Lysbilde 1

NOU Rom for alle - hva n?Mariann Jodis Blomli, fagdirektr

KBL-konferansen Lillehammer 22.mai 2012Norsk mal: StartsideTips engelsk malKlikk p utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk.Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett.Kommunal- og regionaldepartementet MJB fagdirektr i KRD

Skal i dag kort presentere utvalgte deler av utvalgets arbeid. Og si litt om hvilke reaksjoner NOUen har ftt i hringen.

NOUen er en offentlig utredning utarbeidet av et utvalg som er nedsatt av regjeringen. NOUen er et INNSPILL til regjeringen og danner ofte grunnlag for forslag som regjeringen p en eller annen mte sender over til Stortinget.I vr sammenheng er det bestemt at NOUen skal flges opp med en stortingsmelding om boligpolitikken.

Var sekretariatsleder for NOUen.Er n prosjektleder for stortingsmeldingen om boligpolitikken som blant annet skal flge opp NOUen.

Jeg vil legge opp presentasjonen slik at det er mest interessant hre hva jeg sier i starten, deretter blir det fortsatt viktig, men kanskje litt kjedelig. S vil jeg piffe opp det hele avslutningsvis med noen lysbilder i friske farger. Er dere med?

1Boligutvalget

Bolig gir mer velferdEt boligsosialt lft i kommuneneBoligeie for flere vanskeligstilteEt mer velfungerende leiemarkedetNorsk mal:Tekst med kulepunkterTips bunntekst:For sidenummer, dato, og tittel p presentasjon:Klikk pSett Inn -> Topp og bunntekst -> Huk av for nsket tekst.Tips nynorsk stavekontroll:Klikk fane se gjennom, klikk i tekstfeltet og huk av for nynorsk under sprkKommunal- og regionaldepartementetUtvalget jobbet i 1 r. Leverte innstillingen i august i fjor. Ledet av ordfrer i Steinkjer, Bjrn Arild Gram.

Alle trenger en bolig og et hjem for kunne leve et verdig liv. Det skal vre rom for alle. En sosial boligpolitikk er legge til rette for at alle har mulighet til skaffe seg og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon

Utvalget var opptatt av vinkle utredningen ut fra kommunenes ststed.Kommunene som har hovedvekten av ansvaret i boligpolitikken og skal st for lsningene. Kommunene er bde samfunnsutviklere og tjenesteleverandrer. Har store velferdsoppgaver. Utvalget presenterer i alt 31 forslag som skal bidra til styrke den sosiale boligpolitikken.

Utvalget var tydelige p at BOLIG GIR MER VELFERD dette fordi tenkingen og bruken av boligpolitikk kan synes underkommunisert. Utvalget mener det vil vre god samfunnskonomi i en mer aktiv sosial boligpolitikk. Bolig m tydeligere forankres som pilar i velferdspolitikken sammen med helse, utdanning og arbeid. Staten m samordne bedre sin dialog og styring med kommunene og kommunene m f tydeligere juridiske rammer for sitt boligpolitiske ansvar.For bedre mloppnelsen i boligpolitikken er det ndvendig med et BOLIGSOSIALT LFT I KOMMUNENE. For forebygge boligsosiale problemer m kommunene sette ml for det boligsosiale arbeidet og integrere det i kommunens rullerende planer. Kommunene m gis et stort nok konomisk handlingsrom til kunne lse de oppgaver de er plagt.Utvalget tilrr at BOLIGEIE M BLI MULIG FOR FLERE VANSKELIGSTILTE p boligmarkedet. Dette kan synes paradoksalt da eierandelen i Norge er blant de hyeste i verden og ogs fordi risikoen ved boligeie kan vre betydelig strre for vanskeligstilte enn for andre. Flere vanskeligstilte m f mulighet til eie bolig og kommunene m tenke nytt om hvem som har eiepotensial. kt eierskap blant vanskeligstilte m imidlertid flges opp med risikodempende tiltak.Det er mange utfordringer i det private leiemarkedet og utvalget mener det er behov for ET MER VELFUNGERENDE LEIEMARKED. Det private leiemarkedet er vanskelig marked regulere og tiltakene m forsts ut fra de rammer som boligbeskatningen gir.2Hvem er vanskeligstilt p boligmarkedet?150 000 personer

Reaksjoner:

Mange positive til utvalgets analyse Flere grupper br inkluderes Ikke rom for alle

3ColourboxNorsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bildeTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementetHva mer sa s utvalget?Jo - 150 000 personer har ikke en tilfredsstillende bosituasjon i Norge

For frste gang ftt et anslag p omfanget av vanskeligstilte ETTER at de faktisk har ftt hjelp fra det offentlige.Har sett p personer som har uegnet bolig eller hy boutgiftsbelastning SAMTIDIG som de har lavinntekt og etter at de har ftt sttte fra det offentlige gjennom sosialhjelp og bosttte. Usikre anslag

Hvem? mange er aleneboende mange leier bolig mange bor i Oslo mange er innvandrere mange har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet

Hvilke reaksjoner har vi ftt?Mange positive til utvalgets analyse. Flere grupper br inkluderes.

MEN ogs Ikke rom for alle noen har regnet ut at NOUen legger opp til en boligpolitikk for bare 3 prosent av befolkningen

3HringenKRD ba om synspunkter p NOUens analyser, vurderinger og tiltak111 uttalelser fra 114 instanser

4Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementet4Generelt fra hringen I5en god og viktig utredning. Basert p foretatte analyser og grundige drftelser, gir den en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dette kan innrettes i kommende r.

(Malvik)

Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bildeTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementet5Generelt fra hringen IIArbeids- og velferdsdirektoratet vil gi honnr til utvalget for deres gode arbeid. NOU 2011:15 er.. den frste offentlige utredningen dedikert vanskeligstilte p boligmarkedet, og den gir en godt generelt bilde av dagens situasjon og aktuelle utfordringer.

6Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bildeTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementet6Generelt fra hringen IIIRdmannen roser boligutvalget for en grundig gjennomgang med mange gode forslag og tiltak til fremtidens boligpolitikk

(Porsgrunn)

7

Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bildeTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementet7Generelt fra hringen IVMandatet for snevert:Skatt holdt utenom

Mandatet blir nok en gang et uttrykk for en fravrende vilje til endre p et boligmarked som i all vesentlighet styres av konomiske interesser (Kirkens Bymisjon)

8ColourboxNorsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bildeTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementetMange er kritisk til at skattesprsml ble holdt utenom mandatet.

Kirkens bymisjon uttalte f eks at Mandatet blir nok en gang et uttrykk for en fravrende vilje til endre p et boligmarked som i all vesentlighet styres av konomiske interesser 8Generelt fra hringen IVMandatet for snevert:Skatt holdt utenomGenerell boligpolitikk/boligbygging ikke medKommunenes konomiske rammer m bedresDistriktene, boligkvalitet, arkitektur, omrdesatsing

9Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementetAndre synspunkter varGenerell boligbyggingKommunenes k rammer m bedresDistrikt, boligkvalitet etc9EierlinjaUtvalget: flere vanskeligstilte br f mulighet til eie bolig, men kan vre srlig utsatt for risikoMange gir sin generelle sttte til forslaget om styrke eierlinja.F er direkte negativeRelevant for: utviklingshemmede, personer med funksjonsnedsettelser, omsorgstjenestemottakere i kommunal bolig, flyktninger10Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementet10Det private leiemarkedetEt marked med store utfordringerStudenter konkurrerer ut svake grupperIkke gitt at inngrep i det private markedet er mest hensiktsmessig

11

Norsk mal: Tekst med liggende bildeTips bilde:Bildestrrelse kan forandres ved dra i bilderammen eller hyreklikke p rammen og klikke p strrelse og plasseringTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementetEt marked med store utfordringerPrisdiskriminering - viser til utredning om at personer med bakgrunn fra afrika betaler hyere husleie

Studenter konkurrerer ut svake grupperIkke gitt at inngrep i det private markedet er mest hensiktsmessig

Utvalget anbefaler ikke endre husleieloven mht regulering av leietid. Ikke innfre rett til fornyet leiekontrakt

Utvalget sier det br gjres en nrmere vurdering av modeller for sosial utleieOg foreslr videre

Flere studentboligerUtvidet HTUStyrket leieboerorganisering

11Det privat leiemarkedetHTU understreker at leiemarkedet fungerer rimelig godt. De mener man skal vre varsom med gjre store endringer i rammebetingelsene uten at dette er tilstrekkelig utredet. De er enige i at et marked med flere profesjonelle utleiere ville vrt enklere regulere. Forbrukerrdet mener leiemarkedet er umodent og utilstrekkelig, og er kritisk til en situasjon der flere og flere investerer i enkeltboliger som utleieobjekter.

12Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementet12Det private leiemarkedet25 sttter forslaget om en utredning av utleie med sosiale forml 32 sttter forslaget om flere studentboliger Enkelte mener forslaget ikke gr langt nok19 sttter en utvidelse av HTU22 sttter forslaget om en styrket leieboerorganisering

13Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementet13 Kommunal utleie

14ColourboxNorsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementet eie bolig er ikke et alternativ for alle, for mange vil det leie en kommunal bolig vre det beste alternativet. Kommunale boliger er et viktig boligsosialt virkemiddel, og utvalget mener kommunal utleie i all hovedsak m vre en midlertidig boliglsning.

I dag finnes det rundt 100 000 kommunale utleieboliger i Norge. Dette er ikke nok, mange kommuner har da ogs lange ventelister p slike boliger.

Mange kommuner opplever at det opprettholde et godt bomilj er vanskelig med en stor konsentrasjon av beboere med ulike sosiale og helsemessige problemer.

P den annen side har ogs kommunene et stort vedlikeholdsetterslep i boligmassen sin. Mange kommuner har inntekter fra sin utleievirksomhet blant annet fordi de setter markedsleie og fordi beboerens leie til dels dekkes av statlig bosttte. Enkelte kommuner selger ogs ut deler av boligmassen sin og fr inntekter fra dette. Det er ikke alltid at disse inntektene omsettes til bedre vedlikehold og etablering av nye kommunale utleieboliger.

Til dette sier utvalget:Ikke problematisk i seg selv om kommunene tar utbytte fra sektorenMidlene til sektoren m benyttes etter intensjonen, og beboernes husleieinnbetalinger m bidra til gode boligtilbud

Utvalget ppekte at for mange blir boende for lenge i kommunale boliger. Her var utvalget opptatt av at mange flere burde f mulighet til kjpe egen bolig. Slik ville det bli mulig ke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen. Mange kommuner jobber aktivt med slike problemstillinger i dag.

Utvalget foreslr en mlrettet satsing for ke antall egnede boliger for personer med rusavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser. Dette er boliger for personer med svrt ulike bolig- og tjenestetilbud. Satsingen m flges opp med et tilstrekkelig tjenestetilbud fra kommunens side.

Utvalget foreslo ogs at nedskrivingstiden p tilskuddet til utleieboliger forlenges fra 20 til 30 r.Husbanken br stille vilkr om kommunalt vedlikehold ved tildeling av tilskudd

14Kommunal utleie utvalgets forslag2 500 flere egnede boliger til rus/psykiske lidelser/dobbeltdiagnoser kan bare lykkes med et tilstrekkelig tjenestetilbudHusbanken stille vilkr om kommunalt vedlikehold ved tildeling av utleieboligtilskuddForlenget nedbetalingstid p tilskuddetForvaltningsskole og veileder15Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementetKan nevne at

33 av hringsinstansene sttter forslaget om 2500 boliger for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser. Et godt tjenestetilbud er avgjrende for lykkes.

17 sttter krav om vilkr om vedlikehold ved tildeling av tilskudd. 2 er i mot forslaget.

10 sttter forlenget nedskrivingstid p utleieboligtilskuddet.

11 sttter forslaget til forvaltningsskole

15Samlokaliserte boligerUtvalgetIkke problematisk i seg selv, men problematisk dersom den enkelte mangler valgmuligheter.

Hringen14 hringsinstanser er kritiske til utviklingen av samlokaliserte boliger og bofellesskap. Flere, herunder Husbanken, sttter utvalgets vurdering. Enkelte instanser mener at utvalget ikke gr langt nok i sin kritikk. 16Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementetKan nevne her at KRD har satt ut en utredning til FAFO om dette temaet

Hvilke faktorer er avgjrende for kommuners beslutninger om etablere samlokaliserte boliger og bofellesskap?og Hvilke erfaringer har kommunene med denne type tilbud i forhold til kvalitet og ressursbruk?

16Arbeidet med bostedslshet Utviklingen de siste ti rene har vrt positivMen str overfor store utfordringer Utvalgeten samordnet innsats for ungeklare nasjonale mlbolig m ses i sammenheng med spesialisthelsetjenestens behandling og kriminalomsorg. Hringsinstansene positive til utvalgets vurderinger

17Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementetUtvalget var bedt om gjre opp status for arbeidet med bostedslshet

Utviklingen de siste ti rene har vrt positivMen str overfor store utfordringer: stadig flere unge bostedslse, bostedslse barnefamilier og kende bruk av midlertidige botilbud. Utvalget foreslr bl.a. en samordnet innsats for unge, kt oppmerksomhet gjennom klare nasjonale ml, og at bolig i strre grad ses i sammenheng med spesialisthelsetjenestens behandling og kriminalomsorg.

Hringsinstansene positive til utvalgets vurderinger

17Rollefordelingen stat og kommuneUtvalgets vurderingDersom kommunene skal vre i stand til lse sin boligpolitiske oppgave, forutsetter det bidrag fra staten.Fringer og initiativ som berrer det boligsosiale arbeidet, krever en sterkere koordinering og oppmerksomhet fra statens side.Husbankens rolle som kommunenes stttespiller m forsterkes og videreutvikles. 18Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementet18Lovfesting av ansvar og rett?Utvalget

Ny 3-7 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Endringer i 27 i Lov om sosiale tjenester i NAV

19ColourboxNorsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bildeTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementetUtvalget: det m komme tydeligere fram i loven at kommunen har plikt til srge for adekvate botilbud for personer med et helse- og omsorgsbehov. Det er lovgivers mening at denne plikten allerede ligger p kommunene, dette m fremg tydelig av lovtekstenForeslr ny 3-7 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Utvalgets flertall foreslr endre 27 i i Lov om sosiale tjenester i NAV for sikre den enkelte en rett til ndvendig bistand til f et forsvarlig botilbud.

Den som etter tre (seks) mneder er uten et forsvarlig botilbud og ikke selv er i stand til skaffe seg dette, har krav p ndvendig hjelp fra kommunen til skaffe seg et varig botilbud.

19Lovfeste det kommunale ansvaret for skaffe bolig 30 hringsinstanser sttter tilrdning om ny paragraf 3-7 Hjelp til skaffe bolig.

6 av disse er kommuner, 19 er organisasjoner og seks er statlige aktrer (Husbanken, BLD, BUFetat, IMDi, Statens helsetilsyn og Fylkesmannen i Hedmark).

20Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementet20Rett til ndvendig bistand til et forsvarlig botilbud 19 instanser sttter forslaget, 4 kommuner, 12 organisasjoner og 3 statlige aktrer.

22 gr i mot forslaget, herunder 17 kommuner, 3 organisasjoner og 2 statlige aktrer (deriblant Husbanken).

21Norsk mal: Tekst uten kulepunkterKommunal- og regionaldepartementetFr bla om til neste side:

Tittelen p denne presentasjonen er NOU Rom for alle hva n?

Ja hva n da?

2122

ColourboxNorsk mal:1 utfallende bildeTips bilde:Bildestrrelse kan forandres ved dra i bilderammen eller hyreklikke p rammen og klikke p strrelse og plasseringTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementetTittelen p denne presentasjonen er NOU Rom for alle hva n?

Ja hva n da?

P tide med en ny boligpolitikk het det i lederen i Aftenposten 21. mai.

Visjonen om at flest mulig skal br eie sin egen bolig, har lenge vrt en sovepute, og hindret skiftende regjeringer i ta ansvar for at det ogs skal finnes et profesjonelt leiemarked

I lpet av ret skal Regjeringen legge fram en boligmelding. Der forventer vi se hvordan de syr r gamle lftene om en storstilt satsing p ikke-kommersielle boliger skal oppfylles. Meldingen br ogs gi klarere fringer for kommunenes ansvar, slik at tilrettelegging for bygging av nye boliger i de strste byene snart holder tritt med befolkningsutviklingen

Det har vel ikke p mange tir vrt s mye diskusjon om boligpolitikk som n. 2223

ColourboxNorsk mal:1 utfallende bildeTips bilde:Bildestrrelse kan forandres ved dra i bilderammen eller hyreklikke p rammen og klikke p strrelse og plasseringTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementetVarsler klasseskiller i boligmarkedet

Jeg er bekymret for innvandrere i det norske boligmarkedet, sier administrerende direktr Baard Schumann (41) i Selvaag Bolig til Dagens Nringsliv. Vi er i ferd med f et klasseskille mellom dem som har foreldre som har rd til sponse dem eller garantere for dem og folk som ikke har det. Dette slr veldig ut for vre nye landsmenn. 70 prosent av de som flytter til Oslo n, kommer fra andre land. 70 prosent av dem igjen kommer fra land med lav kjpekraft og de har ikke med seg penger nr de kommer til Norge. Hvordan skal de da ha mulighet til skaffe seg egenkapital?

Mange svar p utfordringene i boligmarkedet er blitt redusert fjerne kravet til egenkapital, redusere kvalitetskravene til nye boliger, nye finansieringsordninger og etableringen av et koordinerende boligdepartement.

For dere som jobber i kommunen er det vel klart at det lenge har vrt et klasseskille i boligmarkedet. Mange faller utenfor og det er ulike rsaker til det.

Boligpolitikken har da ogs konsentrert seg om dem som faller utenfor og ikke klarer seg p egen hnd.

23Ny boligmeldingLegges fram tidlig 2013Hrings-/innspillsmterHringsuttalelseneUtredningerBoligblogg

24Norsk mal: Tekst med liggende bildeTips bilde:Bildestrrelse kan forandres ved dra i bilderammen eller hyreklikke p rammen og klikke p strrelse og plasseringTips bilde:For best opplsning anbefales jpg og png-format.Kommunal- og regionaldepartementetDet er klart at det utarbeide en stortingsmelding i en slik tid, med s store forventninger og s kompliserte sammenhenger er en utfordrende oppgave.

Det er mange problemstillinger som skal flges opp. Og det som er klart er at boligmeldingen skal ha et bredere perspektiv enn NOUen.

Generell boligbygging hvordan kan kommunene bedre legge til rette?Kan/br staten gi fringer om vedlikehold/bomilj av kommunal utleieboligmasse? Hvordan?Hvordan ivareta de mest utsatte p boligmarkedet sine muligheter og verdighet?Husbankens rolle?

Det vi holder p med er legge bit for bit slik at vi til slutt fr et helt bilde. S fr vi se hva resultatet blir til slutt.24