action (no) - høsten 2013

slik bRUkes DINE PenGeR! siste side HJELP oss Med Å FRIGI vÅR besetninG! side 11 & Midten

Din støtte jør en forskjell. Verden rundt. Hver dag.

Verden

GIFTIGE SPRØYTE-MIDLER TRUER BIENE

SID 2

Nyhet

DU KAN SPØRRE SIMEN OM

GREENPEACE SID 15

Et blad for deg som støtter Greenpeace Høsten 2013

#4/2013

Europa

Slik tømmer monstertrålerne

våre hav

Oljegiganter gambler med miljøet i Arktissini dRo til aRktis FoR Å delta i en MiljøPRotest oG ble FenGslet FoR PiRatviRksoMhet SID 8

SID 6

En rapsblomstØyeblikket

Squash, aprikos og mandler er noen av de over 4000 plantene som vil forsvinne uten bier og andre bestøvende insekter.

Støtt

biene våre!

Send SMS: GP 100 til 2434 og gi

100 kroner til Greenpeace sitt arbeid

Biene bestøver plantene våre.

Nå må vi hjelpe dem med å overleve.

Gi din støtte nå!

action • et blad fra Greenpeace • høsten 2013 • 3

En rapsblomst

På slutten av 1990-tallet kom de første rapportene om forsvunnede bier fra birøktere

i Europa og Nord-Amerika. Bikubene var fulle av vokskake,

bivoks og til og med honning, fortalte birøkterne, men det var ingen bier der.

Det er vanskelig å få oversikt over konsekven-sene av massedøden. Det skyldes at den viktige bestøvningen av en rekke planter gjøres av både tamme og ville bier samt andre insekter, for eksempel sommerfugler og veps. Omtrent en tredjedel av all mat vi spiser, er avhengig av bestøvende insekter, og bare i Europa er 4000 grønnsaker avhengig av disse insektene.

En av de alvorligste truslene mot biene er de giftige plantevernmidlene som brukes i jordbruket, spesielt de som går under samlebetegnelsen neonikotinider. Men bier er også sårbare for klimaendringer, parasitter og storskalajordbruksmetodene som brukes i dag.

I 2012 lanserte Greenpeace kampanjen Save the bees med mål om å få slutt på bruken av sju plantevernmidler som er påvist å være dødelige for bier. Våren 2013 kom det første resultatet av kampanjen da EU besluttet å innføre en midlertidig begrensning i jordbrukssektorens bruk av tre av disse kjemikaliene.

Men det gjenstår fremdeles mye arbeid hvis vi skal klare å redde biene i verden.

GREENPEACE ARBEIDER FOR: • En umiddelbart stopp i bruken av plantevernmidler som er skadelige for bier. • At EU skal redusere støtten til industrielle jordbruksmetoder og isteden støtte økologisk jordbruk som beskytter det biologiske mangfoldet. ●

Les mer om Greenpeace sitt arbeid for å redde biene på www.sos-bees.org.

Alvorlig trussel mot verdens bier

fred d

ott

4 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2013

Kina

Regjeringen i Kina offentliggjorde i september en plan for å forbedre luftkvaliteten i blant annet hovedstaden Beijing. Ifølge planen skal Kinas mest forurensede provinser arbeide for å redusere forbruket av kull. Tre av provinsene, Beijing, Hebei og Shandong, der kullforbruket i 2011 var høyere enn i hele EU, har allerede forpliktet

seg til å redusere kullforbruket med total 73 millioner tonn frem til 2017. Bakgrunnen for beslutningen er de voksende problemene med helsefarlig luftforurensning som Greenpeace i flere år har bidratt til å sette lys på. Kinas sterkt voksende kullforbruk er også en av de største truslene mot klimaet på jorden. ●

Lik Greenpeace på Facebook! Gå inn på facebook.com/greenpeacenorge og få siste nytt.

Island

i begynnelsen av juli stoppet aktivister fra Greenpeace en forsendelse av kjøtt fra finnhval på vei fra island til Japan. Aksjonen fant sted i Hamburg og var rettet mot skipet Cosco Pride, som var lastet med 130 000 kg hvalkjøtt.

Etter diskusjoner med Greenpeace ga de berørte rederiene ordre om at den kontroversielle lasten skulle sendes tilbake til Island. De besluttet også å stoppe all videre transport av hvalkjøtt. Dette er et viktig resultat i Greenpeaces arbeid med å stoppe kommersiell hvalfangst.

– EU bør umiddelbart tette igjen smutthullet i loven som gjør det lov å transportere hvalkjøtt

via europeiske havner, sier Sune Scheller, som arbeider med havmiljøspørsmål for Greenpeace.

Den internasjo-

nale hvalfangstkom-misjonen (IWC) forbød kommersiell hvalfangst allerede i 1982. Dessver-re fortsetter land som Island, Norge og Japan

med nedslaktingen, til tross for redusert etterspørsel. Islands fangst eksporteres i dag til Japan fordi det ikke er noen etterspørsel et-

ter hvalkjøtt på Island. I det siste er islandsk finnhvalkjøtt blitt solgt som luksushundemat i Japan. ●

Kjøttforsendelse stoppet130 tonn hvalkjøtt sendt tilbake til island

Kina bremser økningstakten på sitt kullforbruk

Hvalfjordur havn, Island. Årets første finnhval fanget av den islandske hvalfangeren Kristján Loftsson til tross for det internasjonale forbudet.

Luften i Beijing er kraftig forurenset. Greenpeace har

spilt en viktig rolle ved å sette fokus på konsekvensene dette

har for befolkningens helse.

green

peace

nyheteryin

kuan

g

Sverige

Møtet i Arktisk råd i Sverige i sommer ble en skuff else. Arktisk råd klarte ikke å ta sitt ansvar for klimaet på jorden ved å beskytte det arktiske miljøet og menneskene som lever der, mot den svært risikofylte oljeboringen. En positiv nyhet er likevel at 40 organisasjoner og representanter for urbefolkningen i

Arktis undertegnet en erklæring i forbindelse med konferansen som Greenpeace arrangerte

et par dager før møtet i Arktisk råd. Erklæringen krever blant annet stopp i oljeboringen til havs. ●

Leder

Først ignorerer de deg … Men sammen vinner vi!

Langt ute på havet, midt i den uberørte arktiske naturen, planlegger den russiske oljegigan-ten Gazprom å bli de første til å utvinne olje i Arktis. Oljeplattfor-men er rusten og virksomheten

ulovlig, Gazprom har nemlig ikke lagt frem den lovfestede miljøredegjørelsen. vår avsløring av Gazproms mange oljeutslipp på land er et sterkt forvarsel om at oljeboringen i Arktis er en uoverskuelig ”tikkende” miljøkatastrofe.

Tidlig om morgenen den 18. september nærmet våre aktivister seg for å gjennomføre en fredelig protestaksjon. De ble møtt av maskerte menn bevæpnet med kniver og pistoler fra den russiske kystvakten. Neste dag bordet russiske sikkerhetsstyrker skipet vårt, Arctic Sunrise, ulovlig i internasjonalt farvann. Russerne tok kontroll over skipet og besetningen på 30 til fange. To uker senere blir alle 30 anklaget for piratvirksomhet. Straff en er opp til 15 år.

Gandhi skal ha sagt: ”Først ignorerer de deg, deretter ler de av deg, så bekjemper de deg, deret-ter vinner du.” 4 millioner mennesker fra hele verden har allerede sluttet seg til bevegelsen for å verne Arktis. 4 millioner par øyne er nå rettet mot Gazprom og den russiske regjernin-gen. Den voldelige russiske maktdemonstra-sjonen og de absurde anklagene om piratvirk-somhet, er et forsøk på å tie oss i hjel og viser tydelig at regjeringer og selskaper ikke lenger bare kan ignorere, eller le av, kravene våre.

Vi har nå, mer enn noensinne, behov for din hjelp. Jeg håper du vil hjelpe oss med å få løslatt våre 30 venner som er fengslet i Russland og hjel-pe oss til å bli enda fl ere som krever Arktis beskyttet. Les mer om hvordan du kan hjelpe oss på midtsidene i bladet.

Sammen vinner vi!

Mads Flarup ChristensenGeneralsekretær, Greenpeace norden

Papirbåter for et bærekraftig fi ske Før sluttforhandlingene om EUs fremtidige fi skeripolitikk overleverte Greenpeace 110 000 signerte papirbåter med krav om et mer bærekraftig og småskala fi ske. Fiskerireformen ble et realt skritt i riktig retning, men nå skal også politikernes beslutninger settes ut i livet. (Les mer på side 6.)

inland

I slutten av august var Finland først ute blant de åtte arktiske landene med å forplikte seg til å arbeide for å beskytte det sårbare miljøet i Arktis. I Finlands nye strategi for Arktis fremgår det at Finland blant annet

vil opprette et fristed rundt Nordpolen, noe som er helt i henhold til kravene fra både Greenpeace og de 4 millioner menneskene over hele verden som hittil har undertegnet organisasjonens opprop for å redde Arktis. ●

Finland tar ledelsen i beskyttelsen av Arktis

Sku� else etter møtet i Arktisk råd

philip reyn

aers

christian

Åslun

d

joh

ann

a han

no

christian

Åslun

d

Finland er det første arktiske landet som kommer til å arbeide for et verneområde rundt Nordpolen.

Urbefolkning og Greenpeace i felles demonstrasjon ved Arktisk Råds møde.

Takk. Vårt arbeid for å beskytte miljøet er bare mulig takket være din støtte!

befri the Arctic 30! Skriv under på navnelisten i midten av magasinet – be dine venner gjøre det samme og hjelp oss å bli fl ere.


Overfiske

det ble satt en tydelig frist for gjenoppretting av fiskebestanden, sier Nina Thüllen, som har ledet Greenpeaces europeiske arbeid for et bærekraftig fiske siden 2011. Men ambisjonen er der, så dette er et resultat vi er fornøyde med. Nå må vi sørge for at det nye regelverket også innføres og følges av medlemslandene i EU.

En konsekvens av reformen er at medlemslandene må begynne å redusere overkapasiteten i sine eksisterende fiskeflåter. Greenpeace krever at de båtene som er mest ødeleggende for miljøet og bidrar minst til kystbefolkningens sosialøkonomiske velferd, tas ut av bruk først. Et typisk eksempel på dette er de monsterlignende

Etter nesten to år med forhandlinger ble EUs beslutningstakere i mai omsider enige om et forslag til reform av EUs felles

fiskeripolitikk (CFP) som regulerer hva, når, hvordan og hvor mye medlemslandene i EU kan fiske.

For at fiskebestandene skal komme opp på bærekraftige nivåer krever EU nå at medlemslandene i unionen reduserer trykket på de eksisterende fiskebestandene. Vårens enighet innebærer også at myndighetene som fordeler fiskekvotene, heretter skal fremme et miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig fiske.

– Vi hadde gjerne sett at

Monstertrålerne må stoppesI vår vedtok EU å reformere Europas fiskeripolitikk med mål om å stoppe utfiskingen og fremme en bærekraftig fiskerinæring. Forhåpentlig vil det også sette en stopper for kjempetrålernes ødeleggende virksomhet på verdenshavene.

Nina Thüllen, ansvarlig for Greenpeace sitt europeiske arbeid for et bærekraftig fiske.

kjempetrålerne. De truer ikke bare fiskebestanden, men skader også de sårbare miljøene på havbunnen. Dessuten bidrar de til å utkonkurrere lokale småskalafiskere både i Europa og fattige land, for eksempel i Vest-Afrika.

Den åpenbart skadelige virksomheten subsidieres av EU, og dermed også indirekte av skattebetalerne i unionen. Båtene er blant annet fritatt fra å betale drivstoffavgift, og EU har betalt land utenfor Europa for å gi europeiske flåter tilgang til deres fiskefarvann.

Tanken er at subsidiene skal bidra til å bygge ut lokal infrastruktur i form av havner, frysekapasitet og fabrikker. Men de som tjener mest på rovdriften, er eierne av de europeiske fiskeflåtene, som til forskjell fra småskalafiskerinæringen sysselsetter få ansatte i forhold til størrelsen på fangsten, og som i svært liten grad bidrar til lokalsamfunnet.

Vårens enighet innebærer at trålere fra EU-land kun kan fiske i fremmede farvann hvis det er overskudd av fisk der, og hvis nivåene på de aktuelle bestandene er bærekraftige på lang sikt.

– Det betyr neppe slutten for monsterbåtene, men det reduserer helt klart deres mulighet til å finne farvann å fiske i, sier Nina Thüllen. ●

Fokus

EU subsidierer fisketNesten en fjerdedel av EU-landenes fiske foregår i dag i farvann utenfor Europa, først og fremst i den sørlige delen av Stillehavet og farvannene utenfor Vest-Afrika. I perioden 2006–2012 betalte EU tilsvarende cirka 1,3 milliarder kroner for fiskerettighetene i farvannene utenfor Mauritania og Marokko.

Får hjelp fra satellitterNederland-baserte Pelagic Freezer-Trawlers Association (PFA) representerer ni europeiske medlemsbedrifter som sammen eier rundt tretti av verdens største trålere. Disse monsterbåtene kan være til sjøs i flere måneder i strekk og fange enorme mengder fisk ved hjelp av sonar, satellitter og annen teknologi.

alex ho

fford

philip reyn

aers


Overfiske

144 m

10–20 m

Båtene samarbeider og bruker sonar og

satellitt for å dekke �ore områder.

De �ør�e trålerne kan fange og håndtere nærmere 250 tonn �sk per dag.

De kan lagre opp mot 6000 tonn fry� �sk.

Mon�erbåter av denne typen har bidratt til ut�sking av �ere arter utenfor blant annet Ve�-Afrikas og Sør-Amerikas ky�.

Død bifang� som haier, skilpadder og rokker dumpes i havet.

Trålene kan være 600 meter lange og ha åpninger på 100 x 200 meter.

Trålene kan romme tilsvarende 13 jumbojeter.

Afrikansk �skebåt,

"pirogue".

Slik fungerer monstertrålerne

Trålere truer både sild og makrellFiskebåter fra EU er på jakt etter fisk som for eksempel sild, makrell, taggmakrellfisk, kolmule og sardiner. Overkapasitet og effektive metoder har imidlertid ført til at mange tidligere store fiskebestander nå er, eller er på vei til å bli, utfisket.

Mange truede dyr i bifangstenDagens trålemetoder, som ikke skiller mellom det som hentes opp, fører til store mengder uønsket bifangst. Bare i de siste 15 årene har et 20-talls trålere fra EU dumpet titusenvis av døde eller døende havdyr utenfor kysten av Mauritania, blant annet 1500 sterkt truede skilpadder, 18 000 rokker og over 60 000 haier. ●

alex ho

fford

pierre gleizes

dan

iel gin

eman


Fengslet for miljøprotest

Beskytt ArktisRapport

I takt med at isen smelter i Arktis, beveger oljeselskapene seg lengre nord for å bore etter olje. I september seilte skipet Arctic Sunrise til Arktis for å protestere mot oljeboringer. De 30 besetningsmedlemmene ble fengslet og anklaget for piratervirksomhet.

Fengslet for miljøprotest

Sør-Koreas hovedstad, Seoul, var en av de 140 byene verden over, der mennesker samlet seg den 5. oktober for å vise sin solidaritet og støtte til de 30 som sitter fengslet i Russland.

jean ch

un

g



De russiske anklagene mot 30 Greenpeace-aktivister om piratvirksomhet er et angrep på retten til fredelige demon-

strasjoner. Et prinsipp som har vært en av bærebjelkene i demokratiet og i over 40 år har vært en grunnleg-gende del av Greenpeaces arbeid for å stoppe miljøforbrytelser.

Aktivisme er ikke en forbrytelseBevæpnede russiske spesialstyr-

kers bording av Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i internasjonalt farvann den 19. september er ikke første gang en stat har satt inn mi-litærmakt for å stoppe Greenpeace.

– Dette er den mest voldsomme

trussel mot Greenpeaces fredelige miljøaktivisme siden 1985, da agen-ter fra den franske etterretningstje-nesten sprengte og senket Rainbow Warrior i New Zealand og drepte vår kollega Fernando Pereira, fordi vi protesterte mot franske atomprø-vesprengninger i Stillehavet, sier Kumi Naidoo, generalsekretær for Greenpeace International.

Sprengningen av Rainbow War-rior har spilt en viktig rolle i Kumi Naidoos eget liv. Han vokste opp mer enn 11.000 km derfra, i et town-ship i apartheidtidens Sør-Afrika. I 1985 var han 19 år og anti-aparthei-daktivist, og historien om Rainbow Warrior inspirerte og ga ham nytt håp.

– Tenk at en organisasjon kunne være en så stor trussel for en mektig regjering. Voldsbruken var et tegn på den franske regjeringens svak-het, ikke dens styrke, sier Kumi Naidoo. Og han mener stadig, at fre-delig sivil ulydighet er den absolutt sterkeste drivkraften for sosiale og politiske endringer.

– Handlinger sier mer enn ord, sier han. Akkurat nå smelter Arktis foran øynene våre som følge av den hemningsløse og uansvarlige utnyttelsen av miljøet, som de store oljeselskapene er i spissen for. Det er nødvendig at det er noen som står opp og sier at ”nok er nok”, så vi sammen kan skape en rettferdig verden der våre barn og barnebarn

Aktivisme er IKKE en forbrytelse

Det er nød-vendig at det er noen som står opp og sier at ”nok er nok”.

Arctic Sunrise i Arktis for å protestere mot Gazproms oljeboringer.

De russiske anklagene mot 30 Greenpeace-aktivister om piratvirksomhet er et angrep på retten til fredelige demon-strasjoner. Et prinsipp som har vært en av bærebjelkene i demokratiet og i over 40 år har vært en grunnleggende del av Greenpeaces arbeid for å stoppe miljøforbrytelser.



Svenske Dima Litvinov var med på Arctic Sun-rise som talsperson. Her er han på vei til avhøring i Murmansk.

kan vokse opp og trives.Russiske myndigheter har ankla-

get besetningen fra Arctic Sunrise for piratvirksomhet. En anklage Kumi Naidoo fi nner absurd:

– Den eneste forbrytelsen disse 30 menn og kvinner har begått, er å ha en samvittighet. Anklagen om piratvirksomhet er et angrep på prinsippet om fredelig protest. Anklagens formål er å skremme og få oss til å holde kjeft. Det kommer ikke til å skje.

Flere internasjonale juridiske eksperter har også uttalt at ankla-gene mot Greenpeace-aktivistene er grunnløse, og at de russiske styrkers bording av Arctic Sunrise var ulovlig.

– Russlands handlinger strider mot den internasjonale havrett, den Europeiske Menneskerettighets-konvensjonen, Wienerkonvensjo-nen om konsulære forbindelser og muligvis også andre internasjonale konvensjoner, skriver professor i menneskerettigheter Stefan Kirch-ner fra University of Lapland.

Også Amnesty International støt-ter aktivistene:

– Disse absurde piratanklagene mot aktivister som har deltatt i en fredelig demonstrasjon, er fullstendig ubegrunnede. De er en hån mot det russiske rettssystemet og burde frafal-les øyeblikkelig, sier John Dalhuisen, Amnesty Internationals programdi-rektør for Europa og Asia.●

Aktivisme er IKKE en forbrytelsed

enis sin

yakov W

ill rose

Oljeplattformen Prirazlomnaya som Gazprom planlegger skal bli den første til å produsere olje i Arktis.

Will ro

se

dm

itri sharo

mov

Les videre: Sini er en av the Arctic 30. Les hvorfor hun ble med.

Kumi Naidoo nøler ikke med selv å gå i front for miljøet. I fj or deltok han i en protest mot Gazproms oljeboringer i Arktis og klatret opp på den samme oljeplattformen som var fokus for årets protest.

Arctic 30besetningen på Arctic Sunrise bestod av aktivister, journalister og mannskap. 30 menn og kvinner fra hele verden som aktivt valgte å ta stilling og delta i en fredelig protest mot oljeboringer i Arktis. En av aktivistene er den 51-årige svenske Dima Litvinov, utdannet antropolog og far til tre. Dima er født i Russ-land, men har arbeidet for Green-peace i Sverige siden 1994. Han er gift og bor i Stockholm. En annen er 26-årige danske Anne Mie Roer Jensen, som er i ferd med å utdanne seg til skipper og arbeidede som tredjestyrmann ombord på Arctic Sunrise.

Hjelp the Arctic 301) Du kan hjelpe de 30 besetnings-medlemmene fra Arctic Sunrise ved å skrive til den russiske ambassaden via vår hjemmeside: www.green-peace.org/freeouractivists2) Du kan også hjelpe oss med å bli enda fl ere ved å skrive under på arket på midtsidene og be dine venner og familie gjøre det samme. Så sender vi et brev til den russiske ambassaden.3) Støtt våre solidaritetsaktiviteter for the Arctic 30. Følg med på hva skjer: www.facebook.com/greenpea-cenorge/events

Kumi Naidoo, generalsekretær for Greenpeace International.

"Beskytt Arktis" lyder kravet fra Greenpeace

den

is sinyakov


Greenpeace sin aksjon mot akkurat Gazproms oljerigg Prirazlomnaya var så klart ingen tilfeldig-het.

– Utvinning av olje i Arktis går helt imot globale forsøk på å begrense klimaforandringene som kan bli så alvorlige at store deler av planeten blir ubeboelig, sier The-rese Jacobson, Arktisansvarlig for Greenpeace i Norden.

FNs siste klimarapport inne-holder flere hundre sider med argumenter for å beskytte det sårbare Arktis og dermed bremse den stigende globale temperaturen. Det Internasjonale Energibyrået, IEA, mener at mer enn to tredjede-ler av reservene av fossile brensler

må forbli urørt, dersom vi skal ha 50 % sjanse for å klare å holde oss innenfor målet om maks to graders oppvarming.

Det meste av de fossile brenslene må forbli i bakken om vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Men til tross for dette leter ivrige oljeselskaper som Gazprom og Shell etter mer olje og gass, til og med i ekstremt sårbare og utfordrende områder som Arktis.

– Nå forsøker man å tie de som uttaler seg kritisk mot oljeboring i Arktis, ettersom oljeselskapene er redde for internasjonal oppmerk-somhet, sier Therese.

Risikoen for et oljeutslipp er

ekstra stor i Arktis. Isfylte far-vann, isberg og ekstremt vær gjør forholdene for oljeboring veldig vanskelige.

–Spørsmålet er ikke OM det kom-mer et oljeutslipp, men NÅR, sier Therese.

Arktisk Råd, der Russland er medlem, har blitt enige om at oljeutredningsplaner skal være offentlige. Til tross for dette har Gazprom kun offentliggjort et kort sammendrag av sin utredningsplan. Der kommer det tydelig fram at man ikke er i stand til å håndtere

en ulykke i Arktis. Den offisielle planen baseres på et ”worst

case scenario” på 73 000 fat, mens den virkelige ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogolfen

førte til ett utslipp på nesten 5 millioner fat olje,

noe som tydelig viser at Gazprom ikke er forberedt på et større utslipp i Arktis.

– Når verken selskaper eller politikere kan leve opp til sitt ansvar i samfunnet, må mennesker stå opp og være modige. Det er vårt demokratiske ansvar å utfordre verdens ledere når disse tar feil, sier Therese. ●

Arktis angår oss alle


Hva skjedde?

millioner er antallet fat olje russiske oljeselskaper hvert år slipper i naturen

Greenpeace i Arktis. Gazproms oljerigg Prirazlom-naya kan den første som starter kommersiell oljepro-duksjon i de isfylte farvannene i Arktis. Samtidig viser FNs siste klimarapport at den arktiske oljen må forbli under havbunnen.

30

ThereseJacobson

18. september: Akti-vister fra Greenpeace-forsøker å klatre opp

på Gazproms boreplattform, Prirazlomnaya. Den russiske kystvakten dukker opp og truer aktivistene med pi-stoler og kniver. Kystvakten skyter minst 11 varsels-skudd mot Greenpeace-skipet Arctic Sunrise.

19. september: Bevæpnede rus-

siske spesialstyrker border ulovlig Arctic Sunrise i internasjonalt farvann. Besetningen tas til fange, og Arctic Sunrise taues mot Murmansk. Der kommer til å gå fem dager før det igjen blir mulig å få kontakt med besetningen.

26.-29. september: Alle 30 besetnings-

medlemmer varetekts-fengsles i to måneder, mens det undersøkes om de kan anklages for piratvirksomhet.

2.-3. oktober: De 30 aktivistene og beset-

ningsmedlemmene anklages for piratvirksomhet. Straffen er opp til 15 år.

maja brand

”Å beskytte Arktis er min plikt”

Sini Saarela er en av de Arctic30-aktivistene som anklages for piratvirksomhet. Sini protesterte også for ett år siden mot den arktiske oljeboringen i Petjorahavet. Under kalde værforhold stoppet da aktivistteamet byggingen av oljefl åten til det russiske

energiselskapet Gazprom i fem døgn. Etter fj orårets protest fortalte Sini hvorfor hun var

klar for å ta en så stor personlig risiko og reise til Russ-land for å demonstrere:

– Helt siden jeg var liten har jeg hatt et sterkt behov for å beskytte naturen. Jeg anser det som min plikt å gjøre alt jeg kan for å beskytte Arktis. Jeg elsker kalde vintre, bitende frost og høye snøfonner. Jeg vil at vi skal kunne nyte alt dette også i framtiden. Dessuten elsker jeg den arktiske naturen: der lever mange vakre arter som klarer seg under tøff e forhold.

For Sini er beskyttelsen av Arktis det aller mest konkrete eksempelet på hvilke tiltak som trengs for å stoppe klimaforandringene. Det å stoppe virksomheten på boreplattformer representerer for henne det aller viktigste man kan gjøre.

– Gjennom protestene stopper vi de miljøødeleg-gelsene som er de viktigste for meg. Vi stoppet arbeidet til Gazprom i fem døgn. Jeg tenker ikke på saker ut ifra medieinteresse eller off entlig interesse. Det eneste som betyr noe er at vi stopper noe forferdelig fra å skje, fortalte Sini.

– Jeg ville ikke deltatt på denne typen protester hvis jeg ikke virkelig trodde på at de kunne stoppe den ark-tiske oljeboringen. Eff ektene av denne typen virksom-het sees alltid først når det er for sent, konstaterte Sini for ett år sedan. ●

Sini SaarelaAlder 31 årUtdanning Studerer til marinbiologFrivillig i Greenpeace siden 2005 Intresser Klatring, kjøre skateboard og løse kryssord

”Det er viktig å få politikerne til å forstå at beskyttelse av Arktis er et globalt spørsmål. Eff ektene av klimaforandringe-ne synes overalt og de kommer å påvirke oss alle”, sier Sini Saarela.

Personlig

Den

is Sin

yakov



etter 25 år i norge har Greenpeace fortsatt samme utgangspunkt som den gang Arne næss ble første sty-releder: miljøvern og klatring.

For 25 år siden, i august 1988, ble Green-peace i Norge stiftet. Siden da har Greenpeace stått på for å bevare naturen.

– Vi er stolte over hva vi med hjelp fra våre støttemedlemmer og gi-vere har fått til, og sultne på å fortsette kampen for miljøet, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

Den første styrele-deren for Greenpeace i Norge var den kjente økofilosofen Arne Næss. Han så på mennesker som en del av natu-ren, og var opptatt av miljøvern, ikke-vold

og fredsarbeid. Dette er også noen av de mest sentrale grunnverdiene i Greenpeace.I tillegg var han kjent som fjellkla-trer, og klatrelysten hans er det nok mange av dagens Greenpeace-aktivister som kjenner seg igjen i.

De samme verdiene gjelder for Greenpeace sitt arbeid i dag. Prinsip-pet om ikke-vold står sentralt, det samme gjør prinsippet om uavhen-gighet. Det at organi-sasjonen ikke mottar penger verken fra stat eller næringsliv skiller Greenpeace fra de øvrige miljøorganisasjonene i Norge.

– Dette gir oss en unik posisjon, noe som er mu-lig takket være våre støt-temedlemmer og givere, sier Truls Gulowsen.

Et tema som opptok

Greenpeace-aktivistene i begynnelsen var giftutslipp til verdifulle naturområder. Få år etter oppstarten var Green-

peace med å hindre et planlagt lager for spesialavfall i Dovrefjell nasjonalpark. I dag er ol-jeboring i Arktis et viktig

tema, og for Greenpeace er tanken den samme: vi kan ikke gamble med våre mest verdifulle naturområder. ●

Norge

Den kjente økofilosofen Arne Næss var første styreleder i Greenpeace i Norge. Som Greenpeaceaktivister flest hadde han et brennende miljø-engasjement og var glad i å klatre.

hen

rik laurvik

Greenpeace 25 år i Norge

Lørdag 5. oktober ble det holdt markeringer i over 140 byer verden over til støtte for de 28 aktivistene og to journalistene som sitter fengslet i Russland. Også i Oslo møtte mange opp for å vise sin støtte og kreve at de fengslede løslates.

martin

no

rman

Hvorfor ringer Greenpeace? vi ringer til deg en gang i året for å høre om du er fornøyd med oss, og om du ønsker å øke din støtte. selvfølgelig er det ikke alle som har muligheten, men vi opplever at mange gjerne vil gi mer. vi er utrolig takknemlige for alle bidrag – det er så mye mer vi gjerne vil gjøre.

Arktis er en av mine hjertesakerBjørn har sendt oss dette bildet fordi han syns det er viktig å beskytte Arktis.

– Den skaden som allerede har skjedd er menneskeskapt. Jeg føler derfor at jeg er pliktig som menneske til å bidra til å beskytte både Arktis og resten av jorda, siger Bjørn.

– Grunnen til at jeg støtter akkurat Green-peace er fordi Greenpeace er helt uavhengig i henhold til stat og næringsliv, og derfor føler jeg at jeg ikke bare kan støtte det de står for, men også ha tillit til dem, forteller Bjørn. ●


Hva synes du om bladet? skriv og fortell til: [email protected]

Vis din solidaritet og hjelp de fengslede i Russland. se hvordan på midtsidene.

GreenpeacePeder Claussøns gate 10130 OsloPostboks 6803St. Olavs plass

Telefon: [email protected]

Greenpeace Action

# 4 2013

Ansvarlig redaktør: Irina Heinonen

redaksjonen: Kristine Clement, Raisa Heinämäki, Stefan Bruhnog Annika Wickman

Mail til redaksjonen: [email protected]

Forsidebilde: Sini Saarela, Greenpeace-aktivist fra Finland. Foto av Denis Sinyakov.

Alle bilder i dette maga-sinet tilhører Greenpeace, hvis ikke annet er angitt

.greenpeace.no

Husk at du via websiden kan: • Gi et ekstra bidrag• Bli støttemedlem • Delta i web-aksjoner og

holde deg oppdatert

Papir og miljø

Bladet er trykket i Norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.

Det er Simens vennlige stemme du får i røret, når du

ringer til Greenpeace. Han har jobbet som Giverservicesansvarlig

siden april og er glad og stolt av å være en del av en organisasjon som engasjerer så mange mennesker over hele verden.

Hvordan er det å jobbe for Greenpeace?

Utrolig givende når vi ser alle de som ønsker å stå på Greenpeace’ og miljøets side! Det er så mange mennesker som er enig med oss og mener at miljø og klima burde være en mye større del av mediebildet, politikernes hverdag og selskapenes samvittighet.

Hva er det beste med din jobb?

Å snakke med våre støt-temedlemmer og givere, og få lov til å takke de for den innsatsen de har

lagt ned og bidraget de har gitt til kampen for miljø og klima.

Kan du fortelle om din beste eller morsomste erfaring med din jobb for Greenpeace?

Å se de fantastiske resul-tatene våre frontliners

har oppnådd i sommer. I løpet av sommeren har de vervet over 2500 nye støttemedlemmer, noe som gir fantastiske nye muligheter for Green-peace i Norge, men som også viser at det norske folk virkelig bryr seg om miljø og klima. ●

Hei Simen Hvordan unngår man at klærne man kjøper er fylt med farlige kjemikalier?Hilsen Andrea

Hei Andrea, Farlige kjemi-kalier er dessverre blitt en vanlig del av vår hverdag. Vi har i de senere år jobbet sammen med forbrukere over hele verden for å få de største klesprodusentene

til å stoppe med å bruke giftige kjemikalier i 2020.

Flere store internasjona-le merker som H&M, Zara, Levis og Nike har allerede gått med på våre krav. For å unngå skadelige kjemi-kalier kan du kjøpe klærne dine i gjenbruksbutikker eller bytte brukte klær med venner og familie.

De farlige kjemikaliene blir nemlig vasket ut av

klærne over tid. Du kan også kjøpe økologiske klær.Vennlig hilsenSimen

”Greenpeace, du

Spør SimenHar du spørsmål om vårt arbeid eller din støtte, er du alltid velkommen til å skrive til Simen på epost: [email protected] eller ringe til: 22 20 51 01 alle hverdager mellom l. 9:00 og 16:00.

DU KAN OGSÅ SPØRRE SIMEN! 22 20 51 01

martin

no

rman

”Våre støttemedlemmer og givere utgjør vår ryggrad og det er et stort ansvar å forvalte den jobben de har satt oss til å gjøre,” siger Simen.

Portrett

Personlig

Simen Kristiansen

Alder: 28Interesser: Jeg går mye på konserter eller koser meg med pla-tesamlingen hjemme. Jeg er også veldig glad i naturen og i å gå i fj ellet.Drøm: At Norge bruker sine ressurser, kunn-skap og kompetanse til å bli en ledende, grønn teknologinasjon, noe som blant annet krever at vi skrur igjen oljekranene.

snakker med Simen…”

NYHETER: kina bReMseR ØKNINGSTAKTEN PÅ sitt kUllFoRbRUk side 4

Kina

Stopp for ftalater i leker

foto: yan

g d

i (kina), h

eiko m

eyer (euro

pa), green

peace (kon

go

) istock (au

stralia)

Din støtte jør en forskjell. Verden rundt. Hver dag.

3

21

Alaska

Mauritius

Fiske utenfor all kontroll

●6 I mai var forskere, politikere og representanter for fi skeindustrien samlet på møtet i Indian Ocean Tuna Commission (IOTC)

på Mauritius for å diskutere bevaring av tunfi sk. På plass var også båten Esperanza med representanter fra Greenpeace, som med fersk dokumentasjon kunne vise at tunfi sken i Det indiske hav fortsatt er truet av storskala og ofte ulovlig fi ske utenfor myndighetenes kontroll.

6

●1 I juli innførte myndighetene i Kina strengere regler for bruk av ftalater i produksjonen av leker. Dette er en suksess for Green-

peace, som lenge har etterlyst et forbud mot disse stoff ene på grunn av den potensielt hormonforstyrrende eff ekten de kan ha på både fostre og barn. "I dag feirer vi denne lille seieren for barna våre, men vi fortsetter arbeidet mot målet vårt, som er en fullstendig utfasing av farlige kjemikalier i miljøet og kroppen vår, for vår fremtids skyld", sier Selena Du, kjemiekspert hos Greenpeace i Kina.

Europa

Kjemigiganten Monsanto gir opp EU

●2 Monsanto har trukket sin

søknad om å få dyrke genmodifi serte planter innenfor EUs grenser. Beslutningen er en stor seier for både innbyggerne i EU og Greenpeace, som i fl ere år har arbeidet hardt for å få satt en stopper for planene til den nordamerikanske kjemigiganten.

4

Australia

TV-kampanje rettet mot Coca-Cola ●4 Innsamlede midler bidro til at

Greenpeace i Australia i sommer kunne fi nansiere en TV-kampanje rettet mot Coca-Cola. Målet var å vekke oppmerksomhet rundt det faktum at brusgiganten bruker

store summer på å motarbeide gjenvinning, til tross for at det er bevist at PET-fl asker står bak en

betydelig del av forsøplingen av landet og sammen med annet plastavfall forår saker mange sjøfuglers død.

5

Kongo

Ulovlig import fortsetter

●5 Etter år med påtrykk fra blant an-net Green-

peace forbød EU nylig import av ulovlig treverk. Dessverre gjør ikke medlems-landene nok for å sikre at de nye reglene etterleves, konstaterer Greenpeace, som i vår avslørte en ulovlig transport av en utrydningstruet tresort fra Den demokratiske republikken Kongo (DRC) med Europa som destinasjon. Green-peace setter press på EU-landene for å få dem til å ta utfordringen på alvor, og på Kongo for å få dem til å følge reglene.

Nytt håp for koraller i Beringhavet

●3 Til tross for sterk motstand fra mektige interesser i fi skeindustrien,

har North Pacifi c Fishery Management Council bestemt seg for å utrede et fremtidig vern av de svært gamle korallene i Beringhavet mellom Alaska og Russland. Presset fra Greenpeace har vært avgjørende for å overtale de politiske beslutningstakerne om å beskytte disse unike områdene.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2013

Verden rundt

Her gjør pengene dine nytte!

box 151 64, SE-104 65 stockholm, sverige

action (no) - høsten 2013

Documents