onarheim, hågensen og lund: treenighet om styrearbeid

2
Om styrearbeid: Treenighet s .# § f SIDE 2f} NR. 3 / 1999 MENTAR

Upload: anders-lindgren

Post on 23-Jul-2016

217 views

Category:

Documents


3 download

DESCRIPTION

Faktisk er de ganske enige - Ole Lund, Yngve Hågensen og Leif Frode Onarheim: Altfor mange styrer holder ikke mål. Styremedlemmene har ikke riktig kompetanse, tenker for likt, mangler vyer og er ofte uvillige til å ta ansvar. Tre av norsk næringslivs tyngste aktører har talt, og deres ord vil bli lyttet til. Kilde: kundebladet Mentor - 1999

TRANSCRIPT

Page 1: Onarheim, Hågensen og Lund: Treenighet om styrearbeid

Om styrearbeid:

Treenighet

s.#§

f

SIDE 2f} NR. 3 / 1999 MENTAR

Page 2: Onarheim, Hågensen og Lund: Treenighet om styrearbeid

Ole Lund, styreleder i Statoil,

Leif Frode Onarheim, presidenti NHO. (Foto: ErikThallaug)Y ngve H ågensen, LO- I eder

Av Dag Bredal

"g{--= le LLrncl er en av Norges mest kjente

§ §forretningsadvokater, leder av børs-%-*§ stvret og lecler eller medlem av sty-

ret i ilere ar lanclets storste selskaper. Yngve

Hågensen er lecler ar' landsorganisasjoneniLO , nrens Le i Frocle Onarheinr er presidenti \.:eri ngsI ivets Hoveclorganisasjon (N HO).Derp- "j,l ''l norrke .r\ rer prp>ent{.res i lrernterrjuer i oppslagsboken ior styrearbeid

sonr forelieger i clisse dager.

Oraklet i DelfiI clet ganrle Hellas gikk iolk til Oraklet i Delfiior å få råcl. Da vi lagde nStyreboken: Din gui-

de ior ansvarlig cleltagelse, valgte vi å spørre

Oslo Bors, LO og NHO. Vi fikk klare og utve-

tvclige sr ar. Topplederne er bekvmret fornrange st\'rers nranglerrde konrpetanse:

-Virksonrhetene har behov for stvremedlem-nrer nrecl riktig konrpetanse, som har tid tilvervet it,sisk og psvkisk, og frenrfor alt er villi-ge til å ta ansvar. Vi har altfor mange feige

styremedlemmer, sier Luncl.

Hovedproblemet for norske stvrer er den

skjeve rekrutteringen, sosialt, kjønns- og

aldersmessig. Det er for mve «Cutteklubben

Crei», altfor mange personer fra de samme

Iukkede miljøene, de samme skolene, med

de samme holdningene. Det blir lite dristigtenkning av slikt. Best er de når det gjelder å

gi hverandre fordeler, dekke hverandres tab-

ber og berike seg selv, hevder Hågensen.

Konstruktive u I ikhete rJeg synes det er rart at det ikke er mer mang-

fold i norske styrer; ikke minst at det er så få

kvinner. For snever rel<rutteringsbase fører til for

mye forutsigbar tenkning, hevder Onarheim.

Canske oppsiktsvekkende er det også bare

nyanser som skiller de tre når det gjelder hva

som bør gjøres for å bedre situasjonen.

- Ulikhet er en helt nødvendig komponent i all

kreativitet, motsetn i nger skaper konstrukivespenninger. Neste gang styret søker etter et nytt

styremedlem, bør det bli en person som ikke

Iigner på de som allerede sitter der, sier Lund.

- Mitt poeng er at norske styrer vil stå seg på

å rekruttere flere personer med alternativbakgrunn - kreativitet oppstår gjennom kon-frontasjon. Styrene må åpne seg for radikaleideer. Mitt beste råd til kapitalistene er å spar-

ke noen av pjoltervennene ut av styret og få

inn kvinner, arbeidsfolk og andre med prak-

tisk holdning, sier Hågensen.

Grensene forsvinner- De (styrene) er blitt mye bedre. En av årsa-

kene er at det har kommet representanter fra

de ansatte med i styrene. Erfaring viser at sty-

remedlemmene nå er bedre forberedt og har

fått en større nærhet til virksomheten samti-

dig som diskusjonene er blitt mer realistiske.

Fortsatt legger mange styrer hovedvekten på

å registrere hvordan det har gått, istedenfor åtenke fremover. lnternasjonalisering, lT-

satsing og restrukturering er dramatiske utfor-dringer som stiller store krav til styremedlem-mene, fastslår Onarheim.

Spriket i meninger er heller ikke stort mellomde tre topplederne når det gjelder styrets vik-tigste oppgaver i tiden fremover.

-Virksomhetene må fortløpende tilpasse seg en

sterkere internasjonal konkurranse. Jeg tror det

blir vanskeligere for norske virksomheter å iso-

Iere seg. Selv de som i dag bare opererer i

hjemmemarkedet bør vurdere å internasjonali-

sere seg. Et internasjonalt helhetssyn er nØdven-

dig, også i styresammenheng, sier Ole Lund.

- Utfordringene for norske bedrifter må sees

på bakgrunn av to teknologiske revolusjoner,

henholdsvis i nnenfor i nformasjonsteknologiog genteknologi, kombinert med globalise-ringen og den betydelige konkurransen -men også de store mulighetene - den bringermed seg, sierYngve Hågensen.

- lnternasjonaliseringen er noe styret må for-holde seg til, og som omfatter de aller fleste

bedrifter. En direkte konsekvens av internasjo-

naliseringen er kappløpet om å få rask og påli-tel i g i nformasjon. I nvesteri n ger i lT-systemer

forutsetter i sin tur restrukturering og organisa-

sjonsutvikling påpeker Leif Frode Onarheim.

For bestilling av boken se vedlagte kupong.

Faktisk er de ganske enige: altfor mangestyrer holder ikke må|. Styremedlemmenehar ikke riktig kompetanse, tenker for likt,mangler vyer og er ofte uvillige til å taansvar. Tre av norsk næringslivs tyngsteaktører har talt, og deres ord vil bli lyttet til.

MrbtTOR NR.3 / 1999 §tDE 21