LÆRLINGi vinden

Fredrik Lundseng Moen har landetsluftigste lærlingeplass – blant 90 meter høye vindmøller.Foto: Fo2grafen Åsgeir Moe

Holder stø kurs mot målet Det bør være status å ha det blå klistremerketmed «offentlig godkjent

lærebedrift».TORUN HEGRE

‘‘Skolemiljøet og partene i det nordtrønderske arbeidslivet møttes til samhandlingsdag i november.

Fylket arbeider aktivt med prosjektet Nasjonal Aksjon Lærebedrift.

må lære mer om hvordan de skal skaffe seg læreplass. Ikke alle videregåendeelever forstårdet, sier hun. LO mener også at temadager bør organiseres for å inspirere og opplyse elevene.– Det vekker også bedriftene.

Yrkesmessene er for eksempelveldig bra, sier hun.

Unngå feilvalg!Både LO og NHO vil ha slutt påkarakterskillet på videregående og oppfatningen av at flinke skalgå allmenne fag – og dem med dårligere resultater yrkesfag. – Vi må motivere de med

dårlige karakterer og vise dem at det finnes ulike muligheter, sier LO-sekretæren. – Karakterflinke elever kan like

gjerne gå yrkesfag. Det viktigste er å unngå feilvalg. Elever med lav motivasjon og lave resultater

bør uansett tidligere ut i bedrift.Mestringsfølelse er kjempeviktig,sier Heimdal fra NHO.

Gradvis utviklingForsker Anna Hagen Tønder besøkte samhandlingsdagenmed et spennende intervju-prosjekt over tre år i kofferten. Hun harintervjuet unge i femfylker over tre år, bådepå videregående og i lærlingtiden. – En vellykket lærling -

tid betyr god oppfølgingog en gradvis utvikling i arbeids oppgaver. De må ha enflink fagarbeider å spørre om altmulig – og det må alltid være noenpå jobb som kan veilede dem. Er du lærling i et bilverksted, kandu jo ikke bare stå og skifte dekk i to år; du må få mer krevendeoppgaver etter hvert, menerTønder – og legger til at man heller ikke bør få for vanskeligeoppgaver for tidlig. – En kokkelærling kan ikke få

ansvar for hovedretten på dag én

– men heller ikke skrelle poteter i to år, mener hun.

Bør jobbes med holdningerTorun Hegre er elev- og lærlinge-ombud i Nord-Trøndelag og lærlingenes vaktbikkje. Hun

synes det er fint med tiprosentsmålet, men løftersamtidig peke fingeren.– Jobbinga med å

øke antall læreplasserer kjempebra, men det må ikke gå ut overkvaliteten. Gode lære-

plasser er det viktigste,først og fremst. Bare da får

vi den opplæringa som trengs for å gi folk god utdanning, hevder hun.I noen bedrifter mener hun det

kan jobbes mer med holdninger.– Det er viktig med kunnskaper

om hva det vil si å ha lærling. Det er en unik mulighet også forbedriften til å få ny kunnskap ogny innsikt. Det bør være status å ha det blå klistremerket med «offentlig godkjent lærebedrift»,sier Hegre.

Elevene må lære mer om hvordan de skal skaffe seg læreplass.KRISTINE SVENDSEN

Det finnes ingen snarveg til målet om ti prosent flere lærlingeplasser. Nå vil NHO og LO ha flere bedrifter i tale.

På den årlige samhandlingsdagenfor skole og arbeidsliv, arrangertav Nord-Trøndelag fylkeskommunei november, møttes skolemiljøet og partene i arbeidslivet. NasjonalAksjon Lærebedrift (NAL) var ett av temaene. Og flere ting harskjedd det siste året. – Det finnes ingen

quick fix, men det er utarbeidet handlings-planer og ulike prosjekter er satt i ganglokalt over hele landet,sier prosjektleder MaritHeimdal fra NHO.

Ønsker felles konferanseNoen steder mangler lærlinger – og andre steder lærlingeplasser.Det er vanskelig om det ikke finneselever som vil gå inn i bedriften,men kanskje kan man motivere tilgeografisk mobilitet og oppfordrelånekassen til å finne andre løsninger for lærlinger som må bo borte. – Finansieringsordningen må bli

bedre. Dessuten må mer skje på informasjonsfronten. I Buskerud er det for eksempel opprettet ensms-tjeneste for kontakt med fylkes-kommunen for bedrifter som lurerpå om de vil være lærebedrift, sier Heimdal.LOs ungdomssekretær i Nord-

Trøndelag, Kristine Svendsen, menerdet er viktig med oppsøkende

virksomhet for å spre informasjon,men legger samtidig til at det erviktig med robuste mål og at detikke hjelper å snakke om ting nårdet er handling som kreves. – Det ser ikke lovende ut medtanke på å oppnå tiprosents-

målet her i Nord-Trøndelag,for vi har allerede høygrad av formidling. Menvi jobber godt opp motopplæringskontorene.Nå må vi få til en felleskonferanse med NHOher i fylket, så vi får

flere bedrifter i tale, sierSvendsen.

Heimdal forteller at arbeidet fra NHOs side har vært å få tilprosjektgrupper i mange fylker,konferanser og et høyt fokus påprosjektet. Hun er ikke i tvil om atdet må være gode fagarbeider -miljøer i Norge.– I Trøndelag er det mange

produksjonsbedrifter. Ofte ser vi atde vellykkede greier å konkurrerepå kvalitet. Pris kan vi aldri konkurrere om med utlandet, men noen bedrifter leverer bestprodukter og gjør det bra likevel.

På rett veiNHO har tro på at ti prosent økning er nådd om et drøyt år. – Oktobertallene ser bra ut og

vi er på rett vei. Det er samtidigstore forskjeller mellom bransjene.

Bare ti prosentav lærlingene i helse- ogsosialfag enderopp med fag-brev. Mangeinnen dettefaget utdannerseg også tildeltidsjobb.Det er ikke ok,sier Heimdal.

Hun vil samtidig rette fokus på et problem. – I dag er det mange foreldre

som fikser alt for ungene og bærerdem frem over alle hindringer til langt etter ungdomsskolen.Problemet oppstår når de skal overi bedrift. Der kan ikke mammaordne lærlingeplass til deg. Det måungdommen gjøre selv. Bedriftenevil ha noen som fikser ting selv og synes det er negativt med noensom organiserer livet for deg. Huskat bedriftenevil ansette deg,ikke mora di,understrekerMarit Heimdal.Kristine

Svendsen serutfordringen. – Vi må få et

kompetanse -senter for elevene inn i skolen. De

Mamma kan ikke ordne lærlingeplass til deg.

MARIT HEIMDAL

Prosjektleder Marit Heimdal

i NHO.

Kristine Svendsen,LOs ungdomssekretæri Nord-Trøndelag.

Nasjonal Aksjon Lærebedrift

• Samarbeidsprosjekt mellom LO og NHO, der hoved-målet er å bidra til en økning av antallet lærekontrakter.

• Avløser Lærebedrift 2010, som satte fokus på behovetpå lærlingplasser etter en nedgang innen en rekkebransjer i forbindelse med finanskrisen som rammet i 2008.

• Varer fra 2012 til 2013.

• Har som mål å øke antall læreplasser med ti prosent.

• Er aktiv i alle fylker i Norge.

• Les mer om aksjonen på nettsidene til LO og NHO.

NTE-lærlingen er slett ingen nybegynner i elektrofaget. Om et halvt år er han ferdig medlæretida – og håper på fast jobb – med to fagbrev i lomma. – Jeg har vel snart rekordtid som

lærling i NTE. Først tok jeg fagbrevsom energimontør etter tre årslæretid. Og til våren har jeg ytterligere et og et halvt år somlærling – og kan kalle meg energi-operatør, hvis alt går etter planen.

90 meter over bakken23-åringen legger ikke skjul på at jobben hans ikke egner seg for folk med høydeskrekk.– Nei, du bør ikke være

«hauveik», medgir han. Deler av arbeidet foregår nemlig i opptil 90 meter høye vindmøller.Tradisjonelt har energi -

operatørene fått sin opplæring og jobbet i vannkraftverk. Nå er kompetansen også mye

brukt innen både bioanlegg ogvind kraft anlegg. Og sistnevnte er det mange

av i Fredriks nærområde.Veiledet av veteranenSnorre Helmersen, somvar med allerede da denførste vindparken her til lands ble etablert på Husfjellet i 1992,får han mye verdifullkompetanse og erfaringmed i sekken. NTE-lærlingens arbeids -

oppgaver består i hovedsak av vedlikehold av vindmøllene og feilretting. – Det innebærer både elektriske

og mekaniske oppgaver. I tilleggkreves det kompetanse innen

automatikk. Med andre ord svært varierende utfordringer, sier 23-åringen – som ser fram til å ta del i den videre utviklinga

av et klimavennlig energi-system i framtida.

Etterspurt kompetanseOpplæringsleder Hugo Alexandersen i NTE er tydelig på at

kompetansen til energi -operatørene vil være

etterspurt i tida framover. – Både på grunn av mye

utbygging innen vindkraft, menogså fordi mange vannkraftanleggskal rehabiliteres i årene somkommer. Og da trengs det energi-operatører – blant annet fordi gjennomsnittsalderen på denneyrkesgruppa her i landet er ganskehøy i dag, legger han til. – I NTE har vi nå tre–fire lære-

kontrakter for energimontører, ogvil opprette en ny lærekontrakt som energioperatør straks Fredriker ferdig utdannet, forteller Alexandersen, litt stolt over at NTE banet vei for andre tilsvarende virksomheter på akkurat dette feltet.

Det er mye blæst rundt 23 år gamleFredrik Lundseng Moen fra Kolvereid.Som landets første lærling med hovedfokus på vindmøller, er hanbåde vant til at det kan blåse og at det er stor interesse rundt hans utdanningsvalg.

FREDRIK i vinden

Energioperatørlærling FredrikLundseng Moen har vindmøller på Hundhammerfjellet i Nærøy og Husfjellet i Vikna som arbeidsplass. Foto: Fo2grafen Åsgeir Moe

I NTE har vi nå tre–fire

lærekontrakter forenergimontører.

HUGOALEXANDERSEN

Sammen med lærlingkollega Ida Marie Wahlen, erKristin Holmen i disse dager akkurat kommet hjem tilhverdagen som lærlinger på H2 ElleMelle i Namsos – etter et tre måneder langt opphold i Praha.– Vi har lært mye, ingen tvil om det. Både faglig

i vårt daglige virke ved frisørhuset Florian Hair ogdeltakelse blant annet på Praha Fashion week. Å jobbei Praha har også stilt krav til oss personlig, både ved å arbeide i en annen kultur hvor språket ikke minst har vært ei utfordring, legger Kristin til. Og selv om enkelte av de totalt fem

lærlingene rekruttert gjennom Lærlinge -Kompaniet (LK) til Praha har hatt litt hjem -lengsel, har frisørlærlingen ingen problemermed å anbefale både bedrifter og lærlingerå benytte seg av den muligheten Leonardoda Vinci-programmet innebærer.

– Svært populærtOpplæringsrådgiver Ingunn Grindvik ved Lærlinge -Kompaniet i Nord-Trøndelag melder om stadig stor interesse for å ta en del av lærlingperioden i utlandet.Tilbudet gis til lærlinger som har lagt bak seg det førsteåret i lærlingtida. Gjennom Leonardo da Vinci dekkes utgiftene til reise og opphold. I tillegg har en del avlærlingene fått stipend i forbindelse med oppholdet. – Vi er med lærlingene når de drar til sine respektive

vertsbyer i flere europeiske land for å se til at forholdeneer gode, at lærebedriftene holder mål og at de kommergodt i gang, forteller Grindvik. Underveis i oppholdetfår de ytterligere et oppfølgingsbesøk. I 2012 har LK formidlet utenlandsopphold for

10–11 lærlinger, både til Tsjekkia, Spania, Belgia ogEngland. Planen er at like mange skal få slikt fagligpåfyll også i årene som kommer.

– Jeg vil oppsummere oppholdet her i Praha i Tsjekkia med to ord:

‘‘De bringer med seg nye impulser tilbake til oss!

MONIKA VIKEN LEITHEKREVENDE OG GIVENDE

Krav for å bli godkjent lærebedrift

Kristin Holmen og Ida Marie Wahlen (til høyre) har lært mye i løpet av sine tre måneder ved Florian Hair i Praha.

LærlingeKompaniet i Nord-Trøndelag

• Opplæringskontor for både søkere, lærlinger og bedrifter.

• Formidler søkere til lærlingeplasser og hjelper bedrifter som skal ansette lærlinger med tilgang på søkere, all nødvendig dokumentasjon og alt det administrative rundt lærlingeordninga.

• Om lag 130 bedrifter er medlemmer i LK innenforfagene design og håndverk, restaurant- og matfagog service og samferdsel.

Leonardo da Vinci

• Program for samarbeid innenfor fag- og yrkes -opplæring på tvers av landegrenser innenfor EU.

• Gjennom ulike tiltak gis det økonomisk støtte som skal motivere til faglig og personlig utvikling i europeiske nettverk.

• Svært mange lærlinger fra trønderske bedrifter benytter anledninga til å heve sin kompetanse og få faglig påfyll og personlig utvikling gjennomordninga.

• Enhver virksomhet som kan gi opplæring som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan bli godkjent lærebedrift.

• Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til opplæringsmålene i læreplanen for fagene.

• Bedriften må ha en faglig leder.

• Bedriftens faglige leder må gjennomgå kurs for faglig leder.

• Bedriften må ha en kvalitetssikringsplan – en plan for gjennomføring av læreforholdet.

• Mer om ordningen finner du på nettsidene til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner.

Denne kvintetten lærlinger var sammen under Praha-oppholdet i regiav LærlingeKompaniet. Fra venstre: Frisørlærling Ida Marie Wahlen,frisørlærling Kristin Holmen, salgsfaglærling Silje Kløvjan, kokke -lærling Ronja Rendum og salgsfaglærling Cecilie Sørensen.

– Kjempebra erfaringMonika Viken Leithe er daglig leder i H2 ElleMelle i Namsos, hvor Kristin og Ida Marie har sitt dagligevirke. – Det er ikke første gangen våre lærlinger søker

utenlands for å lære mer. Og erfaringene er positive.De bringer med seg nye impulser tilbake til oss, og mange har lært seg andre teknikker – i tillegg til

den personlige utviklinga et utenlandsopphold på tre måneder innebærer, sier hun. Vel vitende omat kreativitet og kompetanse er avgjørendestikkord i hennes bransje.Vi har

lært mye,ingen tvilom det.

KRISTIN HOLMEN

HER ALT E MULIG – UANSETTTlf: 74 11 10 00 • www.ntfk.no Tlf: 73 86 60 00 • www.stfk.no

– Våre konkurrenter kan kopiere oss på alt – bortsett fra menneskene som jobber hos oss, sier Ole Robert Reitan.Som administrerende direktørfor REMA 1000 AS kan han konstatere at selskapet han leder tidligere i år ble kåret til en av landets trebeste arbeidsplasser.– Det er i menneskene

konkurransekraften tilREMA 1000 ligger. Derforer det så viktig å lære dem omholdninger, verdier og kultur,mener han.

I folks bevisshetREMA 1000 legger mye ressurser i rekruttering; både ved å delta påutdanningsmesser og på å væresynlig på andre arenaer mantreffer ungdom. Tilstedeværelse pånett og i media generelt er ogsåmed på å gjøre selskapet synligsom arbeidsgiver.

Likevel er det «jungeltelegrafen»som ofte blir utslagsgivende forpotensielle arbeidstakere.– Våre dyktige kjøpmenn er

gode arbeidsgivere for unge mennesker. I mangelokalmiljøer tror jeg deter kjøpmannens «godenavn og rykte» somgjør at unge folk søkerseg til REMA 1000,mener Reitan, og legger til at «mye av

jobben allerede er gjortdersom man ansetter de riktige menneskene».– God trening og kommunikasjon

gir trygghet rundt jobben de skalgjøre og målene som skal nås.Man må jo vite hva som forventesfor å kunne levere – det gjelderuansett jobb og stilling. Detteskaper trivsel og et godt arbeids-miljø. Å behandle folk bra, vise dem respekt, gi dem god trening, sekundering og omsorgunderveis – det gir resultater

Lærer ansattekultur ogverdierHan er oppvokst mellombutikkhyller og lavepriser. Selv er Ole RobertReitan (41) opptatt av å lære bort verdier,kultur og holdninger.

Tekst, ide, layout og design: Trio Media, N

amsos

og trivsel på arbeidsplassen, sier REMA-sjefen.

Egen skoleAllerede i 1988 etablerte REMA1000 en egen arena for læring,nettverksbygging og motivasjon forsine ansatte. På REMA-skolen gisdet opplæring i bedriftens filosofiog tradisjoner, praktisk butikkdriftog konseptet REMA 1000 – samtidig som det bygges nettverkog utveksles kunnskap på tvers av funksjon og tilhørighet i organisasjonen.I dag består undervisnings-

tilbudet på REMA-skolen av etfelles opplegg for samtlige ansatteog en rekke spesialstudier på ulike nivåer, som for eksempelTalent-programmet; et målrettetundervisningsopplegg for morgen -dagens kjøpmenn i REMA 1000.– Den viktigste delen av REMA-

skolen er uansett formidlinga avvår kultur og våre verdier, sier Ole Robert Reitan.

Administrerende direktør Ole Robert Reitan i REMA 1000 legger ikke skjul på at selskapetjobber mye med rekruttering. – Det er i menneskene konkurransekraften til REMA 1000ligger. Derfor er det så viktig å lære dem om holdninger, verdier og kultur, mener han.

Det er i menneskene konkurranse-

kraften til REMA1000 ligger.OLE ROBERT REITAN