agenda: rom for alle

agendaEt annonsebilag fra

Magnet Media

rom for alleunivErsEll utforming

2 agenda roM for alle Et annonsebilag fra magnet media

Setter universell utforming på sjøkartet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Tilgjengelighet fra steinalder til internett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Vistehola – et nyskapende prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Hotell i særklasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8En lønnsom og kundefokusert designstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Praktisk design løfter togreisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Skaper det gode liv i Vest-Agder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Tilgjengelige Kristiansand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Vil gjøre hverdagen enklere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Vil inkludere alle i undervisningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Grunnlag for gode opplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Ser lyst på fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Gjør Trondheim mer tilgjengelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Vil heve UU-kompetansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Universell utforming «på skinner» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Pilotsatsing engasjerer i Møre og Romsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Møres beste byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Tilgjengelig kulturskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Universell hverdagsluksus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Full rulle i Porsgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Oppland fylkeskommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Oppløftende for alle brukere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Tilgjengelig kulturskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Inkluderende friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Friluftsliv for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29Trygt og tilgjengeleg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29Gjør det digitale enkelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Daglig lederronny Kvalvågnes 56 90 19 50 [email protected]

Redaktør Arvid steen 56 90 19 59 [email protected]

Salgs- og mediekonsulenterthorbjørn myrvang 56 90 11 25 [email protected] Hetkamp 56 90 19 53 [email protected] skjelbreid 56 90 19 54 [email protected]

Journalister Bjørnhild vigerust 56 90 19 40 [email protected] friestad 56 90 19 56 [email protected] Edvardsen [email protected]

Grafisk utforming geir Årdal 56 90 19 42 [email protected] m. Haveland 56 90 11 34 [email protected] storli [email protected]

agendaEt annonsebilag fra

Magnet Media

rom for alleunivErsEll utforming

agendaEt annonsebilag fra Magnet Media

Trykk: Stibo Graphic

Opplag: 260 000

Distribution: Dagbladet Magasinet

Forsidefoto: iStockphoto

Magnet Media AS

Tlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

Et gode for alle

For personer med nedsatt funksjonsevne betyr det likestilling . Det betyr like muligheter til å ta utdanning . Og det betyr like muligheter til å ha arbeid og et sosialt liv . For samfunnet lønner det seg når flere klarer seg selv og er mindre avhengig av støtte fra det offentlige .

Universell utforming er et gode for oss alle . Det er ikke bare rulle-stolbrukere som har nytte av at dører er enkle å komme gjennom . Det er også til nytte for dem som triller barnevogn . Og det er ikke bare svaksynte som strever med å finne fram i offentlige bygg som er uoversiktlige og dårlig belyst . Det er det mange av oss som gjør .

Vi har i dag klare krav til tilgjengelighet i offentlige bygg . Det betyr ikke at det bare er offentlige instanser som må tenke universell utforming . Private næringsdrivende går glipp av både verdifulle arbeidstakere og gode kunder hvis de ikke sørger for at lokaler og utstyr er utformet slik at alle kan ta dem i bruk .

Universell utforming lønner seg . For oss alle .

Universell utforming handler om mer enn brede døråpninger og rullestolramper. Det handler om å utforme produkter og omgivelser på slik måte at de kan brukes av oss alle.

Inga Marte Thorkildsen Statsråd Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

leder

fo

to

: B

Er

it r

oA

ld

/ s

cA

np

ix

3Et annonsebilag fra magnet media agenda roM for alle

Å vite hvordan man skal bruke lover og krav når man skal ta hensyn til univer-sell utforming kan være en utfordring.

Den private organisasjonen Standard Norge utarbeider en rekke standarder og veiledninger for å hjelpe bedrifter, organisasjoner og myndigheter å imøtekomme lovverket på best mulig måte.

– Standardene er rett og slett et frivillig hjelpemiddel som kan gi svar på hvordan du kan tilfredsstille kravene på den enkleste og beste måten; en lettere vei til målet om universell ut-forming, forklarer Trine Tveter, administrerende direktør i Standard Norge.

leder europeisk prosjektSammen med representanter fra ulike sektorer utarbeider Standard Norge standarder som gjelder både for boliger, publikumsbygg, ute- områder, IKT og transport. Engasjementet strekker seg også utenfor landets grenser.

– Vi representerer Norge i International Organization for Standardization (ISO) og

European Committe for Standardization (CEN), og jobber aktivt her, blant annet med et prosjekt som går på å få mer universell utforming inn i europeiske standarder. Dette ledes av oss, noe vi er svært stolte av. Dessuten var vi tidlig ute med standarder for uteområder, boliger og publikumsbygg her i Norge. Vi har utarbeidet nettsiden reisekjeden.no som gir råd og vink til hvordan man i transport- og reiselivsbransjen og i offentlige anskaffelser kan ta hensyn til universell utforming, helt fra kunden bestiller reisen til ankomst på bestemmelsesstedet. Vi ser at stadig flere hoteller i Europa tar temaet på alvor og er flinke til å legge til rette, og det gleder oss, sier Tveter.

tett samarbeidDet hersker stort engasjement rundt universell utforming i organisasjonen, og Tveter peker på at å legge til rette for bedre tilgjengelighet kommer alle til gode.

– Vi er genuint opptatt av dette hos oss, og ønsker at alle skal føle at de bidrar til samfunnet.

Befolkningen vår blir for eksempel eldre enn før, og når eldre ønsker å bo hjemme skal vi ta hensyn til det og gjøre det mulig. Enkelte ting er grunnleggende nødvendig. Folk kan for eksempel gå på glassdører eller ramle ned fra kanter og skade seg. En tilrettelegging vil derfor kunne lette hverdagen og arbeidsdagen for alle mennesker, mener hun.

En hjelpende håndNorge er et av foregangslandene i europa når det gjelder å utarbeide standarder og veiledninger

til lover og forskrifter om universell utforming. det sørger Standard Norge for.

Av: Bjørnhild Vigerust

[email protected]

Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon som lager standarder innenfor de fleste områder i samfunnet. Medlemskapet er åpent for bedrifter, organisasjoner, myndigheter og andre. Standard Norge har 75 ansatte og holder til på Lysaker utenfor Oslo.

www.standard.no

Universell utforming er viktig for at alle skal få anledning til å reise.Administrerende direktør i Standard Norge, Trine Tveter


Deltasenteret arbeider for å gjennomføre regjer-ingens handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet, også innen den maritime sektoren. Målet er å øke bevisstheten og engasjementet ved skape felles møteplasser.

– Deltakonferansen er ett av disse tiltakene. Der-etter skal vi opprette et eget forum hvor interes-senter kan møtes, diskutere felles utfordringer og

ikke minst lære av hverandre for å utvikle de beste løsningene. Sektoren er fragmentert, med tre departementer som styrer tre direktorater, i tillegg til kommuner, havnevesen og fylkeskommuner, sier Åse Kari Haugeto, leder for Deltasenteret.

reisefokus– En tematikk vi har sett på er reisekjeden til sjøs, og hva den innebærer av utfordringer for blant annet blinde og svaksynte og eldre. Dette gjelder alt fra tilgjengelighet av informasjon og billet-teringssystemer, til av- og påstigning og evaku-ering. Eldrebølgen er i emning, og spørsmålet er om båt-Norge er i stand til å takle den, mener Haugeto.

To av foredragsholderne under årets Deltakon-feranse fremstår som fyrtårn innen universell utforming innen maritim virksomhet. Havne-direktør ved Tromsø Havn, Halvar Pettersen, forteller engasjert om arbeidet deres for å gjøre havnen tilgjengelig for alle.

– Vi er opptatt av å legge til rette for at alle inn-byggere og tilreisende skal kunne gå på kaien, nyte utsikten og får den gode opplevelsen en maritim aktivitet kan gi. Vi har 250 000 hurtig-

båtreisende innom havneanlegget i året, og alt annet enn å tilrettelegge her ville være helt meningsløst dagens samfunn, mener han.

Kjemper for universell terminalTromsø Havns kaidekk er laget uten ujevnheter og har nedfelte ledelinjer. Vannbåren varme sørger for snø- og isfri kai om vinteren, og det er i tillegg lagt til rette for at alle fartøy skal kunne koble seg på landstrøm. Arbeidet med å bygge en ny universelt utformet terminal er i gang, men har vist seg å være en tøff prosess, forteller Pettersen videre.

– Under planleggingen av terminalen har vi lagt særdeles stor vekt på universell utforming, men har dessverre møtt mange skjær i sjøen når det gjelder realiseringen. Kravene vi har fått fra Riks antikvar ivaretar ikke sikkerheten, og vi har derfor tatt saken videre til miljøvern - departe mentet i håp om at disse kravene blir avvist. Det er uaktuelt å bygge utifra disse kravene og dermed måtte utelukke universell utforming helt. Vårt forslag til terminal er ut-arbeidet i samarbeid med foreninger for funk-sjonshemmede, og vi vil fortsette å kjempe for å få realisert dette, sier han.


[email protected]

Setter universell utforming på sjøkartet

Åse Kari Haugeto er leder for Deltasenteret.

Universell utforming og tilgjenge-lighet innen sjøgående kollektiv-transport har ikke vært like mye i fokus som den på land. I september inviterer derfor delta senteret til konferanse.


Prisbelønte fartøyBrødrene Aa AS er verdensledende innen kon-struksjon og produksjon av hurtigbåter, og ble belønnet med Innovasjonsprisen for universell utforming innen transport i fjor.

– Suksesshistorien begynte med en forespørsel fra rederiet Tide Sjø om å bygge tre nye hurtig-båter, med spesielt fokus på universell utforming. Dette var første gang vi selv tok skikkelig tak i temaet, og sammen med rederiet og Rogaland Kollektivtrafikk fikk vi gang et veldig godt sam arbeid. Vi fikk til og med besøk av en rulle-stolbruker som prøvde ut de ulike løsningene

ombord i praksis, forklarer administrerende direktør Tor Øyvind Aa.

Resultatet ble altså både lærerikt og prisgivende, og fra da av valgte verftet å øke fokuset på uni-versell utforming i konstruksjon av fartøy.

– Vi har fått svært positive tilbakemeldinger på arbeidet vi gjør, og nesten mer publisitet fordi fartøy er tilrettelagt enn av båten i seg selv er laget. Erfaringene vi gjør oss viderefører vi til neste fartøy, og gir råd og veiledning til rederier om hvilke løsninger som gir optimalt resultat, forklarer han.

Høyt prioritert konferanseDe to foredragsholderne ser frem til å delta på årets konferanse, og ønsker å presentere de posi-tive effektene arbeidet med tilrettelegging kan ha.

– Mitt fokus vil være nødvendigheten av universell utforming og utfordringene som ligger i dette, både for oss som kaieiere og samfunnet gene-relt. Samtidig vil jeg vise hva samfunnet kan få tilbake for å tenke helhetlig og tilgjengelighet for alle. Jeg er en travel mann, men konferansen er noe jeg har prioritert høyt, utdyper Halvar Pettersen.

deltasenteret – statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet

Deltasenteret skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ta del i samfunnet på linje med andre. Visjonen er deltakelse og tilgjengelighet for alle. Deltasenteret skal gjennom sitt arbeid bidra til regjeringens målsettinger om økt tilgjengelighet og universell utforming.

Arbeidet er basert på at universell utforming, tilrettelegging, teknologi og hjelpemidler sammen bidrar til økt deltakelse og til gjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Medvirkning er et overordnet prinsipp og en arbeidsmetode ved Deltasenteret.

Et brukerråd med representanter fra ulike organisasjoner gir Deltasenteret innspill i arbeidet.

I arbeidet sitt ønsker Datasenteret å fremme tverrsektorielt samarbeid og en helhetlig tilnærming. Trekke erfaringer fra arbeidet med

universell utforming i Norden og Europa er også en strategi for å nå senterets mål. Medvirkning er sentralt som metode i alle områder. Deltasenteret har delt sitt arbeid inn i ulike sektorer og arbeider innen IKT, transport, bygg og uteområder, demokrati og medvirkning.

Senteret, som er organisert som en seksjon i Barne, ungdoms og familiedirektoratet er tverrfaglig sammensatt og har 9 ansatte.

Mer om konferansen og deltasenteret finner du på www.deltanettet.no

Setter universell utforming på sjøkartet


tilgjengeligHet fra steinalder til internett

rogaland fylkeskommune (rfk) er sterkt involvert i målet om nasjonal universell utforming innen 2025, og har allerede tilrette -lagt alt fra steinalderboplass til nettstedet tilgjengelighet.no.

Den viktigste utfordrin-gen innen universell utforming er å endre

tenkemåten til alle som hver dag tar valg som avgjør graden av tilgjengelighet i forskjellige sammenhenger, mener fylkes-ordfører i Rogaland, Janne Johnsen (bildet).

– For å oppnå større grad av universell utforming på alle samfunnsområder, er det nødvendig med økt kompetanse og et felles kunnskapsgrunnlag i hele befolkningen, og i Rogaland har vi stort fokus på kompetanseheving på et bredt område og har sterk involvering fra brukergruppene, sier hun.

Noen konkrete prosjekter innen kompetanse-heving Rfk har jobbet med er et videregående kurs i universell utforming for håndverkere, et undervisningsopplegg som brukes på Norsk hotellhøgskole av hotelleder- og reiselivslinjen, og etterutdanning av universell utforming på master - nivå på Diakonhjemmet høgskole Rogaland.

– Pådriver og medspillerFor å sikre at alle skal ha gode muligheter til utvikling og utfoldelse i Rogaland ble det i 2007 ut arbeidet en fylkesdelplan for universell utforming, og i 2009 ble Rogaland fylkes - kommune valgt som ett av åtte pilotfylker for 2025-prosjektet.

– Det er tverrpolitisk enighet i Rogaland om at fylkeskommunen skal være en aktiv pådriver og medspiller i arbeidet for å skape et tilgjengelig og inkluderende samfunn. I pilotprosjektet har vi valgt å sette søkelyset på målsettinger innen kompetanse, reiseliv, friluftsliv og samferdsel, forklarer fylkesordføreren.

Et prosjekt som ferdigstilles i 2012 er tilrette-legging av steinalderboplassen Vistehola, som man kan lese mer om på neste side.

arenaoversikt som kulturhovedstadDa Stavanger og Sandnes fikk status som Euro peisk kulturhovedstad 2008 ble det tatt initiativ til prosjektet «Kulturby for alle» i fylkes-kommunens regi.

– Prosjektet skulle se på de ulike arenaene som kom til å bli brukt som arrangements steder i kultur byåret, med tanke på om disse var til-gjengelige for alle. Informasjonen om tilgjenge-ligheten ved arenaene skulle så publiseres på nettsiden tilgjengelighet.no til nytte for publikum, forteller Johnsen.

tilgjengelighet.no har etter prosjektet vokst videre og er i dag en informasjonskanal til publi-kum vedrørende tilgjengeligheten ved ulike arenaer i hele fylket. Den er også en markeds-føringskanal hvor fylkeskommunen informer om tiltak som gjøres i fylket innen universell utforming.

Vil ha nasjonal tilgjengelighet på nettFlere fylkeskommuner har siden tatt kontakt og vist interesse for et samarbeid om nettsiden, og nå har Rogaland fylkeskommune tatt initiativ opp mot sentrale myndigheter med tanke på at arbeidet løftes opp i et nasjonalt forum.

– Brukerorganisasjonene har ventet lenge på et slikt nettsted. Visjonen for politikerne var at nettsiden kunne bli nasjonal. Det er nemlig et stort behov for en nasjonal nettside som om handler graden av tilgjengeligheten ved flere arenaer i fylkeskommuner og kommuner, og tilgjengelig-het.no kan gjøre den jobben, fastslår Johnsen.

Les mer på www.rogfk.no og www.tilgjengelighet.no.

Av: Tore Friestad

[email protected]

ill

us

tr

As

jon

: E

gil

Bjø

rø

En

Rogaland fylkeskommune gjør en solid innsats i arbeidet med å nå nasjonal universell utforming innen 2025. Nå håper de at nettsiden tilgjengelig het.no kan kjøres nasjonalt.

To av prosjektene som har blitt tilrettelagt av Rogaland fylkeskommune er steinalderboplassen

Vistehola og nettstedet tilgjengelighet.no.

sK

jEr

md

um

p:

til

gjE

ng

El

igH

Et.

no


– Vistehola er en av Norges mest kjente steinalderboplasser og det var viktig at tilretteleggingen måtte forbedre både fysisk atkomst og opplevelse, sier Linda Nilsen Ask, råd-giver og prosjektleder for universell utforming i Rogaland fylkeskommune (Rfk).

– Dette bød på utfordringer fordi landskapskarakteren ikke kunne endres, det kunne ikke graves dypere enn 5-8 centimeter, og området skal enkelt kunne tilbakeføres til sin opprinnelige form, supplerer Flemming Krøger fra fylkets kulturseksjon.

– Det ble etablert kontakt med brukergruppene og grunneier tidlig, og arbeidet er utført i tett samarbeid med Randaberg kommune. Uten kommunens flinke anleggsgartnere hadde ikke pilotprosjektet blitt en realitet, skryter Nilsen Ask.

innovative løsningerKrumtappen i prosjektet er nok den svært kreative og nytenkende konsulenten Svein Dørheim i D.Sign. Et frukt-bart samarbeid mellom en løsningsorientert kulturvern-seksjon i fylkeskommunen og Dørheims innovative løsninger ga resultater.

– Dørheim har skapt en ny kombinasjon av sklisikre alu-miniumrister og gressdekke. Det gir et fast underlag til blant annet rullestoler. Dermed får kulturminnet større bruksverdi for flere, forteller Krøger.

Atkomstløsningen har tilført merverdi nesten uten å merkes, og samme prinsipp brukes i informasjonsdelen av tilretteleggingen, hvor et tradisjonelt formidlingskilt tilføyes en auditiv og en taktil løsning, uten å endre det originale skiltet.

– Vi har dermed også beveget oss i nytt terreng med tanke på utvikling av skilt til formidlingsarbeid, noe som vil kunne få stor utbredelse, mener Nilsen Ask.

godt samarbeid Resultatet i Vistehola er nyskapende, både for kulturvernet og for universell utforming.

– Et godt offentlig-privat samarbeid har ført fram til prak-tiske løsninger som vil kunne brukes i mange sårbare landskap rundt om i landet. Det kan med andre ord også hevdes at det er skapt et grunnlag for næringsutvikling, påpeker Nilsen Ask.

Kombinasjonen universell utforming og kulturminnevern kan by på utfordringer. den utfordringen har man tatt på strak arm ved Vistehola.

Arbeidsgruppen befarer det nesten ferdige resultat – etter

enda en vekstsesong vil hele stien være grønn. Fremst Tone Edvardsen, Rådet i Randaberg,

deretter konsulent Svein Dørheim, arkeolog Flemming

Krøger i Rfk, Thomas Aase driftsansvarlig park i Randa

berg, JanKåre Ruud, rådgiver i Randaberg og Linda N. Ask

prosjektleder for uu i Rfk. Kristian Bore FFO deltok

også i arbeidsgruppen.

Vistehola – et nyskapende prosjekt

fo

to

: t

or

Bjø

rn

rA

tH

E,

rf

K

Under anleggelse lignet det en byggeplass. Thomas Aase (t.v.) og Arvid Kro fra Randaberg kommune.

fo

to

: f

lE

mm

ing

Kr

øg

Er

, r

fK

Av: Tore Friestad

[email protected]


Av: Tore Friestad

[email protected]

F elles for Scandics hoteller er satsingen på uni-versell utforming. Hotelldirektør for Scandic Oslo Airport, Gry Eriksen, forteller at dette

arbeidet begynner allerede på planleggingsstadiet.

– Vi har utarbeidet et felles tilgjengelighetsprogram som alle hotellene følger, og både planlegging, arbeids- prosesser, utforming og ikke minst de ansattes innstilling har alt samme mål; at alle kunder skal være inkludert og velkomne.

HandikapambassadørEriksen får støtte av Magnus Berglund, som er Scandics handikapambassadør og ansvarlig for alt som har med universell utforming å gjøre.

– Jeg har ikke sett noe hotell i Europa som har jobbet så konsekvent med tilgjengelighet for alle typer funksjons-hemminger som det vi har gjort på Scandic Oslo Airport. Vi har prøvd å tenke på både bevegelseshemninger, allergier, nedsatt syn og redusert hørsel, sier Berglund.

PrisvinnerI 2011 fikk Scandic Oslo Airport Innovasjonsprisen av Norsk Designråd for jobben de har gjort innen universell utforming.

– Scandic har det bredeste perspektivet på universell utforming av alle selskaper vi har vurdert, og gjør det meste riktig, blant annet å ha brukerstudier før selve utviklingen begynner. Dette er en kommersiell aktør som viser at dette er en lønnsom strategi, mener Onny Eikhaug, ansvarlig for programmet Design for alle i Norsk Designråd.

Hotelldirektør Eriksen er selvsagt meget fornøyd med prisen, og er enig i at arbeidet viser igjen på bunnlinjen.

– Vi setter stor pris på oppmerksomheten fra Norsk Designråd, og jeg er ikke i tvil om at vi får ekstra kunder på grunn av tilretteleggingsarbeidet som gjøres.

Magnus Berglund forteller at Scandic nå ofte får spørsmål fra andre selskaper som ønsker innspill på hvordan de best kan tilrettelegge sin virksomhet.

rekordlavt sykefraværEriksen påpeker at uu-arbeidet også har vist seg å ha en annen stor gevinst. Det lave sykefraværet på Scandic Oslo Airport er blant bransjens beste.

– På grunn av meget godt inneklima har flere ansatte har fått et annet liv etter at de begynte hos oss, forteller hotelldirektøren.

Hotell i særklasseMed egen handikapambassadør og et nøye blikk for tilrettelegging, er Scandic-hotellene langt foran konkurrentene på universell utforming. Scandic Oslo Airport er sågar prisvinnende.

Scandic har 145 hoteller i ni land, og alle er så godt som mulig universelt utformet. På nettsiden www.scandichotels.com finner du også en egen tilgjengelighetsbrosjyre som forteller mer om grepene de har gjort. Scandic Oslo Airport er det første hotellet i Norden som blir godkjent av Norges Astma og Allergiforbund.

– Scandic Oslo Airport har fulgt vår tilgjengelighetsstandard på 110 punkter, og alt av personale er opplært på tilgjengelighetsområdet, sier handikapambassadør Magnus Berglund, her foran hotellet sammen med hunden Ada.

Det synes ikke at Scandic Oslo Airport er handikaptilpasset, men det ambisiøse tilgjengelighetsarbeidet omfatter alle deler

av hotellet. Under byggeprosessen samarbeidet hotellet med handikaporganisasjonene og Norges Astma og Allergiforbund.

fo

to

: o

lE

dy

Hr

E H

Es

lE

dA

lE

n


En lønnsom og KundE-foKusErt dEsignstrAtEgi

Ifølge Onny Eikhaug, ansvarlig for Nyskap-ingsprogrammet Innovasjon for alle i Norsk Designråd, har designere og bedrifter mye å

tjene på å sette fokus på mangfoldet av kunder, slik at produkter og tjenester kan benyttes av alle.

– Det blir stadig viktigere å tilby løsninger som fungerer for alle mennesker, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne og kulturell bakgrunn. Men for å kunne gjøre det, må man kjenne sine kunder og deres behov, og kundeinnsikt oppnås best gjennom å involvere et spekter av brukere gjennom hele utviklings- og designprosessen.

nyskapende Eikhaug påpeker at inkluderende design resul-terer i innovasjon. Brukere med ulike behov utfordrer designere til å tenke nytt. Slik kan man oppnå bedre og nyskapende produkter som gir konkurransekraft, nye kundegrupper og økte markedsandeler.

– Ved å bli bevisst på brukernes ulike krav og behov, blir produktene mer brukervennlige. Det er for eksempel ingen som klager på at emballasjen er for enkel å åpne eller en tekst er for lett å lese. KunnskapsformidlingNorsk Designråd og Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle jobber med å synliggjøre verdien av inkluderende design som strategi.

– Vi samarbeider med myndigheter, næringsliv og designere, arrangerer kurs og konferanser, har en aktiv nettside med mye nyttig informasjon og praktiske verktøy, har tett dialog med utdan-ningsinstitusjonene og har også laget håndboken dedikert temaet; Innovating with people, The Business of Inclusive Design (Norsk Designråd, 2012), forteller Eikhaug.

Prisvinnende eksemplerI tillegg deler Norsk Designråd på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet ut Innovasjonsprisen for universell utforming.

– Her får vi frem gode eksempler på universell utforming og synliggjør at dette kommer både enkeltmennesker og samfunn til gode. Det er stor spennvidde i priskategoriene, og Hardanger Bestikk, Scandic Oslo Airport Hotel, yr.no og hurtigbåtene i Rogaland har alle fått fortjent oppmerksomhet, sier Eikhaug.

– Bedre hverdag for alleHun er sikker på at vi vil se enda mer av denne satsingen i årene fremover.

Vi har allerede en rekke lovkrav om universell utforming som man må forholde seg til, men gjennom designprosesser med fokus på bruker-involvering kan designere opparbeide seg ny kompetanse og unik kundeinnsikt som er gull verdt både for seg selv og sine oppdragsgivere. Resultatet blir nyskapende løsninger som gir en bedre hverdag og et mer inkluderende samfunn.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Onny Eikhaug er ansvarlig for Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle i Norsk Designråd. Hun vil ha mer fokus på bred brukerinvolvering i designprosesser.

Hardanger Bestikk er et godt eksempel på inkluderende design og vant i 2011 en av kategoriene i Innovasjonsprisen.

Norsk designråd

Norsk Designråds formål er å fremme bruk av design som et innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk næringsliv.

Nyskapingsprogrammet «Innovasjon for alle» er ett av tiltakene i Regjeringens Handlingsplan for Universell utforming, og skal inspirere og bidra til en brukersentrert utvikling av produkter og tjenester for alle.

www.norskdesign.no/nyskapingsprogrammet

Fjernkontrollen og enhånds-kranen ble utviklet med fokus på behovene til personer med nedsatt funksjonsevne, og er nå inkluderende design som er blitt god butikk og allemannseie.

Hotell i særklasse


Av: Arvid Steen

[email protected]

N SBs nyeste tog som rulles ut i disse dager, har allerede vunnet flere både nasjonale og internasjonale priser for design og

brukervennlighet. Det nye toget vant i fjor den prestisjetunge Red Dot Design Award. I april i år mottok NSB både «hederspris for beste design» og «design for alle»- prisen fra Norsk Designråd.

– Det er en stor ære og havne i samme selskap som Apple og Mercedes. Dette er beviset for at vi har lykkes med å integrere design med funksjonalitet, sier fagansvarlig Dagfrid Hestnes.

Brukervennlig design tar tidMen det har tatt tid. Arbeidet med universell utforming og nye tog startet i 2007. Og arbeidet med å designe nye tog handler om langt mer enn om priser og design. Det fantes ingen fasit eller krav til hva som var universell utforming på tog, da NSB begynte arbeidet med å tilrettelegge selskapets nye 50 togsett for alle brukerne.

– Arbeidet har tatt tid. Men nå som vi ser resultatet, er vi veldig stolte. NSB frakter 51 millioner reisende årlig. Vi kan ikke gjøre alle til lags, men nå tror jeg vi har klart å lage et konsept som ivaretar alle, sier hun.

Samarbeidet med brukerne– Vi begynte tidlig å tenke bredt. Med oss på laget fikk vi representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner med i diskusjonene om hvordan vi kunne finne gode løsninger for alle, inkludert rullestolbrukere, synshemmede og hørselshemmede. På mange eldre tog er for eksempel rullestol-brukere plassert for seg selv. På de nye togene er rullestolplassene integrert i ordinær kupe og du kan sitte sammen med dine medreisende, sier Hestnes.

Men hun legger til:– Men det var viktig for oss å tilrettelegge togene for alle og da er universell utforming det beste konseptet. Brede dører er bra for rullestolbrukere, men også for barnefamilier og reisende med mye bagasje. Det er bra for vår punktlighet. Vi ble også tidlig enig om å aktivt inkludere NSBs profil i blant annet hjelpelinjer og fargekontraster, sier Hestnes.

I tillegg kom designere også tidlig inn i prosessen med å forenkle og tydeliggjøre togdesignet. Et eksempel er tydelige setenummerskilt i rødt og hvitt på bagasjehyllene. I de nye togene

skal det være lett for alle å se hvor de skal sitte, samtidig som setenumrene har fått en ren og flott utforming. Det skal være tydelig og rent, men også godt for øyet.

– Dermed glir hjelpesymbolene og fargebruken inn i helheten i toget. Vi må også tenke på helhetlig bruk av NSBs profil, samtidig som togene blir brukervennlige og behagelige å ta, sier Hestnes.

design for framtidenDe nye togene skiller seg markant ut fra eks-isterende tog på flere områder.

– Nesten 70 prosent av toget har lavgulv og alle inngangspartiene er tilpasset vedtatt standard for plattformhøyde i Norge. Tydelig merking, gode systemer for informasjon og romslig handicap-toalett i tilknytning til rullestolplasser er noen av de universelt utformede tilbudene. Ikke alle stasjoner er utbygde for at blant andre rullestoler kan rulle rett inn og ut av toget, derfor må vi flere steder bruke rullestolheis. Universell utforming er imidlertid et viktig moment ved stasjonsutbygging fra Jernbaneverkets side, sier Hestnes.

Bedre på skjerm og lydInformasjon presenteres i mange formater. Informasjon over høytaler er spesielt viktig for synshemmede og personer med lesevansker/kognitive vansker, mens visuell informasjon på skjerm er viktig for blant annet hørselshemmede. I tillegg er det teleslynge i helt toget, slik at personer med høreapparat kan få tilgang til informasjon gitt over høytaler.

– Disse løsningene gir en bedre løsning for alle andre også. Om passasjerene vil lukke øynene og hvile litt, eller om de vil sitte med høretelefoner å lytte til musikk, så når informasjonen frem likevel, sier Hestnes.

Praktisk designløfter togreisenNSB er i samme selskap som Apple når det gjelder universell utforming.

– Praktiske løsninger som gjør togreisen bedre for alle våre kunder, trenger ikke å være kjipe, sier dagfrid Hestnes, fagansvarlig for universell utforming i NSB.

Romslig handicaptoalett i tilknytning til rullestolplasser er noen av de universelt utformede tilbudene på de nye togene.


Brede dører er bra for rullestolbrukere, men også for barnefamilier og reisende med mye bagasje.Toget har også lavgulv ved alle dører. Dette gir trinnfri av og påstigning på stasjoner som hartilpasset standardgøyde.


SKAPer deT GOde lIV

Kunnskap og samarbeid gir bedre tilgjengelighet. – det er godt å se hvordan vi inkluderer stadig flere gjennom universell utforming, sier Heidi Berit Iglebæk i fylkeskommunen.

– Mange tror tilrettelegging krever dyre løsninger, men det er ofte lite som skal til. God og tidlig planlegging er viktig, sier Heidi Berit Iglebæk, rådgiver ansvarlig for Universell Utforming i Vest-Agder fylkeskommune.

landets beste busstilbudI fylkeskommunens regionplan er «Det gode livet: Agder for alle» ett av fem satsingsområder.

– Hvis vi mener dette må vi sørge for at vi inklu-derer det i vårt eget arbeid, og som regional aktør samarbeider med og påvirker andre slik at også de – kommuner, næringsliv og frivillige organ-isasjoner – jobber for å inkludere alle, mener Iglebæk, og trekker frem flere eksempler:

– «Veiviseren – 50 turer på hjul» er en bok som beskriver turmuligheter i Kristiansand, Søgne Songdalen og Vennesla. Turer som egner seg for alle også de som bruker rullestol, barnevogn, rul-lator eller sykkel. Vi håper mange lar seg inspirere til å dra på tur. Boken er laget i samarbeid med Midt Agder Friluftsråd, forteller hun.

Av: Cheryl Macdonald

For at flere skal kunne bruke ordinært bus-stilbud er det ikke nok å tilpasse bussene for alle. Også busstoppene må utformes slik at ikke fortaus kanter og lignende utgjør hindringer. Kristiansand er den byen i landet med høyest andel tilrettelagt busstilbud.

– Dessuten har vi begynt å tilrettelegge ruter utenfor storbyen, for eksempel med lokalruten i Mandal, TAXUS. I grisgrendte strøk har vi også åpnet opp for bestillingsruter. Vi forsøker stadig å finne gode og fleksible ordninger her, sier Iglebæk.

Universell på nettByggavdelingen har opparbeidet egen kompetanse til å registrere behov for universell utforming, og her jobber fylkeskommunen seg systematisk gjennom alle eksisterende bygg. Dette gjelder både store ut-bedringer, og mindre som kan gjøres av vaktmestrene.

– Samtidig har vi hatt høy byggeaktivitet de siste årene med høyt fokus på universell utforming, slik at flere skoler og tannklinikker allerede er godt tilrettelagt. Takket være Regionplan Agder

2020 er arbeidet godt forankret med høy legitimitet, sier Iglebæk, og utdyper:

– Vår felles strategi i samarbeid med Fylkes-mannen sier at universell utforming skal tas inn som premiss for valg av løsninger innen alle våre ansvarsområder, tjenestetilbud og prosesser. Tenk så flaut for en arbeidsplass å ha en møteplass med høyt bord og bar - krakker, hvor det kommer inn en ny med-arbeider i rullestol.

Universell utforming dreier seg likevel om så mye mer enn høyde på møblement. Fylkes-kommunen arrangerer derfor kurs om tilrette-legging på Internett, med fokus på blant annet inkluderende språk og tekniske løsninger som gjør at flere finner frem til informasjonen of-fentlige etater plikter å gi.

– Vi er ikke i mål, men jobber målrettet og bevisst, avslutter Iglebæk.

Les mer på www.vaf.no.

I VeST-AGderHeidi Iglebæk sammen med forfatter av boken «Veiviseren – 50 turer på hjul» Torill Folkestad

God planlegging ved nybygg og oppgraderinger.Bedre tilgjengelighet i naturen. Tilrettelegging av både buss og holdeplasser.

fo

to

: ø

ys

tE

in B

Ås

lA

nd

/tA

ng

En

vg

s.


tilgjEngEligE

KristiAnsAndI Kristiansand kommune er det gjennom mange år jobbet målrettet med universell utforming. resultatet er en by som er tilgjengelig for alle innbyggere.

Kristiansand fikk allerede i 2002 Nordisk handikappolitiske råds tilgjengelighets-pris, og har siden 2006 vært ressurs-

kommune i Miljøvern departementets satsing på universell utforming. Faktisk har univer sell utforming, bedret fremkommelighet og tilgjenge-lighet vært i fokus de siste 25 årene, og når om-råder skal utbedres eller repareres skal det utføres i henhold til normaler for universell utforming.

Jorann Tørnkvist, koordinator for universell ut-forming i Kristiansand kommune, sier at dette har åpnet byen opp for mange flere, og det uten større ekstrakostnader.

– Underveis har det vært stor takhøyde for prøv-ing, feiling og kompromisser. Både politisk og administrativt er det stort fokus på temaet og stor vilje til gjennomføring. Samarbeidet mellom Rådet for funksjonshemmede og kommunen har vært veldig viktig for å få dette til, sier hun.

– Det er spesielt uteområder i byen og sentrale friluftsområder som er tilrettelagt slik at alle kan ta disse i bruk, forteller Helmer Espeland fra Parkvesenet i kommunen. trinnfri handel

En stor del av Markens, byens gågate, er hevet slik at butikkene har trinnfri atkomst, og det er lagt varmekabler i bakken. På denne måten ønskes kunder med barnevogn, rullator og rulle-stol velkommen til handel året rundt. I delen av gata som fortsatt har trappeatkomster, er det etter ønske fra gårdeiere og handelsdrivende igangsatt tilsvarende oppgradering.

– Det gir også økte inntekter til handelsstanden, ved at det åpnes opp for en større kundegruppe, poengterer Tørnkvist.

tilrettelagt friluftslivI kommunen er det over ti mil turstier med under-lag av godt pakket grus, og med stigning som jevnt over er akseptabel for rullestol. Baneheia er et populært tur- og rekreasjonsområde hvor det finnes mange turstier både i skog og langs vann som er tilgjengelige for elektrisk rullestol og barnevogn. Turområdene har lyse, luftige og romslige friluftstoaletter for alle.

Kristiansands stolthet, Bystranda, er de senere år endret fra industri til boliger, park og strand. Plattingene som omgir sandstranda er populære for soling – og material og utforming gjør det

det lett å forflytte seg både til hjuls og til beins.

– Skjærgården er også gjort mer tilgjengelig ved at badebåten i sommermånedene frakter både gående og rullende badegjester ut til øyene, forklarer Espeland.

– til glede for mangeUniversell utforming dreier seg om å tilrettelegge alle områder slik at de kan brukes av flest mulig på best mulig måte.

– Dette gir økt livskvalitet for blant annet foreldre, barn, gamle og rullestolbrukere, og Kristiansand har gjort mange tiltak som gjør det lettere å ta områdene i bruk for alle byens innbyggere. De tiltakene som er nødvendig for noen, er til glede for mange, fastslår Tørnkvist.

Friluftsområdet Baneheia ligger like ved bykjernen

Den populære Bystranda har to baderamper og utendørs dusjer.

Gågaten Markens har fått økte inntekter etter at trinnfri adkomst ble etablert. Den flotte naturen rundt byen skal kunne nytes av alle.Den flotte naturen rundt byen skal kunne nytes av alle.

fo

to

: E

lin

AB

El

BE

rg

lA

nd

fo

to

: K

ris

tiA

ns

An

d K

om

mu

nE

fo

to

: K

ris

tiA

ns

An

d K

om

mu

nE

fo

to

: p

Er

sv

Ein

stA

Al

Es

En

Av: Elin Aabel Bergland


Konsulentselskapet har lenge drevet med forsk ning og utvikling, men har nå vendt blikket mot produktutvikling.

– Vi ønsker å lage enkle teknologiske løsninger for personer som har redusert kognitiv funksjon, for eksempel personer med utviklingshemning

og de som sliter med hukommelsesproblemer. Hjelp til de små ting i hverdagen kan avgjøre muligheten å leve et selvstendig liv en god stund til, forteller Riitta Hellman, prosjektkoordinator i Karde.

Hjelp til kontrollBlant prosjektene Karde er involvert i er Mylife, et hjelpemiddel på nettbrett, hvor pårørende og hjelpere kan benytte internettbaserte tjenester som kalender, fotoalbum, musikk og nyheter, og vise disse på en enkel og lett tilgjengelig måte på sluttbrukerens nettbrett.

– Forskning viser at de store behovene for denne gruppen er støtte til å takle tidsorientering, en-somhet og kjedsomhet. Dette er problemer som er tunge å bære for både primærbruker og på-rørende, men vi tror at Mylife kan lette hverdagen litt, sier Hellman.

Mylife er et samarbeidsprosjekt med flere part-nere gjennom det europeiske Ambient Assisted Living Joint Programme (AAL JP), og testes for tiden ut både i Norge, Tyskland og Storbritannia.

– Vi håper å kunne ha første versjon klar for markedet tidlig i 2013, og ser for tiden etter sam-arbeidspartnere for markedsføring og salg av sys-temet i både Norge og utland, forteller Hellman.

Les mer på www.karde.no og www.mylife-project.org.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Karde er involvert i utviklingen av programvare som skal støtte brukere med spesielle krav.

Fru Valgerd Grimstad fra Trondheim prøver ut Mylife.

Vil gjøre hverdagen enklere

Tilgjengelighet i offentlige bygg

Bygg for alle er Statsbyggs nettsted med informasjon om tilgjengeligheten i over 600 av våre offentlige bygg som høyskoler, museer, trafikkstasjoner med mer.

Besøkende kan velge bygning, se detaljer om de enkelte lokaler og mulige hindringer på veien til besøksmålet. I tråd med Regjeringens plan for universell utforming til viktige samfunnsområder, har Statsbygg utviklet et elektronisk verktøy for synliggjøring av universell utforming og forhold i eksisterende bygninger. Verktøyet Bygg for alle består av tre moduler: registrering, forvaltning og presentasjon av tilgjengelighet.

Målet med Bygg for alle er primært å videreføre arbeidet med å systematisere og forbedre tilgjengeligheten i Statsbyggs eksisterende eiendommer. Sekundært er målsettingen å vise samfunnsansvar ved å dele systemet med andre offentlige eiendomsforvaltere i Norge. Dette systemet er unikt og foreløpig det eneste av sin art i landet.

Datasystemet er utviklet av Statsbygg og KnowIT AS

Prøv selv på www.byggforalle.noHøgskolen i Narvik- automatiske 2-fløyet dør med kontrastmerking og ledelinje.

Bredtvedt kompetansesenter- rampe med håndlist i to høyder.

Høgskolen i Agder, foto: Jaro Hollan


Sverre Andreas Holbye (bildet), senior rådgiver for universell utforming i Include, fortel-

ler at de jobber på to nivåer med hvordan skoler kan tilrettelegge slik at alle elever kan delta i ordinær undervisning.

– Det første er ved å bidra til kompetanseheving innen digital tilrettelegging og universell utform-ing i skolen, og det andre er ved å utvikle teknologi som tilrettelegger for digitalt læremateriell.

Han påpeker at dette har økonomiske fordeler for skolene, ved at man slipper å bruke tid og penger på spesialundervisning for elever som ikke trenger det, og at det også har en stor sosial gevinst ved at elever med utfordringer kan følge undervisningen sammen med sine medelever.

– Målet med alt vi gjør, enten det gjelder produkt eller rådgivning, er å øke mulighetene for selv-stendighet og deltakelse i samfunnet, sier Holbye.

datautfordringFor skoler som allerede sliter med for få ressurser er det vanskelig å låse en datamaskin til en elev, siden det reduserer PC-tilgjengeligheten generelt. Dette går ofte ut over de som trenger ekstra støtte. Elevenes lese- og skrivestøtte må være tilgjengelig

hele tiden, uavhengig av hvilken maskin eleven jobber på, og man ender ofte opp med løsninger som er upraktiske og krevende både for elever og lærere.

– Vi har en løsning på dette ved at man nå kan synkronisere individuelle tilpasninger på tvers av maskinparken og ikke lenger trenger å låse en maskin til en enkeltelev, forteller Holbye.

Textpilot skoleplattform er en gratis løsning som enkelt løser skolens utfordringer ved at elever kan bruke Textpilot-lisenser fra NAV på alle skolens maskiner.

– Men det er fortsatt et langt stykke å gå før alle elever har det de behøver i undervisningen. Vi håper at antidiskrimineringslovverket skal bedre forholdene på dette området, sier Holbye.

Prisvinnende universell utformingUnder konferansen «SpeechTEK Europe 2011»

i London ble Include og produktet Textpilot til - delt prisen «Multimodal Challenge Experts’ Choice Award» for beste konsept innen bruk av taleteknologi. Lederen for Speech TEKs Europa-program, Jim Larson, uttalte følgende om vin-neren:

– Vårt panel av eksperter innen brukervennlighet har vurdert hver innlevering på følgende kri-terier: originalitet, brukeropplevelse, nødvendig brukeropplæring og kvalitet. Dommerne stemte enstemmig frem Textpilot som vinner.

– Vi er svært stolte over å ha vunnet denne prisen. Det gir inspirasjon for videre satsing og utvikling av både Textpilot og andre produkter, fast - slår Holbye.

Les mer på www.textpilot.no.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Include logo, vertikal versjon med payoff:

stor størrelse:

medium størrelse:

liten størrelse:

100% svart

100% svart

100% svart

-tilgjengelighet uten grenser






Vil inkludere alle i under-visningenInclude og lingit utvikler programvare for lese- og skrivestøtte som blant annet gjør det enklere for mennesker med behov for lese- og skriveverktøy å delta i utdanning.


Pilotfylket Nord-Trøndelag jobber for å gjøre hele fylket universelt utformet, og mange av prosjektene fylkeskommunen er involvert i handler om at flere skal få tilgang til idrett, friluftsliv og natur.

– Dette er den beste innendørs friidrettshall i hele Skandinavia, sa friidrettspresident Svein Arne Hansen under åpningen av Steinkjerhallen. Alt fra størrelse til ulike tekniske løsninger gjør det til en totalt universelt utformet idrettshall, unik i Norge.

Idrettens nye storstue i Steinkjer jubles for og følges av mange. Terje Roel er en tidligere all - sidig utøver, blant annet i rullestolkjøring, sittende lang renn og ispigging, men er også bygnings ingeniør og driver et rådgivningsfirma. Han tror Campus Steinkjer kan få store positive ring virkninger:

– Jeg forventer økt rekruttering av mennesker med funksjonsnedsettelser til idretten. Ofte ser vi også at deltagelse i idrett har vært starten på et økt aktivitetsnivå i andre sektorer av samfunnet

- også arbeidslivet. Mennesker med funksjons-nedsettelser går dermed fra å være ytelses-mottagere til bidragsytere, poengterer Roel.

– et løft for idrettenByggetrinn 2 står for døren, men hallen er alle-rede i full bruk. Flere store arrangementer, blant annet innendørs-NM i friidrett, har blitt arrang-ert i Steinkjerhallen.

Å få til et slikt stort idrettsprosjekt er svært viktig, sier Gunnar Viken, fylkesordfører i Nord-Trøndelag.

– «Her alt er mulig - uansett», sier vi i Nord-Trønde lag. Når alle, uavhengig av alder og funksjonsevne, kan delta aktivt i idrett og friluftsliv, legger vi grunnlaget for gode opp-

levelser og bedre folkehelse. Steinkjerhallen er et løft for idrett og helse og ingen eksklu-

deres. Jeg er stolt av å være fylkesordfører i et pilotfylke for universell utforming, sier Viken.

Campus Steinkjer/Steinkjerhallen •Etnyttidrettsanleggsomregjeringenhar bestemt skal bli nasjonalt senter for idrett for bevegelseshemmede •5500m²medseksrullestoltilpassedeløpebaner •Alleløsningerbådepåutøver-ogpublikums- siden er tilrettelagt for alle, uavhengig av funksjonsevne

tur, fisk og seterSteinkjerhallen er selvsagt ikke alt. Det finnes også en rekke andre helsefremmende tilrettelagte tiltak i Nord-Trøndelag. Over hele fylket finnes turstier som er laget slake og brede nok til rulle stoler og barnevogner. Både asfalt og ulike typer spesial-dekke er brukt. Et eksempel er Rakkavika på Jøa

– et vakkert friluftsområde på vestsiden av øya, med utsikt mot storhavet. Her finner man turstier, gapahuker og fiskeplass alle kan ta seg fram til.

Det er tilrettelagte fiskeplasser flere steder i Nord-Trøndelag, noe som sikrer at alle kan komme seg ned til sjøen eller elva og få storfangst på kroken. Flere næringsaktører bidrar også til universell utforming i friluftssammenheng. Et eksempel er Holsingsetra på Snåsa, som er en besøks seter med rullestoltilpassede stier og bygninger til-gjengelig for alle.

Av: Elin Solvang

www.ntfk.no

Steinkjerhallen er tilrettelagt for mange typer aktiviteter.

Tilrettelagt tursti i Rakkavika på Jøa.

fo

to

: jA

Ko

B s

. t

Ho

mp

so

n

BE

gg

E f

ot

o:

El

in s

olv

An

g

grunnlag for gode opplevelser

Universell utforming i Nord-Trøndelag fylkeskommune

• Pilotfylke for universell utforming sammen med Fylkesmannen• 6 pilotkommuner: Frosta, Stjørdal, Levanger, Overhalla, Lierne og Namsskogan• Deltar i nasjonale nettverk for å utveksle nyttige erfaringer og kunnskap• Ny grafisk profil med bedre lesbarhet• Egen prosjektleder ansatt

www.ntfk.no


SER lyST pÅ FREMTIDENFlere og flere nordmenn sliter med svekket syn. Handy Tech Norge tilbyr produkter som kan lette hverdagen og gjøre at du slipper å legge hobbyen på hylla.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Det er nettopp det å gi opp hobbyen som opp - gis som det største savn for personer som får aldersrelaterte problemer med synet.

– Men ved å benytte seg av løsninger som for eksempel Acrobat Long-Arm kan man fortsette med strikking, matlaging, kryssord, modell-bygging og andre hobbyer i årevis etter at synet har begynt å svikte, forklarer Adriaan Toerien, tekniker i Handy Tech Norge.

– Og dersom man liker å lese, har vi et helt nytt produkt, DaVinci lesetv med tale, som tar bilde av en side i boken eller avisen din og leser den opp et par sekunder senere, forteller Toerien.

Velg riktig utstyrKari Bjørnaas, daglig leder i Handy Tech Norge, forteller at mennesker med synsproblemer må være påpasselige når de kjøper hjelpemidler.

– Synsproblematikk er unik for hver enkelt som rammes og individuell tilpasning gir best resultat: Handy Tech Norge har fagkunnskapen og bidrar gjerne med råd.

Og utstyret skal ikke bare hjelpe deg å se, designet skal også se bra ut – slik at du føler deg vel ved å bruke det – uansett hvor du er.

Acrobat LongArm lar svaksynte se detaljer øyet ikke lenger ser, og lar deg fortsette med

hobbyer selv om synet har begynt å svikte.

DaVinci lesetv med tale gjør det lettere for svaksynte å følge oppskrifter og sørge for at resultatet blir så smakfullt som det skal være.

Handy Tech Norge holder til i Blindeforbundets lokaler i Oslo sentrum og har utstyr og løsninger til både svaksynte og blinde. Hvis du vil vite mer om produktene eller ønsker en demonstrasjon, ta kontakt med Kari Bjørnaas på [email protected] eller telefon 23 25 30 90.

www.handytech.no


I 2020 skal alle Trondheims ulike arenaer være tilrettelagt for mangfoldet i befolkningen.

Solveig Dale er rådgiver for universell utforming i Eierskapsenheten i Trondheim kommune.

Hovedinngangen til Ladeparken, Grand entrè, er en knall rød portal inspirert av sirkus teltet og er godt synlig, noe som gjør orientering til hovedinngangen enkel.

Hensikten med universell utforming er å forenkle hverdagen ved å planlegge de bygde omgivelser slik at de blir mer

brukbare for alle.

– Selv om vi har forbedret mye, er ikke jobben ferdig, og vi sikter altså mot at byens ulike are-naer i 2020 skal være tilrettelagt for alle, sier Solveig Dale, rådgiver for universell utforming i Eierskapsenheten i Trondheim kommune og viser til kommuneplanens samfunnsdel 2009 – 2020.

godt samarbeidTrondheim kommune legger vekt på estetikk og funksjonalitet i løsningene og inkluderer univer-sell utforming tidlig i planarbeidet, noe som gjør at kostnadene blir små.

– Vi samarbeider med private utbyggere og andre aktører for å medvirke til at hele bysamfunnet er tilgjengelig for alle. Vi har et meget godt sam-arbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene; Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkes-kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, hvor kunnskapsoverføring mellom fagpersoner og brukergrupper er i søkelyset, sier Dale.

Sirkus i parkformEt eksempel på universell utforming i kommunen er Ladeparken.

– Adkomsten fra sør, hovedinngangen til parken, er en knall rød portal inspirert av sirkusteltet.

Den er godt synlig og gjør orientering enkel, forklarer Dale.

Parkens hovedgangåre og ryggrad, parkett-promenaden, har sklisikkert dekke og en gang-sone tydelig adskilt fra møbleringssone, noe som gir en naturlig ledelinje for personer med nedsatt syn og orienteringssans.

– Ladeparken gir aktivitets- og deltakelsesmulig-heter for alle, og er en attraksjon for mennesker i alle livsfaser og med ulike utfordringer, sier Dale.

alle skal medSpesiell oppmerksomhet er det nå på orienterings-mulighet og fremkommelighet. I planlegging av utendørs areal brukes sansestimulering bevisst som orienteringselement i utformingen.

– Ved bevisst bruk og plassering av ulike materi-aler, farger, belysning og skilt gir dette bedre orienteringsmulighet for oss alle. Bedre frem-kommelighet gis ved bevisst bruk av trinnfri adkomst, dører som ikke er tunge, fast underlag og hinderfri gangvei, sier Dale, og påpeker at det fremste argumentet for god universell utforming er at alle får delta i samfunnet:

– Gjennom funksjonelle omgivelser som innbyr til deltakelse, fremmes økt mestring og aktivitet for langt flere brukergrupper. Man får mulighet til selv å utføre aktiviteter og behøver ikke være avhengig av andre.

Av: Tore Friestad

[email protected]

fo

to

: s

yn

lig

.no

gjør trondheim mer tilgjengelig

Trondheim kommune kom allerede i 2005 med det politiske vedtak «Univer sell utforming skal legges til grunn i all planlegging og gjennomføring i Trond heim kommune». Samme år ble kommunen utnevnt av Miljøverndepartementet

til å være en av 16 pilotkommuner i universell utforming, og har siden fått status som ressurskommune i universell utforming.

www.trondheim.kommune.no

ladeparken

Ferdigstilt: 2011Byggherre: Trondheim kommuneLandskapsarkitekt: Asplan Viak AS v/ Marit Solum og Ørjan Buschmann EivindsenKunstner: Trude Westby NordmarkBrutto areal: 16 000 kvm


Konsulentselskapet Asplan Viak AS har sammen med Norconsult AS og flere underkonsulent-er bidratt i pro sjekteringen av baneanlegg og

landskap på flere delstrekninger av bybane utbyggingen. Bybanen er et urbant element og prosjekteringsteamet hadde sterkt fokus på både fremkommelighet og ori-enterbarhet.

– Holdeplassene er bygget uten trinn og plassert ved naturlige knutepunkter, med god overgang til annen kollektivtransport. Vognene har lavt, trinnfritt gulv uten terskler mot plattformene, sier landskapsarkitekt Knut Hellås ved Asplan Viak i Bergen.

– Skal vi få til byområder som er tilgjengelige for alle grupper må det tenkes helhetlig allerede tidlig i plan-stadiet. Det er ikke nok at platt formen og holdeplassene

har universell utforming. Gaten fram til viktige mål-punkt som skole og andre offentlig bygg, må også ha universell utforming, presiserer han.

eget forretningsområde i asplan Viak AsplanViak har tatt signalene fra lovverk og statlige føringer på alvor, og etablerte i 2009 universell utform-ing som et eget forretnings område i firmaet.

– Vi har bred kompetanse på dette feltet, og kan bistå med tverrfaglig helhetstenkning i forbindelse med planer i henhold til Plan- og bygningsloven, rådgivning og utarbeiding av formingsveiledere og prosjektering av konkrete løsninger, utdyper Hellås.

Les mer på www.asplanviak.no.


[email protected]

da Bybanen i Bergen med svært høye krav til universell utforming skulle realiseres, tok partnerne i prosjekteringsteamet utfordringen.

Universell utforming «på skinner»

fo

to

At

lE

KÅ

rs

tAd

Bybanen i Bergen Ar

Kit

EK

tE

r:

sv

Ein

sK

iBn

Es

Ar

Kit

EK

tK

on

to

rf

ot

o:

As

pl

An

viA

K A

s

Berg studentbyAr

Kit

EK

tE

r:

sv

Ein

sK

iBn

Es

Ar

Kit

EK

tK

on

to

rf

ot

o:

As

pl

An

viA

K A

s

ill

us

tr

As

jon

: A

sp

lA

n v

iAK

As

Olav Kyrres plassOlav Kyrres plass

Vil HeVe UU-KoMPetanSenNorge skal være universelt utformet innen 2025. dette er en ambisiøs mål-setting som krever kompetanseheving og utvikling innen mange fagområder.

Universell utforming er utfordrende tema, og behovet for økt kompetanse gjennom forskning og utvikling er stort. Regelverk

og sjekklister er viktig, men universell utforming er også et fag- og kunnskapsområde med behov for teoretisk forståelse og forskning.

Bredde– og dybdekompetanseDen nasjonale enheten Universell arbeider med kompetanseheving i universell utforming i høyere utdanning.

– Det tilbys mye god undervisning om universell utforming, men omfang og kvalitet varierer. Både bred-de- og dybdekompetanse er nødvendig, og målsettingen er å inkludere universell ut-forming som en naturlig del av det faglige innholdet på alle nivå i relevante utdan-ninger, sier pro sjektleder Kjetil Knarlag ved Universell.

Knarlag fremhever at også arbeidsgivere kan få dybdekompetanse gjennom etter- og videre-utdanningstilbud i regi av universitets- og høgskolesektoren. Bruk høyere utdanning, er oppfordringen fra Universell.

Stimuleringsmidler1. september utlyste Universell 1,4 millioner kroner til kompetansehevende tiltak i høyere utdanning.

– Drømmesøknaden er en utdanningsinstitusjon som samarbeider med for eksempel en kommune eller en entreprenør om et prosjekt som gir lang-siktig gevinst for begge parter, forteller Knarlag.

Universell er en nasjonal enhet tilknyttet NTNU som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet arbeider med universell utforming og inkluderende læringsmiljø

www.universell.noKjetil Knarlag er prosjektleder ved Universell.

Kommende ingeniører og arkitekter trenger mer kom petanse om temaet universell utforming og forskning på området er nødvendig, mener Universell. Nå deler de ut 1,4 mill. til utdanningsprosjekter.


[email protected]

fo

to

: n

tn

u s

A/A

ril

d j

uu

l


Møre og romsdal fylkes - kommune er i innspurten av pilotprosjektet universell utforming, og kan være fornøyd med det de har utrettet.

petter Ervik Jenset (bildet), prosjektleder for frilufts-livbiten i satsningen er

fornøyd med prosjektet så langt.

– Noe av vår oppgave har vært å kartlegge turer i fylket, og gjøre dem kjent og tilgjengelig gjennom informasjon, merking og gradering. På den måten håper vi å fjerne noen av barrierene som hindrer folk i å bruke naturen, og det føler vi at vi har fått til, sier han.

Da prosjektet startet ble internettportalen www.morotur.no med informa-sjon om turer i fylket laget. Portalen viser løyper for turer til fots, for sykkel, padling og ski.

Siden har som formål å vise hva som finnes, men også sette søkelys på andre områder.

– Vi ønsker at siden skal vise hva som trenger opparbeiding og utbedring i form av parkering, merking eller annen tilrette-legging. Det lang siktige målet er at portalen skal bli så bra at kommunene legger denne kartleggingen til grunn i sin planlegging, for-teller han.

Fylkeskommunen har et frivillige korps på 55 stykker over hele fylket som samler informa-sjon om de forskjellige turene, og som er god hjelp i realiseringen av siden.

– De tar bilder, ordner GPS-koordinater, finner in-formasjon om tilgjengelighet og tilkomst. Turene blir også gradert etter vanskelighetsgrad og hvor det er tilgjengelighet for rullestolbrukere, og de er absolutt til god hjelp for oss, sier prosjektlederen.

engasjement for utformingSom en forlengelse av kartleggingen av turmulig-hetene har de i løpet av de siste to årene jobbet med å få skiltet og merket allerede eksisterende turer.

– I forbindelse med merkingen har vi og de tre andre vestlandsfylkene i samarbeid med Gjensidigestiftelsen fordelt midler til kommuner og frivillige organisasjoner til dette arbeidet. I Møre og Romsdal ble det over to år fordelt i over-kant av 1,5 mill til formålet, sier prosjektlederen.

I tillegg til å gjøre folk i Møre og Romsdal kjent med hva naturen har å by på, har det også vært job-bet for å få frem friluftslivstilbud som er mest mulig universellt utformet. I hele prosjektperioden

har det vært utlyst årlige konkurranser for den best universelt utforma turstien i fylket. Vinnerne har stukket av med 30.000 kroner til videre-utvikling av de aktuelle anleggene.

I år er det også lyst ut kr 2.000.000 til etalering av helseløyper i kommunene. Dette skal være turveier i nærheten av hvor folk bor med visse krav til utforming. Med god tilrettelegging i form av bl.a. riktig og godt underlag, parkeringsplasser, tett med benker og vakre omgivelser vil ei slik løype ha enorm betydning for lokalbefolkninga si helse, trivsel og bulyst.

for å inspirereEt av de andre satsningsområdene i prosjektet har vært tettstedsutvikling, der ble det arran-gert konkurranse om å ha det beste byrommet. Selvsagt var fokuset på universell utforming.

By-og tettstedskoordinator, Arne Dag Gjærde var i fjor med å kåre Stranda kommune til vinner av konkurransen.

– Stranda kommune hadde et nydelig og tilgjengelig område rundt fergekaien, fra ferge-kaien var det helhetlige og flotte løsninger for gateløpet opp til rådhuset og kulturhuset, så de hadde løst oppgaven på en veldig god måte, sier Gjærde.

Målet for konkurransen var å gjøre den fysiske utformingen av byer og tettsteder i fylket bedre tilrettelagt for alle grupper i samfunnet. For å inspirere ble konkurransen laget, og med en premie på 100.000 kroner.

Konkurransen i fjor ble så populær at det blir arrangert en i år også, Gjærde er spent på årets vinner.

– Det blir gøy å se hvilke løsninger årets vinner har valgt, sier han.

Av: Therese Edvardsen

[email protected]

Møre og Romsdal er utnevnt av Miljøverndepartementet som et av pilotfylke for universell utforming. Prosjektet er i forbindelse med handlingsplanen; Norge universelt ut formet 2025. Pilotprosjektet går over 3 år, og startet i 2009.

Regjeringen har som mål at hele Norge skal være utformet innen 2025.

Prosjektet skal øke kompetanse hos alle som er ansvarlig for planlegging, gjennomføring og drift i kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet i fylket, samt å sikre fysiske løsninger med god tilgjengelighet, trygghet, miljøkvalitet og estetikk.

www.mrfylke.no

Pilotsatsing engasjerer i Møre og Romsdal

Stranda kommune ble tildelt Møre og Romsdal fylkeskommune/pilotfylkeprosjektet sin pris for det best universelt utforma byrommet i Møre og Romsdal i 2011. Her fra kaiområdet på Stranda.

Skjermdump av nettsiden morotur.no.

Pilotsatsing engasjerer i Møre og Romsdal


Møres beste byrom

Stranda har gjort et solid stykke arbeid for opp gradering av sentrum, både med tanke på estetisk utforming av sentrumsområdet,

og ikke minst gjennom å skape bedre tilgjenge-lighet gjennom for eksempel å eliminere kanter, etablere ledelinjer og lette tilgangen til butikker.

– Vi har gjort veldig mye, men ett av punktene som gjenstår er at rådhuset i kommunen ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det problemet løser vi nå ved å flytte deler av administrasjonen til et annet lokale, forklarer næringssjef Inge Bjørdal.

Helhetlig løsningI 2011 fikk Stranda pris fra fylket for beste byrom. Juryens hovedbegrunnelse er «en helhetlig og godt gjennomført løsning».

– De 100.000 kronene vi fikk i premie skal gå til videre arbeid med universell utforming. Første skritt er å få en automatisk døråpner på toalettet

på kaia og informasjonstavler med blindeskrift, forteller Bjørdal.

fra skianlegg til kirkeHavtor Tryggestad representerer Rådet for rørsle - hemma i kommunen, og er imponert over for-bedringene han har sett.

– Kommunen er veldig flink på å involvere bruker-grupper i prosessen, og nå er alt fra turstier og skianlegg til kino og kirke tilrettelagt. Det er også viktig å huske at dette gjør Stranda bedre for alle, ikke bare funksjonshemmede, sier Tryggestad.

www.stranda.kommune.no

Av: Tore Friestad

[email protected]

Stranda kommune fikk i 2011 pris av Møre og romsdal fylkes-kommune for sin innsats innen universell utforming.

Inge Bjørdal er næringssjef i Stranda kommune.

STRANDA KOMMUNE

langs Oldtidsruta i Østfold kan du trille barnevognen helt fram til helleristningene. Ny tilrette-legging gir flere muligheten til å oppleve kulturminnene.

Oldtidsruta svinger seg fra Jellhaug i Halden, forbi Skjebergsletta til Fredrik - stad, nord over til Kalnes og Opstad

ved Sarpsborg og tilbake til Solbergtårnet i Skjeberg. Her er helle ristninger og gravrøyser fra bronsealder, stein ringer og gravfelt fra jern-alder. Et godt utgangs punkt for turen er Sol-bergtårnet. Utkikkstårnet har heis, som gjør det lett å komme opp til toppen.

– Østfold er kjent for sine mange helleristninger. Da er det viktig at de er lett tilgjengelig for alle som vil oppleve dem, sier fylkesarkeolog Linda Nordeide.

app og nettsideTre av kulturminneområdene er gjort tilgjengelig for personer med redusert bevegelighet.

– Adkomst og orientering, samt plassering av informasjonsskilt og benker er vurdert ut fra hensynet til syn-, bevegelses og orienterings -evne. Skiltene er skrevet med en lettleselig font og laget i oversiktlig design, forteller Nordeide. Men arbeidet stopper ikke der.

– Vi ønsker å gjøre mest mulig tilgjengelig for flest mulig, og håper å oppgradere minimum to områder til. Vi har også tenkt å lage en egen app

og nettside, slik at de som vil oppleve området, men ikke kan reise ut hit, kan få ta del i dennekulturskatten, forklarer Nordeide.

glad for tilretteleggingWenche Meier liker å gå tur med sønnen Teodor (1). Hun er glad for at Oldtidsruta nå er tilrettelagt for barnevogn:

– Jeg synes dette er et flott tilbud. Det er fint at kulturminnene kan oppleves av flere.

Les mer på www.ostfoldfk.no og www.facebook.com/oldtidsruta

tilgjengelig kulturskatt

God tilrettelegging har gjort at flere nå kan oppleve de flotte helleristningene i Østfold, forteller fylkesarkeolog Linda Nordeide.

Av: Tore Friestad

[email protected] BE

gg

E f

ot

o:

cA

mil

lA

AA

rs

ru

d,

øs

tf

ol

d f

yl

KE

sK

om

mu

nE

ØstfoldFYLKESKOMMUNE


KANdAI universell interiørdesign setter estetikk på agendaen. de elsker å overraske med gode løsninger som også inkluderer.


[email protected]

Mange bedrifter ekskluderer kundegrupper ubevisst på grunn av feil valg av interiør-løsning. KANDAI universell interiørd-

esign ønsker å bidra til å snu denne trenden ved hjelp av løsninger passer for alle, og som samtidig er innbydende og estetiske.

– En god interiørløsning er en du ikke legger merke til, nettopp fordi den er så velfunger-ende, påpeker Kjersti Strøm, interiørdesigner i KANDAI.

Universell hverdagsluksus

KANdAI

KANDAI universell interiørdesign plan legger interiør i private og publikumsbygg, og kan hjelpe med, funksjonsutredning, plan for arealutnyttelse, konseptutvikling, møbleringsplan, belysningsplan, estetikk og funksjonalitet, farge, tekstil og materialforslag, 3Dvisualisering og plansjer samt tekniske tegninger og beskrivelser.

www.kandai.nowww.ext-int.no

– elsker å overraske– Interiøret er avgjørende for hvordan din bedrift blir oppfattet; i løpet av kort tid skapes et godt førsteinntrykk. Vi etterstreber og mener at funksjon og estetikk henger nøye sammen, og inkluderer derfor universell utforming i alle våre løsninger, forklarer Strøm.

En interiørløsning med god tilgjengelighet og synlighet verdsettes av alle og gir godt omdømme, påpeker hun.

– Enten man trenger litt inspirasjon til en ide, et skisseprosjekt eller skal helt i mål med et teknisk prosjekt, kan vi hjelpe. Enkle tiltak kan gjøre stort utslag, og vi elsker å overraske positivt!

Universelt fokus i alle leddKANDAI samarbeider og benytter blant annet baderomsrelaterte produkter fra Ext-Int AS.

– Vi etterstreber å finne gode leverandører av produkter som har samme fokus på universell utforming som oss, produkter som oppleves som moderne, innbydende, estetiske, i tillegg til funk-sjonelle. Dette får vi hos Ext-Int, forklarer Strøm.

Ext-Int deler KANDAIs visjon, og synes at det er trist at påkostede rom blir estetisk ødelagt av hjelpemidler som kun har funksjon, hvor form og design er utelatt.

– Det burde ikke være nødvendig at et rom desig-net i 2012 med universell utforming skal utstyres med hjelpemidler designet på 60-70 tallet. Ret-rostil fungerer nødvendigvis ikke like bra i alle prosjekter. Vi fokuserer på enkle, moderne og funksjonelle design, som samtidig imøtekommer de universelle kravene, utdyper Arne Tandberg i Ext-Int AS.

Baderoomsproduktene er levert av PH designfac-tory. Ext-Int samarbeider også med flere danske leverandører, og tilbyr vedlikeholdsfrie vinduer med ekstrem isoleringsevne fra Svarre vinduet, samt tregulv fra Wiking gulve.


fUll rUlle i PorSgrUnn

politikerne i Porsgrunn gjør noe flere av landets ledere burde gjøre: De setter seg grundig inn hverdagen til blant andre

svaksynte, blinde og brukere av rullestol – ved å plassere seg direkte i deres situasjon. Enten ved en byvandring i rullestol, eller med briller hvor 90 prosent av synet er blokkert.

Hensikten er å forbedre byen slik at den blir et åpnere og mer tilgjengelig sted for alle borgerne. Liten eller stor. Ung og gammel. Funksjonsfrisk eller funksjonshemmet. Byen skal ikke ha fysiske hindringer som utestenger en gruppe av byens borgere.

en grundig by-test– Man får ikke lov å fuske ved å hjelpe til med beina, der de sitter i rullestoler og prøver å komme seg over små fortauskanter gående ikke tenker på, er problemer for blant annet rullestoler, sier Hanne Birte Hulløen, leder avdeling for plan og byggesak i Porsgrunn kommune.

Hun legger til:– Det er mange politikere og byråkrater som får seg en vekker når de ser at byen på enkelte steder er uframkommelig for blant annet funksjonshem-mede. Men denne årlige øvelsen er viktig. Vårt mål er å være blant de fremste i Norge innen UU (Universell Utforming) i bymiljøer. Resultatet av vår øvelse er at vi hurtig får vedtatt forbedringeri bymiljøet som kommer alle bebyggerne til gode, sier Hanne Birte Hulløen.

en gang i året setter funksjonsfriske politikere fra Porsgrunn seg i rullestoler for å få fart på enda bedre byplanløsninger.Av: Arvid Steen

[email protected]

Storstue for alleEt godt eksempel på universell utforming i Porsgrunn, er Rådhusamfiet. Amfiet brukes daglig av byens befolkning, og kalles storstuen i byen. Her arrangeres det konserter, teater og lignende. For å gjøre det tilgjengelig for rullestoler og barnevogner ble det bygget en rampe da amfiet ble bygget.

Trappesnutene er synlig merket med kun-stnerisk hvitt mønster for å vise hvor trap-pen slutter og begynner. I tillegg har Råd-husamfiet fått oppvarming i bakken. Til stor glede for byens borgere kalde høstdager og vinterdager.

– Rampen i amfiet er designet så naturlig inn, at man ikke tenker over at de er laget for blant annet bevegelseshemmede og foreldre med barnevogn. Vi er veldig stolte av vår nye storstue, som nå er tilgjengelig for alle, sier Hulløen.

oppgraderer over altMen også i Storgaten har det skjedd spennende oppgraderinger. En ruglete, godt synlig ledelinje i midten på fortauet, viser vei for svaksynte.

– I tillegg har vi oppgradert Nordentorget med trappefrie innganger til torget. Små, men effek-tive tiltak for liten og stor. Tiltak som gjør Porsgrunn til en god og lett framkommelig by å leve i. For alle, sier hun.

Poltikere og administrasjon i Porsgrunn kommune setter seg grundig inn i ulike gruppers behov for å komme seg lett fram i bybildet. Her fra en ekskursjon med rullestol.

Langsetter fortauet i Storgaten er det frest opp en ledelinje for blinde og svaksynte. Her blir linjen testet ut av politikere og administrasjon i kommunen.


På Høgskolen i Gjøvik (HiG) kan universelle løsninger testes og tilpasses brukerne i stor skala.

– Høgskolens avdelinger for helse, IT og bygg samarbeider her. På sanselaboratoriet kan løsninger for syn- og hørsels- hemmede testes rent virtuelt. Fordelen med dette er at forskjellige betingelser som ulike lys- og lydforhold kan endres svært raskt, forklarer Hans Petter Olsen, høgskolelektor ved HiG.

forskningsbehovI et gammelt fabrikklokale kan det bygges modeller av enkeltrom og hele boliger og reelle brukere hentes inn som kan teste de ulike løsningene i praksis.

– Ved hjelp av spørreskjema, videoopptak, måling av tid og radio-sender på brukerens sko som blir registrert ved hjelp av kabler i gulvet, kartlegger vi hvordan brukeren tar seg frem og bruker løsningene, og hvor det eventuelt oppstår hindringer, sier Olsen.

HiG tar også på seg oppdrag for bedrifter og andre forskingsmiljøer, enten er snakk om feltarbeid eller bedrifter som har behov for å låne lokaler og utstyr for å teste sine universelle løsninger.

– Vi ser at det finnes lite systematisk forskning på hva som er gode eller dårlig løsninger og for hvem – både i Norge og internasjonalt – noe vi gjerne vil bidra til å endre. Vi har blant søkt om å starte forskningsprogram som involverer utviklingen av fremtidens omsorgsboliger, forteller Olsen.

Les mer på www.hig.no

NOU 2001:22 «Fra bruker til borger – en strategi for nedbygging av funksjonshemmede barrierer» var en milepæl for universell utforming som samfunnsstrategi. Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune var tidlig aktive i denne satsingen, sammen med fylkesrådet for funksjons-hemmede.

– Lillehammer opparbeidet seg både nasjonal og internasjonal status som universelt utformet by, mye takket være utforming knyttet til OL-94 og Paralympics, forteller Ingvill Helset, Prosjekt-koordinator universell utforming Hedmark og Oppland (bildet).

Hun nevner også Gjøvik-konferansen i 2002 som et eksempel på tidlig arbeid. – «Tilgjengelighet for alle – om universell utforming – en utforming av bygninger og uteanlegg som passer alle» samlet over 50 deltagere. Deltagerne fikk her testet ut i praksis hvordan Gjøvik opplevdes som blind og rullestolbruker.

Satser videreI 2005 ble Gjøvik og Vestre Toten i Oppland og Kongsvinger og Eidskog i Hedmark pilotkommuner i Miljøverndepartementets uu-satsing.

– Disse har nå status som ressurskommuner, og det etableres fem nye pilotkommuner: Gran i Oppland, Hamar, Løten, Stange og Tynset i Hedmark, informerer Helset. Hedmark og Oppland er nå nemlig samarbeidende pilotfylker i regjeringens satsing om et universelt utformet Norge i 2025 gjennom prosjektet «Ingen hemmes – ingen glemmes. Verdighet gjennom tilgjengelighet».

– Det er her fastsatt fire prioriterte satsningsområder for fylkesprosjektet i tillegg til føringene fra Regjeringen: folkehel-searbeid, stedsutvikling med fokus på kommunesentre, utvikling av reiselivsdestinasjoner, og oppgradering av transportkjeden.

Les mer på www.uu-innlandet.no

Tester for fremtiden

laboratoriet for universell utforming på HiG er landets eneste og europas største i sitt slag.

I laboraoriet for universell utforming ved HiG testes ulike løsninger av brukerne selv.

Av: Bjørnhild Vigerust og Tore Friestad

[email protected] [email protected]

fo

to

: E

sp

En

dA

lm

o

Tidlig fokus på tilrettelegging I pilotfylkene Oppland og Hedmark finner vi i dag mange gode eksempler på universell utforming, men satsingen startet for lenge siden.


– Vi gikk i gang med å kartlegge hvorvidt reiselivsbedriftene er universelt utformet eller ikke. I samarbeid med Norsk Turist-utvikling har rundt 40 bedrifter i Oppland blitt besøkt, forklarer Liv Bjerke, reiselivsrådgiver i Oppland fylkeskommune.

– Målet er ikke å stille ekstra krav, men heller å kunne spre kunnskap, samt veilede og gi råd om hvordan legge til rette for gode opplevelser for alle, for eksempel når gamle eller verneverdige bygg er involvert og setter begrensninger, legger Torhild Jørgensen Solbakken i Norsk Turistutvikling AS til.

Stort engasjementResultatet til nå viser at reiselivsbransjen i Oppland har muligheter for å bli mye bedre når gjelder universell utforming, og få bedrifter har utmerket seg som spesielt gode. Likevel er engasjementet i bransjen stort.

– Holdningene vi møter i bedriftene er veldig positive og driverne ønsker virkelig å gjøre en innsats for å bli bedre for alle og dermed få et større markedspotensial, og det gleder oss, sier Solbakken.

Selv om piloten avsluttes i 2013, vil fylkeskommunen fortsette å jobbe for bedre universell tilrettelegging i reiselivsbransjen.

– Vi har opparbeidet oss god kompetanse på området nå, og i tilskuddssaker til bransjen vil vi prioritere bedrifter som ønsker å legge vekt på universell utforming, forklarer Bjerke.

Les mer på www.ntu-as.no

– Vi tente på ideen om å se på universelle tilretteleggingsløsninger allerede i 2003 – før lovverket kom. I 2006 ble vi pilotkommuner og var med å legge grunnlaget for dagens lovverk. Da lovverket var på plass ble vi spurt om å videreføre kunnskapen vi hadde opparbeidet oss til andre kommuner som er i startfasen, forteller Anne Merethe Andresen i Vestre Toten kommune.

Gjennom jevnlige informasjonsmøter og erfaringsutvekslinger har kommunene gitt bistand til sine naboer, og sammen med etableringen av lovverket for universell utforming har flere kommuner fått satt temaet skikkelig på dagsordenen.

– Selv jobber vi også kontinuerlig med å gjøre kommunen vår mer tilgjengelig for alle. Vi merker relativt stor bevissthet på hvordan ting skal løses i for eksempel reguleringsplaner i forhold til bare for noen år siden, og ser at vi er på god vei med tilretteleggingen. Hovedgata vår Storgata har for eksempel gjennomgått en utbedring og er nå tilrettelagt for funksjonshemmede, forklarer Audun Bjørnsgard i Gjøvik kommune.

– Vi begynner å få rutinene for ulike løsninger på plass, og kommunens fokus fremover ligger på å møte den kommende eldrebølgen. Behovet for eldreboliger vil øke, og vi setter krav til både oss selv og private utbyggere om tilpasning av boliger allerede nå, legger Andresen til.

Les mer på www.gjovik.kommune.no og www.vestre-toten.kommune.no

ReiselivsbransjenGir universellbistand under lupen

reiseliv er en av fylkeskommunens satsings-områder for bedre universell utforming, også når piloten avsluttes i 2013.

Gjøvik og Vestre Toten fikk rollen som ressurs-kommuner, for å hjelpe andre kommuner å komme i gang med universell utforming.

Liv Bjerke Torhild Jørgensen SolbakkenBiblioteket i Vestre Toten kommune fikk en universell oppgradering før lovverket kom.


T ilgjengelighet er en særdeles viktig del av selskapets arbeidsdag. Byggherrer og konsulenter er mer og mer obs på hva

universell utforming handler om og hva som kreves til byggene som settes opp.

– Der har vi en stor fordel ved at vi har leverandør-er som kan tilpasse seg hvert enkelt prosjekt og ikke opererer med faste mål. Disse heisanleggene blir også tilpasset kravene for universell utforming, og vi kan kontrollere både størrelse og ut-styr heisen skal leveres med for å tilfredsstille alle behov, også når det gjelder for brukere med ned-satte funksjoner. Installasjon av heiser i eldre be-byggelse og bygårder er også et satsningsområde for oss, forteller Tore Nakken, daglig leder i Heisplan.

fornøyd rektorEn av dem som er fornøyd med produktet til Heis-plan, er rektor Ove Johan Kopperstad ved Møre ungdomsskole.

– For oss er det veldig viktig at alle elevkategorier skal ha tilgang til hele skolen, og det er noe vi på eiersiden skal legge opp til. Heisplan kunne levere en rimeligere, men vel så god, løsning enn vanlig sjaktheis med sin skrueheisteknikk, og vi er veldig fornøyde med resultatet, forteller rektor Kopperstad.

løsningsorientertTore Nakken får støtte av kollega Jan Ove Skutvik, som påpeker at de legger stor innsats i å holde seg oppdatert på regelverket som gjelder for universell utforming.

– Dette har utviklet seg voldsomt de siste årene, og med nye byggteknisk forskriften (TEK10) ble det skjerpet inn enda mer. Vi er opptatt av å være løsningsorientert og finne den beste løsningen til hvert enkelt prosjekt vi er involvert i, sier Skutvik.

– Når det gjelder universell utforming så har vi bra dialog med representanter fra Handikap-forbundet og får også gode innspill derfra. Å ha god kommunikasjon med konsulenter og brukere er viktig for oss om vi vil vite hva kundene våre trenger, forklarer Nakken.

Populære i byggebransjenOgså i byggebransjen er Heisplan en mye brukt leverandør. Utbyggeren Mostein Eiendom har en stor satsing på bygg for eldre, og forteller at Heisplan kunne levere det de trengte.

– Vi er nødt til å tenke på universell utforming når vi sikter mot den brukergruppen. For eksempel må heisen kunne brukes om en beboer trenger å hentes av ambulanse med båre. Vi kan stole på at vi får det vi vil ha når vi bruker Heisplan, sier Steinar Lausund, styreleder i Mostein Eiendom.

– Generelt sett får vi meget gode tilbakemeldinger fra våre kunder. Konkurransemessig er vi også der vi skal være ved å levere det vi skal til riktig tid og med god pris, forteller Heisplans Jan Ove Skutvik.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Oppløftende for alle brukere

Heisplan leverer vertikal transport og sørger blant annet for at norske barn kommer seg på skolen – hver dag.

HeISPlAN AS Heisplan AS ble etablert i februar 2008 av erfarne heiseksperter, som samlet har konstruert, solgt og prosjektert over 1800 heisanlegg i Norge.

Tlf.: 95 17 17 00 / www.heisplan.no

En god heis gjør at rullestolbrukere ikke blir utestengt, og er derfor en sentral del av et

byggs universelle utforming.

– Alle elevkategorier skal ha tilgang til hele skolen, og det er noe vi på eiersiden skal legge opp til, sier rektor ved Møre ungdomsskole, Ove

Johan Kopperstad.

Jan Ove Skutvik og Tore Nakken forteller at Heisplan forsøker å finne den beste løsningen

for alle prosjekt de er involvert i.


Kinnarps AS - Tlf 67 16 71 00 - www.kinnarps.no

KINNARPS KAN UNIVERSELL UTFORMINGKinnarps har gjennomført en lang rekke prosjekter hvor krav til universell utforming har stått sentralt. Vi kjenner derfor regelverket, og sitter på masse praktisk erfaring.

Vår påstand er at universell utforming gir ditt bygg eller interiørmiljø gode og varige løsninger som sikrer bruksmessig fleksibilitet over lang tid. Det krever god planlegging, men trenger ikke bli dyrere.

Universell utforming er en bærende del av Kinnaps’ Next Office™ konsept, som er inkluderende på en måte du ikke tror før du ser det! Vil du vite mer - ta kontakt på [email protected]

BE OM VÅR VEIVISER OM UNIVERSELL UTFORMINGLast ned eller bestill papirversjon på www.kinnarps.no

UNIVERSELL UTFORMINGNøDVENDIG FOR NOEN -BEDRE FOR ALLE

120629 Annonse universell utforming_v5.indd 1 29.06.2012 13:25:14

får din nettside i tale– Elektronisk informasjon brukes i nesten alle sammenhenger, og likevel er det få tilbydere av informasjon som tenker over at nettsidene deres også skal være tilgjengelige for synshemmede, forteller Tore Simensen, daglig leder i BoJo AS, leverandør av produkter og tjenester for syns-hemmede og personer med lesevansker.

Med funksjonen readspeaker kan nettbrukere både lese og lytte til teksten på nettsidene.


[email protected]

flerspråkligSom en del av det å kunne gjøre nettsider uni-verselt utformet tilbyr BoJo tjenesten Readspeaker.

– Lange artikler, PDF-dokumenter og lignende kan være slitsomme å lese – både for dyslektikere, fremmedsopråklige og svaksynte. Readspeaker gir en lytte-funksjon, hvor teksten som står skrevet blir lest opp. Du kan lytte på teksten der og da – via både datamaskin, smartphone og nettbrett – og få ordene markert når de leses, eller laste teksten ned som en MP3-fil og lytte når som helst, utdyper Simensen.

BoJo er distrubutør av programvaren, og sam-arbeider tett med utviklerne i Sverige.

– BoJos lyttefunksjon er kontinuerlig oppdatert og leser ordene og setningene i stedet for å stave dem som mange andre snakkeprogrammer gjør. Dessuten behersker den flere språk, og dersom en norsk tekst inneholder et engelsk ord kan Readspeaker lese ordet med engelsk aksent om ønskelig.

Les mer om BoJo og Readspeaker på www.bojo.no.

Når du besøker nettsider som har ReadSpeakertjenesten installert, kan du få lest opp innholdet.


agenda roM for alle Et annonsebilag fra magnet media28

inkluderende friluftsliv I Finnmark er naturen trekkplas-teret som skal få folk i aktivitet. Samtidig bidrar fylkeskommunen til at friluften er tilgjengelig for flere.

– Naturen er en kilde til restitusjon og rekreasjon og en av de fremste ressursene vi har, og det er viktig at vi legger til rette slik at flest mulig kan være aktive, sier Juli-Anne Staven, rådgiver for folkehelse og friluftsliv i Finnmark fylkeskom-mune.

Finnmark er pilotfylke i den norske satsingen på universell utforming, og Staven mener det er viktig å være med på dette.

– Det er viktig å øke bevisstheten rundt dette med tilgjengelighet og tilrettelegging slik at alle kan få et aktivt og meiningsfylt liv.

naturopplevelser på gårdEtt av prosjektene som tilrettelegger for at flere grupper i samfunnet skal kunne delta, er «Inn på tunet» på Nordmo Gård. Her har Thormod Hoel utviklet et friluftstilbud til folk med funksjons-hemninger og andre utfordringer.

Av: Tore Friestad

[email protected]

– Altfor ofte er det slik at om man sitter i rullestol, så faller man ut fra samfunnet. Hos oss prøver vi å skape en møteplass hvor man uavhengig av interesse kan finne noe å gjøre, sier Hoel.

Nordmo Gård tilbyr blant annet dagsarbeid for demente i tidlig fase, tar rullestolbrukere med ut på Pasvikelven for å fiske, og mye annet.

fiske, jakt og kitingProsjektet «Frisk satsing» er et samarbeid mel-lom Sør-Varanger kommune, Jeger og Fisk, og Finnmark fylkeskommune. Det handler om å skape et aktivitetstilbud til ungdom og voksne med ulike utfordringer i hverdagen.

– Dette er et lavterskeltilbud hvor alle kan være med. Det handler om å skape en mestringsfølelse gjennom ulike friluftsaktiviteter, blant annet jakt, fisking, skyting på skytebane og kiting, sier Johannes Skulstad, som er ansvarlig for programmet. Han forteller at fylkeskommunen har vært en uvurderlig støtte i arbeidet.

– De er en kjempeviktig samarbeidspartner, spes i elt når det gjelder økonomisk støtte. Vi føler at de setter stor pris på og ser verdien i arbeidet vi gjør her, sier Skulstad.

– Fylkeskommunen ser absolutt viktigheten av å støtte gode prosjekter som «Inn på tunet» og «Frisk satsing», og en vil se effekten av det i sam-funnet, hevder Juli-Anne Staven.

transport til samfunnetMen universell utforming handler om mer enn friluft. Samferdselsavdelinga ved Finnmark fylkeskommune kjører et samarbeidsprosjekt med Tana kommune, «KID - kollektivtransport i distriktene».

– Dette går på å finne brukervennlige transport-løsninger for ulike grupper. «Over dørstokken» er et transportprosjekt rettet mot eldre og funksjons-hemmede, og prosjekter som dette fører til at flere kan delta og være aktive i samfunnet, sier Staven.

Kiting er en av mange friluftsaktiviteter man får tilbud om å prøve ut i «Frisk satsing».

På Nordmo Gård ønskes man velkommen til å nyte ekte finnmarksnatur i tilrettelagte omgivelser.

29

Bakgrunnen for prosjektet er at det i 2007 ble gjennomført en kartlegging av universell utforming på en del friluftsområder i fylket.

– Gjennom kartleggingen ble det anbefalt å satse ekstra på universell utforming i noen av disse

områdene, fordi disse ikke hadde store høyde-forskjeller og dermed var enklere å tilrettelegge, forteller Eva Lill Kvisle, rådgiver i utviklings-avdelingen i Buskerud fylkeskommune.

Klart for kommuneneFire områder ble i 2012 plukket ut til å være med i prosjektet: Damtjern i Lier kommune, Freyborg i Hurum kommune, Sundhaugen i Øvre Eiker kommune og Glitre friluftspark i Gol kommune.

– Det ble i sommer laget skisseplaner for univer-sell utforming i disse områdene. Planene skal være til inspirasjon for kommunene der om-rådene ligger, og forhåpentligvis går de i gang

med gjennomføring av tiltakene. Planene, som nettopp er ferdige, skal presenteres på samling som fylkeskommunen arrangerer 25. september, forteller Kvisle.

Prosjektet har også bestått i å lage en generell estetisk veileder for friluftsområder, og denne viser sammenhengen mellom universell utform-ing og estetikk.

– Universell utforming gir økt standard på friluft-sområder, og er helt nødvendig for noen, men bra for absolutt alle, poengterer Kvisle.

Les mer på www.bfk.no.

Buskerud fylkeskommune har sammen med Fylkesmannen i Buskerud koordinert prosjektet «Fra kartlegging til universell utforming av friluftsområder».

Damtjern i Lier kommune er et av fire områder som nå skal tilrettelegges slik at det blir enda lettere for alle å nyte den flotte naturen.

Friluftsliv for alle Eva Lill Kvisle er rådgiver i utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune

fo

to

: A

nE

tt

E m

on

sE

n l

on

dA

lE

n

fo

to

: A

nE

tt

E m

on

sE

n l

on

dA

lE

n

Av: Tore Friestad

[email protected]

Sogn og Fjordane fylkeskommune har status som Trygt lokalsamfunn i WHO-nettverket av Safe Communities. Åtte kommunar i fylket deltek òg i satsinga for å gjere fylket tryggare og meir til-gjengeleg.

Satsar på uteområdeI Flora kommune blir det no planlagt eit fyrtårn innan universell utforming.

– Vi har bystyrevedtak på at kommunen vil arbeide for å bli eit Safe Community og har vedteke eigen plan for universell utforming. Kommunen ønskjer ei auka satsing i uteområde, seier Elisabeth Solheim, folkehelsekoordinator i Flora kommune.

Sørstrand Folkepark sør på Floralandet er eit slikt uteområde i utvikling.

– Inkludering og medverknad er prioritert i alle fasar, frå planlegging til gjennom-

føring, bruk og vedlikehald, forklarar Jan Henrik Nygård, styreleiar i Sørstrand Folkepark.

fylkesforumFylkeskommunen bidreg som rettleiar, koordinator og støttespelar i arbeidet i kommunane. Det er etablert eit fylkes-forum for universell utforming som skal samle menneske og organisasjonar på ulike samfunnsområde.

– Auka bevisstgjering, kunnskap og praksis kring universell utforming skal bidra til eit tryggare, meir tilgjengeleg og inkluderande Sogn og Fjordane, ut-djupar Heidi Ekehaug, rådgjevar i fylkes-kommunen.

6. september arrangerer fylkeskommunen seminar om universell utforming i frilufts- område i samarbeid med Flora kommune, og 12. september er det kompetanse- samling om Trygge lokalsamfunn.

Trygt og tilgjengeleg

Førebygging av skader og ulukker er eit satsingsområde i Sogn og Fjordane fylkeskommune, og universell utforming er ein viktig del av tryggleikssamarbeidet.


[email protected]

Les meir på www.sfj.no og www.sorstrand.nofo

to

: c

Ec

iliA

mo

lA

nd

Er

dig

itA

l p

ro

du

Ks

jon

Sørstrand Folkepark ei foreining drive på ideelt grunnlag.Utviklinga skjer i nært samarbeid med Flora kommune som har satsing på både tryggleik og universell utforming.

30 agenda flytteHjelPen Et annonsebilag fra magnet media

gjør det digitale enkelt

Det skal være enkelt og det skal være under-holdende. Canal Digital har blant annet flere produkter som gjør det enklere å flytte.

Blir med på flyttelasset– Å flytte bolig er stress. Det er ikke alle som vet det, men vi har et godt «flyttehjelp-tilbud». Det består av at dersom du er kunde av oss og skal flytte til ny bolig, så installerer vi en parabol og gjør alt klart i løpet av maks én uke når du er på plass i nytt hjem og vil se tv. Dette gjør vi uten kostnad for våre kunder. For oss er det vel-dig viktig å ta vare på de kundene vi har, ikke bare jakte etter nye. Vi har fått kjemperespons på flyttetilbudet vårt, som har bidratt til at vi har styrket vår posisjon i markedet. I tillegg bidrar vi til at våre kunder får en mindre stressende flyt-teprosess, sier salgssjef Amund Håker.

de beste signalene – og en trygg ankomst inn i framtiden

– Våre kunder har gjennom mange år vært vant til å se på tv med de beste lyd- og bildesignalene markedet kan tilby. Det vil vi fortsette med. I tillegg skal vi sikre at våre kunder går fremtiden trygt i møte,med de beste dekoderne, de mest fleksible løsningene og ikke minst så skal de få se tv hvor de vil, når det vil og på den enheten de måtte ønske, enten det er tv, nettbrett eller mobil, sier Håker.

For ett år siden lanserte Canal Digital den kritiker - roste HD PVR-dekoderen fra den sveitsiske produsenten ADB. Den har solgt over all forvent-ning, og skal vi tro kundene så er de strålende fornøyd. Stillegående, rask, stor opptaks kapasitet og med tilgang til filmleie via GO og musikk via WiMP – dette er den råeste dekoderen i markedet akkurat nå.

lillebror entrer markedetI disse dager lanserer Canal Digital «lillebroren» til denne dekoderen. En pen, liten hvit dekoder som kan friste med GO og WiMP som «store-broren», samt at den også har muligheten til å koble på en ekstern hardisk med inntil en terra-byte lagrings kapasitet! Om ikke lenge vil denne dekoderen kunne snakke med storebror via ett hjemme nettverk, noe som gjør at du kan pause et tv-program i stuen og deretter fortsette å se det på soverommet. Ikke nok med det, har du ett opptak på storebror, kan du plukke det opp på lillebror og se det via denne dekoderen.

Suksess for leietilbudMen Håker og hans kolleger i Canal Digital har lansert flere spennende tjenester som har blitt veldig godt mottatt i markedet. Håker er veldig for - nøyd med at Canal Digital langt på vei har over-tatt de gamle videoutleiebutikkenes oppgave. For gode filmer blir ikke folk lei av.

– Canal Digital GO er en løsning vi har lansert både på web, og direkte på dekoder dekodere fra ADB som er koblet til internett. På GO har vi følgende løsninger:

• Over 3000 leiefilmer, et fantastisk tilbud fremfor å ta veien om den lokale videosjappa • Premiere på GO samtidig som filmen slippes på DVD/Blu-Ray• Siste større undersøkelse viser at 70 prosent av befolkningen er svært interessert i film, og en løsning hvor filmpremierer er et partastetrykk unna gjør sitt til at helgekosen er sikret • Til enhver tid et eget kartotek med 50 bonus- filmer, hvor ti byttes ut hver måned – totalt opp mot 200 filmtitler i løpet av året (forutsetter at kunde abonnerer på Familiepakken)• Ekstramateriell fra tv-kanaler som National Geographic, Travel Channel og Discovery• C More Play: Kartotek over filmene C More (tidligere CANAL+) har sendt de siste to månedene, samt hele sesonger av de pris- belønnede seriene de viser. Løsningen ligger fritt ute til kunder som abonnerer på C More, oppsummerer Håker.

enkelt og effektivtUtover dette har selskapet også lansert ekstra tjenester som har slått veldig godt an i markedet, blant annet WiMP, en musikktjeneste som er inkludert til våre kunder. Med WiMP har du tilgang til godt over 10 millioner låter, samtidig som det er et norsk firma og dermed har det som trengs av norsk musikk – og vel så det. (WiMP forutsetter at du abonnerer på Fami-liekanalene eller C More.)

– Tv-verden er i stor endring. Og i løpet av de neste årene vil endringene bli enda større. Våre univer-selle produkter skal være så enkle å bruke at nær sagt alle i familien kan betjene alle tv-tjenestene. Det er vårt bidrag til univer sell utforming. Kom-biner dette med god kunde service, så håper vi også i år å vinne kunde prisen, fastslår Håker.

Av: Arvid Steen

[email protected]

Canal digital har vunnet den landsomfattende kundeprisen to ganger de siste årene. – For oss er det et stempel på at vi har enkle og gode

produkter for alle, sier salgssjef Amund Håker.

31Et annonsebilag fra magnet media agenda flytteHjelPen

www.canaldigital.no

Flyttetilbudet til Canal Digital innebærer at selskapet installerer en parabol innen en uke for sine kunder ved flytting til ny bolig.

fo

to

: c

An

Al

dig

itA

l

MIGRANTS’ VOICES AGENDA

Empowerment gjennom selvorganisering

tenk nytt!

SKILL DEG UT. BLI LAGT MERKE TIL.

Magnet Media lager troverdige og interessante reportasjer på dine premisser, og tilbyr kommersiell kommunikasjon i både print og digitale media. Vi forteller de gode historiene, om hvem som skaper verdiene i samfunnet vårt, og finner aktuelle vinklinger. Gjennom et stort antall temamagasiner publiserer vi interessante historier som får frem både kompetansen, tjenestene og produktene til våre oppdragsgivere.

Positiv omtale | www.magnetmedia.no

agenda: rom for alle

Documents