PRØVESMAKER PÅ ARBEIDSLIVETØrjan Høstland i Namsos stortrives med «Prosjekt til fordypning». Tre uker i praksis hos Bilsenteret i Namsoshar gitt skoleeleven stor motivasjon til ei framtid sombilmekaniker.

Birgitte er helsefagarbeider og førsteårs lærling. Hun tjenestegjør det første halvåret på Hamrum eldresenter i Sparbu, ikke langt fra barndoms-hjemmet. Nå er hun snart ferdig her, og skalvidere på sykeheim, i hjemmesykepleie og i bolig for funksjonshemmede.

MOTIVERT– Jeg trives veldig godt og er særdeles godtmotivert for jobben som lærling, sier Birgitte.

Hun synes det er et svært godt opplegg fra kommunens side. Samlingene for lærlinger har vært gode, og hun synes kommunen tar seg godt av sine lærlinger.

– Jeg synes det har vært en veldig grei start, sier Birgitte.

Hun føler hun har gjort et godt valg, og synes det fungerer godt med oppgavene på eldresenteret i Sparbu, hvor hun følgerturnusene og arbeider både kvelder og helger.

– Jeg stortrives med å være sammen med andrefolk, både andre ansatte og de eldre. Jeg likerogså utfordringene som følger med jobben. Det frister å fortsette med dette, sier Birgitte, som snart har gjort unna sitt første halvår som lærling i Steinkjer kommune.

FÅR MYE TILBAKECharlotte gjennomfører sitt andre lærlingeår sombarne- og ungdomsarbeider med Egge barneskolesom tjenestested, mens hun det første året var tilknyttet Fagerheim barnehage. Hun synes det er givende å jobbe med barn.

– Jeg får så utrolig masse tilbake. Jeg gledermeg til hver dag jeg skal på jobb, sier Steinkjer -jenta. Hun var fast bestemt på hva hun skulle innpå, og synes således det var litt bortkastet å gågrunnkurset på videregående. Hun mener storedeler av skoleåret gikk med til å presentere deulike fagretningene elevene kunne gå inn i.

Charlotte Gjerseth (19) og Birgitte Opheim (18)stortrives som lærlinger i Steinkjer kommune.

Birgitte Opheim stortrives som lærling og har funnet tonen sammen med Magnhild Svepstad på Hamrum eldresenter i Sparbu. (Foto: Trine Binde Bratberg, Steinkjer-Avisa)

Jeg trives veldig godt og er særdeles godt motivert for jobben som lærling.

BIRGITTE OPHEIM (18)‘‘LÆRLINGER

LÆRERIKT– Jeg kunne ha tenkt meg å gå rett på løpet som barne- ogungdomsarbeider. Og jeg ser nå at jeg lærer veldig myemer ute i praksis enn jeg gjorde på skolen.

– Har du funnet din retning i yrkeslivet, eller serdu denne fagutdannelsen som et skritt på veienmot noe annet?– I overskuelig framtid vil jeg holde på meddette. Det er iallfall mest sannsynlig. Jeg haringen planer om å hoppe over på noe annet ellergå videre. Jeg stortrives med å jobbe med barn, sier Charlotte.

– Hvilken oppfølging synes du Steinkjer kommune gir?– Jeg kunne ha tenkt meg enda bedre oppfølging, hittil har jeg hatt tre–fire besøk. Det er for lite. Spesielt

i starten kunne jeg ha tenktmeg oftere besøk. Da er

du mer usikker, oglurer på hvordan

ting fungerer. Dessuten synes jeg detvar for lite informasjonom løpet

videre da vigikk på skolen.

Jeg savnet et lengre perspektiv på

hvor jeg kunne gå, hvilke valg jeg kunne gjøre litt lenger fram i tid, sier Charlotte.

Jeg gleder meg til hver dag jeg skal

på jobb.Charlotte Gjerseth

Kommunen er ikke medlem av opplæringskontor og har derfor egen ansvarlig for oppfølging av lærlingene.Herdis Vangsnes er svært godt fornøyd med resultatenesom er oppnådd i denne perioden.

– Vi gjennomfører nå program med 35–40 lærlinger i året. For tida har vi 35. Vi foretar all veiledning og oppfølging sjøl, forteller Vangsnes.

Steinkjer kommune gjennomfører stort sett tremåneders-evalueringer med sine lærlinger. Kravet er evaluering hver sjette måned.

HYPPIGE MØTER– Vi synes det er viktig med hyppigere møter med lærlingene. Vi ønsker å se at de er kommet i gang, ogsnarest mulig avklare om de føler at de har gjort et riktigvalg. Det er for seint å oppdage det etter halvannet år.Siden oppstarten i 2009 er det bare tre lærlinger som har avsluttet programmet – og gått over til påbygging i videregående skole. Ingen har falt helt ut,sier Vangsnes.

Steinkjer kommune har lærlinger i sju ulike fag; flest i helsefag og barne- og ungdomsarbeider, noen få i IKT/service, kontor/administrasjon, kokk, aktivitør oganleggsgartner. Her er både læringer med ungdomsrettog noen som er rekruttert gjennom Nav.

Kommunen har arbeidskontrakter med hver lærling og gjennomfører samling i august med alle nye, der desnakker gjennom både arbeidsgivers- og arbeidstakersrettigheter og plikter.

SATSER PÅ VEILEDERE– Kommunal oppfølging av lærlinger betinger at vi har et godt og bevisst opplegg med veiledere. Vi samler disseog gir dem et felles grunnlag. Disse må også kontinuerligoppdateres. Vi forutsetter at de bruker tid på lærlingeneog at de har aksept for dette i arbeidssituasjonen sin, sier Vangsnes.

Hun forteller at kommunen også har tett kontakt med de videregående skolene og fylkeskommunen, slik atbåde veiledere og lærlinger vet hvilke kriterier somgjelder – hva lærlingene skal måles mot.

– Vi har aldri hatt så bra resultat som i år; ingen strøk til fagprøven. Selv om det ikke er så mange som får fastjobb etter endt fagprøve, ser vi at det likevel er mangesom jobber – i deltidsstillinger eller engasjementer. Vi må ha ledighet i stillinger for at de skal kunne komme i betraktning til fast jobb, sier Herdis Vangsnes.

En av suksesskriteriene for Steinkjer kommune er å lønne lærlingene fra en egen budsjettpott og ikke belaste virksomhetene for lønnsutgiftene.

Charlotte Gjerseth er lærling ved Egge barneskole.(Foto: Grethe Bjørdal)

MÅLRETTA SATSINGSteinkjer kommune har satset målretta på rekruttering og oppfølging av lærlinger. Det har gitt resultater.

I KOMMUNALT OPPDRAG

Godt ledsaget av sin sjef og veileder i lærlingetida på restauranten To rom og kjøkken i Trondheim, AlexanderSkjefte, opplevde Camilla strålende dager i London sammenmed mer enn 1000 lærlinger fra hele verden. Hun var en av21 norske deltakere i World Skills i 18 ulike fag. I tillegg var18 «eksperter» med som mentorer for deltakerne.

– Fjerdeplassen var nokså sur når jeg vet at dette var min eneste sjanse og det var bare fem poeng opp til gullet,sier Camilla.

World Skills er en gigantisk konkurranse med mange tusenaktører og stor publikumstilstrømming. I London var mer enn200 000 tilskuere innom de fire dagene mesterskapet varte, og bare under avslutningsseremonien var omlag 8 000 mennesker til stede i arrangementshallen.

MANGLER OPPMERKSOMHETAlexander Skjefte synes ikke Camilla har grunntil å være skuffet over plasseringa.

– Dette er en svært god plassering sett mednorske øyne. Vi har langt bedre tradisjoner å visetil i kokkefaget, der vi for øvrig for første gang fikknorsk gull i World Skills i år. Andre land har et heltannet fokus på fagopplæring for servitører og på konkurranser. Vi har ikke mye spesialisering i servitørfaget i Norge, sier Skjefte.

Han er for øvrig ikke fornøyd med fagopplæringa forservitører og mener de får for få utfordringer på skolebenken.

– Skoletilbudet er for generelt og gir for lite spesialisering ifaget. Jeg ønsker meg en langt mer spesialisert fagopplæringi stedet for to år med kjedelig skole. Mange potensielt gode

servitører faller av før de kommer i gang. Og mange avdem som tar fagutdanninga står ikke lenge i yrket,

sier Skjefte.Han mener konkurranser på nasjonalt og

internasjonalt nivå er med på å heve statusen til faget og bidrar til at de som konkurrerer, blir svært dyktige og står vesentlig lenger i yrket.

– De må skjerpe seg, strekke seg litt lengre og får med seg flotte opplevelser, mener Skjefte

som tre ganger har vært på World Skills som ekspert.

SITT LIVS OPPLEVELSECamilla Laiho Trondsen understreker betydninga av å konkurrere og at hun har fått med seg sitt livs opplevelsegjennom World Skills. Hun har også deltatt i Euro Skills derhun oppnådde andreplass.

– Dessverre får jeg ikke mulighet til å delta flere ganger,men jeg trygler Alex om å få bli med ham som assistent neste gang, for dette vil jeg ha med meg flere ganger, sier Lillehammer-jenta. Hun gjorde unna sine to lærlingeår i Trondheim og avla fagprøven som servitør i vår.

World Skills beskriver hun som en gigantisk happeningmed hardt arbeid med 10–12 timers innsats i fire påfølgendedager. World Skills er en konkurranse som stiller strenge kravtil praktiske ferdigheter, kunnskap om faget og «oppførsel»som servitør.

– Vi fikk mange tøffe utfordringer underveis, og måtte være svært skjerpet, sier Camilla. Det ble dermed liten tid tilå se de øvrige norske lærlingene i aksjon. De ble imidlertidskikkelig sammensveiset gjennom to samlinger på forhånd og daglige lagsamlinger under mesterskapet i London.

Under konkurransen måtte hun dekke og servere både små og store bordsetninger, tranchere, flambere, lukte på vin,lage aperitifer og mikse drinker. At hun behersker det meste,vitner VM-plasseringa om.

Kjekt å vite – neste gang du skal på restaurant i Trondheimog ønsker å bli oppvartet etter alle kunstens regler...

Servering i verdensklasse

Jeg trygler Alex om å få bli med hamsom assistent.

Camilla Laiho Trondsen

Lillehammerjenta Camilla LaihoTrondsen (20) er servitør i yppersteverdensklasse. Det beviste hun tidlig i oktober med en fjerdeplass i klassenfor servitører i World Skills, ellerYrkes-VM som det heter på norsk.

Yrkes-VM

• Yrkes-VM (World Skills) for lærlinger i ulike fag blegjennomført i London 5.–8. oktober 2011.

• Mer enn 1000 deltakere fra hele verden. Mer enn 200 000 tilskuere.

• Fra Norge deltok 21 lærlinger fra 18 fag, pluss 18 veiledere/eksperter innen de ulike fagområdene.

• Yrkes-NM 2012 arrangeres under NorgesVaremesse på Lillestrøm 31. oktober–1. november.

• Yrkes-EM 2012 arrangeres 4.–6. oktober i Belgia.

Camilla i aksjon i World Skills.

Trøndere i World Skills

Deltakere:Martin Munkeby, Levanger. CNC maskineringMats Fremo Røskaft, Kvål. SveisingThao Phuong Nguyen, Trondheim. FrisørfagetCamilla Laiho Trondsen, Lillehammer/Trondheim.Servitør

Eksperter:Jan Bentzen, Trondheim. FrisørfagetSvein Magnus Gjønvik, Trondheim. KokkAlexander Skjefte, Overhalla/Trondheim. Servitør

‘‘Vi fikk mange tøffe utfordringer underveis, ogmåtte være svært skjerpet.

CAMILLA LAIHO TRONDSEN

Camilla fikk besøk av kunnskapsministerKristin Halvorsen under World Skills i London.

SATSER PÅ FISKI litt over et år har Glomfjord-jenta Oda Ailin Risvik (snart 19) vært lærling hos Aqua Gen på Kyrksæterøra. Hun ser fram til ei yrkesframtid med fisk opp og fisk i mente.

Som 16-åring forlot Oda hjemstedet og la turen sørover. Hun var godt vant til fisk i oppveksten, med ett av verdens største settefiskanlegg like om hjørnet.

– Jeg har alltid vært interessert i havbruk. Da jeg skulle begynne på videregående, søkte jeg på akvakulturlinja på Val videregående skole i Ytre Namdal. Jeg hadde hørt mye positivt omskolen og ble ikke skuffet, sier Oda.

LÆRINGHun lærte mye på Val, og har fortsatt sin brattelæringskurve på avlsstasjonen hos Aqua Gen.

– Det er en flott og spennende arbeidsplass som byr på mange muligheter. Her får jeg følge hele løpet – stryking, klekking, stamfisk og matfisk, sier Oda.

Hun synes først og fremst at hun får en flott praksis der hun lærer faget fra mange sider. Ungjenta suger innkunnskap og erfaring. For hun har planene klare:

– Ja, løypa er lagt! Neste år, når jeg er ferdig medlæretida, skal jeg inn på på Høgskolen i Nordland for

å ta bachelorgrad i fiskehelsebiologi. Dette er en mulighet Høgskolen i Bodø gir for studenter uten

studiekompetanse.Oda er storfornøyd med det hun har lært

og erfart både på Val og som lærling påKyrksæterøra.

– Ja, dette har vært bedre enn jeg trodde. Jeg er svært motivert for å fortsette med dette og bygge framtida på en jobb med fisk.

Her i Aqua Gen foregår det svært mye spennende, blant annet med forskning. Avling står

sentralt – kanskje jeg kommer tilbake hit for å bli? undrer Oda Ailin Risvik.

ATTRAKTIVTLiv Randi Arntzen Thorsø i Opplæringskontoret Sør-Fosen er glad det finnes jenter som Oda.

– Det er et veldig stort behov for lærlinger i akvakultur. Vi tar inn om lag 15 i året i regionen Nordmøre, Sør- og Nord-Trøndelag. I år er det 17. Næringa tar villig imot driftsoperatører (røktere). Det er stor etterspørsel etter folk i denne næringa. Når det lyses ut stillinger, kan det melde seg opptil 70 søkere, sier Thorsø.

Det er et veldig stort

behov for lærlinger i akvakultur.Liv Randi Arntzen

Thorsø

Stryking av laks er en av oppgavene Oda Ailin Risvik utfører på avlsstasjonen hos Aqua Gen.

Er du årets lærling – eller lærebedrift?

Innen 15. desember må du melde fra dersom du har en kandidat til Årets lærling eller Årets lærebedrift i Nord-Trøndelag. I Sør-Trøndelag

er fristen for Årets lærling og Opplæringsprisen for bedrifter satt til 10. januar 2012.

Kåringene har skjedd årvisst siden 2003 og 2004 da yrkesopplærings-nemndene i trøndelagsfylkene vedtok å sette fokus på de gode eksemplene i fagopplæringa ved å opprette priser til gode lærebedrifter og årets lærling.

Siden er prisene delt ut årvisst.

Prisen til gode lærebedrifter skal tilfalle bedrifter som i særlig grad fremmer forståelsen av god

fagopplæring, mens Årets lærling er en påskjønnelse til lærlinger som gjør seg

ekstra bemerket gjennom faglig dyktighet.

Forslag i Nord-Trøndelag sendes innen 15. desember til postmottak.utdanning@ntfk.no

Forslag i Sør-Trøndelag sendes innen 10. januar til Sør-Trøndelag fylkeskommune,

SVO, postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim.

Hun understreker at de som tar fagutdannelse, stiller sterkt i kampen om jobbene. Bransjen vil ha fagutdannetemedarbeidere som kan gå rett inn.

Driftslederne ute i bedriftene tar oppfølginga av lærlingenesvært alvorlig og bidrar til at lærlingene får god oppfølging.

– De som har gått skole og deretter blir lærlinger, får etsvært godt grunnlag, bedre enn praksiskandidatene – de somtar fagprøve med bare praksis som grunnlag i fem år ellermer. Vi ser at de har større problemer med den teoretiskebiten, blant annet lover og regler, og kan slite med å klarefagprøven, sier Thorsø.

FLERE JENTEROpplæringskontoret og næringa ønsker seg flere jenter avOdas kaliber. Og Thorsø er optimist, for det er god søkningtil utdanninga ved Frøya og Val videregående skoler. Ognæringa følger opp med gode ordninger for lærlingene,blant annet stipender.

– Næringa har gjort mye for å heve statusen og bedrerenommeet. Vi ser at det i dag er svært attraktivt å bli driftsoperatør. At det er gjort mye riktig, viser undersøkelsersom dokumenterer gode arbeidsordninger og gode lønns-betingelser. Når ikke alle kommer inn på fagopplæringa,hever det statusen til yrket. Og det virker også som god foreldrepåvirkning medvirker til den gode interessen, sier Liv Randi Arntzen Thorsø.

‘‘Jeg er svært motivert for å fortsette med dette og bygge framtida på en jobb med fisk.

ODA AILIN RISVIK

12. september var Trines første arbeids-dag som lærling i Svinsås Auto. Etter to måneder stråler hun av entusiasme for sin arbeidsplass og sitt sannsynligeframtidige yrke. Hun har stått for sineførste salg av både nybil og bruktbil, og har ikke angret et sekund på at hunvalgte å satse på bilsalg.

– Jeg har alltid ønsket å bli selger. Det har fascinert meg. Og jeg harvært interessert i bil. Etter å haprøvd meg i klesbutikk, slo jegfra meg det. Jeg måtte over på noe salg som ikke slet slikpå hendene, sier Trine, sombruker protese på venstrehånd.

INGEN TRADISJONEtter to år på skolebenken påOrkanger videregående skole, førstpå grunnkurset service og samferdsel, deretter VK1 i salg, service og sikkerhet,var hun fast bestemt på å få seg en lærlingeplass som bilselger.

– Det er ingen tradisjon i bilbransjen for å ta inn bilselgerlærlinger. Det var derfor få som trodde at jeg skulle få det,men jeg skulle! stråler Trine.

Veien fram til lærlingeplassen som bilselger var lang og kronglete. I skoletida hadde hun praksis hos Toyotapå Orkanger og spurte om lærlingeplass i stort omland, også i Trondheim, uten å lykkes.

Daglig leder Tormod Føll i SvinsåsAutos avdeling på Løkken ble løsninga for Trine.

– Vi har godt voksne selgere og måttetenke på å rekruttere og bygge opp nye.Dette er ikke gjort over natta. Det krevertid å bli en god selger. Bilbransjen ermannsdominert, og det er nødvendig

å få kvinner inn i yrket, sier Føll. Hanprioriterte å få tak i en ny selger i form av en lærling, dernest at dette skulle være en kvinne.

FLOTT TILVEKSTHan skryter av Trine og synes hun i løpetav de to første månedene har vært en flotttilvekst til selgerkorpset.

– Hun er ei positiv jente som vil noe.Det er viktig å være tålmodig for

å bli selger. Som selger skal hun tilegne seg kunnskap omproduktene, hun skal lære å kartlegge kundens behovog kunne tilby riktig produkt,hun skal lære å behandle folk og møte alle med respekt,

sier Føll.Han har et klart mål å utvikle

Trine til å bli en god selger og håper firmaet vil lykkes med dette – i tett samarbeid med Trine selv. Svinsås Auto-sjefen forteller at de harukentlig oppfølging.

Trine er blitt varm i trøya etter drøyt to måneder i sin lærlingetid, som skalstrekke seg over to år.

– Jeg ble kastet uti det med en gang.Det er masse papirarbeid knyttet til etsalg, dette må jeg lære. Men jeg er ikke skremt, sier hun.

Den bilinteresserte 18-åringen får også kjøre de nye bilmodellene som skalselges. En gang i uka har Svinsås Autosalgsdag på Frøya. Dit kjører hun og enav de faste selgerne med biler som skalpresenteres for frøyværingene.

Og det gjør ikke Trine noe å tilbake -legge disse milene – hun elsker å kjørebil, og lærer mer ved å kjøre dem enn å se på dem i en bilhall eller å lese om dem.

HISTORISK BILSELGER

Hun har inngått den første lærlingekontrakten i salgsfaget innen bilbransjen i Sør-Trøndelag. 18-åringen Trine Lofgren Røstum fra Skaun er en banebryter også som jente i dette faget.

Jeg har alltid ønsket å bli selger.Trine Lofgren Røstum

Trine Lofgren Røstum er storfornøyd med lærlingekontrakten i bilselgerfaget.

(Foto: Jan Are Melgård/Avisa Sør-Trøndelag)

Krav for å bli godkjent lærebedrift

• Enhver virksomhet som kan gi opplæring som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan bli godkjent lærebedrift.

• Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til opplæringsmålene i læreplanen for fagene.

• Bedriften må ha en faglig leder.

• Bedriftens faglige leder må gjennomgå kurs for faglig leder.

• Bedriften må ha en kvalitetssikringsplan – en plan for gjennomføring av læreforholdet.

‘‘Dette er ikke gjort over natta.Det krever tid å bli en god selger.

TORMOD FØLL

Smaker på arbeidslivet

‘‘Her skal elevene få en bekreftelse påom de har valgt riktig.

TOR JØRGEN VANNEBO

Gjennom «Prosjekt til fordypning» får elevene i andreåret på VG2 Kjøretøy en smak på arbeidslivet.Ørjan Høstland (17) fra Namsos er strålende fornøydetter tre uker hos Bilsenteret i Namsos.

Ørjan Høstland har smakt på arbeidslivet hos Bilsenteret i Namsos, med gode tilbake -meldinger fra verksmester Lars Skille (til høyre).Faglærer Tor Jørgen Vannebo er glad for den tette kontakten med lærebedriftene i bilbransjen.

Faglærer TorJørgen Vannebo (til venstre) eravhengig av god kontakt medbilbransjen for å kunne tilby elevene godpraksis i Prosjekt til fordypning, som Lars Skille (til høyre) kan tilbyØrjan Høstland.

Her har Ørjan fått prøve seg sommekaniker. Han har ikke bare kikket over skulderen til sin faglige veileder i bilverkstedet, men har vært i en reellarbeidssituasjon.

– Her skal elevene få en bekreftelse på om de har valgt riktig, sier faglærerTor Jørgen Vannebo ved Olav Duunvideregående skole i Namsos. Han er full av lovord om den tette kontakten med bilbransjen og det utbyttet elevene får gjennom tre uker på høsten og tre uker på ettervinteren.Han konstaterer også atmange sikrer seg avtaler omlærlingekontrakter i løpet avukene i praksis.

KOMMER TILBAKEØrjan har allerede sikret seg opphold på Bilsenteret i tre nye uker i vinter, og verksmester Lars Skille ønsker ham hjertelig tilbake.

– Vi har alltid lærling. Ørjan har fått prøve seg på mange forskjellige oppgaver i verkstedet. Kunsten for elevene er å være nysgjerrige og vise interesse. Og at de møter opp, sier Skille.

Ørjan er i ferd med å oppfylle drømmensin – å bli bilmekaniker på personbil. Athan får mulighet til å fortsette kontaktenmed Bilsenteret, synes han er suverent.

– Jeg vil mer enn gjerne tilbake hit, sierhan. Og praksisperioden har vært en flottvitamininnsprøyting.

TEKNOLOGIÅ være bilmekaniker betyr ikke baremekking. Selv om det fortsatt er mye god, gammeldags mekanikk, foregårdiagnostisering og feilsøking med data-teknologi, og bilene og bilmotorene er i

stor grad basert på dataprogrammer.– Vi trenger både data kyndigeog tradisjonelle mekanikere.Ikke alle kan diagnostisere,sier verksmesteren.

Men for skoleeleven girdenne kombinasjonen endamer motivasjon.– Data er også en del av mitt

interessefelt, slår Ørjan fast.

POSITIVTOlav Duun videregående skole får mangepositive tilbakemeldinger etter tre ukermed Prosjekt til fordypning. Samtlige 15på andreåret har nå vært ute, og kommettilbake til skolen med ekstra motivasjon.

– Vi gir grunnopplæring på skolen.Denne bygges det videre på ute i bedriftene – og dette er mye mer spennende ute på en arbeidsplass enndet vi kan tilby på skolen. Noen velger å prøve seg på tungkjøretøy andre på småmotorer, mens det er flest påpersonbil. Og mange ønsker å fortsettepå samme verksted som ved første utplasseringsperiode, sier faglærer Tor Jørgen Vannebo.

Det gjør også Ørjan Høstland, somallerede gleder seg til tre nye uker påBilsenteret i mars.

Ørjan er i ferd med å oppfylle

drømmen sin.

HER ALT E MULIG – UANSETTTlf: 74 11 10 00 • www.ntfk.no Tlf: 73 86 60 00 • www.stfk.no

Karlsen har siden 2006 vært leder forSamarbeidsrådet for yrkes opplæring iNorge (SRY). SRY er et felles samarbeids -organ for partene i arbeidslivet, oppnevnt av Kunnskaps departementet.Rådets hovedoppgave er å finne tiltakfor å styrke fag- og yrkesopplæringabåde når det gjelder kvalitet og utvikling.

Etter Reform -94 ble avtalen om den første «Samfunnskontrakten» inngått mellom LO, NHO og staten – der partene forpliktet seg til å skaffe lærlingeplasser til ungdom som valgtefagopplæring.

– Den gangen, som nå, var det for liten tilgang på plasser, sier Karlsen.

Nå har alle landsomfattende parter i arbeidslivet gått inn i forpliktende avtale om å skaffe lærlingeplasser.

BRED PLATTFORM– Det er en mye bredere plattform, og mer forpliktende. Det er startet en prosess for å få lovfestet retten til lærlingeplass, men vi har så langtikke ønsket å lovfeste plikten til å skaffeplasser. Vi tror at frivillighet vil fungerebedre. Uten at det er et ønske og envilje blant arbeidsgiverne, vil ikke ordninga fungere, sier Karlsen.

Han er imidlertid tydelig på at det forutsettes gode insitamenter, fortrinnsvis gjennom økonomiske bidrag fra det offentlige, for å skapebalanse mellom tilgang og behov.

– Det er ikke balanse i dag. Skalsamfunnskontrakten virke, må ogsåsamfunnet gå inn med ressurser. Virksomhetene må få dekket de reelle kostnadene knyttet til inntak av lærlinger, sier han.

Karlsen viser til at det koster vesentlig mer for samfunnet å utdanneen ungdom via studiespesialisering og fram til en bachelorgrad, enn for en ungdom som tar fagutdanning.

FORDELINGSPOLITIKK– Politisk er det svært mye å hente påutjevning. Dette er fordelingspolitikk i praksis, sier Karlsen, som har tro påat den politiske interessen som er rettet

mot frafall, også kan åpne øynene for styrket fagopplæring.

Han viser til at det offentlige er blantdem som i minst grad tar inn lærlinger,enda virksomheten i det offentlige erpolitisk styrt i motsetning til det privatenæringslivet.

– Det er et paradoks. Industrien og bygg og anlegg er områder

Ønsker mer fokus på fagopplæringa– Jeg skulle ønske det var like stort politisk fokus på å styrke innholdet og kvaliteten i fagopplæringa i Norge, som på frafallet i videregående skole, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Rolf Jørn Karlsen.

Teks

t, id

e, la

yout

og

design

: Trio

Med

ia, N

amso

s

med lange tradisjoner for inntak av lærlinger. At det er så få plasser tilgjengelig blant annet innen helsefag, forteller også at det bør være mulig å gjøre noe med situasjonen i det offentlige. Men da forutsettes det et politisk fokus på det, sier Rolf Jørn Karlsen.

Virksomhetene må få dekket de reellekostnadene knyttet tilinntak av lærlinger.‘‘