305rsplan 2010 - 11.doc) - bergen · 2011-04-14 · vi starter måltidene med et bordvers....

ÅRSPLAN 2010-2011

IDAVOLLEN

BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2010 – 2011 IDAVOLLEN BARNEHAGE 2

INNHOLDSFORTEGNELSE OVERORDNEDE MÅL………………………………………………….….. 4 VÅRT HOVEDMÅL FOR SAMARBEID MED BARNA…..……………… 5 BARNEHAGEHVERDAGEN INNEHOLDER…………………………….. 6 BARNS MEDVIRKNING……………………………………………………..8 GENERELL INFO …………………………………………………………... 9 FRIGG ……………………………………………………..……………….. 10 FRØYA ……………………………………………………………………… 11 BRAGE ……………………………………………………………………… 12 BALDER …………………………………….…………………………….... 13 FAGOMRÅDENE ……………………………………………………….…..14 KULTUR, HØYTID, TRADISJON…………………………………….……16 AKTIVITETSOVERSIKT…………………………………………………... 17 FORELDRESAMARBEID……………………………………………….….18 OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE…………………………………….19 FORELDREMEDVIRKNING………………………………………………..19 PRAKSISOPPLÆRING….…………………………………………….……19 VURDERING ……………………………………………………………….. 20 DOKUMENTASJON……………………………………………………….. 20 • ÅPNINGSTIDEN ER 07.30 – 16.30, MANDAG TIL FREDAG. • Telefonnummer til barnehagen: 55 52 14 30

Mailadresse: [email protected] Styrer: Dagrun Svendsen

Overordnede planer for det kommende året finnes i årsplanen. I tillegg sendes månedsplaner fra den enkelte avdeling til alle foreldre med e-post.


Idavollen barnehage er en 4-avdelings barnehage som ligger fint til på Skjold med Nesttun Idrettspark som nærmeste nabo.

Den eies og drives av Bergen kommune og startet opp høsten 1994.

BERGEN KOMMUNE HAR VALGT FØLGENDE VERDIGRUNNLAG FOR SINE BARNEHAGER: • Varme (omsorg og trygghet) • Ser barnet (individfokusert) • Inkluderende (fellesskap) I dagens målestokk ser vi på oss selv som en liten barnehage som gir nærhet til det enkelte barn. Alle de voksne kjenner alle barna, noe som gir trygghet til både barn og voksne. Hver avdeling har flere rom. Det gir gode muligheter for å dele barna inn i mindre grupper, og det gir barna mulighet til å leke uforstyrret når de ønsker det.

Barnehagen ligger i et område der alle veiene har navn fra norrøn mytologi. Dette er grunnen til at både navnet på barnehagen, avdelingene og aldersgruppene er hentet derfra.

BALDER: Her er det 19 barn i alderen 4 - 6 år. BRAGE: Her er det 19 barn i alderen 3 - 6 år. FRIGG: Her er det 14 barn i alderen 0 - 2 år. FRØYA: Her er det 17 barn i alderen 2 - 3 år. Hver aldersgruppe har sitt eget navn: 5-åringene: Skjoldungene. 4-åringene: Fenrisulvene. 3-åringene: Midtgardsormene. 2-åringene: Lysalvene. 1-åringene: Småvettene. Barnehagen er forpliktet til å arbeide etter ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” som er en forskrift til barnehageloven. Den fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Planen stiller konkrete krav til personalet om hvordan de skal arbeide både i retning av å nå målene for fagområdene og i forhold til barnehagens øvrige innhold. Det understrekes også i rammeplanen at ”Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis”. Som en konsekvens av rammeplanens krav til voksenrollen, Bergen kommunes valg av verdigrunnlag og rammeplanens krav til barns medvirkning, vil vi i vår barnehage vektlegge at hele personalet skal arbeide etter ICDP-metoden (International Child Development Program). Dette er en metode som fokuserer på det positive samspillet mellom voksen – barn. Den baserer seg på 8 temaer for godt samspill. Du kan lese mer om dette på barnehagen sin nettside.

VÅR PROFIL: TRYGGHET, TRIVSEL OG TRADISJONER. Gjennom vektlegging av god relasjonskompetanse og videreutvikling av tradisjoner skal barn, foreldre og personale oppleve trygghet og trivsel ved å tilhøre vår barnehage.


OVERORDNEDE MÅL: Barnehagens formål og innhold er nedfelt i ”Lov av 17. juni 2005 nr 64 om barnehager”: § 1. FORMÅL ”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål”

§2 BARNEHAGENS INNHOLD ”Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensynt til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.”

Det du tror om meg – slik du er mot meg –

hvordan du ser på meg – hva du gjør mot meg –

slik blir jeg.


HOVEDMÅL FOR VÅRT SAMARBEID MED BARNA ER: Vi vil arbeide for at hvert enkelt barn skal beholde troen på seg selv,

samt utvikle ansvarsfølelse og god sosial kompetanse For at barnet skal beholde troen på seg selv er det viktig at vi

- tar barnet på alvor - fokuserer positivt på hvert enkelt barn - gjør oss kjent med barnets personlighet - utøver positiv grensesetting - tror på barnets kompetanse - møter barnet på det modningstrinnet det er på

For at barnet skal utvikle ansvarsfølelse er det viktig at vi

- hjelper barnet til å videreutvikle sin empatiske evne - gir barna ansvar som er tilpasset alder og modning

For at barnet skal utvikle god sosial kompetanse er det viktig at vi

- setter ord på det positive samspillet mellom barna. - er bevisst vår væremåte (gode modeller) - hjelper barna å få et godt selvbilde - gjør barna selvstendige - legger til rette for at alle barna har minst én god venn - lærer barnet turtaking - legger til rette for et godt lekemiljø - hjelper barna til å bli gode språkbrukere

TENKING Så sitter en plutselig der og tenker på

om en må vite hva en gjør for å ha tru på det en gjør,

eller i hvertfall ha tru på at en veit hva en gjør,

eller om det er nok at en gjør det en trur en veit å vite - og ofte strander det allerede her,

men så kommer en unge duftende med tung bleie, så gir det seg sjøl.


BARNEHAGEHVERDAGEN INNEHOLDER: FRILEK: Det er viktig at vi tilrettelegger mulighetene for god lek i barnehagen både fordi leken er det viktigste og morsomste i barns liv og fordi det er mye læring i lek. Barna lærer noe om hvordan vi forholder oss til hverandre, deler leker, fordeler roller, kommuniserer og forhandler. Gjennom leken kan barna utvikle sosial og språklig kompetanse, vennskap og empati. De får mulighet til å prøve ut sine egne grenser og lærer å sette grenser på en akseptabel måte. De får også mulighet til å vise at de bryr seg om hverandre og vise hensyn. ”Titt-tei”-lek, gjemme seg under teppe osv, er noe de minste barna synes er gøy og gjerne vil gjenta. Ekstra kjekt er det når den voksne blir like overrasket hver gang. De minste barna er også opptatt av å utforske rommet og lekene. De klatrer opp på bord og stoler, putter ting i esker og bokser for så å tømme ut og gjøre det samme om igjen. Barna ser på hverandre, lærer av hverandre og gjør det samme som de andre. De lærer også etter hvert at det er ”min tur og din tur”, de lærer "late som lek”, late som man spiser og drikker, late som man sover osv. De minste barna er også veldig fysiske og opptrer gjerne i flokk når de løper gjennom avdelingen, ler og viser stor glede. Humor og glede er viktig og gir en følelse av fellesskap. 3 - 5-åringene er kommet en del lenger i sin lek. Her er det rolleleken som står i sentrum. Barna leker ut hverdagssituasjoner som det å reise på ferie, ta buss, gå i butikken, leke familie, doktor osv. Da er det kjekt å ha småkroker å leke i, og gjerne noen vesker, klær, dukker osv til å kle rollene med Vi voksne på avdelingen har flere roller i leken: Vi observerer hva barna er opptatt av, har leker tilgjengelig og legger til rette for at barna kan leke uforstyrret i mindre grupper. Videre går vi inn i leken med barna for å gjøre barna oppmerksomme på hverandre, hjelper barna å sette ord på hva de gjør og tolke hverandres signaler. Barna trenger også hjelp til å lære turtaking og holde felles fokus. Sist men ikke minst kommer vi voksne med innspill for å utvide leken. Dessuten får vi her en gylden anledning til å observere det positive i små barns lek og kanskje forstå dem bedre. Vi får et innblikk i om det er noen som ikke deltar i lek sammen med andre, hva de er opptatt av og hvordan de opplever hverdagens hendelser. UTELEK Vi er ute hver dag, hvor lenge avhenger av vær og årstider. Barnehagen har et flott lekeområde der barna boltrer seg mellom klatrestativ, sandkasser, disser og i ulendt terreng. De yngste barna er ute før lunsj og de eldste barna går ut etter lunsj. Når vi er ute til barnehagen stenger, har vi innført en regel om at alle barna skal være på fremsiden av huset etter ryddetid. Dette har vi gjort for at det er lettere å holde oversikt over de barna som er igjen, og for å få sagt ha det bra til de som går hjem. PROSJEKTARBEID Vi vil i år som de foregående årene jobbe med fagområdene fra rammeplanen i et prosjektarbeid. I år er temaet vann. Vi vil jobbe med dette prosjektet avdelingsvis. Hvordan vi konkret vil jobbe med dette vil fremgå av månedsplanene. Temaet er felles for alle avdelingene på huset, men arbeidsmåtene vil variere fra avdeling til avdeling og etter alder.


FØRSKOLEGRUPPE

Hver torsdag fra kl. 09.30 - 11.00 har vi førskole på Balder. Da er alle Skjoldungene samlet. I førskolegruppen fokuserer vi på det å lytte og ta imot kollektive beskjeder, kunne sitte sammen i et "klasserom" og følge instruksjoner. Barna får ulike oppgaveark som settes i en egen førskoleperm. Oppgavene varierer mellom tegneoppgaver, bokstavoppgaver (kunne skrive navnet sitt), begrepstrening og preposisjoner, tall, mengde og trafikkregler. Vi jobber også med å utvikle godt blyantgrep og håndtering av saks. I løpet av den tiden vi har gruppe har barna også et lite "friminutt" og litt tid til frilek etter "skoletid".

TUR / UTEDAG Hver avdeling vil ha sin turdag / utedag. Lengden og målet for turen / utedagen vil variere. Lunsjen vil noen ganger spises ute / noen ganger inne. Dersom det er hensiktsmessig vil gruppen deles slik at ikke alle går på tur samtidig. MÅLTIDER Barnehagen har tre måltider for dagen; frokost, lunsj og et fruktmåltid. Barna spiser medbrakt nistepakke til frokost. Hvis noen barn blir levert i barnehagen etter at frokosten er begynt er det fint om disse blir fulgt inn til bordet. Det gir et roligere måltid for de som allerede har begynt å spise. Barnehagen lager til smøremåltid til lunsj. Vi serverer et sunt hverdagsmåltid som består av brød / knekkebrød og forskjellig pålegg og grønnsaker. Barna smører maten sin selv, og hjelper hverandre med å sende brødkurv, pålegg og melk. Til de minste smører de voksne, men barna velger pålegg. På ettermiddagen serverer vi et fruktmåltid som består av forskjellige sorter oppskjært frukt slik at barna kan forsyne seg med det de har lyst på. Vi legger vekt på at måltidene skal ha en hyggelig atmosfære der vi prater sammen om det som opptar oss. Vi starter måltidene med et bordvers. SAMLINGSSTUND Vi har samlingsstund hver dag før vi spiser lunsj. Samlingen starter med en sang / navnesang. Innholdet i samlingen varierer mellom sanger, eventyr, bevegelsessanger, rim og regler osv. Vi bruker gjerne konkreter som symboliserer ulike sanger, eks. en buss, en ku, en blomst. Målet med samlingen er å skape fellesskapsfølelse og å sette hvert enkelt barn i fokus. Barna får også øve seg på å lytte og konsentrere seg, ta imot beskjeder og vente på tur. Ikke minst er det veldig viktig at samlingsstundene er ispedd mye humor og glede! PÅKLEDNING I påkledningssituasjonene vektlegger vi at barna skal bli selvstendige og etter hvert klare det meste av påkledningen selv. Vi legger forholdene til rette slik at hvert enkelt barn opplever mestring i denne situasjonen. Vi bruker også tid på å snakke om hvilke klær vi trenger etter hvilket vær det er ute. SPRÅKGRUPPER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN Barnehagen har dette barnehageåret fått tildelt prosjektmidler til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Dette vil vi gjøre ved å ha egne språkgrupper for de minoritetsspråklige barna. Disse gruppene blir i tillegg til generelle språkstimulerende tiltak som vi har på avdelingene for alle barna. Vi vil styrke barnas språklige kompetanse generelt, og utvide ordforråd og stimulere til bruk av språket i lek og samvær med andre barn. Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språket har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Gjennom språket kommer barn inn i fellesskapet med andre og lærer om verden og om seg selv. Språk læres ikke automatisk ved at barn oppholder seg i barnehagen. Dersom språket skal utvikles må barna føle at det er nyttig for dem. Det er nødvendig med felles begrepsforståelse for at vi skal forstå hverandre. Når vi snakker sammen er vi avhengig av at vi legger det samme i det vi sier.


I gruppen vil det vektlegges både direkte språkstimulerende aktiviteter og praktisering av språket gjennom lek og samhandling. Med aktivitetene i språkgruppene vil vi også stimulere det sosiale området. Barna vil blant annet lære å ta andres perspektiv, samarbeide, følge regler og vente på tur. Dette er ferdigheter som er en del av inngangsbilletten til samspill, tilhørighet og vennskap. BARNS MEDVIRKNING I ny lov om barnehager, § 3, står det om barns medvirkning: ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”. Gjennom arbeid med rammeplan og refleksjoner i personalgruppen om barns medvirkning, har vi kommet fram til at barns medvirkning for oss er: • Voksne som lytter, er observante og viser respekt for barns utspill. • Voksne som lar barna være med å påvirke og evaluere barnehagens innhold. • Voksne som reflekterer over egne handlinger. I vår barnehagehverdag handler medvirkning mye om å la barna få ta egne små valg i forhold til for eksempel hva de vil gjøre, hvem de vil leke med, hvor de vil være, hva de vil ha på skiven, hvilken varmegenser vil de ha på seg og hvilke sanger vi skal synge i samlingsstund. Hvis barna skal få gjøre disse valgene forutsetter det at vi voksne er bevisste og lyttende og gir dem mulighetene. Alle barn, uansett alder og funksjonsnivå, har rett til å gi uttrykk for sitt syn på hvordan de har det i barnehagen. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdning, mimikk og andre følelsesuttrykk. Disse uttrykkene må vi ta på alvor og respektere. Hvordan kan så de minste barna, de uten språk, påvirke sin hverdag i barnehagen? Ved å observere hva barna liker å leke med, hvor de velger å leke, forteller de oss noe om hva som er viktig for dem her og nå. Vi kan da tilrettelegge for at de får leke i fred, vi kan plassere leker i deres høyde slik at de selv kan velge leker uten de voksnes hjelp. Skjoldungene er med på planlegging, gjennomføring og evaluering av fester og tradisjonelle arrangementer gjennom barnehageåret. LIKESTILLING Personalet er bevisst på likestilling i hverdagen. Med likestilling mener vi ikke nødvendigvis at alle er like, men at vi er likeverdige uansett kjønn eller alder. Vi ser at begge kjønn f.eks har samme interessere for omsorgslek som de har for konstruksjonslek og fysisk utfoldelse. Begge kjønn skal ha like muligheter for valg av hvem de vil leke med, og hvor de vil være. Vi vil at gutter og jenter skal ha samme tilbud når det gjelder aktiviteter og andre gjøremål.


GENERELL INFO: • MÅNEDSPLANER:

Det blir sendt ut månedsplaner på e-post, evt. papir ved behov, til alle i begynnelsen av hver måned. • OPPSLAGSTAVLEN I GANGEN:

På den hvite tavlen som henger ute i gangen vil vi skrive litt generelt om hva vi har gjort på i løpet av dagen. Det vil bli hengt opp informasjon / oppslag på korktavlen i yttergarderoben, så den kan det være nyttig å følge med på.

• BURSDAGSFEIRING: Vi markerer barnas bursdager på avdelingene med flagg, bursdagskrone og selvfølgelig bursdagssang. Barna har med noe vi kan kose oss med etter lunsj, for eksempel kake / muffins, is, hotdog, pizza, smoothies…….

• FORELDRESAMTALER: Vi innkaller til foreldresamtaler i løpet av våren. Dersom det er ønskelig er det også mulig å få en samtale på høsten.

• MERKING AV TØY: Det er svært viktig at dere merker barnas klær og skotøy. Det hjelper oss å holde rede på hvem som eier hva i garderobene og minsker muligheten for at klær blir borte. Det finnes merker som kan strykes på. Ta kontakt med oss så kan vi formidle bestillingsskjema.

• SYKDOM / FRI: Hvis barna er syke eller skal ha fri, eventuelt kommer senere, er vi takknemlige om dere ringer oss og gir beskjed. Angående sykdom henvises det til skriv utdelt ved oppstart som er utarbeidet i samarbeid med helsesøster.

Jeg kjenner

den varme pusten i øret

når ungen hvisker

og lukt av shampo Jeg tenker at ungen

har hatt et liv før barnehagen

en mor en far

en morgen.


AVDELINGENE FRIGG PERSONALET: Liv Kristin Høydal Pedagogisk leder Ingunn Reed Pedagog Camilla Myklebust Assistent Bente Herland Assistent Ingunn Reed er stedfortreder for Liv Kristin Høydal. Aina Losvik er lærling på Frigg.

Foran: Bente, Camilla, Aina Bak: Ingunn, Liv Kristin BARNEGRUPPEN: LYSALVENE: SMÅVETTENE: Jon Sander Celine Aleksander Daniel Ida F Bertine Hanne Marin Sverre Ida N Vincent T Marie N Ivar Vincent S Marie I DAGSRYTMEN FOR FRIGG: Kl. 07.30 Barnehagen åpner Kl. 08.30 Frokost Kl. 09.00 Frilek inne / prosjekt / forming Kl. 10.00 Utelek / tur Kl. 11.15 Gå inn / håndvask / samling Kl. 11.45 Lunsj Kl. 12.15 Pottetrening / soving Kl. 13.00 Innelek. Kl. 14.30 Frukt Kl. 15.00 Frilek inne / ute Kl. 16.30 Barnehagen stenger Barna sover inne i egne senger. Er det noe dere lurer på eller ønsker å snakke om, så ta kontakt med oss! Er det travelt, så kan vi avtale en tid for samtale. Vi ønsker å ha et så nært og åpent samarbeid som mulig. Direkte nr FRIGG: 55 52 14 32


FRØYA PERSONALET: Gunn Ragnhildstveit Pedagogisk leder Frank Mokkelbost Pedagog Alison Sutherland Assistent Ingvild Sandstå Jacobsen Assistent Frank Mokkelbost er stedfortreder for Gunn Ragnhildstveit. Charlotte Kvamsdal er lærling på Frøya.

Alison, Frank, Charlotte, Gunn, Ingvild BARNEGRUPPEN: MIDTGARDSORMENE: LYSALVENE: Sofie Sol Cathrine Maren Siena Julie Oda Johannes Sander Marie Andreas Sarah Elise-Marie Lara Olav Amra William Gabriel

DAGSRYTMEN 07-30-08.30 Barnehagen åpner / frilek 08.30-09.00 Frokost 09.00-10.00 Frilek / prosjektarbeid inne 10.00-11.15 Utelek / tur 11.15-11.45 Håndvask, samlingsstund på avd. 11.45-12.15 Lunsj 12.15 Pottetrening / soving 14.30 Frukt 14.45-16.30 Frilek inne eller ute Frøya vil i år være en gruppe med 2- og 3-åringer. De vil dele gruppen slik at 2-åringene går ut på formiddagen og 3-åringene på ettermiddagen. Er det noe dere lurer på eller ønsker å snakke om, så ta kontakt med oss! Er det travelt, så kan vi avtale en tid for samtale. Vi ønsker å ha et så nært og åpent samarbeid som mulig. Direkte nr FRØYA: 55 52 14 31


BRAGE PERSONALET: Elisabeth Fagerbakke Pedagogisk leder Jofrid Madsen Assistent Synneva Hansen-Noel Assistent Jofrid Madsen er stedfortreder for Elisabeth Fagerbakke.

Jofrid, Elisabeth, Synneva BARNEGRUPPEN: SKJOLDUNGENE: FENRISULVENE: MIDTGARDSORMENE: Jonas Frida Synne Kaja Even Signe Rikke Ruweyda Martinus Camilla Maren Håvard Niklas Brede David Birk Oscar Kristian DAGSRYTME: 7.30 – 8.30 Frilek 8.30 – 9.00 Frokost 9.00 – 9.15 Morgenmøte med barna i garderoben 9.15 – 10.00 Frilek, forberedelser til aktiviteter 10.00 – 11.30 Prosjektarbeid / Lek / Tur 11.30 – 12.00 Samlingsstund 12.00 – 12.30 Lunsj 12.30 – 15.00 Påkledning, utelek 15.00 Frukt 15.15 – 16.30 Frilek ute / inne Er det noe dere lurer på eller ønsker å snakke om, så ta kontakt med oss! Er det travelt, så kan vi avtale en tid for samtale. Vi ønsker å ha et så nært og åpent samarbeid som mulig. Direkte nr BRAGE: 55 52 14 36


BALDER PERSONALET PÅ BALDER: Line Solberg Pedagogisk leder 80 % Eva Irene Follesø Assistent Beate Norheim Assistent Mia-Lill Storhaug Støttepedagog 94,7 % Beate Norheim er stedfortreder for Line Solberg. Isabel Butz er vikar for Line Solberg i 20 % stilling.

Eva, Beate, Mia-Lill, Line BARNEGRUPPEN PÅ BALDER: SKJOLDUNGENE: FENRISULVENE: Pernille Isak Julie Kaisa Synne Martin Meera Nicholas Meena Una Hana Erlend Mikal Maimona Mariell Stine Marie Iselin Amalie DAGSRYTME: 7.30 – 8.30 Frilek 8.30 – 9.00 Frokost 9.00 – 9.15 Morgenmøte med barna i garderoben 9.15 – 10.00 Frilek, forberedelser til aktiviteter 10.00 – 11.30 Prosjektarbeid / lek / tur 11.30 – 12.00 Samlingsstund 12.00 – 12.30 Lunsj 12.30 – 15.00 Påkledning, utelek 15.00 Frukt 15.15 – 16.30 Frilek ute / inne Er det noe dere lurer på eller ønsker å snakke om, så ta kontakt med oss! Er det travelt, så kan vi avtale en tid for samtale. Vi ønsker å ha et så nært og åpent samarbeid som mulig. Direkte nr BALDER: 55 52 14 33


FAGOMRÅDENE §2, ny lov om barnehager, om barnehagens innhold: ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.”

I rammeplanen, som er en forskrift til loven er det 7 fagområder, som barna skal få erfaringer fra i løpet av barnehageåret: - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Læring innenfor de syv fagområdene skjer både i hverdagssituasjoner og i voksenstyrte og planlagte læringssituasjoner. Ved å utnytte barnehagehverdagen og de opplevelses- og læringsmulighetene som ligger i her- og nå-situasjoner, vil hvert fagområde være godt representert i løpet av året. Dessuten vil flere områder ofte være representert samtidig i temaopplegg. Arbeidet med fagområdene gjelder for alle barna i barnehagen uavhengig av alder. For de yngste barna vil omsorgssituasjoner prege arbeidet i større grad enn for de eldste. Det er derfor viktig at personalet legger til rette for læring og utvikling i forhold til fagområdene også i disse situasjonene. Rammeplanen angir overordnede mål for barnets utbytte for hvert enkelt fagområde, samt presisering av personalets ansvar for hvordan målene kan nås.

FORAN ØYNENE MINE

Gjennom årstiden som kommer og går

blir ungene stadig til

i ei gruppe i evig forandring

til de feller tenner og forsvinne


ÅRSHJUL FAGOMRÅDER

KROPP BEVEGELSE HELSE

KOMMUNIKASJON SPRÅK TEKST

JULE-TRADISJONER

AUGUST

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

JANUAR FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI

JUNI

JULI

NÆRMILJØ SAMFUNN

ANTALL ROM FORM

KUNST KULTUR KREATIVITET

ETIKK RELIGION FILOSOFI

NATUR MILJØ TEKNIKK


KULTUR, HØYTIDER, TRADISJON §2 ny lov om barnehager, om barnehagens innhold: ”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.”

Barnets vekst inn i samfunnet begynner i familien. Barnehagen vil for de fleste barn være det første personlige møte med et organisert fellesskap utenfor familien. Der mennesker er sammen, skjer det en kulturformidling. Barnet vokser seg inn i kulturen og tilegner seg dens kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier. De erfaringene barnet gjør i barnehagen vil derfor komme til å gi det varige opplevelser av seg selv som en del av et større fellesskap. Faste skikker i barnehagen, forbundet med høytider, fester eller årstidene, gir grunnlag for tradisjoner som føres videre år for år. I vår barnehage er der en del tradisjoner som er godt innarbeidet i barnehagen, og disse ønsker vi å holde fast ved. Noen av tradisjonene er først og fremst forbundet med høytider, mens andre rett og slett oppleves som gøy for barn og voksne å gjøre sammen. Høstmiddag: Alle avdelingene spiser middag sammen på Frigg + fellesrommet. Aktivitetsdag: Fysisk aktivitet, lek og moro i forbindelse med fagområdet "Kropp, bevegelse og helse". ”Skolebarn” på besøk i barnehagen: 1.klassinger (”gamle barnehagebarn”) inviteres til besøk i barnehagen. Juleverksted: FAU arrangerer juleverksted for barn/foreldre/personal en søndag før jul. Lucia-feiring: Foreldre inviteres til luciafeiring i barnehagen. lucia-tog, kaffe og lussekatter. Kirkebesøk før jul: Vi går til Skjold kirke for advents-samling / julevandring sammen med andre

barnehager i distriktet. Det er ikke alltid at de yngste er med på dette. Nissefest: Fest i barnehagen der alle store og små er julenisser. Vi har felles sangstund,

spiser grøt rundt ”bålet”, går rundt juletreet og får til slutt besøk av nissen. Karneval: Karneval eller temafest med utkledning. Påskefrokost: Barn og foreldre inviteres til frokost i barnehagen. Overnattingstur: Barnehagen arrangerer 3 dagers overnattingstur for de eldste barna. Grillfest: FAU arrangerer grillfest i barnehagen for barn, foreldre og personale på

ettermiddagstid. Foreldrekaffe/ Foreldre inviteres til frokost eller ”ettermiddagskaffe” i barnehagen. foreldrefrokost: Sommerfest Personalet arrangerer sommerfest for barna før sommerferien. Dette er tradisjoner vi opplever har stor verdi fordi de:

- gir masse humor og glede - skaper samhold og gir bedre samarbeid på

tvers av avdelingene - skaper godt klima mellom barn og voksne - skaper bedre samarbeidsklima mellom

hjem og barnehage - barna blir kjent med ulike tradisjoner

omkring årstider / høytider - skaper forventning - formidler noe av vår kulturarv


AKTIVITETSOVERSIKT MÅNED DATO AKTIVITET

17. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt. SEPTEMBER 20. Foreldremøte på Balder og Brage

22. Foreldremøte på Frigg og Frøya 23. Fotografering 24. Fotografering

15. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt 21. Skolebarn på besøk

OKTOBER

29. Høstmiddag Foreldresamtaler etter ønske / ind. avtale 12. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt.

NOVEMBER

Foreldrekaffe 13. Lucia-feiring 17. Nissefest

DESEMBER

Kirkebesøk / julevandring FEBRUAR 04. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt

Karneval / temafest Foreldresamtaler Foreldremøte Overnattingstur med Skjoldungene

MARS

Uke 15 Påskefrokost APRIL 15. Aktivitetsdag JUNI 03. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt Sommerfest


FORELDRESAMARBEID

HOVEDMÅL FOR VÅRT FORELDRESAMARBEID: Vi vil arbeide for at foreldre skal føle seg velkommen i barnehagen

og være trygge for at barna deres har det godt hos oss.

For at foreldre skal føle seg velkommen i barnehagen er det viktig at vi - møter dem positivt - har en god kommunikasjon - gir nok informasjon

For at foreldre skal være trygge for at barna deres har det godt hos oss er det viktig at vi

- har et kompetent personale - har et ansvarsbevisst personale

ULIKE FORMER FOR FORELDREKONTAKT

- Førsamtale. Foreldrene inviteres til foreldresamtale før barnet starter i barnehagen eller bytter avdeling.. Der kan foreldrene fortelle om sitt barn, om vaner, særpreg, ønsker, forventninger osv. Personalet vil informere om barnehagehverdagen og de forventninger vi har til foreldrene. Nærmere avtale om tilvenning gjøres også her. Ved overgang til stor avdeling blir pedagogisk leder på den nye avdelingen med på foreldresamtalen om våren

- Foreldresamtale. Avtalt samtale der en samtaler rundt barnet, hva barnet er opptatt av, trivsel, utvikling osv.

- Bringe- og hentesituasjonen. Fordi vi gjerne vil ha god kontakt og åpen kommunikasjon hjem/barnehage legger vi vekt på å ta godt imot barnet om morgenen. Det er viktig at de voksne er bevisst på hva de snakker om når barnet er til stede. Dersom det er noe barnet ikke bør ta del i, er det mulig å ta en samtale på et annet tidspunkt / sted. Det er viktig å gi beskjed om at barnet blir hentet.

Barnehagen må også få beskjed dersom andre enn foresatte skal hente barnet. - Foreldremøter. Vi har to foreldremøter i løpet av året. Det første møtet er om høsten. Det

andre er et temamøte som arrangeres av FAU i løpet av våren. - Foreldrekaffe / foreldrefrokost. Foreldrene inviteres til uformell sammenkomst i barnehagen

ved bringing eller henting. - Foreldrebesøk i barnehagen / foreldre med på turer. Foreldre er velkommen på besøk i

barnehagen uansett tidspunkt. Kanskje har du lyst / anledning til å spise frokost på avdelingen, kanskje har du lyst å være med på samling eller tur? Eller kanskje har du bare lyst å sitte ned og nyte ditt barn i aktiv samhandling med andre?

- Skriftlig informasjon: Ulike informasjonsskriv, månedsplaner, e-post. - Telefonkontakt. - Brukerundersøkelse. Hver vår gjennomføres det brukerundersøkelser blant foreldrene, en fra

barnehagen og en fra Bergen kommune. Undersøkelsen fra barnehagen gjøres i form av et skjema til alle foreldrene med spørsmål omkring det tilbudet barnehagen gir barn og foreldre. Den andre er telefonisk og gjøres blant et utvalg av foreldrene. Undersøkelsene gir personalet nyttig informasjon om hvordan brukerne opplever at barnehagen fungerer og hva som kan gjøres for å gjøre tilbudet enda bedre.


OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE Fra rammeplanen: ”Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første

klasse og evt. skolefritidsordning.”. Videre: ”Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette.” Vår barnehage ”leverer” barn til mange forskjellige skoler. Vi har valgt å sende brev til de respektive skolene for å få vite hva de tenker vi må vektlegge for å gjøre overgangen fra barnehage til skole så god som mulig. Tilbakemeldingene vi får fletter vi inn i det opplegget vi tilbyr de eldste barna det siste året de går i barnehagen. Noen skoler innkaller også styrer til informasjonmøte på vårparten.

FORELDREMEDVIRKNING §4 ny lov om barnehager om foreldreråd og samarbeidsutvalg: ”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene / de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter §15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling utover dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre / foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.”

FAU, foreldrerådets arbeidsutvalg: Fra rammeplanen: ”Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i

foreldreråd og samarbeidsutvalg”

Hver høst blir det valgt et arbeidsutvalg for foreldrerådet med to representanter fra hver avdeling. Arbeidsutvalget har som tradisjon å arrangere juleverksted, dugnad, foreldremøte / temamøte, organisere deltakelse i 17.mai-toget og grillfest. De blir også forelagt spørsmål til uttalelse ved barnehagens innhold og drift. To av medlemmene i FAU velges til å sitte i barnehagens samarbeidsutvalg.

SAU, samarbeidsutvalget: Samarbeidsutvalget i Idavollen barnehage består av 2 representanter fra foreldrene, 2 fra de ansatte og 1 fra eier. Styrer har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. Rammeplanen sier bl.a. at SAU skal fastsette barnehagens årsplan.

PRAKSISOPPLÆRING Rammeplan for barnehagen sier blant annet:

”Barnehageeiere har plikt til å stille barnehagene til disposisjon for studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer og pedagogiske ledere har plikt til å veilede studenter i slik øvingsopplæring .Studentenes praksis i barnehagen må passes inn i barnehagens årsplan ”

Høgskolen i Bergen og Bergen kommune har utarbeidet retningslinjer for praksisstudiet i de kommunale barnehagene. Dette sikrer god kvalitet og et mer likeverdig tilbud i praksisopplæringen for studentene. Målet for samarbeidet er ”Utdanning til profesjonalitet gjennom livslang læring”. Utdanning til profesjonalitet handler bl.a. om å utvikle handlingsdyktighet og innsikt. Med handlingsdyktighet mener vi studentens aktive deltakelse i det konkrete barnehagearbeidet som kan føre til økt handlingskompetanse. Med innsikt mener vi studentens evne og vilje til å stille spørsmål og vurdere kritisk eget og andres pedagogiske arbeid (faglig refleksjon). Studentene er i barnehagen i perioder på 1 - 2 mnd. De vil da utføre konkrete oppgaver knyttet til ulike fag. Utover det skal de i størst mulig grad fungere som en del av barnehagepersonalet. Vi tar også imot ungdomsskoleelever, sysselsatte, lærlinger i barne-og ungdomsarbeiderfaget eller omsorgsfagene dersom det er behov for det og dette kan tilpasses barnehagens øvrige planer.


VURDERING Fra rammeplanen: ”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomhetene må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forholdt til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.”

Vi bruker det skjemasettet Bergen kommune har utarbeidet for bruk til vurderingen. Skjemasettet inneholder maler vi bruker til nærmere utforming av begrunnelse for vurderingsområde, mål og kriterier, metoder for dokumentasjons- og informasjonsinnhenting, systematisering, vurderingskonklusjon og oppfølging. Bare vurderingsområdene og konklusjonene vil bli presentert i årsplanen. I barnehageåret 2009-2010 valgte vi å vurdere personalets bruk av ICDP i arbeidet med barna. Dette fordi vi vektlegger at hele personalet skal kjenne til og arbeide etter denne metoden De voksne skrev praksisfortellinger som ble gjennomgått på avdelingsmøtene. Oppsummeringen i ettertid viste at noen temaer ble brukt mer enn andre. Dette har nok å gjøre med at det føles enklere å bruke temaene i f.eks situasjoner som lek og påkledning. Vi så også at det var rom for forbedring, spesielt i forhold til temaene som omhandler formidlende og regulerende kommunikasjon.

VIDERE VURDERINGSARBEID Barnehagen har satt i gang en prosess med å søke om "grønt flagg". Dette innebærer bl.a. at vi skal drive med kildesortering. Det er meningen at barna skal være involvert i arbeidet med kildesortering og vi ønsker derfor det kommende året å sette søkelys på i hvor stor grad barna blir tatt med i dette. Målet er at personalet skal kildesortere som en naturlig del av det pedagogiske arbeidet med barna.

DOKUMENTASJON Fra rammeplanen: ”Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens

verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.” Det er viktig at vi reflekterer over og drøfter hvilke holdninger og verdier som preger vårt arbeid med barna. Gjennom dokumentasjon kan vi synliggjøre praksis, hva barnet sier og tenker, og hva de voksne gjør og sier i samspill med barnet. Det er de pedagogiske prosessene som skal dokumenteres og derfor vil dette hjelpe oss til å utvikle vår pedagogiske praksis. Hovedfokus vil være om det skjer noen form for læring i de ulike situasjonene. Dokumentasjon vil være et viktig hjelpemiddel både til å se enkeltbarnet og barnegruppa som helhet. Dokumentasjonen vil også synliggjøre virksomheten overfor foreldrene og sånn sett kunne fremme foreldrenes deltakelse i barnehagen. I denne sammenhengen kan dokumentasjon være bilder, video, praksisfortellinger, tegninger fra barna, referat fra turer og andre opplevelser.

305rsplan 2010 - 11.doc) - bergen · 2011-04-14 · vi starter måltidene med et bordvers....

Documents