-3. juni 2012. Israel-konferansene er årets

høydepunkt i MIFF, med mange interessante foredrag, sosialt samvær og generalforsamling.

Sett av første helg i juni alle-rede nå! Program og mer infor-masjon om arrangementet vil bli gjort kjent i Midtøsten i fokus og på miff.no til våren.

Foto

: Sha

char

Lau

don

På nyåret sender MIFF et spesialmagasin med Israels beste argumenter til alle husstander i Hordaland fylke.

Nytt lokallag i ValdresOnsdag 28. september ble MIFFs lokalforening nummer 13 eta-blert på Fagernes i Valdres. Ca. 30 personer var til stede på stif-telsesmøte, som var arrangert av interimstyret.

Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, presenterte organisasjo-nens historie og MIFFs infor-masjonsarbeid. Deretter holdt Hallgrim Berg fra MIFF Hal-lingdal foredrag. Jens Jorde, som

er styreleder i MIFF Hallingdal, holdt også en sterk appell til Valdres-folket om å stå opp for Israel og engasjere seg i MIFF. 13 personer tegnet seg som nye medlemmer.

Herman Kahan fortalte gripende om fangetransporten til Auschwitz. Foredraget er tilgjenge-lig som video på miff.no. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Flott seminarSiste helg i september deltok over 70 MIFF-medlemmer på semi-nar i Oslo.

- Det var to dager med glim-rende foredragsholdere som inspirerte og ga støtte til fort-satt innsats for Israel i det lokale arbeidet, skriver Bjarne Bjelland fra MIFF Stavanger.

- Det var en stor opplevelse for oss å høre foredragene og besøke Holocaust-senteret, det jødiske museum og synagogen, skriver Bjarne Clausen.


Med Israel for fred (MIFF)Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.- MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.- MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.Les mer på www.miff.no.

StyrelederMorten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

NestlederGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktørConrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Medlemspriser 2011MIFF Medlem 295,-MIFF Familie 400,-MIFF Pensjonist 195,-MIFF Pensjonist Familie 245,-MIFF Student 195,-MIFF Student Familie 245,-MIFF Avis MØIF 195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101,3006 DrammenKontonummer 7877.06.54539Org. nr. 970 550 232

Midtøsten i fokus er utgitt sammen-hengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred».Utgis hver partallsmåned.

Redaktør Midtøsten i fokusOdd MyrlandMob. 95 88 69 77, [email protected] Redaksjon avsluttet: Mandag 3. oktober 2011

HovedkilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com), Yedioth Aharonoth (ynetnews.com) og Israel Hayom (isra-

elhayom.com). Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Lørdag 11. september opplevde medlemmer av MIFF Trondheim å bli trakassert av en gruppe Palestina-aktivister som er medlemmer av lokale kommu-nistiske grupper. Det ble også gjort forsøk på tyveri av et israelsk flagg.

Av Conrad Myrland

MIFF Trondheim har anmeldt forholdet til politiet.

En av aktivistene som deltok i trakasseringen er kjent av MIFF Trondheim fra tidligere. I februar stjal Mehrnaz Bamdadsoofi et israelsk flagg fra MIFF-standen. Hun ble den gang fotografert løpende bort fra stedet med

det israelske flagget i hendene, og fikk siden et forelegg på fire tusen kroner. Saken ble blant annet omtalt i Dagbladet.

- Denne gangen klarte hun å løsne stangen med flagget fra bakkestativet og var på vei ned-over gaten med flagget vårt da vår lokallagsleder Arne Bjarte-Larsson ropte ut: ”Hei du!” Han løp etter henne noen få meter. Hun slapp da flagget og stan-gen på bakken. En av de andre mennene tråkket deretter på flagget mens Arne forsøkte å ta det opp. Han flyttet seg først da Arne ropte: ”Klarer du ikke å få fotan med deg, gutt!”, forteller Geir Knutsen, nestleder i MIFF Trondheim.

MIFF Trondheim ber politiet straffe de involverte aksjonistene for tyveriforsøk og trakassering.

Lokalforeningen krever også å få dekket utlegg til nytt flagg som måtte bli kjøpt inn etter tyveriet i februar.

- Forelegget Mehrnaz Bam-dadsoofi ble ilagt etter tyveriet i februar var tydeligvis ikke avskrekkende nok. Vi planlegger å ha jevnlige stands i tiden frem-over, og forlanger å få ha standen vår i fred uten å måtte frykte trakassering, fysisk angrep eller tyveri, skriver Bjarte-Larsson og Knutsen i sin politianmeldelse.

De kommunistiske gruppene ”Revolusjonær Kommunistisk Ungdom” (RKU) og ”Tjen Folket” har også fra tid til annen stand på Nordre gate i Trondheim. Lørdag 11. september var deres stand omtrent 50 meter lengre oppe i gaten, i forhold til MIFFs stand. Såvidt MIFFs lokale representan-

ter kjenner til, kom aktivistene som trakasserte dem direkte fra kommuniststanden.

- Det er svært beklagelig og meget ubehagelig at vi utsettes for truende adferd på vår egen stand. Flere av våre medlemmer begynner å føle seg utrygge. Vi ber derfor om at politiet vurderer disse momentene når RKU søk-nader om tillatelse til å ha stand skal behandles. Dersom politiet fortsetter å gi RKU tillatelse til å arrangere stand, ser vi oss dess-verre nødt til å be om politibe-skyttelse, skriver Bjarte-Larsson og Knutsen.

Som vedlegg til politianmel-delsen har MIFF Trondheim vist til flere bilder av de involverte aktivistene fra nettsiden til grup-pen Tjen Folket.

Kommunister trakasserte MIFF-stand i Trondheim

Israel-konferansen 2012

MIFF har tatt på seg å være Israels forsvarsadvokat i Norge.

Det er umulig for oss å gjøre jobben uten den generøse støtten fra deg og andre Is-rael-venner. Hjertelig takk!

Israel står overfor store ut-fordringer de neste ukene. ”Den arabiske våren” kan raskt føre til en kald og blo-dig vinter for den jødiske staten. MIFF forsvarer Israel på miff.no, Facebook, Twit-ter, radio, 13 lokallag m.m.

Gi Israelen sterk stemme!

Gi minst kr. 700,- til MIFF innen 15. nov. 2011 og du deltar i trekning av gavekort til kr. 10.000,- fra Sabra Fokus Reiser.

Du kan vinne!

Nytt lokallag i Valdres

Flott seminar


- Palestinerne er ikke klar for egen statUtenriksminister Avig-dor Lieberman har bedt den juridiske avdelingen i utenriksdepartementet utarbeide en rapport for å dokumentere at pales-tinerne ikke er klar for å etablere sin egen stat. Rap-porten kommer etter alt å dømme til å bli lagt fram for FNs sikkerhetsråd, ifølge en reportasje i Israel Radio. Et argument som Israel vil vektlegge, er at palesti-nerne ikke har avholdt de nasjonale og lokale valg som de etter loven skulle ha avholdt for lenge siden.

I løpet av kort tid kommer Israel til å sende diploma-tiske utsendinger til Bosnia og Colombia for å overtale disse landene til å stemme imot en palestinsk stat i sik-kerhetsrådet. De palestin-ske selvstyremyndighetene sender også diplomater for å overtale landene som er i vippeposisjon.

9 av de 15 medlemmene i sikkerhetsrådet må stemme for dersom "Palestina" skal bli tatt opp som fullt FN-medlem. Selv om palesti-nerne skulle få støtte fra ni land, har USA allerede meldt at de kommer til å legge ned veto.

Søndag 2. oktober Conrad Myrland

- Ayatollahene beviser behovet for anerkjennelse av jødisk statIrans øverste leder Ayatol-lah Ali Khamenei avviste lørdag palestinernes søknad om anerkjennelse gjennom FN.

- Enhver plan som vil dele Palestina blir totalt avvist, sa Khamenei. Han omtalte også Israel som en "kreftsvulst", som for alltid vil true sikkerheten i Midtøsten. Khamenei truet Israel og deres allierte med "lammende slag" som et rakettskjold ikke kan for-hindre.

Israels statsminister Ben-jamin Netanyahu svarte på uttalelsene med å under-streke Israels behov for sik-kerhet.

- Deres intensjon om å utslette Israel, viser hvorfor regjeringen må insistere på Israels sikkerhetsbehov og vårt krav om at Israel blir anerkjent som en jødisk stat, sa Netanyahu.

Søndag 2. oktober Conrad Myrland

Å anerkjenne en palestinsk stat innenfor ”1967-grensene” vil være ulovlig, mener en gruppe israelske folkeretts-eksperter. En slik resolusjon vil bryte med tidligere avtaler mellom Israel og palestinerne, og med FN-resolusjonene 242 (1967) og 338 (1973).

Av Conrad Myrland

Dersom FNs generalforsamling anerkjenner en palestinsk stat ”innenfor 1967-grensene”, gjør de noe ulovlig, skrev Alan Baker og advokater i Legal Forum for Israel til FNs generalsekretær Ban Ki-moon 25. mai. Baker er direktør for Institute for Con-temporary Affairs ved Jerusalem Center for Public Affairs.

Folkeforbundets mandatIsraelernes begrunnelse er som følger:

I 1922 ga Folkeforbundet enstemmig mandatmyndighet til Storbritannia for det geografiske området Palestina. Storbritan-nia skulle gi landområdet slike politiske, administrative og øko-nomiske forhold at det vil sikre etableringen av et jødisk nasjo-nalhjem. Det skulle også bli til-rettelagt for jødisk innvandring.

Advokatene mener Folkefor-bundets mandat fremdeles gjel-der, ikke minst for de omstridte områdene på Vestbredden og Gaza-stripen. Da FNs charter ble vedtatt, skulle artikkel 80 sikre at rettigheter til stater og folk, samt ”eksisterende internasjonale instrumenter”, skulle bli videre-ført.

Med denne begrunnelse mener advokatene også at jødene som bor i Judea og Samaria og de øst-lige delene av Jerusalem bor der lovlig. Argumentene for en slik forståelse, som man ofte finner på den israelske høyresiden, er mer utførlig beskrevet i artikke-len Palestinamandatet og resolu-sjon 242.

Ikke grenserLinjen som så ofte omtales som ”1967-grensene” har aldri vært noen grense. Våpenhvilene som Israel inngikk med arabiske naboer i 1949 etablerte våpen-hvilelinjer, og det blir slått fast i avtaleteksten at disse linjene ikke skal forhåndsbestemme de fram-tidige territorielle avtaler eller grenselinjer. Følgelig kan de ikke bli akseptert eller erklært som de internasjonale grenser for en palestinsk stat, skriver folkeretts-ekspertene.

At det må forhandles om grensene blir slått fast både i FN-resolusjon 242 fra 1967 og FN-resolusjon 338 fra 1973. Målet med forhandlinger skal

være å komme fram til ”sikre og anerkjente grenser”.

Bryter med Oslo-avtalenePalestinernes forsøk på å vinne anerkjennelse i FN, uten for-handlinger, er også et klart brudd på tidligere inngåtte avtaler med Israel. I Oslo-avtalene forpliktet partene seg på å forhandle om grenser, og ikke gjøre noe for å endre statusen til de omstridte områdene før sluttstatus-for-handlinger er gjennomført.

Advokatene vet at palestinerne og deres støttespillere vil inn-vende til dette at Israel allerede har forbrutt seg mot denne delen av Oslo-avtalene, ved å fortsette utbygging av bosetninger. De imøtegår denne kritikken med å påpeke at palestinerne inngikk alle Oslo-avtalene vel kjent med at israelske bosetninger eksisterte i områdene, og at disse ville bli én av de saker som skulle komme opp i sluttstatus-forhandlin-gene. Oslo-avtalene setter ingen begrensninger på israelsk boset-ningsaktivitet i de områdene som palestinerne godtok skulle være under israelsk jurisdiksjon og kontroll i avvente av sluttstatus-forhandlinger (C-områdene).

Det er ikke bare PLO som har forpliktet seg gjennom Oslo-pro-sessen til å følge forhandlings-sporet. I Oslo II-avtalen, som ble inngått i 1995, stpr både FN, EU, Russland, USA, Egypt og Norge som vitner.

- Det er ikke til å tro at slike vitner nå vil støtte tiltak i FN som vil bryte denne avtalen og undergrave betydningsfulle resolusjoner fra Sikkerhetsrådet, skriver advokatene i brevet til Ban Ki-moon.

Hykleri om JerusalemFN har i alle år stått fast på at organisasjonen ikke vil aner-kjenne Israels suverenitet over Jerusalem. Selv ikke Israels suve-renitet over Vest-Jerusalem har FN anerkjent, i påvente av en forhandlet løsning.

- Det er ufattelig at FN nå vil anerkjenne en ensidig erklært palestinsk stat, med grenser som vil inkludere det østlige Jerusa-lem. Det vil være det ultimate hykleri, dobbelstandard og dis-kriminering, og avsløre en dyp forakt for rettighetene til Israel og det jødiske folk, skriver advo-katene.

Til slutt i argumentrekken nevner forfatterne av brevet at ensidige tiltak fra palestinerne vil kunne føre til tilsvarende svar fra Israel, for eksempel i form av annektering av store deler av Judea og Samaria (Vestbredden).

Advokatene ber FNs general-sekretær bruke sin autoritet til ”å beskytte FN og FNs integritet mot dette misbruket” og stanse ”det farlige palestinske initiati-vet”.

- Ulovlig å anerkjenne ”1967-grenser”

FN har i alle år avvist å anerkjenne Israels suverenitet over Vest-Jerusalem, i påvente av en forhandlet fredsløsning. - Det er ufattelig at FN nå vil anerkjenne en ensidig erklært palestinsk stat, med grenser som vil inkludere det østlige Jerusalem. Det vil være det ultimate hykleri, dobbelstandard og diskriminering, og avsløre en dyp forakt for rettighetene til Israel og det jødiske folk, skriver noen israelske advokater. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)


- Obama sa det Israel ville høreForståelsen president Barack Obama uttrykte for Israels sak i FNs generalfor-samling var et viktig bud-skap som vi har ventet lenge på, mener Herb Keinon.

Jerusalem Post-journalis-ten mener USAs president ga en håndfast og utve-tydig støtte til Israel. En tilsvarende klar støtte har ikke Obama gitt i hele sin presidentperiode, mener Keinon.

- Ingen kan se til hjertet hans, men disse ordene - på det tidspunktet, i det forumet og i den saken de ble uttrykt, har virkelig betydning [...] På FN-po-diet onsdag sendte Obama et budskap, uansett hva som var årsaken bak disse ordene, om at det aldri vil finnes noen splittelse mellom Israel og USA. Og det er intet ubetydelig bud-skap, uttrykker korrespon-denten.

Fredag 23. september Kenneth O. Bakken

Anbefales !!!

1. Muskel- og leddplager, reumatisme2. Eksem og mindre hudplager3. Psoriasis og omfattende hudproblemer

Det har nå kommet en helt ny serie produkter fra Israel mot disse plager. Produktene skiller seg fra andre produkter ved produksjonsmåte (kaldpresset i stedet for varmtpresset-bedre for råvarene), innhold og sammensetning. Hver dag får vi fleretelefoner fra kunder som er fornøyde. Det gjør oss stolte, at nettopp produkter fra Israel holder stand. Kun det beste er godt nok.

Bestill idag! Ring 47 17 41 96 [email protected] torget.miff.no

Primero-E (eksem) Primero-M (Muskler, ledd, reumatisme)

Distributør: Helsebua, Postboks 29 Lambertseter, 1101 Oslo WWW.Helsebua.no, [email protected]

Primero-P (Psoriasis)

Har du et av disse problemområder:

Bestselger på Miff.no “Best i verden”Rashel Dead Sea Raskt resultat

100 ml, kr 299.- 250 ml, kr 790.- 100 ml, kr 299.-Tilbud: Kjøp to produkter og få en håndkrem til verdi kr 119.- gratis.

Etterkommere av palestinske flyktninger, til og med dem som bor på Vestbredden, kommer til å bli nektet statsborgerskap i en palestinsk stat, sier PLO-ambassadør.Av Odd Myrland

Daily Star er ei engelskspråklig avis som blir utgitt i Libanons hovedstad Beirut. Avisa har en samarbeidsavtale med The Inter-national Herald Tribune. 15. september 2011 brakte nettut-gaven av avisen et intervju med den palestinske ambassadøren til Libanon, altså president Abbas’ offisielle representant.

Ambassadøren, Abdullah Abdullah, sier blant annet at de palestinske flyktningene ikke vil bli statsborgere i den palestinske staten. Det gjelder også de pales-tinerne som bor på Vestbredden [og har bodd der siden 1948].

Den palestinske staten skal ikke ha noen innvirkning på at disse flyktningenes til slutt skal vende tilbake [til Israel], sier ambassadøren.

”Når vi har en stat som er god-tatt som medlem av FN, er ikke det slutten på konflikten. Dette

er ingen løsning på konflikten. Det er bare en ny ramme som vil forandre spillets regler.”

Så langt hva ambassadøren sier. Det er helt åpenbart, av dette og mange andre tegn, at det pales-tinske styret ikke ønsker noen ekte fred. Målet er å få vekk Israel som en stat med jødisk flertall og som en nødhavn for alle jøder. En av de viktigste metodene skal være at de palestinske flyktnin-gene fra 1948, og deres 4-7 mil-

lioner etterkommere, skal ”vende tilbake” til Israel og skape arabisk flertall der i løpet av noen år. Når Israel ikke går med på dette, er det dessverre all grunn til å tro at palestinerne vil gjenoppta terro-ren i form av selvmordsbombere, raketter m. m.

Og så skal verden nekte Israel å gjøre det som er nødvendig for å stanse terroren. I praksis har Norge og andre anti-israelske land nektet Israel å forsvare seg.

Det vil si å gjøre noe som virkelig stanser terroren.

Dette med ”rett til å vende til-bake” er ett av de spørsmålene Israel mener må ha fått en for-handllingsløsning før den pales-tinske staten kan bli opprettet. Hvis slike spørsmål ikke er løst, vil konfliktnivået etter all sann-synlighet øke sterkt dersom en palestinsk stat blir opprettet.

Flyktninger får ikke statsborgerskap

En palestinsk flyktningefamilie i Khan Younis på Gaza-stripen i desember 1948. De palestinske lederne vil tvinge gjennom returrett for alle barnebarn og oldebarn til barna på bildet, som nå må være i 70-årene. (Foto: FN)


- Anerkjenner de Palestina, anerkjenner de terrorPA-minister med ansvar for palestinske fanger i israel-ske fengsler, Issa Karake, trekker en skremmende konklusjon av en eventuell anerkjennelse av en pales-tinsk stat i FNs generalfor-samling.

Han sier PA vil tolke en internasjonal anerkjen-nelse av deres stat som en legitimering av voldsgjer-ningene til de palestinske terrorfangene i israelske fengsler.

- Anerkjennelsen av staten betyr anerkjennelse av legitimiteten til den palestinske motstandskam-pen som den palestinske nasjonen har kjempet, i søk etter frihet og uavhen-gighet. I tillegg indikerer anerkjennelsen av staten at fangenes kamp blir legi-timert og lovlig i følge FN-resolusjonen selv, sier Karake til avisen Al-Hayat Al-Jadida.

I mange år har PA under-streket at all terror de har gjennomført, inkludert mord på sivile ved bruk av selvmordsbombere, er anerkjent i FN-resolusjon 3236. Teksten ”anerkjen-ner det palestinske folks rett til å igjen sikre seg sine rettigheter ved bruk av alle midler, i overholdelse av hensiktene ved og prinsip-pene i FN-charteret.”

Onsdag 21. september Kenneth O. Bakken

Terrorristmor brukt i PAs FN-kampanjeÆres den som æres bør. I PAs tilfelle er det en mor til fire terrorister som til sammen soner 18 livstids-dommer i israelske fengs-ler.

Da PA offisielt innledet sin kampanje inn mot FN for å få anerkjent en pales-tinsk stat, benyttet de kvin-nen Latifa Abu Hmeid til å fronte saken.

Hun er mor til sju barn som til sammen har titalls liv på samvittigheten. Fire av disse soner i dag sam-menlagt 18 livstidsdommer i Israel, mens en femte er ”martyr”.

Abu Hmeid ledet en prosesjon til FNs kontorer i Ramallah, der hun over-leverte et brev adressert til organisasjonens leder Ban Ki-moon. Mandag 19. september Kenneth O. Bakken

Ikke alle palestinere vil rope hurra dersom FN anerkjenner Palestina i september. PLO representerer alle palestinere i FN. Med en palestinsk stat vil alle palestinere utenfor Vestbredden og Gaza kunne miste sin representasjon i FN, påpeker Guy Goodwin-Gill.

Av Kenneth O. Bakken og Conrad Myrland

I en årrekke har palestinske ledere benyttet seg av Guy Good-win-Gill (bildet) som juridisk råd-giver. Goodwin-Gill er professor i jus ved Oxford universitet.

Det er tydelig at Goodwin-Gill ikke står bak Fatahs og selvstyre-myndighetenes planer om å søke anerkjennelse i FN. Han slakter

hele idéen i en syv siders juridisk vurdering som er sendt til det palestinske lederskapet.

Goodwin-Gills argumen-ter- Å overføre palestinernes repre-sentasjon i FN fra PLO til en stat vil avslutte den juridiske status som PLO har hatt i FN siden 1975 som den eneste lovlige representasjon for det palestin-ske folk, påpeker Goodwin-Gill. Han frykter palestinerne som bor utenfor staten vil miste sin representasjon og rettigheter, ikke minst ”retten til å vende til-bake”.

Det er også andre problema-tiske sider, slik professoren ser det. Gir PLOs charter adgang til en slik overføring av autoritet fra paraplyorganisasjonen til en stat? Har staten ”Palestina” kapasitet til å overta rollen og ansvaret til PLO i FN-systemet? Kan PA oppløse makten til PLO, som er en overordnet myndighet?

PA, som ble etablert av PLO som en midlertidig styringsen-het, ”har begrenset med juri-disk og utøvende kompetanse, begrenset territoriell myndighet, samt begrenset myndighet over palestinere som ikke er til stede i områder der myndighetene har blitt gitt ansvar,” heter det i doku-mentet.

PA er en underordnet myndig-het, som kun har makt til å utøve den myndighet som er gitt dem av det nasjonale palestinske rådet i PLO. Per definisjon har ikke PA makt til å kunne ta på seg høyere myndighet, legger Goodwin-Gill til.

Andre konsekvenserElliott Abrams, som er seniorfor-sker for Midtøsten-studier ved Council for Foreign Relations, tror palestinerne også kan få problemer med sin diplomatiske representasjon i Washington og andre steder dersom de holder fast på FN-sporet.

- PLO har for øyeblikket et representasjonskontor i USA. Men vil dette kontoret få lov til å drive videre, etter at palestinerne har trosset amerikanernes ønske og gått til FN for å få en stat? spør Abrams i Israel Hayom 25. august.

Siden PLO, under tidligere leder Yassir Arafat, bedrev aktiv terrorvirksomhet, må den sit-tende presidenten i USA hver sjette måned godkjenne at deres representasjonskontorer holdes åpne. Abrams tror ikke USAs president Barack Obama vil gi en slik godkjennelse ved neste kors-vei, dersom PA og Mahmoud Abbas trosser ham i september.

- Men dersom PLOs kontorer stenger, vil USA tillate dem å opprette en ambassade? Selvføl-gelig ikke, siden amerikanerne ikke vil anerkjenne en palestinsk stat som ikke har blitt til gjen-nom forhandlinger med Israel, poengterer Abrams.

En kvinnelig palestinsk programleder på PA TV sendte varme hilsener til terroristen Ahlam Tamimi, som sitter i israelsk fengsel.

Av Conrad Myrland

Journalisten var på besøk hos familien Muhammad Wael Daghlas, som også sitter i feng-sel. Daghlas og Tamimi deltok i planlegging og gjennomføring av et terrorangrep som drepte 15 sivile israelere i pizzarestauran-ten Sbarro i Jerusalem i august 2001.

Palestinian Media Watch har avdekket et nytt eksempel på hvordan terrorister blir hyllet i offisielle palestinske sammen-henger.

10. august sendte PA TV pro-grammet ”I en krigers hus”. ”Kri-

geren” som ble æret med besøk var Muhammad Wael Daghlas, som er dømt til 15 livstidsdom-mer i Israel for sin planlegging av Sbarro-angrepet i Jerusalem.

Under besøket sendte pro-gramlederen også en spesiell

hilsen til Ahlam Tamimi. ”Vi sender de beste ønsker av lojali-tet til Ahlam Tamimi. Vi ønsker henne frihet, hun og de andre fantastiske kvinnelige fangene. En spesiell hilsen til deg, Ahlam,” sa programlederen.

PA TV blir finansiert gjennom busjettene til de palestinske selv-styremyndighetene, hvor Norge er en betydelig bidragsyter.

I mars 2011, dagen før det gru-somme terrorangrepet i Itamar, besøkte programmet ”I en kri-gers hus” hjemmet til Tamimis familie. Tv-bildene viste blant annet en æresbevisning Tamimis familie er gitt av Fatah, hvor ter-roristen blir utropt til ”en helte-modig fange”. Æresbevisningen inneholder bilder av Tamimi og tidligere Fatah-leder og PA-pre-sident Yasser Arafat.

Samme måned valgte PAs statsminister Salam Fayyad, som ofte blir omtalt i Vesten som en ”moderat” leder, å hylle flere palestinske kvinner som deltok i dødbringende terrorangrep under den andre intifadaen.

Se innslaget på miff.no.

Juridisk rådgiver advarer PA

Også i år avholdt Hamas og andre terrorgrupper på Gaza-stripen sommerleirer hvor barn får politisk indoktrinering og paramilitær trening.

Av Conrad Myrland

Årets slagord for Hamas-leirene var ”Seier gjennom ungdom” og ”Tilbakevendingsleirer”. Pales-tinske ledere, både i Hamas og Fatah, forespeiler sine tilhen-gere at de skal vende tilbake til

eiendommer som deres forfedre forlot i 1948, og dermed gjøre Israel til en stat med arabisk fler-tall.

FN-organisasjonen UNRWA arrangerer også sommerleirer på Gaza-stripen, og de får mye større oppslutning enn Hamas-leirene. Det blir anslått at nesten 50.000 barn og ungdom deltok på Hamas-leirene, et betydelig større antall enn i fjor. Omkring 250.000 barn og ungdom deltok på UNRWA-leirene.

Hamas og andre radikale isla-mister kritiserer UNRWA-leirene fordi de ikke gir politisk-religiøs indoktrinering og paramilitær trening.

- Våre sommerleirer gir barna mulighet til å ta imot ”islam-ske og nasjonale verdier”, sier Hamas-lederen Mussa al-Samal. Hamas brukte store ressurser for å mobilisere til sine egne som-merleirer.

Det er også registrert angrep mot UNRWAs sommerleirer. 28. juli ble en leir nord på Gaza-

stripen utsatt for brannstifting. 18. juli måtte to leirer i Khan Yunis og Rafah stenge på grunn av protestaksjoner fra ”sinte palestinere”. Hamas fordømmer angrepene på UNRWA-leirene, men har ikke gjort noen effektive tiltak for å stanse trakasseringen.

Bilder som er offentliggjort på palestinske nettsider, og samlet av The Meir Amit Intelligence and Terrorism Information Center, viser eksempler på den paramilitære treningen barna får. Se bilder på miff.no.

Indoktrinering på Gaza-stripen

Programleder hyllet terrorister

Skjermbilde fra innslaget 10. august.


Shlomo Avineri håper den ara-biske våren fører til frigjøring, ikke bare fra undertrykkende regimer, men fra arabernes manglende evne til å se seg nøye i speilet. Skal det bli fred i Midtøsten, må palestinerne lære seg å være selvkritiske. Det var ikke etableringen av staten Israel som skapte flyktningproblemet, men det faktum at araberne gikk til krig mot etableringen av en jødisk stat i en del av Palestina, påpe-ker Avineri.

Av Conrad Myrland

Shlomo Avineri er professor i statsvitenskap ved Det hebra-iske universitetet i Jerusalem. 11. mai kommenterte han striden om Nabka-dagen i en artikkel i Ha’aretz.

Palestinerne, og deler av den arabiske befolkningen i Israel, markerer Israels opprettelse som en katastrofe, ”nabka” på arabisk. På vårparten hvert år oppstår det en debatt i Israel hvordan den jødiske majoritetsbefolkningen i Israel skal forholde seg til dette. Ytre høyre har prøvd å innføre forbud mot Nabka-markeringer. Ytre venstre har prøvd å gjøre det til en felles minnedag for alle innbyggere. Begge forslag er like dumme og feilslåtte, mener Avi-neri.

- Israel er ikke en binasjonal stat, og selv med stor dose libe-

ralisme og humanisme, er det vanskelig å behandle seier og nederlag på samme måte, skri-ver Avineri. Jødene vant krigen i 1947-1948, og araberne tapte. Noen felles minnemarkering er utopisk, men det jødiske flertal-let bør i det minste vise respekt for palestinernes sorg, mener Avineri.

Falsk historieMen måten palestinerne forteller historien om sitt Nabka gjør det ikke lett å vise respekt.

For det første nevner Avineri selve ordvalget. Nabka betyr katastrofe eller ulykke, som om det som skjedde i 1948 var en naturkatastrofe i stedet for resul-tat av menneskelig handling. Nabka var ikke en naturkatas-trofe, men resultatet av et militært og politisk nederlag for araberne. Nederlaget kom på bakgrunn av politiske valg som noen konkrete mennesker var ansvarlige for.

For det andre kan man noen ganger høre at palestinerne gjør sammenligninger mellom Holo-caust og Nabka. Men sammen-ligningen i seg selv er moralsk forkastelig: Det som skjedde med palestinerne fra 1947 til 1948 var resultatet av en krig hvor de ble beseiret, mens Holocaust var et planlagt, metodisk massemord av sivile. De seks millioner euro-peiske jøder som ble drept under Holocaust hadde ikke gått til krig mot Tyskland. Tyske jøder var faktisk gode tyske patrioter, og mange av jødene i Øst-Europa så på tysk kultur som toppen på europeisk sivilisasjon.

Det tredje punktet mener Avi-neri er det viktigste. Den pales-

Takk til dere som har gitt boken 26. oktober 1942- Da pappa ble arrestert til skolebiblio-tek. Seks personer har tilsammen gitt 9 bøker. Bøkene vil bli sendt til skolebibliotek dere har ønsket. Boken vil åpne opp mange skolebarns øyne i forhold til de lidelser jøder opplevde under 2. verdenskrig. Bare gjennom kunnskap

kan en endre jødehat. Jeg vil sende ut bøkene til skolebibliotekene 26. oktober d.å.Målet er å sende til så mange skoler som mulig.Det er fortsatt mulig å bidra.Kr 149 pr bok, ditt navn blir ikke nevnt til skolene.Kontonummer 9791.10.87727Takk skal du ha!

[email protected] www.team4you.info

Takk!

- Palestinerne må se selvkritisk på sitt Nabka

Folkets stemme i EgyptI det nye Egypt, etter at folkemengdene på Tahrir plass i Kairo fjernet dikta-turet, krever det sivile sam-funn å bli hørt.

Ikke minst fikk vi se et eksempel på dette da ”flaggmannen” Ahmed al-Shahat (21) fjernet det israelske flagget fra taket på ambassaden i Kairo for to uker siden. Han ønsket å tilfredsstille protestfolkets ønske.

Tusenvis av mennesker samlet seg mange dager på rad utenfor ambassaden, i protest mot at fem egyp-tiske soldater ble drept ved i kampene da IDF forsøkte å stanse terroristene som herjet Sør-Israel torsdag 18. august. Endelig, for det egyptiske folket kunne de uttrykke sin holdning, nå som diktaturregimet var fjernet. Protestene var så voldsomme at egyp-tiske sikkerhetsstyrker ved ambassaden ikke våget å arrestere ”flaggmannen”.

Dette har satt det mid-lertidige militærregimet i Egypt under hardt press. De må overholde en ansvarlig og stabil politikk, samtidig som de ikke kan la være å lytte til strømningene i folket. Den nye maktfakto-ren i Egypt har blitt mannen i gaten. Og mannen i gaten vet å utnytte deres nyvunne frihet.

Fredsavtalen med Israel sikrer for øyeblik-ket Egypt over 10 milliar-der bistandskroner i året fra USA. Militærstyret i Egypt vet hva prisen blir om den brytes. Samtidig er det sannsynlig at Israel og Egypt snart vil sette seg ned å reforhandle fredsavtalen, som et resultat av folkets påvirkning.

Les hele artikkel på miff.no.

Torsdag 1. september Kenneth O. Bakken

tinske framstillingen av Nabka berører ikke det faktum at det var politiske beslutninger blant araberne som brakte den forfer-delige ulykken over palestinerne. Det er skrevet hundrevis, kanskje tusenvis, av artikler og bøker på arabisk om krigen i 1948, og det er gitt mange ekspertforslag på hva som var årsaken til araber-nes militære nederlag. Men til denne dag er det ikke vist vilje til å erkjenne at beslutningen om å gå til krig mot FNs delingsvedtak av mandatområdet Palestina var en forferdelig politisk og moralsk feil fra arabernes side.

Krigen skapte flyktningeneDersom palestinerne og de ara-biske land hadde godtatt delings-planen, ville den arabiske staten Falastin blitt etablert i 1948, og det ville ikke blitt noe flyktning-problem. Det var ikke etablerin-gen av staten Israel som skapte

flyktningproblemet, men det faktum at araberne gikk til krig mot etableringen av en jødisk stat i en del av Palestina, skriver Avineri.

Etter 1945 ble minst 12 millio-ner etniske tyskere deportert fra Øst-Europa, og tvunget vestover til Tyskland. Det er umulig å se på dette isolert fra at Tyskland angrep Polen i 1939, og andre øst-europeiske land i årene som fulgte. På samme måte er det umulig å ignorere det moralske aspektet ved arabernes beslut-ning om å gå til krig mot delings-tanken. Når du går til krig, og taper, vil det bli konsekvenser, selv om vinnerne må bli holdt ansvarlig for sine egne handlin-ger, skriver Avineri.

Dersom palestinerne kunne vært mer selvkritiske når de ser tilbake på 1948, kunne det blitt lettere for israelere å dele deres smerte, mener professoren.

Dagen etter at Israel ble erklært som uavhengig stat, bombet egyptiske luftstyrker denne bussen i Tel Aviv. - Det var ikke etableringen av staten Israel som skapte flyktningproblemet, men det faktum at araberne gikk til krig mot etableringen av en jødisk stat i en del av Palestina, påpeker Shlommo Avineri. (Foto: GPO)


Netanyahu får råd om grenserStatsminister Benjamin Netanyahu får råd om grensespørsmål fra kartek-sperten Danny Terza.

For første gang i sine to perioder som statsminister har Netanyahu gått aktivt og detaljert inn i spørsmå-lene knyttet til grensene for en palestinsk stat, melder Ha’aretz.

Siden november 2010 har Netanyahu avholdt flere møter med Danny Terza, som regnes som en av de fremste ekspertene i Israel på grensespørsmålet. Første gang de møttes hadde sam-talene med palestinerne brutt sammen før de hadde kommet skikkelig i gang. PA-president Mahmoud Abbas nektet å sitte ved forhandlingsbordet fordi Israel tok opp igjen byggin-gen i bosetningene. Dette hadde aldri tidligere vært et hinder for forhandlinger mellom partene.

Terza har hatt en finger med i det meste som har handlet om grenser på isra-elsk side de siste fire årene.Les hele artikkel på miff.no.

Onsdag 31. august Kenneth O. Bakken

- Israel har planer om å ta tilbake SinaiYasser Othman, Egypts ambassadør til de palestin-ske selvstyremyndighetene, tror Israel har planer om å ta tilbake kontroll over Sinai. Othman uttaler dette til det palestinske nyhets-byrået Ma’an fredag. Israel har trappet opp sin retorikk om lovløshet og terrortrus-sel som et påskudd til å ta kontroll over området, mener Othman.

Fredag 30. september Conrad Myrland

USAs ambassadør i Damaskus angrepetTilhengere av president Bashar Assad angrep følget til den amerikanske ambas-sadøren Robert Ford med steiner og tomater da han besøkte en opposisjonspo-litiker i Damaskus torsdag. Angrepsgruppen omringet bygingen hvor møtet fant sted, men ambassadøren kunne siden vende tilbake til sin residens.

Utenriksdepartementet i Washington fordømmer angrepet på det aller ster-keste.

Fredag 30. september Conrad Myrland

Da tyrkerne (osmanene) styrte i Midtøsten, hadde hvert stort religiøst samfunn indre selvstyre i en rekke saker. Et eksempel på dette var at hvert samfunn hadde sine egne domstoler, som særlig tok seg av familiesaker. Da britene overtok store deler av det tyrkiske riket i 1917, lot de dette systemet fortsette. Og da Israel ble opprettet i 1948, lot også israelerne i prinsippet systemet gå videre.

Av Odd Myrland

Så i Israel har jødene et sett med religiøse domstoler, muslimene (nesten alle muslimene i Israel er sunni-muslimer), druserne og 12 kristne trossamfunn har hver sitt sett med domstoler. Disse dom-stolene blir fullt ut finansiert av den israelske staten, fra lønnin-ger til dommerne og ned til den minste binders.

Muslimene har åtte sharia-domstoler spredt omkring i landet, og en appell-domstol i Jerusalem. Sharia er de muslim-ske lovene. Ordet betyr sti eller vei, og skal veilede muslimen i alle sider ved livet.

Alternative domstolerDe religiøse familiedomstolene har nå, og hadde enda mer før, en sterk tendens til å dømme slik

at mannen fikk de største rettig-hetene, for eksempel ved skils-misse (foreldrerett, barnebidrag, fordeling av eiendelene osv.). Det oppstod et behov i det isra-elske samfunnet for en alterna-tiv domstol. Midt på 1990-tallet ble Domstolen for familiesaker opprettet. I første omgang gjaldt den bare for jøder. Sterke krefter i det arabiske samfunnet i Israel gikk nemlig imot at den israelske staten skulle blande seg i familie-saker mellom muslimer, og Israel bøyde seg for det.

Men det var andre arabiske røster også. En koalisjon av ara-biske og jødiske feminister og menneskerettighetsorganisasjo-ner gikk inn for at også arabere (i praksis oftest arabiske kvinner) skulle kunne gå til den statlige familiedomstolen.

Så i 2001 fikk også muslimer adgang til å gå forbi sharia-dom-stolen og bringe sakene inn for den statlige familiedomstolen.

ModerertI Israel som i Norge er deler av sharia regulert ved lov. Polygami (å ha flere enn en ektefelle) er forbudt, selv om det er tillatt etter sharia. Laveste alder for å inngå ekteskap er 17 år (tradisjonelt er den mye lavere i muslimske samfunn, men i Israel har sha-ria-domstolene hevet den til 18 år). Det er tillatt å adoptere barn (det er forbudt under sharia). Og ellers kan Høyesterett i Israel behandle og eventuelt omgjøre dommer som sharia-domstolen har felt.

Men selv om det israelske rettsvesenet forbyr å ha flere ektefeller [i praksis flerkoneri], er et ekteskap nr. 2, 3 og 4 gyldig under sharia.

Blant de sakene som er brakt inn for Høyesterett, er saker hvor kristne kvinner har konvertert til islam da de skulle gifte seg med en muslim, og så konver-terer tilbake til kristendommen da hun skilles fra den muslimske mannen. Under sharia får ikke barna bo hos moren i slike tilfel-ler.

MotargumenterMuslimske ledere sier at det er haram - en synd - for muslimske kvinner å gå til en sekulær fami-liedomstol. Den som gjør det, er en hykler, i verste fall en vantro. En muslim skal leve sitt liv etter muslimske regler.

Israel er en jødisk stat hvor muslimene er en minoritet. Familieretten er den siste resten av arabisk selvstyre, sier noen arabere. Dette selvstyret vil de ikke oppgi.

Dommerne i den sekulære familiedomstolen er som regel jøder, og arbeidsspråket i retten er hebraisk. Mange arabiske kvinner snakker ikke så godt hebraisk. Det er også et problem at advokat koster penger.

Sharia-domstolene er blitt modernisert. I dag har alle dom-merne ved disse domstolene juridiske utdanning. Sharia-domstolene dømmer derfor mer moderne enn de gjorde tidligere.

Et hovedsvar på alle disse argumentene er at alle muslim-ske kvinner har mulighet for å bruke sharia-domstol. Når de bruker den sivile, på tross av et sterkt press i det arabiske sam-funnet imot det, er det fordi de selv finner den bedre, på tross av alle motargumenter.

Et modererende pressDet er bare en liten del av de muslimske kvinnene som går til den offentlige familiedomstolen ved skilsmisse. Men det at de har muligheten, påvirker i stor grad de avgjørelsene sharia-domsto-lene kommer til. Men ikke mer enn at sharia-domstolene i land som Tunisia og Marokko anses som mer moderne enn sharia-domstolene i Israel.

Et eksempelVår kildeartikkel forteller om en arabisk kvinne som skulle separeres fra sin mann. Sharia-domstolen gav mannen fullt foreldreansvar for barna, slik at mora ikke ville ha noen innfly-telse over viktige valg i barnas liv (for eksempel av utdanningsvei). Kvinnen anket saken til israelsk Høyesterett. Straks qadien (lede-ren for sharia-domstolen) hørte det, ringte han og sa at det var skjedd en misforståelse og at hun og ex-mannen skulle ha delt for-eldreansvar.

Kilde: En artikkel av Shula Kopf i Jerusalem Report 18. august 2011.

Sharia-domstoler i IsraelMuslimer på vei hjem etter fredagsbønn i gamlebyen i Jerusalem. (Foto: David Lisbona, flickr.com)


PA mangler én stemme i Sikkerhetsrådet Ifølge PAs utenriksminis-ter Riad al-Maliki mangler palestinerne nå bare støtte fra én nasjon i FNs sikker-hetsråd for å få to tredjedels flertall for et fullt medlem-skap i FN-systemet. Nigeria og Gabon har nå bestemt seg for å stemme for.

- Vi arbeider for å sikre den niende stemmen, sier al-Maliki til den palestin-ske radiostasjonen Voice of Palestine.

Hovedfokuset nå, sier Maliki, blir å megle med Bosnia og Colombia.

Uansett vil det palestin-ske initiativet ikke få gjen-nomslag i sikkerhetsrådet, siden USA har lovet at de vil legge ned veto. Likevel vil PA ta det som en diplo-matisk seier dersom de lykkes.Torsdag 29. september Kenneth O. Bakken

Hamas og Fatah i møterRepresentanter for Hamas og Fatah møttes på Vest-bredden onsdag for på nytt å drøfte hvordan de kan få til en forsoningsavtale mellom hverandre, rappor-terer Jerusalem Post. Etter at en innledende avtale ble signert i mai har det skjedd lite i de videre forhandlin-gene, og samarbeidsregje-ringen som ble varslet har aldri vært i nærheten av å se dagens lys.

PA-president Mah-moud Abbas har insistert på at statsminister Salaam Fayyad fortsetter i sin stil-ling i en ny regjering, noe Hamas nekter å godta.Torsdag 29. september Kenneth O. Bakken

- Gilo er ingen bosetning- Gilo er ingen bosetning og ingen utpost. Det er et nabolag i selve hjertet av Jerusalem, rundt fem minutter fra byens sentrum, sa Benjamin Netanyahus talsmann Mark Regev.

Statsministerens medar-beider svarte på kritikk fra Vesten og de arabiske lan-dene, av en planlagt utbyg-ging i bydelen Gilo.

- Gilo har vært en del av Jerusalem [i Israel] i enhver fredsplan som er lagt på bordet de siste 18 årene. Så derfor går denne beslut-ningen på ingen måte på tvers av den sittende israel-ske regjeringens ønske om fred, basert på to stater for to folk, forklarte Regev.Torsdag 29. september Kenneth O. Bakken

Den egyptiske revolusjonen som begynte på Tahrir-plassen har nådd Israel, skriver Anshel Pfeffer i Ha’aretz. Han tenker ikke på de sosiale protestde-monstrasjonene, men på serien med terrorangrep som rammet Sør-Israel 18. august.

Av Conrad Myrland

Angrepene, som kostet åtte isra-elere livet, bekrefter at israelernes advarsler om sikkerhetssituasjo-nen på Sinai-halvøya ikke har vært ubegrunnet.

- Angrepene kom ikke som en overraskelse på israelske sikker-hetssjefer. De hadde forventet at noe slikt ville komme på et eller annet tidspunkt, skriver Pfeffer.

Oppløsningen av Hosni Muba-raks regime har ført til mye større fritt handlingsrom for islamis-tiske terrorgrupper og lokale kri-minelle bander på Sinai-halvøya. Senest i helgen varslet Egypt at de innledet en større militærope-rasjon for å gjenvinne kontrollen

av Sinai-halvøya. Operasjonen er rettet mot det myndighetene kaller al-Qaida og beduinterro-rister.

Ifølge Jerusalem Post rykket omkring tusen soldater inn på Sinai 14. august, og inntok posi-sjoner i nærheten av El-Arish og Rafah. Israel har akseptert at Egypt har langt flere soldater i området enn det som fredsav-talen gir rom for. Til tross for dette kommer det angrep gjen-nom Sinai, og våpensmuglingen til Gaza-stripen pågår for fullt. I løpet av de siste månedene har terrorister i Sinai sabotert forsy-ningsnettet for naturgass til Israel og Jordan en rekke ganger.

- Det er nå åpenbart at de egyptiske tiltakene ikke strekker til, og at de israelske forsvars-styrkene blir nødt til å styrke sin tilstedeværelse i sør, skriver Pfef-fer. Dette ble påpekt av israelske sikkerhetseksperter allerede da den egyptiske revolusjonen var i sin spede begynnelse.

Storstilt våpensmuglingAnarkiet som hersker i Sinai får også direkte følger for situasjo-

nen på Gaza-stripen. Iranske våpen som i lengre tid er holdt skjult i Sinai, strømmer nå fritt inn til Hamas.

- Det egyptiske regimet gjør ingenting for å hindre nye tun-neler og har i praksis stanset sin kamp mot smugling fra Rafah til Gaza-stripen, meldte Ron Ben-Yishai, militærkorrespondent for Yedioth Aharonoth, 22. juli.

Også under regimet til pre-sident Hosni Mubarak var det perioder hvor Egypt gjorde liten seriøs innsats mot våpensmug-ling, men situasjonen blir nå ansett som mye mer alvorlig i Israel.

På grunn av den innenrikspo-litiske utviklingen de siste syv månedene, har egyptiske sik-kerhetsstyrker mistet mer eller mindre kontrollen på Sinai-halv-øya.

- Omkring 300.000 beduiner, som tilhører fire eller fem store stammer, er nå Sinais virkelige herskere, skriver Ben-Yishai. Disse stammene gjør generelt god forretning på smugling, og spesielt til Gaza.

Våpenlagre som er holdt skjult i Sinai de siste årene, pluss nye forsyninger, er i løpet av de siste månedene smuglet uhindret inn til Gaza. Ben Yishai skriver at terrorgruppene på Gaza-stri-pen har doblet sitt våpenlager. Israelske kilder anslår at antal-let raketter på Gaza-stripen er omkring 10.000 av ulike typer, et tilsvarende antall som Hiz-bollah hadde under Den andre Libanon-krigen i 2006. De aller fleste rakettene har kortere rek-kevidde, og kan bære relativt små sprenglegemer, men terrorgrup-pene har også flere tusen Grad-raketter, og noen Fajr-raketter som kan nå de sørlige delene av Tel Aviv.

I løpet av første halvår har smuglere overført tre ganger mer høykvalitets eksplosiver enn det som ble smuglet inn i hele 2010. Eksplosivene gjør terrorgrup-pene på Gaza-stripen i stand til å produsere mye mer ødeleggende bomber enn før. Hamas har også fått tilgang på mye større antall bakke-til-luft raketter enn tidli-gere.

En palestiner i 20-årene fra Nablus på Vestbredden brukte bil og kniv som angrepsvåpen utenfor en populær nattklubb i Tel Aviv natt til 29. august. Hundrevis av tenåringer var samlet i området for å markere slutt på sommerferien.

Av Conrad Myrland og Kenneth O. Bakken

Like før klokken 02.00 lokal tid, stjal terroristen en taxi og brøt seg vei gjennom en politisperring som sikret gaten nær nattklub-ben. Deretter gikk angriperen ut av bilen og begynte å knivstikke forbipasserende mens han ropte jihadistenes kamprop ”Allahu akbar”.

Minst fire av de åtte skadde er politimenn. Tilstanden for én person er alvorlig, de andre har fått lette til moderate skader.

Terroristen har forklart at angrepet var nøye planlagt, men at politiets tilstedeværelse hadde forstyrret planene hans.

- Hvis det ikke var for politiets veisperring, ville han ha kunne kjørt rett inn i oss, sier øyenvitnet Daniel til Yedioth Aharonoth.

Politistyrkene hadde vært i ekstra beredskap på grunn av avslutningen av Ramadan, opp-lyser Israels politisjef Yohanan Danino. Beredskapen i denne

gaten var ekstra stor på grunn av festen i nattklubben.

Terroristen ble arrestert og satt i varetekt. Han fikk lettere skader i basketaket med politiet.

- Politiets innsats forhindret en stor tragedie, sier Danino.

- Jeg ønsker ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd dersom ter-roristen hadde kommet seg inn, eller kommet nær inngangen til nattklubben og gjennomført sitt angrep der, sier Benny Shai, som er ansatt i nattklubben.

Sharia-domstoler i Israel

Terrorangrep mot ungdomsfest i Tel Aviv

Trusselen fra SinaiIsrael ble rammet av et dødbringende terrorangrep noen mil nord for Eilat 18. august. Les mer om angrepet på miff.no. (Foto: GPO)

12 MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011 www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTENPORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

6 av 10 ønsker buss på sabbatenOrganisasjonen Hid-dush for religiøs frihet og likhet publiserte på den jødiske nyttårsdagen sin årlige indeks kalt ”Staten og religion”. Den ser på holdningene til det jødiske samfunnet i Israel i ulike viktige samfunnsspørsmål som har med stat og reli-gion å gjøre.

56 prosent av jødene i Israel mener stat og reli-gion bør være separert, viser rapporten. 28 prosent er sterkt imot dette. 80 pro-sent av dem som definerer seg som sekulære er for et slikt skille, mens 85 pro-sent av de ultraortodokse er imot.

37 prosent mener spen-ningene i forholdet mellom sekulære og ultraortodokse er det mest alvorlige, mens 33 prosent svarte konflik-ten mellom høyre- og ven-stresiden. 14 prosent mente forholdet mellom rike og fattige er det største proble-met.

På spørsmål om hvilken sak i forhold til stat og reli-gion som er mest prekær, svarte 50 prosent av både sekulære og tradisjonelle jøder at det er problemet med å få ultraortodokse til å tjenestegjøre i IDF.

Et annet viktig spørsmål som ble reist er den orto-dokse ekteskapspakten for jøder i Israel. 62 prosent ønsker at staten skal aksep-tere alle typer ekteskap for jøder. Blant sekulære er tallet så høyt som 91 pro-sent. 52 prosent støtter kjønnsnøytrale ekteskap, slik vi har i Norge.

I Israel er det kun svært få steder at busser går på sab-baten i jødiske byområder. Dette er et ofte debattert tema i landet. Undersø-kelsen viser at et flertall av israelske jøder (63 prosent) støtter offentlig transport på den jødiske helligdagen.Torsdag 29. september Kenneth O. Bakken

- USA holder tilbake 1,1 milliarder kronerEn betydelig del av ame-rikansk bistand til de palestinske selvstyremyn-dighetene er holdt tilbake siden august, rapporterer avisen The Independent. Kongressen skal ha blokkert overføringer for omkring 1,1 milliarder kroner.

Palestinske ledere beteg-ner tiltaket som en "kollek-tiv straff ".

Lørdag 1. oktober Conrad Myrland

Gjennom århundrene har det vært en rekke konflikter, og noen ganger kriger, mellom Russland og Tyrkia.

Av Odd Myrland

I 1774 erobret Russland Krim fra det tyrkiske (osmanske) riket. Der var det en sunni-muslimsk befolkning. Krigen sluttet med en fredsavtale hvor Russland erklærte seg som beskytter av alle gresk-ortodokse kristne, inkludert de som bodde i Hellas og på Kypros. [Historien, ikke minst til armenerne, har lært oss at kristne ofte trenger beskyttelse mot de tyrkiske muslimene.]

Under 1. verdenskrig invaderte den russiske hæren et område i det som i dag er det østlige Tyrkia. Etter 2. verdenskrig for-langte Sovjetunionen å få kon-troll over det tyrkiske stredet fra Svartehavet og inn til Middelha-vet, Bosporos. USA fikk forhin-dret det.

Gjenopplive det osmanske riket?I midten av september 2011 hadde den russiske avisen Pravda en artikkel med overskrifta Tyrkia ønsker å gjenopplive det osmanske riket. (På engelsk heter det Ottoman.) Artikkelen tar opp hvordan tyrkerne for-søker å få innflytelse hos mus-limene i Bosnia. Det er følsomt for russerne, som er alliert med serberne (som ofte har vært de bosniske muslimenes motstan-dere).

Tyrkerne bygger seg opp til å kreve områder som det mistet da det osmanske riket brøt sammen etter at Tyrkia var på den tapende siden i 1. verdenskrig, skriver Pravda. Artikkelen forut-ser at Tyrkia vil øke sin aktivitet i Kaukasus [som delvis ligger i Russland] og Krim [som tilhører Ukraina].

Den tyrkiske utenriksminis-teren, Alunet Davutoglu, har snakket om at det osmanske riket var en ”suksess-historie” og bør ”gjenoppfinnes”. Han har snakket om Balkan, Kaukasus og Midtøsten som tyrkiske ”inn-flytelsessfærer”. Dette er da en direkte utfordring av Russland og stater som russerne betrakter som venner.

Trusselen blir ikke mindre, sett fra russisk side, av at i store deler av Russland bor det folk som snakker språk som er beslek-tet med tyrkisk. Og på samme måte som tyrkerne er de fleste av dem sunni-muslimer. Det gir i utgangspunktet tyrkerne store muligheter for innflytelse. Mens de iranske lederne, som er shia-muslimer, har hatt det vanskeli-gere i så måte.

IHHDen umiddelbare grunnen tyr-kerne har gitt nå i 2011 for å ha et konfliktfylt forhold til Israel, er episoden den 31. mai 2010 i Middelhavet, da israelske mari-nesoldater bordet en rekke skip som var på vei til Gaza. På ett av skipene, Mavi Marvara, var det aktivister som angrep de israel-ske soldatene med jernstenger og andre våpen. Israelerne måtte skyte i selvforsvar, og 9 aktivister ble drept. Det viste seg at de til-hørte den islamistiske organisa-sjonen IHH.

En av aktivistene i IHH deltok i 1996 i et terrorangrep på ei rus-sisk ferge i Svartehavet. Hensik-ten med angrepet var å få frigitt tsjetjenske terrorister som satt i fengsel i Russland. Grunnleg-gerne av IHH var frivillige i en muslimsk brigade som kjempet mot russernes serbiske allierte i den bosniske krigen. Medlem-mer av IHH har kjempet i Afg-hanistan, Bosnia og Tsjetjenia. Mange av styremedlemmene i IHH har vært aktive i det her-

skende partiet i Tyrkia, Erdogans AKP.

KyprosRegjeringen på Kypros [den greske delen i sør] inngikk nylig avtale med selskapet Noble Energy, som har hovedkontor i Texas i USA og som også Israel bruker til leting etter og utvin-ning av olje og gass i Middelha-vet. Den tyrkiske ministeren for EU-saker, Egemen Bagis, gav beskjed om at dette ville Tyrkia ikke finne seg i. Den tyrkiske marinen kunne blande seg inn for å stanse arbeidet, ”det er slikt vi har marine til”.

Resultatet var at den russiske utenriksministeren offentlig gikk ut og støttet at Kypros har rett til å utvikle sine ressurser i Middel-havet. Og Kypros beskrev Russ-land som ”et skjold mot truslene fra Tyrkia”.

KonklusjonSituasjonen er ikke så spent at det er fare for krig mellom Russ-land og Tyrkia i overskuelig

framtid. Men gamle motsetnin-ger er i ferd med å blusse opp, og det er ikke bare israelerne som blir provosert av arrogansen fra Ankara. Tyrkia kom nylig med trusler mot EU om hva som vil skje hvis Kypros får sin tur til å være presidentskap for EU i 2012 (det går på rundgang mellom alle medlemmene). Tyrkerne opptrer som en elefant i en glassbutikk.

Israels utenriksminister, Avig-dor Lieberman, satte som så ofte før saken på spissen: Det beste PR-tiltak Israel kunne foreta, ville være å kjøpe tid på alle TV-ka-naler og la Tyrkias statsminister Erdogan snakke der hele dagen og hele natta, sa Lieberman.

Tyrkerne kan ha vekket den sovende, russiske bjørnen.

Kilde: En artikkel av Dore Gold i den israelske avisen Israel Hayom 23. september 2011. Gold er leder for The Jerusalem Center for Public Affairs, som stadig utgir gratis stoff om Israel, Midtøsten og emner med til-knytning til dette. Du kan finne det på internett.

Tyrkia provoserer Russland

I begynnelsen av oktober gjorde Dimitris Christofias det klart at Kypros kommer til å fortsette sin olje- og gass leting utenfor kysten av mid-delhavsøya. Tyrkia har satt seg sterkt imot dette, men Kypros har støtte både fra Russland og Israel. (Foto: FN)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTENPORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no 135-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Al-Qaida klager på IranTerrororganisasjonen Al-Qaida ser ut til å ta seg nær av Irans president Mah-moud Ahmadinejads kon-spirasjonsteorier om at det er USA som står bak 11. september for å rettferdig-gjøre invasjon i Midtøsten. I en lederartikkel i deres engelske magasin ”Inspire” kaller de Ahmadinejads påstander for ”latterlige”.

- Den iranske regjeringen har hevdet gjennom sin president Ahmadinejad at de ikke tror al-Qaida stod bak 11. september-angre-pet, men at den amerikan-ske regjeringen stod bak. Så vi må spørre: Hvorfor vil Iran tro på slike latter-lige teorier som går imot all logikk og alle beviser, står det i artikkelen.

Videre står det at ira-nerne skal være misunne-lige på terrorgruppen fordi de klarte å gjennomføre angrepet og at de ønsker å være en konkurrent når det gjelder å være mest anti-amerikansk.

Onsdag 28. september Kenneth O. Bakken

Amerikanske jøder og ObamaFor første gang under Barack Obamas president-periode viser en menings-måling at et flertall av amerikanske jøder er mis-fornøyd med jobben han gjør. 45 prosent sier de er fornøyd, 48 prosent sier de er misfornøyd, i en meningsmåling gjennom-ført av den jødiske orga-nisasjonen AJC. 7 prosent svarer ”vet ikke”. 800 perso-ner deltok i målingen.

Det er særlig i Obamas politikk overfor Israel at presidenten opplever mindre oppslutning. For ett år siden sa 49 prosent at de støtter Obamas politikk overfor Israel. Nå har dette falt til 40 prosent. Andelen motstandere av Obamas politikk overfor Israel har økt fra 45 til 53 prosent det siste året.

63 prosent av amerikan-ske jøder karakteriserer forholdet mellom USA og Israel som positivt. Dette er en nedgang fra 68 prosent i 2010. 95 prosent av ameri-kanske jøder mener pales-tinerne må anerkjenne Israel som en jødisk stat i en framtidig fredsløsning.

Dersom det ble avholdt presidentvalg nå, ville Obama framdeles fått flere stemmer fra jøder enn en republikansk kandidat.

Tirsdag 27. september Conrad Myrland

Palmer-rapporten om Gaza-flåten 2010 er holdt tilbake i flere omganger, men innholdet ble offentliggjort av New York Times 1. september. Store deler av teksten blir mottatt positivt i Israel, ikke minst fordi sjøblokaden av Gaza blir erklært lovlig. Jerusalem blir likevel bedt om å kompensere voldsaktivistenes etterlatte og beklage volden i forbin-delse med bordingen av Mavi Marmara.


31. mai 2010 ble en flåte på seks skip bordet av israelske soldater i Middelhavet. Flåten var på vei mot Gaza, med et uttalt mål om å bryte den israelske sjøblokaden. IDF forsøkte gjentatte ganger å få båtene til å endre kurs frivil-lig, men uten å lykkes. Deretter ble det gitt ordre til å ta kontroll over skipene.

I fem av tilfellene gikk dette smertefritt. Men om bord i den tyrkiske passasjerferjen Mavi Marmara hadde voldelige akti-vister nøye planlagt et angrep Soldatene ble møtt med slagvå-pen straks de satte beina på dekk. Til slutt endte konfrontasjonen med at ni tyrkiske statsborgere ble drept.

Ber Israel betale erstatningDen 105 sider lange rappor-ten konkluderer med at det var Israels ”overdrevne bruk av

makt” som var hovedårsak til at ting utviklet seg som det gjorde ombord på skipet. Den mener også det var unødvendig å borde skipene med betydelige styrker og mener ”ikke-voldelige mulig-heter” burde blitt forsøkt først.

Derfor mener FN-komiteen at Israel burde komme med en beklagelse til Tyrkia, samt betale erstatning til de etterlatte.

Stiller spørsmål med IHHs hensiktLikevel frikjenner ikke rappor-ten IHH, den tyrkiske organisa-sjonen som eier Mavi Marmara. Etter å ha kritisert flåten som helhet for å ha handlet ”skjødes-løst” i sitt forsøk på å bryte blo-kaden, skriver komiteen:

- Flertallet av deltakerne hadde ingen voldelige hensikter, men det er fortsatt store spørsmål rundt handlingene, den faktiske hensikten og målene til flåteor-ganisatorene, særlig IHH. Flåtens handlinger gjorde uten grunn at potensialet for eskalering var til-stede.

Kritikk av TyrkiaTyrkia får kritikk for ikke i sterk nok grad å ha advart landets flå-tedeltakere om farene ved opera-sjonen. Ifølge rapporten kunne de også ha lagt ned større inn-sats i å unngå at deltakerne ville bruke vold.

Forsvarer Israels sjøblokadeBlokaden av Gaza-stripen er ifølge Palmer-komitéen både ”lovlig og legitim”. Israel står overfor ”en virkelig trussel mot dets sikkerhet fra militante grup-per på Gaza. Sjøblokaden ble

innført som et legitimt sikker-hetstiltak for å forhindre våpen fra å komme inn på Gaza via sjøen. Og implementeringen av den svarte til kravene i interna-sjonal lov,” heter det. Komitéen gir også Israel rett i at de gjentatte rakettangrepene gjør det legitimt for staten å forsvare seg selv og sine innbyggere.

- Alle muligheter vurdert- Siden 2001 har tusenvis av raketter og granater blitt avfyrt inn mot Israel i et stadig økende antall fra Gaza-stripen. Med dette som bakteppe erklærte Israel at de er i en væpnet kon-flikt med dem og palestinske terrororganisasjoner, og at det normative rammeverket som skulle bli brukt i operasjonene til IDF var prinsippene og reglene i Lovene for væpnet konflikt. I denne kontekst innførte regje-ringen i Israel en sjøblokade på kysten av Gaza-stripen 3. januar 2009, for å forhindre våpen, ter-rorister og penger fra å komme inn på Gaza-stripen via sjøen.

- Sjøblokaden ble innført kun etter at alle andre muligheter var vurdert og det ble bestemt at en sjøblokade var det mest effektive og omfattende lovlige middel til å konfrontere den stadige sikker-hetstrusselen.

- Det ser åpenbart nok ut til at å stoppe disse voldelige hand-lingene var et nødvendig steg for Israel for å beskytte sitt folk og forsvare seg selv […] Pane-let konkluderer på denne måten med at den usikre juridiske sta-tusen til Gaza under internasjo-nal lov ikke kan bety at Israel ikke har rett til å forsvare seg selv

mot væpnede angrep rettet mot sitt territorium.

Hamas de facto myndighetDeretter gir panelet også Israel rett i at blokaden er både propor-sjonal og legitim.

- Panelet er ikke overbevist om at sjøblokaden var et ikke-pro-porsjonalt tiltak fra Israels side med tanke på trusselen de stod overfor.

- Omstendighetene rundt Gaza er unike og likheter finnes ikke noe annet sted i verden. Heller ikke er det sannsynlig at det vil skje i framtiden […] Hamas er den de facto politiske og admi-nistrative myndighet på Gaza og som i stor grad kontrollerer hendelser på bakken der. Det er Hamas som skyter prosjektilene inn i Israel, eller tillater andre å gjøre det.

- Israel hadde rett til å gjøre ansvarlige tiltak for å forhindre innføring av våpen til Gaza […] Det er ingenting hos panelet som gir grunn til å tro at Israel ikke har opprettholdt en effektiv og upartisk blokade. […] Det ville vært ulovlig dersom innføringen [av blokaden] var ment å utsulte eller kollektivt straffe en sivil befolkning. Likevel, det er intet materiale […] som ville bekrefte disse anklagene. […] Tvert imot er det åpenbart at Israel har hatt militære hensikter.

Etter at Palmer-rapporten ble offentlig kjent, utviste Tyr-kias Israels ambassadør i landet, Gabby Levy. Flere samarbeids-prosjekter mellom landene er ter-minert og Tyrkia har nedgradert de diplomatiske forbindelsene.

Les mer på miff.no.

- Israels Gaza-blokade er lovlig

Tyrkisk avis viser navn og bilder på israelske marinekommandosoldaterDen tyrkiske avisen Sabah publiserte mandag navn og bilder på 174 israelere de holder ansvarlige for bordingen av Mavi Marmara i mai 2010. Den politiske og militære topp-ledelsen i Israel troner øverst på listen, men den skal også inne-

holde identiteten til marine-kommandosoldater som deltok under selve bordingen. ”Slik ser teamet som drepte ni tyrkere ut,” heter det i overskriften.

Opplysningene skal stamme fra tyrkisk etterretning, som blant annet skal ha benyttet

Facebook for å samle inn infor-masjonen. Listen skal være overlevert tyrkiske påtalemyn-digheter.

Ifølge Hærens Radio i Israel inneholder listen navn på flere personer som ikke har noen tilknytning til den israelske

marinen. Det skal også stå navn på listen som stammer fra en annen ”svarteliste” av israelske offiserer publisert på internett etter krigen på Gaza-stripen i 2009.

Tirsdag 27. september 2011 Conrad Myrland

Israel har full rett til å opprette en sjøblokade av Gaza-stripen, slår en FN-rapport fast. (Foto: GPO)

14 MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011 www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTENPORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Hva skal Israel gjøre med Tyrkia?

Recep Tayyip Erdogan (bildet) bør se på problemene med egen sikkerhets- og forsvarspolitikk før han kritiserer Israel.

Kommentar av Kenneth O. Bakken

I 2009 forlot Recep Tayyip Erdogan en World Economic Forum-kon-feranse i Davos fordi han mente de gav for mye taletid til Israels presi-dent Shimon Peres. Han beskyldte sistnevnte for å være en ”morder”, på grunn av Israels forsvarskrig på Gaza-stripen. Den tyrkiske stats-ministeren minnet også israelerne under en pressekonferanse på et bibelvers fra jødenes egne hel-lige ti bud i Toraen: ”Du skal ikke myrde.”

I juni 2010 kalte han Tyrkias ambassadør i Tel Aviv hjem, etter at ni tyrkiske statsborgere ble drept i konfrontasjonen ombord i Mavi Marmara. Israelske soldater ble angrepet da de bordet passa-sjerferjen, som sammen med fem andre skip forsøkte å bryte sjøblo-kaden av Gaza-stripen.

En konsekvent Erdogan? September 2011 bestemte Erdo-gan seg for å fryse det militære og økonomiske samarbeidet med Israel og degradere de diploma-tiske forbindelsene, etter at en FN-rapport ble utgitt rundt hendelsen i mai 2010.

Ikke mindre oppgitt ble han over at ”Palmer-kommisjonen” gav Israel medhold i at Gaza-blo-kaden var lovlig og at grunnlaget for å forsvare den var legitim.

Erdogan er alltid raskt ute med å fordømme angivelige israelske ”overtramp”. Men hvordan står det til i eget hus? Respekterer han og regjeringen krigsretten, forsøker de å begrense sivile tap så mye som mulig? Er han konsekvent, slik at kritikken mot Israel og anerkjen-nelsen av Hamas er et resultat av en fastlagt politisk linje? Eller for-skjellsbehandler han Israel i for-hold til standarden han setter for seg selv og for sitt land?

Konflikten med PKK Tyrkerne har hatt en konflikt med en kurdergruppe i eget land og i Nord-Irak i årtier, og spesielt fra 1980-tallet. Kurderne ønsker selvstendighet, men Ankara er på ingen måte innstilt på å gi dem det.

Siden 1984 har totalt 37.000 mennesker blitt drept, ifølge BBC. Trolig er tallet enda høyere. Tyr-kias regjering har innrømmet at over 30.000 ble drept i militære kamper fram til 1998. I tillegg innrømmer de at 17.000 har status som savnet og at 3 millioner kur-dere er drevet på flukt i perioden 1984-2008. 5.600 av de drepte i denne perioden skal ha vært sivile.

Andre kilder hevder dette tallet er så høyt som 18.000.

Fra og med juli 2011 har Tyrkia og Erdogan bombet store områder i Nord-Irak, i sin kamp mot ter-rorgruppen PKK (Kurdisk arbei-derparti). Human Rights Watch` (HRW) Midtøsten-leder, Joe Stork, mener ”bevisene antyder at Tyrkia og Iran ikke gjør nok for å sikre at angrepene får minimale skadevirkninger på sivile”.

Jevnet landsbyerBombardementene i Nord-Irak har vært så ille at en gruppe kur-der-amerikanere og kurder-kana-diere sendte et brev om saken til USAs president Barack Obama, utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert Gates 6. september. Dette brevet ble publisert på Kurdishaspect.com.

Her beskyldes tyrkerne (og for-såvidt Iran) for å ”drepe sivile” og ødelegge landsbyer. De mener dette representerer ”et klart brudd på Genève-konvensjonen”.

- Tyrkia og Iran jevnet med jorden en serie med små lands-byer mellom 20 og 70 kilometer inne i Irak. Angrepene mot sivile kurdere er voldelig invasjon av territorium.

- De har ødelagt mitt liv Det samme vitnesbyrdet gir lokale kurdere i området, som hevder at ”titalls” landsbyer er jevnet med jorden siden Tyrkia startet sine operasjoner i juli. Over 800 familier skal ha flyktet. Mennes-kerettighetsorganisasjonen HRW

sier det er vanskelig å skaffe seg en skikkelig oversikt over antallet drepte sivile.

Irakiske myndigheter har meldt at Tyrkia 21. august bombet en bil med sivile, der sju medlem-mer fra nær familie ble drept. Fire av disse var barn. Shamal Hassan overlevde angrepet. Han forteller at ”angrepet var så ødeleggende at vi ikke engang kunne gjenkjenne kroppene deres. De [tyrkerne] har ødelagt mitt liv”. Hassan mistet sin kone og sine to døtre på henholds-vis 2 og 18 måneder.

Ordfører i Choman-distriktet kommenterer til HRW:

- De [Tyrkia og Iran] skiller ikke mellom sivile og bevæpnede grup-per. Bombingene er mer intense enn i fjor [... og] mer tilfeldige. De har tidligere rammet spesifikke mål, men nå virker det mer tilfel-dig.

Nord-Kypros og Gaza Tyrkia har også okkupert den nordlige halvdelen av Kypros siden 1974. Det er en okkupasjon som kun anerkjennes av tyrkerne selv.

Daniel Pipes skrev tre uker etter flåteaksjonen i mai 2010 en artik-kel i Washington Post der han sam-menlikner Israels politikk overfor palestinerne på Gaza og Tyrkias politikk på Kypros. Han konklu-derer med at Israel kommer svært godt ut av det.

Pipes beskriver Ankaras ”for-dømmelse av Jerusalem [på grunn av blokaden og flåteaksjonen]” som ”hyklerisk.”

Hykl erenHvor stor pris skal Israel betale for å forbedre de diplomatiske forbindelsene til Ankara?

5. september publiserte Yedioth Aharonoth en kom-mentarartikkel hvor to ulike personer fikk uttrykke sine argumenter for og imot å gi en unnskyldning til Tyrkia.

Yoshi Yehoshua mener Israel ikke kan tillate seg den luksus ”å kverulere med Tyrkia” for øyeblikket.

- Israel er nødt til å oppføre seg som ansvarlige voksne og være mer opptatt av sin egen sikkerhet enn stolthet og sitt eget ego, skriver han.

Han mener denne ansvar-ligheten alltid er praktisert i Jerusalem. Sist gang etter ter-roraksjonene i Sør-Israel og de påfølgende rakettangre-pene fra Gaza. Regjeringen valgte å ikke innlede noen stor forsvarsoperasjon på Gaza-stripen, fordi man ikke ville ødelegge forholdet til Egypt. Det lønnet seg, argumenterer han.

Israel kan også unngå inter-nasjonale søksmål mot sine soldater ”dersom vi kunne la nasjonale interesser gå foran nasjonal stolthet,” avslutter skribenten.

Moshe Ronen innvender at ”stolthet er viktig. Nasjonal stolthet er på alle måter en stor sak.”

- Hvordan kan vi opprett-holde et forent humant sam-funn uten stolthetens verdi, spør advokaten seg.

På samme måte er også rett-ferdighet en viktig sak. Det er en grunnleggende verdi i alle samfunn, mener Ronen.

Han skisserer flere årsaker til at Tyrkias innstilling er som den er:

- Erdogan, lederen for et islamsk parti, ønsker i sitt hjerte å bringe jødene i kne.

- Dette må han for å overbe-vise befolkningen om at han er en tøff leder.

- De siste årene har Tyrkia forsøkt å vinne tilbake sin posisjon som regionens leder og trenger derfor også å dis-tansere seg fra Jerusalem. Ankara må overbevise den arabiske verden om at de har nok makt til å presse den regi-onale maktfaktoren Israel til å unnskylde seg.

Ifølge visepresidenten vil den første unnskyldningen kun føre til en rekke nye. Etter en unnskyldning vil du bli bedt om å gjøre det på nytt. Dessuten har Israel holdt fast ved sin linje i denne saken i over ett år. Derfor er det ingen annen utvei enn å fortsette ned den veien, tror Ronen.

Kenneth O. Bakken

Tyrkias jagerfly kan angripe israelskeTyrkia har utviklet et nytt radarsystem for deres F-16 fly, som gjør det mulig for å angripe israelske mål, rappor-terer Ankara’s Star-Gazette. Ordren om å få på plass denne muligheten skal ha blitt beor-dret fra høyeste hold, statsmi-nister Recep Tayyip Erdogan.

I den tidligere amerikanske versjonen av radarsystemet, som identifiserer venner eller

fiender, stod Israel automatisk innstilt på ”venn”. Det ville i en hypotetisk tenkt krigssitua-sjon forhindret tyrkerne fra å angripe israelske mål, siden systemet er innstilt for å for-hindre menneskelige feil fra piloten. Med det nye systemet, utviklet av tyrkisk militærin-dustri, har landet mulighet til å redigere denne listen selv.Tirsdag 13. september 2011 Kenneth O. Bakken

Erdogan ønsker sanksjoner mot IsraelDersom FN hadde innført sanksjoner mot Israel, ”hadde konflikten mellom Israel og palestinerne vært løst for lenge siden”, sa den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan til Time Magazine tirsdag.

Erdogan fikk spørsmål om hva han ville gjort annerledes i Midtøsten.

- Ønsker vi å løse denne saken, eller ikke? Dessverre ser jeg ikke engang spor av vilje innad i Kvartetten. Fordi dersom Kvartetten var så villig til å løse denne saken, ville de ha innført visse saker mot Israel i dag, uttalte han.

Videre plasserer statsminis-teren Israel i samme kategori som Sudan og Iran, når han antyder at Israel burde blitt sanksjonert akkurat som de har blitt.

- Når det er Iran som er i fokus innfører de sanksjoner. Samme med Sudan. Men hva skjer så med Israel, spurte han ironisk.

Erdogan gav igjen Israel skylden for at den diploma-tiske situasjonen mellom de to landene stadig forverres. Tid-ligere i september sa Erdogan at Israels flåtebording i mai 2010 i seg selv var ”grunnlag for krig”. Tirsdag 27. september 2011 Kenneth O. Bakken

155-2011 MIDTØSTEN I FOKUS www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTENPORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Hykl eren

- Etnisk rensning Grunnleggeren av og direktøren i Middle East Forum og redaktør av deres utgivelse Middle East Quar-terly, setter opp en liste med punk-ter for å forklare sitt syn:

- Tyrkia brukte napalm og ”spredt terror” da de invaderte området i 1974. Men da Israel okkuperte Gaza i 1967 ble kun konvensjonelle våpen brukt. Nesten ingen sivile ble drept.

- På Kypros ble det tvunget fram en ”tvunget etnisk rensning”. Men den eneste ”etniske rensningen” som har forekommet på Gaza-stripen, var da alle jødene ble fjer-net fra sine bosetninger av Ariel Sharon-regjeringen i 2005.

- Ankara har ført en ”systema-tisk koloniseringspolitikk” av tid-ligere gresk land nord på Kypros. I 1973 bodde det 120.000 tyrkere på øya. Siden har 160.000 stats-borgere fra Tyrkia selv flyttet over. Ikke et eneste israelsk samfunn er igjen på Gaza.

- Tyrkerne satte opp sin egen maktstruktur kalt ”Den tyrkiske republikk på Nord-Kypros”. På Gaza har palestinerne selvråde-rett.

- En mur på tvers av Kypros hindrer sivile grekere fra å komme seg inn i de nordlige delene av øya. Israel bygget et gjerde rundt Gaza-stripen under Oslo-prossen på 1990-tallet, for å unngå infiltra-sjon av palestinske terrorister.

Erdogan innrømmer ikke engang at tyrkerne okkuperer Nord-Kypros, men hevder styr-kene er der som en ”garantist-

makt” for myndighetene. ”Men verden forøvrig lar seg imidlertid ikke lure”, skriver Pipes.

- FriluftsfengselKort og godt mener Pipes situasjo-nen på Nord-Kypros minner om Syria, og at det likner mer på et ”friluftsfengsel” enn det Gaza gjør.

- Hvor rart det er at et hyklerisk Ankara sprer sin moralske fjær-drakt når det gjelder Gaza, selv om de driver sin egen sone [Nord-Kypros] på en mye mer støtende måte. I stedet for å blande seg inn i Gaza, burde tyrkiske ledere legge ned den illegale og forstyrrende okkupasjonen som i flere tiår har delt Kypros på en tragisk måte, avslutter redaktøren i sin kom-mentarartikkel.

Vi kan føye til: Gjennom å opp-rettholde okkupasjonen og ikke vedgå de ugjerningene Tyrkia har gjort på Nord-Kypros opp gjen-nom årene, går i beste fall den tyr-kiske statsministeren god for de menneskerettighetsbruddene som har blitt gjort og fortsatt gjøres på øya.

Ingen folkemord i Sudan Den republikanske kongressman-nen Aaron Schock setter virkelig ord på dobbeltmoralen i et leser-innlegg i Jerusalem Post 6. sep-tember:

- Kun Tyrkia anerkjenner okku-pasjonen av Nord-Kypros. Hva ville responsen til det tyrkiske mili-tæret vært, dersom organisasjoner fra land som ikke anerkjenner den

tyrkiske okkupasjonen, bestemte seg for å bryte blokaden?

Schock peker også på et interes-sant punkt når han trekker fram statsbesøket til Sudans president Omar Bashir (nå president i Nord-Sudan etter delingen av landet) i Tyrkia.

Erdogan tok varmt imot mannen som har en arrestordre fra Den internasjonale domstolen i Haag hengende over seg, mistenkt for folkemord, forbrytelser mot men-neskeheten og krigsforbrytelser.

Den tyrkiske statsministeren svarte med å benekte alle ankla-gene mot Bashir, på et særdeles tynt grunnlag.

- Det er ikke mulig for dem som tilhører den muslimske troen å gjennomføre folkemord, hevdet Erdogan.

Fundamentalist? På grunn av det tradisjonelt skarpe skillet mellom politikk og religion som har preget Tyrkia i moderne tid, har den sekulære minorite-ten anklaget samtlige Erdogans regjeringer siden 2003 for å være ”islamske”. De mener myndig-hetene forsøker å viske ut dette skillet og at det truer deres egen demokratiske frihet.

Statsministeren er selv åpen om sin muslimske tro og blir stadig beskyldt for å være ”fundamenta-listisk” i sin tilnærming til islam. Ifølge et diplomatisk dokument fra 2009 publisert av Wikileaks, er Erdogan motstander av jøder og Israel ”på religiøst grunnlag.” Sita-tet er fra Israels nylig hjemvendte Tyrkia-ambassadør, Gabby Levy.

- Levy begrunner Erdogans tøffhet [mot Israel] med at ”han er fundamentalist. Han hater oss på religiøst grunnlag og hans hat sprer seg”, står det i det amerikan-ske dokumentet.

Se deg i speilet, Erdogan!Kanskje kan den tyrkiske regje-ringens og statsminister Erdogans åpenbart hykleriske og dobbelt-moralske holdning til Israel ha sitt grunnlag i dette. Et hykleri som har gjort at han:

- Anerkjenner Hamas og truer med å avlegge et statsbesøk til Gaza, dersom ikke Israel beklager dødsfallene på Mavi Marmara og betaler erstatning til de etterlatte.

- Han krever at Israel forhandler med Hamas, som øverste myndig-het på den lille kyststripen.

- Men selv anerkjenner han ikke terrorgruppen PKK og har gjen-tatte ganger presisert at det er uak-tuelt for den egyptiske regjeringen å forhandle med dem, eller aner-kjenne deres krav om et selvsten-dig Kurdistan.

Recep Tayyip Erdogan bør etter-leve det han selv krever av Jerusa-lem: Å se seg selv i speilet.

Presenterte egenprodusert krigsskipFor første gang kunne en tyr-kisk statsminister tirsdag pre-sentere et tyrkiskprodusert krigsskip for verdenspressen.

- Tyrkia har nå tatt plass blant de ti nasjonene i verden som kan designe og produsere krigsskip, sa en stolt statsmi-nister Recep Tayyip Erdogan i Istanbul. Han presenterte skipet ”Heybeliada”.

Nyheten kommer på et tids-punkt da det diplomatiske for-holdet mellom Jerusalem og Ankara er på bristepunktet. Samtidig er Ankara-regjerin-gen i skarp uenighet med den gresk-kypriotiske regjeringen vedrørende ressurser til sjøs. (Foto: Wikipedia)Onsdag 28. september 2011 Kenneth O. Bakken

Tyrkia hjalp Israel i innvandringssak97 innbyggere fra Elfenbeins-kysten skulle tirsdag reise til Israel på det som tilsyne-latende var en pilegrimstur. Men planen var å slå seg ned i landet som ulovlige innvan-drere.

Befolknings- og immigra-sjonsmyndighetene avslørte samme dag at de hadde fått

stanset de 97 afrikanerne, med god hjelp fra Tyrkia. Gruppen skulle nemlig ombord i et fly fra landet, men informasjonen fra Israel ble oversendt myn-dighetene i Ankara. De fikk dermed stanset ”turistene” før de kom om bord og sendt dem tilbake til Elfenbeinskysten.Onsdag 28. september 2011 Kenneth O. Bakken

Kypros vil ha Israel-hjelp i offshoresakDet lille øylandet Kypros har havnet i konflikt med Tyrkia over borerettighetene i hav-områdene mellom de to lan-dene. Utenriksminister Erato Kozakou-Marcoullis kom derfor til Jerusalem på onsdag for å se om regjeringen kunne regne med Israels støtte i saken.

Det fikk hun i form av en pressemelding fra statsminis-

terens kontor. Israel ønsker ”å utvide samarbeidet [med Kypros] innen energi, siden begge land har blitt velsignet med naturgassområder i sine eksklusive økonomiske soner,” skriver Netanyahu.

Tyrkia har okkupert Nord-Kypros siden 1974 og mener derfor at de selv har rett på alle ressursene i havet mellom Tyrkia og Nord-Kypros.

Torsdag 25. august 2011 Kenneth O. Bakken

Tyrkia inngår militæravtale med EgyptKun én dag etter at Tyrkia offentliggjorde at de vil inn-stille militærsamarbeidet med Israel, ble det kjent at landet skal skrive under en militær og økonomisk samarbeids-avtale med Egypt. Den vil bli signert når den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan besøker Kairo neste mandag. Det er første gang på 15 år at en statsminister fra

landet avlegger et statsbesøk til Egypt.

Den nye midlertidige egyp-tiske regjeringen skal være ivrig etter å samarbeide med Tyrkia. Tidligere president Hosni Mubarak viste liten interesse til kontakt med Erdo-gan. Tyrkerne selv ønsker å ha innflytelse i områder av Midt-østen hvor de ikke har hatt det de siste tiårene.

Onsdag 7. september 2011 Kenneth O. Bakken

Ehud Barak: - Tyrkia er ikke vår fiendeUenighetene mellom Tyrkia og Israel er forbigående, tror forsvarsminister Ehud Barak. For Tyrkia er ikke en fiende, understreket han i et intervju med Israel Radio torsdag.

Den tidligere Ap-lederen gjentok at han er lei seg for at de ni tyrkiske aktivistene om bord i Mavi Marmara-båten ble drept, men at han ikke kan beklage at det ble brukt makt mot de voldelige aktivistene.

Torsdag 8. september 2011 Kenneth O. Bakken


Israel er et land preget av mye mer intern og ekstern konflikt enn Norge. Israelernes reaksjo-ner og konflikthåndtering blir ofte møtt med avsky i Norge, hvor vi mener oss å handle på en mye mer human og demo-kratisk måte.

Av Conrad Myrland

Noen av de siste tilfellene av sterke norske reaksjoner, har kommet etter at den israelske nasjonalfor-samlingen, Knesset, har vedtatt lover som noen hevder er udemo-kratiske, som for eksempel anti-boikott-loven og nakba-loven.

For å vurdere Israels handlings-mønster mot det som oppfattes som interne fiender av demo-kratiet, kan det være nyttig å sammenligne med Norges hand-lingsmønster i perioder hvor konfliktnivået var betydelig større også her til lands.

Ta for eksempel rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Det er vel kjent at straffesak med påstand om landssvikdom ble reist mot hvert eneste medlem av NS, ca. 55.000 personer i alt, etter krigen.

- Det var prosentuelt flere enn i noe annet land etter 1945, skrev professor Hans Fredrik Dahl ved Universitetet i Oslo i Dagbladet 1. november 2009. Fordi bred-den i rettsforfølgelsen var så stor, ble ”mange hjørner kuttet og snarveier gått som satte til side det som under normale forhold regnes som rettssikkerheten i vårt land”.

Oppgjørets timeHistoriker Ingerid Hagen utga en bok i 2009, ”Oppgjørets time”, som kastet nytt lys over rettsoppgjøret. Det er denne boken Dahl omtaler i sin artikkel.

Prosessene som Hagen refererer, fremstår ”i høyeste grad summa-riske og omtrentlige”, skrev Dahl. Han fortsatte: ”Folk ble tiltalt og dømt på nesten bokstavelig talt løpende bånd, i prosesser som for alle praktiske formål fungerte som politiske forfølgelser av meninger. Hadde du vært medlem [av NS], ble du dømt, uansett personlige motiver, hensyn eller hva. Subjek-tiv straffeskyld ble ikke bare over-kjørt, den ble ikke reist.

Men verre var at fangebehand-lingen for dem som ble satt inn, ble preget av både irregulariteter og direkte overgrep, i varetekt så vel som under soning. Voktere torturerte fanger, overgrep hørte nærmest til dagens orden i den første tiden etter arrestasjonen. Og hvor var pressen, som skulle passe på?”

Dahl mener Hagens forskning er banebrytende, fordi ”lands-

svikdømte som tidligere har vært avfeid som ”nazister” og derfor per definisjon mindreverdige og upålitelige, tas alvorlig”.

”I dag vil det være selvsagt at de som finnes skyldige, har en rett til å komme fram med sin versjon. Man kan jo ikke på forhånd gå ut fra at de er ondsinnede, over-spente, løgnaktige alle sammen,” skriver Dahl.

Andre omtaler”Oppgjørets time” ble omtalt i en rekke medier da den utkom i 2009.

”Hagen er en kompromis-sløs sannhetssøker. Hun river opp gamle sår for ubarmhjertig innsyn, og hun nøler ikke med å navngi en rekke leger, diako-ner, fengselsbetjenter og militære som åpenbart gjorde seg skyldige i grove overgrep,” skrev Sindre Hovdenakk i VG.

Hagens bok ”er til dels rystende lesning og et nyttig lærestykke i bearbeidelsen av nasjonal selv-godhet,” kommenterte Leif Ekle i NRK.

”Hadde historikaren Ingerid Hagen skrive denne boka i åra like etter krigen, ville ho vorte tiltala og mest sannsynleg dømd, slik det skjedde med dei mange som då kritiserte landssvikoppgjeret,” skrev Arvid Bryne i Dag og Tid.

”Ekstra vondt er det å lese om overgrep mot totalt forsvarsløse mennesker, i form av mishand-ling, utsulting, voldtekter, likbæ-ring uten hansker og ikke minst lekehenrettelser og fremvisning av fanger til allmenn avsky. Ja, det smerter,” skrev Tore Dyrhaug i Tønsbergs Blad.

Dahls avslutningProfessor Dahl avsluttet sin bok-omtale i Dagbladet med følgende refleksjon:

”Hva er det egentlig vi reagerer på i dag i denne historien? Ikke at folk var retthaverske og hevngjer-rige, etter fem års okkupasjon der opinionsledere gikk foran i mot-stand under farlige, til dels livs-farlige forhold. At landets ledere måtte ta hensyn til den brede opi-nion som forlangte et strengt opp-gjør, var selvsagt.

Det er da heller ikke som reak-sjon på den forståelige vrede at vi krymper oss ved lesingen av Hagens bok. Det er snarere fordi den så skånselsløst viser at gjengjeldelsen sto så sterkt både i reflekser og tenkning etter fri-gjøringen. Overfor påstander om overgrep i fengslene, ble det svart: Ja vel, men tenk på hva NS-folkene selv har gjort! Som svar på klager over manglende rettssikkerhet, ble det framholdt: Husk hvordan nazistene selv håndterte retten! Få stod opp og sa som Victor Havel, da kommunistene i Tsjekkoslo-vakia mange år etter skulle møte

sitt rettsoppgjør: ”Vi er ikke som dem.”

Vi er ikke som dem - det er den eneste holdning som forsvarer et strengt og omfattende oppgjør, om man vil unngå hevnens og gjengjeldelsens umenneskelige avgrunn. Det er fordi vi nord-

menn sviktet på dette punkt, og ikke stod opp som Havel, at Inge-rid Hagen beveger vår samvittig-het - selv sytti år etter hendelsene hun skildrer.”

Ideologien som ligger bak ”vi er ikke som dem”-tankegangen, er noe som har preget og preger det

Konfliktoppgjør i Norge og Israel

Ingerid Hagens bok "Oppgjørets time" ble utgitt i 2009. (Foto: Spartacus forlag)

- Egyptiske sikkerhets-styrker druknet tunnelarbeidere i kloakkvannTre palestinske tunnelar-beidere i Rafah skal ha blitt drept da egyptiske sikker-hetsstyrker fylte tunnelen med kloakkvann. Det opp-lyser kilder på Gaza-stripen til den israelske storavisen Yedioth Aharonoth.

Etter terrorangrepet i Sinai i august, hvor åtte israelere ble drept, skal egyptiske sikkerhetsstyrker ha satt i gang nye tiltak for å stenge flere av smuglertun-nelene i Rafah. Det foregår betydelig smugling av varer og ukontrollert persontra-fikk gjennom hundrevis av tunneler fra Hamas-kon-trollert område til egyptisk side.

Tirsdag 27. september Conrad Myrland

PA vil boikotte alle israelske varer- Vi vil forsterke presset mot akademiske israelske institusjoner, ved å kreve at universiteter over hele verden, særlig i land som støtter oss, bryter sine akademiske forbindelser med israelske institusjo-ner, sa Fatah-rådgiver Sabri Saydam mandag.

Han opplyste under en pressekonferanse at pales-tinerne nå vil oppgradere sin boikott av israelske varer, institusjoner og tje-nester. De siste månedene har PA boikottet varer som er produsert i bosetningene og gjort det straffbart for palestinerne å jobbe der.Tirsdag 27. september Kenneth O. Bakken

Amr: - Vi vil alltid respektere fredsavtaleEgypt vil alltid respektere sin fredsavtale med Israel og ønsker å styrke det ”stra-tegiske forholdet” med USA, sa Egypts utenriks-minister Mohamed Amr mandag. Associated Press siterer ham på å ha sagt at Kairo vil respektere alle sine avtaler, så lenge mot-parten også gjør det samme ”i bokstav og ånd”.

Da han ble spurt om Israel ikke har fulgt opp fredsavtalen mellom lan-dene i bokstav og ånd, svarte Amr:

- Nei, jeg mente ikke Israel spesielt. Jeg mente våre avtaler generelt.

Tirsdag 27. september Kenneth O. Bakken


Nærmer seg åtte millioner Ved inngangen til den jødiske nyttårsfeiringen Rosh Hashana har Israel rundt 7.797.400 innbyg-gere.

Den årlige befolknings-rapporten fra Statistisk sentralbyrå i Israel viser at landet i stadig raskere tempo nærmer seg 8 mil-lioner innbyggere.

Av det totale innbyg-gertallet på 7.797.400 er 5.874.300 jøder og 1.600.100 arabere, mens 323.000 er definert som andre folkegrupper.

Siden sist jødiske nytt-årsdag har Israels jødiske befolkning vokst med 1,7 prosent. Den arabiske befolkningen har hatt en vekst på 2,5 prosent og andre folkegrupper har økt 1,7 prosent i antall.

Størst vekst har Sentral-Israel og Jerusalem-distrik-tet hatt, med vekstrater på henholdsvis 2,2 og 2,3 pro-sent. Tel Aviv-området har hatt den laveste økningen på kun 0,6 prosent.

Totalt ble det født 166.255 barn i løpet av dette jødiske året, noe som er en økning på 3,2 prosent siden 2009. Det gjennomsnittlige antal-let barn per familie i landet er på 3,03, opp fra 2,96 mellom 2008 og 2009.

Israels befolkning er en god del yngre enn i andre vestlige land. I 2010 utgjorde barn under 14 år 28 prosent av landets totale innbyggertall. I resten av Vesten er andelen kun 17 prosent. Samtidig har også Israel opplevd det vi i Norge kaller for en ”eldrebølge”. I 2010 var det 4,7 prosent som var definert som eldre, mot 3,8 prosent tidlig på 1990-tallet.

Men samtidig som befolk-ningen blir yngre, gifter i det minste de jødiske israelerne seg stadig senere. 64,4 pro-sent av de jødiske mennene og 45,5 prosent av de jødiske kvinnene var fortsatt enslige i en alder av 25-29 år. I den arabiske sektoren derimot, er situasjonen annerledes. Her er 43,5 prosent av men-nene og kun 19 prosent av kvinnene i samme alders-trinn enslige.

I løpet av det siste året kom 16.633 nye immigran-ter til Israel. Det utgjør en økning på 14 prosent siden året i forveien. De kom fra land som Russland (3.404 personer), USA (2.530 per-soner), Frankrike (1.775 personer), Ukraina (1.752) og Etiopia (1.655). Mandag 26. september Kenneth O. Bakken

Konfliktoppgjør i Norge og Israel

israelske rettssystemet og demokra-tiet. Dersom Israel blir sammenlignet med utopiske standarder for frihet og demokrati, er det lett å finne feil. Men dersom Israel blir sammenlignet med andre demokratier med tilsvarende konfliktnivå og trusselbilde, kommer landet godt ut av det.

- I stedet for å skamme seg over sin fortid, omskriver Litauen sin historie, skriver Ha’aretz-journalist Yossi Melman 3. september. Han tar til orde for å utvise deres ambassadør fra Israel.


Formann i foreningen for litauske jøder i Israel er den 86 år gamle advokaten Joseph Melamed. Han er en Holocaust-overlever som i 1999 sendte en liste til litauske myndigheter med navnene til tusenvis av nålevende statsborgere, som samarbeidet med nazistene under krigen. Regjeringen løftet ikke en finger.

Tolv år senere har Litauen derimot bestemt seg for å etter-forske Melamed selv, på grunn av hans motstandskriger i lan-dets dype skoger under 2. ver-denskrig. Han er beskyldt for å ha det personlige ansvaret for at ni litauere ble henrettet av Sovjet for samarbeid med nazis-tene. Disse ni er utrolig nok

nasjonale helter i hjemlandet. En av disse ni er Juazas Luksa, som i 1941 kappet hodet av en rabbiner med et sverd, for så å henge hodet på et offentlig sted til alles beskuelse.

Omskriver fortidenHistorien om Litauen under krigen er slett ingen hyggelig lesning. Mange borgere sam-arbeidet med nazistene fordi de ble sett på som frigjørere. Allerede før de ble okkupert av ”Det tredje riket” begynte lan-dets borgere å massakrere sine jødiske naboer. Rundt 200.000 jøder ble drept under den tyske okkupasjonstiden, mange av dem drept av sine egne lands-menn.

Ha’aretz-journalist Yossi Melman påpeker hvor-dan Litauen er i ferd med å ”omskrive” sin nasjonale skam-plett av en historie. Regjerin-gen har blant annet benådet en rekke litauere som ble dømt i sovjetiske domstoler etter krigen for sin samarbeidsvillighet med Nazi-Tyskland.

Journalisten mener Israels manglende reaksjoner overfor

myndighetene i det øst-euro-peiske landet, blir tolket som et svakhetstegn. Særlig ettersom landet nå krever at Holocaust-overlevende blir etterforsket for krigsforbrytelser.

- Tiden er kommet for den israelske regjeringen til å ytre høylytte protester for å ende en gang for alle den litauske skam-løsheten, skriver Melman som tar til orde for å utvise landets ambassadør i Tel Aviv.

Utestenger kulturminister Det hører med til historien at i etterkant av kommentarartik-kelen, som ble publisert 3. sep-tember, har det blitt tatt grep i Israels forhold til Litauen. Holocaust-museet Yad Vashem har utestengt landets kultur-minister og ambassadør fra en konferanse om utryddelsen av jødene i Litauen under Holo-caust. Avgjørelsen kommer som et resultat av Melmans artikkel, det faktum at Litauens regjering også har oppfordret Israel til å etterforske Holocaust-overle-vende for krigsforbrytelser.

Meldte naziforbrytere til Litauen, blir selv etterforsket

Ingerid Hagens bok "Oppgjørets time" ble utgitt i 2009. (Foto: Spartacus forlag)

En israeler MIFF følger på Twitter skrev om den nye t-banen i Jerusalem: "Jeg var temmelig sikker at messias ville komme på t-banen. Den er hvit, bestemt uvillig til å røre seg og kommer aldri." La oss håpe det bare er innkjøringsproblemer.


Sjette angrep mot gass-leveranseNok en gang har en gruppe terrorister angrepet rørled-ningssystemet som fører gass fra Egypt til Israel og Jordan. Sørvest for el-Arish skal tre menn ha ankom-met en bensinstasjon i nærheten av rørledningen og åpnet skudd mot den.

Øyenvitner forteller at eksplosjonen kunne høres over hele byen og at flam-mene stod femten meter opp fra rørledningen. En mann skal ha blitt innlagt på sykehus som følge av skadene han pådro seg i eksplosjonen.

Det er fortsatt uklart hvem sabotørene er, men det er grunn til å tro at de ansvarlige er motstandere av at Egypt selger gass til Israel. Det er sjette gangen rørledningen til Jordan og Israel har blitt sabotert, siden eks-president Hosni Mubarak gikk av i februar.

Tirsdag 27. september Kenneth O. Bakken

Israelerne fornøyd med taleStatsminister Benjamin Netanyahus popularitet i Israel økte betydelig etter at han talte i FNs generalfor-samling i forrige uke. Det viser en meningsmåling som gjengis av den venstre-orienterte avisen Ha’aretz.

Den religiøse og høyreo-rienterte blokken i Knes-set ville fått 66 mandater dersom det var valg nå, viser meningsmålingen. Sentrum- og venstrepartier, inklusiv de arabiske parti-ene, ville fått 54 mandater.

Arbeiderpartiet har sett en kraftig økning på meningsmålingene etter at partiet valgte Shelly Yach-imovich som ny leder.

Mandag 26. september Conrad Myrland

Steinkasting kan ha ført til dødelige ulykkeIsraelsk politi bekreftet søndag at en dødelig bilu-lykke på Vestbredden på fredag kan ha vært forårsa-ket av steinkasting mot kjø-retøyet. Fredag ble Asher Palmer (25) og hans sønn Yonatan (1) fra Kiryat Arba funnet drept etter at bilen deres kjørte ut av veien. I første omgang meldte IDF at det var snakk om en bil-ulykke, og ikke et terroran-grep. Nå har israelsk politi slått fast at Asher kjørte ut av veien fordi en palestiner kastet stein på bilen hans.

Mandag 26. september Conrad Myrland

Hadde Egypt gitt Sinai tilbake til Israel dersom de hadde valgt å bryte våpenhvileavta-len fra 1979? spør Guy Bechor ironisk.


Ekspert på arabiske saker og skri-bent Guy Bechor våger å tenke utenfor boksen i sin kronikk ”Mideast rules must change” i Yedioth Aharonoth 1. september. Han foreslår å skrotlegge hele ”mantraet land-for-fred”, som har vært oppskriften i mange for-handlinger og avtaler. Hvis bare Israel gir opp land, blir det fred i bytte, lyder argumentet.

Her vil vi gjengi flere av hans tanker fra den kronikken:

Fast mot tynnslitt valutaBechor mener ideen ”land-for-fred” har blitt akseptert som en høy sannhet i Israel og at dette er noe landet har forsøkt å over-bevise verden om. Det som har skjedd i den arabiske verden de siste månedene har imidlertid snudd opp ned på dette.

Israel har hver gang betalt med grunnfast valuta: Land. Den andre siden har likevel alltid ”gitt tilbake” en mer tynnslitt valuta: ord og ”avtaler”. Nå får Israel høre, som i Egypt, at disse avtalene ble gjort med ”regimet” som har blitt nedkjempet, ikke ”folket”. Derfor blir det sagt at avtalene ikke har legitimitet.

Vil annullereStore demonstrasjoner i Egypt har krevd annullering av fredsav-

talen med Israel, og også kandi-dater til presidentvalget har gitt sin støtte til kravet. I det minste må det endringer til, mener de.

- Det vil si, fjerne det aspek-tet som har med ”fred” å gjøre med Israel. Men hvis egypterne bestemmer seg for å annullere avtalen, vil de da returnere Sinai-halvøen til Israel? spør Bechor ironisk.

Sinai-halvøya ble gitt tilbake til Egypt av Israel som en del av fredsavtalen med Anwar Sadat. Det merkelige er, skriver Bechor, at Egypt fikk det i fredens navn som de ikke fikk av Israel i krig, nemlig landområder.

- Men hvorfor må alltid bitte-lille Israel betale med landom-råder? Tross alt sitter nasjonene rundt på store arealer. Hvorfor

vil ikke de betale med landområ-der, for å få fred med Israel?

Nå er Egypt sakte men sikkert i gang med å trappe opp den mili-tære tilstedeværelsen i Sinai. Hva dette betyr for freden med Israel, er vanskelig å vite.

Land-mot-landBechor foreslår en ny forhand-lingsformel for Midtøsten, en formel som er basert på likever-dighet. I lang tid har Israel på ingen måte vært en likeverdig part i fredsforhandlinger. Likevel er det dette som er vanlig i resten av verden, hvor man ikke gir ”tje-nester” til hverandre i forhand-linger, slik Israel alltid må gjøre. Fra nå av blir det enten land-mot-land eller fred-mot-fred som bør debatteres i forhandlingene.

Likeverdighetsformlene varer lengre, mener Bechor. Det blir umulig for én side å gi fra seg land uten at den andre siden gjør det samme. På samme måte vil det være dersom en av partene undergraver ”freden”. Da kan for eksempel diplomatiske relasjoner bli nedgradert.

- Ord i bytte mot ord, land i bytte mot land og fred i bytte mot fred, understreker skribenten.

Forandringene i den arabiske verden og palestinernes man-glende vilje til å forhandle krever ny tenkning, skriver han. Nai-viteten må bort. Denne ”nye” måten å tenke forhandlinger på, bør løftes fram for verden som Israels ”moderne holdning basert på likeverdighet og gjensi-dig respekt”, skriver Bechor.

Etter at kong Abdullah II tvin-ges til å abdisere, vil Israel få en historisk mulighet til å løse ”det palestinske problemet”, mener Yoal Meltzer.


Palestinerne har allerede sin stat, den heter Jordan. Et slik argu-ment er brukt av israelere gjen-nom de siste 63 år, men kanskje i mindre grad de siste årene. Et klart flertall av befolkningen i Jordan er palestinere.

Rent diplomatisk er det vel ikke ”Jordan er Palestina”-kortet det smarteste Israels regjering kan trekke opp av ermet slik situasjonen er nå, men det kan det fort bli i framtiden, mener den israelske frilansjournalisten Yoal Meltzer. Revolusjonene som har veltet makthaverne i Tunisia, Egypt og Libya, og truer Assad-regimet i Syria, kan gi Israel en svært uventet mulighet.

Likhet med AssadJordans kong Abdullah II er på ingen måte like brutal og hen-synsløs som sin syriske diktator-kollega Bashar Assad. Men de har en viktig ting til felles, minner Meltzer oss på: Begge represente-rer en liten minoritet som styrer landet på majoritetsbefolknin-gens bekostning. I Syria styrer alawittene og i Jordan styrer hasjimittene.

Den 70 prosent store pales-tinske majoriteten i Jordan føler seg undertrykt og glemt. Var det noen som ville ønsket en endring velkommen, så var det nettopp dem, forklarer journalisten.

Det har vist seg at opprørene i Midtøsten ikke lar seg stanse. Til slutt vil også Assad tvinges til å gå av. Det samme vil skje i Jordan, spår Meltzer i en artikkel i Yedioth Aharonoth 1. septem-ber. På tross av at demonstrasjo-nene der ikke har vært like store som i andre arabiske land, har de vært vedvarende.

Dessuten er kong Abdullah mye svakere enn Assad, påpe-ker han. Den dagen kongen ser den syriske statslederen falle, en mann som vil gjøre hva som helst for å beholde makten, vil han forstå at han selv aldri kommer til å overleve i sjefsstolen, tror Meltzer.

”Paradigmeskifte”Israel bør begynne å forberede seg til ”dagen etter” kong Abdul-lah. For da vil Midtøsten stå overfor en historisk mulighet til å få løst ”det palestinske proble-met”, tror Meltzer. Forhandlin-ger direkte mellom PA og Israel har blitt forsøkt uendelig mange ganger. Det er på tide med et ”paradigmeskifte” i måten man tilnærmer seg problemet på, argumenterer journalisten.

- Realistisk løsningMeltzer mener Israel må begynne å samarbeide med alternative stemmer i den jordanske opposi-sjonen. Han nevner et eksempel

i Mudar Zahran, som tidligere var politiker i Jordan, men nå har flyktet ut av landet.

Det som ifølge Meltzer er spen-nende med Zahran, er at han selv mener ideen ”Jordan er det vir-kelige Palestina” er den eneste realistiske måten å løse Midtøs-ten-konflikten på. Han er også en forkjemper for et jordansk demokrati som lever i fred med Israel. Zahran ønsker at denne jordanske staten skal jobbe hardt for å forbedre sin økonomi, slik at de kan ta imot palestinere fra hele verden - inkludert Vestbred-den og Gaza-stripen.

- En slik tilnærming er den eneste realistiske måten å få en slutt på en flere titalls år lang humanitær krise, påstår Meltzer.

Klarer ikke Israel å løse ”det palestinske problemet” når kong Abdullah II dør eller abdiserer, kan situasjonen fort forverre seg. Det vil skape et vakuum som kan fylles av diverse anti-israelske og anti-amerikanske krefter, frykter journalisten.

- Reglene i Midtøsten må endres

- Israel må relansere ”Jordan er Palestina”

I lang tid har Israel på ingen måte vært en likeverdig part i fredsforhandlinger, påpeker akademikeren Guy Bechor. (Illustrasjonsfoto: GPO)


Peres roste Abbas- Mahmoud Abbas er den beste presidenten [for palestinerne] Israel kunne fått, sa Israels president Shimon Peres om sin PA-kollega mandag. Uttalelsen skal ha blitt gitt i et møte med diplomater.

- Jeg oppfordrer Abbas, den palestinske presiden-ten, som jeg respekterer så høyt og som jeg har så stor sympati for - la oss samles til samtaler. Åpent og rolig, selv om det er både uenig-heter og kritikk [mot hver-andre], uttrykte Peres.Mandag 26. september Kenneth O. Bakken

Yachimovich ny Ap-lederKnesset-medlem Shelly Yachimovich har blitt valgt som ny leder for Arbeider-partiet, etter at partimed-lemmene gikk til urnene onsdag. I den andre og avgjørende runden av valget fikk hun 54 prosent av stemmene, mens hennes motstander Amir Peretz mottok 45 prosent av stem-mene.

- Vi vil nå arbeide sammen som et forent parti. Vi ønsker å bygge bro mellom den historiske arbeiderbevegelsen og den nye vind som blåser i gatene [teltdemonstrasjo-nene for sosial rettferdig-het]. Sammen med dere vet jeg at det er mulig å få til virkelige endringer i det israelske samfunnet, sa hun til de inviterte på sin valg-vake. Yachimovich er den første kvinnen siden Golda Meir, Israels første kvinne-lige statsminister fra 1969, til å lede det tradisjonsrike israelske partiet.

Frammøtet blant parti-medlemmene med stem-merett i valget var på 61 prosent. Torsdag 22. september Kenneth O. Bakken

Cheney: - Israel ville angrepet IranDersom Israel virkelig fryk-ter at Iran klarer å skaffe seg atomvåpen, vil de gå til angrep. Det hevdet USAs tidligere visepresident Dick Cheney mandag, som for-klarer at han har dannet seg dette inntrykket etter å ha truffet flere israelske regje-ringsmedlemmer.

- Iran utgjør en eksisten-siell trussel og israelerne vil gjøre det som trengs for å bevare sin overlevelse og sikkerhet, forklarte han.Mandag 12. september Kenneth O. Bakken

Et gammelt gresk ordtak går slik: ”Reven vet mange små ting, men pinnsvinet kjenner én stor ting.”

Av Odd Myrland

Verken pinnsvinet eller reven har alltid rett eller alltid feil. Men noen ganger blir det feil: De som insisterer på å oppdage 57 ulike typer av islamisme, er for eksem-pel ”rever” som har gått amok. De overser fullstendig det som er felles for alle islamister: De avviser alle at noe lovsystem er legitimt hvis det ikke bygger på sharia, islams lov.

Og motsatt vei: Noen insis-terer på at alle mennesker deler den samme kost-nytte-analysen (alle søker velstand for seg selv og sine barn, og i siste omgang er det avgjørende). De er farlige ”pinnsvin”, som tolker alt ut fra ”én stor ting”. De tror for eksem-pel at et Iran med atomvåpen vil opptre like rasjonelt som Sovjet-unionen (tross alt) gjorde. Det er farlig, det kan ende i et kjernefy-sisk ragnarok.

Nathan SharanskyNathan Sharansky har en fortid som ”Zions fange” i Sovjetunio-nen på 1970- og 80-tallet. Det vil si at han ble fengslet fordi han søkte om å få flytte til Israel. Hans erfaringer fra Sovjetunionen har fått ham til å tro at alle men-nesker egentlig søker frihet. Det ligger under i alt han har skrevet. Han deler verdens land i fryktens land og frie land. Han antar, uten å undersøke det nærmere, at alle kulturer kan forenes med demo-krati. Rosenblum mener at det

blir litt for mye ”pinnsvin”, å se alt som én ting.

Han har likevel en del skarp-sindige observasjoner om demo-krati, for eksempel at tyrannier uunngåelig er mer krigerske enn demokratier. Tyranniene trenger ytre fiender for å lede befolk-ningens oppmerksomhet bort fra mangelen på frihet. Sharan-sky mener også at diktaturer er grunnleggende ustabile fordi de ikke kan kreve lojalitet av sine borgere. Han bebreider demo-kratiene for ikke å ha utnyttet denne sårbarheten til å demokra-tisere diktaturer.

Sharansky sier at alle politiske fanger i sovjetiske fengsler følte at Sovjetunionen var dømt fra det øyeblikket president Ronald Reagan kalte det ”det onde impe-riet” og konfronterte det. Han mener også at det var ”et av de største svikene mot et folks frihet i moderne historie” da president Barack Obama ikke gav reell støtte til iranske demonstranter i 2009.

Sharansky ble innflytelses-rik ikke minst fordi president

George W. Bush leste en av hans bøker og la stor vekt på den.

Da Bush holdt tale om Midtøs-ten 24. juni 2003, ventet mange at han skulle støtte en palestinsk stat. I stedet støttet han ”pales-tinsk demokrati”. Kanskje hadde situasjonen i dag vært bedre dersom ikke Bush og dermed USA siden hadde oppgitt dette.

I sammenheng med dette viste Sharansky hvor liten hensikt det har for Israel å undertegne en fredsavtale med en palestinsk leder som ikke har støtte i sitt folk. Avtalen vil antakelig ikke vare lenger enn lederen som undertegnet den.

Rosenblum er enig i mye av dette. Men han mener det er for enkelt når Sharansky har en ten-dens til å betrakte demonstrasjo-nene i de arabiske land som en del av en demokratisk prosess.

Bernard LewisLewis ble født i 1916 og er derfor etter hvert oppe i 90-åra. Han er en britisk-amerikansk historiker. Han er verdenskjent spesialist i islams historie og samhandlin-gen mellom muslimer og Vesten. Rosenblum oppfatter Lewis som en typisk ”rev” med varierte per-spektiver.

Lewis har samlet en umåte-lig stor kunnskap om islamske kulturer og samfunn. Han tviler sterkt på at representativt demo-krati er innen synsvidde i disse landene.

Mens Sharansky forstår demonstrasjonene i Egypt som uttrykk for ønsket om frihet, påpeker Lewis at opptøyene i Tunisia begynte pga. brødpri-sene, og i det fattige Egypt var det en sterk økning i hveteprisene som fikk det til å koke over.

Ordet ”frihet” finnes på arabisk som en motsetning til å være slave, men det finnes ikke som en motsetning til politisk under-trykkelse. Arabisk har heller ikke noe ord for ansvar i betydningen personlig ansvar, bare for å bli gjort ansvarlig.

For oss i Vesten har en regje-ring legitimitet når og fordi folket som regjeringen styrer over, er grunnleggende enig i den poli-tikken som føres. Enigheten blir uttrykt ved frie valg på grunnlag av en fri debatt. Det er en tan-kegang som er ganske fremmed i den arabiske verden. Herskere betrakter staten som sin person-lige eiendom. Et eksempel er Saudi-Arabia, hvor staten har fått navnet etter herskerslekta, Saud.

Veien mot demokratiFor Lewis er det ingen snarvei til demokrati i den arabiske verden. Men det finnes demokratiske elementer i kulturen. Et eksem-pel er konsultative råd, hvor representanter for ulike grupper møter herskeren og får uttale seg. Denne ordningen kan kanskje bygges ut til å gi et mer demo-kratisk system.

En annen måte å sikre en utvik-ling mot demokrati kan være ved en ”opplyst despot” som kan tjene som en slags fødselshjelper. Det beste eksemplet på det er kanskje Mustafa Kemal Atatürk, som grunnla det moderne Tyrkia. Han tvang gjennom en sekulari-sering og store reformer i utdan-ningen. Det gjorde Tyrkia til et mer demokratisk samfunn enn andre muslimske stater.

Både Sharansky og Lewis har sikkert viktige elementer av en riktig analyse. Tiden vil vise hvem som får mest rett.

Reven og pinnsvinetKildeJonathan Rosenblum er ultraortodoks rabbiner og leder for Jewish Media Resources. Han har hatt en fast spalte i Jerusa-lem Post siden 1997. 11. mars 2011 hadde han en artikkel der han så på det som skjer i den arabiske verden under en litt spe-siell synsvinkel. Det føl-gende bygger mest på den artikkelen.

Bernard Lewis ser på verden som en rev, mens Nathan Sharansky ser på verden som et pinnsvin, mener Jonathan Rosenblum.

- Israel må relansere ”Jordan er Palestina”


Egypt vil stille opprørere for domstolInformasjonsminister i Egypt, Osama Hassan Meikal, understreket lørdag at regjeringen ønsker å stille dem som deltok i eller var ansvarlige for opprørene ved den israelske ambas-saden for retten. En spesi-aldomstol vil bli opprettet som følge av krisen i sik-kerhetssituasjonen.

Meikal forklarte at regjeringen er ”fullstendig forpliktet” på å beskytte diplomatiske arbeidere på egyptisk jord.

Søndag 11. september Kenneth O. Bakken

- Palestina bør være jødefrittPAs ambassadør i USA, Maen Areikat uttalte onsdag at en framtidig palestinsk stat må være fri for jøder.

- Etter erfaringen med de siste 44 årenes okkupasjon, all konflikt og friksjon, tror jeg det er best for de to folkene å leve separat, sa Areikat etter spørsmål om hva som vil skje med mino-riteters rettigheter i et nytt ”Palestina”.

Ambassadøren hevdet at PA ønsker en sekulær palestinsk stat, men at man har behov for å separeres slik at de kan arbeide med sin egen nasjonale identi-tet.

Senere samme dag avviste minister for religiøse saker Mahmoud al-Habash påstandene til Areikat og understreket at den pales-tinske staten vil ønske alle trosretninger velkommen. Areikat har senere hevdet at han snakket om israelske statsborgere, og ikke jøder.Torsdag 15. september Kenneth O. Bakken

Jordan-ambas-sade evakueresTorsdag formiddag sten-ges den israelske ambas-saden i Amman, som følge av en massedemonstra-sjon planlagt utenfor byg-ningen. Arrangementet er organisert gjennom en Facebook-gruppe kalt ”Mil-lionmarsjen”. Denne mar-sjen skal ende opp nettopp utenfor Israels ambassade.

Den israelske regjerin-gen ser ut til å har lært, etter at flere ambassadear-beidere nesten ble fanget av mobben ved ambassaden i Kairo forrige uke. Myndig-hetene valgte å ikke følge et råd fra regjeringen i Kairo om å evakuere arbeiderne noen dager i forkant.Torsdag 15. september Kenneth O. Bakken

Dan Margalit savner flere jødiske verdier i den israelske skolereformen ”Ny horisont”.


I årets kommune- og fylkes-tingsvalgkamp i Norge ser det ut til at skole nok en gang kan bli en svært viktig sak. Det blir en kamp mellom venstresidens enhetsideologi og høyresidens fokus på at individet må få frihet til å utfolde seg og strekke seg etter høyere mål.

Dan Margalit, som er senior-kommentator i storavisen Israel Hayom, mener det finnes en tradisjonell jødisk middelvei mellom disse to tenkemåtene, en balanse som han savner i det israelske skolesystemet. Margalit er veteranjournalist med erfaring som programleder og forfatter.

Skolestart31. august startet skoleåret opp igjen i Israel og regjeringens reform av skolesystemet skal settes ut i livet. Utdanningsmi-nister Gideon Sa’ar og hans med-arbeidere har arbeidet hardt med å utarbeide og innføre reformen ”Ny horisont”.

Samme dag skrev Margalit en kronikk i Israel Hayom hvor han delte sine vurderinger av refor-men og forklarte hvordan han ideelt sett mener skolesystemet burde vært.

Ros og risFørst og fremst berømmer Margalit utdanningsdeparte-mentet for deres innsats og roser dem for flere av endringene som nå er innført. For eksem-pel skryter han av at den styrker skolene i periferien. Han roser reformens vekt på sionistiske og nasjonalistiske verdier med sko-leturer rundt over hele landet. Ikke minst er det bra at skolene nå skal lære barna den israelske nasjonalsangen Hatikva, mener Maraglit.

En mangel med reformen er at den ikke gjør tilstrekkelige tiltak mot forskjellsbehandlingen i sko-lesystemet, mener journalisten. Etiopiske jøder diskrimineres i skolen og jenter på enkelte ultra-ortodokse skoler behandles som ”annenrangs borgere”. Dessuten savner Margalit skoleuniformer, som han tror kan være til hjelp mot mange former for forskjells-behandling.

- Holdninger må endresDeretter lanserer Margalit sine egne tanker og ideer. Det skolen mangler mest av alt, er et fokus på individets arbeidsinnsats og besluttsomhet, mener han. De siste tiårene har ikke ung-dommene fått lære ”om sine forpliktelser til sine nærmeste, sitt samfunn, sin nasjon og sine medborgere.”

- Humane og jødiske verdier er erstattet av motto som ”jeg har rett til det”, eller ”dere skylder meg noe”, skriver han.

Dårlige resultater hos eleven får som regel læreren eller for-eldrene skylden for i disse dager. Foreldre klager stadig på lærere som ikke gir etter for ethvert av elevens krav.

- Det systemet har oppnådd må bevares og anerkjennes, men hele holdningen trenger å endres. Hver student må ta ansvar for seg selv og legge ned innsats - den største innsats, argumenterer Margalit.

Enhver student må oppnå det beste han eller hun kan, ut i fra sine evner og med hjelp av inn-satsen.

Hovedbudskapet innsatsÅpenbart vil dette føre til at stu-denter og elever faller utenfor, innrømmer han. Mennesker som opplever at deres venner har større evner enn dem selv, kan fort ende opp med å miste motet. Da må samfunnet stille opp og hjelpe personen med å komme inn i rett spor igjen, slik at han/ hun kan fortsette å forbedre seg selv.

Men hovedbudskapet bør være innsats, både i matematikken, i gymmen og i bibelfaget.

- Vi må utdanne våre ungdom-mer til besluttsomhet, unngå å skjemme dem bort og lære

dem å konstant streve etter å nå sine mål, selv om de ikke alltid oppnås, forklarer Margalit.

En del av noe størreLikevel lever ikke mennesket for seg selv, understreker han. Det er en del av noe større, som må gå foran individet.

- Ren patriotisme står tvert imot personlige ønsker, kampen for rettferdighet og viljen til å kjempe for den står tvert imot urettferdigheten til den grisete kapitalismen. Verdier kjemper mot konseptet ”enhver mann for seg selv”, skriver kronikkskriben-ten.

Margalit mener fortiden her er ”den beste framtid”, med det jødiske folks klassiske dobbelte verdisystem. På den ene siden står verdier som offentlige vel-ferdsordninger, medlidenhet og medansvar. På den andre siden står kravet om at enhver må gjøre sitt ytterste for å nå sine mål før man ber det offentlige om hjelp. Disse verdiene må holdes sammen.

- Etter ordene fra tidligere USA-president John F. Kennedy: ”Ikke spør hva landet kan gjøre for deg. Spør heller hva du kan gjøre for landet.”

Kanskje er Margalits tanker et interessant innspill til våre egne ideer om hvordan vi ønsker at vår norske skole skal være?

Refleksjoner ved skolestartStatsminister Benjamin Netanyahu sammen med førsteklassinger som startet skoleåret i august. (Foto: GPO)


Israel selger opprørsutstyr til palestinerneDe palestinske myndighe-tene har kontaktet israel-ske selskaper for å handle inn utstyr som deres sik-kerhetsstyrker kan bruke til å slå ned på opprør, som tåregassgranater og gum-mikuler. Det skjer rett før palestinerne vil gå til FN for å få anerkjent en palestinsk stat, som er ventet å føre til massedemonstrasjoner på Vestbredden.

For få måneder siden anbefalte IDF at PAs sik-kerhetsstyrker skulle få lov til å gå til anskaffelse av slikt utstyr. Derfor har de ansvarlige ministrene i den israelske regjeringen valgt å akseptere forespørselen. Torsdag 15. september Kenneth O. Bakken

Mobb angrep ambassaden i KairoAmbassadør i Egypt Yitzhak Levanon, 80 ambassadear-beidere og deres familier ble i en hemmelig opera-sjon fraktet til flyplassen i Kairo natt til fredag. Årsa-ken er voldelige sammen-støt som fredag kveld fant sted ved ambassaden, da demonstranter gikk løs på selve bygningen.

Et spesialfly fra det isra-elske luftforsvaret fraktet israelerne trygt hjem til Ben Gurion flyplass i Tel Aviv. Et annet fly som frak-tet seks ambassadearbei-dere som ble sittende fast i bygningen, landet noen timer senere. En egyptisk kommandostyrke fikk dem ut av bygningen lørdag morgen, med direkte vide-ooverføring til utenriksde-partementet i Jerusalem.

- Mobbens angrep på den israelske ambassaden i Egypt er alvorlig, men kunne blitt mye mer alvor-lig dersom opprørerne hadde lyktes med å skade noen av våre folk ved å komme seg gjennom den siste døren, forklarer stats-minister Netanyahu.

- Det faktum at de egyp-tiske myndighetene handlet med slik besluttsomhet og reddet våre folk bør bemer-kes og vi skylder dem en stor takk, la han til.

988 egyptere som forsøkte å bryte seg inn på ambassa-den ble såret i sammenstøt med egyptiske sikkerhets-styrker, melder Al Jazeera. To personer døde siden av skadene de pådro seg, èn annen av hjerteinfarkt.

Lørdag 10. september Kenneth O. Bakken

Å avslutte okkupasjonen er ingen vidunderkur for Israels økonomi, påpeker Evelyn Gordon i Jerusalem Post. Hittil har israelske tilbaketreknin-ger bare ført til mer terror og større utgifter for staten.

Av Conrad Myrland

De siste ukene er det avholdt massive sosiale protestaksjoner i Israel. Demonstrantene har reist en mengde ulike økonomiske krav til regjeringen. Den poli-tiske venstresiden har prøvd å score politiske poeng ved å hevde at bare avslutning av okkupasjo-nen kan frigjøre budsjettmidlene som vil dekke aktivistenes øko-nomiske krav.

Israel har en stor forsvars-byrde. De fleste OECD-landene bruker ikke mer enn 6 prosent av statsbudsjettet på forsvar. Israel brukte mer enn 17 prosent i 2010 (94 milliarder kroner).

Nye tilbaketrekninger vil like-vel ikke endre prislappen for sik-kerhet i positiv retning.

- Erfaringen fra de siste 18 år beviser at dette er totalt falskt, skriver Gordon.

Flere drept etter OsloHun innrømmer at en ekte fred ville gitt grunnlag for kutt i for-svarsbudsjettene. Men hittil har alle israelske forsøk på ”å gjøre slutt på okkupasjonen” ikke skapt fred, men økt terror. Palestinske terrorister drepte flere israelere på to og et halvt år etter Oslo-av-talen ble inngått, enn i det fore-gående tiåret til sammen. I de fire første årene av den andre intifa-daen (2000-2004) ble det drept flere israelere enn de foregående 53 år. Dødstallene begynte å falle igjen, med omkring 50 prosent per år, bare etter at israelske styr-ker gikk inn igjen i de palestinske byene i april 2002.

Den såkalte fredsprosessen har ikke ført til kutt i det israel-ske forsvarsbudsjettet. I 2009 var budsjettet 25 prosent høyere enn i 1995 (justert for prisstigning).

Tilbaketrekninger har ikke gitt mulighet til kutt i forsvarsbud-sjettet, men har vært direkte årsak til behov for nye investeringer, påpeker Gordon. Sikkerhetsbar-rieren ble nødvendig for å stanse selvmordsterrorister, og har hittil kostet over 11 milliarder kroner. Tilbaketrekningene fra Sør-Liba-non og Gaza-stripen har ført til

økt behov for dyre investeringer i rakettforsvarssystemer.

Terror etter tilbaketrekningDe siste ti årene har Israel vært nødt til å gjennomføre tre større militæroperasjoner for å stanse terror fra områder landet hadde trukket seg tilbake fra: Anti-terror operasjonen i palestinske byer på Vestbredden i 2002 (som Israel forlot på 1990-tallet), Den andre Libanon-krigen i Sør-Li-banon i 2006 (som Israel forlot i 2000) og Gaza-krigen 2008/2009 (som Israel forlot i 2005).

Slike operasjoner koster dyrt, ikke bare i forbruk av ammu-nisjon og militært utstyr. Det koster også svært mye å kalle inn reservestyrker, som får betalt sin normale lønn i det sivile liv. Å ha 60.000 soldater fra reserve-styrken inne i en måned, og man legger gjennomsnittslønnen i Israel til grunn, koster nesten 0,8 milliarder kroner.

De materielle ødeleggelsene i det sivile samfunn under krig blir også erstattet over statsbud-sjettet. Etter Den andre Libanon-krigen kom prislappen for dette alene på 1,8 milliarder kroner. I tillegg kommer erstatninger til

de etterlatte og langvarig medi-sinsk behandling av skadde.

Skjulte kostnaderDe skjulte samfunnsøkonomiske kostnadene er enorme. Krig og terror sender generelle sjokkbøl-ger inn i økonomien. På begyn-nelsen av den andre intifadaen (2001-2002) opplevde Israel økonomisk tilbakegang, og tre år med arbeidsledighet over ti pro-sent.

- Det er ikke noe som indike-rer at tilbaketrekning fra Vest-bredden for andre gang vil føre til noe annet enn økning i terror, slik alle andre tilbaketrekninger de siste 18 år har medført, skriver Gordon. Hun henviser til en fersk meningsmåling hvor 66 prosent av palestinerne sier de ser en statsdannelse som et skritt mot det endelige målet om å utslette Israel. Det gir henne grunn til å tro at historien vil gjenta seg.

- Heldigvis forstår de fleste israelerne dette ganske godt. Det er derfor protestlederne ikke har bøyd seg for venstresidens krav om å legge ”slutt på okkupasjo-nen” inn på listen over krav. De forstår at det vil få deres støtte i folket til å forsvinne i løpet av natten, avslutter Gordon.

Okkupasjonen og økonomien- Det er ikke noe som indikerer at tilbaketrekning fra Vestbredden for andre gang vil føre til noe annet enn økning i terror, slik alle andre tilbaketrekninger de siste 18 år har medført, skriver Evelyn Gordon. (Illustrasjonsfoto: GPO)

Refleksjoner ved skolestart


Nytt Abbas-nei til ”jødisk” statSøndag satt Midtøsten-kvartetten i møter med representanter fra Israel og PA, for å komme fram til et utgangspunkt for nye forhandlinger. Ifølge Kvartettens forslag skal forhandlingene ta utgangs-punkt i grensene fra 1967, imot at PA anerkjenner Israel som en jødisk stat og erklærer en avslutning på konflikten.

Noen timer senere ble imidlertid møtet avsluttet fordi PA-president Mah-moud Abbas nektet å aner-kjenne Israel som en jødisk stat. Dessuten var fortsatt USA og EU uenige om noen synspunkter.Mandag 19. september Kenneth O. Bakken

Panetta besøker IsraelLeon Panetta kommer på besøk til Israel mandag, for første gang etter at han ble USAs nye forsvarsminister.

- Jeg vil bekrefte USAs sikkerhetsløfter til Israel, og prøve å bistå til å bedre det kjølige forholdet til Tyrkia og Egypt, sier Panetta.

Panetta skal ha møter både med statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak.

Mandag 3. oktober Conrad Myrland

Livni reiser til LondonOpposisjonsleder Tzipi Livni drar til London i neste uke. Det er første gang Kadima-lederen besøker Storbritannia etter at det ble utstedt arrestor-dre på henne i kjølvannet av Gaza-krigen. Livni var utenriksminister i januar 2009.

Livni drar til London etter invitasjon av Storbri-tannias utenriksminister William Hague. For to uker siden ble britisk lov endret, slik at israelske ledere kan besøke Storbritannia uten å risikere arrestasjon.


Moské påtent i Øvre GalileaDet ble stiftet brann i én av de tre moskéene i landsbyen Tuba-Zangariyye i Øvre Galilea natt til mandag. Grafitti med ordene "pris-lapp" ble funnet på en vegg, noe som antyder at høy-reekstreme står bak. Hele inventaret i moskéen ble totalskadet, inkludert hel-lige skrifter.


290 milliarder ”svarte” kroner flyter gjennom israelsk øko-nomi årlig.

Av Odd Myrland

Dan Margalit, som i mange år har vært en ledende journalist i Israel, gjenga dette tallet i den israelske storavisen Israel Hayom 21. august 2011.

Få ser ut til å bry seg noe særlig om den svimlende summen. Skattesnyteri er blitt godtatt over tid. En håndverker er ikke redd for å tilby å arbeide svart, slik at kunden slipper å betale moms. Skattemyndighetene er slappe og gjør altfor lite for å sette en stopper for lovbruddene. Når noen faktisk blir tatt, er straffene lave. Og den som har sittet inne for skattesnyteri, er fremdeles en respektert person i samfun-net. Han er velkommen tilbake i de beste kretser. Det er ingen fordømmelse eller skam over det han har gjort. Folk tenker at det kunne like gjerne ha vært dem. Dette gjelder også i de høy-este kretser i samfunnet, skriver Margalit.

SkattHan mener regjeringen burde organisere en ”kommando-styrke” som kan avsløre så mye av svart økonomi som mulig. Syn-derne burde stilles for retten, og dommene burde være tydelige, med lange fengselsstraffer i grove tilfeller. Dommene må være skre-vet slik at den slags blir en skam. Medier, politikere og samfunns-borgere ellers burde også arbeide for en holdningsendring i disse sakene. At en slik holdningsend-ring er mulig, har vist seg i for-hold til seksualforbrytere, hvor fordømmelsen er sterkere nå enn for noen år siden.

Dette ville bringe langt mer penger inn i de offentliges bud-sjettene, og gjøre det mulig å

oppfylle mange av kravene fra de sosiale aksjonene, påpeker Margalit.

Organisert kriminalitetFordi det er så mye svarte penger i Israel, får grupper som driver organisert kriminalitet stor innflytelse. For når folk fra underholdningsbransjen, rekla-meverdenen, sport og mange andre felter kommer i konflikt i økonomiske saker, kan de ikke gå til domstolene, da ville de bli avslørt. Da må de henvende seg til ”de kriminelle familiene”. En av følgene av dette er mange mord.

Dersom myndighetene får redusert bruken av ”svarte penger” kraftig, vil den organi-serte kriminaliteten miste det meste av sin innflytelse, mener Margalit.

Andre skadelige faktorerDen utstrakte bruken av ”svarte penger” bidrar altså til at det offentlige har altfor lite penger, og til at også annen kriminalitet øker.

Et annet stort problem for Israels økonomi er at så mange ultra-ortodokse (haredim) og så mange arabere unngår arbeids-livet, og i stedet lever på tryg-der og annen offentlig og privat støtte. Disse to folkegruppene er det som vokser mest, og Israel må lykkes i å bringe dem mer inn i arbeidslivet, ellers får landet et alvorlig problem.

Margalit påpeker også noe han mener er uheldig med pensjo-nene i forsvaret. Noen av solda-tene har vært i kampavdelinger og hatt så harde oppgaver at det er rimelig at de har lav pensjons-alder. Problemet er at også de andre gruppene i forsvaret (som kontorpersonell) har samme pensjonsalder og samme pen-sjonsregler. Her kunne det være mye å spare, mener Margalit.

Ved å svekke den svarte økono-mien kunne Israel fått økonomi til å finansiere mer velferd.


Det svarte pengemarkedet i Israel utgjør anslagsvis 21,9 pro-sent av landets bruttonasjonal-produkt.

Blant Verdensbankens 164 med-lemsland kommer Israel på 35. plass i rangeringen av land med minst svart økonomi. De fleste

europeiske land ligger over dem, inkludert Norge. USA og Sveits har et svart marked som er esti-mert til kun 8,6 prosent av BNP.

Kutt og nye inntekterDersom svart kan bli til hvitt i Israels økonomi, vil det gi et stort bidrag i å innfri kravene om nye og bedre velferdsgoder for de fat-tige og middelklassen.

Statsminister Benjamin Neta-nyahu har satt ned ”Trajtenberg-kommisjonen”, som blant annet

studerer hvordan nye velferdsgo-der kan finansieres. Regjeringen har gitt komiteen klar beskjed om at alle deres forslag til løsninger må finne sted innenfor de nåvæ-rende økonomiske budsjettram-mene. Kutt i andre departementers budsjetter og nye inntektskilder er dermed de eneste måtene å finan-siere dette på.

Israel er i ferd med å etablere seg som olje- og gassnasjon, men de første virkelige inntektene fra denne virksomheten kommer

først noen år fram i tid. Men med den bølgen av demonstrasjo-ner som har funnet sted i Israel i sommer, blir regjeringen nødt til å handle umiddelbart.

Titalls milliarder urappor-tertEn stor del av pengene i det svarte markedet kan Israel imidlertid ikke kreve skatt av, som mennes-kesmugling, ulovlig gambling, handel med stjålne varer og så videre. Det ville betydd at staten

290 milliarder ”svarte” kroner

Effektiv kamp mot svart arbeid kan gi mer velferd

Israelske leger demonstrerer i Jerusalem i protest mot det de ser som "kollaps i helsesystemet". Protestene som startet i sommer har pågått helt til denne avisen gikk i trykken, men er nå trappet ned før vinteren. (Foto: GPO)

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,- Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22 11 28 14 (tirs, ons. og tors. kl. 11-14)E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817Les mer på www.kkl.org.il

290 milliarder ”svarte” kroner

Effektiv kamp mot svart arbeid kan gi mer velferdanerkjente disse virksomhetene som lovlige.

Men det finnes en annen form for svart virksomhet som kan skattlegges: De tjenester som i seg selv er lovlige, men aldri blir rapportert og beskattet. Det kan være en vaskehjelp som ikke rapporterer sin virksomhet, ulike håndverkere som på fritiden tjener ekstra penger ved å utføre sine tjenes-ter og ta alle pengene i egen lomme. Susan Hattis Rolef (Ap) mener det omsettes for titalls milliarder kroner i året for slike og liknende tjenester.

Gjennom å satse tungt med ressur-ser på å avdekke slik virksomhet og tiltale de skyldige, kan staten få inn mye penger de i utgangspunktet ikke hadde, forklarer hun.

Trygg framtidDen israelske regjeringen har satt som førsteprioritet når skattepengene for olje- og gassleveransene begynner å rulle, at forsvarsbudsjettet skal finan-sieres så og si utelukkende fra disse inntektene. Deretter har den lovet at

oppbygging av sosiale velferdsgoder blir det neste på agendaen.

Om den israelske protestbølgen ikke opplever å bli fornøyd med de velferdsgodene regjeringen nå vil omprioritere for å skaffe til veie, går uansett landet en lysere økonomisk framtid i møte. Mange kjemper for at skatteinntektene fra olje- og gassnæ-ringen vil komme alle israelere til gode, også de som trenger det mest.

Kilde: ”Where will the money come from?”, Susan Hattis Rolef, Jerusalem Post 4. september.

Israelske leger demonstrerer i Jerusalem i protest mot det de ser som "kollaps i helsesystemet". Protestene som startet i sommer har pågått helt til denne avisen gikk i trykken, men er nå trappet ned før vinteren. (Foto: GPO)

Finansdepartementet lytter til demonstrantene i Israel og vurderer å øke skat-tene for de rike, slik at de kan finansiere nye sosiale tiltak.

I tillegg til en ny topp-skatt, vurderer departe-mentet å øke skattene på aksjegevinster, bedriftsut-bytte og rentebetalinger med fem prosent. Disse skattene varierer i dag mellom 15 og 25 prosent.

Ville senke, vil nå økeDessuten revurderer finansbyråkratene et planlagt skattekutt som ville halvert de rikestes bidrag til velferdsordnin-ger. Bidraget til dette blir kalkulert ut i fra en pro-sentandel av månedsløn-nen opp til toppbidraget. Dette toppbidraget har til nå slått inn hos dem som tjener 107.000 kroner i måneden eller mer. Etter planen skulle denne gren-sen senkes til 60.000 i måneden.

I stedet foreslår depar-tementet nå å øke utslags-punktet for toppbidraget og skatten for bedriftsutbytte. Israel har hatt problemer med at de som tjener mest oppretter egne firma som de tar ut lønnen sin fra, for å slippe både toppskatt og bidrag til velferdsfondet. Dette hullet i skattesyste-met vil de nå stenge.

Går ikke imot kuttAndre planer er å stanse de planlagte kuttene i både bedrifts- og personbeskat-ningen neste år. I stedet ønsker man å øke bedrifts-skattene og avblåse planene om å senke prosentsatsen fra 24 til 18 prosent innen 2018.

Økonomer ved finans-departementet og skat-temyndighetene vil snart foreslå disse endringene for finansminister Yuval Stei-nitz og Trajtenberg-komi-teen nedsatt av regjeringen for å foreslå sosialøkono-miske endringer.

Kenneth O. Bakken

Rike kan få høyere skatt

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Turer til Israel første halvår 2012Av våre turer første halvår, er følgende åpne inntegningsturer.

9/1 Inspirasjonsopphold for ansatte/ frivillige forkynnere. Per Larsen15/2 Israel fra nord til syd. Per Bergene Holm16/2 Israel og Vestbredden. Tema: «Tilbake til Jesu tid». Fartein Valen-Sendstad 16/2 Rundtur og bibelferie. Arvid Hunemo og John Edv. Olsen 18/2 DIREKTEFLY STAVANGER - EILAT * Individuelle reisende, fly og hotellpakke i Eilat * Bibelferie i Bibelens Land, Alfhild/ Steinar Harila, Hanne/ Johnny Risvold22/2 Rundreise. Åge Solsvik, Jon Espeland26/2 Rundreise med fridager i Eilat. Harald Sundsbø4/3 Rundreise og overnatting ved Dødehavet. Kari Rønholt Hansen7/3 Vårblomstringstur. Ariel Frøytland16/3 Rundtur og fridager i Eilat. Jan Terje Hanssen og Arne Øystein Rambekk18/3 Rundtur i samarbeid med Bardu Menighet. Einar Hansen og Turi Seim18/3 I Mose fotspor, Egypt og Israel. Per Larsen og Kjell Konstali23/3 Med Bibelen som guidebok. Monica Nilsen og Thorbjørn Thomsen

30/3 PÅSKETURER MED DIREKTEFLY FRA STAVANGER OG OSLO * Bladet Evangelisten. Eivind Flå og Per Nygard * Rundtur med Unni og Gordon Tobiassen * Rundtur med Synnøve og Erling Neerland * Rundtur med NORIEL. Ingfrid og Oddvar Berge * Rundtur med Sarons Dal. Fridager i Eilat. Rune Edvardsen m/fl * Rundtur med Turid og Kjell Dahlene * Knotten & Morkens familietur * Påsketur, Tom Inge Håland12/4 Rundtur med Dagens Reiseklubb. Per Larsen13/4 Rundreise i et rolig tempe. Gerd og Trond Gundersen. Arnhild og Roy Jåbæk15/4 Vårtur med fridager i Eilat. Ole J Storflor17/4 Rundtur med Knut Svein Dale21/4 Dametur. Inger Martha Moe og Eva Kjær21/4 Kunnskapsreise. Lidvar Nygjerde22/4 Rundreise. Terje Bjerka6/5 MIFF Vestfold. Solveig R. Ghatso, Torben Von Huth 17/5 Rundtur, Reidun Bugge25/6 Israel og Vestbredden, tema «Tilbake til Jesu tid». Fartein Valen-Sendstad25/6 Sommerferie. Ariel Frøytland i samarbeid med Lise Margrethe og Tom Teien25/6 Sommertur. Trond Olstad, Erik Petersen, Jon-Emil Hammervold, Simon Howden26/6 «Joffi Norge», Ordet og Israel. Ungdomstur. Magnar Hellesøy7/7 Knotten & Morkens familietur

Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | [email protected] | www.fokusreiser.no

PLOs planer om å gå til FN for å få anerkjennelse av en palestinsk stat, kan slå tilbake på dem selv, mener Khaled Abu Toameh. Han er en fremstående muslimsk arabisk journalist i Israel.


De ”moderate” og de radikale palestinerne har kanskje to ulike krav. Førstnevnte krever Øst-Jerusalem, hele Gaza og hele Vestbredden. Sistnevnte krever at Israel forsvinner fra kartet. Men ingen av partene er villige til å vike en tomme fra sine krav, skriver den israelske araberen Khaled Abu Toameh i en artik-kel for tenketanken Hudson New York 12. juli.

Vil kun forhandle om avviklingDen radikale palestinske befolk-ningen ledes av Hamas, Islamsk Jihad og liknende terrorgrupper. De vil ha alt land fra Middelha-vet til Jordan-elven. Israel skal erstattes av en islamistisk stat hvor jøder i beste fall kan leve som en minoritet.

De radikale nekter å forhandle med Israel, fordi de ikke aner-kjenner staten.

- Det eneste Israel kunne sam-tale med de radikale om, er hvor-dan og når den jødiske staten skal avvikles og hvordan israelere skal sendes til Europa, Russland, USA og de arabiske landene hvor de kom fra, forklarer Abu Toameh.

Vil også ha 100 prosentMen den ”moderate” leiren er ikke veldig mye enklere å for-holde seg til, selv om de i det

minste ønsker å sitte ved forhand-lingsbordet fra tid til annen. Det er Fatah, gjennom de palestin-ske selvstyremyndighetene, som leder denne gruppen, sammen med en minoritet av sekulære palestinere. Også disse ønsker 100 prosent. Hele Vestbredden. Hele Gaza-stripen. Hele Øst-Je-rusalem. I likhet med de radikale ønsker heller ikke denne leiren å vike fra sine krav til territorium. De vil heller ikke returnere til forhandlingsbordet dersom ikke

Israel går med på alle deres krav på forhånd.

Ifølge den moderate muslimen Toameh er det vanskelig å se for seg en positiv utvikling i freds-prosessen når den ene siden har slike holdninger.

Ingen våger fredSelv om Israel hadde akseptert alle deres krav, ønsker ingen av de to palestinske retningene å gjøre en slutt på konflikten, påpeker Toameh. Ingen ”mode-rate” ville våget å undertegne en

fredsavtale av frykt for å bli for-dømt av sitt eget folk og resten av den arabiske verden. Siden de vet at Israel ikke kan gå med på alle deres krav, holder de mindre radikale seg heller unna forhandlinger med den jødiske nasjonalstaten. Nå forsøker de å internasjonalisere konflikten, for å presse en løsning på Israel. Derfor forhandler de heller med Frankrike, USA, Tyskland og sør-amerikanske stater, i stedet for å forholde seg til Israel. De har bestemt seg for å gå til FN i september, for å få dem til å aner-kjenne en palestinsk stat langs 1967-grensene, påpeker han.

Likevel vil ikke dette endre status quo. Palestinerne vil kan-skje få en stat på papiret, men den eneste måten å virkelig skape en stat er gjennom forhandlinger med Israel.

Israel ønsker fredAbu Toameh mener imidlertid palestinerne har gode grunner til å være optimistiske med tanke på forhandlinger med Israel. For et stort flertall av israelske jøder har tro på en tostatsløsning. Det eneste man diskuterer i Israel i dag, er hvor mye land man skal gi palestinerne.

- Palestinerne vil ha 100 prosent

Det finnes ikke virkelig kompromissvilje på palestinsk side, påpeker journalist Khaled Abu Toameh. (Illustrasjonsfoto: Libertinus, flickr.com)

2011-05 midtøsten i fokus

Documents