aspektet kliniko-kirurgjikale te ugd-se dhe kujdesi infermieror
Post on 29-Jan-2017
344 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 1
REPUBLIKA E SHQIPËRISË
UNIVERSITETI “ALEKSANDËR MOISIU” DURRËS
FAKULTETI I STUDIMEVE PROFESIONALE
DEPARTAMENTI I MJEKSISE
MASTER PROFESIONAL
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe
kujdesi infermieror
Punoi: Udhëheqës shkencor:
Edmira MORINA MD, M.Sc Emirjeta KUNIQI
Durres 2014
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 2
1. Hyrje
Plotesimi I programit mesimor per Master Profesional me drejtim “Infermierja ne semundjet
kirurgjikale”. Zgjedhja e temes u be prej programit te semundjeve te brendshme te cilat jane
te shumta, por vemendjen e perqendrova tek ato qe prekin sistemin e organeve te tretjes dhe
vecanerisht tek semundja ulcers se stomakut dhe duodenit. Konsiderata per semundjen e
ulcers buroj nga shkaku I perhapjes ne popullate me prevalence te zakonshme e cila eshte ne
renie. Ecuria e prekjes se popullates me nxiti qe te studioi materiale me burime shkrimore te
ndryshme si: literature vendase dhe te huaj. Ne studim jane paraqitur momente te
rendesishme te ecurise se semundjes , te vecorive per identifikimin e saj ne stomak dhe ne
duoden, zonat me te riskuara qe preken nga ulcera , menyrat e ndryshme te luftimit deri edhe
me perdorimin e nderhyrjes kirurgjikale krahas trajtimit medikamentoz per qetesimin e
dhimbjes dhe kurimit. Me rendesi te vecante eshte trajtuar aspekti infermieror I semundjes ku
jepen te detajuara te gjitha rastet e perqendrimit te vemendjes tek parandalimi I saj ne
paciente te ndryshem, po keshtu dhe ne kujdesin qe duhet te tregojne pacientet ne masen e
perdorimit te medikamenteve dhe ne kohen e ezaurimit te tyre , duke mosnenvleresuar dhe
masat e tjera social- ekonomike te popullates qe shkaktojne semundjen e ulceres ne stomak
dhe duoden . studimi eshte nje punim me vlera te plota per njohjen teresore dhe trajtimin e
semundjes se ulcers se stomakut dhe duodenit ne popullaten e vendit tone.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 3
2. Anatomia dhe fiziologjia
Sistemi I tretjes fillon me gojen dhe perfundon me vrimen anale (anusin). Ai perbehet nga
keto pjese:
Goja e cila perbehet nga :
Buzet
Faqet
Qiellza
Dhembet
Gjuha
Gjendrat e hapesires se gojes.
Faringu. Konsiderohet si
pjese bashkuese e ndermjetme
e rrugeve te tretjes me ato te
frymemarrjes. Ai lidh nga
njera ane kavitetin nazal me
gojen me rruget e poshtme
laringun dhe ezofagun me
anen tjeter.
Ezofagu. Ka gjatesi 25 cm
dhe vendoset midis laringut
dhe stomakut. Ai kalon ne
nivel te qafes, kraharorit dhe
barkut.
Stomaku (ventrikuli)
eshte segmenti me I gjere I
tubit tretes . Ai vendoset midis ezofagut dhe zorres se holle ku perpunohen produktet
ushqimore te cilat kane kaluar me pare nga goja , faring, ezofagu.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 4
Stomaku perbehet nga disa pjese:
Pjesa kardiake
Trupi I ventrikulit
Fundus (kubeja) ventrikuli
Pjesa prepilorike
Pjesa pilorike.
Disa forma te stomakut
Forme cengeli: me drejtim oblik e cila eshte forma me e zakonshme.
Forme draperi: I cili vihet re me shpesh tek moshat e reja dhe paraqitet me forme te
kthyer dhe te ngushte me kapacitet te vogel.
Forme dardhe.
Stomak ne forme thesi: I cili vihet re me shpesh tek moshat e vjetera.
Stomak ne forme sahati (ore) takohet me rralle si nje forme morfologjike e stomakut.
Disa menyra te vendosjes se stomakut
Vendosje vertikale (delikomorfe)
Vendosje horizontale (brakimorfe)
Vendosje oblike tek personat me trup mesatar.
Stomaku perbehet nga tre shtresa
Stresa e mukozes: eshte e formuar nga epitel cilindrik. Ngjyra e mukozes se stomakut eshte
e kuqe ne gri.
Shtresa muskulare: eshte shtrese e fuqishme dhe I sherben funksionit te stomakut per
perpunimin mekanik te ushqimit si dhe per ta percjell permbajtjen ushqimore ne pjeset e tjera
te tubit tretes.
Shtresa seroze: eshte fleta viserale e peritoneumit e cila e vesh stomakun pothuajse ne te
gjitha anet duke e bere ate organ intraperitoneal.
Topografia e stomakut
Faqja e perparme e stomakut kufizohet me murin e perpareshem te barkut.
Faqja e pasme kufizohet me pankreasin.
Ana e poshtme e stomakut kufizohet me zorren transversal.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 5
Majtas kufizohet me lienin.
Djathas me lobin e djathte te melcise.
Duodeni (dymbedhjetegishtori)
Perbehet nga 12 gishta te vendosura njeri pas tjetrit dhe ka forme patkoi dhe eshte pjesa
filestare e zorres se holle.
Duodeni perbehet nga disa pjese:
1. Pjesa horizontale superior: fillon nga pilori nga e majta ne te djathte duke kaluar
planin median ne nivel te trupit te vertebres se pare lumbare.
2. Pjesa descendente duodeni: fillon nga vertebra e pare lumbare gjithmone djathtas
deri ne vertebren e trete lumbare. Ketu ndodhet fleksura (kthesa) duodeni superior ose
kthesa e pare.
3. Pjesa horizontale inferiore: fillon nga niveli I vertebres se trete lumbare dhe prêt
planin median per te arritur ne te majte po te kesaj vertebre. Ketu ndodhet flexura
duodeni inferior ose kthesa e dyte.
4. Pjesa ascendes duodeni : fillon nga niveli I vertebres se trete lumbare deri ne nivel te
vertebres se dyte gjithmone ne te majte. Ketu formohet flexura duodeni tertia.
5. Kurse ne vendkalimin e pars ascendes duodeni per ne zorren jejunale formohet
flexura duodeno – jejunale.
Disa forma te duodenit
Forma me e shpeshte eshte forma e mesiperme.
Forma te tjera te duodenit jane variante te normes ku ben pjese:
Duodeni ne forme anse te perkulur vertikalisht.
Duodeni ne forme anse te perkulur horizontalisht.
Kombinimi midis forms se dyte dhe te trete.
Topografia e duodenit:
Nga ana e brendshme : kufizohet me koken e pankreasit.
Pjesa horizontale superior: kufizohet me lobin kuadrat te melcise.
Pjesa descendes duodeni: kufizohet me veshken e djathte .
Pjesa e perpareme: kufizon mesokolonin transversale.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 6
Pjesa horizontale superiore: kufizohet nga perpara me arterien dhe venen mezenterika
superiore ndersa nga pas kufizohet me aorten abdominal dhe vene kava inferior kurse poshte
dhe perpara kufizohet me ansat intenstinale.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 7
3. Perkufizimi
Ulcera gastro- duodenale eshte nje semundje me ecuri kronike dhe eshte nje drejtim I
lokalizuar qe prek mukozen , submukozen dhe shtresen muskulare te tubit tretes. Kjo
semundje emertohet sot si : “ulcer peptike”. Ne ulceren peptike ben pjese :
Ulcera e ezofagut
Ulcera e stomakut
Ulcera e duodenit
Ulcera e jejunumit pas anastomozes kirurgjikale.
Ulcern e gjejme ne cdo pjese te tubit tretes por me
shpeshe ne stomak dhe duoden.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 8
4. Epidemiologjia
Afersisht 10% e popullsise eshte e prekur nga ulcera gastro duodenale.
Mosha me e prekshme nga ulcera eshte mosha 55-65 vjec e lart d.m.th me rritjen e moshes
mundesia per shfaqjen e semundjes rritet. Ulcera gastro duodenale prek me teper meshkujt se
sa femrat ne raport 5:1.dhe 2:1.
Ulcera duodenale eshte 3-4 here me e shpesht se ulcera e stomakut.
Ulcera duodenale prek m2-3 here me shume meshkujt sesa femrat,ndersa ulcera e stomakut
prek te dyja gjinite njesoj.
Ulcera duodenale vihet re me teper tek moshat e vjetra kurse ulcera e stomakut prek me teper
moshat e reja.
Incidence e semundjes ulceroze eshte ne dukje ne renie,keshtu nr. I vdekjeve gjate 60viteve te
fundit ka rene ndjeshem,keshtu 1940 incidenca ka qene 6.0 per 100000banore,sot eshte 2.6
per 100000 banore.
Afersisht 50%e personave me ulcer peptike kane mundes ine e riperseritjes se semundjes
Brenda 5 viteve.
Perhapja e ulcers te stomakut dhe duodenit ne bote
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 9
PERHAPJA E ULCERES SE STOMAKUT NE AMERIKE NGA
VITI 1979 - 2004
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 10
5. Etiologjia
Per semundjen ulceres gastro duodenale ka patur teori te shumta por nuk I kan rezistuar
kohes si:
Teoria vaskulare
Teoria neurogjene
Disa nga teorite qe gjejne mbeshtetje ne shfaqjen dhe zhvillimin e metejshem te semundjes se
ulcers jane:
1. Teoria inflamatore: ku faktori me I rendesishem qe shkakton ulceren gastro
duodenale eshte helikobakter pylori,mundesia e infeksionit nga ky bakter rritet me
rritjen e moshes,ne te semuret me ulcer te stomakut ne 90% te tyre gjendet
helikobakter pylori dhe ne 70% ne ata me ulcer duodenale.
Mekanizmi I veprimit te helikobakter pylorit
Helikobakter pylori eshte nje mikroorganizem ne forme spirale qe prodhon ureaze e cila
kolonizon mukozene e duodenit dhe te stomakut kjo vihet re tek:
Personat e shendoshe
Shtresat me nivel te ulet social ekonomik
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 11
Bakteret qendrojne nen mucus ne epitelin e mukozes,ne kete nivel pehashi ne siperfaqe eshte
I barabarte me ate neutral dhe acidi tamponohet nga ureaza(nga kjo e fundit prodhohet
amoniak nisur nga urea)per pasoj rritet ph rreth bakterieve,me kalimin e kohes bakteriet
provokojne nje gastrit kronik,nga clirimi I citotoksinave per pasoj ka nje pergjigje
inflamatore locale ne epitelin e mukozes, I vendosur ne pjesen antrale frenon somatostatinen
antrale dhe stimulon clirimin e gastrines nga Celulat G,per pasoj kemi hipergastrinemi e cila
stimulon prodhimin e HCl duke lezionuar mukozen duodenale,ne kushtet e duodenit
zhvillohen kolonite e helikobakterit te cilat me mekanizmin e mesiperm nepermjet gastrines
+HCl+uljes se rezistences se mukozes shkaktojne ulceren.
2.Teoria acido peptike(acidi dhe pepsina): sipas kesaj teorie kemi nje prishje te ekuilibrit
midis faktoreve mbrojtes dhe faktoreve agresiv.
Ne faktoret mbrojtes ben pjese:
Kapaciteti I mukozes se stomakut dhe duodenit per ti rezistuar veprimit
Mukusi I stomakut
Bikarbonatet
Prostaglandinat
Mikroqarkullimi
Ne faktore aggressive ben pjese:
Acidi
pepsina
kjo rezistence e mukozes perben barrieren e mukozes se stomakut,ulcerat nuk mund te
formohen vecse ne [prani te HCl dhe gastrines,kjo verteton faktin qe tek personat akloridri
nuk zhvillohet ulcera por anemia pernicioze,ulcera vihet re tek sindroma Zollinger-Ellison qe
ka nje sekretim te larte te acidit,ulcera e stomakut shoqerohet me gastrit kronik i cili mund te
kaloj ne gastrit atrofik dhe tumor gastrik.
3.Medikamentet(antiinflamatoret josteroid si aspirina,kortikosteroidet)
Ne 30% te rasteve keta jane shkaktaret te ulcerave nepermjet demtimit te mukozes se
stomakut e me pak te duodenit.
Antiinflamatoret jo steroid mund te shkaktojne hemoragji dhe perforacion te ulcerave gastro
duodenale preekzistente.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 12
Mekanizmi I vepriomit te antiinflamatoreve jo steroid
Keto lloj medikamentesh frenojne aktivitetin e ciklooksigjenazes duke reduktuar formimin e
prostoglandinave proinflamatore ne vendin e inflamacionit. Prostaglandinat E luajne rol te
madhe ne mekanizmat mbrojtese gastroduodenale. Duke reduktuar nivelin e prostaglandinave
ne mukoze , aspirina dhe antiinflamatoret jo steroid alternojne kete” mbrojtje qelizore” duke
dhene erozion dhe ulcer.
Shkaktare te tjere
1. Trashegimia. te semuret kane shpesh histori familjare te meparsme me ulcer dhe sidomos
kur ulcerat zhvillohen para moshes 20 vjec.
2. Grupi I gjakut. mendohet se ndikon dmth.tekpersonat me grup gjaku zero vihet re me
shpesh ulcea duodenale dhe tek personat me grup gjaku A vihet re ulcera e stomakut.
3. Menyra e jeteses. Tek personat qe pijne duhan , alkool, kafe,droge dhe stresi.
4. Faktoret ushqimore. Te tilla si ngrenia vazhdimisht e ushqimeve te skuqura pikantet
kequshqyerja ushqime me permbajtje te larte aciditeti.
5. Gastrinoma 1%. Te rasteve vihet re tek personat me sindromen Ellison- zellinger.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 13
6. Ndryshimet anatomo patologjike
Ulcera gastroduodenale I referohet nje difekti te murit te duodenit ose te stomakut ne madhesi
te ndryshme nga nje koke shkrepeseje deri ne siameter 5- 6 cm.
Tek ulcera e stomakut dhe duodenit vihen re ndryshime makroskopike dhe mikroskopike:
1. Ndryshimet makroskopike: ulcerat e stomakut jane zakonisht te lokalizuara ne
kurvaturen e vogel te stomakut. Ulcera eshte e rrethuar nga nje mur ne forme ovale
dhe eshte nje difekt me diameter 2 – 4 cm me baze te lemuar dhe buze pingule. Ketu
buzet jane te parregullta ose te ngritura ne formen acute te ulceres peptike ose me
buze te rregullta e te ngritura dhe e rrethuar nga inflamacioni ne formen kronike. Nje
forme tjeter e ulceres gastrike eshte kanceri qe paraqitet me buze te parregullta qe
rrethon mukozen dhe mundte jete prezente nje mbeshtjellje radiale qe shkakton
plage(shenje) ne murin (paretin).
2. Ndryshimet mikroskopike: ulcera peptike gastrike eshte nje difekt mukozal me
depertim te musculatures se mukozes dhe te musculatures properia, qe shkaktohet
nga veprimi I acidit dhe pepsins. Ulcera ka kufi te cilet jane pingule dhe e pranishme
ne gastritin kronik. Gjate fazes akute ne
themel te ulceres shfaqen 4 zona:
Eksudati inflamator
Zona nekrotike fibrinoide
Inde granulare
Inde fibroze. Indet fibroze ten je ulcere
mund te permbajne ene gjaku me mure
te trasha ose me tromboze.
Llojet e ulcerave
1. Ulcera simplex: eshte nje ulcer e fresket superficial.
2. Ulcera penetrans: eshte nje ulcer me buze te fresketa dhe depertuese ne nje organ
fqinj si pankreasi ,koloni etj.
3. Ulcera perforans: ndodh kur ulcera perforohet ne kavitetin e lire peritoneal.
4. Ulcera hemoragjike: ndodh kur procesi eroziv I ulcers mund te prek nje ene gjaku
nen mukoze dhe te jape hemoragji.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 14
7. KLINIKA
Ulcerat gastroduodenale karakterizohen nga:
Dhimbje te perseritura : te cilat lokalizohen ne epigaster dhe mbiumbelikus.
Dhimbje epigastrike : I semuri e percakton me dore vendine dhimbjes ne epigaster.
Dhimbjete urise: dhimbjet jane periodike gjate dites dhe sidomos kur stomaku eshte
bosh.
Dhimbjet e nates: dhimbja epigastrike e zgjon te semurin naten nga gjumi atom und
te lehtesohen nga marrja e nje ushqimi si : qumesht ose nje antiacid. Dhimbja
epigastrike eshte gerryese ajo shfaqet nga 90 min deri ne 3 ore pas ngrenies shpesh
gjate nates.
Dhimbjet e ulceres duodenale kane karakter:
Djeges
Shtrengues
Dhembes nga boshlleku epigastrik
Jane dhimbje mesatare , te forta ose te lehta , dhimbja tek personat me ulcer duodenale
shoqerohet me sindromen ulceroze dhe perbehet nga:
Ritmiciteti ditor
Periodiciteti I shfaqes se dhimbjes
Lokalizimi
Intensiteti I dhimbjes
Faktore qe shfaqin dhe lehtesojne dhimbjen.
Lehtesimi I dhimbjes: dhimbja lehtesohet me marrjen e nje ushqimi si :
qumeshti
antiacidet
provokimi I te vjellave nga vete personi.
Prania e gromesirave.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 15
Lehtesimi nga te vjellat eshte karakteristike per ulceren e stomakut sesa ate duodenale. Disa
te semure I provokojne vete te vjellat per te lehtesuar dhimbjen.
Simptoma te tjera te ulceres gastroduodenale
Pyrozis (diegia ose urthi). Vihet re me teper tek personat me hiperaciditet dhe refluks
ezofageal.
Scialorea: prodhimi tepert I peshtymes.
Gromesira , te vjella, humbje te oreksit, verehen zakonisht gjate episodeve.
Ndonjere tek mjaft persona ulcera eshte pa dhimbje e qete dhe mund te zbulohet ne kerkimin
e nje shkaku te anemise( nga hemoragjite okulte), nga nje hemoragji abondante gastrike
acute( ulcerat hemoragjike). Hemoragjia e cila eshte e formes hematemezis dhe meleme e cila
ben pjese ne komplikacionet e ulceres.
Hematemezis: jane hemoragji te perseritura qe mund te shoqerohen me vjelle te
ushqimeve nga goja, ku gjaku eshte I paster.
Melene: hemoragji te dale nga anusi me pranine e feceve ose jo, ajo qe vihet re eshte
gjaku si qymyr (katran).
Gastrosekuora: mbushja e gojes me lengje te tharta.
Ulcerat ne pjesen me te madhe lokalizohen ne duoden sesa ne stomak.
Ulcera duodenale: lokalizohet me teper ne bulb aty ku bashkohet pylori me duodenin , 50 %
te rasteve lokalizohet ne murin anterior dhe me rralle ne papilla water.
Ulcera e stomakut: lokalizohet me shpesh ne 90 % te rasteve ne kurvaturen antrale dhe ne
regjionin antropylorik dhe me rralle lokalizohet ne kardias. Ulcerat mund te jene solitare por
mund te jene dheme shume sesa nje dhe ne lokalizime te ndryshme.
Ulcerat lokalizohen dhe ne zorren e holle. Jane patologji qe ndodhin rralle dhe jane te forms
paresore dhe dytesore.
Shkaku paresor:
shkaqe idiopatike
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 16
semundjet inflamatore te zorres si Morbus Crohn
medikamentet
jejunoileiti ulceroz
limfomat, karcinomat
infeksionet si Tbc tifo abdominal
vaskulitet etj. Kane te njejtat komplikacione si ulceat gastroduodenale.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 17
8. Diagnoza e ulcerave gastroduodenale
1.Anamneza. Tek ulcera duodenale semundja percaktohet ne 2/3 e rasteve direct me shenjat
klinike ose me ankesat qe thote pacienti. Shenjat klinike te ulceres duodenale jane gjashte:
Dhimbje epigastrike
Dhimbjet e urise( dites)
Dhumbjet gjate nates
Dhimbja qetesohet vetm pas marrjes se ushqmi antiacid .
Dhimbja zgjat nga 90 min deri ne 3 ore dhe ka karakter dieges.
Ajo ndodh ne pak jave dhe qetesohet prej disa javesh ose muajsh.
2.Imazheria ku ben pjese:
Ekzaminime me kontrast (radioskopi): I stomakut dhe duodenit ku vihet re krateri
ulceroz (nisha).
Endoskopia: eshte nje procedure qe realizohet me ane te endoskopit
(fibrogastroskopit). Ky jep imazh perfekt te sistemit te siperm tretes ( ezofag, duoden,
stomak).
3.Te dhenat laboratorike si:
Gjaku komplet + grup gjaku
Bilanci komplet( elekrolitet)
Glicemia e pare + dyte
Bilirubine + transaminaza, azotemi + kreatinemi
Lipidogame, nivel protombine, provat e heparit, protein totale,
ALP + GGT+ GOP+FA
HbSAg+ anti HCV.
Marrja e feceve per gjak okult
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 18
Percaktimi I Ca dhe Ph ne serum
Gjaku komplet mund tetregoj anemi
Prania e feceve me ngjyre te zeze.
Sendimenti I larte tregon per fece me ngjyre te zeze
Rritja e sekrecioneve te acidit gastrik.
4.Biopsia ose te dhenat citologjike: sherbejne per te perjashtuar mundesine e nje ulcere te
malinjizuar.
Ekzaminimi me kontrast
Ekzaminimi me contrast realizohet duke perdorur si contrast sulfatin e bariumit. Kontrasti
eshte inert pra I pakalueshem nga rrezet Rontgen, dhe duke mbushur lumenin e organit
mbulon mukozen evidenton strukturen e brendshme te organit sit e stomakut dhe te zorreve.
Ekzaminimi me kontrast barium mund te tregoj :
Pranine e ulcerave
Erozione
Turbullime te motilitetit
Difekte ne mbushje intraluminale ( nga ushqime te ngurtesuara ne fece)
Difekte intramural si kanceri
Difekte ekstramurale si tumore jashte organit.
Pergatitja e te semurit per ekzaminim me radioskop:
Dy deri ne tre dite para ekzaminimit duhet te mbahet me diete te varfer me
karbohidrate te haje ushqime te lehta dhe te lengshme dhe te eleminoj ushqimet me
fibra.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 19
Tableta me carbo vegjetalis
Nje dite perpara pacientit I jepet vaj
recini.
I behen klizma pastruese dhe ne
mengjes kur te ezaminohet nuk duhet
te marre ushqime apo pije (lengje)
nqse, I semuri ka shume gazra ne
ujin e klizmes I hidhet carbon
vegjetalis.
I semuri cohet ne dhomen e imazherise duke marre me vete 100 gr barium ku tretja e
bariumit behet sipas porosise se mjekut ku ne rastin e stomakut behet 1/3 raporti
barium- uje.
Ndihmohet nga infermierja qe gjate ekzaminimit te qendroj ne pozicion te
pershtatshem.
Ushqimi merret zakonisht I lehte dhe porositet I semuri qe te mos defekoj derisa te
behet radioskopia e stomakut dhe me pas ajo e zorreve.
Per ekzaminimin e zorreve te holla ndiqet cdo gjysem ore pas radioskopise se
stomakut kalimi I kontrastit deri ne cekum dhe I semuri ndiqet cdo 2 ore ne ekranin e
rontgenit deri ne zbrazjen e plote te kontrastit nga zorret e trasha.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 20
9. Endoskopia:
Eshte nje procedure qe realizohet me ane te endoskopit. Ai perbehet nga nje ocular ne pjesen
e siperme kurse ne pjesen distale ka nje drite dhe te dyja lidhen me fibra optike.
Endoskopia e sipermepermbledh: ekzaminimi e (ezofagut, stomakut, duodenit).
Endoskopia e poshtme permbledh: ekzaminimin e zorreve te holla. Kohet e fundit
fibroskopia eshte e zevendesuar nga videoskopia ne nje ekran televiziv me ngjyra. Endoskpi
vec kameres eshte I pajisur me nje kanal per marrjen e materialit per futjen e ajerit ose te ujit.
Ai kryehen procedura diagnostike dhe terapeutike.
Kur mund te kryhet fibrogastroskopia?
Kanceri I stomakut
Ulcera duodenale dhe gastrike
Hemoragji
Renie ne peshe
lezioneve ezofageale dhe pranine e varixhe
te ezofagut etj.
Disa procedura qe mund te kryej endoskopi?
Marrjen e materialit per biopsy ne zonat e dyshimta per tumore, material
bakteriologjik per helikobakter pylori.
Behet diagnostifikimi I ulcerave gastrike duodenale, hernieve hietale, tumoreve
gastric dhe ezofageale, stenozat e ezofagut dhe te pilorit.
Mjekimi I stenazave: inserim protezash, zgjerim me ballone ,sondimi.
Mjekimi I gureve biliar: sfinkterotomi dhe nxjerrje te gurit.
Mjekim I tumorit: mjekim me lazer , polipektomi, injektimi I alkoolit.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 21
Kontrolli I nje segmenti te tubit tretes: injeksion sklerotizant, diatermi, ligature te
varixheve, mjekim me lazer.
Rreziqet e fibrogastroskopise
Nuk eshte nje procedure e dhimbshme dhe ka rrisqe minimale.
Shume rralle mund te shkaktoj hemoragji.
Pozicionimi I tubit mund te shkaktoj diskomforte.
Mund te shoqerohet me nauze te vjella te cilat mund te largohen pas pozicionimit te
tubit.
Irritime te lehta ne fyt qe mund te largohen disa ore pas ekzaminimit.
Si kryhet procedura e ekzaminimit?
Para ekzaminimit:
Informohet mjeku per gjendjen e te semurit dhe cfare pergatitje I eshte bere.
I semuri duhet te jet esell te pakten 6 oret e fundit.
I semuri duhet te nderpres koagulantet nqse I perdor dhe duhet te mos marre
medikamente qe ndikojne ne peristaltiken e stomakut dhe te zorres.
Te mos marre pensement gastrik 48 oret e fundit.
Ti vendoset te semurit nje vazofikse ne vene per te mundesuar dheniene ndihmes
urgjente ne raste komplikacionesh.
Te zbatoj pershkrimin premedical te mjekut per bilancin e koagulimit.
Te kete kaluar te pakten 3 dite nge ekzaminimi I gastro intenstinit me kontrast.
Ti shpjegohet te semurit qe kjo procedure eshte e domosdoshme per te saktesuar
diagnozen dhe mjekimin.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 22
Gjate ekzaminimit:
I semuri vendoset ne dekubitus majtas ne shtrat.
I hiqen protezat dentare nqse ka dhe ndihmohet mjeku nga infermierja.
Futet tubi nga goja derisa te arrije zorren e holle dhe ai poziconohet sic duhet dhe
pozicioni I tij kontrollohet radiologjikisht.
Pas pozicionimit I semuri duhet te vazhdoj I shtrire ne shtrat dhe tubi lidhet me nje
kompjuter. Ky I regjistron te gjitha levizjet e stomakut dhe te intenstinit.
Observohet I semuri vazhdimisht gjate kesaj kohe per ndonje komplikacion te
mundshem.
Pas ekzaminimit:
I semuri vendoset ne pozicion anash (nqse eshte bere ekzaminimi me anestezi
gjenerale).
I vendosen ene , piceta per te vjelle dhe per tu fshire mbasi eshte terhequr tubi nga
goja.
Maten shenjat jetesore si pulsi, tensioni arterial,temperature, espiracioni.
Observohet koshienca, fytyra, dhe shenjat eventuale te hemoragjise.
Te pres mbi nje ore per dhenien e ushqimit.
Te zbatoj terapine dhe marrjen e analizave sipas pershkrimit te mjekut.
Te mos raportoj familjareve apo te semurit per rezultatin e diagnoses sepse eshte
detyre e mjekut.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 23
Diagnoza diferenciale:
Kolecistitin akut
Pankreatitin akut dhe kronik
Obstruksionin intenstinal
Kalkulozen e kolecistes
Kolopatite e ndryshme
Kanceri I stomaku.
Apandesiti akut
Refluksi gastroezofageal
Dispepsite nga ilacet krijojne te vjella dhe nauze.
Gastritet.
Kolecistiti akut: vihet re dhimbje me karakter kolik ose jo dhe ajo lokalizohet ne shpatullen e
djathte nen harkun brinjor te djathte, shoqerohet me temperature dhe pranine e ikterit qe vihet
re ne lekure. Dhimbjet vijne mbas perdorimit te ushqimeve te renda, jane episodike,
semundja prek me teper femrat dhe dhimbja nuk qetesohet mbas te vjellave.
Laboratori: leukocitoze e moderuar, shtim I lehte I bilirubines, I fosaftazes alkaline dhe I
transaminazave,dhe rritje e GGT, ulje te albumines ne serum.
Imazheria: eko abdominale vehet re zmadhim heparit + prania ose jo te gurit ne koleciste.
Shintigrafia: realizohet me lende radioactive dhe tregon obstruksion te kanalit cistik.
Pankreatiti akut dhe kronik: vihet re dhimbje e vazhdueshme dhe shpuese e perqendruar
rengjonin mezoepigastrit qe perhapet ne shpine dhe perforcohet ne dekubitus
dorsalis,shoqerohet me te vjella dhe nauze.
kemi rritje te moderuar te temperatures,takikardi,hypotension,nodule te lekures ose kutane
,eritematoze te krijuara nga steatonekroza e shtrese se lekures.shenja kryesore eshte qe ne
kuadratin e sipermem te abdomenit kemi ngjyrosje blu te regjonit periumbelikal nga
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 24
hemoperitoneumi , ngjyrosje blu ne te kuqe apo te gjelber ne kafe e kofshve ne pjesen e
katabolizmit indor.
Laboratori: Amilaza rritet mbi 5 here sesa vlerat normale kurse amilaza ne serum kthehet ne
vlerat normale brenda 48 – 72 oreve. Vihet re rritje e glicemise dhe triglicerideve
Kemi rritje te klirencit te kratinines gjithashtu lipaza rritet me shifra te larta per 7-14 dite.
Kemi ulje te kalcumit ne serum, hiperglicemi, rritje te perkohshme te bilirubines, fosfatates
alkaline dhe asparatat e aminotranseferazes.
Hipoalbuminemi dhe rritje e theksuar e LDH.
Ekotomografia tregon edeme te pankreasit dhe rritje te permasave te tij.
Dispepsite nga ilacet: krijojne te vjella dhe nauze vec antiinflamatoreve jo steroid ku ben
pjese alkoli dhe duhani.
Gastritet:I semuri ka rendim e djegie me shume se dhimbje.Dhimbjet ne gastrit vijne nga
prishja e dietes ushqimore .
Refluksi gastroezofageal: quhet ndryshe dhe regurgitacioni ose vjellja ezofageale nxjerrja e
ushqimeve nga ezofagu pa arritur ne stomak dhe te semuret kane diegie ne gjoks.
Kalkuloza e kolecistes ose kolelitiaza:
Laboratori tregon: leukocitoze 12000- 15000 .
Rritje te sendimentit, bilirubines, transaminazave dhe fosfatazes alkaline.
Ekzaminimi I materialeve fekale mund te zbuloj pranine e gureve te vegjel.
Kolecistografia dhe radiologjia me kontrast perdoret per te treguar pranine e gurit.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 25
Ca I stomakut: ne keto raste mosha eshte me e madhe, koha e historise se semundjes me e
shkurter, dhimbjet jane te vazhdueshme ato
shtohen nga ushqimi. Te semuret kane
anoreksi, te vjella nauze, neveri ndaj ushqimit
dhe renie ne peshe. Dhimbja behet e rende
dhe e padurueshmedhe nuk ka periudha
qetesie sic ndodh tek ulcera. Ajo qe vihet re
tek Ca I stomakut eshte prania e buzeve te
parregullta qe rrethon mukozen dhe mund te
jete prezente nje mbeshtjellje radiale qe
shkakton plage ne murin e tij.
Apendeciti akut: dhimbja lokalizohet ne epigaster( periumbelikus) dhe perhapet ne te gjithe
barkun dhe me kalimin e oreve dhimbja vendoset ne fosa iliaka dekstra.
Presioni I ushtruar ne kuadratin e majte reflekton ekstension te kofshes se djathte kur shtrihet
ne pozicion lateral te majte.
Kemi pranine e procesit inflamator ne peritoneum, temperature 37 – 38.5 grade, konstipacion,
hiperleukocitoze.
Kolopatite e ndryshme: ben pjese:
Obstruksioni intenstinal
Sindromi I Malabsorbimit
Koliti ulçeroze (rektololiti ulçeorz hemoragjik)
Kolitet virale
Kolitet nga infeksionet si shigela dhe salmonella.
Ajo qe vihet re eshte se diagnoza diferenciale e kolopative te ndryshme ndaj ulcers
gastroduodenale konsiston:
Ekzaminimi me radiografi direkte I barkut. Sasia e gazit ne zorre eshte e madhe dhe ne
format e renda te semundjes gazi luan rolin e kontrastit.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 26
Iridoskopia: kryhet me klizma me rruge anale duke future sulfat barium qe eshte nje lende
kontrasti.
Endoskopia (kolonoskop + sigmoidoskop). Nga ky ekzaminim ajo qe vihet re eshte se
mukoza e kolonit eshte e demtuar ne pjesen e semure. Mukoza nuk eshte transaparente dhe
enet e gjakut nuk duken. Nga rritja e inflamacionit si dhe erozioneve mukoza behet fragile,
gjakoset lehtesisht, shoqerohet me sekrecione eksudative ose mukoprulente.
Obstruksioni intenstinal: i referohet bllokimit te zorres nga edemat qe krijohen ne te, nga
prania e polipeve (lezioneve) qe lokalizohen ne murin e zorreve. Shoqerohet me dhimbje si
pasoje e fryrjes se barkut, dhimbja vjen si pasoje e moskalimit te ushqimit ne zorre dhe
kthimit lart te tij. Ajo qe duhet bere ne kete rast eshte diagnoza me ane te kolonoskopise e cila
eshte nje procedure qe kryhet me ane te kolonoskopit i cili futet nga pjesa anale per te pare
lokalizimin e demtimeve te krijuar ne zorre.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 27
10. Komplikacionet e ulceres gastroduodenale:
1. Perforacioni I ulceres
2. Hemoragjia
3. Obstruksioni (stenoza) e pilorit
4. Penetrimi I ulceres
5. Degjenerimi malinj I ulcerave gastrike
6. Perigastriti dhe periduodeniti
7. Krizat e ulceres.
1.Perforacioni I ulceres:
Ulcerat e duodenit perforohen me shpesh se ulcerat e stomakut ne raport 5/1. Perforacioni ne
ulceren e duodenit ndodh ne murin anterior te tij. Perforimi ndodh me shpesh ne moshat 20 –
40 vjec dhe me shpesh ne meshkuj. Perforacioni vihet re me shpesh ne kohen e riakutizimit te
procesit dhe me te prirura per tu perforuar jane
ulcerat e patrajtuara.
Simptomat e perforacionit te ulceres:
Dhimbje shume e forte si goditje me thike ne
epigster e cila perhapet ne te gjithe barkun.
Kjo e bent e semurin te qendroj ne pozicion
antralgjik I cili eshte nje pozicion I detyruar.
Mbrojtja muskulare me bark si derrase qe vjen si pasoj e irritimit peritoneal eshte
shenje e shpeshte.
Ne imazhin radiologjik vihet re pneumoperitoneumi, I cili perfaqeson grumbullimin e
ajerit te lire ne kavitetin peritoneal midis kupoles se heparit dhe diafragmes.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 28
Tek pacientet me perforacion permbajtja gastroduodenale ( acidi peptic, bila,lengu
pankreatik) boshatiset nepermjet mureve anterior te stomakut apo duodenit ne
kavitetin peritoneal.
Pacienti pozicionohet me kembet e mbledhura ne kraharor per te reduktuar tensionin
ne muskujt abdominal.
Pacienti rendohet brenda pak oreve pasi ndodh septicemia bakteriale e cila shoqerohet
me shok hipovolemik.
2.Hemoragjia:
Ndodh kur krateri ulceroz gerryen nje ene gjaku dhe eshte karakteristike per ulcerat
duodenale sesa gastrike. Tek nje person me ulcer hemoragjia eshte e pranishme. Ajo mund te
jete ne sasi te paket ose te shtuar. Hemoragjia eshte komplikacioni me serioz I ulceres. Ajo
eshte e pranishme me
shpesh te te moshuarit
dhe tek ata me ulcer
gastrike.gjate
anamnezes vihet re
marrje e aspirins gje qe
shkakton gerryerjen e
mukozes se stomakut.
Vendi me tipik per
hemoragji masive
eshte ulcerimi I murit
posterior te duodenit.
Hemoragjia shoqerohet me disa shenja klinike dhe kjo ne varesi te sasise se humbur.
Marrje mendsh dhe dhimbje koke
Mbushje e paket kapilare
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 29
Renie te pulsit dhe te presionit arterial
respiracion I paket
lekura merr ngjyre te zbehte
I semuri mbulohet ne djerse te ftohta dhe ka ekstremitetet te lageshta dhe te ftohta.
Hemoragjia tek ulcerat gastroduodenale eshte e formes:
Hematemezis: eshte dalja e gjakut ne sasi te medha nga goja nen veprimin e lengut
gastric me ngjyre te shendritshme ose kafe. Ajo tregon per nje hemoragji ne
bashkimin duoden- jejunum.
Meleme: eshte dalja e gjakut nga anusi , gjaku ka ngjyre te zeze si qymyri dhe eshte I
pranishem me shpesh tek personat me ulcer duodenale. Melema vjen si pasoj e
veprimit te acidit gastric me gjakun qe rezulton ne nje mase te vjellje granulare te
erret dhe veprimi I gjakut me permbajtjen duodenale dhe intenstinale rezulton me fece
te zeza.
3.Obstruksioni ( stenoza ) e pilorit:
Shkaktohet nga edema, inflamacioni dhe kombinimi midis tyre. Ka raste qe ulcera e
lokalizuar ne duoden deformon dhe mbyll pjeserisht ose plotesisht kalueshmerine
piloroduodenale dhe kjo eshte e lidhur me procesin cikatricial qe zhvillohet rreth ulceres.
Stenoza formohet gradualisht duke u bere keshtu pengese per kalimin lireshem te ushqimeve
te ngurta fillimisht e me vone ato të lënget.
Ne keto raste I semuri manifeston:
Dhimbje te vazhdueshme
Rendim dhe ndjenje mbushjeje te stomakut dhe disa ore pas te ngrenit.
Te vjella, gromesira, pirozis dhe te vjellat vijne menjehere pas ushqimit.
Nqse I semuri ka te vjella qe shoqerohen me dhimbje ne epigaster duhet menduar qe
shkaku I fenomenit te obstruksionit duhet te vije nga edema e ulceres ndersa kur ka te
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 30
vjella te shoqeruara pa dhimbje atehere mendojme qe kjo ka ardhur nga cikatricia
vicioze e kraterit ulceroz.
Hipokloremia qe vjen nga humbja e sasive te medha te lengjeve dhe acidit gastric.
Hipokalemi qe vjen nga te vjellat.
Llokocitje te stomakut nga ushqimi qe qendron aty per dite te tera.
Renie e theksuar ne peshe si pasoj e mosmarrjes me te ushqimit .
4.Penetrimi I ulceres:
Ky fenomen mund te ndodh si pasoj e gerryerjes qe I ben ulcera trashesise se murit te
stomakut ose te duodenit te te semurit dhe depertimit te saj te metejshem ne organet fqinj si
pancreas, zorre etj.
Simptomat klinike:
Shenjat e ulceres.
Crregullime te tjera te tubit tretes ku
penetrimi ndodh ne zorren transversal
ose crregullime te glicemise kur
penetrimi ndodh ne koken e pankreasit.
5.Degjenerimi malinj I ulcerave gastrike:
Kjo lidhet me shfaqen e tumoreve ne nivel te stomakut ku shkaku kryesor I tyre jane vet
ulcerat e vjetera te stomakut . Vihet re me shpesh tek burrat se sa te grate 1.7 here me shume.
Eshte e pranishme me shpesh ne popullatat me nivel te ulet social-ekonomik dhe higjeno-
sanitar. E rendesishme eshte kontrolli periodic I tyre me ane te endoskopit, ku endoskopia
duhet te perseritet ne cdo 6- 8 jave.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 31
Etiologjia dhe patogjeneza
Faktoret ushqimore: konsumi I ushqimit me baze karbohidratesh, ushqime te kripura
e te konservuara dhe me pak ushqime me fibra dhe perime jane nje nga shkaktaret e
tumoreve te stomakut.
Konsumi I alkoolit dhe duhanit.
Nga faktoret ushqimore stomaku peson ndryshime te tipit gastric-atropik, zhvillimin e
baktereve si dhe zhvillimin e fenomeneve dizplazike e metaplazike qe çojne ne
karcinom.
Roli i nitrozokomponimeve: ne zhvillimin e kancerit te stomakut marrin pjese dhe
keto substance kimike qe formohen ne menyre spontane ne stomakun e njerezve.
Nitrozokomponentet formohen ne stomak ne baze te pranise te nitriteve, nitrite e
materialeve ushqimore + aminet dhe amided. Dieta e pasur me nitrite vihet re tek
ushqimet e konservuara.
Patogjeneza
Gjendjet prekanceroze: jane anomali histopatologjike ku ne terrenin e tyre kanceri zhvillohet
me shpesh sesa ne raste me ind normal.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 32
Gastriti atropik: vihet re ndryshim I mukozes gastrike qe konsiston ne atrofine e gjendrave
gastrike qe shoqerohen me fenomenin e metaplazise intenstinale ndersa gastriti aplazik ka
mukoze me pranine e plikave dhe shfaqet prania e rrjetit vaskular.
Politet gastrike: jane tumore beninje hiperplazike dhe forma prekanceroze.
Anemia pernicioze: vihet re tre-kater here me shpesh tek te semuret me anemi pernicioze.
Gastriti hiperatrofik: vihet re ne mukoze prania e hiperatrofise dhe e plikave gastrike qe
zmadhohen dhe qe enogjenohen ne siperfaqe.
Anatomia patologjike: pjesa me e madhe e tumoreve jane adenokarcenone qe kane pamje
polipoze ose vegjetante. Kanceri I stomakut paraqitet me buze te parregullta qe rrethon
mukozen dhe mund te jete present nje mbeshtjellje radiale qe shkakton plage ne murin e tij.
Klinika: ne stadet e hershme shenjat klinike jane te zbehta. Ajo qe vihet re eshte renie ne
peshe, anoreksi, neveri ndaj ushqimeve sidomos ndaj mishit deri ne kaheksi kur semundja
arrin stadet e avancuara. Kemi dhimbje epigastrike ku ne stadet e hershme dhimbja ngjan me
dhimbjen e sindromes ulçeroze + diegie (urthi) ose diegie retrostenale. Dhimbja behet e rende
dhe e padurueshme dhe nuk ka periudha qetesie siç ndodh tek ulçera. Shoqeohet me
fenomene hemoragjike( meleme)
Ca vendoset ne regjionin antropilorik. Kemi pranine e gromesira me ere te rende e me vone te
vjella qe vijne duke u renduar, veshtiresi ne gelltitje dhe disfagi.
Diagnoza:
Laboratori: nuk jep shume te dhena per gjendjen e te semurit.
Ekzaminimi radiologjik: behet fibrogastroskopia ku vihet re prania e “nishes”ne stomak qe
tregon per ulceracion, prania e imazhit lagunar qe tregon per formen e poliferetive e rigjitet te
mureve gastrike qe tregon per infiltrim malinj. Me ane te fibrogastroskopise percaktohet
lokalizimi , perhapja, permasat dhe format e tumorit.
Biopsia: ku verifikimi histologjik tregon qe ulcerat e vjetera kane tendence te malinjizohen
sepse prania e buzeve te saj jane te crregullta qe rrethon mukozen.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 33
Trajtimi
Kirurgjikal
Radioterapi ( rreze)
kimioterapia
6.Perigastriti dhe periduodeniti:
Kjo I referohet depertimit ngadale te ulceres ne cipat e stomakut e te zorreve.
7.Krizat e ulceres: Kjo shoqerohet me dhimbje persistente dhe diskomfort ne lidhje me
stresin, marrjen e ushqimeve dhe regjimin medikamentoz.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 34
11. Kujdesi infermieror
Vleresimi infermieror I pacienteve konsiston:
a) Ekzaminimi subjektiv I pacientit te shtruar ne spital
b) Ekzaminimi objektiv
c) Vleresimi klinik dhe manifestimet klinike te semundjes
d) Vleresimi psikosocial
e) Diagnozat infermierore
f) Planifikimi
Ne planifikim qellimi kryesor I nderhyrjes infermierore eshte:
1) Lehtesimi I dhimbjes
2) Permiresimi I ushqyerjes
3) Reduktimi I ankthit
4) Sigurimi I nje pushimi te mjaftueshem
5) Shmangia dhe trajtimi I komplikacioneve
6) Edukimi shendetesor ne shtepi
7) Vleresimi I arritjeve.
Ekzaminimi subjektiv I pacientit perfshin:
Gjeneralitetet: emri, atesia, mbiemri, datelindja, vendlindja, vendbanimi.
Historia e semundjes ( anamneza morbi):
Ankesat kryesore te semundjes
Karakteri I tyre
Kohezgjatja
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 35
Historia e jetes (anamneza vitae):
Ku ka lindur
Lindje normale apo patologjike
Semundje( trauma) qe ka kaluar ne femijeri apo gjate viteve.
Historia familjare:
Pyetet I semuri ne lidhje me semundjet e trasheguara per kushtet te jeteses e te ushqyerjes etj.
Ekzaminimi objektiv perfshin:
Inspeksioni:
Pozicioni I te semurit qe mund te jete aktiv, pasiv.
Ndergjegja e te semurit qe mund te jete e qarte, e erresuar e zhdukur.
Ngjyra e lekures mund te jete e zbehte, roze, me ikter.
Lageshtia dhe thatesia e lekures
Inspeksioni I gojes ,barkut per hernie umbelikale apo plage etj.
Palpacioni:
I semuri qendron shtrire ne gjunje te perthyera dhe zbulohet barku per te kryer
ekzaminimin.
Infermierja duhet te pergatise ambjentin dhe pacientin per palpacionin.
Perkursioni ( goditja): Behet duke vendosur te shtrire gishtat e njeres dore te majtes dhe me
gishtin e mesit te dores se djathte te perthyer goditet mbi te njejtin gisht ted ores se majte.
Dokumentimi I te dhenave.
Vleresimi fizik dhe manifestimet klinike:
Pacienti pershkruan diskomfortin dhimbjen ose urthin.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 36
Lokalizimin e dhimbjes, tipin e saj, kohezgjatjen dhe shkaqetqe e favorizojne ose e
lehtesojne ate.
Vleresohet prania e ndjenjes se ngopjes apo te urise.
Vleresohen te vjelat, permbajtja e tyre, sasia etj.
Vleresohen dificitin e vellimit te lengjeve, tendencen per hemoragji.
Vlereson shenjat jetesore, pulsin, temperature e lekures, ngjyren e saj , respiracionin.
Mat presionin ortostatik per te gjithe pacientet me ulcer peptike, ku ndryshimet
ortostatike karakterizohen nga ulje e presionit sistolik 10- 20 mmhg dhe rritje te pulsit
kur pacienti ngrihet nga nje pozicion shtrire ne qendrim drejt.
Vleresohet pacienti per marrje mendsh , dhimbje koke, humbje te ndjenjave nga
hemoragjia e tepert.
Vleresimi psikosocial:
Vlereson ndikimin e ulceres ne menyren e jeteses, profeson dhe ne familje.
Aftesine e pacientit dhe gadishmerin e tij per te ndryshuar programin ditor nepermjet
reduktimit te stresit professional dhe integrimin ne planin terapeutik
Aftesia per tu pershtatur dhe zgjidhur problemin me ane te medikamenteve dhe dietes.
Vlereson faktorin stresant , familjar dhe individual qe ndikojne ne semundje.
Diagnozat infermierore:
Prishje te komfortit dhe te cikleve te gjumit lidhur me dhimbjen
Dhimbje e cila lidhet me demtimin e mukozave te stomakut dhe duodenit sipasoj e
ulceres se krijuar.
Rrezik I larte per ndryshime lidhur me semundjen , mosfamiljarizimin me
medikamentet, dieten dhe shenjat klinike.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 37
Paaftesi individuale per tu pershtatur me ndryshime ne stilin dhe menyren e jeteses
dhe te ushqyerjes.
Planifikimi
Lehtesimi I dhimbjes eshte qellimi kryesor dhe eleminimi i semundjes:
Realizohet me ane te administrimit te medikamenteve te pershkruara nga mjeku.
Dietes
Mjekimi kirurgjikal kur kemi komplikacione te renda
Observimi I pacientit nga ana e infermieres per keqesimin e dhimbjes dhe I raporton
mjekut.
Dhenia e medikamenteve ka si qellim
a) Crrenjosja e bakterit I cili shkakton semundje, dhe si medikamente perdoren
inhibitoret e pompes protone(omeprazol, lansoprostol) dhe marrjen e njekoheshme te
dy antibiotikeve (amoksiciline dhe claritromicine) per 7 – 10 dite dhe ne rast deshtimi
te mjekimit perseri bejme dhe 1 – 2 cikle te tjera.
b)Antiacide ( antagonistet H2 te histamines): jane preparate te cilat frenojne prodhimin e
tepert te acidit te stomakut si:
Ranitidine 150 mg cdo 12 oreose 300 mg para gjumit.
Cimetidine 400 mg cdo 12 ore ose 800 mg para gjumit.
a) Preparate qe stimulojne mbrojtjen e mukozes si:
Bismuth koloidal 125 mg cdo 6 ore.
Misoprostol 2 gr cdo 12 ore.
Alumin hidroksidati 0.5 gr, 3 here nga 2 tableta 2 ore pas buke.
Mjekimi kirurgjikal kryehet kur ulcera shoqerohet me komplikacione dhe mjekimi eshte:
Mjekim urgjent kur kemi: Perforacioni I stomakut
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 38
Hemoragji profuse te stomakut.
Mjekimi jo urgjent kur kemi: Stenoze te pylorit
Ulcera kalloze
Ulcera peptike recidivante post operatore
Shenja te malinjitetit
Permiresimi I ushqyerjes( dieta):
Perdorimi I nje dietet eshte teper e rendesishme sepse ajo neutralizon acidet dhe redukton
levizshmerine. Ushqimi ne vetvete vepron sin je acid per neutralizimin e acidit gastric per 30
– 60 min.
Ne kete rast puna e infermierit eshte te instruktoj pacientin per te shmangur substancat te
cilat rrisin sekrecionet acide si:
Lengjet e ndyshme si kafeine pijet e gazuara kafe, alkool, droge etj.
Te eleminoj ushqime qe provokojne shenja te nje gastriti si ushqimet pikante, te
skuqura, ushqimet me permbajtje te larte yndyre dhe ato teper te ftohta.
Te shmangen vaktet ne kohen e gjumit pasi stimulojne rritjen e acidit gastric.
Dieta jo acide duhet te jete e ndare ne 5 vakte, ku personi duhet te ha ngadale te
pertypet mire me kafshata te vogla dhe te ha midis vakteve te medha.
Te marre vazhdimisht qumesht dhe te pije 6 – 8 gota uje ne dite pasi keto lloj lengjesh
neutralizojne acidet .
Evitimi I perdorimit te kortizonikeve dhe antiinflamatoreve josteroid
Rekomandohet qe pacienti te ha ne ambjente me atmosphere relaksuese.
Pushimi dhe rritja e aktiviteteve:
Mesohet pacienti si te shmang aktivitetet fizike intensive pasi kjo redukton aktivitetin
motorr I cili stimulon sekrecionet gastrike.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 39
Rekomandohet pushim fizik dhe mendor I pacientit.
Te pakesohen stimujt e mjedisit per te parandaluar stimulimin e acideve te stomakut.
Mesohet pacienti qe te ruaj energjite gjate nje aktiviteti ditor si: te ulet ne stol gjate
gatimit apo kur te lahet ne dush.
Reduktimi I ankthit:
Duhet te vleresoj cfare pacienti di dhe cfare deshiron te dije per semundjen.
Vlereson nivelin e ankthit dhe I lejohet pacientit te shprehe ndjenjat dhe friken e tij
rreth ankthit.
I shpjegohet pacientit se infermieri eshte ne dispozicion te tij per cdo lloj problemi qe
ka ose qe mund te shfaqe.
I jepen qetesues per te reduktuar ankthin dhe kjo gjithmone me urdher te mjekut dhe
duke u bazuar ne kartelen mjekesore.
I mesohet pacientit metoda dhe teknika relaksuese dhe i sigurohet nje pushim I
mjaftueshem.
Inkurajohet pjesemarrja e familjareve te tij ne kujdesje dhe mbeshtetje emocionale.
Trajtimi I komplikacioneve
1). Trajtimi I perforacionit te ulceres:
Trajtimi I ulceres se perforuar eshte gjithmone kirurgjikal dhe konsiston ne suturimin(
qepjen) e thjeshte te vrimes se perforuar te ulceres si dhe vendosjen e drenave ne kavitetin
abdominal per te bere drenimin e sekrecioneve qe mbeten pas lavazhit me solucion
fiziologjik gjate interventit. Drenat zakonisht hiqen pas 48 – 72 oresh , ky trajtim shkon
paralelisht me dhenien e qetesuesve elektroliteve, sol.fiziologjike te tilla si Nacl 0.9 % ose
glukoze 5 % 10 %, vitamina, antiacide etj.
2.Hemoragjia dhe trajtimi I saj:
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 40
Observohet pacienti per shenja te hemoragjise dhe shkallen e saj.
Ndihmohet mjeku ne vendosjen e sondes nazogastrike dhe hapjen e dy venoze ne
krahe nqse nuk gjenden venat atehere lajmerohet mjeku kirurg ose reaminatori per
vendosjene kateterit subklavia.
Nqse hemoragjia eshte e larte ajo shkakton gjendje shoku dhe pacienti duhet te monitorohet
per shenja te shokut hemoagjik si :
Hypotension
Renie te pulsit I cili behet filiform
Dobesi, diaforeze.
Marrje mendsh , dhimbje koke, lipotimi.
Mbulim ne djerse dhe ekstemitete te ftohta dhe te lageshta.
Infermierja vlereson:
Sasine dhe ngjyren e gjakut, konsistencen dhe frekuencen e hemoragjise.
Shenjat jetesore si: (TA, pulsing , temperaturen e lekures, respiracionin).
Prania e gjakut te shendritshem tregon per nje hemoragji te vjeter.
Vendoset kateter urinar qe te mblidhet urina dhe te vleresohet sasia , ngjyra e saj dhe
permbajtja e urines etj.
Vendoset pacienti ne regjim shtrati absolute dhe nuk I jepet gje nga goja.
Vendoset oksigjenimi ne sasine e pershkruar nga mjeku.
Lajmerohet laboratory per marrjen e analizave si : ( gjak komplet , grup gjaku + Rh,
urea ne gjak, koha e protombines, analizat e urines) etj.
Trajtohet shoku hipovolemik dhe parandalohet dehidrimi dhe duhet te ruhet balanca
elektrolitike.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 41
Si trajtohet hemoragjia?
Mjekimi I tyre behet me ane te:
Jepen solucione fiziologjike Nacl 0.9 % I/V, sol.koloide kalci glukonati 10 % 20 cc.
Terapi me koagulante si vit.K dhe mjeku mund te perdore endoskopin + terapi me
koagulante per te ndaluar hemoragjine.
Terapia me vazopresor: dhenien e ketyre medikamenteve me qellim qe te kontrollojne
me sukses hemoragjine acute, dhenia behet I/A.
Duhet te kemi kujdes per efektet anesore te vazopresoreve si:
Dhimbje kraharori
Veshtiresi ne urinim
Gromesira , nauze ,te vjella.
Krampe abdominale dhe te stomakut.
Dhenia e flakoneve me gjak sipas izo grup izo rezus
Ne vendin e hemoragjise me ane te endoskopit fusim andrenaline ose me sonde
termike monopolare ose bipolar behet hemostaza.
Me ane te endoskopit behet trajtimi duke future ne te nje lende skloretizuese ose
vetem sol.fiziologjik disa cc.
Nqse deshtojme me ane te ketij trajtimi perdoret nderhyrje kirurgjikale I cili konsiston
ne qepje ( suturimin) e ulceres hemoragjike dhe ne raste te rralla rezeksion te
stomakut ose vagotomi me drenazh pilorik.
3.Trajtimi I stenozes se pilorit:
Behet korrigjimi I balances hidroelektrolitike si pasoj e te vjellave.
Hapet nje rruge venoze per te dhene elektrolitet.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 42
Korrigjimi behet me ane te sol.fiziologjike Nacl 0.9 % + Na + K.
Behet sondimi nazogastrik + oksigjenimi.
Trajtimi kirurgjikal behet per te eleminuar obstruksionin ne menyre qe te behet kalimi
I lengjeve dhe ushqimit.
Nderhyrja kirurgjikale konsiston ne rezeksionin standart te 2/ 3 te stomakut si
anastomoze gastrojejunale dhe paralelisht me te jepen qetesues, vitamina, sol
fiziologjik etj.
4.Trajtimi I penetrimit te ulceres:
Behet nderhyrje kirurgjikale e cila konsiston ne rezeksionin klasik dhe nese eshte formuar nje
fistul me organin ku eshte penetruar behet dhe korrigjimi I saj me ane te rezeksionit
segmentar te kolonit kur eshte fistula ne kolon dhe paralelisht me kete jepen qetesues,
vitamina, sol.fiziologjik etj.
5.Trajtimi I degjenerimit malinj te ulcerave:
Kirurgjikal
Radioterapi( rreze)
Kimioterapi
Radioterapia dhe kimioterapia nuk jane shume efektive ne mjekimin e Ca te stomakut.
Kirurgjia :nqse ulcera nuk kurohet me ilace rekomandohet nderhyrje kirurgjikale e cila
konsiston ne heqjen paliative qe kane per qellim rezeksion te stomakut edhe eleminim te
pjesshem ose te plote te heqjes se tumorit. Behet gastroktomi totale, gastrojejunostomi ne Ca
me vendosje distal duke bere anastomoze midis korpus ventrikuli te jejunumit.
Prognoza: varet nga stadi I semundjes dhe vdekshmeria operatore mund te jete 1 – 10 %. Te
semuret jetojne rreth 5 vjet mbas operacionit ne format pa metastaza ganlionare.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 43
Edukimi shendetesor I pacientit ne shtepi
I shpjegohet te semurit:
Semundja eshte e sherueshme ne shumicen e rasteve nqse ndjek keshillat e mjekut.
Te mos perdor ilace pa rekomandim te mjekut si te shmang kortizoniket ,
antiinflamatoret jo steroid dhe medikamente te tjera nqse I perdor.
Te evitoj alkoolin duhanin drogen.
Te mos perdore ushqime qe japin dhimbje si: ( ushqime te skuqura, te ftohta, pikantet,
te mos perdore lengje me gaz, kafeine, kafe, caj etj).
Te ha nga pak por ngadale duke u pertypur mire, te ha 5 – 6 vakte.
I shpjegohet te semurit menjehere shenjat e komplikacioneve dhe te paraqitet
menjehere tek mjeku si:
Dhimbje abdominal
Nauze te vjella
Hemoragji( hematemezis, meleme)
Dobesi, marrje mendsh.
Rekomandohet pushimi,shmangia e stresit dhe ankthit.
Vleresimi I arritjeve
Pacienti perjeton me pak dhimbje:
Nuk ka dhimbje midis ngrenieve te vakteve.
Perdor antiacide per te parandaluar dhimbjen.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 44
Eviton ushqimet dhe lengjet qe shkaktojne dhimbje.
Ha vaktet ne orar te caktuar.
Perdor antikolinergjik sipas pershkrimit te mjekut.
Perjeton me pak ankth:
Perdor sedative sipas pershkrimit te mjekut.
Identifikon situatat qe provokojne stress.
Identifikon ndryshimet ne menyren e jeteses per te reduktuar streset.
Perfshin familjen ne diskutimin per te ndryshuar dhe rregullimin e menyres se jeteses.
Siguron ruajtjen e integritetit te indeve:
Shmang ushqimet dhe lengjet qe shkaktojne irritim te mukozave dhe indeve.
Ha rregullisht sipas nje plani te ushqyerjes.
Ha ngadale dhe ne nje ambjent me atmosphere relaksuese.
Merr medikamentet ne orare te caktuara.
Permbush pushimin e nevojshem:
Alternon periudhen e aktiviteteve me periudhen e pushimit.
Perdor teknika dhe metoda per ruajtjen e energjive gjate aktiviteteve ne jeten e
perditshme.
Kufizon aktivitetet e teperta.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 45
12. Qellimi I studimit
Identikifimi I rasteve me ulcer te stomakut e duodenit dhe e komplikacioneve me ane
te ekzaminimeve klinike – laboratorike e imazherike dhe pasqyres epidemiologjike.
Synimi eshte nxjerrja ne pah e lidhjeve te mundshme midis faktoreve te rrezikut qe e
bejne te mundur shfaqen e ulceres dhe e komplikacioneve te saj.
13. Objektivat
1. Per realizimin e qellimit te studimit u moren raste pacientesh nga kartelat e
vizitave mjekesore qe perbejne objektin evidentues te kesaj pjese te studimit.
2. Rastet e pacienteve u siguruan gjate praktikes mjekesore te muajve shkurt –
mars 2010 nga kartelat mjekesore te pavionit gastrohepatologjik QSUT . rastet
jane marre nga kartelat duke vezhguar me kujdes te dhenat qe pasqyrohen ne
to.
3. Numri I rasteve te evidentuara perbejne nje sasi te mjaftueshme per analize
statistikore per treguesit e ketij studimi.
4. Me ane te ketyre rasteve analizohen elementet e komplikuar qe shkaktojne
semundjen e ulceres dhe komplikacioneve te saj.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 46
14. Materiali dhe metoda e studimit
Si material per studimin jane marre paciente me patologji te ulceres nga kartelat
klinike te pavionit gastrohepatologji ne QSUT, Tirane qe prek periudhen 2009 – 2014.
Nga kartelat jane nxjerre keto tregues si: mosha, gjinia, ankesat, historia e
semundjes,shenjat klinike, periudha e shtrimit, te dhenat laboratorike dhe imazherike.
Jane regjistruar 32 raste me grupmosha te ndryshme, per secilin rast eshte saktesuar
semundja e ulceres ne stomak apo duoden dhe ne njejten kohe jane zbuluar
komplikacione dhe patologji shoqeruese.
Nga pikepamja gjinore dallohen meshkuj dhe femra te moshave te ndryshme qe ne
numer jane: 20 meshkuj dhe 12 femra.
Metoda
Metodat perdorura per evidentimin e llojit te semundjes kane qene:
1. Ankesat e bera nga vete personi dhe vleresimi objektiv( fizik).
2. Analizat laboratorike ( klinike dhe biokimike).
3. Metoda imazherike e zbulimit te semundjes ( eko abdominale; CT skan; RM;
fibrogastroskopi; RO skopi; RO grafi toraxi)
4. Biopsia e cila sherben per te zbuluar pranine e tumorit ne stomak apo duoden
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 47
15. Rezultate dhe diskutime
I. Te dhenat e paraqitura ne tabele jane tregues statistikor real; absolut dhe llogaritja e
tyre eshte bere me metoda te thjeshta matematikore, ku treguesit e dhene jepen per
gjinine, territoret dhe raporti meshkuj / femra te shprehura dhe ne perqindje.
II. Per hedhjen e ketyre te dhenave eshte perdorur programi EXEL, ku te dhenat u
paraqiten ne tabela te thjeshta; grafike te thjeshte dhe te tipit Pie- Bar diagram.
Studimi I rasteve me semundjen e ulceres se stomakut dhe duodenit
Nr Mosha Gjinia Vendlindja Vendbanimi Diagnoza
1 66 F Kukes Kukes Neoventrikulit
2 63 M F.Kruje Tirane Sindrom ulceroz
3 49 M Tirane Tirane Sindrom ulceroz
4 59 M Tirane Tirane Sindrom ulceroz+diabet
5 46 F Elbasan Elbasan Sindrom ulceroz
6 66 M Shkoder Shkoder Neoventrikulit
7 58 M Tepelen Tepelen Status post hemoragjik
8 60 M Tepelen Tirane Neoventrikulit
9 62 F Elbasan tirane Neoventrikulit
10 30 F Kavaje Durres Status post hemoragjik
11 39 M Fier Tirane Sindrom ulceroz
12 61 M Tirane Tirane Sindrom ulceroz+HTA
13 21 M Librazhd Librazhd Status post hemoragjik
14 68 M Durres Durres Neoventrikulit
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 48
15 60 M Korce Tirane Sindrom ulceroz+diabet
16 68 M Peshkopi Durres Sindrom
ulceroz+hemoragji
17 61 M Vlore Vlore Obstruksion te pilorit
18 67 M Tirane Tirane Sindrom ulceroz
19 63 F Tirane Tirane Neoventrikulit
20 57 F Fier Tirane Status post hemoragjik
21 57 M Fier Tirane Sindrom ulceroz
22 38 M Tropoje Tirane Sindrom ulceroz
23 56 F Kukes Kukes Obstruksion te pilorit
24 32 M Librazhd Librazhd Obstruksion te pilorit
25 61 M Librazhd Librazhd Neoventrikulit
26 65 F Librazhd Tirane Sindrom ulceroz
27 50 F Tirane Tirane Sindrom ulceroz
28 60 M Elbasan Tirane Sindrom ulceroz
29 57 M Elbasan Tirane Sindrom ulceroz
30 68 F Kukes Tirane neoventrikulit
31 50 F Peshkopi Peshkopi Sindrom ulceroz
32 55 F Berat Tirane Sindrom ulceroz+diabet
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 49
•Sindroma ulceroz e stomakut+ duodenit
Grup mosha Gjithsej Nga keto Raporti
M/F
Perqindja
M F M F
38-68 17 13 4 3.25/1 76.4% 23.6%
•Status post hemoragjik (melen+ hematemezis)
Grup mosha Gjithsej Nga keto Raporti
M/F
Perqindja
M F M F
21-58 4 2 2 1/1 50% 50%
•Obstruksion i pilorit
Grup mosha Gjithsej Nga keto Raporti
M/F
Perqindja
M F M F
32-64 3 2 1 1.5/1 66.6% 33.4%
•Neoventrikulit
Grup mosha Gjithsej Nga keto Raporti
M/F
Perqindja
M F M F
60-68 8 4 4 1/1 50% 50%
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 50
Te dhenat laboratorike klinike dhe imazherike
Emertimi 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
Ekzaminimet
Gjak komplet + + + + + + + + + + + + + + +
Grup gjaku + + + + + + + + + + + + + + +
Elektrolit + + + + + + + + + + + + + + +
Glicemi 1 dhe 2 + + + + + + + + + + + + + + +
Azotemi+kreatinemi + + + + + + + + + + + + + + +
Bilirubine+transaminaze + + + + + + + + + + + + + + +
Amalizemi + + + + + + + + + + + + + + +
Ure+kreate + + + + + + + + + + + + + + +
Prova te Heparit + + + + + + + + + + + + + + +
Protein totale + + + + + + + + + - + + - + +
Nivel protombine + - - - - + - + + - - - - + -
Proteinogram - - - - - + - + + - - - - + -
Lipidograme + + + + + + + + + + + + + + +
ALP+GGT+GOP+FA + + + + + + - + + - + + - + +
HbSAg+antiHCV - - - - - - - - - - - - - - -
CEA+CA19-9 + + - - - + + + + + + + - + +
Fibrogastroskopi + + + + + + + + + + + + + + +
EKG + + + + - + - + + - + + - + +
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 51
Eko- abdominale + + + + + + + + + + + + + + +
CT-apdominale + - - - - - - + + - - - - + -
Roskopi toraksi + + + + + + + + + + + + + + +
Emertimet 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32
Gjak komplet + + + + + + + + + + + + + + + + +
Grup gjaku + + + + + + + + + + + + + + + + +
Eletrolitet + + + + + + + + + + + + + + + + +
Glicemi 1+2 + + + + + + + + + + + + + + + + +
Azotemi +kreatinemi + + + + + + + + + + + + + + + + +
Bilirubin
+transaminans
+ + + + + + + + + + + + + + + + +
Amilazemi + + + + + + + + + + + + + + + + +
Ure+kreat + + + + - + + + + + + + + + + + +
Protein totale + + + + - + + - - + + + + + + + +
Provat e heparit + - + + + + + + + + + + + + + + +
Niveli I protomvines - - - + + - - - - + - - - - + + -
Proteinograma - - - - - - - + + - - - - - - - -
Lipitograma + + + + - + + - - + + + + + + + +
ALP+GGT+FA+GOP + - + + - + + - - + + + + + + + +
HbSAg+antiHCV - - - + - + + - - + + + + + + + +
Fibrogastroskopi + + + + + + + + + + + + + + + + +
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 52
EKG + - + + + + - - + + + + - - - - -
Ekoadominale + + + + + + + + + + + + + + + + +
CTabdominale - - - + - - - + + + - - - - + - -
Roskopi toraksi - - - + - - - + + + - - - - + - -
Shenim:Me (+) jane ekzaminimet jane bere dhe me( –) ekzaminimet nuk jane bere
Barnat qe jane perdorur per ulceren dhe komplikacionet e saj
Emertimi 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Solucion fiziologjik + + + + + + + + + + + + + + + +
Solucion glukoze + + + - + + + + + + + + + - - +
Sol.
MgSO4+KCl+Ca
glukonici
+ + + + + + + + + + + + + + + +
Aminoven - - - - - - - - - - - - + - - -
Sol. Primperan + + + + + - - + + - + + - + + +
Sol. Buskopan + + + + + - - + + - + + - + + +
Sol. Omeprazol + + + + + - - + + - + + - + + +
Enalapril - - - - - - - - - - - + - - - -
Ciprinol - - - + - - + - - + - - - - - -
Dialoz - - - + - - + - - + - + - - - -
Propanolol - - - - - - + - - + - - + - - -
Gjak komplet - - - - - - + - - + - - + - - -
Plazem e fresket - - - - - - + - - + - - + - - -
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 53
Analgine + - - - - + - + + - - - - + - -
Insulin - - - - - - - - - - - + - - - -
Amlodipin - - - + - - - - - - - + - - - -
Lasiks - - - + - - - - - - - + - - - -
Vitamin B6+ B12 - + + + + - - - - - + + - - + +
Sol. Ranitidine - + + + + - - - - - + + - - + +
Sol cimitidine - + + + + - - - - - + + - - + +
Emertimet 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32
Solucion
fiziologjik
+ + + + + + + + + + + + + + + +
Solucion
glukoze
+ + + + + + + + + + + + + + + +
Sol.
MgSO4+KCl+Ca
glukonici
+ + + + + + + + + + + + + + + +
Aminoven - - - + + - - - - + + + + - + +
Sol. Primperan + + - + + + + + + + - - - + - -
Sol. Buskopan + + - + + + + + + + - - - + - -
Sol. Omeprazol + + - + + + + + + + - - - + - -
Enalapril - - - - - - - - - - - - - - - -
Ciprinol - - - - - - - - - - - - - - - -
Dialoz - - - + - - - - - - - - - - - -
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 54
Propanolol - - - + - - - - - - - - - - - -
Gjak komplet - - - + - - - - - - - - - - - -
Plazem e fresket - - - + - - - - - - - - - - - -
Analgine - - - - - - - - + - - - - + - -
Insulin - - - - - - - - - - - - - - - +
Amlodipin - - - - - - - - - - - - - - - +
Lasiks - - - - - - - - - - - - - - - +
Vitamin B6+ B12 + + - - + + + + - + + + + - + +
Sol. Ranitidine + + - - + + + + - + + + + - + +
Sol cimitidine + + - - + + + + - + + + + - + +
Shenim: me (+) barnat jane marre dhe me (-) nuk jane marre.
Studimi I materialeve te nxjerra nga kartelat klinike per paciente te ndryshem pasqyrohen ne
tabela, grafiqe dhe skema studimore qe jepen ne kete pjese te materialit. Ne to jane zberthyer
shume tregues qe lidhen me dukuri shendetesore dhe qe zbulojne elemente te ndryshem te
kompleksit te semundjes. Ne to zbulohet e gjithe procedura qe mjeku, infermieri dhe
studiuesi mund te identifikojne me lehtesi treguesit numeric dhe lidhjen ( korrelacionet) midis
ketyre dukurive qe shkaktojne dhe zhvillojne semundjen tek pacientet.
Jane rradhitur pacientet te identifikuar me numra nga 1 – 32; mosha ; gjinia; vendlindja
vendbanimi dhe diagnoza e shperndarjes se tyre. Ne tabele tregojme per nje rradhitje
sistematike te materialit te siguruar nga kartelat klinike; lidhjet organike te nje zeri me nje
tjeter. Nga ajo zbulohen dukuri qe kane lidhje me moshen si:
Ulcera e duodenit zhvillohet me teper ne moshat e medha po keshtu dhe
komplikacionet qe shoqerojne ate ndersa ulcera e stomakut vihet re me e shpeshte ne
moshat me te reja.
Po keshtu ketu vihet re perhapja e semundjes ne zona dhe rajone te ndryshme.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 55
Perhapja e semundjes se ulceres ne disa rrethe te shqiperise sipas venbanimit. Ajo qe vihet re
eshte se kemi te bejme me nje perqendrim me te larte te kesaj semundje ne qytetet e medha
Tirane; Durres keshtu:
59.3% ne Tirane
9.3% ne Durres
9.3% ne Librazhd
6.2% ne kukes
3.1% ne Vlore
3.1% ne Peshkopi
Gjate zberthimit te treguesve te temes jane nxjerr te dhena si: grupmoshat; raporti M/F qe
jane prekur nga semundja e ulceres dhe komplikacionet e saj dhe % qe zene ato ne raport me
njera tjetren per semundjen e ulceres dhe komplikacioneve te saj. Ajo qe vihet re eshte se
semundja ulceres eshte me e perqendruar ne grupmoshat 38- 68 vjec e larte dhe me teper tek
meshkujt gati 3 here me teper ne raport me femrat.
Statusi post hemoragjik ( melene + hematemezis) eshte perqendruar me teper tek grupmoshat
21- 58 vjec per keto raste te marra ne studim dhe perqendrimi eshte gati njesoj si meshkuj
ashtu dhe femra.
Obstruksioni I pilorit, ketu grupmosha me e prekur eshte 32-64 vjec ku semundja vihet re me
teper tek meshkujt sesa tek femrat ne kete rast te marre ne studim.
Neoventrikuli ku grupmosha me e prekur eshte 60- 68 vjec e larte , ku semundja eshte
perhapur gati njesoj si per meshkujt ashtu dhe per femrat.
Ajo qe vihet re eshte nje rritje e syndromes ulceroze tek meshkujt ne krahasim me femrat dhe
ne krahasim me komplikacionet e ulceres gastroduodenale. Ne baze te ketyre te dhenave
raporti m/f per pranine e neoventrikulit vihet re nje perhapje pothuajse e njejte e kesaj
semundje tek meshkujt dhe tek femrat. Ne statusin post hemoragjik ( meleme +
hematemezis) sipas ketyre te dhenave ; perhapja e semundjes eshte pothuajse e njejte si per
meshkujt ashtu dhe per femrat. Per obstruksionin e pilorit, ajo qe vihet re eshte se kemi nje
rritje te kesaj patologjie tek meshkujt ne raport me femrat.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 56
Gjithashtu ne studim vihet re shperndarja e ulceres dhe komplikacioneve ne pacientet e
analizuar per studim se:
53.1% ze sindroma ulceroze
25% ze neoventrikulit
12.5 % ze status post hemoragjik (meleme + hematemezis)
9.3% obstruksion I pilorit
Studim paraqitet ne teresi frekuenca ne % sipas gjinise e ulceres dhe komplikacioneve te saj,
ku vihet re dominance e prekjes nga kjo semundje:
65.6% e meshkujve
34.3% e femrave
Gjate analizimit te studimit jane pasqyruar dhe tabelat qe permban emertimin e
ekzaminimeve qe kane bere pacientet duke perdorur metodat e paraqitur me siper. Ketu jepen
te zberthyera me hollesi secila nga ekzaminimet per pacientet per te identifikuar semundjen
dhe komplikacionet e saj.
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 57
16. Konkluzioni
Studimi me teme ‘ Ulcera e duodenit dhe stomakut dhe menaxhimi infermieror I tyre”
pasqyron aspektet te gjitheaneshme te semundjes se ulceres ne stomak dhe duoden,
kompleksitetin dhe aspektet specifike te saj gjithashtu dhe vecorite e identifikimit duke
zbatuar metodat e percaktuara te mjekesise moderne si: ankesat nga vet personi, vleresimin
objektiv, analizat laboratorike( klinike + biokimike), metodat e imazherise dhe biopsise.
1. Semundja e ulceres ne stomak dhe duoden eshte mjaft e perhapur e cila shoqerohet
shpeshhere me komplikacione dhe semundje shoqeruese tek pacientet.
2. Pacientet e prekur nga kjo semundje kerkojne trajtim te kujdesshem vecanerisht ne
fazat e para te semundjes per faktin se nenvleresimi I metejshem shkakton
komplikacione te kesaj semundje duke kaluar deri ne malinjizim te saj dhe forma te
tjera.
3. Infermieri ka nje rol te rendesishem ne diagnostifikimin dhe trajtimin ne spital te
ketyre pacienteve, po ashtu dhe ne edukimin shendetesor duke ndjekur semundjen e
pacientit edhe ne shtepi.
4. Nga eksperienca e klinikave ton ate gastrohepatologjise dhe nga literature e huaj
arrijme ne konkluzionin qe ulcera e stomakut ne masen me te madhe shkaktohet nga
helikobakter pilori dhe eshte verejtur ne moshat 30- 40 vjec e larte. Mjekimi me
efikas ka qene kombinimi I dy antibiotikeve dhe nexium per 2 muaj nga 2 tableta ne
dite. Antibiotiket jane perdorur per 10 dite me me specter te gjere veprimi.
5. Ndryshimet me te medha anatomopatologjike kane qene ne pjesen antrale te stomakut
ne te cilat diagnoza eshte vene me ane te fibrogastroskopise dhe eshte marre material
per biopsi dhe laborator bakteriologjik per te zbuluar pranine e helikobakter pilorit.
6. Ne ekzaminimin me ekografi eshte pare deformim I stomakut dhe trashje e tij. Ne
disa raste ulcera e pjeses antrale te stomakut ka qene me e acaruar
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 58
17. Referencat
1. Semundje te brendshme dhe kujdesi infermieror ( gastroenterologji, endokrinologji) H. Celo,
D. Rami, B. Celo. 2008
2. Lexione ( semundjet e stomakut dhe duodenit). Sokol Bilali 2008
3. http:// medical- dictionary.thefreedictionary.com
4. http:// encyclopedia.thefreedictionary.com
5. ^ a b "GI Consult: Perforated Peptic Ulcer". Retrieved 2007-08-26
6. ^ Johannessen T. "Peptic ulcer disease". Pasienthandboka.
7. ^ "Peptic Ulcer: Peptic Disorders: Merck Manual Home Edition". Retrieved 2007-10-10.
8. ^ Cullen DJ, Hawkey GM, Greenwood DC, et al. (1997). "Peptic ulcer bleeding in the elderly:
relative roles of Helicobacter pylori and non-steroidal anti-inflammatory drugs". Gut 41 (4):
459–62. PMID 9391242. PMC 1891536.
9. ^ Kato, Ikuko; Abraham M. Y. Nomura, Grant N. Stemmermann and Po-Huang Chyou
(1992). "A Prospective Study of Gastric and Duodenal Ulcer and Its Relation to Smoking,
Alcohol, and Diet". American Journal of Epidemiology 135 (5): 521-530. PMID 1570818.
Retrieved 2010-03-18.
10. ^ a b Salih, Barik; M Fatih Abasiyanik, Nizamettin Bayyurt, Ersan Sander (June 2007). "H
pylori infection and other risk factors associated with peptic ulcers in Turkish patients: A
retrospective study". World Journal of Gastroenterology 13 (23): 3245-3248. PMID 17589905
11. Anatomia normale e njeriut, D. Totozani, S. Qamirani 2001
12. Infermieristika ne specialitete E. Peka, L. Necaj, E. Rustami etj. 2005
Aspektet kliniko-kirurgjikale te UGD-se dhe kujdesi infermieror 2014
Edmira Morina 59
Permbajtja
1. Hyrje ................................................................................................................................................ 2
2. Anatomia dhe fiziologjia ................................................................................................................. 3
3. Perkufizimi ....................................................................................................................................... 7
6. Ndryshimet anatomo patologjike ................................................................................................. 13
7. Klinika ............................................................................................................................................ 14
8. Diagnoza e ulcerave gastroduodenale .......................................................................................... 17
9. Endoskopia: ................................................................................................................................... 20
10. Komplikacionet e ulceres gastroduodenale: ............................................................................. 27
11. Kujdesi infermieror .................................................................................................................... 34
12. Qellimi I studimit ....................................................................................................................... 45
13. Objektivat .................................................................................................................................. 45
15. Rezultate dhe diskutime ............................................................................................................ 47
16. Konkluzioni ................................................................................................................................ 57
17. Referencat ................................................................................................................................. 58
top related