4 · TORSDAG 30. AUGUST 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Skole

Lærte mer med intensiv opplæringFra i høst må skoler gi intensiv opplæring til elever fra 1. til 4. trinn som sliter med lesing, skriving eller regning. Madlamark skole har FUNNET VINNEROPPSKRIFTEN.

STAVANGER

– Nå har jeg nok penger til å handle i butikken! Caroline Nev-øy presser en smal pekefinger på nettbrettet.

11-åringen har akkurat begynt på 5. trinn på Madlamark skole i Stavanger. Egentlig skulle hun løpe rundt med de andre eleve-ne på asfalten i skolegården un-der mørke skyer, men i dag stil-ler hun opp med Zainab Zafar for å vise fram rommet og utstyret som de brukte da de hadde in-tensiv opplæring.

En ny paragraf i opplærings-loven pålegger skoler nå skoler å gi intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning. Bakgrunnen er at mel-lom 15 og 20 prosent av elevene hvert år går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv, ifølge Kunnskapsdepartementet. Det er en del av årsaken til at hele 25 prosent ikke fullfører videre-gående skole i løpet av fem år.

I tillegg til den menneskelige siden ved å slite med lesing, reg-ning og skriving og ikke fullføre videregående skole, mener de-partementet at dersom andelen elever og lærlinger som fullfører og består videregående opplæ-ring, øker fra 70 til 80 prosent, vil det innebære en kostnadsre-duksjon for samfunnet på mel-lom 5,4 og 8,8 milliarder kroner for hvert elevkull.

Påvist effektMadlamark skole «tyvstartet» da de fikk plass på et prosjekt om intensiv opplæring i regi av Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Totalt 1.170 elever har deltatt i På sporet der hensikten har vært å se om intensiv opplæ-ring øker elevenes læreutbytte. Nå er prosjektet avsluttet, og det viser at intensivundervisningen har hatt god effekt.

– Effekten av opplegget er godt over det vi innen utdanningsfors-kning vurderer å være en effekt som bør få betydning for praksis i skolen, sier førsteamanuensis Oddny Judith Solheim ved Uni-versitetet i Stavanger.

– Veldig kjektPå Madlamark fikk lærerne hjelp fra Universitetet i Stavanger til å lage et eget rom da de ble med på forskingsprosjektet.

– Dette rommet bruker vi kun til intensiv opplæring, sier Elz-bieta Økland.

Læreren, som har ansvaret den intensive opplæringen på Madlamark, spretter inn i et rom der en kuleramme står ved si-den av små hefter med titler som «Hos frisøren» og «Den lille fise-boka.» Midt i rommet står et bord med flere nettbrett og blå hode-telefoner.

Undervisningen har foregått fire ganger i uka i 24 uker. Grup-pene på 3–7 elever har fått sta-sjonsundervisning. Det inne-bærer at en undervisningstime har bestått av fire forskjellige leksjoner, for eksempel å øve på bokstaver på nettbrett og høyt-lesning fra en stor bok på to av seksjonene.

– Det er viktig at seksjonene ikke blir for lange slik at eleve-ne ikke mister konsentrasjonen. Vi øver på ting som klassen ikke har snakket om enda, som for eksempel doble konsonanter og diftonger, sier Økland.

– Kan det virke stigmatiserende for elevene å bli tatt ut til intensiv opplæring?

– Vi var veldig usikre i begyn-nelsen. Ville elevene være med ut? Opplegget er jo også veldig intenst, fire ganger i uka. Men elevene syntes det var veldig kjekt å få bli med. Det ble nesten en konkurranse om å få bli pluk-ket ut. Det hjalp kanskje litt også at vi delte ut litt frukt og kjeks på gruppene, smiler Økland.

Skolen deltok på forsøket i 2014 og hadde så gode erfarin-ger at de har fortsatt med inten-siv undervisning etterpå.

Gode rådSolheim sier at mange lære-re synes at de har kompetan-se til å avdekke om en elev sli-ter faglig, men at det er vanske-lig å vite hvilke tiltak de skal sette inn. Forskeren har følgende råd:

✦ Opplæringen må være langvarig og regelmessig.

✦ Innholdet i opplæringen er

avgjørende for å få gode resul-tater.

✦ Skolene må lage helhetlige tilt-ak som både fokuserer på å lære bokstaver, ulike måter å lese ord på og ikke minst – rike muligheter til å anvende disse ferdighetene i lesing av sam-menhengende og meningsfull tekst.

✦ Opplæringen må være godt planlagt.

✦ Skolen må være fleksibel når de fordeler lærerressursene – det kan være nødvendig å sette av ekstra tid i starten av året for å planlegge innhold og organisering

✦ Skolen må være oppmerk-somme på at enkelte elever vil kunne trenge intensiv opplæring gjennom hele skoleåret.

✦ Skolene må sikre tid og kom-petanse til gjennomføring. In-tensiv opplæring må ikke bli en post der skolene bruker vi-karer.Økland er ikke i tvil om at Mad-

lamark vil bruke sitt spesialrom videre.

– Jeg synes det er enormt viktig å kunne forebygge og gi elevene følelsen av at de mestrer.

BERIT ALMENDINGEN, 480 33 259

berit@kommunal-rapport.no

MAGNUS KNUTSEN BJØRKE, foto

magnus@kommunal-rapport.no

PÅ SPORET ✦ På sporet har eksistert siden 2014

ved at elever som ble antatt å være i faresonen for å utvikle lese- og skri-vevansker, fikk delta i et intensivt treningsopplegg 4 timer i uka i 25 uker, mens resten av klassen har sta-sjonsundervisning knyttet til lesing og skriving.

✦ Undervisningen ble gitt av en lærer i grupper på 3–7 elever. Etter at treningsperioden var slutt, ble grup-pene som fikk treningsopplegget sammenliknet med kontrollgrup-per som hadde fått ordinær leseun-dervisning.

✦ Prosjektet finansieres blant an-net av FINNUT, som er et program i Norges forskningsråd som skal fremme forsking og innovasjon i ut-danningssektoren.

Kilde: Universitetet i Stavanger

Rådmann Bjørn-Atle Han-sen vil si opp avtalen som Alta har med Betania om kjøp av 50 sykehjemsplasser til 54 millio-ner kroner i året, skriver iFinn-mark. Årsaken er at kommune-styret har bedt ham om å spa-re inn 54 millioner kroner. Alta bygger dessuten nå et nytt om-

sorgssenter. Senteret blir på 26.000 kvadratmeter med 54 bemannede omsorgsboliger. I praksis skal så å si all institu-sjonsdrift samles på det nye omsorgssentret når det står ferdig i 2020. I tillegg skal den hjemmebaserte omsorgen styr-kes med rundt 28 årsverk.

ALTA

Vil droppe private

Det er strid om en søknad om bruksendring for baren The Rock som kommunestyret i Hø-nefoss skal ta stilling til. Eieren vil flytte baren til bakgården i Citygården, men beboerne me-ner at det ikke er normalt med en bar i en bakgård. Det skriver Ringerikets Blad. Eieren av The

Rock vil tilby gjestene enkel, men god servering av mat og et godt utvalg av drikkevarer. Og han lover et lydnivå på musik-ken som gjør det mulig å «nyte de gode samtaler.» Men bebo-erne ønsker ikke en ny pub rett under soveromsvinduene de-res.

HØNEFOSS

Bråk om bar i bakgård

Skogbrannene på Sørlandet i sommer har kostet millioner. Kommunene ber nå om ekstra midler fra staten for å klare reg-ningen.

– Gjennom mine 30 år i brannvesenet har jeg aldri opp-levd noe liknende, sier brann-sjefen i Setesdal Brannvesen, Jerry Anker Remme, til Fædre-landsvennen.

For brannvesenet i Setesdal har brannene i juli ført til en budsjettsprekk 4,5 millioner kroner. I tillegg må utstyrspar-ken oppgraderes for rundt 1 million kroner på grunn av øde-lagt utstyr.

Eierkommunene til det en-kelte brannvesen søker nå om skjønnsmidler for å dekke de ekstraordinære utgiftene.

ØKONOMI

168 branner – millioner i kostnader

Flere ut av RobekDen siste måneden er flere kommuner ute av den øko-nomiske svartelista Robek: Bjugn, Roan og Porsanger.

Antallet registrerte kommuner på den økonomiske svartelista er nå 17.

– Det er viktig å presisere at vi står i omstilling, med en fortsatt stram kommuneøkonomi, sier ordfører Aina Borch i Porsan-ger.

– Med levende bygder og tre språk og kulturer å ivareta er Porsanger en mer kostnadskre-vende kommune å drive enn kommuner som har alt mer samlet i ett sentrum, mener Borch.

I Porsanger jobbes det med digitalisering og prosesser for å ta ned på drift, samtidig som kommunen står overfor vedli-keholdsbehov som vil utfordre budsjettet.

– Vi er friere når det gjelder

krav til rapportering og god-kjenning hos fylkesmannen, men må likevel forholde oss til realitetene. Det gir oss frihet, men også ansvar for å komme i mål med gode strategier for en langsiktig og mer forutsigbar økonomistyring.

Finnmark har nå ingen kom-muner igjen på den økonomis-ke svartelista.

MARIA LEKVE, 920 44 402

maria@kommunal-rapport.no

ROBEK

Et register over kommuner og fylkeskommuner som er i øko-nomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i Robek må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leie-avtaler, samt at lovligheten av bud-sjettvedtakene skal kontrolleres.

I mai er det slutt for Solhaug Sjukeheim i Sund, som i over femti år har avlastet Bergen kommune. Sykehjemmet er blant de største arbeidsplasse-ne i Sund. Bergen har varslet om at kommunen vil si opp av-talen når den går ut i mai nes-

te år. 16 fagarbeidere og ti syke-pleiere av totalt 50 ansatte har fått tilbud om ny jobb i Bergen kommune. – Dette er en van-skelig situasjon for de ansatte, som vil arbeide i Sund kommu-ne, sier styreleder Jorunn Nor-strand til Vestnytt.

OMSORG

Legger ned sykehjem

TORSDAG 30. AUGUST 2018 · 5 KOMMUNAL RAPPORT

Både lærer Elzbieta Økland, Ca-roline Nevøy (t.v.) og Zainab Zafar synes det er voldsomt kjekt med opplæringen som de har gjennom-ført i små grupper, fire ganger i uka i 24 uker.

OPPLÆRINGSLOVA

§ 1–4. Tidleg innsats på 1. til 4. trinn

✦ På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning, raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd. Om omsynet til eleven sitt beste talar for det, kan den intensive opplæ-ringa i ein kort periode givast som eineundervisning.

– Tiltak må settes i gang umiddelbartSammen med kravet om in-tensiv opplæring har regjerin-gen innført en nedre grense for kvalitet i skolene. – Det nye lovpåbudet innebærer at skolen må sette i gang intensiv opplæring med én gang en lærer merker at en elev henger etter, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) i Kunnskapsdeparte-mentet.

I forarbeidende til den nye lo-ven står det at det skal være en lav terskel for å følge opp elever.

Sjøberg sier at hun stoler på at lærerne vil se hvilke elever som strever uten et system med faste kartleggingsprøver.

– Lærerne kjenner elevene godt og er tett på elevene. Deres skjønn og erfaring er helt avgjø-rende, sier hun.

– Skolebidragsindikatoren viser at det er store forskjeller mellom skoler i hvor mye de bidrar til elev-enes læring. Hvordan vil dere vite om skolene tar kravet om intensiv opplæring på alvor?

– Målet er nettopp at læreren

og skolene skal gi elevene hjelp raskt. Opplegget skal være uby-råkratisk. Det skal ikke være slik at eleven skal vente på resultater av kartleggingsprøver og doku-mentasjon før de får hjelp. Sam-tidig er vi i gang med oppfølging av skoler som skårer lavt på kva-litet. Men denne grensen er ikke knyttet til intensiv opplæring.Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som har fått ansvaret for å sjekke kvaliteten på skolene. Kvaliteten blir satt ved hjelp av data fra na-sjonale prøver, elevundersøkel-

sen og grunnskolepoeng. For å kunne se utvikling over tid, bru-ker Udir data fra tre år.

Direktoratet deler så resultate-

ne med Fylkesmannen, som har ansvar for å tilby kommunene som skårer under grensa, støtte og opplæring. Men kommunene bestemmer selv om de vil ta imot hjelp.

- Det er frivillig fordi tiltak er avhengig av at skolen og skolens ledelse er innstilt på å tak i kva-liteten. Et tilbud om hjelp nytter bare hvis man vi ta imot hjelpen. Samtidig er alle skoler pliktig til å gi elever som sliter faglig inten-siv opplæring, uavhengig av an-net kvalitetsarbeid, sier Sjøberg.

KRAV

Opplegget skal være ubyråkratisk

Rikke Høistad Sjøberg (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Temabøker med illustrasjoner skal fenge barna. Elevene bruker blant annet nettbrett i leseopplæringen.