boligstyret.no – hjelp med styrearbeid · web view2020. 9. 23. · dokumentet er word dokument...

1

Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) krever at hvert boligselskap skal ha utarbeidet et system for kontroll av bestemte områder av sikkerhetsmessig betydningen for beboerne. Disse kontrollsystemene skal dokumenteres skriftlig.

Dette dokumentet inneholder rutinene for internkontroll som skal gjelde i vårt boligselskap.Fra 20.7.2018 ble det lovpålagt å behandle personopplysninger etter personvernforordningen GDPR. Vi har i vårt dokument tatt dette med som et eget felt i kapitel 3.

Det er styret som forvalter vårt internkontrollsystem. Det er styret som skal sørge for kontinuerlig vedlikehold av internkontrollrutinene.Endringene føres fortløpende inn i dette dokumentet.

Kopiering er bare tillatt med uttrykkelig samtykke fra Boligstyret.no

DOKUMENTET ER VERNET ETTER ÅNDSVERKSLOVEN.

Dokumentet er Word dokument som kan lagres elektronisk og/eller skrives ut og settes i perm slik myndighetene krever.

SJEKKLISTENE for hvert kontrollområde finner du bakerst i dokumentet eller ved å trykke på linken sist i hvert emne.

Feltene i skjemaene er fritekst, og fylles ut av dere.Man SKAL IKKE redigere i teksten som allerede ligger der!

2

Innholdsfortegnelse side

1 Introduksjon til vårt Internkontrollsystem1.1 Lovbestemt krav om Internkontrollsystem 61.2 Relevante områder for HMS 61.3 Mål for HMS-arbeidet i boligselskaper 61.4 HMS-arbeidet 71.5 Grensen mellom fellesareal og de enkelte bruksenheters areal 71.6 Systematikk og tilgjengelighet i HMS-dokumentasjon 81.7 Kontroll instanser 9

2 Styremedlemmer2.1 Styret 10

3 Behandling av personopplysninger - personvern3.1 Generelle prinsipper for behandling av personopplysninger 113.2 Hva er personopplysninger 123.3 Hva er personregister 123.4 Praktisk mulig bruk av personopplysninger – generelle regler 123.5 Kameraovervåkning 133.6 Skiltregler 143.7 Regler om innsynsrett i boligselskapets dokumenter – Protokoll fra styreleder 143.8 Internregnskap eller regnskapsbilag 143.9 Regler om taushetsplikt 143.10 Oversikt over hvem som har personopplysninger og personregistre 153.11 Oversikt over regler om personopplysninger og personvern 153.12 Personvernerklæring 153.13 SJEKKLISTE - personvern 58

4 Generelt om kartlegging, risikovurdering, handlingsplan og avvik4.1 Karlegging og vurdering av risiko 164.2 Avvik og handlingsplaner 174.3 Styrets sanksjoner ved unnlatelse av å etterkomme pålegg 174.4 Huskeliste for revisjon av hvert fagområde 18

5 De enkelte HMS-områder med rutiner og sjekklister5.1 Overordnet sjekkliste for oppfølging av HMS-regelverk 19 5.2 SJEKKLISTE – Overordnet sjekkliste for oppfølging av HMS-regelverk 59

3


6 Brannsikkerhet6.1 Beredskapsplan ved ulykke eller brann 206.2 Brannvern 216.3 Røykvarsler/brannvarsler 226.4 Brannslukningsutstyr 22 6.5 Områder for røykvarslere 23 6.6 Brannsikring av fellesareal 246.7 Branninstruks 256.8 Rømningsveier 266.9 Oppbevaring av brannfarlig gass og væske 276.10 Pipe og ildsteder 286.11 SJEKKLISTE - brannsikkerhet 60 -61

7 Elektriske anlegg og elektrisk utstyr7.1 Rutiner 297.2 Kontroll av sikringsskap 307.3 Tilsyn med internkontrollreglene 307.4 Dokumentkrav for samsvarserklæring 307.5 SJEKKLISTE - elektriske anlegg og apparater 62

8 Etablering og drift av stasjoner for ladebare biler8.1 Ladestasjoner 318.2 SJEKKLISTE – ladebare biler 63

9 Heiser9.1 HMS ansvar for heiser 329.2 SJEKKLISTE - heiser 64

10 Beredskap sivilforsvaret10.1 Generelt om tilfluktsrom 3310.2 SJEKKLISTE - tilfluktsrom 65

11 Særlig om vern av arbeidstakere11.1 Arbeidsmiljølovens krav 34

4


12 Bygge- og anleggsarbeider; rehabilitering12.1 Krav til byggherrer – regelverk om byggeplassen 3512.2 SJEKKLISTER – 3 ulike sjekklister for ulike områder 66-67 -68

13 Lekeplasser13.1 Lovbestemte krav til etablering og kontroll av lekeplasser 3613.2 SJEKKLISTE - lekeplasser 69-70

14 Forurensing14.1 Avfall 3714.2 SJEKKLISTE - avfallshåndtering 71

15 Dugnad15.1 Dugnad og annet arbeid for boligselskapet 3815.2 SJEKKLISTE - dugnad 72

16 Vannskader/våtrom16.1 Generelle regler 4016.2 Tiltak 4016.3 Søknad om endring av våtrom 4116.4 SJEKKLISTE - våtrom 73

17 Skadedyr17.1 Skadedyrbekjempelse - regelverk 4217.2 SJEKKLISTE - skadedyrbekjempelse 74

18 Sikring mot skader som følge av snø og is18.1 Generelt – lokale politivedtekter 4318.2 Eksempel på kommunale vedtekter – Oslo kommunes regler 4318.3 Tiltak for fjerning og rydding av snø og is 4518.4 SJEKKLISTE – sikring mot snø og is-skader 75


5

19 Andre tekniske installasjoner; vedlikehold av maskiner og garasjeporter19.1 Generelt 4619.2 SJEKKLISTE – tekniske installasjoner 76

20 Strålevern og radon20.1 Generelt 4720.2 SJEKKLISTE – strålevern og radon 77

21 Sikring mot legionella smitte 48

22 Andre lokale forhold 49

23 Sjekkliste for hver leilighet 50

24 Avviksmelding24.1 Eksempel på skjema for avviksmelding 52

25 Handlingsplan24.1 Eksempel på skjema for handlingsplan 53

26 Boligselskapets avtaler og kontaktpersoner 54

27 Generell dokumentasjon: vedtekter, husordensreglerstillingsinstrukser o.l 55

28 Lover og forskrifter28.1 Generelt 5628.2 De enkelte lover og forskrifter 56-57

6

1.1 LOVBESTEMT KRAV OM INTERNKONTROLLSYSTEMForskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 og trådte i kraft 1. januar 1997. Forskriften gjelder også for et boligselskap.

Internkontrollsystemet skal beskrive hvordan helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet drives og dokumentere dette. Boligselskapene må i henhold til regelverket systematisere og dokumentere arbeidet med å etterleve bestemmelsene i relevante lover og forskrifter.Dokumentasjonen skal holdes oppdatert i forhold til faktiske forhold i boligselskapet og i forhold til regelendringer.Det er styret som er ansvarlig for at bestemmelsene overholdes. Det er også viktig at eiere, beboere og ansatte får være med på prosessen for at ordningen skal fungere etter hensikten.

Brudd på internkontrollforskriften kan medføre straffeansvar og økonomisk erstatningsansvar.

1.2. RELEVANTE OMRÅDER FOR HMSInternkontrollforskriften fastslår at de enkelte områdene for arbeidet med HMS skal være:• Elektriske anlegg og elektrisk utstyr• Sivilforsvarsanlegg• Gjenstander som omfattes av produktkontroll loven• Forholdet til ansatte – arbeidsmiljøloven• Forhold som kan medføre forurensning – forurensningsloven• Forhold som kan medføre strålingsfare• Brann- og eksplosjonssikring

Utover ovennevnte regelverk, påhviler særlige oppgaver i forhold til spredning av legionellabakterierog til skadedyrbekjempelse. Disse reglene omfattes ikke direkte av HMS-regelverket ettersom legionella- forskriften er gitt i medhold av smittevernlovgivningen og skadedyr-forskriften i medhold av kommunehelsetjenesteloven, men noen av bestemmelsene tas likevel med her fordi forskriftene kan ha betydning for boligselskaper.

1.3 MÅL FOR INTERNKONTROLLSYSTEMMålet for arbeidet med HMS er at boligselskapets forpliktelser i henhold til internkontrollforskriften overholdes, slik at man kan forebygge og hindre at ulykker skjer.

Det overordnede mål med arbeidet er å verne om liv, helse og materielle verdier. Styret ønsker også at beboerne skal ha et godt miljø.

1. INTRODUKSJON TIL VÅRT INTERNKONTROLLSYSTEM

8

1.4 HMS-ARBEIDETStyret har arbeidet med å kartlegge hvilke risiki som finnes, samt hvilke konsekvenser de enkelte risiki har. Styret jobber kontinuerlig med å følge opp disse risiko-områdene i henhold til handlingsplan og diverse sjekklister for kontroll av leiligheter og fellesareal. Eventuelle avvik føres kontinuerlig.

Arbeidet med oppfølgingen av internkontrollrutiner skal stå på dagsorden for hvert styremøte.

Styret vil prioritere de risiki der det er størst sannsynlighet for skader og fare.Størst fare for tap av menneskeliv har høyest prioritet.

Styret vil årlig benytte sameiermøtet som mulighet til å informere beboerne om HMS arbeidet. Styrets årsberetning skal også inneholde en redegjørelse over arbeidet med HMS og gi en oversikt over handlingsplanen.

I den utrekning det er nødvendig for å gjennomføre internkontrolltiltak vil styret fremme forslag om vedtak eller vedtektsendringer på sameiermøtet.

1.5 GRENSEN MELLOM FELLESAREAL OG DE ENKELTE BOENHETERS AREALGenerelt gjelder at styret er ansvarlig for å kontrollere fellesarealene, ikke arealene i den enkelte bruksenhet. På noen områder er derimot skadepotensialet for fellesarealene store gjennom feil i den enkelte boenhet, typisk elektrisitets- og branntekniske forhold. På disse områdene må styret sørge for å gjøre den enkelte eier oppmerksom på deres egen plikt til å overholde regelverket.

På disse områdene må styret sørge for å gjøre den enkelte eier oppmerksom på deres egen plikt til å overholde regelverket. Det vil derfor bli foretatt en periodisk kontroll av brannslukkingsapparat,røykvarslere og fastsittende elektronisk utstyr i bruksenheter. Kontrollen gjennomføres av den eller de som styret gir fullmakt.

FAKTAStyret kan ikke velge om boligselskapet skal ha et HMS-internkontrollsystem. Det er lovbestemt at boligselskapet skal ha et slik system. Når det først er slik, er det viktig at systemet er selskapets eiendom og at styret tar eierskap til systemet. Systemet skal være et kontrollredskap og et styringsverktøy i styrets arbeid. Derfor skal ikke permen og de elektroniske filene være hos eller forvaltes av forretningsfører, men et aktivt verktøy i styret for styret. Sett av spørsmål om det er behov for endring av internkontrollsystemet som en egen post på dagsorden på hvert styremøte. Vårt forslag til HMS-internkontrollsystem er tilsynelatende omfattende, men husk at det er noen forhold du MÅ ha kontrollrutiner for og noen du KAN VELGE å ha kontrollrutiner for.

9

1.6 SYSTEMATIKK OG TILGJENGELIGHET I HMS-DOKUMENTASJONI henhold til internkontrollforskriften § 5 skal skriftlig dokumentasjon foreligge på følgende områder:

1. Boligselskapets mål for HMS skal dokumenteres. Dette er gjort i punkt 1.3 ovenfor.

2. Boligselskapets organisasjon, ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med HMS skal dokumenteres skriftlig. Det er gjort i dette dokumentet punkt 2.

3. Farer og problemer, risikoer samt utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoer skal kartlegges og dokumenteres. Dette gjøres ved å gjennomgå sjekklistene i dette dokument og utarbeide nødvendige avviksmeldinger og handlingsplaner.

4. Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen skal dokumenteres skriftlig. Dette gjøres i dette dokument med tilhørende avviksmeldinger og handlingsplaner for hvert av de områder som omfattes av regelverket.

5. Systematisk overvåkning og gjennomgang av selve internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt, skal dokumenteres skriftlig. Dette gjøres jevnlig ved å gjennomgå sjekklistene i dette dokument.

6. I tillegg til ovenstående, skal lover og forskrifter innen HMS-sikkerhetslovgivningen og som gjelder for boligselskapet, være tilgjengelige og det skal eksistere en oversikt over krav som er særlig viktige for virksomheten. Internkontroll dokumentasjonen skal inneholde alle relevante lover og forskrifter. Dette finnes allerede i dette dokumentet under kapitelet om henvisninger til lover og forskrifter.

7. HMS-dokumentasjonen skal være oppdatert til enhver tid og er grunnlaget for valg av videre aktiviteter. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for styret og de ansatte.

8. Av hensyn til personvernet skal ikke alt materiale være tilgjengelig for alle. Personopplysninger skal behandles i henhold til reglene i personopplysningsloven.

9. Viktige HMS-handlinger bør være tilgjengelige som oppslag som kan leses av alle beboere. Styret har laget og vil ajourføre oppgangsoppslag med slik informasjon.

10

1.7 KONTROLLINSTANSERDet er ulike kontrollinstanser for de ulike områdene for HMS og de beslektede områder som vi tar opp. Nedenfor følger en liste over dette.Det lokale brannvesen og kraftleverandør vil i praksis være den utøvende tilsynsansvarlige for områder der DSB har ansvar.

Regelverk Kontrollinstans

Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet

Forurensningsloven Klima- og forurensningsdirektoratet, (Klif )

Produktkontroll loven Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB) og Statens forurensnings- tilsyn, myndighet delegert til lokal kraftleverandør

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Brann- og eksplosjonsvernloven Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)/ kommunale brannvernmyndigheter, det vil si brannvesen

Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. (helse- og omsorgstjenesteloven

Kommunale folkehelseavdelinger

12

2.1 STYRETUnder følger en liste over styremedlemmene og deres funksjonstid.Sist oppdatert:

Funksjon Navn Kontaktdata Valgt for periode

Styreleder Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Nestleder Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



Styremedlem Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.









Varamedlem Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.









2. STYREMEDLEMMER

13

3.1 GENERELLE PRINSIPPER FOR BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGEREt boligselskap er ansvarlig for behandling av de personopplysninger det har tilgang til. Boligselskapet er «behandlingsansvarlig» etter reglene om personvern. Dette gjelder selv om noen opptrer som databehandler på boligselskapets vegne, for eksempel en forretningsfører eller et vaktselskap.

Alle virksomheter, herunder boligselskaper, skal ha innrettet sin virksomhet til å være i samsvar med lovregler om personvern, herunder personvernforordningen GDPR (General Data Protection Regulation).

Boligselskapet skal ikke samle inn og ta vare på flere personopplysninger enn det som er nødvendig for å ivareta et lovlig formål.

Lovlige formål er alle formål som er lovbestemte eller som er nødvendige for å gjennomføre forsvarlig vedlikehold og drift av et boligselskap. Innberetning av ligningsopplysninger er et lovbestemt formål. For å oppnå det formålet må boligselskapet få vite eiernes navn, fysiske adresse og fødselsnummer.Kontroll med at regler om utleie overholdes er et driftsformål. Av hensyn til dette formålet må boligselskapet kunne få vite om eierens telefonnummer og e-postadresse.

Opplysningene kan i tillegg bare benyttes så langt det er nødvendig for det formålet de er innhentet. Ved bruk av et elektronisk låssystem kan styret ta vare på trafikkdata som lagres i loggen til adgangssystemet for å opprettholde sikkerheten og avdekke feil i løsningen. Det er derimot ulovlig å bruke slike data til å overvåke beboerne med tanke på hvem som kommer og går, hvor, og til hvilke tider. Boligselskapet skal ikke oppbevare opplysninger lenger enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Deretter skal de slettes. Hvor lenge som er «nødvendig» vil variere med hva slags opplysninger det gjelder og hvilket formål de skal ivareta.

3. BEHANDLING AV PERSON- OPPLYSNINGER - PERSONVERN

FAKTABehandling av personopplysninger har fått en betydelig større oppmerksomhet etter at de internasjonale General Data Protection Regulations (GDPR) ble vedtatt som lovtekst i Norge. Nå er det ikke bare anbefalt at reglene etterfølges, men de skal etterfølges. Den gyldne hovedregel er at enhver opplysning som kan tilbakeføres til en bestemte fysisk person er en personopplysning. Gir styret en opplysning om en egenskap om en person i boligselskapet som bare kan passe på en eller noen få bestemte personer, skal vi behandle det som en personopplysning. Bedre før var enn etter anmeldt. Saker om personvern kan behandles i et eget tvisteorgan; personvernnemnda.

14

3.2 HVA ER PERSONOPPLYSNINGERPersonopplysninger er opplysninger og vurderinger som direkte eller indirekte kan knyttes til en fysisk person. I praksis er det personopplysninger som er viktigst. Det omfatter opplysninger om helsetilstanden til beboere, psykiske problemer, sykdom, sosiale forhold, herunder familiære og økonomiske forhold. Personopplysninger omfatter også pseudonyme data så lenge disse kan spores tilbake til en fysisk person. Det kan for eksempel gjelde opplysning om at sosialkontoret betaler felleskostnadene for en bestemt eier. Opplysninger om hvem som tilhører den enkelte husstand, samt persondata om disse personer, herunder personnummer, er neppe opplysninger som det er knyttet taushetsplikt til, jf nedenfor.

Etter GDPR art. 9, nr. 1 skal det tas særskilte hensyn til såkalte sensitive personopplysninger.Det omfatter opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering. I utgangspunktet er det forbudt å innhente eller benytte slike personopplysninger.

For enkelte typer personopplysninger er det fastsatt særlige regler, for eksempel for fødselsnummer. Fødselsnummer (elleve siffer) er ikke en sensitiv personopplysning, men det er likevel en opplysning som det gjelder særlige regler for. Fødselsnummer skal ikke sendes i ukryptert e-post eller på annen måte som gjør at uvedkommende lett kan få tilgang til det.

3.3 HVA ER PERSONREGISTERMed personregister menes et register eller en fortegnelse der personopplysninger er lagret slik at opplysninger om en registrert kan finnes igjen. Enhver bruk av personopplysninger, blant annet innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter.

En «registrert» er den eller de identifiserte eller identifiserbare fysiske personer hvis personopplysninger behandles.

Det må antas at et arkiv i et boligselskap oppfyller kravene til personregister. Forskriftene til loven gir nettopp uttrykk for at loven omfatter behandling av personopplysninger om leietakere i husleieforhold og sameie med videre i boligsameier. Dette gjelder selv om personopplysningene bare behandles som en del av styrets administrasjon og gjennomføring av forpliktelsene i boligselskapet.

3.4 PRAKTISK MULIG BRUK AV PERSONOPPLYSNINGER – GENERELLE REGLERFødselsnummer kan bare benyttes der det er nødvendig for sikker identifisering. En databehandler kan benytte personopplysninger for å gjennomføre arbeidsrettslige plikter, jf personopplysningsloven §6.

Oversikter over personopplysninger kan bare benyttes til det formålet oversikten er beregnet for, det formålet som en registrert har samtykket til eller til et lovbestemt nødvendig formål, jf loven § 8. På denne bakgrunn kan det gjøres gjeldende at styret ikke kan utlevere slike oversikter.

Personopplysninger kan altså benyttes til det formålet de er innhentet for, for eksempel til godkjenning av ny beboer, å inndrive krav eller begjære tvangssalg eller tvangsfravikelse. Opplysninger om rusmisbruk, prostitusjon og omsetning av narkotika må for eksempel kunne legges frem i en sak gjeldende vesentlig mislighold. Dette må også gjelde når et boligselskap ber om slike opplysninger

15

overfor et boligselskap der en person tidligere har vært beboer. Opplysninger må også kunne gis til offentlige organ som har et berettiget behov for opplysningene. Styremedlemmer må kunne ta kontakt med barnevernet og politiet når det blir kjent med tilfeller av barnemishandling. Styret må også kunne sende bekymringsmelding til kommunale myndigheter når de mener at en beboer ikke er i stand til å ta vare på seg selv. I slike og lignende tilfeller kan ikke offentlige organ anses som uvedkommende.

16

3.5 KAMERAOVERVÅKNINGEtablering av kameraovervåking av fellesareal, slik som inngangsdører og portrom, krever melding til Datatilsynet. Personopplysningsloven har regler om adgangen til kameraovervåkning. Dette kan for eksempel også være aktuelt i heiser for å hindre hærverk. Det er opp til sameiet å vurdere og bestemme om det skal etableres en overvåkningsordning. Datatilsynet skal ikke godkjenne dette, men etablering av kameraovervåking av fellesareal krever melding til Datatilsynet og Datatilsynet kan nekte etablering og fjerne etablert system dersom tilsynet finner at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å etablere overvåking.Kameraovervåkning er bare tillatt dersom formålet er:• å verne om liv eller helse eller forebygge gjentatte eller alvorlige straffbare handlinger,• virksomheten tilsier et behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet og• det for øvrig er et særskilt behov for overvåkingen.

Styret må altså redegjøre for og begrunne hvorfor sameiet har et særskilt behov for kameraovervåkning. Det er viktig å beskrive at det som blir filmet bare er relevant for formålet. Det er videre lettere å få samtykke dersom filmingen ikke vil krenke personvernhensyn. Det vil neppe være tilfelle i et søppelrom på same måte som for eksempel i en badstue eller oppgang (du ser hvem naboen tar med seg hjem etter fest). Datatilsynet har for øvrig uttalt at kameraovervåking for å sikre god kildesortering ikke vil bli tillatt. Personvernloven fastslår at det bare kan settes opp et kamera dersom det er nødvendig for å ivareta formålet, det vil i praksis si at styret må redegjøre for at formålet ikke kan oppnås ved noen alternative tiltak og at slik overvåking er et egnet tiltak for formålet.

Datatilsynet har uttalt at i boligselskap skal all form for kameraovervåking være forankret i et ønske blant beboerne, og det må være avklart at tiltaket har en sterk tilslutning. I praksis har vedtak med to tredjedels flertall på årsmøte blitt lagt til grunn som en grense, og det anbefales at overvåkingen vedtektsfestes. Det er altså ikke tilstrekkelig at et flertall i styret er for overvåkingen. Saken bør i tilfelle legges frem på slik måte at styremedlemmene fritas for ansvar dersom det rettes krav om økonomisk oppreisning eller annen erstatning mot styremedlemmer som følge av overvåkingen.

Generalforsamlingen og årsmøtet kan begrense styrets fullmakt til å etablere overvåking under forutsetning av at det skjer etter tillatelse fra og i henhold til de vilkår som Datatilsynet fastsetter. Det må være mulig å søke om samtykke fra Datatilsynet med opplysning om at sameiet ikke vil iverksette overvåking før generalforsamlingen eller årsmøtet har vedtatt slik overvåking slik at man slipper å innkalle til et møte som uansett ikke vil få noen betydning fordi datatilsynet ikke vil gi samtykke.

Området som skal overvåkes skal være tilstrekkelig merket på slik måte at det gjøres tydelig oppmerksom på at stedet blir overvåket, om overvåkningen inkluderer lydopptak og hvem som er behandlingsansvarlig. Etablering av fast kamera ved siden av en ringeklokke anses ikke som overvåking. I henhold til personopplysningsloven skal det etableres rutiner for sletting av data i samsvar med reglene i loven. Det skal etableres rutiner for hvem som skal ha tilgang på bilder, samt etablere rutiner for merking og innlåsing av minnebrikker, taper og lignende Det skal kun være en sikkerhetsansvarligi boligselskapet som skal ha tilgang til materialet. Materialet skal altså ikke være tilgjengelig for alle og enhver.

Dersom styret får fullmakt til å etablere et slikt system må det følge av fullmakten at styret uten nytt samtykke fra generalforsamling og årsmøte kan velge å ta ned

17

systemet på et senere tidspunkt.Dersom det ikke skal være meningen at styret skal ha denne friheten må vilkårene for å ta ned systemet også vedtas særskilt.

18

3.6 SKILTREGLERStyret kan benytte navn på dørskilt, skilt i oppgang og på postkasser. Dette gjelder likevel ikke der en person har en særskilt interesse i personvern som overstiger boligselskapets interesse. Det kan for eksempel være tilfelles der en voldsutsatt person har behov for å beskytte seg mot en overgriper.

3.7 REGLER OM INNSYNSRETT I BOLIGSELSKAPETS DOKUMENTER PROTOKOLL FRA STYREMØTERStyret må vurdere hvilke opplysninger og hvordan opplysninger fra styremøter skal meddeles til eierne og eventuelt andre beboere. Det er slett ikke gitt at protokollen kan gjøres tilgjengelig for alle. Den kan inneholde personsensitive opplysninger og andre opplysninger som er omfattet av personvernregler og dermed omfattet av regler om taushetsplikt. Det utdraget eller den informasjon styret velger å gi kan gis i rundskriv eller ved oppslag på faste steder.Styreprotokollen er et internt arbeidsredskap for styret som andre ikke uten videre har innsynsrett i. For boligaksjeselskaper følger dette av aksjeloven § 5-15. For eierseksjonssameier er det i juridisk teori antatt at seksjonseier ikke har krav på å få gjennomlese protokollene. De samme regler må også gjelde i borettslag. Det må også kunne følge av at styremedlemmer i borettslag har taushetsplikt om de opplysninger de får i egenskap av å være styremedlemmer. Eiere har ikke noe krav på å få gjennomgå protokollen, men kan kreve å få utskrift av den del av protokollen som gjelder en nærmere angitt sak som gjelder vedkommende. Eiere har ikke uten videre rett til å få opplysninger i en sak mellom andreparter, for eksempel opplysninger i en sak som gjelder en eiers leilighet, men hvor partene er en tidligere eier og styret.Retten til å få utskrift eller innsyn i en bestemt sak kan derfor bare gjelde så langt dette kan skje uhindret av personopplysningsloven.

3.8 INTERNREGNSKAP ELLER REGNSKAPSBILAGEn eier har etter mitt skjønn heller ikke noe rett til innsyn i internregnskap eller regnskapsbilag og har følgelig heller ikke rett til å få utlevert noen slike bilag. Domstolene fastslår av og til at det er slik uten at dette blir begrunnet. En seksjonseier kan for eksempel ikke kreve å få utlevert kopi av alle regnskapsbilag for å vurdere om fellesutgiftene er fastsatt på riktig måte.

Den som er misfornøyd kan kreve gransking. En oppstilling av hvordan et felleskostnadselement er beregnet og hva hver eier har betalt i fellesutgifter kan ikke anses som regnskapsbilag. Det er også en oppstilling som må kunne utgis uten at det strider mot personopplysningsloven ellerstyremedlemmenes taushetsplikt. De beste hensyn taler for at styret både kan og bør videreformidle slike oversikter til de eiere som ønsker det.

3.9 REGLER OM TAUSHETSPLIKTStyremedlemmer, varamedlemmer, alle andre tillitsvalgte i boligselskaper, forretningsfører og ansatte i disse selskaper og hos forretningsfører, har taushetsplikt om det de får vite i egenskap av å opptre på vegne av boligselskapet. Taushetsplikten gjelder også for medlemmer av mer uformelle organ og komiteer boligselskapet oppretter. Dette kan gjelde opplysninger om personlige forhold, tekniskeinnretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det er viktig å hemmeligholde av konkurransehensyn.

19

Det ovenstående gjelder bare i borettslag og boligaksjeselskaper. Uforståelig nok gjelder andre regler i eierseksjonssameier. I forarbeidene til eierseksjonsloven av 1997 fremheves det nemlig at det ikke er behov for regler om taushetsplikt i eierseksjonssameier. Det er ikke uttalt noe annet i forarbeidene til eierseksjonsloven av 2017. Etter dette må det legges til grunn at styremedlemmer i eierseksjonssameier ikke har formell taushetsplikt om de opplysninger de får i egenskap av å være styremedlemmer. Reglene om vern av personopplysninger må likevel gjelde og hensynet til god og ordentlig opptreden tilsier likevel at de ovenstående regler om taushetsplikt følges også i eierseksjonssameier.

Taushetsplikten gjelder bare i forhold til uvedkommende. Taushetsplikt innebærer å hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger. Det er i utgangspunktet den som har taushetsplikt som skal vurdere om vedkommende vil gi opplysninger til andre. Dette kan likevel ikke strekkes så langt at den som har taushetsplikt kan unnlate å legge vekt på opplysninger som er relevante der det er riktig at det tas hensyn til opplysningene. Ved avgjørelsen av om en ny beboer skal godkjennes må et styremedlem ta hensyn til opplysninger om vold mot andre beboere og etter beste skjønn å vektlegge betydningen av disse opplysningene.

Det foreligger ikke taushetsplikt når ingen har berettiget interesse av at opplysningene holdes hemmelige, for eksempel fordi opplysningene har blitt allment kjent eller at en part selv har gått ut med opplysningene.

Taushetsplikten gjelder også etter at man har fratrådt som styre- eller varamedlem. Opplysningene kan ikke senere benyttes verken i egen virksomhet eller i tjeneste for andre.Brudd eller medvirkning til forsettlig brudd på taushetsplikten kan straffes med bøter.

Dette gjelder med mindre bruddet er av en slik karakter at det også kan straffes etter andre og strengere straffebestemmelser. Medvirkning straffes ikke. Uaktsomhet er her som ellers ikke nok for straffansvar. Dette kan blant annet begrunnes i hensynet til at brudd oftest kan tilbakeføres til tillitsvalgte som tar på seg oppgaver uten at det er stillet krav om profesjonalitet eller særskilte kvalifikasjoner.

3.10 OVERSIKT OVER HVEM SOM HAR PERSONOPPLYSNINGER OG PERSONREGISTER

Styret må påse at avtalen mellom boligselskapet og den avtalepart som behandler personopplysninger oppfyller kravene til databehandler avtale. Det er boligselskapet som i siste hånd anses som behandlingsansvarlig. Avtalen må sikre at databehandleren oppfylle kravene til boligselskapet som behandlingsansvarlig, avtaleparten som databehandler, samt beboere og eiere som registrerte. Dette gjelder for eksempel forretningsfører og de som drifter overvåkningssystemer eller elektroniske låse-systemer.

3.11 OVERSIKT OVER REGLER OM PERSONOPPLYSNINGER OG PERSONVERN

• Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av 15 juni 2018 nr. 38, gjelder fra 1. Juli 2018.• Forskrift i medhold av personopplysningsloven.

20

3.12 PERSONVERNERKLÆRINGStyret skal informere eiere og beboere om hvordan boligselskapet behandler person opplysninger. Opplysningene kan gis ved henvisning til en egen side på boligselskapets hjemmeside.

Vedlagt følger en mal for utarbeidelsen av slik informasjon. Dersom boligselskapet benytter «cookies» i boligselskapets nettside må boligselskapet ha en egen cookie-policy som må være tilgjengelig og godt synlig på hjemmesiden.

HENT SJEKKLISTE - Behandling av personopplysninger HER

21

Vi har rutiner for å kartlegge HMS-situasjonen og skal gjennom disse i størst mulig utstrekning prøve å avdekke mangler som ikke blir oppdaget til daglig. Beboere skal kunne gi innspill. Forslag til styret skal følges opp og dokumenteres om nødvendig.

4.1 KARTLEGGING OG VURDERING AV RISIKOI vurderingen av den faktiske situasjonen, skal vi på hvert av de enkelte HMS-områder ta stilling til følgende:• Hvilke skader kan tenkes å inntreffe?• Hvilke konsekvenser kan skaden få?• Hva er sannsynligheten for slik skade?• Hva kan gjøres for å forhindre skade?• Hvordan kan følgene av skaden reduseres hvis skaden inntreffer?

I risikovurderingen kan man ta utgangspunkt i sjekklistene. Det kan erfaringsmessig være behov for å revidere disse. Resultatene av risikovurderingen er basis for valg av rutiner og handlingsplaner.

Ved utarbeidelsen og vedlikehold av internkontrollrutinene vil vi kartlegge og prioritere de områder der det foreligger mulighet for at det kan oppstå stor skade og innenfor disse forhold vil vi prioritere de områder der det foreligger der stor sannsynlighet for stor skade. Normalt vil det være faren for at det kan oppstå brann. Nedenfor følger et risikoskjema som omfatter styrets vurdering av hvilke sannsynligheter som foreligger for skade for de forhold som er av betydning i vårt boligselskap:

Fare for skade på fellesareal, leilighet

Fare for skade på person

Fare for skade på person, fellesareal og leilighet - typisk brann

Meget Sannsynlig Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



SannsynligKlikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



4. GENERELT OM KARTLEGGING, RISIKOVURDERING HANDLINGSPLANER OG AVVIK

22

Lite sannsynlig




23

4.2 AVVIK OG HANDLINGSPLANERDersom, eller når, det oppdages avvik eller overtredelser i forhold til ønsket tilstand, skal det fylles ut et avviksskjema som skal arkiveres. Ved behov skal det deretter lages en handlingsplan for å avverge skade.

For å enkelt kunne identifisere avviksmeldinger, bør disse oppbevares separat under kapittel 9 for avviksmeldinger. Handlingsplaner som er utarbeidet på grunnlag av innrapportert avviksmelding kan arkiveres under kapittel 8 for handlingsplaner.(Eventuelt kan man beslutte å oppbevare avviksmeldinger og handlingsplaner under hvert enkelt kapittel som er berørt.)Basert på innkomne opplysninger skal de ansvarlige vurdere forbedringer av rutiner og andre tiltak som er nødvendige.

Handlingsplanen skal inneholde vedtatte forslag til tiltak og skal som et minimum angi:1 Hva som skal gjøres2 Hvem som skal gjøre det3 Tidsfrist for gjennomføring4 Kontrollansvarlig

4.3 STYRETS SANKSJONER VED UNNLATELSE AV Å ETTERKOMME PÅLEGGDersom eiere eller beboere unnlater å følge pålegg fra styret kan styret• Kreve tilgang til leilighet, bod eller annet som eier eller beboere disponerer• Benytte de muligheter som borettslagsloven og eierseksjonsloven gir til å meddele advarsel og pålegg om salg• Sende bekymringsmelding, varsle eller melde krav til offentlig myndighet som har ansvaret for det aktuelle saksområdet• Begjære midlertidig forføyning for namsmyndighetene dersom det er umiddelbar fare for store materielle verdier eller fare for liv og helse

Styret må sørge for å forankre alle slike tiltak i et formelt styrevedtak.• Fremme forslag til sameiemøte/generalforsamling til nye bestemmelser i vedtektene om vedlikeholdsansvar og andre tiltak der det er nødvendig for å sikre at internkontrollrutiner blir gjennomført/overholdt.

25

4.4 HUSKELISTE FOR REVISJON AV HVERT FAGOMRÅDE:(Ta evt. flere utskrifter)

Bør noen rutiner eller sjekklister tilføyes?


Bør noen rutiner eller sjekklister endres eller fjernes?


Er rutinen for avviksbehandling fulgt?


Er avvik blitt rettet på korrekt måte?


Er tidsfrister overholdt på planlagte tiltak?


Har det forekommet personskade?


Foreligger klager fra beboere eller andre?


Har det forekommet tilløp til brann?


Er det kommet nye pålegg fra offentlig myndigheter?


Har ansvars- eller ansettelsesforhold endret seg?


Er lover og forskrifter med betydning for boligselskapet endret?

26


27

I de følgende kapiteler gjennomgås forslag til rutiner og sjekkl ister for hvert enkelt fagområde som omfattes av HMS-bestemmelsene.

I begynnelsen av hvert emneområde vil vi angi generelle utgangspunkter for HMS-regelverket på det enkelte område, forslag til rutiner og deretter angi forslag til sjekkliste. Ved gjennomgang av sjekklistene må det også lages handlingsplaner etter behov. Mal for handlingsplaner fremgår av dette dokumentet.Det enkelte boligselskap kan stryke fagområder som ikke er relevant og må ved behov legge til andre relevante fagområde. Det kan foreligge lokale bestemmelser som er relevante.I punkt 4.1 finnes en generell sjekkliste for kontroll av selve internkontrollen og en inkorporert rutine for hvor ofte de enkelte sjekklister skal gjennomgås, mens enkelte andre generelle forhold er dekket i punkt 4.2.

Beslutter sameiet å ansette medarbeider, må man ta særlig hensyn til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette regelverket utvider området for HMS-kontrollen vesentlig, se nærmere i kapittel 5. Det er viktig å merke seg at regelverket også kan få anvendelse dersom boligselskapet leier inn arbeidskraft. Se mer også om dette i kapittel 5 og særlig 5.3 om byggherreforskriften. Den såkalte byggherreforskriften får anvendelse når man engasjerer andre til å bygge for seg selv om det ikke foreligger et konkret ansettelsesforhold.

For å sikre informasjon i boligselskapet, er det satt opp informasjonstavler i alle oppganger og rundskriv blir distribuert når det er nødvendig.Styret kan også velge å distribuere informasjon over Internett, men skal da hensyn til bestemmelser om personvern i personopplysningsloven.Styrets medlemmer skal ta imot henvendelser fra beboerne.

HENT SJEKKLISTE – Overordnet sjekkliste for oppfølging av HMS HER

5. DE ENKELTE HMS-FAGOMRÅDER MED RUTINER OG EVENTUELLE SJEKKLISTER

28

6.1 BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE ELLER BRANN

6.1 BRANNBEREDSSKAPVed ulykke eller brann skal den som oppdager forholdet umiddelbart varsle brannvesen, politi eller ambulanse etter behov, eventuelt også øvrige beboere.Oppslag over de viktigste telefonnumrene skal stå på alle oppslagstavler.

Førstehjelp, sluknings- eller annet redningsarbeid utføres inntil profesjonell hjelp kommer. Boligselskapet bør vurdere å holde øvelse for beboere i førstehjelp.

Ved ulykker og brann som skyldes elektrisitet, skal det lokale el-tilsyn underrettes.

Selv om det ikke er lovpålagt, bør det utarbeides en beredskapsplan for bruk ved brann, vannskader eller andre ulykker. Planen bør angi fremgangsmåte for evakuering av beboere og sikring av verdi.

6. BRANNSIKKERHET INTERNKONTROLLRUTINER

FAKTAI dette kapitelet behandler vi kort og godt hvilke regler som vi bør ha og hvordan de skal etterfølges for å sikre at brannverntilsynet er fornøyd med tilstanden i boligselskapet. Da må vi gjennomføre preventive tiltak som å sørge for at alle vet hvor rømningsveiene er og at de er merket og holdes frie for hindringer. Til dette hører det også å sikre at brannfarlige gjenstander oppbevares på riktig sted og måte. For å sikre at alle vet om disse kravene, må vi gi alle en branninstruksjon. Vi må sørge for at alle blir oppmerksom på brann dersom den oppstår ved at det settes opp røykvarslere og brannvarslere i leiligheter og på strategiske steder på boligselskapets fellesareal. Så må vi ha tilstrekkelig brannslukningsutstyr dersom det først oppstår en brann. Omfanget av våre brannvernsrutiner vil avheng av hvordan bygningsmassen er oppført. De som har pipe og ildsteder må lage rutiner for bruk og vedlikehold av disse. Ved alvorlige brudd på reglene om brannvern kan brannvesenet pålegge umiddelbar fraflytting til mangelfulle forhold er rettet. Ingen styremedlemmer har lyst til å meddele dette til beboere!

29

6.2 BRANNVERNDet relevante regelverk er brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002, som erstatter tidligere lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov om eksplosive varer og lov om brannvern m.v. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i loven. De mest relevante forskriftene vil bli nevnt fortløpende hvor de har betydning for saksområdet.Branntilsynet har en veiledningsplikt dersom det er konkrete spørsmål og kan også bistå med å avholde brannøvelser.Ansvaret for brannforebyggende tiltak og tilsyn påhviler i hovedsak eier av brannobjektet. Et brannobjekt er for eksempel enn bygning. Eiere og beboere er også pålagt et ansvar. Det vises i denne forbindelse til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002.Styret skal sørge for at eiendommen er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Sikkerhetsnivået i eldre eiendommer skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette er mulig innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dette kan skje ved bygningstekniske tiltak og /eller andre risikoreduserende tiltak. Det sentrale er at bygningen og bruksenhetene er godt nok sikret ut fra eiendommens formål. Endres bruken av en eiendom, nødvendiggjør dette en ny vurdering av sikkerhetsnivået. Det henvises i denne forbindelse også til regelverket knyttet til plan- og bygningsloven.

For å sikre etterlevelsen av dette, har styret en plikt til å etablere nødvendige samarbeidsordninger med eierne og beboerne. Styret bør derfor sørge for en særskilt risikovurdering i forbindelse med større ombygginger og nybygg for å sikre at brannsikkerheten er ivaretatt både under ombygging og etter fullført bygging.Det er også hensiktsmessig at styret utarbeider og iverksetter ordensregler og instrukser som regulerer brannforebyggende og -bekjempende tiltak.Bruker av boenheten skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå, og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt og ikke forringes.

Dersom bygningen inneholder røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, må styret sørge for at disse er intakte og ikke svekket av hull. Dette er særlig aktuelt hvor kanaler, rør og lignende krysser eller vil krysse slike bygningsdeler i forbindelse med bygningsarbeid.

Det er hensiktsmessig at styret i denne forbindelse tar ansvaret for at brannmotstanden ikke reduseres, og i denne forbindelse informerer brukerne av den enkelte boenhet om konsekvenser av igangsetting av arbeid som kan ha slik virkning.

30

6.3 RØYKVARSLER/BRANNVARSLER Det er et krav om minimum 1 godkjent røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket. Det er derfor det er anbefalt at det plasseres en røykvarsler i alle rom med lukkede dører. Kjøkken, vaskerom og teknisk rom bør ha varmevarsler. Røykvarslere skal være merket med NS-EN 14604, DSB 235 eller SNR 235. I boliger oppført etter 01.07.2010, eller i henhold til TEK17 stilles det krav til nettdrevne røykvarslere med batteri backup. Hvor boligen er av en viss størrelse eller over flere etasjer, bør det uansett finnes flere røykvarslere som sammenkobles, men dette er ikke et lovpålagt krav. Anskaffelse og formålstjenlig valg og montering av egnet røykvarsler er eiers ansvar. For borettslag/boligaksjeselskap vil dette i praksis si styret. Det samme gjelder trolig i eierseksjonssameier. Røykvarslere som omsettes i Norge, skal være av godkjent modell, ref. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 9-1, og leveres med en brukerveiledning på norsk. Brukerveiledningen skal informere om deteksjonsprinsipp, egnet bruksområde i forhold til benyttet detektortype, plassering, ettersyn, renhold og regelmessig testing. Bruker av boligen skal få nødvendig informasjon av eier, og er ansvarlig for å vedlikeholde røykvarslerne. Dette vil blant annet omfatte testing av selve røykvarsleren og batteriet. Departementet anbefaler at slik kontroll foretas årlig. Senest hvert femte år bør styret sørge for at kvalifisert personell foretar kontroll og vedlikehold av røykvarsleren/brannvarsleren, samt at det hvert år bør deles ut nytt batteri til røykvarslerne. Dette er ikke direkte lovpålagt, men kan sies å følge av eiers plikt til å sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner m.v. hvor dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. Røykvarslere som er eldre enn ti år bør skiftes ut av styret. Styret skal invitere til og tilby alle seksjonseiere kontroll av røykvarsler. Det bør skje årlig.

6.4 BRANNSLUKNINGSUTSTYRKravene til vedlikehold av håndslukkere er skjerpet – reglene om kontroll og vedlikehold av røykvarslere, brannslanger og brannslukkeapparat.

Alle boliger skal ha brannslukkingsutstyr og det er laget en Norsk Standard NS 3919 som blant annet beskriver hvordan vedlikeholdet av håndslukkere skal utføres. Det er også laget en NS-EN 671-3 for kontroll av slangetromler og brannslanger. I Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning står det i § 2 – 4 at det er bygningseiers ansvar å sørge for ettersyn, kontroll og vedlikehold at håndbrannslokkere. Eieren skal sørge for at boliger Er utstyrt med minst ett av følgende slukkeutstyr som kan brukes i alle rom:- Formfast brannslange med innvendig diameter på minst 10 mm fast tilkoblet vannforsyningsnett- Velger du pulverapparat, kjøp minimum effektklasse 43A og 233B som plasseres på hovedsoverom- Pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver (Eller ABE pulver som har hatt ti-års service med halsring)

31

- Skum- eller vannapparat på minst 9 liter ( A eller AB merking)- Skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21 A(A eller AB merking)- Annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet

Brannslukkeappartet (og røykvarsleren) skal være av godkjent type og det kan du kontrollere ved å se etter merking på utstyret. Fra 1. januar 2020 er det slutt på at brannslokningsapparatene skal tilfredsstille den nasjonale typegodkjenningen med sertifisering av DNV GL. Kravene til omsetning og merking videreføres uansett. Produsentene er pålagt å merke godkjent utstyr. Røykvarslere skal være merket med NS-EN 14604, DSB 235 eller SNR 235. Et bærbart brannslokkeapparat kan bare omsettes hvis det oppfyller kravene i forskrift 10. oktober 2017 nr. 1631 om trykkpåkjent utstyr. I tillegg skal et bærbart brannslokkeapparat oppfylle kravene i NS EN 3-7, eller en annen standard som stiller likeverdige krav til funksjonalitet og effektivitet. Men det trenger altså ikke lenger å ha sertifikat utstedt av DNV GL. Anskaffelse og kontroll/vedlikehold (service) av manuelt slokkeutstyr er styrets ansvar. I Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning står det i § 2 – 4 at det er bygningseiers ansvar å sørge for ettersyn, kontroll og vedlikehold at håndbrannslokkere.Det er laget en Norsk Standard NS 3919 som blant annet beskriver hvordan vedlikeholdet av håndslukkere skal utføres. Det er også laget en NS-EN 671-3 for kontroll av slangetromler og brannslanger. Dette ansvaret omfatter utplassering av utstyret. Brannslukningsapparater og brannslanger i fellesarealer i borettslag og sameier skal kontrolleres av autorisert personale hvert år. Brannslokningsapparater i bolig skal kontrolleres av autorisert personale hvert femte år og ha service hvert 10. år. Et skumapparat skal ha service hvert 5. år. Etter kontrollen skal apparatet få påført en kontrolletikett og ved service en halsring. Det er for å klargjør hvem som har utført kontrollen og når apparatet skal vedlikeholdes neste gang. For så vidt det gjelder røykvarslere gjelder følgende råd og krav:- I boliger oppført etter 01.07.2010, eller i henhold til TEK17 stilles det krav til nettdrevne røykvarslere med batteribackup.- Det anbefales røykvarsler i alle rom med lukkede dører. Kjøkken, vaskerom og teknisk rom bør ha varmevarsler.- Det er anbefalt ett slokkemiddel i hver etasje.

6.5 OMRÅDER FOR RØYKVARSLERE

https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/

32

OMRÅDER DER RØYKVARSLERE IKKE BØR INSTALLERES• Nær luftventiler eller vifter.• Nærmere enn 1,5 m fra lysrør, transformatorer, lysspotter etc.• Rett utenfor bad og vaskerom der fuktig luft kan forårsake falsk alarm.• Øverst i et høyt spiss tak, i takhjørner eller nærmere enn 50 cm fra vegg• I rom der temperaturen er lavere enn +4 C eller høyere enn 38 C.• Ikke i rom hvor det er mer enn 80% relativ fuktighet eller i rom med kondens.• På kjøkken, garasje, bad, vaskerom eller for nær ildsteder, områder der enten damp, gasser eller røyk normalt kan forekomme.

33

6.6 BRANNSIKRING AV FELLESAREALStyret skal også sørge for at fellesareal er brannsikret på forsvarlig måte. Styret må etablere brannvarsling på en slik måte at brannvarslingen registreres av de beboere som er knyttet til det aktuelle fellesarealet. Det må dermed etableres brannvarsling i de hensiktsmessige sonene, slik som garasjekjeller, loft, enkeltoppganger.Det bør være minst en type slokkeutstyr på hvert plan/etasje, og ikke mer enn 25 m mellom hver slokkeenhet. Det bør i så tilfelle være et ABC-pulverapparat på minimum 6 kg som kan brukes ved alle typer branner. Velges skum- eller vannapparat bør dette være på minst 9 liter. Ønsker man en mindre håndslokker må denne suppleres med brannslange.Vedlagt følger et eksempel på hvordan det kan beskrives i boligselskapets internkontrollrutiner at fellesareal er utstyret med brannvarslingsutstyr:Hver oppgang er en egen alarmkrets

15 Trådløse røykvarslere for seriekobling (trapperom, kjellere)

* 780: 11 700,-

eks mva

9 Trådløse varmesensorer for seriekobling (loft, søppelrom)

* 880: 7920,-

eks mva

6 Skumapparat 6 liter 21 A * 598 (1 etg. hver oppgang + 5 etg. trapp):

3588,- eks mva

9 Plogskilt etterlysende lovpålagt for håndslukkere * 269: 2421,-

eks mva

19 Nødskilt (kjellere, loft, trapperom) * 249: 4731,-

eks mva

Montering: 9500,- eks mvaSum total: 39 860,- eks mva

Installering av nytt ildsted eller vesentlig endring av ildsted eller fyringsanlegg krever melding til kommunene.Installering av nytt ildsted eller vesentlig endring av ildsted i seksjon skal godkjennes av styret.

34

6.7 BRANNINSTRUKSAlle brukere bør få utdelt hver sin branninstruks, i tillegg til at instruksen henges opp på allment tilgjengelig sted, typisk på oppslagstavle(r).Det anbefales at branninstruksen inneholder:• telefonnummeret til brannvesenet: 110• plassering av slukkingsutstyr på fellesområdene• viktigheten av ryddige og tilgjengelige rømningsveier• nummer til politi 112• Ring 116117 for å komme i kontakt med legevaktsentralen i området der du oppholder deg. Er det akutt og står om liv ring 113• nummer til vaktmester, navn på kontaktperson og nummer til vedkommende• navn og nummer på stedlig kontaktperson fra styret• opplysninger om behandling av spesialavfall• angivelse av oppmøteplass for brukerne• informasjon om bruken av felles brannvarslingsanlegg• adressen på eiendommen/bygningen• og utarbeide rutiner for bruk av grill på fellesareal, herunder ballkongerBranninstruks er laget og det er vedtatt følgende rutiner for behandling av branninstruks og brannvarsling• Branninstruks henges opp i hver oppgang.• Hvis alarmen går har hvert styremedlem rett og plikt til å sjekke om det er brann i søppelrom, herunder om nødvendig å bryte opp lås.• Hvis alarmen går har hvert styremedlem rett og plikt til å slå av alarm ved falsk alarm.

Dersom bygningen inneholder røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, må styret sørge for at disse er intakte og at brannmotstanden ikke er svekket av hull. Dette er særlig aktuelt hvor kanaler, rør og lignende krysser eller vil krysse slike bygningsdeler i forbindelse med bygningsarbeid.

Vedlagt finnes et eksempel på hvordan en branninstruks kan se ut

35

6.8 RØMNINGSVEIERGENERELLE KRAVKravene til rømningsvei er regulert i byggetekniske forskrifter. Styret som representant for eier av et brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for sikker og rask rømning. Dette skal fremgå av HMS- internkontrollrutiner. Instruksen skal sikre at ikke løse eller fastmonterte hindringer (stoler, bord, brannfarlig lagring osv.) i rommet eller i rømningsveier forlenger den nødvendige rømningstid som er forutsatt. Fra enhver branncelle for varig opphold skal det være minst to rømningsveier.En rømningsvei skal være en egen branncelle. Den skal være tilrettelagt for sikker rømning og må på en oversiktlig måte føre til sikkert sted. Den skal derfor ha utgang til terreng, men kan også føre til annen brannseksjon. Den skal da være knyttet til utganger, dvs. dør eller port, eller vindu som fører til det fri, eller til sikkert oppholdssted i en annen brannseksjon.I rømningsvei er kravene til ubrennbarhet og ansamling av brennbart materiale meget strenge.Det skal ikke finnes hindringer i rømningsveiene. De skal til enhver tid være ryddige. Møbler o.l. må ikke plasseres ute i selve rømningsveien.

HEIS, RULLETRAPP, STIGERHeis og rulletrapp regnes ikke som rømningsvei. Heis må ikke brukes i branntilfeller. Der hvor heis er koplet til et brannalarmsystem bør den gå til utgangsnivå og stanse der med lukkede dører ved brannalarm.Styret bør kontrollere med brannvesenet at vilkårene for rømning ved hjelp av skyvestige, utfellbare stiger på vegg eller brannvesenets stigebiler er oppfylt dersom dette skal anses som en rømningsvei.

VINDUER SOM RØMNINGSVEIVinduer som regnes som rømningsvei må være lette å åpne uten bruk av spesial-verktøy. Vinduer med “barnesikring” skal være utført slik at de beholder sin bruksvennlighet under rømning.Rømning gjennom vindu forutsetter at underkanten av vinduet er maks. 1,5 m over planert terreng og ikke mer enn en meter over gulv. Høyde og bredde på vinduet skal i åpen stilling utgjøre til sammen minst 1,5 m2. Minstekravet til høyde er 60 cm og bredde 50 cm.

DØRER I RØMNINGSVEIERDør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning. Dør i rømningsvei skal normalt kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e.l.Heve- eller rulleporter kan ikke regnes som rømningsvei, og må derfor ha hengslet dør ved siden av.

MERKING AV RØMNINGSVEIERRømningsvei skal være tilstrekkelig merket og bør være opplyst. Kravet oppfylles ved bruk av ledelys/ markeringslys. Ledelyset må aktiviseres eller bli belyst av annen lyskilde ved enhver svikt i normal belysningen, også ved lokale strømbrudd. Oversiktlige og svingete rømningsveier krever mer lys enn de som er oversiktlige.Markeringslys, dvs. permanent lyskilde som belyser eller gjennomlyser markeringsskilt for utgang, settes opp på en slik måte at de er godt synlige på avstand og lette å lese. Markeringsskilt settes over dørene i rømningsveien, unntaksvis kan de monteres så høyt opp som mulig inntil karmlisten på dørens låskant, dersom takhøyden ikke tillater normalplassering. Tverrstilt montering benyttes om nødvendig. Markeringslys skal være synlig fra et hvert sted i lokalet, eller vist til med henvisningsskilt.

36

Som del av disse rutiner følger et standardbrev styret kan vurdere å benytte som varsel dersom gjenstander hensettes i rømningsveier og/eller på annet fellesareal.

Vedlagt finnes et eksempel på et standardbrev styret kan benytte som varsel

37

6.9 OPPBEVARING AV BRANNFARLIG GASS OG VÆSKEDe relevante bestemmelser står i forskrift om brannfarlig vare av 26. juni 2002 - nr. 744. Forskriften skal sikre at håndtering av brannfarlig vare skjer på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås.

Med brannfarlig vare menes: brannfarlig gass og brannfarlig væske

Brannfarlig gass er gass som etter antennelse kan forbrenne i luft. Slik gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller.Brannfarlig væske er en vare i flytende eller halvfast form som har flammepunkt ved høyst + 55° C, samt – uansett flammepunkt – motorbrensel og fyringsolje.(Med flammepunkt menes den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunkts-apparat ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over væskeflaten.)

Brannfarlig væske er inndelt i følgende klasser:Klasse A: Væske med flammepunkt høyst + 23°C, for eksempel bensin, aceton, rødsprit (96%), lynol, propan og butan. Slik væske skal ikke oppbevares på loft.

Klasse B: Væsker med flammepunkt over + 23°C men ikke over + 55°C, som for eksempel parafin, white-spirit, terpentin, rødsprit (60 %).

Klasse C: Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over + 55°C, for eksempel diesel, samt de væsker som sentral tilsynsmyndighet bestemmer skal regnes som brannfarlig vare.

Følgende regler gjelder for oppbevaring av brannfarlig vare uten særskilt tillatelse:

I boenhet kan det oppbevares inntil:a) 55 liter brannfarlig gass ogb) 5 liter brannfarlig væske klasse A ogc) 50 liter brannfarlig væske klasse B ogd) 200 liter brannfarlig væske klasse C.

I frittliggende lagerhus, skur, båthus, garasje og lignende kan det oppbevares inntil:a) 55 liter brannfarlig gass ogb) 100 liter brannfarlig væske klasse A ogc) 500 liter brannfarlig væske klasse B ogd) 500 liter brannfarlig væske klasse C.

Disse mengdene kan fordobles dersom oppbevaringen skjer i egen branncelle.(En branncelle er et rom der en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre bygninger eller deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.)

38

6.10. PIPE OG ILDSTEDERDen kommunale feie- og tilsynstjenesten skal feie pipeløp og skorsteiner ved behov ut fra erfaringer med feie- og fyringsmønster. Feiing skal likevel ikke utføres sjeldnere enn hvert 4 år. Styret skal sørge for at pipeløp blir tilgjengelig for feiing og annen kontroll når det fremsettes krav om det. Styret skal sørge for takstige eller trinn som skal ligge opp til pipe. Dersom feieren må gå mellom piper må det være montert takbru. En husstige skal strekke seg en meter over takrenne. Både husstige, takstige, trinn og takbru må være av godkjent type og montert i samsvar med monteringsanvisning.

Feie- og tilsynstjenesten skal også føre tilsyn med ildsted og fyringsanlegg. Representanter for tilsynstjenesten må i denne sammenheng anses som en representant for boligselskaper slik at den enkelte eier og beboer har plikt til å gi nødvendig tilgang til bruksenhetene for tilsyn og kontroll. Ildsteder skal vedlikeholdes og aske skal behandles på forsvarlig måte ved at den oppbevares i ubrennbar beholder til den ikke kan utgjøre fare.

Krav fra forsikringsselskapene kan gå lenger enn offentligrettslige forskrifter om standard og tilsyn.

HENT SJEKKLISTE – Brannsikkerhet HER

39

7.1 RUTINERDet relevante regelverk fremgår av lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr av24. mai 1929 nr. 4. En sentral forskrift er forskrift om elektriske lavspenningsanlegg av 6. november 1998. Forskriften viser til normer som beskriver hvordan sikkerhetskravene kan oppfylles.

Det elektriske anlegget og elektriske utstyret i fellesarealene skal være forskriftsmessig til enhver tid.Ulykker/uhell som involverer personskader, eller skade på anlegg og eiendom, som er forårsaket av elektrisitet skal meldes til kommune og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).Det er viktig at meldingen gis raskt, for eksempel per telefon, telefaks eller epost. www.dsb.no.Både styret, eier og bruker av den enkelte boenhet er ansvarlig for kontrollen i sin enhet. Styret bør imidlertid samordne kontroller med jevne mellomrom, eksempelvis hvert 5. år.

Styret skal orienterer eiere og beboere om hva disse kan utføre selv og hva som må utføres av autorisert personell. Regler om dette finnes i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk av 19. juni 2013.

Jevnlig ettersyn bør foretas halvårig, men det må foretas en konkret risikovurdering hvor blant annet alder og slitasje på anlegget må vurderes.Styret skal sørge for at autorisert fagpersonell kontrollerer anlegget og utstyret i fellesarealene jevnlig. Hyppigheten må vurderes konkret ut fra alder og slitasje, eksempelvis hvert 5. år.

Ved reparasjoner og nyinstallasjoner skal det benyttes autorisert installatør. Prosjekterings- eller utførselsansvarlige skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetsforskrifter. Erklæringen med tilhørende dokumentasjon skal oppbevares av styret (såkalt samsvarserklæring).

Styret må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget. Dokumentasjon må gjøre det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget.Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring, må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget, sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften.

Alle gjennomførte kontroller skal arkiveres.

7. ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR

FAKTAUtgangspunktet når det gjelder elektrisk utstyr er at endringer og reparasjoner av dette skal forbeholdes autoriserte elektrikere. Det gjelder både endringer og reparasjoner i leilighetene og på fellesareal. For endringer og reparasjoner på fellesareal er det alltid styret som skal treffe vedtak om dette og innhente bistand. Vi skal aldri leke elektriker.

40

7.2 KONTROLL AV SIKRINGSSKAPStyret må være forberedt på at det kan bli gjennomført kontroll av alle sikringsskap til de enkelte leilighetene. Hver eier kan da få pålegg om å utbedre feil og styret bør følge opp at disse feil blir utbedret.

Boligselskapet plikter å sørge for at bygningen med felles ledninger og anlegg er i orden. Eieren skal holde boligen med tilhørende rom og arealer i forsvarlig stand, herunder skal eiere holde ved like ledninger, inventar, utstyr, apparat og innvendige flater i seksjonen.

Grensen for eierens ansvar går i hovedsak ved dørstokken til leiligheten, men eiernes ansvar for det elektriske anlegget omfatter ledninger i leiligheten, ledninger til sikringsskapet og selve sikringsskapet fra og med første hovedsikring/inntakssikring for den enkelte bruksenhet. Det gjelder selv om sikringsskapet er plassert utenfor leiligheten, for eksempel i gangen.

7.3 TILSYN MED INTERNKONTROLLREGLENEDet lokale elektrisitetstilsynet (DLE) har både plikt og rett til å føre tilsyn med elektriske anlegg. DLE skal varsle om kontroll og boligselskapene har rett til å ha vitne til stede under en kontroll og har innsynsrett i dokumenter som blir laget. Boligselskapene har også adgang til å påklage kontrollvedtak til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).En klage skal sendes gjennom det lokale el-tilsynet. I Oslo er det Hafslund Nett.

7.4 DOKUMENTARKIV FOR SAMSVARSERKLÆRING OG ANNET ETTER KONTROLL AV EL-ANLEGG

Alt arbeid som utføres av autorisert elektriker/elektromontør skal dokumenteres ved at det utstedes en samsvarserklæring. Dette er dokumentasjon som viser at alt elektrisk arbeid er utført i henhold til offentligrettslige regler. Dette er særlig aktuelt ved endring av fellesareal og når en seksjonseier får samtykke fra styret til å endre det elektriske anlegget i bruksenheten. Det kan særlig være aktuelt ved rehabilitering av bad og kjøkken. Ved slike endringer skal det også utstedes FDV-dokumentasjon som inneholder opplysninger om de produktene som er benyttet og hvordan disse skal driftes og vedlikeholdes. Styret må sikre at denne dokumentasjonen er tilgjengelig for fremtiden og her kan du legge inn denne dokumentasjonen forutsatt at den er i PDF-format. Dokumentasjonen bør legges inn slik at det er markert hvilken leilighet eller del av fellesarealet dokumentasjonen gjelder.

HENT SJEKKLISTE - Jevnlig ettersyn av elektriske anlegg og apparater HER

FAKTAUtgangspunktet når det gjelder elektrisk utstyr er at endringer og reparasjoner av dette skal forbeholdes autoriserte elektrikere. Det gjelder både endringer og reparasjoner i leilighetene og på fellesareal. For endringer og reparasjoner på fellesareal er det alltid styret som skal treffe vedtak om dette og innhente bistand. Vi skal aldri leke elektriker.

41

8.1 SIKKERHETSSJEKK FOR ETABLERING OG DRIFT AV STASJONER FOR LADEBARE BILEREtablering av ladestasjoner for ladbare biler kan enten skje ved at boligselskapet etablerer slike eller at boligselskapet tillater at den enkelte eier etablerer slike. Det er generalforsamlingen og sameiermøte som avgjør om fellesmidler skal benyttes til dette. En eier har ikke rett til å etablere ladepunkt på sin parkeringsplass uten samtykke fra styret. Ingen har noen ubetinget rett til å benytte fellesstrøm til eget formål.Det er fra og med 2018 lovfestet at en seksjonseier med samtykke fra styret kan anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.I litteratur er det hevdet at denne bestemmelsen nærmest gir en ubetinget rett til å etablere slike ladestasjoner. Det er på ingen måte riktig. Styret kan ha mange forskjellige grunner til å nekte etablering av en slik ladestasjon. Det er for eksempel tilfelle dersom det gjelder begrensninger i strømkapasiteten dersom alle eierne i boligselskapet skulle ønske en slik ladestasjon. Ingen har krav på at boligselskapet øker strømkapasiteten. Det gjelder ikke noe «førstemann til mølla»-prinsipp.

I Oslo kan et boligselskap få støtte på 60 prosent eller opptil 10.000 kroner per ladepunkt som etableres (høst 2017). Forutsetningen for slik støtte er at flere kan benytte ladepunktet. Det er et vilkår at det er koblet en egen strømmåler til ladepunktet. Søknad skal rettes til Bymiljøetaten.Vanlig stikkontakt er på vei ut som standard ladekontakt for elbil. Det er laget en ny elbilkontakt, benevnt Type 2, som kan benyttes av alle nye elbiler. Det foreligger et forslag til nytt EU-direktiv hvor denne nye kontakten skal være standard innen utgangen av 2015. Den nye elbilkontakten gir sikrere lading, raskere ladefart og mindre vedlikehold.

Dersom det ikke er ladestasjoner nok til alle som ønsker det må det lages regler for ansiennitet. Ansienniteten kan for eksempel regnes etter botid, brukerbehov, om det er ladbar hybrid eller el-bil. Adgang til å etablere en ansiennitetsordning krever at styret har myndighet til å kreve at eiere skal bytte garasjeplasser slik at ikke gamle leieavtaler, andelsbevis eller bruksrettsklausuler hindrer dette.Styret kan fremme forslag til sameiermøtet og generalforsamling om endring av vedtektene i boligselskapet for regulering av rettigheter til bruk, samt ansvar for kostnader til drift og vedlikehold av ladestasjoner (jf forslag til tekst til slik bestemmelse i modul om vedtekter)Dersom første eier skal dekke kostnaden ved etablering av ladepunktet blir det spørsmål om han skal få refundert noe av denne kostnaden av neste eier som plassen skal overlates til. Avgiften kan fastsettes slik at kostnaden med etablering blir nedbetalt over tid. Det skal visstnok være mulig å etablere en undermåler til hvert ladepunkt.

En bruker av ladestasjon bør i utgangspunktet ikke ha adgang til å fremleie retten til å benytte en garasjeplass med lademulighet, men boligselskapet må avgjøre om det bør gjøres unntak fra dette der hvor en eier har rett til å leie ut sin leilighet og leietakeren har en ladbar bilDen sjekklisten vi har laget skal omfatte både at en enkelt eier ønsker å etablere

8. ETABLERING OG DRIFT AV STASJONER FOR LADEBARE BILER

42

en ladestasjon og at boligselskapet ønsker å etablere slike. Sjekklisten omfatter alle former for ladbare biler.

Boligstyret.no har også laget forslag til vedtektsbestemmelse om etablering og bruk av ladestasjoner, samt kontrakts formular for avtale om dette mellom boligselskapet og en bruker av ladestasjon

HENT SJEKKLISTE – Stasjoner for ladebare biler HER

8. ETABLERING OG DRIFT AV STASJONER FOR LADBARE BILER

43

9.1 INTERNKONTROLLDet er ikke slik at alle i et boligselskap skal ha tilgang til heismaskinrommet og ha rett til å nødevakuere en heis. Det kan være forbundet med stor fare å gi ukyndige personer tilgang til et heismaskinrom.Styret skal beslutte hvem som skal være ansvarlig for drift og nødevakuering av heis.

Vedkommende bør få opplæring av det heisfirmaet som boligselskapet benytter. De fleste heisfirmaer tilbyr slik opplæring uten krav på vederlag. Det fremgår av veiledningen til teknisk forskrift laget i medhold av plan- og bygningsloven (TEK 10) at eier av heis, eller representant for eier skal føre daglig tilsyn for å sikre at heisen ikke har utvendige skader eller andre problemer. Veiledningen foreskriver at den personen som utøver tilsynet skal ha de nødvendige kunnskapene for dette og bør herunder være opplært av heisfirmaet. Ansvaret skal også omfatte å gi informasjon til beboere om driftsstans og planlagt vedlikehold.

Styret skal etablere samarbeidsavtale med heisleverandøren som sikrer at heisanlegget er sikkerhetsmessig i forsvarlig stand. Det er bare personell fra bemyndiget sikkerhetskontrollorgan som skal utføre sikkerhetskontroll.Nøkkel til heisens tekniske rom bør oppbevares slik at bare de som er oppnevnt som ansvarlige kan få tak i den.

Alle heiser skal kunne tilkalle hjelp innenfra heisen og anmodning om bistand skal gå til et sted som alltid er betjent, for eksempel heisfirmaet, et alarmfirma eller det lokale brannvesenet. I nye heiser skal kommunikasjonen være toveis.

HENT SJEKKLISTE - Heiser HER

9. HEISER

44

10.1 GENERELT OM TILFLUKTSROMForskrift om tilfluktsrom av 15. mars 1995 nr. 254 har regler som får anvendelse for boligselskaper som har egne tilfluktsrom/bomberom. Tilfluktsrom kan i fred utnyttes til ethvert formål under forutsetning av at rommets beskyttende evne ikke reduseres og at rommet kan klargjøres som tilfluktsrom i løpet av 72 timer.

Private tilfluktsrom som er bygget etter tidligere forskrifter skal fortsatt holdes ved like etter de forskrifter som gjaldt da byggetillatelse ble gitt, selv om de er i bygg eller områder der det ikke lenger kreves tilfluktsrom. Regler om klargjøring ved beredskap i denne forskrift gjelder også for disse rom.Inneholder tilfluktsrommet, for eksempel strømaggregat. Sivilforsvaret anbefaler da kontroll hver tredje måned.

Det gjelder forskjellige krav til utrustning av ulike typer tilfluktsrom. Styret bør undersøke med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvilke krav som gjelder for boligselskapets tilfluktsrom.

Det gjelder forskjellige krav til utrustning av ulike typer tilfluktsrom. Styret bør undersøke med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvilke krav som gjelder for boligselskapets tilfluktsrom.

Styret må sørge for at rømningsveier er markert og ikke blokkert.

HENT SJEKKLISTE - Tilfluktsrom HER

10. BEREDSKAP SIVILFORSVARET

45

11.1 ARBEIDSMILJØLOVENS KRAV Dersom boligselskapet har egne ansatte må helse, miljø- og systematiske internkontrollen i boligselskapet.

Ulike boligselskaper vil ha ulike forhold å føre internkontroll med, avhengig av om det foreligger forhold i virksomheten som omfattes av forskriftene.

Denne behandlingen er utformet i forhold til de krav som er vedtatt i arbeidsmiljøloven.Vær oppmerksom på at lovens regler kan endres og at det derfor er nødvendig å oppdatere internkontrollsystemet regelmessig i forhold til nye lovbestemmelser som har betydning for helse-, miljø- og sikkerhetsforhold for ansatte.

Loven gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere i egen tjeneste. Den omfatter også andre virksomheter i noen grad når de får betydning for arbeidsmiljø for ansatte.

Et aktuelt eksempel i denne sammenheng er byggearbeid i boligselskapet som utføres av innleid arbeidskraft eller ved kjøp av entreprisetjenester. Også i slike tilfeller vil et boligselskap måtte forholde seg til en del krav i arbeidsmiljøloven med forskrifter for å sikre at arbeidstakere på boligselskapets eiendom ikke utsettes for fare eller skade. Ved kjøp av entreprisetjenester er særlig punkt 10 nedenfor aktuelt, med en adgang til å avtale en ordning for internkontrollarbeidet med entreprenør som innebærer at boligselskapets ansvar for konkret oppfølging av arbeidsforholdene blir mindre enn utgangspunktet etter forskriftene.

11. SÆRLIG OM VERN AV ARBEIDSTAKERE

46

12.1 KRAV TIL BYGGHERRER – REGELVERK OM BYGGEPLASSENReglene gjelder for den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er meldepliktig etter gjeldende bygningslov, og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven. Forskriften gjelder også for eksisterende virksomhet som vil foreta slike endringer i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr m.v, at det vil føre til vesentlige endringer i arbeidsmiljøet.

Forskriften nevner noen faktorer som det kreves at arbeidsgiveren har gjort en HMS-vurdering av.

• Er arbeidstakerne informert om planlagte endringer?• Er det vurdert om endringene får betydning for HMS-tilstanden i boligselskapet?• Har arbeidstakerne deltatt i disse vurderingene?• Er det sendt søknad om arbeidstilsynets byggesamtykke?

Dersom boligselskapet har byggevirksomhet på sin eiendom, hvor borettslaget er byggherre, er følgende forskrift relevant www.lovdata.no:

FOR-1995-03-21-377 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- oganleggsplasser (byggherreforskriften).

FOR-2007-03-30-1329 Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge – og anleggsplasser.

Forskriften legger plikter på boligselskapet som byggherre (bestiller) selv om ikke boligselskapet selv har ansatte. I denne forbindelse er det en fordel om byggherren/boligselskapet uttrykkelig sørgerfor å avtale med de aktuelle entreprenørene at HMS-oppfølgingen skal legges til dem selv, og at fellesoppgaver skal koordineres av en navngitt hoved-entreprenør blant dem.

HENT SJEKKLISTER Bygg- og anleggsarbeidsplasser HER Stillaser, stiger og arbeid m.m. HER Særlig for utendørs arbeid HER

12. BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER; REHABILITERING

FAKTANår årsmøtet eller styret vedtar et bygningsmessig arbeid er styret en byggherre på samme måte som andre som skal gjennomføre slike arbeider. Rollen som byggherre innebærer at styret påtar seg en rekke forpliktelser og ansvar knyttet til kontroll og gjennomføring av arbeidene. Det må inngis rapporter til bygningsmyndighetene, styret må føre kontroll med de personer som utfører arbeidet uansett om styret har engasjert en profesjonell entreprenør til å utføre arbeidene. Avhengig av hvor omfattende arbeidene er bør styret vurdere å knytet til seg en profesjonell rådgiver som kan veilede styret slik at byggherreansvaret overholdes. Husk at styrets fremste oppgave er delegasjon, ikke egen utførelse.

47

13.1 LOVBESTEMTE KRAV TIL ETABLERING OG KONTROLL AV LEKEPLASSER

Et boligselskap kan bli erstatningsansvarlig dersom boligselskapet ikke gjør det som med rimelighet kan kreves for å forhindre skader. Dersom styret følger offentligrettslige regler for plassering og montering, foretar ettersyn og vedlikehold i rimelig utstrekning vil boligselskapet normalt ha opptrådt på aktsom måte slik at boligselskapet ikke kommer i ansvar dersom en ulykke skulle inntreffe.

Lekeapparater skal være forsvarlig og riktig montert, og skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Boligselskapet har ansvar for at lekeapparatet er utformet og konstruert slik at risikoen for bruker eller tredjepart skades på grunn av lekeapparatets fysiske eller mekaniske egenskaper, er redusert til et minimum. Voksne skal kunne komme til på alle steder av lekeapparatet slik at det er mulig å komme til unnsetning dersom barn setter seg fast. De fleste skader skjer ved bruk av trampoline. En trampoline skal plasseres vannrett på et støtabsorberende underlag som gress eller sand. Det må være tilstrekkelig plass rundt trampolinen. Voksne bør følge med når barn leker på den, antall barn som bruker trampolinen bør være begrenset og den bør tildekkes når den ikke er i bruk.

Lekeplasser skal være godkjent etter reglene fastsatt i forskrift om sikkerhet ved lekeplasser og lekeplassutstyr som forvaltes av Produkt- og elektrisitetstilsynet (FOR 1996-07-19 - 703).

Produkt- og elektrisitetstilsynet kan gi pålegg om å fjerne ulovlig lekeplassutstyr, gi pålegg om utbedringer og ilegge tvangsmulkt dersom ikke pålegg følges opp.

HENT SJEKKLISTE - Lekeplasser HER

13. LEKEPLASSER

FAKTADet avgjørende for om det kan oppstå ansvar for bruk av lekeutstyr, er om den som skal ha tilsyn burde ha iverksatt tiltak som effektivt kunne ha hindret skaden i å oppstå. Eieren må sørge for å redusere risikoen innen rimelighetens grenser hensett til forholdene på stedet og kostnadene ved sikringstiltak. Lekeutstyret må ikke driftes, vedlikeholdes, plasseres eller brukes på en måte som gjør at utstyret har en skadeevne som går ut over det påregnelige.Plasseringen må ikke være på et sted som er lett tilgjengelig for alle, f.eks. tilfeldig forbipasserende. Det avgjørende er om de som har tilsynet har hatt en konkret oppfordring til å reagere på den risiko som bruken representerte og likevel har unnlatt å treffe tiltak som kunne ha redusert risikoen. Overholder vi dette er vi trygge nok!

48

14.1 AVFALLDet relevante regelverk er forurensningsloven av 13. mars 1981. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i denne loven. De mest relevante forskriftene vil bli nevnt fortløpende hvor de har betydning for saksområdet.

Utgangspunktet i henhold til loven er at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Kravene til håndtering av avfall kan være forskjellig fra kommune til kommune. Styret bør derfor undersøke med kommunen hvilke regler som gjelder.

Det er avfallsforskriften av 1. juni 2004 som gir regler for gjenvinning og behandling av avfall. (For 2004-06-01-930)

Styret har ansvar for håndteringen/innsamlingen av husholdningsavfall/forbruksavfall på eiendommen, mens det i utgangspunktet er den enkelte beboer som har ansvaret for spesialavfall/farlig avfall og brannfarlig avfall. Styret må imidlertid gjøre beboerne oppmerksomme på at spesialavfall og farlig avfall ikke må kastes sammen med husholdningsavfall/forbruksavfall.

Styret kan påta seg å håndtere spesialavfall/farlig avfall og brannfarlig avfall, dersom dette anses hensiktsmessig. Dersom boligselskapet tilbyr beboerne mellomlagring/innsamling av spesialavfall/farlig avfall eller på en eller annen måte besitter slikt avfall, gjelder særlige regler om mellomlagring fraKlima- og forurensningsdirektoratet (Klif).• Spesialavfall/farlig avfall må lagres forsvarlig og avrenning eller avdamping unngås.• Spesialavfall/farlig avfall må merkes slik at den kan identifiseres.• Deklarasjonsskjema fylles ut ved levering til anvist deponi.

I Oslo kommune er det adgang til å inngå avtale med renovasjonsetaten om håndtering av slikt avfall. Det anbefales å undersøke de ulike forskrifter som gjelder på dette området dersom styret påtar seg håndtering av slikt avfall, på http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

Brannfarlig avfall må legges i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk.

Ved akutt forurensing eller fare for akutt forurensing, skal nærmeste politimyndighet varsles. Dette fremgår av forurensningsloven.

Det minnes om at PCB-holdige vinduer (isolerglass fra perioden 1965 til 1975) er klassifisert som spesialavfall/farlig avfall og må, ved utskiftning, leveres inn til kommunen v/ruteretur eller til en glassmester (alle glassmestere har plikt til å ta imot slikt avfall). Produksjonsåret er risset inn i stållisten som ligger mellom glassene, se de siste to tallene.

14. FORURENSNING

49

HENT SJEKKLISTE – Avfallshåndtering HER

50

15.1 DUGNAD OG ANNET ARBEID FOR BOLIGSELSKAPETBoligselskapet vil ofte engasjere beboere eller andre til å utføre opprydning, vedlikehold og enkle reparasjoner.

Når boligselskapet arrangerer dugnad, eller initierer aktiviteter, skal den dugnadsansvarlige forsikre seg om at arbeidet foregår på en forsvarlig måte.

Personer som deltar i dugnad er i prinsippet å anse som arbeidstakere. Kun godkjent utstyr skal brukes. Krever utstyret særskilt øvelse eller sertifikat, bør dette kontrolleres før utstyret tas i bruk.Krever arbeidet at det også blir brukt personlig verneutstyr skal dette stilles til disposisjon.

Dugnad er frivillig og ulønnet arbeid for et fellesskapsformål, for eksempel rydding av grøntareal, beising av felles bygninger og reparasjon av utstyr. Styret skal planlegge dugnad godt slik at det foreligger en positiv oppfordring for beboerne til å stille på dugnad.

Den som ikke kan utføre selve dugnadsarbeidet kan inviteres til å lage en hyggelig ramme rundt dugnadsarbeidet, for eksempel stå for vaffelsteking eller servering av drikke. Dugnaden må i det hele tatt planlegges slik at folk må møtes og bli kjent med hverandre. Det er videre viktig å stille utstyr til disposisjon som gjør det praktisk lettere å gjennomføre arbeidet.

Det er boligselskapets og fellesskapets plikt å besørge og bekoste det arbeidet som skal gjøres i tilknytning til uteareal. Styret har rett til å benytte fellesskapets midler for å kompensere for at beboere ikke møter opp på tillyste dugnader.

Styret, sameiermøtet og generalforsamlingen kan treffe vedtak eller ta inn bestemmelser i vedtektene og husordensreglene om dugnad, men deltagelse på dugnad må uansett baseres på frivillighet.Beboerne kan ikke pålegges å utføre dugnadsarbeid. Bakgrunnen for det er at et styre ikke har adgang til å pålegge noen en arbeidsplikt og kan følgelig heller ikke pålegge noen plikt til å betale noen form for gebyr, bot eller dugnadsavgift dersom en person ikke deltar på en dugnad.Manglende utført dugnad eller innbetaling av slik dugnadsavgift vil ikke kunne utgjøre vesentlig mislighold eller grunnlag for fravikelse.

Styret må likevel ha adgang til å premiere de som deltar på dugnad ved å endre fellesutgiftene slik at de som deltar på en dugnad får en redusert felleskostnad eller ved at de som ikke deltar kan få en økt felleskostnad for å dekke inn den aktuelle utgiften som følger av at vedlikehold ikke ble utført ved dugnad. Styret har en rett, men ikke en plikt til å beslutte dette. Virkningen er i begge tilfeller at fordelingsnøkkelen for fellesutgifter forskyves i en periode.

Ved reduksjon i felleskostnadene må det totale beløpet som behandles knyttes til det boligselskapet beviselig har spart av faktiske kostnader ved det arbeidet som ble utført på dugnaden.

15. DUGNAD

52

Vilkårene er:En reduksjon i felleskostnadene for den enkelte kan ikke være større enn det arbeidet den enkelte har utført. Blir godtgjørelsen større kan den del som er større bli ansett som lønn som skal lønnsinnberettes. Det er ikke lett å beregne slike beløp.

Vilkåret må også være at arbeidet ikke krever spesialkompetanse, blir rimelig priset og at alle beboerne blir kjent med muligheten til å utføre arbeidet slik at alle har like muligheter til å få belønning eller reduksjon i fellesutgiftene.

Vilkåret er at alle eiere behandles likt ved at alle får valget mellom å utføre arbeidet selv, eventuelt leie inn hjelp og bekoste dette, eller overlate til boligselskapet å få arbeidet utført mot senere refusjon gjennom felleskostnadene. Formålet er at ingen skal stilles økonomisk dårligereenn om dugnad ikke var blitt holdt. Av disse grunner er vel dette bare praktisk mulig å gjennomføre dersom styret på forhånd fastsetter en kostnad for det arbeidet som skal gjøres. Da kan de som deltar slippe å dekke sin del, mens de som deltar må betale sin del.

Dette må i alle fall kunne gjennomføres for vedlikehold av fellesareal i tilknytning til den enkelt bruksenhet, slik som beising av yttervegger. Ved annet vedlikehold kan kanskje en slik regel bli vanskelig å praktisere. Styret må unngå å heve seg over festlige diskusjoner knyttet til personer som ikke utførte så mye arbeid under dugnaden, likevel ikke skal ha reduksjon i felleskostnadene («han hang jo bare på spaden hele tiden»).

Skader som oppstår ved uaktsomme handlinger under en dugnad vil normalt dekkes av boligselskapets gårdeierforsikring dersom skaden rammer en person som ikke deltar på dugnaden eller på gjenstander som tilhører tredjemann. Styret kan tegne en egen ulykkesforsikring som dekker skader på de som deltar på dugnaden (dugnadsforsikring).

HENT SJEKKLISTE - Dugnad HER

53

16.1 GENERELLE REGLEREiere og beboere bør instrueres av styret om å kontrollere sine våtrom for å hindre vannskade.På bakgrunn av innrapporterte forhold kan styret foreslå vedlikeholdstiltak for å forebygge skader.

Styret har innhentet og kan i fremtiden innhente egenerklæringer fra hver eier for så vidt det gjelder beskrivelse av tilstanden i våtrommet. Siktemålet er å avdekke fare for skader.

Styret bør for eksempel hvert 5 år innhente egenerklæringer fra hver eier for beskrivelse av tilstanden i våtrommet. Egenerklæringen oppdateres ved kontroll.Siktemålet er å avdekke fare for skader. Egenerklæringene fra den siste kontrollen skal ligge som vedlegg til disse internkontrollrutiner.

16.2 TILTAKStyret kan sende ut et rundskriv med følgende ordlyd til alle seksjonseiere:NYE REGLER OM KRAV TIL ENDRING AV BADEROMMENE- Nye regler krever søknad om tillatelse fra kommunen og setter forbud mot å gjøre arbeidet selv

Ny plan- og bygningslov trådte i kraft fra 1. juli 2010 og loven innførte helt nye og strengere regler for gjennomføring av endringer og rehabilitering av baderom i leilighetene. Loven og forskrifter laget i medhold av loven, fastslår at vi som seksjonseiere er ansvarlige for at det blir sendt inn søknad og at vi får tillatelse fra plan- og bygningsetaten i kommunen dersom vi skal foreta vesentlige endringer eller reparasjoner av baderommet.Det omfatter:• ikke bare total rehabilitering eller hovedombygging, men ...• alle endringer og reparasjoner av membran og bygnings skiller. Det omfatter også ...• endringer og reparasjoner av rør for vann og avløp, byggtekniske installasjoner som er tilkoblet eller er en del av røropplegget (slik som toalett og andre sanitærinstallasjoner) dersom dette innebærer at membran blir endret eller fornyet eller at det må føres nye ledninger fra annen branncelle eller leilighet.Det omfatter likevel ikke:• montering av vannmåler,• montering av vannstoppeventil,• skifte av varmtvannsbereder,• bytte av armatur når eksisterende ledninger og tilkoblinger benyttes selv om dette berører våtsone.

16. VANNSKADER/VÅTROM

FAKTADet må ikke lages internkontrollrutiner for våtrom, men ettersom svært mange skader oppstår i tilknytning til bruk av vann i våtrom bør vi lage kontrollrutiner som hindrer vannskader. Husk at de fleste rør i våtrom enten er en del av eller i alle fall knyttet til fellesarealet; de er fellesinstallasjoner. Det betyr at den enkelte eier og beboer ikke kan gjøre endringer som påvirker disse uten at styret gir samtykke til det. Dette samtykket skal innhentes før tiltaket gjennomføres. Styret må passe på at samtykket til endringer omfatter at tiltakene i nødvendig utstrekning skal utføres av fagpersonell og at tiltakene oppfyller byggtekniske krav; gjerne

54

16.3 SØKNAD OM ENDRING AV VÅTROMVi kan ikke utforme og sende inn søknaden selv, men må sørge for at en såkalt ansvarlig søker sender inn søknaden. Det er bare en håndverker som er godkjent av kommunen som kan stå som ansvarlig søker.Forutsatt av at kommunen mottar en fullstendig søknad og at behandlingsgebyret blir betalt har kommune en frist på 3 uker til å behandle søknaden. Er søknaden ikke behandlet innen 3 uker kan søknaden anses som innvilget. Eiere er ansvarlig for å betale behandlingsgebyret.Plikten til å søke gjelder for alle eiere uansett om eieren har fått lov til å overlate bruken av leiligheten til en annen.

Kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr både fordi endringene i baderom ikke er forskriftsmessig utført og fordi det ikke er søkt om godkjenning. Hvis baderommet er forskriftsmessig utført og kunne blitt godkjent, men du som privatperson ikke har søkt om godkjenning kan gebyret bli inntil kr. 10.000,-. Er ikke endringene i baderommet utført på forskriftsmessig måte kan gebyret bli inntil kr. 50.000,- og dersom det foreligger fare for personskader og alvorlige uopprettelige skader, kan gebyret bli inntil kr. 200.000,-.

Alle de tiltak som krever at det sendes inn søknad til plan- og bygningsetaten er av en slik karakter at de griper inn i en del av bygningskonstruksjonen som boligselskapet har ansvar for å vedlikeholde. Endringene gjelder med andre ord forhold som styret skal ha tilsyn med. Dette innebærer at også styret skal ha søknad om og godkjenne slike endringer.

De nye reglene gjør det lettere for styret å føre kontroll med hvilke endringer som gjøres i og i tilknytning til baderommene. Styret krever at eier sender kopi av søknaden til styret slik at styret kan vurdere om endringene av baderommet og eller andre rom kan godtas ut fra de reglene som gjelder. Alle eiere har plikt til å sørge for at ansvarlig søker sender eller selv sender kopi av søknaden til styret.Styret vil også kreve dokumentasjon for at alt arbeid er utført i henhold til godkjent søknad. Styret vil heretter bare godkjenne endringer av baderommene som er godkjent av kommunen.Dersom eier ikke kan dokumentere søknad fra en godkjent ansvarlig søker og at arbeidet er utført av en håndverker med ansvarsrett vil styret kreve at eier sørger for nødvendig godkjenning. Dersom eier ikke kan dokumentere dette vil styret kreve at endringene skal tilbakeføres til opprinnelig standard.

Etterkommes ikke dette må styret legge til grunn at eier har vesentlig misligholdt sine forpliktelser på slik måte at styret bør fortsette saken med advarsel og pålegg om salg før styret vil vurdere å begjære bruksenheten tvangssolgt.

Styret vil også kunne sende inn bekymringsmelding til plan- og bygningsetaten i kommunen. Det lønner seg altså for eiere som skal utføre endringer å gå frem på riktig måte!

HENT SJEKKLISTE - Våtrom HER

FAKTADet må ikke lages internkontrollrutiner for våtrom, men ettersom svært mange skader oppstår i tilknytning til bruk av vann i våtrom bør vi lage kontrollrutiner som hindrer vannskader. Husk at de fleste rør i våtrom enten er en del av eller i alle fall knyttet til fellesarealet; de er fellesinstallasjoner. Det betyr at den enkelte eier og beboer ikke kan gjøre endringer som påvirker disse uten at styret gir samtykke til det. Dette samtykket skal innhentes før tiltaket gjennomføres. Styret må passe på at samtykket til endringer omfatter at tiltakene i nødvendig utstrekning skal utføres av fagpersonell og at tiltakene oppfyller byggtekniske krav; gjerne

55

17.1 SKADEDYRBEKJEMPELSE - REGELVERKReglene i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm (helse- og omsorgstjenesteloven), skal sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker, og som ikke medfører helseskade eller miljøskadelige virkninger.Det ovenfor nevnte regelverk er ikke nevnt spesifikt i internkontrollforskriften, men er likevel relevant for boligselskaper. En sentral forskrift er forskrift om skadedyrbekjempelse av 21. desember 2000 nr. 1406.Det følger av forskrift om skadedyrbekjempelse §§ 2-1 og 2-2 at eiere og brukere har plikt til å iverksette tiltak som forebygger, oppdager og utrydder skadedyr. Det finnes en rik flora av arter som skal bekjempes. Det gjelder for eksempel veggdyr, lus, hjortelusflue, kakerlakker, faraomaur, pelsbiller, fleskebille, melbille, brødbille, tobakksbille, husklanner, blodmidd, rotter og mus. Det er ikke avgjørende om disse kan betraktes som skadedyr. Det spiller heller ingen rolle om eieren er uten skyld i at dyrene eller insektene har kommet inn i bruksenheten. Det avgjørende er om de er eller blir fjernet eller utryddet.Boligselskapet kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom. Mange boligselskaper inngår avtale med et skadedyrfirma om regelmessig kontroll på eiendommen som inkluderer utsetting av gift mot rotter, mus og eventuelt andre skadedyr ved faste intervaller. De fleste inngår avtaler som inkluderer et bestemt antall utrykninger i prisen. Noen arter er så vanskelig å utrydde at det ikke er mulig å inngå serviceavtaler som inkluderer forebyggende arbeid mot utryddelse. Det gjelder, for eksempel faraomaur. Selskaper og personer som driver med ervervsmessig skadedyrbekjempelse skal være godkjent av Folkehelseinstituttet.Søppelstasjoner bør være prioritetsområde for skadedyrbekjempelsen.

Den som skal foreta skadedyrbekjempelsen plikter å bruke metoder og midler som gir minst skadevirkning for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat. Kjemiske midler som benyttes til skadedyrbekjempelse skal være godkjent og merket i henhold til de til enhver tid gjeldendebestemmelser for slike produkter. Ved bruk av kjemiske midler plikter styret å legge frem en melding for kommunen med en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene og sikkerhet ved skadedyrbekjempelsen. Naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelsen skal varsles.

Styre, eier og bruker av eiendom skal sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde forekomst av skadedyr. Ved at både styret, eier og bruker er pålagt plikter, vil både styret, eier og bruker av den enkelte bruksenhet være ansvarlig i henhold til regelverket. Det erimidlertid hensiktsmessig at styret har ansvaret for fellesområdene, og gjør brukere/eiere av den enkelte bruksenhet oppmerksomme på pliktene til å bekjempe skadedyr.

Kjemiske midler som benyttes til skadedyrbekjempelse skal være godkjent og merket i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser for slike produkter. Ved bruk av kjemiske midler plikter styret å legge frem en melding for kommunen med en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene og sikkerhet ved skadedyrbekjempelsen.Naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelsen skal varsles.

17. SKADEDYR

56

HENT SJEKKLISTE - Skadedyrbekjempelse HER

57

18.1 GENERELT – LOKALE POLITIVEDTEKTERDe lokale politivedtektene har regler om renhold, snømåking og strøing. I Oslo er politivedtektene tilgjengelig på Internett. Forskrift 06.06.2007 nr. 577 om politivedtekt for Oslo kommune trådte i kraft 06.07.2007.Med grunnlag i kostnadene med individuell fjerning av is fra taket vil styret arbeide for avtale med slik fjerning, eventuelt sammen med naboene i tilliggende gater.

18.2 EKSEMPEL PÅ POLITIVEDTEKTER – OSLO KOMMUNEOslo kommune ved Bymiljøetaten har i oppgave å bistå politiet med å håndheve deler av politivedtekten for Oslo. Ordningen er ment å være forebyggende ved at Bymiljøetaten skal bidra til å gjøre Oslo til en renere by.

Bymiljøetaten håndhever i dag de deler av politivedtektene som:Forplikter gårdeier til å fjerne snø og is som kan falle ned fra hustak, og - inntil det blir fjernet - sørge for tydelig merking

Forplikter gårdeiere til å holde det rent og ryddig langs fortauForplikter næringsdrivende/arrangører til å holde det rent og ryddig ved alminnelig beferdet områdeForbyr enkeltpersoner å forsøple langs gater og i parkerDet er mulig å registrere den som er ansvarlig for snørydding i gården i Vaktmester registeret til Bymiljøetaten. Dersom Bymiljøetaten ser at det kan foreligge fare på grunn av manglende rydding kan Bymiljøetaten ta kontakt med den ansvarlige.Dersom det ikke er akutt fare og anmodningen umiddelbart blir etterkommet slipper gården gebyr.Spørsmål om rydding av snø og is fra tak eller strøing/måking av fortauer eller melding om manglende rydding kan gis til; Bymiljøetatens kundesenter på telefon 23 48 20 30 eller til [email protected]

I indre by (definert i § 4-3 i politivedtektene) er huseier ansvarlig for renhold, rydding av snø og is samt strøing på fortau og langs eiendommen.

Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal styret straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe. Styret plikter snarest å rydde tak for snø eller is slik at ras unngås. Når faren for ras er over skal avviserne fjernes.Styret av bygning eller grunn, eller den som utfører brøytingen må ikke henlegge snø eller is fra eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.Styret av bygning eller grunn mot offentlig sted plikter snarest etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.

Innenfor Ring 1 i Oslo plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted snarest etter snøfall å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig.

18. SIKRING MOT SKADER SOM FØLGE AV SNØ OG IS

58

Innenfor Ring 1 i Oslo plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted å strø eller på annen måte sørge for at fortauet på eller langs egen eiendom ikke er glatt. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig

Nedenfor følger de aktuelle delene av dagens politivedtekter:

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

§ 1-1 Offentlig stedMed offentlig sted forstås ett hvert sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.

§ 3-6 Fjerning av sperrerAvsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3-3 til 3-5 er utført eller den fare eller arbeid som er nevnt i § 3-5 ikke lenger er til stede.§ 4 -1 Snø, is og takrasNår snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere eller lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.Eier av bygning eller grunn, eller den som utfører brøytingen må ikke henlegge snø eller is fra eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted plikter snarest etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.§ 4-4 Plikt til snørydding innenfor Ring 1Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted snarest etter snøfall å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig.§ 4-5 Plikt til å strø fortau innenfor Ring 1Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted å strø eller på annen måte sørge for at fortauet på eller langs egen eiendom ikke er glatt. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig.Nedenfor følger en kort omtale av de aktuelle bestemmelsene:Til: § 4-1 Snø, is og takrasI første ledd foreslås et vilkår om at avvisere skal fjernes etter syv dager med mindre eieren kan dokumentere lengre ventetid på rekvirert bistand til takrydding.Trafikketaten har erfart at avvisere som settes opp ved fare for takras ofte blir stående uten at sikringsarbeid blir utført, eller også etter at faren er over. Avvisere skal kun brukes i den korte perioden det er fra fare for ras oppstår til det er praktisk mulig å fjerne snøen/isen.Mange gårdeiere bruker avvisere som en «sovepute» ved at de setter dem opp ved starten av sesongen og lar dem bli stående hele vinteren. Dette løser ikke problemet med snø og is som raser fra takene, og i tillegg skaper det farlige situasjoner fordi folk må gå ut i kjørebanenfor å komme forbi. Det gjør det også problematisk å få måkt fortau. At avvisere blir stående lenge, bidrar dessuten til at folk mister respekten for dem.

Til: § 4 GebyrGebyret for manglende rydding av tak er kr 5000.

59

18.3 TILTAK FOR FJERNING OG RYDDING AV SNØ OG ISStyret skal lage rutiner som sikrer at noen har ansvaret for å etablere varsling om fare for is og snøras, for eksempel: at to styremedlemmer sammen har fullmakt til å beslutte å fjerne is og snø ved fare for snø- og isras. Styret bør inngå avtale med et selskap som kan benyttes til dette.

Styret bør iverksette tiltak som hindrer snø- og is ras, for eksempel etablering av snøfangere og etablere varmekabel i takrenner og nedløp på fasader. Det bør etableres varmekabel både i takrenner og nedløp.

Styret må vurdere om faren for ras av snø og is fra taket da blir avverget. Dette må vurderes ut fra erfaringer. I denne forbindelse må det etableres rutiner for å aktivere varmekablene, for eksempel at strøm til varmekabler i takrenner skal settes på 1. desember hvert år og skrus av 1. april hvert år.

HENT SJEKKLISTE – Sikring mot snø- og is skader HER

FAKTAStyret bør absolutt lage rutiner som avverger faren for skade som følge av snø- og isnedfall. Det skyldes at skaden kan bli så stor når den først inntreffer. Personskader er alltid alvorlige, men også skaden på gjenstander kan bli store. Det er kostbart å reparere taket på en bil. Husk at det ikke er nok å forstå og rette seg etter lov- og forskriftsbestemmelser. Styret skal også rette seg etter de lokale politivedtektene. Husk at det ikke er tilstrekkelig å observere store snø- og isansamlinger, de må fjernes!

60

19.1 GENERELTBygningstekniske installasjoner skal tilfredsstille offentlige krav. Styret skal sørge for at det føres jevnlig tilsyn, og for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt på korrekt måte.

Hyppighet og arten av kontroll vil variere med typen installasjon.

Dersom det er aktuelt med vedlikehold av maskinpark bør dette presiseres og utformes som en egen sjekkliste. Vanlige maskiner er gressklipper, snøfreser eller traktorer.En liste over maskinparken bør kombineres med oversikt over hvem som skal stå for vedlikeholdet og hvilket vedlikehold som er nødvendig.

Forskriften stiller krav til konstruksjon, bygging og omsetning av maskiner og sikkerhetskomponenter, og retter seg mot produsent og leverandører. Det oppstilles altså ikke en plikt for styre å oppgradere garasjeporter eldre en forskriften.

HENT SJEKKLISTE – Tekniske installasjoner HER

19. TEKNISKE INSTALLASJONER, - VEDLIKEHOLD AV MASKINER OG GARASJEPORTER

61

20.1 GENERELTDet er usikkert om ansvaret for sikring mot radonstråling er en del av boligselskapets vedlikeholdsansvar. I en dom ble et borettslag kjent berettiget til å holde tilbake en del av vederlaget for kjøp av borettslagets eiendom blant annet som følge av radonstråling. Lagmannsretten anså at radonstråling var en mangel ved den solgte eiendommen i relasjon til borettslaget (LB-2009-30887).

Ansvar for tiltak kan hjemles i brl. § 5-17, med den begrunnelse at radon over de anbefalte grensenivåer er helseskadelig og at tiltak må iverksettes for at bygning og eiendom kan sies å være holdt i forsvarlig stand og at eiendommens verdi ikke skal bli redusert.

Sikring mot radon i grunnen er bare et problem for noen av de som bor i første etasje, men tiltakene som må utføres må til dels gjøres på fellesarealene.

Strålevernforskrift § 6 om grenseverdier og tiltaksgrense fastslår det skal gjelde spesifikke grenseverdier for individer som blir eksponert for stråling.

Grenseverdi for eksponering av allmennheten og arbeidstakere som ikke er yrkeseksponerte,er 1mSv/år for ioniserende stråling. En virksomhet skal planlegge strålingen og sine skjermingstiltak, slik at det ikke skjer eksponering til allmennheten fra virksomheten som kan innebære at individ blir eksponert for mer enn 0,25 mSv/år.

Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler

Statens strålevern arbeider med forslag til at også borettslag og sameier skal komme inn under bestemmelsene. Styret må derfor være oppmerksom på regelendringer vedørende dette.

HENT SJEKKLISTE – Strålevern og radon HER

20. STRÅLEVERN OG RADON

62

Forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003 nr. 486, gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven av 24. juni 2011 nr. 30 har regler om retningslinjer for å unngå legionellabakterier.

I de tilfeller der boligselskapet har en slik beliggenhet at beboerne kan bli utsatt for denne type smitte må det lages rutiner for å avverge for å behandle dette.

Boligsselskapets VVS anlegg skal også være innrettet slik at det verken direkte eller indirekte kan spre legionellasmitte både utendørs og innendørs.

Dette innebærer:• Varmt tappevann skal holde minstekravet til antall grader celsius. Vanntemperaturen BØR holde 70 °C og skal MINST holde 60 °C.

• VVS anlegget skal være tilstrekkelig dimensjonert til å foreta sjokkoppvarming.

• Regelmessig sjokkoppvarming planlegges og varsles slik at behandlingen kan bli effektiv i alle boenheter. Det er viktig å ta forhåndsregler slik at skoling pga. den høye temperaturen unngås.

• Blindledninger fjernes og vannledningene om nødvendig isoleres slik at varmtvannet holdes varmt, og kaldtvannet kaldt.

21. SIKRING MOT LEGIONELLASMITTE

63

LOKALE FORHOLDStyret må vurdere om det er lokale forhold som krever særskilt behandling, for eksempel sikring mot drukning for boligselskaper som har grense mot sjø eller elv. I så tilfelle må det lages egne sjekklister for internkontroll av slike forhold.

FOKUS JA NEI MERKNAD/TILTAKOPPFYLT

























22. ANDRE LOKALE FORHOLD

64

Skrives ut og fylles ut av leilighetshaverSjekkliste/egenerklæring for den enkelte leilighet

Svar Dato Signatur

Er det røykvarslere i leiligheten? I så fall, hvor mange?


Kan røykvarslerne høres tydelig på alle soverom selv med lukket soveroms dør?


Er røykvarslerne seriekoblet? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er røykvarslerne eldre enn 10 år? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Når ble selve røykvarslerne og batteriene sist testet?


Finnes det manuelt slukkeutstyr som kan brukes i alle rom i boligen?


Hva slags slukkeutstyr finnes? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Vet dere hvordan slukkeutstyret benyttes og testes, eller er det behov for opplæring?


Når ble slukkeutstyr sist testet? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Hvor gammelt er slukkeutstyret? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Kan alle rømningsveier åpnes på innsiden uten hjelp av nøkkel?


Er sikringsskapet låst? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Virker testknappe på jordfeilbryter?


Tilsier erfaring av sikringer går ofte? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Sitter brytere og kontakter fast i vegg? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Finnes defekte brytere, ledninger eller kontakter? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er det nok kontakter i leiligheten til montert utstyr?


Er sikringene dimensjonert for montert utstyr? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er varmeovner fri for tildekkende ting? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er det oppdaget skadedyr i leiligheten? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

23. SJEKKLISTE FOR HVER LEILIGHET

65

Har det vært problemer med lekkasjer eller røropplegg?


Når ble lekkasjevarsleren sist testet? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er det andre forhold i leiligheten utover de som det er spurt om som bør nevnes av betydning for gårdens dokumentasjon av helse, miljø og sikkerhet?


Jeg bekrefter herved å ha testet:Røykvarsler(e) Dato: Signatur:

Lekkasjevarsler Dato: Signatur:

Jeg bekrefter herved å ha sjekket:

Brannslukningsapparat Dato: Signatur:

EGENKONTROLL AV LEILIGHET

66

Når styret mottar avviksmeldinger utarbeides det en handlingsplan som utbedrer det mangelfulle forholdet som er påklaget.Avviksmeldingen og handlingsplanen blir vedlegg til internkontrollrutinene.

EKSEMPEL PÅ AVVIKSMELDING:Avviket består av:


Avviket er rapportert av:Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Dato for rapportering:Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Avviksmelding er mottatt av:Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Behov for handlingsplan:Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

24. AVVIKSMELDING

67

EKSEMPEL PÅ HANDLINGSPLAN:

Hva skal gjøres: Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Hvem skal gjøre det: Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Tidsfrist for gjennomføring: Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Kontrollansvarlig: Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Gjennomført og kontrollert: Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

25. HANDLINGSPLAN

68

AVTALER OG KONTAKTPERSONERUnder følger en liste over bol igselskapets kontaktpersoner på ulike områder hvor det forel igger en avtale eller et særlig behov for å ha en kontaktperson hos offentlig myndighet. Listen fyl les i og suppleres etter behov.

Område Bedriftens navn Telefon Kontaktperson

Forretningsfører Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



Vaktmester Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst. Klikk eller trykk her for å

skrive inn tekst.

Renhold Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst. Klikk eller trykk her for å

skrive inn tekst.


Borttauingsavtale Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



Snømåking/strøing Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



Elektro Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



Renovasjon Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



Spesialavfall Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



Forsikringsselskap• dugnad forsikring




Skadedyrbekjempelse




Branntilsyn Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



Heiser Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.



26. BOLIGSELSKAPETS AVTALER OG KONTAKTPERSONER

69

INTERKONTROLLDOKUMENTASJONInternkontrolldokumentasjonen skal inneholde alle generelle regler som er laget i boligselskapet Som vedlegg derfor dette dokumentet:

• Vedtekter• Husordensregler• Styreinstruks• Tekst i oppgangsoppslag• Andre generelle regler, f.eks. regler for tildeling av nøkler.

Dokumentene kan settes inn her eller eventuelt skilles ut i en eller flere egne perm(er) dersom dette utgjør et mer omfattende materiale. Personlig informasjon om ansatte bør behandles konfidensielt av hensyn til personopplysningsloven.

Alle skal få utlevert boligselskapets vedtekter, husordensregler og internkontrollrutiner ved kjøp/ innflytting.

Vedtekter og husordensregler bør også følge med som vedlegg til årsmøte.

27. GENERELL DOKUMENTASJON VEDTEKTER, HUSORDENSREGLER, STILLINGSINSTRUKSER o.l

70

28.1 GENERELTNedenfor følger en oversikt over de mest relevante lover og forskrifter. Disse er tilgjengelig på Internett.

Vær oppmerksom på at lover og forskrifter vil endres over tid. Styret bør derfor med jevne mellomrom sørge for oppdateringer blir gjort. Oppdaterte lover og forskrifter kan fås vederlagsfritt på www.lovdata.no.

Vær klar over at offentlige organer ofte legger ut nyttig informasjon (rundskriv, veiledninger og lignende) på sine hjemmesider.

28.2 DE ENKELTE LOVER OG FORSKRIFTER

Navn Henvisning i Lovdata

Arbeidsmiljøloven – Arbeidstilsynet, www.arbeidstilsynet.no

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) LOV-2005-06-17-62

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften)

FOR-2009-08-03-1028

Forurensningsloven – Klima- og forurensningsdirektoratet, www.miljodirektoratet.no

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) LOV-1981-03-13-6

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) FOR-2004-06-01-931

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2004-06-01-930

Brann- og eksplosjonsvernloven – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no

Lov om vern med brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven)

LOV-2002-06-14-20

Forskrift om brannfarlig vare FOR-2002-06-26-744

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn FOR-2002-06-26-847

Produktkontrolloven – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no

Lov om vern med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) LOV-1976-06-11-79

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. FOR-1996-07-19-703

Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no

Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr LOV-1929-05-24-4

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg FOR-1998-11-06-1060

Skjema for innberetning av ulykker mv. til arbeidstilsynet arbeidstilsynet.no

28. LOVER OG FORSKRIFTER - HENVISNINGER

http://arbeidstilsynet.no/

http://www.dsb.no/

http://www.dsb.no/

http://www.dsb.no/

http://www.miljodirektoratet.no/

http://www.arbeidstilsynet.no/

71

Navn Henvisning i Lovdata

Lov om vern mot smittsomme sykdommer – Helse- og omsorgsdepartementet, http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421

Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) LOV-1994-08-05-55

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) – Helse- og omsorgsdepartementet, http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421, og Nasjonalt folkehelseinstitutt, www.fhi.no

Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene LOV-2011-6-24-30

Forskrift om skadedyrbekjempelse FOR-2000-12-21-1406

Forskrift om miljørettet helsevern FOR-2003-04-25-486

Sivilforsvar – Sivilforsvaret/Justisdepartementet/kommunene; www.sivilforsvaret.no

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

LOV-2010-06-25-45

Forskrift om tilfluktsrom FOR-1995–03–15–254

http://www.sivilforsvaret.no/

http://www.fhi.no/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421

72

3.12 SJEKKLISTE – BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGERFokus Ja Nei Tiltak

Lage oversikt over hvilke personopplysninger boligselskapet har behov for og sikre at boligselskapet bare harslike personopplysninger

Klikk eller trykk

her for å skrive

inn tekst.

Klikk eller trykk

her for å skrive

inn tekst.


Lage oversikt over hvem som har personopplysninger


Lage oversikt over hvor boligselskapet har lagret personopplysninger


Lage regler om hvem som skal ha tilgang til personopplysninger, for eksempeli styreinstruks


Sikre at bare de som skal ha tilgang til personopplysninger faktisk har det, for eksempel tyverisikring ved kode på datamaskin, lås på skap mm


Etablere rutine som sikrer at personopplysninger lagres sikkert eller slettes når det ikke lenger er behov for dem


Foreligger samtykke fra den som skal gi samtykke til bruk av personopplysninger, for eksempel fra generalforsamling/årsmøte eller Datatilsynet


Foreligger tilstrekkelig skiltvarsel om fjernovervåkning, for eksempel bilparkering og kameraovervåkning


Har eiere og beboere blitt gjort kjent med reglene om behandling av personopplysninger og personvern, for eksempel ved opplysninger på hjemmesiden


Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst. Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

73

5.2 OVERORDNET SJEKKLISTE FOR OPPFØLGING AV HMS-REGELVERKNedenfor angis en overordnet sjekkliste for de fagområder som må gjennomgår årlig (eller oftere hvis påkrevd). Husk at det er et særlig krav at man kan dokumentere at selve internkontrollen også evalueres.

FOKUSFølges rutinene/sjekklistene på de enkelte områder for HMS slik angitt under?

Vedtak om hvor ofte relevant sjekkliste skal gjennomføres

Ja Nei Ikke relevant

Kommentar

Brann- og eksplosjonsvernrømningsveier holdes åpnerøykvarslere kontrollertbrannslukningsapparat kontrollert



Elektriske anlegg og elektrisk utstyr



Sivilforsvarsloven (tilfluktsrom med kapasitetover 50 personer, bygd etter 1967)



Ansatt Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Bygg og anleggsarbeider; rehabilitering



Lekeplasser Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Forurensning Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Dugnader Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Fare for snø- og isskader Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Heis Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Andre tekniske installasjoner

f.eks maskiner og porter



Vannskader og våtrom Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Kommunehelsetjenesteloven (skadedyr)



Strålevern og radon Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


SKAL områder

KAN områder

74

Legionellasmitte Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Andre fagområder av betydning for vårt boligselskap



75

6.11 SJEKKLISTE - BRANNSIKKERHET Fokus Ja N

NeiTiltak

Om informasjon til beboerne Foreligger branninstruks tilgjengelig for alle?


Er beboerne orientert om kravene til årlig kontroll av røykvarslere og batteribytte?


Er beboere orientert om kravene til kontroll av pulverapparat og årlig ristning av pulverapparatet?


Er alle beboere inneforstått med bruken av slukkeutstyr?


Er beboerne orientert om reglene for oppbevaring av brannfarlige væsker?


Er beboerne pålagt å rette brudd på branncellebegrensende bygningsdeler? (f.eks hvis kanaler/rør bryter brannceller)


Om utstyr til brannvarsling Har alle bruksenheter tilstrekkelig antall brannvarslere/røykvarslere?


Har fellesområdene tilstrekkelig antall brannvarslere/røykvarslere?


Kan brannvarslere/røykvarslerepå fellesområdene høres av beboerne?


Foreligger rutiner for jevnlig kontroll av røykvarslerne/- brannvarslingsanlegget?


Er manuelle meldere på fellesområdene lett tilgjengelig?


Råd for sjekk av brannslukningsapparaterFinnes slukkeutstyr i alle bruksenhetene?


Finnes slukkeutstyret i fellesområdene? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Foreligger rutiner for jevnlig ettersyn av utstyret?


Lese av manometeret og sjekke at pilen

står på grønt.


76

Snu slukkeren opp-ned, hold den slik i minst 30 sekunder og kjenn/hør at pulveret beveger seg. Gjenta hvis du er usikker


77

6.11 SJEKKLISTE – BRANNSIKKERHET forts. Fokus Ja N

NeiTiltak

Om rømningsveier Foreligger merkede og opplyste rømningsveier?


Har alle bruksenheter 2 rømningsveier Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Slår dørene til rømningsveiene utover? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er rømningsveiene ryddige og fri for uvedkommende gjenstander sykler, søppel)?


Er det tilfredsstillende atkomst for brannvesenet, herunder stigebil?


Ettersyn av brannslangerEr slangen sjekket for om den er i ferd med å slå sprekker?


Er vanntrykket på? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er ventilen på brannslangen lett å åpne? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Fungerer munnstykket på brannslangen?


Er skapet til brannslangen lett å åpne? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er merkingen på skapet hel? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er skapet lett tilgjengelig og uten at det står gods foran skapet som gjøre det vanskelig å åpne?


OverordnetEr det inngitt opplysninger i sjekkliste for hver leilighet


Har styret sørget for vedlikehold av takstige til pipe?


Har styret ført tilsyn med ildsted i leiligheter og fyringsanlegg?


78

7.5 SJEKKLISTE – JEVNLIG ETTERSYN AV ELEKTRISK ANLEGG OG APPARATERFokus

Ja/OK

NeiKommentar

Visuell kontroll av sikringsskap, inneholderikke uvedkommende ting, missfarging, varmegang og brannfarlig støv.


Er sikringsskap låst? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Virker testknapp på jordfeilbryter/-varsler? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Tilsier erfaring at sikringer går ofte? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er kursoversiktene ajourført? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Visuell kontroll av ledninger og kontakter.


Visuell kontroll av elektrisk utstyr, missfarging (eksempelvis brune lampeskjermer), varmgang.


Sitter brytere, ledninger og kabler forsvarlig fast til underlaget? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Finnes defekte brytere og stikkontakter i lokalene? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Finnes bruksanvisninger for utstyr i fellesarealer?


Er varmeovner festet til underlaget? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er varmeovner fri for tildekkende ting? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er det utstrakt bruk av skjøteledninger eller benyttes skjøteledninger som permanent opplegg?


Brukes elektrisk utstyr riktig? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er det utarbeidet rutiner for varsling av DSB ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm?


Har styret gjort den enkelte beboer oppmerksom på sitt ansvar i brukesenheten etter lov og forskrift?


Er det innhentet sjekkliste fra hver seksjonseier?


Er det fastsatt hvem som har ansvaret for kontroll av el-anlegg i fellesareal?


79

Foreligger ajourført dokumentasjon for anlegget?


8.2 SJEKKLISTE – STASJONER FOR LADEBARE BILERFokus Ja/OK Nei Kommentar

Har styret kartlagt hvor mange ladestasjoner det er behov for?


Har elektriker kontrollert og vurdert I hvilken utstrekning eksisterende fellesanlegg tillater etablering av ladestasjoner?


Har styret laget en kravspesifikasjon og innhentet tilbud fra elektrikere på kostnad på etablering av ladeutstyr.Kravspesifikasjonen må inneholde krav til opplysninger om hvilken type ladestasjon som er hensiktsmessig (type ladeboks, ladeboks for en eller flere, ladekabel mm).


Ved etablering skal ladestasjonen ha egen strømmåler og være låsbar.


Biloppstillingsplassen må oppfylle alle offentligrettslige vilkår til slik plass, slik som størrelse og snumulighet.


Har styret undersøkt muligheten for offentlig, herunder kommunal, støtte til å etablere ladestasjoner?


Alle arbeider skal utføres av autorisert elektriker og styret må innhente samsvarserklæring fra utførende elektriker for alle arbeider.


Har styret inngått avtale med elektriker om årlig kontroll av etablerte ladestasjoner?


Har styret skiltet ladeplassene? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Har styret etablert rutiner for å fjerne biler som ikke skal stå på plasser reservert for ladbare biler?


Er det avklart hvem skal ha ansvar for ettersyn, vedlikehold og reparasjoner av ladepunktet?


Kan en bruker «fremleie» bruken av ladestasjonen til en annen?


Dersom det ikke er ladestasjoner nok til alle som ønsker det må det lages regler for ansiennitet.


Er det avklart om ladepunktet kan benyttes til å lade annet, for eksempel en elektrisk rullestol?


Er det inngått avtale med den enkelte bruker om bruk av ladestasjonen?


Er det fastsatt regler i vedtektene eller husordensreglene om bruk av ladestasjonene?


80




9.2 SJEKKLISTE – HEISERFokus Ja/OK Nei Kommentar

Er det oppnevnt en person som skal være ansvarlig for heisanlegg?


Har ansvarlig person fått opplæring av personell fra heisfirma?


Er det inngått avtale med autorisert heisfirma om vedlikehold og annen bistand, herunder varsling av evakueringsalarm?


Har boligselskapet inngått drifts- og vedlikeholdsavtale slik at heisanlegget er sikkerhetsmessig forsvarlig


Har styret laget rutiner ved evakuering fra heis ved strømbrudd?


Er nøkkel til heisrom sikret slik at bare ansvarlig og eventuelt avtalt personell har tilgang til denne?




81



82

10.2 SJEKKLISTE – TILFLUKTSROM

Fokus Ja Nei Tiltak

Er det utpekt ansvarlige for tilfluktsrommet? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for de ansvarlige?


Vet styret hvilke krav til utrustning som gjelderfor tilfluktsrommet? Er disse utrustningskravene oppfylt?


Holdes tilfluktsrommet ved like? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Er det rutiner for klargjøring av tilfluktsrommet i tilfelle beredskap?


Er rømningsveier markert og ikke blokkert? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.





83

12.2 SJEKKLISTE – BYGG OG ANLEGGSARBEIDDette punktet er aktuelt for hvert tiltak boligselskapet skal iverksette som innebærer engasjement av ekstern bistand. (Her vil du fortløpende finne 3 ulike sjekklister som inngår under punktet Bygge og anleggsarbeid; rehabilitering)

Krav - Spørsmål Ja Nei Merknad/tiltak (lag evt vedl.) Oppfylt?

Er det avtalt skriftlig i kontrakten at entreprenøren skal ha ansvar forHMS-koordineringen, sørge for plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og sende forhåndsmelding til arbeidstilsynet?



Er det avtalt en navngitt koordinator (blant entreprenørene) for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø om det er flere virksomheter til stede i boligbyggelaget for å gjøre arbeid der?



Foreligger en plan som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø før opprettelsen av byggeplassen?Er det sendt inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet om arbeidet varer utover 30 virkedager ellerarbeidsmengden overstiger 500 dagsverk?



Dersom det er sendt inn melding som nevnt ovenfor og det er sysselsatt mer enn fem arbeidstakere, er detutlevert ID-kort (HMS-kort) utstedt av en kortutsteder godkjent av departementet?



Er det tatt hensyn til at forskjellige arbeider ikke skal «kollidere» på samme tid og sted under gjennomføringen?



84

12.3 SJEKKLISTE – STIGER, STILLASER OG ARBEID MED TAK m.mForskriftene setter krav både til bruker, eier og produsent/leverandør. Målet med forskriftene er å sikre arbeidstakere mot fall og fallende gjenstander ved arbeid på fasader, tak og andre konstruksjoner. For arbeidsgiver er særlig følgende sjekkliste aktuell:


På steder som ellers er vanskelig tilgjengelige,er det sørget for stillas, arbeidsplattform eller stige som gjør det mulig å komme til og å utførearbeid på stedet på en forsvarlig måte?



Er arbeidsstedet sikret mot fare for fall når det arbeides på tak og andre steder med tilsvarende fare?



Er arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l., planlagt slik at oppsetting av og senere arbeid på innretningen, kan foregå i samsvar med forskriftene?



Er stillaser, stiger og andre bærekonstruksjoner på tak og fasader typegodkjent eller vurdert som tilfredsstillende sikre på annet grunnlag?



Er det montert rekkverk stillasgulv eller trapp som ligger høyere enn 2,0 m over underlaget?



Foreligger det spesielle faremomenter ved fall av person eller gjenstand fra stillasgulv, slik at det bør være rekkverk også ved lavere høyder?



Har rekkverket håndlist, knelist og fotlist? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Er rekkverket minst 1 m høyt? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Er stillas for utendørs bruk og langvarig arbeid innrettet slik at det kan dekkes med presenning?



Er det konstruert slik at det er lett å montere varme- og lyskilder?



Ved dekkende stillas; er brannhemmende materialer brukt dersom en brann vil kunne sperre rømningsveiene?



Er stillasdeler utformet slik at de ikke påfører arbeidstakeren uheldige fysiske belastninger under håndtering?



Er åpninger forsvarlig tildekket eller sikret med rekkverk slik at personell og gjenstander ikke faller ned?



85

Er stiger til bruk i virksomheten av typegodkjent produksjon?



Er det andre forhold ved utstyret som kan innebære fare for de ansatte og andre i nærheten?



86

12.4 SJEKKLISTE – SÆRLIG FOR UTENDØRSARBEIDKrav - Spørsmål Ja Nei Merknad/tiltak (lag evt vedl.) Oppfylt?

Er arbeidsplasser, atkomstveier m.m. der arbeidstakerne oppholder seg under arbeidet, utformet på en slik måte at gående og kjørende ferdsel kan foregå på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte?



Er områder, hvor det av sikkerhetsmessige grunner er begrenset adgang, utstyrt med innretninger som hindrer at uvedkommende kommer inn i faresonene?



Er det satt opp overbygde, eventuelt

innbygde gjennomgangsveier på bygge- og anleggsplasser hvor faresoner må passeres?



Er faresoner tydelig merket? Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


Er utendørs arbeidsplasser tilstrekkelig opplyst ved kunstigbelysning når dagslys ikke er tilstrekkelig?



Er utendørs arbeidsplass innrettet slik at arbeidstakerne:

a) a) er beskyttet mot ugunstige værforhold?b) er vernet mot fallende gjenstander?c) ikke blir utsatt for skadelig støy eller for skadelige ytre påvirkninger somf.eks. gass, damp eller støv?d) raskt kan forlate arbeidsplassen ved fare eller raskt kan reddes?f ) ikke kan gli eller falle?



Er arbeidsplassene trygge i forholdtil fall, skred, kollaps og lignende farer?



Er anlegg for energidistribusjon kontrollert og vedlikeholdt?



Er oppholdsrom stilt til rådighet for arbeidstakerne?



87

13.2 SJEKKLISTE – LEKEPLASSER


Alle lekeapparater skal tåle belastningen av voksne personer.



Det skal være maksimalt to husker på hvert stativ.



Fundamenteringen skal være god og tildekket.



Fallunderlag ved fallhøyde over 60 cm skal være støtabsorberende i motsetning til betong, asfalt, hard jord og stein. Sand og grus anbefales. I kommentarene til forskriften er det nevnt at den støtdempende evnen er avhengig blant annet av drenering, kornstørrelse, hvor mye bindemiddel som er i blandingen og tykkelsen på sandlaget. Sanden bør være fri for humus, leire eller annen forurensning og være av naturtypen. Pussesand og vanlig sandkassesand anbefales ikke som fallunderlag fordi den fort blir for hard. Sandkornenes diameter bør være på mellom 0,2 og 2 mm ved 3 m fallhøyde.Bark og sagflis kan benyttes.



Gress kan benyttes som underlag opp til en fallhøyde på mellom 1 til 1,5 m forutsatt av at det blir godt vedlikeholdt. Dette betyr at for eksempel husker skal stenges når underlaget er frosset.



Lekeapparater av metall kan fortsatt brukes forutsatt av at de tildekkes eller behandles slik at risikoen for frostskader reduseres vesentlig.



Det skal maksimalt være to husker på hvert stativ og huskesetene skal være i støtabsorberende materiale, for eksempel gummi.



Ramper og plattformer på klatrestativ, sklier eller lignende skal det være rekkverk eller andre typer av sideavskjerming.



Klatrestativ skal ikke ha noen utstikkende deler og klatrenett skal være festet både oppe og nede.Det skal være en bremseflate på slutten av sklia.



Sklier skal ikke ha skjøter og sprekker verken på skliflater eller sidevanger.



Faste parallelle åpninger, for eksempel mellom rekkverk, mellom gulv og rekkverk eller mellom rekkverk og tak skal ikke ha bredde mellom 9 og 23 cm.



88

Adkomståpninger skal ikke være mindre enn en halv meter.



89

13.3 SJEKKLISTE – LEKEPLASSER forts.


Kanter og hjørner på lekeutstyr skal være avrundede.



Utstyr som er lukket, for eksempel tunneler og leke-hus, som har en indre avstand på 2 meter eller mer fra inngangspunktet skal ha to adkomståpninger som alltid skal kunne være åpne, som er uavhengig av hverandre og som er plassert på ulike sider av lekeutstyret.



Runde faste åpninger og sidelengder på faste kvadratiske åpninger skal ha en diameter på mindre enn 13 cm eller større enn 23 cm. Det skal hindre at brukeren kan sitte fast.



Åpninger i gulvplanker eller trapper beregnet på løping eller gående skal ikke inneholde mellomrom der fot eller bein kan bli fastklemt. Åpninger på mellom4 til 7 cm bør derfor unngås.



Lekeapparater skal ikke ha åpninger der barn kan sette fast fingrene. Derfor bør åpninger på mellom 0,8til 2,5 cm unngås.



Overflater som heller mer enn 45 grader skal ikke ha større mellomrom enn 30 mm i en retning.



På sklier, klatrestativ eller annet utstyr der barna beveger seg i stor fart skal det ikke være åpninger som er slik at snorer, hetter, skjerf kan kile seg fast.



Utstyr og deler av metall skal være behandlet eller dekket av isolerende materiale, slik at frostskader unngås.



Alt utstyr skal bestå av stoffer og materiale som ikke kan medføre helsefare. Alt kreosotimpregnert materiale skal nå være fjernet. Impregneringsmidler og sand skal for eksempel være uten arsen.



90

Eventuelt: Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.


91

14.2 SJEKKLISTE – AVFALLSHÅNDTERINGFOKUS Ja Nei Tiltak

Er det undersøkt med kommunen hvilke avfallsregler som gjelder?


Er det utpekt ansvarlige for avfallshåndteringen?


Blir eiere og beboere gjort oppmerksomme på at spesialavfall/farlig avfall ikke må kastes sammen med husholdningsavfall/- forbruksavfall?


Dersom mellomlagring/- innsamling av spesialavfall/-farlig avfall tilbys eiere og beboere, er det utarbeidet rutiner for sortering, forsvarlig oppbevaring og innlevering av slikt avfall?


Oppbevares brannfarlig avfall i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk?


Ved utskiftning eller planlagt utskiftning av PCB-holdige vinduer, behandles disse som spesialavfall?


Er det utarbeidet rutiner for varsling ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensing?


92

15.2 SJEKKLISTE – DUGNADFOKUS Ja Nei Merknad/Tiltak/Oppfylt

Er det tegnet dugnadsforsikring?


Er det oppnevnt en ansvarlig kontrollerende for den aktuelle dugnaden?


Er det anskaffet nødvendig sikkerhetsutstyr til rådighet?


Blir kostnadene til dugnaden dekket på riktig måte?










93

16.2 SJEKKLISTE – VÅTROMFOKUS Ja Nei Merknad/Tiltak/Oppfylt

Er det innhentet opplysninger i sjekkliste for hver leilighet?


Ved rehabilitering som vil bryte branncellekravene må det innhentes samtykke fra kommune.


Foreligger skriftlig forutgående bekreftelse fra rørlegger og snekker til at rehabilitering skal skje på faglig forsvarlig måte under hensyntagen til de krav som stilles i gjeldende tekniske forskrifter?


Foreligger skriftlig bekreftelse fra rørelegger og snekker til hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal utføre arbeidet?Opplysningene skal være så utførlige at styret skal kunne vurdere om arbeidet vil bli utført i henhold til preaksepterte løsninger. Det er spesielt viktig at det påføres godkjent og tilstrekkelig membran i både våt- og dusjsone for å sikre at baderommet er tett.


Styret skal få fremlagt samsvars- erklæring for endringer fra utførende autorisert elektriker.


Har styret varslet og styretforbeholder seg retten til å gjennomgå utført arbeid med en sakkyndig utpekt av styret?






94

17.2 SJEKKLISTE – SKADEDYRBEKJEMPELSEFokus Ja Nei Tiltak

Er det satt i verk tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde skadedyr?


Er det utnevnt ansvarlige for disse tiltakene?


Har styret inngått avtale med selskap om bekjempelse av skadedyr?


Er det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for de ansvarlige?


Er søppelstasjoner prioritert i forhold til skadedyrbekjempelsen?


Følges reglene om bruk av kjemisk utstyr ved skadedyrbekjempelsen?


Blir det gitt varsel til naboer og andre berørte ved skadedyrbekjempelsen?


95

18.4 SJEKKLISTE – SIKRING MOT SNØ- OG IS SKADERFokus Ja Nei Tiltak/oppfylt

Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted skal eieren straks sette opp avvisere og snarest rydde tak for snø og is.


Avvisere skal fjernes senest etter 7 dager med mindre eieren kan dokumentere lengre ventetid på rekvirert bistand til takrydding.


Eier av bygning eller grunn må ikke henlegge snø eller is slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted


Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted snarest etter snøfall å rydde fortauet for snø og is, og strø eller på annen måte sørge for at fortauet langs egen eiendom ikke er glatt.


Er det laget oversikt over hvem som er ansvarlig for å etterse at DET IKKE FORELIGGER fare for ras fra hustak og/eller snø og is på veiareal.


96

19.2 SJEKKLISTE – TEKNISKE INSTALLASJONERFokus Ja Nei Tiltak/oppfylt

Er det laget rutiner for oppbevaring av nøkler til kjøretøy?


Er maskiner forsvarlig sikret mot uautorisert tilgang; hærverk, tilgang for barn o.l?


Er det sikkerhetsregler for maskiner overholdt?


Er det laget rutiner for periodisk vedlikehold?




97

20.2 SJEKKLISTE – STRÅLEVERN OG RADONFokus Ja Nei Tiltak/oppfylt

Har styret/sameie/generalforsamlingen

tatt beslutning om det skal foretas radonmålinger?










98

Til alle eiere og beboereKRAV OM FJERNING AV GJENSTANDER FRA FELLESAREALAlle oppganger og andre fellesganger er fellesareal. Alle oppganger er rømningsveier som skal holdes fritt for gjenstander.

Vi kan få pålegg fra Brann- og redningsetaten om å fjerne ting fra rømningsveier

Styret har registrert at det til stadighet hensettes forskjellige gjenstander i oppgangene. Det gjelder alt mulig slik som barnevogner, møbler, papp- emballasje og annen søppel. Dette er jo noe vi har tatt opp gjentagende ganger tidligere uten at det har blitt bra.

Vi innfører derfor med umiddelbar virkning følgende:

1. Vaktmester vil fjerne gjenstander i rømningsveiene omgående.

2. Gjenstander som fjernes av vaktmester blir merket med dato og plassering og vil bli satt i en låst bod.

3. Det som blir samlet inn lagres i omtrent 6. uker. Etter det blir det kjørt til avfallsdeponi.

4. Melder eier seg før gjenstandene blir kjørt til avfallsdeponi kan eier få gjenstandene utlevert mot forhåndsbetaling av et gebyr på kr. 750,- kr.

5. Gjenstander som er hensatt i øvrige fellesområder (ikke rømningsveier), blir merket med skriv med dato etc. når vaktmester går sjekkrunden. Dersom gjenstandene ikke er fjernet ved neste sjekkrunde blir dette fraktet til lagerrommet og kastet etter 6 uker.

Ekstraarbeidet vaktmesteren får med dette blir selvsagt belastet oss.

Merk for øvrig at Brann- og redningsetaten har mulighet til å bøtelegge. Eventuelle bøter vil bli krevet inn fra den som har plassert gjenstandene i rømningsveiene.

Med vennlig hilsenStyret

99

BRANNINSTRUKS FOR…………………………………………………………………………………

Hva skal du gjøre ved en brannalarm eller i en brannsituasjon?Du må handle raskt, rolig og riktig.

Ved brann/røykutvikling i oppgang, bli i leiligheten

VARSLE:De som er i fare! (manuelle meldere og/eller stemme) Ring brannvesen på nødnummer 110

REDDE:Bistå med evakuering ved brann

SLUKKE:Slokk med håndapparat/brannslang eller forsøk å kvele

MØTEPLASS ved brann, …………………………

HER SETTER DU INN ET BILDE OVER MØTEPLASS VED BRANN

Branninstruks

boligstyret.no – hjelp med styrearbeid · web view2020. 9. 23. · dokumentet er word dokument...

Documents