2011-2

24
MOTIV #02.11 | Medlemsblad for Juvente | juvente.no Tema: Juventes viktigste verksted - landsmøte Påskesamlinger Juventesommeren er her Reisebrev fra Kina Alkoholfri i glasset

Upload: motiv

Post on 21-Feb-2016

225 views

Category:

Documents


0 download

DESCRIPTION

Tema i denne utgaven er landsmøte! motiv.juvente.no

TRANSCRIPT

Page 1: 2011-2

MOTIV #02.11 | Medlemsblad for Juvente | juvente.no

Tema: Juventes viktigste verksted - landsmøtePåskesamlinger ∙ Juventesommeren er her ∙ Reisebrev fra Kina ∙ Alkoholfri i glasset

Page 2: 2011-2

2 MOTIV #2.11

G R A F I S K M A N U A L

Tilbake til meny

Logo

HovedversjonHovedversjon av logoen. Kan brukes så lenge den står på hvit bakgrunn.

Versjon for farget bakgrunnEn versjon av logoen som skal brukes i alle sammenhenger hvor det ikke er hvit bakgrunn.

Lav versjonEn lav versjon av logoen som skal brukes i alle sammenhenger hvor hovedversjonen blir for høy.

Motiv er medlemsbladet til ung-domsorganisasjonen Juvente. Dette er tross alt litt ditt blad, så er det noe du ønsker å se på trykk - enten du har skrevet det selv eller det er noe du mener vi bør skrive om, send en e-post til [email protected]!

Ansvarlig redaktor Petter Holstad, [email protected]

Redaksjon og bidragsytere Adrian Farner Rogne, Elisabeth Sofie Winter Selvik, Hege Falch Moen, Hilde Thoresen, Ida Braaten, Liv Hauge Norheim, Maria Elizabet Aspen, Marie Evensen, Marie Jahren Fludal, Martin Gjøen, Nina Merete Malkenes, Thor-Rune Hansen, Øyvind Kind Robertsen

Redaksjonen avsluttet8. juni

Bladbunad Blåis / [email protected] / blaais.no

Framsidefoto LNU

Opplag 1250

Trykk Gunnarshaug

E-post [email protected]

Adresseendring [email protected]

Postadresse MOTIVc/o Petter HolstadTennevik9445 TOVIK

Motiv er en av de viktigste informasjonskanalene vi har i Juvente. Sammen med sosiale medier vil jeg si at brevpost (deriblant Motiv) er de to viktigste måtene å nå ut til medlemmene våre på. Gjennom Motiv får medlemmene vite hva som skjer i organisasjonen på alle plan, sette seg dypere inn i sakene vi bryr oss om, lese om aktivitet som skjer eller skal skje og jeg håper du koser deg med denne utgaven!

Motiv skal være for unge og gamle, aktive og inaktive, for alle typer Juventere. Kanskje passer det til og med for noen utenfor organisasjonen også? Dette er en oppgave jeg har tatt i hende. Som nyvalgt redaktør av Motiv må jeg få lov å si at jeg gleder meg masse til å ta fatt på flere Motivutgivelser i framtiden.

Den oppgaven klarer jeg uansett ikke alene. Vil du hjelpe meg? Les mer på side 22.

Og ja, jeg kan jo nevne at det snart er landsmøte. Landsmøtet er det viktigste organet i Juvente, uansett hvor uendelig kjedelig det framstår. Det er også derfor jeg har viet hele 10 sider, bare til landsmøtet. Kanskje vi kan snakke litt om Motiv der også? Uansett gleder jeg meg. Håper også du gjør det!

Petter Holstadredaktør, Motiv

Kjære dirigenter, delegater og landsmøte

Redaktøren

Page 3: 2011-2

MOTIV #2.11 3

FramsynRedaktøren 2

Forbundslederen 3

Hva skjer 4

Juventesommer 6

Prosjektoppdateringer 8

Frifond 9

Seminar i Roma 9

Tema: landsmøte 10

Gjesteskribenten 11

Ideologispalta 11

Landsmøteguide 12

Ellemelle 16

Motiv-skolen 18

Kjent & avholds 19

Reisebrev 20

Motiv-redaksjon 22

I glasset 23

Verv og vinn premier 24

Nå nærmer landsmøtet seg. Det betyr at det går mot slutten på perioden til dette forbundsstyret. Det er litt trist og vemodig. De folka som jeg har sittet sammen med i lange møter, samarbeidet med, diskutert med, vært uenig med og styrt Juvente sammen med i to år skal gå av. Da kan vi tenke litt tilbake på de tingene vi har gjort som vi kan være stolte av.

Vi kan være stolte av å ha gjort en knallgod innsats på verving de siste årene. Vi har ikke fått mange flere medlemmer, men vi har begynt å verve på mange nye måter. Det er kult å stå på stand, og det er kult å verve nye medlemmer.

Vi kan være stolte av all aktiviteten som har foregått lokalt. Det er ikke vi som står for den. Det skal lokallagene ha æren for. Men vi har vært flinke til å hjelpe til, oppmuntre og støtte. Gjennom Sprint og god oppfølging av lokallagene har vi bidratt til at aktiviteten har blomstret.

Vi kan være stolte av det politiske arbeidet vi har

gjort. Juvente har vært mye i media og tydelig preget norsk ruspolitikk de siste årene. Vi har vært flinke på å pushe politikere til å tenke på ungdom og forebygging i alkoholpolitikken.

Vi kan være stolte av å ha jobbet knallhardt med skolering. Vi har både gjennomført flere store nasjonale skoleringskurs i året, og prøvd å etablere regionale skoleringer i alle landsdeler. Medlemmene i Juvente er bedre skolert nå enn for bare et par år siden.

Vi kan være stolte av det internasjonale arbeidet vårt. Juvente har hjulpet søsterorganisasjoner i andre land, har markert seg i europeisk alkoholpolitikk, arrangert Actives kongress og støttet Forut.

Vi har mye vi kan være stolte av å ha fått til de siste to årene. Jeg er stolt av dere.

Adrian Farner Rogne Forbundsleder

Jeg er stolt av dere!

MOTIV #02.11 | Medlemsblad for Juvente | juvente.no

Tema: Hver utgave av Motiv har et tema. Dette num-meret har landsmøte som tema. På forsiden ser du et bilde fra LNUs Barne- og ungdomst-ing (BUT) - et møte på høyt nivå. I sommer skal det være landsmøte i Juvente. Er du klar? Les mer fra side 10 og utover.

Forbundslederen

Tema: Juventes viktigste verksted - landsmøtePåskesamlinger ∙ Juventesommeren er her ∙ Reisebrev fra Kina ∙ Alkoholfri i glasset

Page 4: 2011-2

4 MOTIV #2.11

20.-25. april kunne Juvente Trondheim invitere inviterte til den første påske-samlingen på mange år på Lyngbråten-hytta i Trondheim, og Juvente Trondheim håper disse dagene markerte starten på en langvarig tradisjon. Totalt 12 personer og en hund tok turen innom hytta i løpet av langhelgen. Noen ble for en dag, mens andre ble (hele) påska ut.

Takket være nydelig påskevær med steikende sol og shortstemperatur, ble det muligheter for rattkjelkekjøring på den

gjenværende snøen, grilling av pølser og lesing av påskekrim i solveggen. På grunn av at hyttas lydanlegg, lerret og projektor dessverre ble stjålet i forkant av oppholdet ble det ekstra mye kortspilling, dugnads-arbeid både inne og ute, kakebaking og «toilljprat». For de barskeste var det også tilbud om å sitte i den selvbygde badstuen ut i påskas sene nattetimer.

Alt i alt ble det en herlig helg med fine opplevelser.

Hver påske samles en del Juventere på Sjøgaren-hytta og slapper av og koser seg med hyggelige mennesker. Påskesamlingen har lenge vært en tradisjon i Juvente og vil forhåpentligvis fortsatt bli arrangert i mange år fremover.

I løpet av påsken var over 50 ungdommer innom hytta og følte på stemningen: folk reiser langveis fra bare for å være med på denne begivenheten. Blant annet var Martha fra Molde og Audun fra Sogn og Fjordane innom. De syns begge to at reisen var vel verdt opplevelsen av påske på Sjøgarden. - Det var den morsomste samlinga jeg noen gang har vært på, sier Martha.

Høydepunktet i påsken for mange er når vi på påskeaften kler oss i finstasen og sitter rundt et langbord og spiser god mat sammen. Og ikke minst det å få se det endelige resultatet av et hederlig forsøk på å lage en påskekrim. Men det er og mye mer ved påsken enn som så.

Alle gjør sine egne ting, slapper av og er seg selv. Nerdene spiller spill som Magic og Warhammer, mens flere av jentene tar seg en shoppingrunde i Tønsberg, mens de bakeglade lager kaker på kjøkkenet.

Vi lover deg at det blir en minst like kul påske neste år så hold av disse datoene allerede: 2. - 9. april! Da med en ny runde med påskekrim, konkurranser og aksjoner!

Vellykket påskesamling i TrondheimTekst og foto: Hege Falch Moen

Påskesamling på SjøgardenTekst: Elisabeth Sofie Winther Selvik • Foto: Lene Eide

På disse to sidene kan du lese om hva som har skjedd nylig i lokallagene og ellers i Juvente. Vet du om noe som burde vært med her? Send en e-post til [email protected] sist

Hunden Kira bestemte seg for å hjelpe til med oppvasken

Samarbeid er viktig når det skal hugges ved til kveldens opphold i badstua

Juventeflagget blafrer stolt i vinden Små barn, store gleder

Page 5: 2011-2

MOTIV #2.11 5

Fadderuka som finner sted på universiteter og høyskoler handler ikke bare om bli-kjent-leker. Det ser ut til at alkohol blir en stadig større del av studentlivet, og drikkepresset er stort.

Bergens Tidende hadde 8. februar en artikkel som fortalte om undersøkelser ved blant andre Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH). Undersøkelsen viste at nesten halvparten av studentene opplevde drikkepress under fadderuka i fjor. UiB har sett nærmere på dette og sagt de ønsker å redusere fokuset på alkohol under fadderuka, men samtidig ønsker de å bevare det store engasjementet rundt fadderuka.

Det er viktig å ha alkoholfrie alternativer. NHH har et alkoholfritt opplegg, og ett med alkohol. Nå ønsker de å prøve et “mellomarrangement” som ikke er helt alkoholfritt, men som heller ikke tar helt av. Det er også lurt, som fadder, å være klar over sitt eget ansvar, mener de.

På fredagen var det en runde med «hei og velkommen» før det ble gjennomført litt sosiale aktiviteter, og en disko til litt utover kvelden, før man krabbet til køys på utvalgte klasserom på Hjelteryggen skole.

Som tradisjonen er på Juventesamlinger, så sto man opp alt for tidlig på lørdagen, spiste en alt for liten frokost, og tok til å være sosial igjen. Litt faktainnhold skulle også være med, og det ble grupper som fokuserte på alt fra verving til aksjoner og alkoholpolitikk. Smågrupper ble det også tid til.

Så kom høydepunktet: et

skumparty med skikkelig anlegg, en skikkelig skumkanon, og en oppblåsbar fotballbane å ha skummet i. Alt dette ble så klart arrangert innendørs i skolens gymsal. Det andre høydepunktet den kvelden var så klart opprydningen etter skumpartyet. – La meg spørre dere: Hvordan blir man kvitt tusenvis av liter med skum? JO! Man dytter det inn i garderober, og prøver å spyle det ned med dusjene. Hva gjør man når garderobene blir fulle? Man prøver å få alt ut døren, uten å få vann i støpselet rett ved siden av døren!

Høyt drikkepress blant studenterTekst: Marie Jahren Fludal • Foto: gocyclones @ Flickr Norges kuleste

ungdomssamlingTekst: Martin Gjøen • Foto: Nina Merere Malkenes.

I Hordaland braket det løs med Norges Kuleste Ungdomssamling (NKU) 8. - 10. april. Det var vårkurset til Hordaland slått sammen med et stort innendørs skumparty, med deltakere fra hele landet.

På Norges Kuleste Ungdomssamling lagde noen deltakere plakater og t-skjorter

Page 6: 2011-2

...Juventes ferieparadis, Kirkevik, venter på deg? Det er et feriehjem som eies av Oslo Juvente, med mange sengeplasser og stort uteareale! Som Juventemedlem kan du reise dit i hele sommer, sove der, bruke kjøkkenet og være sammen med mange andre Juventere som har funnet samme vei - helt gratis! Motiv har dessuten fått et hemmelig tips om at hvis du først har kommet deg dit, vil du ikke tilbake!Du kan også ta kontakt med Kirkevikvertene hvis du lurer på noe. Sjekk på internett etter mer informasjon.

Hvordan?1) Ta båt 601 fra Aker Brygge til Nesodden2) Ta buss 611 fra Nesoddtangen til Nesodden Kirke3) Gå mot kirka og følg veien som går ned til venstre for kirka - og plutselig er du der, klar til å ha det kult! Sjekk trafikanten.no for tider.

Fryd på Sommerfryd - hele Nord-Norges sommerleir - arrangeres denne sommeren for fjerde gang. I år har arrangørene Lenvik Juvente og Trofoten krets fått Juventes svenske søsterorganisasjon UNF med på laget. Det har ført til at alt er skrudd opp noen hakk i år!

I skrivende stund er det klart at leiren slår på stortromma, og i den lesende stund kan du vite at de Juventiske leker har blitt gjennomført i stor stil, det har vært flere koselige nattkafeer samt en rekke, morsomme, lærerike workshops har blitt arrangert. Det har også vært en svensk midtsommerfeiring, med god hjelp fra svenskene i leirkomiteen!

Fond- Det meste av finansieringen kommer gjennom Nordisk Barne- og Ungdomskomité (NORDBUK), som har støttet arrangementet med en god del penger. Fondet ønsker å øke samarbeidet på Nordkalotten, og derfor er det viktig med fokus på norsk-svensk vennskap og samarbeid. Det passer også veldig godt med hva vi ønsker å få til, sier Thor-Rune Hansen, hovedansvarlig for leiren.

Tar opp tradisjonenAt det er samarbeid mellom avholdsorganisasjonene på Nordkalotten er langt fra noe nytt. I tidligere tider var «nordkalottleiren» en årlig tradisjon som vekslet mellom å være i Norge, Sverige og Finland.- Dette samarbeidet omfattet også toppskolering for de voksne og familiehelg på Raitismaja-hytta eid av avholdsbev-egelsen i Finland. Det var den forrige lederen i IOGT region Nord-Norge, Are Eriksen, som på fjorårets Fryd på Som-merfryd kom med ideen om å gjenoppta samarbeidet. Det ble godt mottatt av Trofoten krets, og det må sies å ha gått rimelig greit, selv om det har vært litt problemer med å finne samarbeidspartnere over grensa som hadde både lyst, og ikke minst tid, til å være med.

Fryd på Sommerfryd 2011Tekst: Thor-Rune Hansen • Foto: Øyvind Kind Robertsen

Visste du at...Tekst: Petter Holstad • Foto: Thor Håkon Ulstad

moe

in b

erlin

@ fl

ickr

6 MOTIV #2.11

Hvert år gjennomforer Juvente det som kalles Juventes sommerkarusell- med andre ord minst én Juventeaktivitet hver dag gjennom hele sommeren! Det er desverre umulig å presentere alt det kule som skjer her, og det er dessuten litt sent når Motiv kommer i posten. For å lese om herlige sommeraktiviteter som skjer rundt i Juvente-Norge denne sommeren kan du gå inn på juvente.no/aktivitet.

På de neste to sidene kan du lese litt av det som skjer i sommer!

Page 7: 2011-2

I fjor var Juvente representert på Skjærgårds-festivalen - noe som ga godt over 100 nye medlemmer til organisasjonen. Denne som-meren blir det enda mer spektakulært, siden Juvente er representert på seks festivaler!

Børre Huglen Basigkeit er lokallagsleder i Juvente Haugaland og glad i å dra på festi-valer. Motiv har snakket med festivalkongen:

Hva er det som er kult med festivalsommeren?– Det er det store fellesskapet, solen, musikken, menneskene og masse Solo - det slår aldri feil. Man møter alltid mange nye, spennende mennesker og man kommer hjem med tusenvis av nye fortellinger fra festival-livet, til hvor sykt det var å stå helt forrest på konserten til favorittbandet ditt, eller hvor stilig det er å ha kommet over en eller annen ukjent gruppe som viser seg til å bli det nye store et par år senere.Hvilke festivaler har du tenkt deg på i år?– Jeg regner med jeg skal på Hove, Slottsfjell, Øya, Skjærgårdsfestivalen - og gjerne en tur til England på en eller to festivaler i august.Hvorfor er det best å være edru på festival?– Livet på festivaler er hardt nok, teltet blir klamt og varmt, dårlig søvn uteblir heller ikke på en teltplass som er roligere klokka 12 på dagen enn den er midt på kvelden. Derfor er det bra å være edru - man kan aldri overraske med å være i toppform!Hva skal du ellers i sommer?– Ellers i sommer blir det for det meste job-bing, litt reising til venner og bekjente, men for det meste jobbing. Festivaler er dessverre ikke gratis.

MOTIV #2.11 7

Juventes sommerkarusell

Hvert år arrangerer Juventes europeiske paraplyorganisasjon, Active, en sommerleir. I fjor gikk den av stabelen i Fredrikstad med navnet Experience 2010. Der ble det også bestemt hvor neste leir skulle skje, og Latvia fikk oppdraget.

De latviske arrangørene kaller leiren «ROUTE 2011», og den varer fra 1. til 7. august, bare en mil utenfor hovedstaden Riga. De har leid en nyrenovert skole, klar for et hundretalls deltakere fra Europa. På nettsidene lover

ROUTE-arrangørene et stort mangfold av workshops, blant annet drama, ansikts-maling, tradisjonell latvisk mat, domino, foto og mye mer.

Det er sannsynligvis fortsatt mulig å melde seg på når Motiv kommer ut. Pris for nordmenn er 90 euro for å sove ute i telt (rundt 700 kr) og 125 euro for å sove inne (rundt 980 kr).

Les mer på active.jaf-latvia.lv.

Velkommen til Latvia!

FestivalsommerTekst: Marie Evensen • Foto: Bjønar Håland

Hovefestivalen28.06 - 01.07: Tromøya, ArendalKaizers Orchestra, 30 seconds to Mars, Linkin Park, Robyn, John Olav Nilsen og gjengen, The Strokes.

Moldejazz18.07 - 23.07: MoldeMathias Eick Band, Driving Miles, Christiansand String Swing Ensemble, Davis Holland.

Øyafestivalen9.07 - 13.07: OsloAphex Twin, Bring Me To The Horizon, Fjorden Baby!, Håkan Hellström, Fleet Foxes, Kanye West, Kverlertak, Lykke Li.

Norwaycup31.07 - 6.08

norwaycup.no.

Skjærgårdsfestivalen5.07 - 10.07: Risøya

Jesus Loves Electro, Jimmy Needham,

Classic Petra, Monokadet

Slottfjellfestivalen14.07 - 16.07: Tønsberg

Biffy Clyro, Anthrax, Crystal Castles,

Madcon, Røyksopp, Magnet, Datarock,

Ingrid Olava, Honnigbarna, Melissa Horn.

Page 8: 2011-2

8 MOTIV #2.11

Fristil-sesongen er overTekst: Petter Holstad • Foto: Eivind Marienborg/Fristil

- Det har vært en super sesong!Fristil er som kjent et av Juventes forebyggingsprosjekter og har i flere

tiår vært et av de beste rusforebyggingsprogrammene for skoleelever. En Fristilsesong kjøres parallelt med skoleårene, og sesongen 2010/2011 har hatt nesten 450 elever fordelt på 18 kurs. Camilla Bogetun Johansen er prosjektleder for Fristil og er veldig fornøyd med det høye tallet:

- Årets sesong har gått veldig bra. Det er selvsagt takket våre eminente ledere, ingen over, ingen ved siden! I tillegg har vi gjennomført mange gode endringer, vi har blant annet kjørt Aktivitet som konkur-ranse, fått et helt nytt teaterstykke, innført et ekstra måltid og fått nye nettsider.

Lederne superviktig. Det er ikke de som sitter på kontoret og selger inn Fristil til skolene som gjør den viktigste jobben. Det er lederne som har vært på lederskolering og drar på kurs. Camilla skryter av medlemmene: - Vi er så heldige at vi har de beste unge lederne i Norge, men vi trenger alltids flere! Det er dyrt å fly ledere rundt, og vi har ikke kapasitet til å arrangere lokale skoleringer selv.

Hun kommer med en oppfordring til kretser og lokallag: - Arranger lederskoleringer selv! Da får vi enda flere som kan være ledere på kurs, og det hjelper oss veldig!

Camilla har en klar tanke til slutt: - Fristil er det beste forebyggingsprosjektet i Norge. Vi gleder oss masse til en ny sesong med alle de fantastiske lederne våre!

Fortsatt salg, fortsatt skjenkekontrollTekst: Petter Holstad • Foto: Skjenkekontrollen

Siden 2007 har Juventes politiske kampanje «Skjenke-kontrollen» gått sin gang. Snart begynner runde fem!

Godt år. Emma Khachatryan er prosjektleder for Skjenkekontrollen, hun er strålende fornøyd:

- Det som har vært bra i år var at vi fikk mange flere kontroller enn i fjor, med hele 558 kontroller i 295 butikker. Mange personer har vært aktive i kontrollene i år, i tillegg til at flere lokallag har arrangert skjenkekontroll-samlinger, forteller prosjektlederen smilende. Hun ble

- Det har vært noen problemer med registrernignen, noe som har gjort at prosessen har blitt utsatt en del, men det er nå korrigert. Vi burde hatt slipp i mars, sier Emma.

Skjenkesommer. Men presseslippet ble utsatt til juni - og det er det en grunn til det. Bakgrunnen for det er nemlig forsinkelsen av kontrollrapporten, men nå kan Skjenke-kontrollen kjøre på med saken i hele sommer.

- Det kommer neppe til å bli så veldig store oppslag fordi kontrollene var for et halvt år siden, men vi håper å kjøre mye mer på å snakke med politikere, og vi må oppfordre lokallagene til å ha aksjoner utenfor rådhus etc for å skape oppmerksomhet rundt saken.

Neste år. Også neste år har rundt 900 000 kr blitt innvilget til kampanjen. Emma har en oppfordring til lokallagene:

- Kontrollér, og arranger gjerne skjenkekontroll-samlinger. Vi er veldig positive til å se på å om vi kan finansiere deler av samlingen hvis dere skjenkekontrollerer der, oppfordrer prosjektlederen til slutt.

Page 9: 2011-2

MOTIV #2.11 9

I lokallaget ditt har dere kanskje fått fem tusen, eller kanskje ti tusen kroner fra Frifond på en gang. Det er dere ikke alene om. På ti år har Frifond vokst fra 20 millioner i 2000 - til nærmere 170 millioner kroner utdelt i 2010. I fjor søkte i overkant av 16 000 lokallag i ulike organisas-joner over hele Norge på disse midlene. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er ansvarlig for å dele ut en del av disse midlene:

– Frifond er den desidert viktigste måten å finansiere lokal aktivitet på, og den mest effektive og minst byråkratiske, sier Tale Hungnes, generalsekretær i LNU. - Speidergrupper, kor, korps, velforeninger, band, sjakklubber er bare noen av de som har søkt om Frifondmidler i fjor, dette gjør at Frifond når bredt ut til mange typer aktiviteter og ungdomsmiljø.

– Hvor kommer pengene fra?– Omlag 1/3 kommer fra Kulturdepartementet (staten red.amn) -

resten kommer direkte fra overskuddet til Norsk Tippings spillemidler.

Vil du ha penger? Lokallag i Juvente søker om penger gjennom Juvente sentralt. Hvis du derimot ønsker å søke om penger til et ANNET prosjekt, en organisasjon, en klubb eller likende (utenfor Juvente, såklart), kan dette gjøres på Frifonds hjemmesider, frifond.no - som tilbyr et bredt utvalg støtteordninger.

Og hvis du er interessert i valget har Frifond lansert en støtteordning som heter Frifond stem. Hvis man har et prosjekt eller en idé som kan føre til økt valgdeltakelse og engasjement hos ungdom. Dette kan man enten gjennomføre med sitt lokallag i Juvente - eller på egen hånd. Søk på frifond.no/frifond-stem!

170 millioner kroner til aktivitetTekst: Petter Holstad • Foto: LNU

Frifond er en støtteordning mange lokallag i Juvente - og mange andre organisasjoner kjenner til. Motiv har snakket med LNU om ordningen.

Tale Hugnes, generalsekretær i LNU

Seminar i RomaTekst: Heidrun Ullerud • Foto: Espen Willersrud

Alle veier forer til Rom - og dit går også veien til det neste Active-seminaret! Fra 25. til 31. oktober inviterer Active, Juventes europeiske paraplyorganisasjon, deg til seminar i Italias hovedstad.

Denne høsten vil Actives seminarprogram innebære alt fra ungdomsverdier og menneskehet, til historisk psykologi og miljøbevissthet. For de medlemmene der ute som er enige i at det virkelig er et godt mål å få til gode, sterke ungdomsmiljø uten alkohol, er dette seminaret midt i blinken for deg! Seminaret vil foregå på engelsk, men det er ingen hindring! Mest sannsynlig vil det være ungdom fra minst 20 forskjellige europeiske land der, og ingen har engelsk som morsmål.På seminaret skal det skrives en «Bok om verdier» for å gi en beskjed til verden om å bry seg og Active vil ha din hjelp til å fylle boka!

Du kan melde deg på seminaret på hjemmesidene til Active: activeeurope.org. Påmeldingsfristen er 30. juli. Har du spørsmål ta gjerne kontakt med Heidrun som er internasjonalt ansvarlig i Juventes styre. Hun kan nås enten på mail: [email protected], eller telefon 950 31 447.

Norge kan ikke sende alle vi vil på seminaret, men om du melder deg på innen fristen er sjansen svært stor for at du får bli med!

Det koster 130 euro (litt i overkant 1000 kr) å delta på seminaret, og da er reise fra Norge, mat og opphold inkludert!

Page 10: 2011-2

Klar for landsmøte?

Foto: Eivind Marienborg

Dette bildet ble tatt i 2009 under «Kontra». I år braker Juventes sommerleir og 10. or-dinære landsmøte - Ellemelle - løs på øst-landet. På de neste ni sidene får du vite alt du trenger å vite om landsmøtet.

10 MOTIV #2.11

Page 11: 2011-2

MOTIV #2.11 11

I takt med at du føler deg eldre og i større stand til å bestemme selv, føler du reglene strammer seg til. Du ser stadig frem til milepælene, kanskje får du endelig lov til å bestemme litt mer selv når du blir kon-firmert? Når det viser seg å ikke stemme, venter du spent på å bli myndig. Når du så endelig fyller atten, kan du vedde på at mor eller far sier at det er de som setter reglene så lenge du bor under deres tak. Det kan være vanskelig å tro at du egentlig kan ha noen som helst innflytelse på noe som helst, og derfor skal jeg fortelle om mine erfaringer med det motsatte.

Da jeg var 10 år og begynte i sjetteklasse, hadde jeg allerede vært elevrådsrepresentant i ett år. Skolen trengte en ny elevrådsleder, og jeg hadde veldig lyst. Det eneste problemet var at Henrik i syvende også ville bli elevsrådsleder, og jeg anså slaget som tapt. Jeg satte meg likevel ned, og tenkte over hva jeg kunne bidra med på skolen, - hvordan jeg kunne gjøre skolehverdagen annerledes. På valgdagen reiste jeg meg foran alle de andre elevene, og presenterte tankene mine. Hva skjedde? Jeg vant! Med overlegent flertall!

Jeg ble sittende som elevrådsleder ved barneskolen i to år. Jeg krevde å få involveres, og fra jeg var 10 til jeg var 12, rakk jeg å arrangere flere ungdomsdis-koteker, jeg ble involvert i oppstarten av fritidsklubb i nærmiljøet, og jeg lagde skoleavis for hele skolen. Da skolen var engasjert i Olweus-programmet, frontet jeg dessuten dette på radio på vegne av skolen min. Jeg skal ikke påstå at jeg klarte alt dette helt alene, det hadde så klart ikke gått uten god hjelp fra lærerne på skolen. Likevel følte jeg at min stemme ble ansett som viktig, og at jeg ble hørt.

Da jeg begynte på ungdomsskolen, var det naturlig for meg å igjen stille som

elevrådsrepresentant. Etter ett år som rep-resentant for klassen min, ønsket jeg igjen å prøve meg som elevrådsleder, og nok en gang slo jeg min motstander fra trinnet over. Selv om jeg følte jeg hadde hatt mye innflytelse på barneskolen, kunne det ikke måles med den tilliten jeg møtte som elevrådsleder på ungdomsskolen. Her fikk jeg hver uke en god bunke med post som var adressert til ”elevrådslederen”, jeg fikk egen nøkkel til skolen, og nærmest daglig ringte rektor meg for å be meg komme opp på kontoret hennes for å komme med min mening om saker på skolen. Etter noen måneder som elevrådsleder fikk jeg faktisk innvilget en søknad om flere titalls tusen kroner, for å gjøre om elevrådsrommet til et radiostudio, så vi kunne ha radiopro-gram over skolens høytalere i storefri.

De tingene jeg har gjort, er kanskje ikke så viktige nå lengre. Kanskje er radiostudioet helt utdatert og ikke lengre i bruk, og jeg tviler på at andre enn bestemora mi kan huske avisoppslagene og radiointervjuene jeg har deltatt på. Likevel mener jeg at den muligheten jeg fikk, og valgte å utføre med den arbeidslysten jeg gjorde, har vært avgjørende for meg senere i livet. Nettopp derfor var det ingenting som skremte meg ved å bli aktiv i Juvente, og påta meg verv i organisasjonen. Til og med det å vise andre ungdommer at man kan ha det gøy uten å drikke, var gjennomførbart.

Min oppfordring til alle dere som tror at dere ikke kan påvirke, er å likevel gripe sjansen. Det er du selv som bestemmer hvor mye du kan påvirke, og din stemme er avgjørende.

Maria Elizabeth Aspen er økonomileder i Juventes forbundsstyre - og veit åssen man blir hørt.

Ideologispalta:

Når ungdom bestemmer«Et landsmote er demokrati i praksis. Der er det medlemmene som bestemmer. Der er det ungdom som bestemmer».

Tekst: Adrian Farner Rogne

Det er veldig få arenaer i samfunnet der ungdom bestemmer. Frem til nå har ungdom under 18 år ikke hatt stemmerett i valg, ungdom har ingen formell makt innenfor skolen, og det er til syvende og sist de voksne i kommunen som bestemmer over fritidstilbudet vårt.Ungdom har innflytelse mange steder. Gjen-nom Ungdommens kommunestyre, elevråd og ungdomsutvalget i fritidsklubben kan ungdom bli hørt. Men vi har bare innflytelse. Vi bestemmer ikke. Det gjør de voksne.

Ungdomsorganisasjoner er spesielle sånn sett. I Juvente og andre ungdomsorganisasjoner er det ungdommene som tar avgjørelsene. Det er ungdom som deltar og ungdom som styrer.I Juvente er det ungdommer som styrer lokal-lagene. Jeg snakker ofte med voksne folk som litt overraska spør «Hva? Er styret i lokallaget under 18 år gamle?» «Ja, selvfølgelig» svarer jeg litt stolt. «De er 14-15 år gamle. Hun som er styreleder er 14 år gammel og går i 9. klasse. Og sånn skal det være. Vi er en ungdoms-organisasjon, og da skal ungdom bestemme».

Det er også ungdommer som styrer Juvente nasjonalt. Ungdommene i forbundsstyret er kanskje litt eldre enn ungdommene i lokallagsstyrene, men de er ungdommer.

På landsmøtet har du mulighet til å bestemme. Der skal vi bestemme hva Juvente skal gjøre og mene de neste årene. Og vi skal velge nye ung-dommer til å styre organisasjonen. Jeg håper du har lyst til å komme og være med og bestemme. Ta kontakt med lokallaget ditt og spør om du kan representere laget på landsmøtet.

I ideologispalta får du bedre kjennskap til Juventes verdigrunnlag og standpunkt. Adrian Farner Rogne er forbundsleder i Juvente og har vært medlem siden 2002.

Gjesteskribenten

Du kan påvirke - uansettHelt fra du er liten, blir ting bestemt for deg. Foreldre og foresatte ber deg spise opp maten din, sier når du må komme inn om kvelden og de forlanger at du skal ha på deg skjerf når det er kaldere enn ti plussgrader ute.

Page 12: 2011-2

Tema: Landsmøte

Du som leser dette nummeret av Motiv, har kanskje allerede blitt landsmøtedelegat for lenge siden. Årets landsmøte vil skje på Ellemelle, mandag til fredag. Men hva er egentlig et landsmøte, hva er mine oppgaver og hva betyr alle de forskjellige ordene og uttrykkene? Motiv gir deg svarene.

Aller først ... Har du noen sinne vært på et årsmøte i lokallaget ditt eller kretsen din? Alle lokallag og kretser i Juvente er pålagt å ha et årlig, formelt møte, slik som med mange andre organisasjoner har.

Et landsmøte er i prinsippet det samme som et årsmøte, bare mye større. I stedet for å samle medlem-mer fra en geografisk region, samles medlemmer som representerer sine lokallag og kretser over hele landet. Disse blir enig om det viktigste i Juvente, som regnskap, arbeidsplaner, politisk program, vedtekter («lover») og andre ting som gjelder hele organisasjonen, og legger føringer for den daglige driften.

Landsmøtet er det høyeste organet i Juvente. Det er ingen som bestemmer over landsmøtet, og landsmøtet bestemmer alt.

Landsmøteguide: Klar for landsmøte?Tekst: Petter Holstad • Foto: Arbeiderpartiet, Norges ungdomslag, Ida Braaten, Jan Tore Evensen, LNU, Sosialistisk ungdom og Trondheim byarkiv

Hjelp, jeg skal på landsmøte i Juvente!

12 MOTIV #2.11

Page 13: 2011-2

Årsmeldinger og regnskap: Årsmeldingene og regnskapene for årene som har gått er et bevis på at forbunds-styret og organisasjonen ellers har fulgt opp alt det forrige landsmøtet bestemte, og holdt seg innenfor de økonomiske rammene. Dette er saker som kan godkjennes eller ikke godkjennes, men man kan ikke «endre» på noen av de.

Resolusjoner: En resolusjon er en felles-uttalelse fra en forsamling, i denne sammenhengen en ikke-bindende tekst som gjerne er formulert som en opp-fordring. I år ligger det en resolusjon på bordet: en oppfordring til IOGT og DNT om å slå seg sammen.

Vedtektene: bla om!

Arbeidsplan: En arbeidsplan er det samme som aktivitetsplan i lokallaget ditt. Her formulerer landsmøtet hva hele organisasjonen skal gjøre i perioden som kommer. Husk at hvis du mener Juvente burde jobbe med noe, burde du få det inn i arbeidsplanen!

Politisk program: Juvente er en parti-politisk uavhengig organisasjon, men det betyr ikke at vi ikke mener ting om politiske saker! I det politiske programmet står våre standpunkt på mange saker, om temaer som ungdom, engasjement og miljø, mellommenneskelig respekt, fred og utvikling og rusmidler.

Budsjett og kontingent: Budsjett er enkelt forklart det samme som arbeidsplanen, bare i tall som viser hvor mange kroner som skal brukes i den neste perioden. Kontigenten er det man betaler hvert år for å være medlem av Juvente, og bestemmes av landsmøtet.

Valg: Hvem skal styre Juvente til neste landsmøte? Her skal et styre[1] for Juvente settes ned som fungerer som øverste organ mellom landsmøtene. Normalt setter man en kontrollkomité som skal vokte over sty-ret, og en valgkomité som skal lage forslag til nytt styre til neste landsmøte m.m.

Valg av neste landsmøte: Hvem skal arrangere neste landsmøte? Det bestemmes her.

Får vi pauser?Formelt sett er det landsmøtet som bestemmer ved flertallsavgjørelser om hvorvidt det skal være pauser, men dette forslår som oftest av dirigentbordet selv etter der det er naturlig å ha dem. Hvis du føler ekstra behov for en pause, ta det opp!

Må jeg lese alle sakspapirene?Det er lurt å lese gjennom. Om det er deler du allerede vet eller saker du ikke bryr deg om kan du la være, men har du ikke lest sakspapirene, bør du ei heller diskutere saken på landsmøtet. Dersom du leser noe du ikke forstår skal du ikke være redd for å spørre noen om hjelp!

Hvordan er det med sitteplasser?Alle får et sted å sitte i landsmøtesalen, og man sitter gjerne sammen med lokallaget eller kretsen sin. Forbundsstyret har sin egen plass, og bakerst er det plasser for dem som ikke er delegater.

Jeg er ikke delegat, får jeg ikke være med?Joda, du har fortsatt mulighet til å snakke og komme med forslag, men du kan ikke stemme.

Jeg har et sporsmål!Kanskje du kan spørre lokallags- eller kret-slederen din, eller noen andre som har vært på et landsmøte før? Ellers kan du spørre direkte til [email protected] eller på facebook.com/juventenorge.

Hva bestemmes?Et landsmøte kan i prinsippet bestemme alt i hele organisasjonen, men det finnes visse normer for hva man tar opp. Her er en oversikt:

MOTIV #2.11 13

Q&A

Page 14: 2011-2

Tema: Landsmøte

Antall betalende medlemmer og når laget ble aktivt bestemmer hvor mange delegater et lokallag får sende. Kretser og kretslag får sende to delegater, uavhengig antall medlemmer.

Som delegat er du «pliktig» til å ytre ditt lokallags eller

krets’ syn på saker. Eksempel: hvis lokallaget ditt mener at Motiv skal legges ned, er det delegatens jobb å fremme dette synspunktet for lokallaget dtt. I saker hvor det ikke er bestemt noe på forhånd, står du fritt i å velge hva du synes er best.

14 MOTIV #2.11

Meg, delegat?Uten delegater blir det ikke noe landsmøte. Det er disse som er valgt (på en eller annen måte) av lokallagene og kretsene til å representere dem på landsmøtet.

Page 15: 2011-2

Visste du at Juvente har en «lov» som forteller hvordan Juvente skal styres? I år er den under revidering!

Også i Juvente finnes det et sett med «lover». Dette forteller helt grunnleggende hva vi er for noe, og hvordan Juvente skal styres. Disse kalles normalt «vedtektene», men i Juvente har vi hatt en tradisjon for å kalle den «Forbundsloven».

Helt nytt. Tradisjonelt har man brukt å endre på vedtektene ved behov på hvert landsmøte. I år har derimot forbundsstyret valgt å sende inn et helt nytt forslag på vedtekter. I saksframlegget fra Forbundsstyret heter det «På forrige landsmøte ble vedtatt at man skulle gjennomføre en revidering av vedtektene, og i løpet av perioden har dette skjedd. Vi har lagt klar vekt på å skaffe klare rammer for Juventes drift, forenklinger og samtidig den demokratiske kontrollen».

Ingen andre forslag har kommet inn på endringer til vedtektene, derfor er det dette forslaget som må settes opp mot det gamle settet med vedtekter. Her er en oversikt over de viktigste endringene:

1) Organiseringen av teksten. Det første man legger merke til er hvordan forslaget er strukturert i forhold til det eksisterende, med punktlister og underpunkter. Forslagene er dessuten klarere definert, og også enkle prinsipper man gjerne tar for gitt, er definert i forslaget.

2) Oppgaver for styrer. Både lokallagsstyrene, kretsstyrene og landsstyret har fått klare rammer på hva de skal gjennomføre, i tillegg til at årsmøter og landsmøter er klarere definert. Blant annet har lokallag fått «jobbe med å skape god og synlig aktivitet i sitt nærområde og ta vare på og verve nye medlemmer.»

3) Endringer i styret. I forslaget legges det opp til at man reduserer forbundsstyret fra ni til syv faste styremedlemmer (+ tre varamedlemmer), hvor styret i større grad kan konstituere seg selv. Årsaken til reduksjonen er at medlemsmassen har gått ned, derfor er det også naturlig å redusere antall styremedlemmer, for å ikke dra ut ressurser fra kretser og lag.

4) Årlige landsmøter. Siden 1992 har landsmøtene vært annenhvert år. I følge For-bundsstyret har dette ført til at “Juvente startes og stoppes” hvert andre år, og at dette er lite hensiktsmessig. I tillegg til at landsmøtene er foreslått årlig, skal ikke alle saker behandles hvert eneste år, men gjelde over to år. Det samme gjelder styremedlemmene, som skal velges for to år av gangen, men bare tre hver gang.

Andre endringer ■ Ordet «forbund» foreslås fjernet. «Forbundsstyret» endres da til «Landsstyret». ■ Forsterking av suspansasjons- og eksluderingsreglene. ■ Motiv er fjernet fra vedtektene. ■ Mer omfattende eiendomsparagraf

OrdlisteHer er en liste over ord og uttrykk som kanskje er vasnskelige å skjønne:

Ordinært landsmote: de «vanlige», altså de som ikke er ekstraordinære.

Innkalling: en invitasjon til å delta på landsmøtet med informasjon om saker og innsending av forslag.

Innstilling: et forslag, for eksempel fra styret.Vedtektene: Juventes «lover» (tidligere «For-bundsloven»).

Konstituering: saker som omhandler hvordan møtet går sin gang.

Forretningsorden: et dokument som beskriver reglene man holder seg innenfor på et landsmøte.

Dirigent, dirigentbordet: det samme som møteledere.

Votering: avstemming

Revisor: en person som jobber med å godkjenne eller ikke godkjenne regnskap til organisasjoner/bedrifter.

Observator: person som ikke har stemmerett på landsmøtet, men observerer at alt går riktig for seg.

Nye vedtekter for Juvente

MOTIV #2.11 15

Page 16: 2011-2

- Det blir tidenes sommerleir- Stedet vi skal være på heter Strandheim leirsted, en perle ved Oslofjorden med masse strand. Her blir det å fint å være ute i det glimrende været vi har bestilt, enten man sover ute eller inne, beretter Seland.

Program for alle. - Vi kommer til å kjøre på med en god blanding av faglige seminarer og aktiviteter som gir god sommerfølelse. Alkoholpolitiske handlingsplaner, verving, ballspill, såpebobler, rollespill og mye annet står på program-met, både for sommerleir- og landsmøtedeltakere, lover

- Ellemelle kommer til å bli sommerens vakreste eventyr, lover Stian Seland. Han er leirsjef for det oppdraget OAØ og Agder krets av Juvente fikk i å arrangere det neste landsmotet på det forrige landsmotet - Kontra. Og akkurat slik som Kontra: Ellemelle er også en sommerleir.

16 MOTIV #2.11

Page 17: 2011-2

MOTIV #2.11 17

Seland. Mulighet for aktiviteter i vann er i høy grad til stede.Stian lover også tidendes nattkafé med åpen scene

og ikke minst: Ellemelles eget husband! - Konserter er også på plakaten, i tillegg til KRETSFACTOR - en talentkonkurranse mellom kretsene!

Avslutter med et smell. Ellemelle-komiteen melder også

at de vil gjøre den siste kvelden begivenhetsrik nok. Stian forteller: – Siste kvelden (den nest siste dagen red.amn) blir det festival, hvor det blir kjente aktiviteter fra tidligere år, og aktiviteter i helt nye former man kanskje ikke har sett før. Det er helt sikkert at det blir spennende for alle!

- Det blir rett og slett tidendes sommerleir! lover Seland.

Page 18: 2011-2

18 MOTIV #2.11

Ta ordet! Møteformen på et landsmøte er ganske formell, med regler på hvordan det skal gjennomføres. Her får du en kjapp oversikt over hvordan du tar ordet på landsmøtet!

Talerstol, innlegg og replikker. Alle som skal si noe på landsmøtet, må opp på talerstolen. Det er fordi alle skal se og høre tydelig når noen snakker. Det er møtelederne som fører en taleliste, og de passer på at alt går rett for seg.

Hvis du vil si noe, rekker du opp delegatskiltet til møtelederne ser deg og skriver deg ned. Når de roper deg opp, kan du gå og gi et innlegg på talerstolen. Et innlegg skal sjelden være lengre enn tre minutter, men det lønner seg ikke å være lenge på talerstolen.

Hvis du har en kjapp kommentar, bemerkning eller faktaopplysning, rekker du opp skiltet ditt, med to fingre

i et V-tegn foran. Dette kalles replikk, og den bør

være kort. Replikker skal komme rett etter et innlegg.Hvis du lurer på noe eller ønsker å påpeke noe om

møtets gang, holder du opp skiltet ditt, med håndflaten din strakt over. Disse har førsteprioritet. Her kan du for eksempel si «Det er glovarmt her inne» eller «Det er middag snart, og det ser ikke ut til vi blir ferdig med denne saken før da, hva skal vi gjøre?»

Huskeliste: ■ Ikke si at noen er dumme i hodet. Vi snakker sak, ikke person.

■ Vær kort, presis og ikke tull deg bort i lange formuleringer - ellers vil ingen høre på deg.

■ Ikke vær redd for å gå opp på talerstolen. Du burde være der minst en gang i løpet av landsmøtet. Husk at du er der for å debattere!

MOTIV-skolen

Bli klar til landsmøtet!Tekst: Petter Holstad og Liv Hauge Norheim • Foto: Petter Holstad

Det er sommer og årets største arrangement, Ellemelle, står for døren. I denne utgaven av Motivskolen skal du få lære to forskjellige ting: hvordan ta ordet på landsmøtet - og hvordan du dra på Ellemelle billigst mulig!

Utgifter til reise og deltakelse på Juventes landsmøte og sommerleir 2011, Ellemelle:Deltakeravgift 1250 krReise Sjernarøy - Stavanger (tur-retur med båt): 108 krReise Stavanger - Oslo (tur/retur med tog, minipris): 398 krReise Oslo - Ellemelle (fellesbuss, tur/retur): 150 kr

SUM: 1906 KR*

Replikk InnleggTil dagsorden

*Prisene er fiktive, og ikke nødvendigvis slik på dette tidspunktet. Delegater får noe reisedekning.

Hvordan kan du kan reise på leir på billigst mulig måte, og hvordan du kan få alle vennene dine til å komme seg dit? Det er så dumt når det står på pengene! Meld deg på med en gang. Motiv gir deg et par tips:

Lag et budsjett: Dette betyr egentlig bare at du skal skrive opp utgiftene du kommer til å ha med å reise og å delta. Se eksempelet til «Alf», til venstre her, hva det vil koste for ham. Det er oversiktelig og greit. Som vi ser kommer det til å koste 1906 kroner å delta. «Alf» ser at han har råd til å betale 1000 kroner selv etter sommerjobben han har hatt, og har da 1000 kroner i egenkapital. Da han må altså skaffe 906 kroner.

Inntekter fra andre: Her er det flere som kan støtte deg økonomisk. Skriv en enkel og god søknad hvor du forteller hva du skal, hvorfor det er viktig og hvor du skriver opp inntektene og utgiftene du kommer til å ha i forbindelse med dette.

Eksempler: Kanskje har lokallaget ditt satt av penger til Ellemelle for medlemmene sine? Snakk med IOGT-laget eller

DNT-laget nærmest deg om de kan dekke noe. Snakk med kommunen, eller med lokale bedrifter (jobben til faren din eller onkelen din, for eksempel?). Når man må skaf-fepengene selv. Samle sammen lokallaget for økonomiaksjon. Skriv og lever ut løpesedler i postkassene i nærområdet hvor dere ber om at de støtter dere slik at dere kan få reist. Skriv når dere kommer, og at dere er takknemlige for at de støtter dere. Så henter dere flaskene (hint: kjekt om noen kan kjøre!), og hvis dere er om dere er litt frampå ligger det en del penger her. Dette var for eksempel en av måtene den forrige sommerleiren og landsmøtet Kontra ble finansiert på.

Andre okonomiaksjoner: Kakelotteri, bilvask, klipping av plener, maling av hus og barnepass. Dere må ha tillatelse til å stå og selge lodd, og dere må være litt ordentlige – ring butikken dere skal stå utenfor og be om lov og gjerne kommunen for å sjekke hva reglene er for sånt. Still dere opp utenfor en butikk på en lørdag formiddag og selg lodd eller vask biler eller gjør noe av det andre og tjen mange penger. Dette er og kjekkest når man er flere sammen, men jeg er helt sikker på at mye av dette er gjennomførbart om man bare er en også.

Lite penger?

Page 19: 2011-2

Hvorfor drikker du ikke?– Jeg ser ikke helt poenget med å drikke. Veldig mange sier de

drikker fordi det er godt, men Cola og vann er også godt. Den gode følelsen folk sier de får, har jeg allerede. Jeg er imøtekommende, jeg har god selvtillit. Jeg ser ikke hele konseptet med å drikke.

Når bestemte du deg for å ikke drikke?– Forrige gang jeg drakk var i tiendeklasse, altså for ti år siden.

Litt før det hadde jeg bestemt meg for å ikke drikke, men den gangen var øl det eneste tilgjengelig. Etter det har jeg vært edru.

Hvordan reagerer mennesker rundt deg når du sier du er avholds?– Det er litt forskjellig om de kjenner meg eller ikke. Om de ikke

kjenner meg, sier de «Hvorfor drikker du ikke? Du kan jo ta deg én øl». Det mener jeg er idiotiske spørsmål. Jeg føler noen ganger jeg blir møtt med underlig mistenksomhet. Her går det rundt et rykte om

at jeg ikke drikker fordi «jeg har drukket så mye før». Det er faktisk svært sjelden jeg møter på noen som gir uttrykk for at de føler det er bra, det reagerer jeg på.

Hva syns du om drikkekulturen i Norge?– Jeg syns folk prøver å være som alle andre, følge flokken. Når

man er ungdom, drikker man ikke fordi det er godt, men fordi man tror det er tøft. Når jeg var ung, trengte jeg ikke å ha alkohol for å ha det gøy. Jeg vil gjerne forandre litt på den kulturen om jeg får mulighet.

Har du noen ord til Juventes medlemmer?– Jeg syns det er bra at noen tør å være seg selv og tør å tenke «jeg

har det gøy uten alkohol», og tør å stå for det. Fortsett å være dere selv, og ikke bøy dere for gruppepress.

Kjent & avholds:

- Cola og vann like godt!Tekst: Petter Holstad • Foto: TV3

Mads Michalsen (25)Deltaker i Paradise Hotel, sesong 3

MOTIV #2.11 19

Page 20: 2011-2

Men det skal ikke ta lang tid før jeg møter ekte kinesisk kultur. Sammen med en haug andre turister tar vi bussen rett til en kinesisk restaurant, som tilbyr oss klassisk kinesisk mat. Alle rettene skal visstnok ha en helse-bringende effekt. Dette var også det første møtet med den kinesiske drikkekulturen.

Etter det har gått en uke har jeg fått god innsikt i hvordan drikkekulturen skiller seg ut fra Norge. Jeg blir fortalt at ingen går for å ta seg en pils i sommervarmen. Bestiller man seg en øl, bestiller man også mat. Dermed blir man ofte sittende lenge, som en tydelig kan se. Selv på flotte restauranter kan jeg se 12 kinesere med røde ansikter sitte rundt et stort, rundt bord. På bordet ligger det kort, og lukten av alkohol og røyk kommer snikende mot meg. En annen fra reisegjengen prøver å signalisere at han vil bestille en dram med kroppspråket. Selv ikke i Beijing har alle kineserne på store restauranter og hoteller lært seg engelsk. Kort tid etter står en flaske med Báiji , en sterk alkoholholdig drikk på minst 40 % på bordet. Prisen? 60 latterlige norske kroner.

Senere forlater jeg storbyen og setter kursen mot Guilin, en middels stor by med rundt 7 millioner inn-byggere. På nettene er nattelivet stort, og i smågater kan jeg se utallige mennesker sitte og drikke av den samme grønne flasken med øl. Likevel ser jeg få personer som er tydelig beruset. Jeg ser heller ikke kvinner som drikker. Etter noen samtaler med en svensktalende guide får jeg vite at Gan bei, tømming av glasset, er vanlig. De drikker derfor mange glass med lettøl, rett og slett fordi det er en skikk at man drikker gjennom måltidet, som alltid hører

til med alkoholen. Selv ikke i Yangsuho, en liten landsby, kommer jeg foruten å se grønne glassflasker overalt. Jeg håper de har et pantesystem …

Drikkeproblemer. Selv om det er anslått at minst 30 millioner misbruker alkohol i Kina, har staten få støtte-apparater. Tilbud som Anonyme Alkoholikere har blitt slått hardt ned på av staten. I dag har AA ca. 50 medlemmer i Kina. Et av medlemmene sier at ingen i Kina får hjelp med drikkeproblemene, fordi Kina alltid har hatt alkohol i historien sin. Alkoholproblemer, og skader som følger av dem, har vokst enormt i Kina de siste årene. Selv om det går ut over statens økonomi, innbyggernes helse og velferd gjør staten lite. I et land som står for 22 % av verdenspopulasjonen kan deres helse-problemer potensielt ha effekt på verdenshelsen. Kina jobber nå på spreng for å slukke tørsten til kineserne, og samtidig som RMB-en (myntenheten i Kina red.anm.) stiger i verdi, blir alkoholen billigere. I Xiàn koster en plastpose med 60 % 6 kr, noe som gjorde at spriten reisefølget mitt kjøpte for å ta et bilde av kostet mindre enn brusflasken min.

Jeg forlater Kina i Beijing med en formell middag. Pekingand er en heller dyr rett, så kineserne unner seg den en gang i året. Med pekinganden følger det en shottetradisjon: en skal shotte 4 glass med 40 % i løpet av måltidet. Vår lille, kinesiske guide på en femti stormer dem i seg som om det var en hverdagslig gest. Kanskje er det akkurat slik det er også.

Tekst: Eventyrlysten • Foto: Hilde Thorsen

Så befant jeg meg endelig her. Kina: verdens mest folkerike land. Landet som har innført ettbarnspolitikk, hvor over halvparten av innbyggerne er bønder og byene nesten vokser eksponensielt. Det første som møter meg i Beijing er toget jeg tar mellom terminalene og bagasjehentingen. Nå som kineserne har arrangert OL er ingenting smått, og det gjelder også på flyplassene.

20 MOTIV #2.11

Reisebrev

Vår skribent Hilde Thoresen har vært i Kina og forteller om alkoholkulturen. Har du et reisebrev? Send det inn til [email protected].

Page 21: 2011-2

MOTIV #2.11 21

Page 22: 2011-2

22 MOTIV #2.11

Her står jeg. Helt alene, på Operataket i Bjørvika i Oslo. Skal jeg være helt ærlig, syns jeg det er ganske stusselig å stå på operataket helt alene. Jeg skulle gjerne besteget Oslos praktbygning sammen med deg. «Meg?» Ja, deg.

Denne utgaven av Motiv har vært sammensatt av mange flike personer, løst og fast plukket, jamfør lista nederst på side 2. Jeg har allikevel ikke satt ned en redaksjon enda. Det er disse personene jeg ønsker å bestige toppen med. Og det tror jeg nemlig er deg.

Som redaksjonsmedlem i Motiv får du mange muligheter. Du får skrive om sakene du bryr deg om, kanskje om favorittemaet ditt. Du får snakke og intervjue spennende personligheter, du får holde deg oppdatert, du får stille de nysgjerrigste spørsmålene uten at det virker nesete, du får plukke ut bilder, du får smile og le og gråte litt fordi du ikke har levert innen deadline.

I tillegg er det å være redaksjonsmedlem en unik mulighet til å utvikle dine skriveferdigheter, og du får en rekke andre kunnskaper. Og om dette virker spennende, i alle fall litt spennende, syns jeg du bør ta deg til det og skrive en liten e-post til meg hvor du forteller hvem du er, og hva du kunne tenke deg å gjøre i Motiv. Alle er velkommen!

Kontakte meg? E-poster går til [email protected]. I tillegg kan du ringe eller tekste meg på 926 96 496 hvis du foretrekker det.

Petter Holstadredaktør, Motiv

(PS: Interesse innenfor foto eller korrekturlesing? Ta kontakt, du også!)

Foto: Ida Braaten

Page 23: 2011-2

MOTIV #2.11 23

I glasset:

Strawberry Mint SodaHilde Thoresen er Motivredaksjonens partyløve, og har god erfaring med å mikse sammen gode, alkoholfrie drinker. I Motiv framover vil du kunne få gode tips til hvordan du kan få en god drink, med god samvittighet!

Nå som sommeren nærmer seg passer det vel seg bra med en jordbærdrink? Her er oppskriften!

Dette trenger du:1 stor limeNoen limeblader eller mynteblader2-3 jordbær1,5 dl sukker0,5l kullsyreholdig vann

Slik langer du den:1. Skjær limen i fire deler og ta av ytterskallet.2. Del hvert jordbær i 4 deler, og fjern det grønne på toppen.3. Knus fruktene sammen med limebladene med en morter el.l. til saften har rent skikkelig ut.4. Legg alt i en mugge og hell i det kullsyre- holdigevannet til sukkeret er helt oppløst.5. Fukt enden på glassene med restene fra limeskallet og dypp dem i sukker.6. Legg noen isbiter i glasset7. Fyll opp glasset og nyt!

Noen tips:■ Pynt toppen av glasset med en limeskive, jordbær eller blader!■ Juster smaken slik du vil ha den.■ Sett gjerne glassene (med eller uten sukker) i kjøle- skapet før du heller oppi drinken. ■ Kan nytes alene og med venner!

JuventebutikkenPå Juventekontoret står det mange store, tunge esker med Juvente-stæsj. Alt fra t-skjorter og treningsbukser, til matbokser, lepomader, handlenett og så videre. Veldig nylig har de fått inn et stort parti av Asbjørn-Kloster-t-skjorter (se bildet), med en avbildet ung Kloster og den norske avholdshistorien i kortform på baksiden. Denne t-skjorten koster 150 kroner.

Hvis du er interessert i Asbjørn Kloster-t-skjorten, eller noe annet du kanskje har på Juventebutikken, ta kontakt med [email protected] eller på telefon 23 21 45 50. Hvis du skal på Ellemelle, er det sannsynelig at de har det du leter etter der også!

APYN og Active Juventes paraplyorganisasjon, Active, har meldt seg ut av Alcohol Policy Youth Network (APYN), som de skriver i et åpent brev til nettverket. APYN jobber med alkoholpolitikk og har medlemmer fra hele Europa, blant annet en del nasjonale barne- og ungdomsråd, i tillegg til andre organisasjoner som den internasjonale foreningen for medisinstudenter.

- Vi er overrasket over at de trakk seg ut. Et hovedargument er at vi ikke er et demokratisk organisasjon, men det er vi akkurat på vei til å bli. Noe kritikk er også regelrett feil, sier Ingunn Aanes, medlemsansvarlig i APYN. - Nå har vi mistet avholdsungdommen, og det er synd. Jeg tror begge taper på dette.

- Etter en lang diskusjon i styret har vi kommet fram til at avholdsbevegelsen ikke sees på som en ressurs hos APYN, og mange av våre forslag ignoreres helt. Vi vil heller fokusere på samarbeid vi tjener på, svarer Andrea Lavesson, president i ACTIVE i en kommentar til Motiv.

Brevet kan leses her: http://motiv.juvente.no/files/2011/06/Letter-to-APYN.pdf

Page 24: 2011-2

T-skjorte med «I love Juvente». En flott

t-skjorte for den aktive Juventer! Vis

verden hvilken organisasjon som står

deg nær hjertet! Hjertene er forøvrig

laget av små, søte sekskanter. (4)Handlenett! Rett og slett et handlenett

med 27 gode og mindre gode grunner til

å ikke drikke! Perfekt til handling og all

annen transportering av ting og tang! (2)

Den miste iPod-varianten, perfekt for

jogging og lett å ha med i lommen! (husk

å be om farge!). (10)

iPad 2! 32 GB, 3G + WiFi (100)

Avs: Juvente, Pb. 8908 Youngstorget, 0028 Oslo

POSTEN NORG

E

P. P. P O R T O B E TA

LT

JuventeSvarsending 11890090 OSLO

Navn:

Jente [ ] Gutt [ ]

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Mobil:

Telefon:

Fødselsdato (dd.mm.åååå):

E-post:

Medlemsløfte: «Jeg ønsker en verden basert på menneskeverd, og

avstår fra alkohol og andre rusmidler så lenge jeg er medlem av Juvente.»

Signatur:

Betalt 50 kr [ ] Betalt 100 kr (etter 1. juli) [ ] Send giro [ ]

Vervet av:

Matboks. En kul matboks med Juventes logo på! Perfekt til skole og tur! (1)

Luftmadrass. Denne brede luft-

madrassen med innebygd pumpe er ideell

for juventesamlinger! Den veier lite, og er

god å ligge på. Ideell til klasseromsgulv. (6)

Visste du at du kan få gevinst for å verve noen inn i Juvente? Under

ser du et utvalg av vervepremier du kan innkassere, og du kan se

enda flere på verv.juvente.no/premier. Har du nok vervepoeng, kan

du ta kontakt med [email protected]!

Verv og vinn premier

Ble du inspirert til å verve? Klipp ut blanketten under, og verv noen, da vel. Porto er betalt, så det er bare å legge det i postkassa!

Spotify premium i 6 måneder. For deg som liker musikk og liker å verve er dette en fin premie: for 30 vervepoeng får du et Spotify Premium-abonnement i et halvt år. (30)