behovsstyrt ventilasjonsanlegg demand controlled ventilation...ho2 – 300 bacheloroppgave...
Post on 25-Oct-2020
1 Views
Preview:
TRANSCRIPT
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
BACHELOROPPGAVE Behovsstyrt ventilasjonsanlegg
Demand controlled ventilation
Roy O. Eriksen (19)
Kjell Arne S. Guldbjørnsen (3)
Erlend Valdersnes (15)
HO2 – 300 Bacheloroppgave
Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap
Institutt for elektrofag
Automatiseringsteknikk
Veiledere: Joar Sande, Olav Sande og
Lasse Berge
18. mai 2018
Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 10.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
I
Fullmaktsskjema / Avtale Om innsyn i og elektronisk publisering av bacheloroppgave.
Navn på forfattere: Roy O. Eriksen, Kjell Arne S. Guldbjørnsen og Erlend Valdersnes
Tittel på oppgaven: Behovsstyrt ventilasjonsanlegg
Utgivelsesår: 2018 Kandidatnummer: Roy (19), Kjell Arne (3) og Erlend (15)
Navn på studie / emnekode: Ingeniør elektro – Automatiseringsteknikk / HO2 - 300
Med dette gir overnevnte studenter Høgskulen på Vestlandet (HVL) retten til å gjøre oppgaven
tilgjengelig for allmenheten gjennom å legge oppgaven i en database med åpen tilgang (’’Brage’’)
og/eller publisere trykte eksemplar av oppgava. Brukerne av Brage har retten til fritt å kopiere eller
videreformidle materialet til ikke-kommersielt bruk.
Studentene beholder opphavsretten til oppgaven sin og kan samtidig gjøre oppgaven tilgjengelig på
andre måter.
Studentene garanterer at de er opphavsperson til innlevert materiale og har fullstendig råderett over
dette, evt. At de har samtykket fra de opphavspersonene de har brukt i oppgaven. Studentene
garanterer at de ikke har kjennskap til eller mistanke om at oppgaven inneholder materialet som kan
stride med gjeldene norsk rett eller inneholder lenker eller andre koblinger til slikt materialet
Dersom HVL skulle bli gjort erstatningsansvarlig for tredjepart fordi studentene ikke oppfyller
garantier etter denne avtalen, er studentene pliktet til å holde HVL fullt ut skadesløs.
Sted / Dato: Førde / 18.05.2018
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
II
Referanseside
Campus Førde, Svanehaugsvegen 1, 6812 FØRDE www.hvl.no
EMNE
HO2-300 Bacheloroppgave
RAPPORTNR.
01
DATO
18.05.2018
PROSJEKTTITTEL
Behovsstyrt ventilasjonsanlegg
TILGJENGELIG
Åpen
TAL SIDER
62 + 88 vedlegg
FORFATTERE
- Roy Ove Eriksen (Prosjektleder)
- Kjell Arne S. Guldbjørnsen
- Erlend Valdersnes
ANSVARLIG VEILEDER
Prosjektansvarlig: Joar Sande
Høyskolens veileder: Olav Sande
Ekstern veileder: Lasse Berge
(Prosjektansvarlig fra SE)
OPPDRAGSGIVER
Sunnfjord Elektro AS
SAMMENDRAG
Prosjektet omhandler prosjektering og utførelse av en utvidelse til ventilasjonsanlegget på bygget
Bergegården i Førde. Oppgaven er utarbeidet av Sunnfjord Elektro AS. Hovedmålet er å
implementere to frekvensomformere inn i det eksisterende anlegget og bli styrt gjennom en PLS
med HMI styring på en datamaskin. Vi har undersøkt sensorer, målere og funksjoner som kan
gjøre anlegget mer brukseffektivt og strømsparende.
SUMMARY
The project deals with planning and execution of an expansion of the ventilation facilities at the
building Bergegården in Førde. The assignment is prepared by Sunnfjord Elektro AS. The main
goal is to implement two variable frequency drives (VFD) into the existing system and be
controlled through a PLC with HMI control on a computer. We have researched sensors,
measurement equipment and features to make the facilities more user-efficient and energy saving.
EMNEORD
Sunnfjord Elektro AS, HVL, HO2-300, Ventilasjon, Frekvensomformer, Byggautomasjon, PLS,
Sensorikk, Bachelor
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
III
Forord
Denne bacheloroppgaven er skrevet i forbindelse med avsluttende utdanning for studieretningen
automatiseringsteknikk ved Høgskulen på Vestlandet. Den er gjennomført i samarbeid med den lokale
bedriften i Førde, Sunnfjord Elektro AS. De utarbeidet oppgaven ettersom de trengte en utvidelse av
ventilasjonsanlegget. Anlegget skal kunne styres fra en datamaskin som er koblet opp mot PLS
serveren.
Utgifter som montering, styringsenheter og annet materiell er det hovedsakelig Sunnfjord Elektro som
har tatt seg av. Høyskolen har stått for utgifter som utskrift av plakat.
Innholdet i rapporten tar for seg planlegging, dokumentering og montering av utvidelse og endring av
ventilasjonsanlegget på Bergegården i Førde. Vi skal finne ut om det lønner seg å utføre utvidelsene
og hvor mye de kommer til å spare. Det blir også gjennomført slik at bedriften blir bedre kjent med
byggautomasjon og ventilasjonsanlegg. Dette slik at de har muligheten til å utvide tilbudet av tjenester
til sine kunder.
Vi vil rette en takk til ekstern veileder Lasse Berge og andre ansatte ved Sunnfjord Elektro AS for
oppgaven og oppfølgingen vi fikk.
Vi vil også rette en takk til intern veileder Olav Sande og prosjektansvarlig Joar Sande, ved Høgskulen
på Vestlandet for råd og hjelp gjennom oppgaven.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
IV
Sammendrag
Dette er sluttrapporten for vår bacheloroppgave på studiet elektroingeniør - bachelorgrad innenfor
feltet automatiseringsteknikk.
Prosjektet vårt er basert på en oppgave gitt av Lasse Berge som er ansatt i SE. SE er en lokal
elektrobedrift som holder til i Førde sentrum. SE hadde en problemstilling ved at de har et
eksisterende ventilasjonsanlegg, men har lite styring over hvor mye strøm og effekt som går med på å
drive dette. De hadde gått til innkjøp av to stykk frekvensomformere og kom med et ønske til oss om å
prosjektere og igangsette dette. Avgrensning og tilleggsfunksjoner for oppgaven ble mye opp til
prosjektgruppen å finne ut av, og vi diskuterte sammen med intern veileder om hvordan vi skulle finne
en løsning på dette.
En bacheloroppgave er på forhånd avgrenset med at den skal inneholde 500 timer per student. Og
ettersom vi er 3 studenter så skulle det totale prosjektet ha en ramme på 1500 timer. På bakgrunn av
dette bestemte prosjektgruppen seg for at vi skulle implementere frekvensomformere i
ventilasjonsanlegget. Vi skulle ha en HMI styring på dette som SE kan styre fra en datamaskin.
I tillegg skulle vi undersøke reguleringsmetoder for ventilasjonsanlegg og hvordan dette kunne
implementeres.
Valget av PLS falt på en Schneider byggautomasjonsløsning . Dette på bakgrunn av at SE jobber en
god del med produkter fra Schneider, og de ville fortsette med det. Det ble montert opp en modulær
PLS fra Schneider og to stykk frekvensomformere fra ABB. Grunnet leveringstid fra Schneider valgte
vi å beholde den eksisterende styringen av varme og spjeld. Om vi hadde hatt bedre tid ville vi flyttet
all styring over på den nye PLSen.
Resultatet er en velfungerende styring av frekvensomformerne gjennom en HMI. De blir tidsstyrt og
mulighet for overstyring om bruker ønsker dette. Det er gjort klart for flytting av styresignal fra
eksisterende kontroller og over på den nye. Grafiske løsninger er utarbeidet med tanke på dette. Det er
lagt opp grafikk for selve ventilasjonsanlegget og oversikt over gulvløsninger med sensorverdier. Det
har blitt skrevet ett program for regulering som kan bli tatt i bruk ved installering av trykksensorer. I
rapporten ligger det detaljerte forslag på utvidelser av systemet som vi har undersøkt.
Utbytte av prosjektet har vært økt kompetanse rundt ventilasjon og implementering av dette. Hvordan
frekvensomformere kan brukes for å justere strømbruk på motorer og kommunikasjon gjennom
Modbus protokollen. En stor del av utbytte for vår del har vært planlegging og prosjektstyring av et
større prosjekt. Og hvordan vi skal håndtere avvik i forhold til en oppsatt fremdriftsplan.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
V
Innholdsfortegnelse
Fullmaktsskjema / Avtale ......................................................................................................................... I
Referanseside........................................................................................................................................... II
Forord .................................................................................................................................................... III
Sammendrag .......................................................................................................................................... IV
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................ V
Figurliste ............................................................................................................................................. VIII
Tabelliste ............................................................................................................................................... IX
Akronymer og forkortelser ..................................................................................................................... X
1 Innledning ........................................................................................................................................ 1
Mål .......................................................................................................................................... 2
1.1.1 Mål for gruppen ............................................................................................................... 2
1.1.2 Hovedmål ........................................................................................................................ 2
1.1.3 Delmål ............................................................................................................................. 2
2 Teori ................................................................................................................................................ 3
Tidligere anlegg ....................................................................................................................... 3
2.1.1 Anlegget .......................................................................................................................... 3
2.1.2 Funksjonsbeskrivelse ....................................................................................................... 7
2.1.3 Strømforbruk ................................................................................................................... 8
Ventilasjon............................................................................................................................... 9
2.2.1 Generell teori ................................................................................................................... 9
2.2.2 Lovverk ......................................................................................................................... 10
2.2.3 Besparelse ...................................................................................................................... 12
Modbus .................................................................................................................................. 14
Frekvensomformer ................................................................................................................ 18
2.4.1 Teori .............................................................................................................................. 18
2.4.2 Valg av frekvensomformer ............................................................................................ 20
2.4.3 Valg av adapter .............................................................................................................. 21
PLS ........................................................................................................................................ 22
Elektrokjele ........................................................................................................................... 24
3 Tekniske løsninger ........................................................................................................................ 25
Funksjonsbeskrivelse ............................................................................................................. 25
Undersøkte sensorer og målere ............................................................................................. 26
3.2.1 Temperatursensor .......................................................................................................... 26
3.2.2 Bevegelsessensor ........................................................................................................... 27
3.2.3 CO2- sensor .................................................................................................................... 27
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
VI
3.2.4 Minusmåler .................................................................................................................... 28
4 Programmering .............................................................................................................................. 29
Programvare .......................................................................................................................... 29
Skript ..................................................................................................................................... 30
Funksjonsblokker .................................................................................................................. 30
Koblinger og tidsplaner ......................................................................................................... 31
Kommunikasjon mellom frekvensomformer og SBO ........................................................... 33
Kontroll- og statusord ............................................................................................................ 35
Betjening - grafikk ................................................................................................................. 38
4.7.1 Layout ............................................................................................................................ 39
4.7.2 Ventilasjonsrom ............................................................................................................. 40
4.7.3 Frekvensomformer ........................................................................................................ 41
4.7.4 Strøm ............................................................................................................................. 42
4.7.5 Sammenkobling ............................................................................................................. 42
5 Måloppnåelse ................................................................................................................................. 43
Hovedmål .............................................................................................................................. 43
Delmål ................................................................................................................................... 43
6 Diskusjon ....................................................................................................................................... 45
Videreutvikling av oppgaven ................................................................................................ 48
7 Konklusjon .................................................................................................................................... 50
8 Prosjektadministrasjon .................................................................................................................. 51
Organisering .......................................................................................................................... 51
8.1.1 Arbeidsgiver .................................................................................................................. 51
8.1.2 Styringsgruppen ............................................................................................................. 52
Prosjektgruppen ..................................................................................................................... 52
Ansvarsfordeling ................................................................................................................... 53
Fremdriftsplan ....................................................................................................................... 53
Arbeidsmetoder ..................................................................................................................... 54
Møte ...................................................................................................................................... 54
Nettside .................................................................................................................................. 55
Logg og timebruk .................................................................................................................. 55
Økonomi ................................................................................................................................ 56
Verktøy .................................................................................................................................. 56
Risikostyring ......................................................................................................................... 57
Prosjektevaluering ................................................................................................................. 57
8.12.1 Gruppe ........................................................................................................................... 57
8.12.2 Utfordring ...................................................................................................................... 57
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
VII
8.12.3 Utbytte ........................................................................................................................... 58
9 Referanser ...................................................................................................................................... 59
10 Vedleggsliste ............................................................................................................................... 1
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
VIII
Figurliste
Figur 1 Ventilasjonsanlegget på Bergegården ......................................................................................... 3 Figur 2 Skisse av hvordan ventilasjonsanlegget er montert .................................................................... 4 Figur 3 Bilde av elektrotavle før utvidelser ............................................................................................. 5 Figur 4 Koblingsskjema av Xenta 282 .................................................................................................... 6 Figur 5 Forskjellen på CAV-system og behovsstyrt ventilasjon (DCV) ............................................... 12 Figur 6 Forholdet mellom spesifikk vifteeffekt og luftmengde ............................................................ 13 Figur 7 Singel seriell kabel kontakt til venstre og hvordan bit blir sendt til høyre. .............................. 14 Figur 8 Modbus meldingstransaksjon ................................................................................................... 16 Figur 9 Grunnprinsipp frekvensomformer ............................................................................................ 18 Figur 10 Typisk bruk av frekvensomformer ......................................................................................... 19 Figur 11 Frekvensomformer av typen ACS 355 fra ABB ..................................................................... 20 Figur 12 FMBA-01 Modbus Adapter .................................................................................................... 21 Figur 13 Oppkobling av frekvensomformer med adapter ..................................................................... 21 Figur 14 SmartX Controller AS-P ......................................................................................................... 22 Figur 15 Elektrokjel i fyrrom av Bergegården ...................................................................................... 24 Figur 16 Temperatursensor inne ............................................................................................................ 26 Figur 17 Temperatursensor ute .............................................................................................................. 26 Figur 18 Bevegelsessensor .................................................................................................................... 27 Figur 19 iEM3150 minusmåler ............................................................................................................. 28 Figur 20 Eksempel på arkitektur av et BMS (Building Management System) ..................................... 29 Figur 21 Eksempel på skript program som styrer viftene ut i fra bevegelse ......................................... 30 Figur 22 Teller i funksjonsblokk program ............................................................................................. 31 Figur 23 Digital tidsplan koblinger ....................................................................................................... 31 Figur 24 Eksempel på tidsplan .............................................................................................................. 32 Figur 25 Funksjonsblokk med tidsplan og en knapp som input og ut verdien er viftene ...................... 32 Figur 27 Modbus masternettverk ved navn Frekvensomformere .......................................................... 33 Figur 28 Konfigurasjon av Modbus masternettverk .............................................................................. 34 Figur 29 Konfigurasjons av frekvensomformerne ................................................................................ 34 Figur 30 Modbus multibit output med Modbus register 1..................................................................... 35 Figur 31 Setter Modbus multibit output til register 1 som er kontrollord ............................................. 36 Figur 32 Start sekvens for frekvensomformeren ACS355 .................................................................... 37 Figur 33 Utklipp fra Graphics Editor .................................................................................................... 38 Figur 34 Oversikt over hele bygget ....................................................................................................... 39 Figur 35 Eksempel på en etasje ............................................................................................................. 39 Figur 36 Ventilasjonsanlegget med verdier fra komponenter på bilde.................................................. 40 Figur 37 Informasjon om frekvensomformeren .................................................................................... 41 Figur 38 Sammenkobling av komponenter mot verdier ........................................................................ 42 Figur 39 Organisasjonskart med roller .................................................................................................. 51 Figur 40 Logo Sunnfjord Elektro AS .................................................................................................... 51
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
IX
Tabelliste
Tabell 1 Akronymer og forkortelser med forklaring .............................................................................. X Tabell 2 Komponentspesifikasjon av eksisterende anlegg utenfor elektrotavle. ..................................... 3 Tabell 3 Utregninger av strømforbruk av tidligere anlegg ...................................................................... 8 Tabell 4 Påvirkningsgrad fra forskjellige kilder .................................................................................... 11 Tabell 5 Utregning av behov av luftmengde på forskjellige rom med forskjellig antall personer ........ 11 Tabell 6 Energiposter ............................................................................................................................ 12 Tabell 7 Oversikt over Modbus diskrete- og tallverdier ........................................................................ 14 Tabell 8 Modbus funksjonskoder .......................................................................................................... 15 Tabell 9 Egenskaper til Modbus/ASCII og Modbus/RTU .................................................................... 17 Tabell 10 Enheter utenfor tavle ............................................................................................................. 25 Tabell 11 Sannhetstabell XOR gate ...................................................................................................... 33 Tabell 12 Budsjett ............................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
X
Akronymer og forkortelser
Tabell 1 Akronymer og forkortelser med forklaring
Forkortelser/Uttrykk Hva står forkortelsen for
AS-P Automation Server – P er modellen
BMS Building Management Systems
CAV Constant Air Volume
CO2 Karbondioksid
CPU Central Processing Unit
CRC Cycling Redundency Check
DCV Demand Controlled Ventilation
eMMC embedded Multi-Media Controller
FAT Factory Acceptance Test
GE Graphic Editor
GUI Graphic User Interface
HMI Human Machine Interface
HVL Høgskulen på Vestlandet
IAS Industrielle Automasjon Systemer
IAT Internal Acceptance Test
I/O Input/Output
IP Internett Protokoll
OSI Open Systems Interconnection
PLS Programmerbar Logisk Styring
ppm Parts per million
PS Power Supply
RTU Remote Terminal Unit
SBO StruxtureWare Building Operation
SFP Specific Fan Power
SE Sunnfjord Elektro AS
TGML TAC Graphics Markup Language
USB Universal Serial Drive
VFD Variable Frequency Drive
XML Extensible Markup Language
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
1
1 Innledning
Sunnfjord Elektro AS (SE) er en lokal elektrikerbedrift i Førde. De holder på med elektroinstallasjon
mot det offentlige, næringslivet, bostedsmarkedet og industrien. Bergegården, bygget der de holder til
har ett ventilasjonsanlegg de ønsker å utvide og forbedre. Dette ønsker de ved å koble inn
frekvensomformere foran tillufts- og avtrekksvifte for en mer besparende og bedre styrt drift. Når det
gjelder funksjoner og generell styring over hele anlegget har de valgt å sette inn en modulær PLS fra
Schneider Electric.
Vi startet semesteret med å bli kjent med forskjellige produsenter av Programmerbare Logiske Styring
(PLS). Dette for å bli bedre kjent med selve PLSene og programvaren de forskjellige leverandørene
bruker. Vi kom med et forslag fra Siemens, men siden SE har hatt tidligere erfaringer med Schneider
Electric ble det valget i stedet. Frekvensomformerne fra ABB hadde SE kjøpt inn fra før. Vi startet
raskt med å gjøre oss kjent med disse. Vi undersøkte også på tidligere prosjekter, byggdokumentasjon
og løsninger hos andre bedrifter med lignende tilbud om hvilke funksjoner og løsninger som kunne
passet til SE. Etter erfaringer fra tidligere prosjekter satt vi opp hovedansvar til hver av oss. Dette for å
ha en person som har oversikt over oppgavene i de forskjellige ansvarsområdene. Vi startet tidlig med
å kontakte SE slik at vi fikk et klart bilde av hva de ønsket av funksjoner og løsninger.
Siden dette er ett praktisk prosjekt er det lagt vekt på løsninger som passer til akkurat dette anlegget.
På grunn av lang leveringstid var det ikke alt av funksjoner og sensorer som vi fikk lagt til i anlegget.
Det endte opp med styring fra en modulær PLS fra Schneider. Dette gjennom en Human Machine
Interface (HMI) fra programvaren til Schneider. Der er det mulig å justere hastigheten til
frekvensomformerne. Stille inn når på dagen anlegget skal gå. Brukeren kan stille inn hvis det
eventuelt er fellesferie eller bygget ikke skal brukes i en periode. Siden vi ikke hadde muligheten til å
montere opp minusmålere og andre sensorer vi hadde planlagt blir dette bare undersøkt og lagt inn i
program for senere utvidelser.
Vi har lagt vekt på at prosjektet skal kunne videreutvikles av senere bachelorgrupper ved HVL. Dette
har vi gjort ved å grunngi hvorfor vi har tatt de valgene vi har tatt og hvor vi har gjort undersøkelse for
å kunne utvikle oppgaven. Vi har lagt stor vekt på at alt av kilder og referanser kommer fra sikre
kilder. Dette slik at all informasjon skal være så korrekte og aktuelle som mulig. Der det lar seg gjøre
har vi funnet den nyeste versjonen av datablader, rapporter, lover eller lignende.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
2
Det er forsøkt å sette opp rapporten slik at prosjektet kan sees som en helhet. Det er kontinuitet
mellom de ulike avsnittene. Dette slik at rapporten skal være lett å lese og forstå. Vi starter med å
presentere hva problemstillingen til oppgaven er. Deretter har vi generell teori om komponenter,
ventilasjon og programmering. I kapittel 3 og 4 drøfter vi tekniske løsninger, både oppkobling og
programmering. Kapittel 5, 6 og 7 tar for seg måloppnåelse, diskusjon og konklusjon til prosjektet.
Kapittel 8 inneholder prosjektadministrasjon som tar for seg hvordan vi jobbet med prosjektet
gjennom semesteret.
Mål
1.1.1 Mål for gruppen
Prosjektere og finne en løsning som tilfredsstiller kravene til gruppen, bedriften og veiledere fra
høyskolen. Gjennom prosjektet skal vi kunne bruke kunnskap vi har tatt til oss fra tidligere semestre.
Ta i bruk de midlene som er tilgjengelige: Assistanse fra veiledere, bibliotek eller tidligere rapporter
ved høyskolen. Få erfaringer med å jobbe sammen i større prosjekter i forhold til samarbeid og
planlegging. Vi vil også bli vant med å samarbeide med en bedrift om et større prosjekt.
1.1.2 Hovedmål
Planlegge, montere og dokumentere utvidelse og endringer i ventilasjonsanlegget på bygget
Bergegården i Førde sentrum.
1.1.3 Delmål
- Utarbeide og få godkjent dokumentasjon for anlegget
- Opprette en nettside, og holde den oppdatert under hele prosjektet
- Finne forslag til løsninger med styring og sensorer til anlegget
- Sørge for at systemet gjør det mer energibesparende enn tidligere system
- Programmere PLS og HMI system
- Utarbeide pressemelding og plakat
- Presentere prosjektet til medstudenter og andre interesserte
- Gjennomføre prosjektet innenfor de planene og budsjettene som er planlagt
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
3
2 Teori
Tidligere anlegg
2.1.1 Anlegget
Figur 1 Ventilasjonsanlegget på Bergegården
Tabell 2 Komponentspesifikasjon av eksisterende anlegg utenfor elektrotavle.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
4
Anlegget blir styrt av TAC Xenta 282 kontroller.
Som vi ser på tabell 2 ser vi at systemet består av spjeld og ulike sensorer. Blant annet
temperatursensorer for kanaler, ute, inne og til vann. Trykksensorene er montert forskjellige plasser på
kanalene. Dette gjelder også spjeldene. Disse blir styrt av kontrolleren TAC Xenta 282. Plassering av
alt er vist på figur 2.
Figur 2 Skisse av hvordan ventilasjonsanlegget er montert
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
5
Figur 3 viser hvordan anlegget ble brukt ved tidligere installasjon.
- Første montasjeskinne har hovedbryter til anlegget og rekkeklemmer for oversiktlig og enkel
kobling.
- Andre montasjeskinne til venstre har kontaktorer med motorvern til hver av motorene til
ventilasjonen og sirkuleringspumpen til varmebatteriet.
- Tredje montasjeskinne til venstre er automatsikringer til styrestrøm, motorer, varmebatteri og
varmegjenvinningen.
- Femte montasjeskinne til venstre er rele og kontaktor til spjeld i selve anlegget.
- Andre montasjeskinne til høyre er kontrolleren TAC Xenta 282 med bruker panel.
Figur 3 Bilde av elektrotavle før utvidelser
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
6
Figur 4 Koblingsskjema av Xenta 282
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
7
2.1.2 Funksjonsbeskrivelse
Denne funksjonsbeskrivelsen er et utdrag fra tidligere dokumentasjon som lå ved anlegget.
«Systemet blir som tidligere nevnt styrt av kontrolleren TAC Xenta 282. Måten anlegget blir styrt på
nå er at ved oppstart så åpner først avkastspjeld KA50 og avtrekksviften JV50 starter. (Se Figur 2)
Varmegjenvinning LX01 styres til maksimal gjenvinning. Etter innstilt oppstartstid åpner uteluftspjeld
KA40 og JV40 starter og normal regulering begynner.
Ved stopp stenger uteluftspjeld KA40 og avkastspjeld KA50.
Timer:
Aggregatet startes for forlenget drift innstilt tid via trykkbryter. Ved fornyet trykk på bryter stoppes
tidsfunksjonen.
Sirkulasjonspumpe JP40
Pumpen er i drift oktober – april eller ved lav utetemp samt når varmeventil SB40 åpner.
Mosjonering ved pumpestopp via tidskanal.
Forriglinger:
Sirkulasjonspumpen JP40 forrigler viftene JV40 og JV50 når pumpene er i normal vinterdrift.
Tilluftsviften og avtrekksviften er kryss forriglet, forrigling resettes via operatørpanel. Kortsluttet føler
RT55 i varmebatteriretur forrigler aggregatet og gir alarm.
Spenningsavbrudd:
Uteluftspjeld KA40 og avkastspjeld KA50 stenger via fjærtilbaketrekk.
Frostvakt:
Frostvakten RT55 utløses ved for lav temperatur og stopper aggregatet for å unngå frostskader.
Frostvakten resettes via operatørpanel.
Temperaturregulering
Avtrekkstemperaturen reguleres via RT50. Tilluftstemperaturen begrenses mellom 16 og 25 grader via
temperaturføler RT40
Ved økende varmebehov skjer reguleringen i følgende sekvens:
1. Varmegjenvinner LX01 øker varmegjenvinning
2. Varmeventil SB40 åpner for varme
Driftstider: JV40 og JV50 er i drift fra 06:00 – 22:00
Pumpemosjon 12:00-12:10 hver mandag» (Funksjonsbeskrivelse ventilasjonsanlegg Bergegården)
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
8
2.1.3 Strømforbruk
En av grunnene til at SE ville ha denne utvidelsen var at de hadde for lite overvåking av anlegget slik
det sto. Av denne grunnen blir det en grov tilnærming av hva strømforbruket kommer på. Dette er
regnet ut etter beste evne med verdier på motorer, elektrokjele, kontroller og så videre. Under viser
utregninger på hvor mye anlegget bruker på gitte tidsperioder fra den tidligere funksjonsbeskrivelsen.
SE sin strøm leverandør er Sunnfjord Energi.
Strømprisen er tatt ut i fra Sunnfjord Energi sine hjemmesider. Ser ut i fra fastpris 1 år. Den sier at pris
per KWh er på 37,8 øre. [1] Velger å regne ut hva prisen blir i løpet av en sommer måned. Regner da
med at en måned har 30 dager.
Verdier og komponenter er fra tabell 3 er tatt ut ifra gamle tegninger
Tabell 3 Utregninger av strømforbruk av tidligere anlegg
Enheter Spenning (Volt) Strøm (Amper) Effekt (Watt) Kost per måned
(NOK)
Tilluftviftemotor 220 19,80 5 500 731,81
Avvtreksviftemotor 220 19,80 5 500 731,81
Elektrokjele 220 198,00 75 000 20 412,00
Varmegjennvinner 220 1,01 385 51,21
Sirkulasjonspumpe
varmebatteri
220 0,90 343 45,63
Kontroller TAC
Xenta 282
24 2,00 48 9,58
Pris for ventilasjonsanlegget på en måned 21 982,04
Siden vi ikke har endret så mye på komponentene som er koblet opp nå. Er det ikke mye vi har spart
SE for, men nå har de muligheten til å sette inn flere funksjoner, sensorer og spjeld slik at det blir et
mer besparende anlegg.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
9
Ventilasjon
2.2.1 Generell teori
Ventilasjon er noe som er i de fleste bygg og formålet er å skape god luftkvalitet og inneklima. Det
finnes forskjellige typer ventilasjon, men vi skal skrive om behovsstyrt ventilasjon da det er det
oppgaven vår går ut på. Behovsstyrt ventilasjon går ut på å effektivisere ventilasjonen i en bygning
med en automatisert løsning. En slik løsning kan være å bruke ulike sensorer for å detektere behovet
for ventilasjon i rom/etasjer. Eksempel på sensorer kan være temperatursensor, bevegelsessensor og
CO2-sensor.
Den letteste måten å styre ventilasjonsanlegg på er å tidsstyre med en fast luftmengde, men det er et
par ulemper med det. Da for eksempel hvis et rom ikke er i bruk så vil det være unødvendig
energibruk å ha full ventilasjon i det rommet. I tillegg hvis et rom er dimensjonert for mange folk og
det er få folk som bruker det så er det risiko for at det blir kaldt. For å løse dette så finnes det mange
forskjellige Variable Air Volume -løsninger (VAV). Dette går ut på at vi kan variere luftmengden i et
ventilasjonssystem.
Med et Demand Controlled Ventilation system (DCV) så blir behovet regulert automatisk. Det vil si at
systemet må ha tilbakemelding i form av ett signal. Dette signalet kan være sensorverdier som måler
temperatur eller luftkvalitet og ventilasjonen blir da styrt ut i fra dette. [2]
Når man snakker om behovsstyrt ventilasjon så mener man at alle deler av en bygning får nødvendig
tilført luftmengde ut i fra behovet i hver enkelt del av bygningen.
Som tidligere nevnt så finnes det forskjellige typer system innenfor behovsstyrt ventilasjon. Noen av
de mest vanlige er VAV-system og DCV-system. Hvis vi regulerer luftmengden i et
ventilasjonssystem ut i fra antatt behov så blir det kalt for et VAV-system, men hvis luftmengden
reguleres automatisk etter målte behov i de ulike sonene/rom så blir det kalt et DCV-system.
Hovedforskjellen på disse to begrepene er at ved et VAV-system så reguleres ventilasjonen ut i fra en
fast verdi eksempelvis en bevegelsessensor eller tidsbestemt.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
10
Ved et DCV-system så vil ventilasjonen reguleres ut i fra målte verdier på ulike rom/soner
eksempelvis temperatursensor eller CO2 sensor som gir tilbakemelding på rommets luftkvalitet. Disse
signalene brukes til å regulere ventilasjonen automatisk der målt luftkvalitet sammenlignes med ønsket
luftkvalitet og reguleres ut i fra dette. Temperatursensoren er en veldig vanlig parameter for å sjekke
om luften som blir tilført i et rom klarer å opprettholde ønsket verdi. I større bygg som skoler så er
CO2-sensor relevant da det til tider kan bli stor pågang på de ulike rommene. Desto flere personer i et
rom jo høyere vil CO2 konsentrasjonen bli. Så ved en kombinasjon av CO2-sensor og temperatur
sensor så vil en kunne oppnå et godt inneklima ved å regulere luftkvaliteten ut i fra disse indikatorene.
2.2.2 Lovverk
Med tanke på arbeidstakerne som har kontor i bygget må funksjonene og styringene fortsatt ivareta
arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Dette er hjemlet i arbeidsmiljølova kapittel 4 krav til
arbeidsmiljøet. Siden det hovedsakelig kun er kontorer i bygget er det ikke nødvendig med spesielle
tiltak. [3]
Forskjellige krav
Under er det nevnt forskjellige normer og krav om dokumentasjon, sensorer og spjeld [4].
Dokumentasjon
DCV anlegg skal ha et minimumskrav på dokumentasjonen med:
- Funksjonsbeskrivelse
- Automatikkskjema
- Utfylt VAV- kontrollskjema
- SFP måling ved definert maksimal og minimal last
- Samsvarskontroll
- Protokoll for samordnet funksjonskontroll
Siden dette ikke er et fullt ut behovsstyrt ventilasjonsanlegg, men en utvidelse vil ikke alle disse
dokumentene være nødvendig.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
11
Temperatursensor
De viktigste normene fra arbeidstilsynet sier at termisk inneklima skal ligge på over 19 og under 26 C.
helst ligge på 22 C konstant. Hvis dette er tilfellet skal det ikke overstige en periode på 14 dager.
Maksimal målefeil for temperatursensor i arbeidsområdet
0-40 C: +/- 0,5 C [5]
CO2 sensor
De viktigste normene fra arbeidstilsynet sier at luftkvaliteten skal ha CO2 < 1000 ppm. Noen CO2
sensorer er det krav til jevnlig vedlikehold og kalibrering av sensorene. [5]
Klima og luftkvalitet
Tabell 4 Påvirkningsgrad fra forskjellige kilder
Påvirkningskilde l/s m2 m3/time og m2
Personbelasting 7 25,2
Emisjon høy 2 7,2
Emisjon middels 1,4 5
Emisjon lav 0,7 2,5
I tabell 4 viser vi forskjellige minimumskrav arbeidstilsynet har satt til klima og luftkvalitet på en
arbeidsplass. Dette er for å kunne stille tydelige krav til hvilke opplysninger vi må ha for å kunne
vurdere om kravene er oppfylt. [6]
Tabell 5 Utregning av behov av luftmengde på forskjellige rom med forskjellig antall personer
Romeksempler fra
bygget Areal (m2) Antatt antall personer Behov l/s m2 m3/time og m2
Kontor 1 person 15 1 28 100,2
Kontor 2 person 25 2 49 175,4
Kontor 2 + personer 38 3 74,2 265,6
Møterom 35 8 105 376,6
Lager 57 2 128 460,8
Toalett 2,6 1 10,64 38,2
Tabell 5 viser minimumsbehovet til forskjellige rom hos Bergegården. Vi hadde ikke mulighet til å
måle disse siden vi kom seint i gang med testing. Dette er tatt med for å vise hvilke krav som er satt i
forskjellige arbeidslokaler. Det er høyere utslipp på lageret siden den er kombinert med SE sin egen
garasje.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
12
2.2.3 Besparelse
Ved installasjon av et behovsstyrt ventilasjonssystem så kan vi oppnå stor reduksjon av energibruken i
ett bygg. For eksempel ved SE så har de et VAV-system som regulerer ventilasjonen med tidsstyring
og sensorer i ventilasjonskanalene (Se funksjonsbeskrivelse).
Et behovsstyrt ventilasjonssystem med sensorer i rom og frekvensomformere til regulering av
viftehastighet vil gjøre energibruken betraktelig mindre. Prisen for ett slikt system kan være høy da det
er mye avansert teknisk utstyr som skal inn i bygningen. Som for eksempel PLS, frekvensomformere
og sensorer, men i ett bygg der driftstiden er varierende så vil sannsynligvis ett slikt system lønne seg i
det lange løp.
Figur 5 Forskjellen på CAV-system og behovsstyrt ventilasjon (DCV)
På figur 5 så ser vi det at et Constant air volume -system (CAV) bruker en del mer energi enn et
behovsstyrt ventilasjonsanlegg.
Behovsstyrt ventilasjon påvirker følgende energiposter, rangert etter energireduksjonspotesialet:
Tabell 6 Energiposter
1 vifteenergi
2 oppvarming av ventilasjonsluft
3 kjøling av ventilasjonsluft
4 romoppvarming
5 automatikk
6 drift av sensorer og drift av varmegjenvinner
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
13
Som vi kan se over så er vifteenergien den posten som bruker mest energi. Så ved bruk av
frekvensomformer så kan man redusere energibruken på disse betraktelig.
Spesifikk vifteeffekt (SFP) er forholdet mellom den elektriske effekten som er nødvendig for å drive
en vifte, og den luftmengden som forflyttes ved hjelp av vifta.
Noe av det som har størst effekt på energireduksjon i ett bygg er reduksjonen av luftmengder gjennom
behovsstyring og spesifikk vifteeffekt. Som vi ser i tabell 6 så er vifteenergien det som kan reduseres
mest.
Figur 6 Forholdet mellom spesifikk vifteeffekt og luftmengde
På figur 6 ser vi forholdet mellom spesifikk vifteeffekt og luftmengde i et dårlig regulert DCV-system
og et godt regulert DCV-system.
Som vi ser i figuren over så ser vi det at et dårlig regulert DCV- system vil medføre ingen reduksjon i
SFP, mens i et bra regulert DCV-system så vil SFP reduseres betraktelig og vil gi forbedret ytelse.
Faktorer som er viktig for å få et godt regulert system er plassering av sensorer slik at de gir ett godt
bilde på ventilasjonsbehovet. For eksempel at en temperatursensor ikke står i nærheten av varmekilder
eller blir påvirket av sollys. Den røde kurven har konstant driftstrykk over viftene uansett luftmengde.
Den gule er ett trykkstyrt anlegg og den blå er ett spjeldoptimalisert anlegg. Ett spjeldoptimalisert
anlegg innebærer å regulere hovedluftmengdene i forhold til spjeldposisjonene slik at minst ett spjeld
er i maksimal åpen posisjon. [2]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
14
Modbus
Modbus er en seriell kommunikasjonsprotokoll utviklet av Modicon i 1979 til bruk sammen med PLS.
Det er en metode som er brukt til å overføre informasjon på serielle linjer mellom elektroniske enheter.
Den som kaller etter informasjon er en Modbus Master, og den som gir ifra seg informasjonen er en
slave. I ett standard Modbus nettverk er det en Master og opp til 247 slaver.
Ettersom Modbus er en åpen protokoll, så betyr det at produsenter kan bruke det i sitt utstyr uten at de
må betale avgifter for dette. Det har blitt en standard protokoll for kommunikasjon innenfor industrien,
og er nå en av de mest utbredte måtene å koble sammen industrielt elektronisk utstyr. Modbus er
typisk brukt til å overføre signaler fra instrumenter og kontrollenheter tilbake til hovedkontrollenheten.
Modbus eksisterer for serielle linjer (Modbus RTU og Modbus ASCII) og for Ethernet (Modbus TCP)
Figur 7 Singel seriell kabel kontakt til venstre og hvordan bit blir sendt til høyre.
Data er sendt mellom master og slave i serie av enere og nuller også kalt bit. Hver bit er sendt som en
spenning. Null er sendt som positiv spenning, mens en er sendt som negativ spenning. Hastigheten på
sendingene er meget høye. En vanlig hastighet er på 9600 baud (bits per sekund)
Informasjonen blir lagret i slave enheten i fire forskjellige tabeller. To tabeller lagrer av/på diskrete
verdier(coils) og to lagrer tallverdier(register). Coil og register har hver en read-only og en read-write
tabell.
Hver tabell har vanligvis 9999 verdier.
Tabell 7 Oversikt over Modbus diskrete- og tallverdier
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
15
Coil/register tall kan bli tenkt på som lokasjonsnavn ettersom de ikke blir med i meldingen. Det er data
adressen som blir brukt i meldingene.
For eksempel den første Holderegisteret 40001, har data adressen 0000. Forskjellen mellom de to
verdiene er offset.
Hver slave i nettverket blir gitt ett unikt enhetsadresse med tallene fra 1 til 247. Når Masteren ber om
data, så er den første byten den sender Slave adressen. På denne måten vet hver slaveenhet på
bakgrunn av den første byten om den skal akseptere eller ignorere meldingen.
Den andre byten som blir sendt i fra Masteren er funksjonskoden. Dette tallet forteller slaven hvilken
tabell den skal få tilgang til og om den skal lese eller skrive til tabell.
Tabell 8 Modbus funksjonskoder
CRC står for Cyclic Redundancy Check (syklisk redundanskontroll). Det er to bytes på slutten av alle
Modbus meldinger for feil deteksjon. Hver byte i meldingen blir brukt til å kalkulere CRC.
Mottakeren kalkulerer også CRC og sammenligner den opp mot CRC fra sender. [7]
Modbus RTU er en åpen seriell (RS-232 eller RS 485) protokoll som stammer fra Master/Slave
arkitekturen. Det er en bredt akseptert protokoll på bakgrunn av sin brukervennlighet og stabilitet.
Modbus RTU er brukt mye innenfor «Building Management Systems» (BMS) og industrielle
automasjon systemer(IAS).
Modbus RTU meldinger er enkle 16-bit CRC. Enkelheten av disse meldingen er for å sikre
stabiliteten. På bakgrunn av dette kan 16-bit Modbus RTU register strukturen bli brukt til å pakke inn
«floating point», tabeller, ASCII tekst, køer og andre urelatert data.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
16
Figur 8 Modbus meldingstransaksjon
Modbus er ansett som ett applikasjonslag melding protokoll, som sørger for Master/Slave
kommunikasjon mellom enheter tilkoblet på busser eller nettverk. På Open Systems Interconnection
(OSI) modellen, så er Modbus posisjonert på nivå 7. OSI modell er ett konseptuelt rammeverk som
beskriver funksjoner til ett nettverk eller telekommunikasjons system. Modellen bruker nivå for å gi en
visuell beskrivelse av hva som skjer i ett spesifikt nettverk system. [8] Modbus er tiltenkt til å være
forespørsel/svar protokoll og leverer tjenester spesifisert av funksjonskoder.
Modbus RTU pakker er bare ment til å sende data. Den har ikke evne til å sende parametere som
pekernavn, oppløsning, enheter, etc. Hvis noe sånt trengs bør vi vurdere andre protokoller slik som
BACnet, EtherNet/IP eller andre moderne protokoller.
Selv med begrensingene til Modbus RTU, så er det mange gode grunner til hvorfor dette er en god
utfordrer til andre industrielle protokoller. Modbus RTU er en dominerende faktor i markedet. Modbus
RTU trenger også mindre minne enn de fleste andre.
Standard Modbus RTU node adresser er mellom 1-254 med 0 reservert for kringkastingsmeldinger.
Ettersom det ikke blir noe bekreftelse på at meldingen er mottatt så blir 0 adressen sjelden brukt.
Forskjellen på Modbus RTU og Modbus TCP er at Modbus TCP kjører på ett Ethernet fysisk nivå,
mens Modbus RTU er et serielt nivå protokoll. Modbus TCP bruker også 6 byte overskrift til å kunne
bruke ruting. [9]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
17
Tabell 9 Egenskaper til Modbus/ASCII og Modbus/RTU
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
18
Frekvensomformer
2.4.1 Teori
Figur 9 Grunnprinsipp frekvensomformer
På figur 9 ser vi grunnprinsippet på hvordan en frekvensomformer fungerer. Den består av en
inngangskrets, mellomkrets, utgangskrets og kontrollkrets. Oppgaven til inngangskretsen er å likerette
den inngående spenningen. Mellomkretsens oppgave er å stabilisere og glatte ut likespenningen.
Oppgaven til utgangskretsen er å omdanne likespenningen til en kontrollerbar trefase spenning, der en
kan kontrollere amplituden, frekvensen og dreieretningen.
Kontrollkretsen sin oppgave er å styre og regulere alt som skjer inne i frekvensomformeren. Vi kan
også koble datamaskin og PLS til kontrollkretsen og gi den styresignaler. Frekvensomformeren har
normalt sett også ett betjeningspanel.
Når det gjelder bruken av frekvensomformer så blir det ofte brukt til å kontrollere dreieretning, turtall
og moment til en asynkronmotor.
På figur 10 kan vi se hvordan det fungerer.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
19
Figur 10 Typisk bruk av frekvensomformer
Ved hjelp av elektriske styresignaler, PLS eller ett betjeningspanel så kan vi styre start/stopp,
dreieretning, moment og turtall for en asynkronmotor som er koblet til en frekvensomformer. [10]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
20
2.4.2 Valg av frekvensomformer
Figur 11 Frekvensomformer av typen ACS 355 fra ABB
Dette er frekvensomformeren som SE har valgt å bruke fra ABB til å regulere viftene i
ventilasjonsanlegget deres. Det er bestilt to av denne typen. For å styre frekvensomformerne så vil det
bli brukt en PLS av typen Automation Server modell P (AS-P) levert av Schneider. Kommunikasjonen
mellom disse vil foregå gjennom feltbuss protokollen Modbus.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
21
2.4.3 Valg av adapter
Figur 12 FMBA-01 Modbus Adapter
Figur 12 er en Modbus RTU (Remote Terminal Unit) adapter som blir brukt til å kommunisere
mellom frekvensomformeren som vi bruker (ACS355) og PLSen. Modbus som er protokollen vi
bruker til å kommunisere mellom disse gjør det mulig å sende data fra PLSen og videre til
frekvensomformeren og fra frekvensomformeren til PLSen. Ved bruk av dette så kan vi regulere
hastigheten på viftene med frekvensomformerne og redusere energibruken betraktelig ut i fra
ventilasjonsbehovet i bygget.
Med en slik adapter så vil det bli mye mindre kabling. Frekvensomformeren har mange ulike adapter
som kan bli brukt for å kommunisere med en PLS, men grunnen til at vi valgte denne istedenfor for
andre protokoller er fordi vi har erfaring med Modbus fra tidligere emner. I tillegg så er det en åpen
protokoll.
Figur 13 Oppkobling av frekvensomformer med adapter
Som vi ser på figur 13 så ser vi det at adapter blir plugga rett inn i frekvensomformeren og videre til
en PLS. [11]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
22
PLS
En automasjon server(AS) fra Schneider. Programvaren StruxureWare Building Operation(SBO) er
fabrikkinstallert. AS kan i mindre anlegg være alene om å styre anlegget. I større anlegg er den gjerne
sammen med flere andre AS og blir bundet sammen av en Enterprise Server som har styring over alle
ASene.
AS kommer i to forskjellige varianter. En som har innebygget Power Supply (PS) og Input/Output
(I/O). Den andre har på Central Processing Unit (CPU) modulen bare kommunikasjonsporter til
Internet Protocol (IP), Universal Serial Bus (USB), RS-485 som er en kommunikasjonsstandard [12]
og TP/FT som er en vridd LonWorks kanal type [13]. Denne kan moduleres med opptil 32 I/O
moduler.
Tilkobling på CPU delen:
• To 10/100 Ethernet porter
• To RS-485 porter
• En LonWorks TP/FT port
• En innebygget I/O bus port
• En USB vert port
• En USB enhet port
Figur 14 SmartX Controller AS-P
USB enhetsporten gjør det mulig å oppgradere og kommunisere med AS-P ved hjelp av Device
Administrator. Som er et program fra Schneider som administrerer enheter i systemet. Det er med
denne at en setter inn parameteren på AS slik at en kan finne den igjen på nettverket.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
23
De to Ethernet portene er tilkoblet en innebygget Ethernet svitsj. Ene porten bør være tilkoblet
lokalnettverket og den andre kan bli brukt til å koble på en enkel WorkStation, Modbus Transmission
Control Protocol (TCP) eller BACnet/IP enhet
Det som er greit med denne kontrolleren er at den støtter de fleste av byggautomasjonsprotokoller som
er mye brukt i dag. Som for eksempel BACnet, LonWorks og Modbus. I dette prosjektet har vi vært
borti Modbus protokollen i forbindelse med frekvensomformere og sett på LonWorks protokollen i
forbindelse med Xenta kontroller i opprinnelig anlegg.
PLSen har mulighet for både skript og funksjonsblokk programmering. Den har og en grafisk editor
som bruker TAC Graphics Markup Language (TGML). TGML er et Extensible Markup Language
(XML) [14] dokumentformat for beskrivelser av TAC vektor grafikk [15]. AS-P har 4 GB med
embedded Multi-Media Controller (eMMC) minne. 2GB for applikasjonen og historiske data, og 2 GB
som er dedikert for sikkerhetskopiering.
Kommunikasjonen mellom AS og klienter kan bli krypter med bruk av Secure Socket Layer (SSL).
[16]
WORKSTATION
Workstation er grensesnitt hvor brukere og ingeniører kan koble seg på PLS. Her kan en se og
administrere grafikk, alarmer, tidsplaner, trend logger og rapporter. Ingeniører kan konfigurere og
administrere alle aspekter av en SmartStruxure løsning.
Vi kan lage brukerkontoer med forskjellige rettigheter, slik at riktige personer har tilgang til det de
trenger. Fleksibilitet til å lage en tilpasset visning etter brukers preferanser. Hver brukerkonto kan
endre sitt utseende etter eget ønske, uten at det påvirker de andre kontoene. Dette er noe vi og
bedriften ønsket, men fikk ikke tid til å ha med i prosjektet.
Alarmer kan bli tildelt spesifikke brukere eller gruppe av brukere. Brukere kan kun se alarmer som er
tildelt til dem. Programvaren logger alle handlinger med ett tidsstempel, hvem som gjorde det og
verdier som er endret.
Trend grafer er enkle å lage. Loggdata kan bli presenter som gjennomsnitt, min, maks eller delta i
tillegg til loggverdien. [17]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
24
Elektrokjele
Elektrokjelen er en varmtvannsakkumulator som varmes opp av med elektrisk motstandovn eller
elektrodekjel. Elektrokjeler er karakterisert ved lave investeringskostnader og høye driftskostnader.
Dette gjør at elektrokjel egner seg best til forsyning av topplaster eller som reservefyring i en
varmesentral. [18]
Elektrokjelen som blir brukt i bergegården er laget av Ing. Svein Dyrhoff for EB-Energi AS. Denne
ble laget i 1989 og har ett vannvolum på 70 liter. Den er koblet til med en trefase 220 V og har en
nominell ytelse på 75 kW. Det går vannrør fra denne elektrokjelen som ligger i kjelleren på bygget og
opp til ventilasjonsanlegget som ligger i tredje etasje. Det er en sirkulasjonspumpe ved elektrokjelen
og en annen sirkulasjonspumpe ved ventilasjonsanlegget. Ved ventilasjonsanlegget er det en
shuntventil styres av Xenta 282 kontrolleren. Shuntventilen gjør slik at enten vil det varme vannet
renne gjennom varmebatteriet, ellers vil det bli omdirigert utenom den. Det er forklart i
funksjonsbeskrivelsen når den skifter status.
Figur 15 Elektrokjel i fyrrom av Bergegården
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
25
3 Tekniske løsninger
Funksjonsbeskrivelse
Det er laget en funksjonsbeskrivelse for det utvidede anlegget. Denne inneholder hvilke komponenter
som er med og hvilke oppgaver de har. Sammenhengen mellom sensorer og aktuatorer er beskrevet på
en lett og forståelig måte. Slik at brukere av anlegget skal forstå hva som skjer ved ulike tilstander
uten å ha en dyp forståelse for automasjonsfaget. Funksjonsbeskrivelsen for dette prosjektet har tatt
mye utgangspunkt i den opprinnelige funksjonsbeskrivelsen, og lagt til eller fjernet funksjoner som
resultat av implementering av nye frekvensomformere.
Funksjonsbeskrivelsen kan være et hjelpemiddel for videre utbedring av systemet, slik at det vil bli
lettere å programmere inn sensorer inn på den nye kontrolleren ved en senere tid. I tabell 10 så er det
tatt ett utsnitt ifra funksjonsbeskrivelsen, med tanke på komponenter som ligger utenfor elektrotavlen.
Fullstendig funksjonsbeskrivelse i vedlegg 3.
Tabell 10 Enheter utenfor tavle
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
26
Undersøkte sensorer og målere
3.2.1 Temperatursensor
Tidlig i prosjektperioden så begynte vi å undersøke en del ulike komponenter som kunne bli brukt til å
styre ventilasjonen. Komponenter vi undersøkte da var fra Siemens siden det er det vi er mest kjent
med fra før av her på skolen. Her fikk vi hjelp av Olav Sande til å få listepriser og hvilke komponenter
som var nødvendig å ta med, men siden SE allerede samarbeidet med Schneider Electric så ville de ha
Schneider komponenter.
Andre komponenter vi undersøkte var ulike sensorer som temperatursensorer, CO2 sensorer og
bevegelsessensorer. Komponentene under er bare komponenter som vi har undersøkt og ikke bestilt
eller implementert i systemet.
Figur 16 Temperatursensor inne
Figur 17 Temperatursensor ute
Temperatursensorene kan bli brukt til å måle temperaturen inne og ute. De kan også kobles til en
kontroller for å få en oversikt over temperatur i bygget. Når man har en oversikt over temperaturen i
bygget eller ute, så er det gode indikatorer på hvordan luftkvaliteten er i bygget. Med disse
indikatorene så kan man regulere ventilasjonen ut i fra hvor varmt det er inne i bygget eller hvor kaldt
det er ute. [19]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
27
3.2.2 Bevegelsessensor
Figur 18 Bevegelsessensor
Bevegelsessensor var også noe vi undersøkte og kan brukes til å gi informasjon om hvilke rom eller
etasjer som er i bruk ved å koble de til en kontroller. Med denne informasjonen så kan man regulere
ventilasjonen ut i fra om det er folk tilstede eller hvor mange som er tilstede. En kombinasjon av
bevegelsessensor og temperatursensor er gode indikatorer på ventilasjonsbehovet i ett bygg. Det er
også lang levetid på disse og prisen er lav. [19]
3.2.3 CO2- sensor
Vi så også litt på CO2 sensor sin funksjon som indikator til å regulere ventilasjon. Den fungerer veldig
godt til rom med stor personbelastning som for eksempel klasserom og møterom. Ulemper den har er
at noen sensorer krever kalibrering for å få nøyaktige målinger over tid også er den dyr i forhold til
temperatursensor og bevegelsessensor.
Grunnen til at vi ikke har tatt i bruk noen av disse komponentene er fordi at det ville tatt for lang tid å
implementere de i systemet, kost og SE ville i hovedsak ha opp frekvensomformerne og ha styring på
disse. [19]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
28
3.2.4 Minusmåler
Figur 19 iEM3150 minusmåler
iEM3150 er minusmålerene SE har planer om å bruke her i Bergegården. De skal bli brukt til å lese av
strømforbruken. Den er kompatibel med PLS og bruker Modbus til å kommunisere med den på. Den
har og ett HMI display som gjør det mulige å stille inn ulike parametere ut i fra hva du vil den skal
vise og for å få kommunikasjon med PLS. [20]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
29
4 Programmering
Programvare
Programvaren som vi har brukt heter SBO som er laget av Schneider Electric. Det er en programvare
med mange ulike funksjoner og blir brukt til å optimalisere energibruk og styring av ett bygg.
Programvaren er brukervennlig og gir muligheten til å overvåke energibruken og alt av sensorverdier
over tid. Programvaren er kompatibel med flere kommunikasjonsprotokoller som for eksempel
LonWorks og Modbus. Dette gir oss muligheten til kommunikasjon med ulike komponenter som for
eksempel frekvensomformere og kontrollere.
Funksjoner som kan bli brukt i programmet er blant annet funksjonsblokker, skript, tidsplaner, alarmer
og trendlogger, for å styre og overvåke bygningen. Det er også mulighet for grafisk fremvisning av
bygget for å få en god oversikt over for eksempel ventilasjonen eller luftkvaliteten i ulike rom eller
etasjer.
Figur 20 Eksempel på arkitektur av et BMS (Building Management System)
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
30
Skript
Skript programmeringen består av et sett med instrukser som forteller PLSen å utføre handlinger for å
styre bygningen. Skriptsspråket blir kalt for Plain English
Figur 21 Eksempel på skript program som styrer viftene ut i fra bevegelse
Som vi ser på Figur 21 så er det et enkelt program for viftestyring, men det er mulighet for å lage
større og komplekse programmer til styring av lys og ventilasjon i større bygg. Alle variabler som blir
deklarert kobles til innganger og utganger på PLSen i programvaren.
Funksjonsblokker
Grafisk programmering der man setter opp funksjonsblokker med en eller flere parametere.
I funksjonsblokk diagrammet er det to hovedelementer:
- Enkle blokker som bearbeider data
- Koblinger som bearbeider data mellom de enkle blokkene
Parameterne i funksjonsblokken kan bli definert som numeriske verdier eller konstante verdier. Alle
variabler deklareres i funksjonsblokkene og kobles til innganger og utganger på PLSen i
programvaren. [21]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
31
Figur 22 Teller i funksjonsblokk program
Koblinger og tidsplaner
I SBO så kobler du verdiene til destinasjoner i for eksempel skript, funksjonsblokker, alarmer, grafikk
og tidsplaner.
Figur 23 Digital tidsplan koblinger
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
32
Som vi ser i figur 23 så kan det sammenkobles en digital verdi til tidsplanen for eksempel en digital
lysbryter. Så vil tidsplanen slå av og på lyset ut i fra hvilken verdi som er satt i tidsplanen. Tidsplanen
kan også brukes til å styre analoge verdier.
Figur 24 Eksempel på tidsplan
I figur 24 vises en tidsplan som blir brukt til styring av viftene der viftene vil være på fra 07:00-16:00
fra Mandag til Fredag og 08:00-15:00 på Lørdag. Tidene er satt etter ønske fra SE. Også kan det
legges inn unntak på for eksempel helligdager der det ikke er folk på jobb og ingen behov for
ventilasjon.
For å overkjøre denne tidsplanen manuelt så var vi nødt til å sette opp en funksjonsblokk program slik
som den under.
Figur 25 Funksjonsblokk med tidsplan og en knapp som input og ut verdien er viftene
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
33
Tabell 11 Sannhetstabell XOR gate
Input Output
A B A XOR B
0 0 0
0 1 1
1 0 1
1 1 0
I figur 25 så er det en funksjonsblokk som overstyrer tidsstyringen hvis det har behov for å slå av
viftene. Måten det blir gjort på er med en XOR gate den fungerer slik at når tidsplanen er på så vil
viftene gå, men når det trykkes på en knapp så vil både tidsplanen og knappen være true og da vil
outputen være false. Se tabell 11.
Kommunikasjon mellom frekvensomformer og SBO
For å få kommunikasjon mellom frekvensomformeren og SBO så er det nødvendig å stille inn alle
parameterne til frekvensomformeren ut i fra hvilken feltbuss adapter som blir brukt. Vi bruker FMBA-
01 som nevnt i kapittel 2.3.
I SNO opprettes det et Modbus masternettverk. Dette masternettverket kobles opp mot
kommunikasjonsport A. Det er her buskabelen mellom frekvensomformeren og PLS er koblet til.
Modbus masternettverk styrer frekvensomformerne som er «slaver» i nettverket.
Figur 26 Modbus masternettverk ved navn Frekvensomformere
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
34
Som vi ser i figur 27 så er Modbus nettverket opprettet. Når det er opprettet så er det viktig at alle
parametere som er satt til frekvensomformerne stemmer overens med det som blir Modbus nettverket.
Uten samme parametere så vil ikke SBO og frekvensomformerne kommunisere.
Figur 27 Konfigurasjon av Modbus masternettverk
Figur 28 Konfigurasjons av frekvensomformerne
I figur 28 og 29 så setter vi parameterne til de samme parameterne som er satt på frekvensomformerne.
Hver frekvensomformer har sin egen enhetsadresse i vårt tilfelle så er det 2 og 3. Framing mode, baud
rate og parity parameterne er satt til det samme som i frekvensomformerne. Når alle parameterne er
satt og sjekket at koblingene er rett så vil PLS og frekvensomformerne kommunisere. Da kan
kommandoer skrives og verdier leses fra frekvensomformerne. Måten det blir gjort på er vist i neste
avsnitt. [22]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
35
Kontroll- og statusord
For å styre frekvensomformeren med feltbuss sender vi kontrollord til frekvensomformeren fra PLS.
Deretter går frekvensomformeren i ulike tilstander ut i fra en bit kodet instruksjon av kontrollord.
Statusord inneholder informasjon som blir sendt fra frekvensomformeren til PLS. Det kan være for
eksempel fart og frekvens.
Kontrollord og statusord parameterne ligger inne i frekvensomformeren. Deretter lages Modbus
pekere med Modbus register som refererer til parameterne i frekvensomformeren.
For eksempel så har kontrollord Modbus register 40001. Deretter lages det en output i SBO. Der
legger du til register 1 og sender en bitkodet melding til frekvensomformeren ut i fra hva du vil den
skal gjøre. Alle parameterne og hva de ulike bit verdiene gjør kan finnes i manualen til ACS355 på
side 329.
Figur 29 Modbus multibit output med Modbus register 1
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
36
Figur 30 Setter Modbus multibit output til register 1 som er kontrollord
I figur 30 og 31 så er det bilde av outputen som styrer kontrollord til frekvensomformeren. Her kan du
sette bits til true/false ut i fra hva du vil den skal gjøre. Slik som det er satt opp på figurene så er den
startet.
For å starte frekvensomformeren så må den gjennom en start sekvens. På figur vises start sekvens som
frekvensomformeren må gjennom for å starte. [23]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
37
Figur 31 Start sekvens for frekvensomformeren ACS355
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
38
Betjening - grafikk
SBO Graphics Editor(GE) kommer med når Workstation versjonen av programmet installeres. Det er i
denne editoren vi kan utforme grafikken som skal bli brukt. I GE kan det lages avansert grafikk. GEen
inneholder verktøy for å lage geometriske figurer, symboler, fleksible data konverteringer,
animasjoner, dynamiske og interaktive.
GE kan brukes til å åpne og importere grafikk eller fotografier. Ved hjelp av Schneider sin Exchange
samfunn så kan vi få tak i mye ferdig laget grafikk av komponenter. Ved å linke figurer og
komponenter i SBO vil disse objektene kunne bli vist i Workstation og verdiene som er linket blir
oppdatert automatisk. [24]
Figur 32 Utklipp fra Graphics Editor
I figur 33. viser hvordan oppsettet på GE ser ut. Her startes det med ett blankt ark, og deretter legger
inn komponenter som gir ønsket funksjon. Det følger med ett lite bibliotek ved førstegangs bruk som
inneholder generelle komponenter som knapper og verdivisning. For å få tilgang til flere komponenter
kan det velges å utforme de selv. Vi vil da få komponenter spesifikt etter sitt eget ønske. Eller kan det
velges å laste ned bibliotek som andre Schneider brukere har laget og delt på Exchange samfunnet.
I tillegg til å lage komponenter kan det legges ved snippets på komponentene. Dette gir komponentene
funksjoner som videre kan bli brukt i Workstation. Dette er for eksempel at om det trykkes på
komponent så kan funksjonen være at den åpner opp et program, eller at den forandrer på en verdi som
er linket til en I/O eller en parameter i logikkprogrammeringen.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
39
I dette prosjektet så er det laget grafikk for noen hovedtemaer. Dette er temaene:
4.7.1 Layout
Figur 33 Oversikt over hele bygget
Figur 34 Eksempel på en etasje
I layoutene så ble bygget først tegnet opp i programmet SketchUp. Der ble bygget tegnet i sin helhet.
Både utvendig og planløsning på de forskjellige etasjene. Dette ble så importert som JPG filer inn i
GE. For den utvendige visningen ble det lagt et nytt lag oppå det opprinnelige bilde. På dette laget ble
etasjene delt inn i seksjoner og gjort det mulig for å interagere med dem. Dette gjør at når det trykkes
på en bestemt etasje så vil denne være linket videre til planløsningen for den etasjen. Den valgte
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
40
etasjen vil da bli vist istedenfor utsiden av bygget. I planløsningen er det lagt inn temperatursensorer.
De er her koblet opp mot verdier som vi har satt ettersom det ikke er installert temperatursensorer på
de forskjellige rommene.
4.7.2 Ventilasjonsrom
Figur 35 Ventilasjonsanlegget med verdier fra komponenter på bilde
I ventilasjonsrom grafikken vises en oversikt over ventilasjonsanlegget. Her er komponenter som
vifter, filter, spjeld, sensorer, varmegjenvinning og oppvarming vist. Dette grafikk bildet er dynamisk,
slik at vifter og spjeld skifter status berørende på hvilke verdier som er gitt. Disse verdiene vil kunne
bli hentet fra I/O moduler eller feltbussenheter.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
41
4.7.3 Frekvensomformer
Figur 36 Informasjon om frekvensomformeren
Her vises informasjon om frekvensomformeren. Dette er informasjon som pådrag, strømforbruk,
frekvens og spenning. Det er også lagt inn manuell styring av frekvensomformere. Vi vil da kunne
bestemme om en vil kjøre den tidsbasert eller overstyre dette og kjøre den manuelt. Det er mulig å
justere hastigheter på viftemotorer fra dette vinduet.
For å kunne vise frem verdier så har det blitt opprett Modbus pekere som leser verdier ifra
frekvensomformerne i 4XXXX registeret.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
42
4.7.4 Strøm
I Bergegården er det lagt opp fem minusmålere som kommuniserer ved hjelp av Modbus RTU
protokollen. Ved å laste ned en XML fil fra Schneider så er det mulig å få importert en ferdig løsning
på avlesning av minusmålere. I denne pakken så er det på forhånd satt opp hvilke register en får
spesifikke verdier ifra. Og det er ferdig laget grafikk for den spesifikke måleren. I vinduet er det gjort
klart for å kunne på en enkel måte lese av forbruket som de forskjellige leietakerne på bygget har.
Både forbruket nå og historikk over hva som er brukt. Dette gjør det enkelt for byggeier å kunne
fakturere riktig beløp til kunde.
4.7.5 Sammenkobling
Figur 37 Sammenkobling av komponenter mot verdier
Det er to forskjellige måter å koble opp komponenter mot verdier. Den ene måten er å gjøre det i et
regneark eller vi kan gjøre det gjennom en liste. For å legge inn en verdi på en komponent bruker vi
høyre kolonne til å bla seg frem til riktig verdi, eller vi kan søke seg etter den samme verdien. Når vi
finner den verdien så gjenstår det bare til å dra den over på riktig komponent og vil da være koblet
sammen.
Grafikk delen i SBO er meget intuitivt. Det å lage grafiske vinduer gjør det enkelt å visualisere
hvordan systemet driftes. Ved hjelp av et stort Schneider samfunn så kan en laste ned komponenter
som vi kan importere inn i vår egen GE. Då har en valget om å bruke dem videre eller justere dem slik
at de grafiske komponentene passer bedre inn med systemet en selv drifter.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
43
5 Måloppnåelse
Beskrivelse av hvordan vi utfylte og fullførte målene som ble satt under jobbing med rapporten til
forprosjektet. Målene er satt i henhold til høyskolen sine retningslinjer og ut ifra prosjektbeskrivelse
fra oppdragsgiver. Viser til vedlegg 1.
Hovedmål
«Prosjektere utvidelse og endringer i ventilasjonsanlegget i bygget Bergegården.»
- Hovedmålet ble jobbet med og utfylt ettersom vi fullførte delmålene som ble satt.
Delmål
«Utarbeide og få godkjent dokumentasjon for anlegget»
- Dette er utført etter hvert som vi har jobbet med prosjektet. Vi har fulgt retningslinjene til
høyskolen om hvilke dokumenter som skal inn og hvordan disse skal bli utarbeidet. Etter
dokumentene er levert og godkjente blir de eventuelt revidert om nødvendig. Deretter legger
vi de opp på nettsiden under dokumenter med godkjent dato.
«Opprette en nettside, og holde den oppdatert under hele prosjektet»
- Nettsiden ble satt opp tidlig i prosjektet og oppdatert jevnlig ca. hver andre uke eller hvis det
er noe spesielt som skjer. Nettsiden inneholder info om oss, prosjektet, godkjent
dokumentasjon og bilder.
«Finne forslag til løsninger med styring og sensorer til anlegget»
- Dette er gjennomført i samarbeid med SE og en kontaktperson fra Schneider. Vi har også selv
undersøkt og kommet med egne forslag til løsninger.
«Sørge for at systemet gjør det mer energibesparende enn nåværende system»
- Dette har vi gjort ved å regne på hvor mye forbruket kostet før og etter utvidelsen.
«Programmere PLS og HMI system»
- Fra tidligere emner har vi fått erfaringer til å kunne programmere PLS og utvikle en
brukervennlig HMI. Siden dette var et helt ukjent system for oss brukte vi mye av
produsentens forum til hjelp. Programmering og HMI er satt opp etter oppdragsgivers ønsker.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
44
«Utarbeide pressemelding og plakat»
- Pressemeldingen og plakaten er gjennomført etter retningslinjer fra faget ingeniørfaglig
systememne.
«Presentere prosjektet til medstudenter og andre interesserte»
- Dette er gjennomført både gjennom midtveispresentasjon og sluttpresentasjon.
«Gjennomføre prosjektet innenfor de planene og budsjettene som er planlagt»
- Planene er fulgt så godt det lar seg gjøre. Det har vært noen utsettelser på grunn av venting på
deler og program, men dette tok vi igjen senere. På grunn av ventingen la vi mer tid inn i
undersøking eller jobbing med rapporten. Budsjettet er holdt siden det ikke ble noen reising og
alt av arbeid og utgifter for deler er det SE som har tatt ansvar for.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
45
6 Diskusjon
En bacheloroppgave er en stor oppgave. Den krever at alle gruppemedlemmer er med på diskusjoner
og hvordan vi skal planlegge prosjektet slik at det gjennomføres på best mulig måte. Tidlig i
semesteret satt vi oss ned sammen og fant ut hvilken oppgave vi ønsket å jobbe med. Og hvordan vi
skulle jobbe med det. Når det er gruppearbeid så kan det fort hende at ett gruppemedlem velger å gjøre
mindre arbeid enn de andre på gruppen. For å forebygge dette, så ble det helt i starten laget et
regeldokument som gruppen ble enig om i felleskap. Se vedlegg 34. Denne forklarte hva som krevdes
av medlemmer for å være med i gruppen, og mulige sanksjoner ved bryting av disse reglene. Alle på
prosjektgruppen har gjort sin del av arbeidet og det er godt mulig at vi ville gjort det uten et
regeldokument. Men ved å lage det så er medlemmer oppmerksom på det og konsekvenser er gjort
synlig ved et skriftlig dokument.
Valget med å jobbe med byggautomasjon var noe som virket interessant for gruppen. Vi hadde lite
kunnskap om hvordan et ventilasjonsanlegg fungerte på forhånd. Prosjektbeskrivelsen som bedriften
sendte ut til oss var lite utfyllende. Den sa at bedriften hadde gått til innkjøp av to stykk
frekvensomformere, og ville integrere dem i ventilasjonsanlegget sitt. Dette vises i vedlegg 1. Ved en
så åpen beskrivelse på oppgaven så gjorde det vanskelig for oss å vite hvor vi skulle starte å
undersøke. Siden SE ikke hadde mye tidligere erfaringer med ventilasjonsanlegg, frekvensomformere
eller PLS. Ble det å lage en løsning som SE kan tilby sine kunder en del av oppgaven. Det gjorde at
det gikk mye tid på å finne ut hvordan vi skal styre et ventilasjonsanlegg effektivt. For å finne ut av
dette brukte vi tidligere løsninger fra andre bedrifter, bachelor- og masteroppgaver.
I og med at bedriften hadde lite erfaring med planlegging av ventilasjonsanlegg så hadde de ikke godt
nok grunnlag til å gi oss et konkret budsjett. Det var innforstått med at det ville koste en del, men ikke
hvor mye. Vi satt sammen en komponentliste som inneholdt Siemens komponenter. Dette er
komponenter som prosjektgruppen er vant med ettersom skolen bruker Siemens PLSer i sine emner.
Vi brukte en del tid på å finne ut et godt system som ville fungert bra til prosjektet. Etter oversending
av forslag til bedriften fikk vi svar at de ønsket en løsning fra Schneider. Dette på grunn av erfaringer,
avtaler og kontakter de allerede har med Schneider
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
46
Vår veileder hos bedriften tok kontakt med sin kontakt, og forespurte hvilke løsninger de mente passet
til prosjektbeskrivelsen. Prosjektgruppen hadde aldri direkte kontakt med Schneider representanten.
Dette gjorde at vi måtte forklare hva vi ønsket gjennom vår eksterne veileder. Og han måtte ta det
videre med Schneider. Og dette gjaldt samme den motsatte veien. Med denne informasjonsflyten
gjorde at det tok en god stund før vi fikk vite hvilke komponenter og programvare vi skulle jobbe med.
Det var ikke før starten av mars måned vi fikk vite hvilke utstyr og programvare vi skulle jobbe med.
Utstyret fra Schneider kom ikke før i midten av april. Det var vanskelig å finne ut hvordan vi skulle
bruke dette utstyret og sette opp lisenser. Vi leste mye i manualene og fikk til slutt kommet oss inn i
kontrolleren og begynt med programmering. Programmeringen fikk vi ikke tilgang til før slutten av
april.
Schneider har et internettbasert samfunn der brukere kan spørre spørsmål og legge opp løsninger på
hvordan forskjellige scenario er løst. Ettersom vi er studenter uten mye erfaring fra tidligere ville vi
gjerne få tilgang til dette. Og dette ble videreformidlet til ekstern veileder, han skulle undersøke og
kontakte sin Schneider kontakt om dette var mulig. Mens vi ventet på denne tilgangen så saumfarte vi
etter informasjon om produktet vi skulle jobbe med på internettet. Det var meget begrenset med åpen
informasjon å hente. Ettersom vi hadde fått tilgang til programvaren så startet vi med å teste ut
programmet med de forskjellige funksjonene den hadde å tilby. Det var ikke før helt i starten av mai at
vi fikk tilgang til Schneider samfunnet. Her var det mye informasjon om problemer folk har hatt, og
mulige løsninger på dette. Hadde vi hatt tilgang til dette samfunnet tidligere hadde dette lettet arbeid
for gruppen som kunne jobbet mer jevnt istedenfor mye arbeid i slutten av prosjektperioden.
Vi satt opp en arbeidsplan tidlig i semesteret. Der vi la inn arbeidsperiode og tidsfrister på ulike delmål
i prosjektet. Denne utarbeidet gruppen alene, men vi ser at i ettertid at vi skulle gjerne utarbeidet den
sammen med bedriften. Delmål som ikke krevde andre sin involvering som teori og rapportskriving
gikk fint i forhold til planen. Men når andre parter ble involvert ble det store tidsforskyvninger. Dette
var i hovedsak programmering og oppsett av nytt system. Grunnet sen bestemmelse av hvilke
komponenter som skulle brukes, var i på etterskudd der i fra starten av.
I og med at prosjektbeskrivelsen var åpen i starten av prosjektet. Var det ikke mange funksjoner som
opprinnelig var tenkt med. Vi diskuterte tidlig med ekstern veileder og byggeier hva de ønsket seg.
Men ettersom de ikke hadde for mye erfaring på området, ble det åpne forslag og ønsker. Det var ikke
før i starten av mai og slutten av prosjektperioden at forslagene kom. De ønsket å koble til
minusmålere på systemet. Frekvensomformerne og minusmålerne bruker Modbus RTU protokollen på
å kommunisere på. Vi så for oss at dersom vi fikk kommunikasjonen med frekvensomformerne til å
fungere, så kunne vi klare å få med oss minusmålerne i prosjektet og. Vi brukte en stund på å få opp
kommunikasjon mellom kontroller og frekvensomformer. Det gikk med noen dager på dette, der vi
testet ut ulike parametere, men ingenting fungerte. Det viste seg at busskablingen mellom kontrolleren
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
47
og frekvensomformeren som var problemet. Grunnen til dette var at busskabalen lå for nær andre
tilførselskabler oppe på kabelbroen. Dette gjorde at busskabelen fikk for mye elektromagnetisk støy
som gjorde at vi mistet kontakten. Dette løste vi ved å finne en annen føringsvei for busskabelen. En
annen løsning kunne vært og lagt en dobbelt skjerma vridd kabel. Dette kunne kanskje vært nok til å få
kontakt mellom frekvensomformerne og PLSen. Det var da såpass sent at vi ikke fikk implementert
minusmålerene. [25]
Vi hadde ikke foresett oss at levering og informasjonsflyten fra produsenten skulle ha så stor
innvirkning på prosjektet. Dette er en erfaring vi tar med oss videre til senere prosjekter. Bedriften har
også hatt andre oppdrag så det varierte med hvor mye tid som kunne avsees til oss med veiledning. Vi
hadde muligens en svak avgrensing på oppgaven. Dermed beveget vi oss utenfor den noen ganger,
som gjorde at det ble noen dager der fokuset på primæroppgaven gikk til andre ting.
Prosjektgruppen har hatt møter hver uke. Der vi har gått igjennom hva som er gjort og planene videre.
Vi har alltid vært oppmerksom på hvilke problemer vi hadde, og prøvd å legge planer for hvordan vi
skulle løse disse. I perioden vi ikke hadde tilgang på komponenter og programvare, gikk mye av tiden
med på å øke kunnskapen i forhold til ventilasjon. Det er og blitt gjort ett godt arbeid tidlig med
dokumentasjon. Noe som gjør at det ikke all dokumentasjon må skrives i løpet av siste måned.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
48
Videreutvikling av oppgaven
Det som er oppe og går nå er styring av frekvensomformerne fra data over nett. Dette er i henhold til
prosjektbeskrivelsen. Vi ønsket å kunne implementere mer i anlegget, men fikk ikke anledningen til
dette på grunn av sein bestilling og lang leveringstid. Under vil vi komme med ønsker SE har og
forslag vi har undersøkt oss fram til i løpet av prosjektperioden.
Det første som SE har planer om å innføre er å koble om sensorer og aktuatorer i fra Xenta 282 og
over på den nye PLSen. Ettersom Xenta 282 har releutganger så trenger PLSen en ekstra modul for
dette. Det er per dags dato ikke installert, men er vurdert anskaffet av bedriften. For å kunne styre
spjeld og sirkulasjonspumpe er dette nødvendig ettersom de er koblet til kontaktorer som krever 230 V
for å slå seg inn. [26]
En av ønskene fra bedriften sin side er å implementere minusmålere i det nye systemet. De har
allerede et system for dette, men har lyst å samle alt i samme toppsystem. Det er allerede montert
opp minusmålere rundt i bygget som er koblet med en buskabel og snakker sammen med Modbus
RTU protokollen. Det er trukket kabler fra PLS og ned til den feltbuslinjen som eksisterer mellom
minusmålerene. I SBO er det gjort klart for tilkobling til minusmålere og lesing av verdier fra
registere. Det vil være en mindre jobb å sette dette i drift. [20]
I dag så betales det ofte mer for effektuttaket enn for strømmen man bruker. [27] Ved å installere en
maksimalvokter kan det sørges for at effekttoppene ikke blir for høye, og det kan velges å koble ut
mindre prioriterte funksjoner når effekttoppene blir nådd. SE ønsker dermed å installere en
maksimalvokter i Bergegården. Denne vil da kunne implementeres i PLS slik at den kan bli
programmert inn i systemet der. [28]
Ved butikk og kontorlokaler for SE så er det installert ett eget ventilasjonsanlegg. Dette er av en nyere
versjon enn det prosjektgruppen har jobbet med. Dette ventilasjonsanlegget ønsker SE å koble til PLS
og styre det sammen med det andre som er i bygget. Det er ikke brukt mye tid på å undersøke om dette
lar seg gjøre. [29]
En ting som gruppen ønsket å implementere i prosjektet var reguleringen, men valgte å ikke ta det i
bruk grunnet tid. Noen av mulighetene er å regulere ventilasjonen ut ifra sensorer som trykk, CO2 og
temperatursensorer. Om det samtidig investeres i motoriserte spjeld vil ventilasjonen kunne stenges av
på områder som ikke er i bruk. Ved å ha en trykksensor i luftkanalene vil det da kunne reguleres slik at
resten av bygget fortsatt vil ha samme lufttrykk når viftehastigheten blir regulert ned. Ved å installere
CO2 og temperatur sensorer kan SE videre forbedre og overvåke luftkvaliteten i bygget.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
49
En av de sterke sidene i SBO er muligheten til å lage avanserte trendgrafer. Det er mulig å sette opp
trendlogging av alle verdier som er deklarert i SBO og lage ferdige grupper av dem og vise det i
grafer. Ved hjelp av dette vises trender over et lengre perspektiv. Og velge å gjøre justeringer ut ifra
dette.
Det finnes og en mobilapplikasjon som en kan bruke sammen med SmartStruxure systemet. Det trengs
å kjøpe en lisens for dette, men med denne kan en operere systemet fra mobilen sin. [30]
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
50
7 Konklusjon
Hovedmålet i prosjektet vårt har vert å styre viftene i ventilasjonsanlegget ved å bruke
frekvensomformere og en PLS. Grunnlaget for dette prosjektet er oppdragsgiver ønske om å redusere
energibruken i bygget og få en bedre oversikt over energibruken. På den måten kan de tilby dette
systemet til andre kunder. For å nå hovedmålet måtte vi sette oss inn i byggautomasjon da dette var
noe vi hadde lite erfaring med.
Vi har implementert to frekvensomformere i anlegget til å styre viftene ut i fra tiden på dagen. Det er
laget HMI av anlegget og til styring av viftene. Her er det mulighet for å overstyre viftene hvis det
skulle være behov for å slå de av eller på utenfor tidsstyringen. Det er mulighet for utviding av
systemet ved å implementere sensorer for å få en bedre oversikt over anlegget og regulere
ventilasjonen ut i fra det. Vi hadde egentlig planer om å implementere flere funksjoner i systemet, men
grunnet sen leveringstid så fikk vi ikke mulighet til dette.
Vi hadde også problemer med kommunikasjonen mellom frekvensomformer og PLS som gjorde at vi
måtte bruke mye av tiden vår på å få det til å fungere. Dette kunne vært løst på en raskere måte om vi
hadde hatt riktig verktøy tilgjengelig. Ettersom vi skulle jobbe med dataoverføring burde vi tatt med i
planleggingsfasen en måte å kunne tolke data som ble overført. Ved hjelp av en USB adapter ville vi
kunne koblet oss på frekvensomformeren med en datamaskin og sett hvilke data den sendte ifra seg.
Vi kunne da konstatert tidligere at det var problemer med oppkoblingen.
Videre så har vi tatt med oss mye god erfaring fra det å jobbe med prosjektarbeid. Dette kan være
krevende da det er flere på gruppen. Da er det viktig å fordele arbeidsoppgaver slik at alle vet hva de
skal gjøre slik at vi fullfører prosjektet innenfor de tidsrammene som er satt. Vi føler at dette har gått
bra og har prøvd å følge fremdriftsplanen så godt som det har latt seg gjøre. Ved å ha klare løsninger
på hva vi kan gjøre når det kommer avvik i fremdriften gjorde at vi klarte å bli ferdig med prosjektet
innenfor tidsfristen.
Resultatet av prosjektet er et fungerende automasjons system med styring av frekvensomformere fra
PLS. Det er også gode muligheter for utviding av systemet med andre funksjoner. Vi har gjort klart et
oppsett for tilkobling av sensorer, men ikke implementert dette. Dette noe som kan videreutvikles av
andre prosjektgrupper eller SE hvis de har ønske om det.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
51
8 Prosjektadministrasjon
Organisering
Figur 39 viser de tre nivåene prosjektet er delt inn i: oppdragsgiver, styringsgruppen og
prosjektgruppen.
Figur 38 Organisasjonskart med roller
8.1.1 Arbeidsgiver
Oppdragsgiveren for bacheloroppgaven er SE. De ble etablert som eget aksjeselskap i 2006, og er
medlem i den landsdekkende elektrikerkjeden EL-Proffen. De har tjenesteområde innenfor
elektroinstallasjon og retter arbeidet mot det offentlige, næringslivet, bostedmarkedet og industrien.
De holder til i Førde, og satser på lokal rekruttering. De er 11 ansatte og har 4 lærlinger. [31]
Figur 39 Logo Sunnfjord Elektro AS
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
52
8.1.2 Styringsgruppen
Styringsgruppen står for å diskutere og ta hensyn til alle viktige vedtak og avgjørelser i prosjektet.
Gruppen er sammensatt av:
Kontaktinformasjon og roller til styringsgruppen
Navn Rolle Epost
Joar Sande Prosjektansvarlig joar.sande@hvl.no
Olav Sande Veileder HVL AUT olav.sande@hvl.no
Lasse Berge Kontaktperson SE Lasse@sunnfjorelektro.no
Roy O. Eriksen Prosjektleder 247112@stud.hvl.no
Prosjektgruppen
Prosjektgruppen består av tre studenter med bakgrunn av ingeniørstudie automatiseringsteknikk.
Gruppa er sammensett av prosjektleder Roy O. Eriksen og prosjektmedlemmer Kjell Arne S.
Guldbjørnsen og Erlend Valdersnes. Alle har forskjellige utdanninger og erfaringer fra tidligere. Roy
har studiespesialisering med realfag og tidligere butikksjef, Kjell Arne har bakgrunn som elektriker og
Erlend har studiespesialisering med realfag. Gruppen har jobbet sammen med tidligere prosjekt i løpet
av studiet.
Kontaktinformasjon til styringsgruppen
Navn Epost
Roy O. Eriksen 247112@stud.hvl.no
Kjell Arne S. Guldbjørnsen 246932@stud.hvl.no
Erlend Valdersnes 247108@stud.hvl.no
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
53
Ansvarsfordeling
Som en gruppe skal alle ha en viss kunnskap om alt vi gjør i prosjektet. Oppgavene deles ut som
hovedansvar til hver enkelt person av prosjektleder. Det er da deres ansvar med videre delegering og at
ting kommer inn når de skal. Prosjektleder har ansvaret for endelig resultat. Det blir samarbeid med
oppgaver som programmering og dokumentasjon.
Roy er prosjektleder og tar for seg alt administrativt. Dette gjelder møteholding, planlegging,
arbeidsfordeling. Han har hatt oversikt over framdrift og frister i prosjektet. Han vil samarbeide mye
med Erlend når det gjelder det tekniske.
Kjell Arne har hovedansvaret på dokumentasjonen. Han har ansvaret for å delegere oppgaver slik at
alle bidrar på dokumentasjonen. Dette gjelder alle rapporter, presentasjoner, plakat og pressemelding.
Han har også ansvaret for å opprette og holde nettsiden oppdatert.
Erlend har det tekniske ansvaret for oppgaven. Han har da ansvaret for å delegere oppgaver som det
tekniske inneholder. Dette innebærer programmering, finne komponenter og tekniske løsninger for
prosjektet.
Alt av løsninger og informasjon tar vi i fellesskap ved møter eller når dokumentasjonen skal leveres
inn. Dette slik at alle i gruppen skal ha god kjennskap til det meste i prosjektet.
Fremdriftsplan
Under forprosjektsperioden lagde vi ett Gantt-skjema over hva vi hadde tenkt å jobbe med og hvor
lenge vi tenkte å jobbe med de forskjellige oppgavene. På grunn av lang ventetid på deler og
programvare er det en del frister som er endret siden den vi planla. Dette kan sammenlignes ved å se
på vedlegg 16 og 17. Det er noen ting som vi var nødt å utsette i forhold til planen.
Vi ser at alt av programmering, montering av anlegg, feilsøking og testing er blitt utsatt. Vi har forsøkt
å bruke tida godt med å undersøke løsninger og forslag til videreutvikling mens vi ventet på deler. Vi
hadde også glemt å legge til arbeidsperiode for midtveis- og sluttpresentasjon. Dette er noe vi har lagt
til i ettertid.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
54
Arbeidsmetoder
Vi gikk inn i dette prosjektet uten noe spesiell kunnskap om ventilasjon. For å kunne gjøre noe med
dette ble litteraturstudie brukt som metode. Ved litteraturstudie benytter vi oss av eksisterende
forskning og litteratur om ett valgt tema. Det som kan være utfordring med denne metoden er at om vi
leser eldre artikler og forskningsresultater om emnet, kan det være mulighet for at dette ikke lengre er
relevant. Nye lover og reguleringer kan være implementert som gjør eldre artikler utdaterte uten at
studenten selv skjønner eller vet om det.
I dette prosjektet er Sintef sine nettsider bitt mye brukt. Sintef er ett av Europas største uavhengige
forskningsinstitutter. Tidligere bachelor-/masteroppgaver om emnet har og blitt brukt i
litteraturstudiet. Dette har vært for å finne ut hva som er prøvd og forsket på før.
I den praktiske delen av prosjektet brukte kunnskap som vi har lært i løpet av de tre årene på HVL.
Dette er spesielt i fra Prosesstyring og Elektronikk og Datamaskiner. I elektronikk og datamaskiner
tilegnet vi oss kunnskaper om hvordan seriell dataoverføring gikk for seg. I Prosesstyring ble vi mer
kjent med dokumentasjon og programmering og oppsett av PLS og HMI.
Når systemet var ferdig programmert og montert gikk vi igjennom noen tester. Det ble først tatt
en Internal Acceptance Test (IAT) med prosjektgruppen. Deretter ble det gjort en Factory Acceptance
Test(FAT) sammen med bedriftens representant.
Viser til vedlegg 7(IAT) og vedlegg 8(FAT)
Møte
Møter har blitt holdt etter beste evne med det som var planlagt i forprosjektfasen. Faste møter med
gruppa har blitt holdt hver mandag bortsett fra i påsken. Dette grunnet alle gruppemedlemmene dro
hjem eller jobbet og det var lite nytt som var å nevne eller planlegge. Statusmøte har blitt holdt hvis
det er noen store endringer eller ting vi lurer på angående prosjektet. Vi valgte å legge til et for å holde
veiledere fra HVL og bedriften oppdatert. Siden vi har jobbet mye av tiden nede på kontorene til SE
har veileder og aktuelle kontakter blitt holdt oppdatert gjennom de flest fasene i prosjektet. Hvert møte
som er blitt holdt er det blitt skrevet en innkalling med saker som skulle diskuteres og generell
informasjon. Referat er også tatt og alt er lagret på OneDrive.
Møteplanen kan sees i vedlegg 20.
Møteinnkalling og referat i vedlegg 27.
Statusmøteinnkalling og referat i vedlegg 28.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
55
Nettside
Nettsiden til prosjektet er Behovsstyrt ventilasjonsanlegg.
Nettsiden inneholder
- Jevnlige innlegg med oppdateringer om hvordan det går med prosjektet.
- En egen side med enkel informasjon om deltakerne i prosjektet.
- Informasjon om bakgrunn, problemstilling og mål for prosjektet
- Bilder i løpet av prosjektet
- Dokumenter som blir lagt ut etter de blir godkjent av veileder fra skole og bedrift
- Linker til høyskolen og bedriftens hjemmeside
Nettsiden er utviklet igjennom Wordpress [32]. Wordpress er en gratis publiseringsplattform som på
en enkel og effektiv måte lar brukeren opprette personlige hjemmesider. Med et stort fokus på
utseende, nettstandarder og brukervennlighet. Det kreves ingen programmeringskunnskaper, men om
det ønskes går det an å selv legge til funksjoner som er basert på programmering.
Logg og timebruk
Gjennom hele semesteret har vi logget timer og hva vi har holdt på med. Dette for å kunne
dokumentere hvor mye tid vi har brukt på hver enkelt oppgave og sammenligne med hvor mye vi
hadde planlagt å bruke i forprosjektsperioden. Dette er for å kunne lære til senere prosjekter eller i
arbeidslivet hvordan vi skal fordele oppgaver og hvor lang tid oppgaver kan ta. Viser til vedlegg 21 til
25. Vedlegg 26 viser en detaljert oversikt over hvor mye tid vi har brukt på hver enkel oppgave
gjennom prosjektet.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
56
Økonomi
Hver bachelor får tusen kroner støtte fra HVL. Dette er noe vi ikke trenger å ta i bruk siden SE holder
til i Førde sentrum så det blir minimalt med reising. HVL står også for sponsingen av plakaten som
blir hengt opp ved slutten av bacheloren. Når det gjelder alt av komponenter som skal kobles opp ved
ventilasjonen på Bergegården er det SE som står for utgiftene. De bruker også egne montører som
kobler opp og kabler hele anlegget. Selve budsjettet er ikke med i rapporten etter ønske fra SE.
Verktøy
Dette er nettsider og programmer vi har brukt til å løse diverse oppgaver.
- Microsoft Office 365 og OneDrive
o Office 365 er delt ut fra skolen slik at vi har det beste alternativet når det gjelder
utvikling av dokumenter til prosjekter som denne. Dette på bakgrunn av tidligere
erfaringer med andre like løsninger. Den gir også muligheten til å sende mail og lagre
alt av dokumenter i OneDrive så alle i gruppen har tilgang til alt til enhver tid.
OneDrive er brukt til å lagre å redigere flere på samme tid.
- Facebook Messenger
o Kommunikasjon mellom gruppemedlemmer og avtaling av møter innad i gruppen.
o Planlegging med SE om møter eller hvis vi har hatt spørsmål
- Teamgantt
o Nettside som lager en enkel måte å lage, vise og dele Gantt-diagram på.
- Canva
o Nettside for utvikling av brosjyrer, plakater, logoer og masse annet. En lager det
enkelt med dra og slipp funksjon og mange muligheter til å redigere. Det er denne
siden vi har brukt til å lage plakaten vår.
- GIMP
o Bilderedigeringsprogram. Et gratis og godt alternativ til Adobe photoshop. Er blitt
brukt i sammarbeid med Canva til å lage plakaten.
- Sketchup
o Sketchup er brukt til å lage 3D tegning av Bergegården til bruk i GE for å få
oversiktlig og brukervennlig styring av valg av etasjer.
- AutoCAD
o AutoCAD er brukt til å lage forskjellige koblingsskjema til anlegget.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
57
Risikostyring
Risikovurdering er en samlet prosess som består av å planlegging, risikoanalyse og risikovurdering.
Dette handler om å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko, og
identifisere tiltak som kan redusere risiko. [33]
Helt i starten av prosjektet satt vi oss ned som gruppe og vurderte mulige faremomenter med å ikke
klare å gjennomføre prosjektet etter mål og tidsplan. Vi satt opp en tabell med ulike erfaringer i har
opplevd tidligere og erfaringer som andre prosjektgrupper har erfart. Ved å synliggjøre disse
faremomentene, så kan det lages en plan for hvordan vi skal håndtere dem. Vi kan lage tiltak for
hvordan vi kan minimere sjansen for at faremomenter skal oppstå og dermed sikre en bedre
prosjektgjennomføring. Ved nye prosjekt tar vi med erfaringer vi har tilegnet oss som kan bli brukt i
senere risikovurderinger. Vedlegg 19 viser vår risikoanalyse.
Prosjektevaluering
8.12.1 Gruppe
Siden gruppen har jobbet sammen ved tidligere prosjekt har vi kommet inn i en god rutine når det
gjelder å jobbe i litt større prosjekt. Vi har lært våre styrker og svakheter og bygget videre på dette
med å fordele arbeidsoppgaver med tanke på styrker.
8.12.2 Utfordring
Vi har hatt litt utsettelser når det gjelder programmering og kobling av komponenter. Vi kom tidlig
med forslag til komponenter til SE. Disse komponentene var fra leverandøren Siemens. Siden SE
hadde tidligere erfaringer og avtaler med Schneider ønsket de heller å bruke dem som leverandør av
komponentene. På grunn av lang leveringstid gjorde dette at vi ikke fikk startet med programmeringen
og kobling da vi hadde planlagt. Vi kompenserte med dette med å prioritere rapporten og
undersøkelser av løsninger til ventilasjonssystemet.
Vi slet en stund med kommunikasjonen mellom PLS og frekvensomformer. Vi lurte på om vi hadde
stilt inn parametere feil på frekvensomformere. Vi fant ut etter en del feilsøking at det var feil på
buskablene som var lagt opp. Neste gang vi i gruppen skal jobbe med datakommunikasjon mellom
komponenter så er det greit å ha en USB adapter til datamaskin slik at vi kan sjekke at komponenter
har riktig innstilte parametere og feil kan ligge i kablingen.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
58
8.12.3 Utbytte
Etter endt bachelor sitter vi igjen med mye gode erfaringer. Vi har blitt bedre kjent med å jobbe
sammen som en gruppe på større prosjekt. Siden vi fikk muligheten til å samarbeide med SE har dette
gitt oss en god erfaring med å jobbe tett med en bedrift.
Som gruppe føler vi at vi har fått mye igjen av prosjektet. Med tanke på kontakt med bedrift, jobbet
sammen med andre og det praktiske arbeidet i prosjektet. Prosjektet har gjort at vi har måtte lært mye
nytt og brukt mye av det vi har lært i diverse fag vi har hatt gjennom de tre siste årene ved HVL. Dette
gjelder rapportskriving og kunne ordlegge seg faglig og på riktig måte. Vi har også fått nytte av
programmering som vi har hatt gjennom flere fag. Dette med tanke på å kunne lage et strukturert og
godt program.
Det er en ting vi føler i forbindelse med prosjektet som har gitt oss mest utbytte. Det er hvordan vi skal
håndtere avvik i forhold til en oppsatt fremdriftsplan. Når noe ikke går etter planen, så må vi ha en god
løsning på dette slik at sluttresultatet blir levert i forhold til fristen. Dette er noe vi føler vi har løst på
en god måte.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
59
9 Referanser
[1] Sunnfjord Energi, «Sunnfjord Energi,» Sunnfjord Energi, 2018. [Internett]. Available:
https://www.sunnfjordenergi.no/pristabellar/. [Funnet 24 April 2018].
[2] M. Mysen og P. G. Schild, «Sintef,» 2014. [Internett]. Available:
https://www.sintef.no/globalassets/project/reduceventilation/behovsstyrt_ventilasjon_dcv-
forutsetninger_og_utforming.pdf. [Funnet 15 Januar 2018].
[3] «Lovdata,» 21 Desember 2005. [Internett]. Available:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62#%C2%A74-4. [Funnet 05 05 2018].
[4] M. Mysen og P. G. Schild, «Sintef,» 2013. [Internett]. Available:
http://docplayer.me/47152106-Behovsstyrt-ventilasjon-dcv-krav-og-overlevering.html.
[Funnet 2018 februar 13].
[5] Sintef, «Sintef Krav,» Sintef, 2013. [Internett]. Available: http://docplayer.me/47152106-
Behovsstyrt-ventilasjon-dcv-krav-og-overlevering.html. [Funnet 22 April 2018].
[6] Arbeidstilsynet, «Arbeidstilsynet,» Arbeidstilsynet, 2018. [Internett]. Available:
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/byggesak/veiledning-til-dokumentasjonskrav-ved-
soknad-om-arbeidstilsynets-samtykke/krav-til-ventilasjon/. [Funnet 14 April 2018].
[7] SimplyModbus, «SimplyModbus,» SimplyModbus, 2017. [Internett]. Available:
http://www.simplymodbus.ca/FAQ.htm#Modbus. [Funnet 9 April 2018].
[8] K. Shaw, «networkworld,» networkworld, 4 desember 2017. [Internett]. Available:
https://www.networkworld.com/article/3239677/lan-wan/the-osi-model-explained-how-to-
understand-and-remember-the-7-layer-network-model.html . [Funnet 10 mai 2018].
[9] RTA Automation, «RTA Automation,» RTA Automation, 2010. [Internett]. Available:
https://www.rtaautomation.com/technologies/modbus-rtu/. [Funnet 9 April 2018].
[10] A. Gylsth, «elektrofag,» [Internett]. Available:
http://w3.elektrofag.info/elektroteknikk/frekvensomformeren. [Funnet 21 Mars 2018].
[11] ABB, «ABB Side 117,» 1 Januar 2018. [Internett]. Available: https://search-
ext.abb.com/library/Download.aspx?DocumentID=3AUA0000066143&LanguageCode=en&
DocumentPartId=1&Action=Launch. [Funnet 25 April 2018].
[12] Techopedia, «Techopedia,» Techopedia, 2018. [Internett]. Available:
https://www.techopedia.com/definition/3664/rs-485. [Funnet 30 April 2018].
[13] LonMark International, «LonMark International,» LonMark International, 2018. [Internett].
Available: http://www.lonmark.org/technical_resources/terminology_t-z. [Funnet 30 April
2018].
[14] w2schools, «w2schools XML,» w2schools, [Internett]. Available:
https://www.w3schools.com/xml/default.asp. [Funnet 30 April 2018].
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
60
[15] Schneider Electric, «Schneider Electric TGML,» Schneider Electric, Januar 2011. [Internett].
Available: https://download.schneider-
electric.com/files?p_enDocType=Technical+leaflet&p_File_Name=03-00026-07-
en.pdf&p_Doc_Ref=03-00026-07. [Funnet 30 April 2018].
[16] Schneider Electric AS, «Schneider Electric AS-P,» Schneider Electric, 14 August 2016.
[Internett]. Available: http://www.ops-ecat.schneider-
electric.com/ecatalogue/browse.do?cat_id=BU_BAU_62111_L0&el_typ=node&nod_id=000
0000013&scp_id=Z000. [Funnet 18 April 2018].
[17] Schneider Electric AS, «Schneider Electric WorkStation,» Schneider Electric, 29 Mai 2015.
[Internett]. Available: http://www.ops-ecat.schneider-
electric.com/ecatalogue/browse.do?cat_id=BU_BAU_62111_L0&el_typ=node&nod_id=000
0000008&prev_nod_id=0000000006&scp_id=Z000. [Funnet 18 April 2018].
[18] K. A. Rosvold, «Store norske leksikon,» 29 November 2013. [Internett]. Available:
https://snl.no/elektrokjel . [Funnet 5 Mai 2018].
[19] Schneider Electric AS, «Schneider Electric Sensorer,» 1 Mars 2016. [Internett]. Available:
https://www.schneider-electric.com/en/download/document/F-27839/. [Funnet 1 Mars 2018].
[20] Schneider Electric AS, «Schneider Electric Minusmåler,» Schneider Electric, April 2012.
[Internett]. Available: https://www.schneider-
electric.co.kr/documents/Catalogue/iEM31003200_UserManual.pdf. [Funnet 15 April 2018].
[21] SBO, «SBO,» SBO, Oktober 2012. [Internett]. Available: http://tac-
xenta.ru/file_manager/solutions/smartstruxure/04_13010_01_en.pdf. [Funnet 26 April 2018].
[22] ABB, «ABB Side 315,» ABB, 1 Januar 2018. [Internett]. Available: https://search-
ext.abb.com/library/Download.aspx?DocumentID=3AUA0000066143&LanguageCode=en&
DocumentPartId=1&Action=Launch. [Funnet 5 Februar 2018].
[23] ABB, «ABB 319,» ABB, 1 Januar 2018. [Internett]. Available: https://search-
ext.abb.com/library/Download.aspx?DocumentID=3AUA0000066143&LanguageCode=en&
DocumentPartId=1&Action=Launch. [Funnet 5 Februar 2018].
[24] Schneider Electric, «Schneider Electric GE,» Schneider Electric, 4 November 2015.
[Internett]. Available: http://help.sbo.schneider-
electric.com/Topics/show.castle?id=8064&locale=en-US&productversion=1.6. [Funnet 16
April 2018].
[25] ABB, «ABB Side 45,» 1 Januar 2018. [Internett]. Available: https://search-
ext.abb.com/library/Download.aspx?DocumentID=3AUA0000066143&LanguageCode=en&
DocumentPartId=1&Action=Launch. [Funnet 5 Februar 2018].
[26] Schneider Electric, «Schneider Electric A AS,» Schneider Electric, 21 mai 2013. [Internett].
Available: http://www.ops-ecat.schneider-
electric.com/ecatalogue/browse.do?cat_id=BU_BAU_62111_L0&el_typ=node&nod_id=000
0000021&prev_nod_id=0000000020&scp_id=Z000. [Funnet 4 mai 2018].
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
61
[27] Agder Energi, «Agder Energi,» Agder Energi, 2018. [Internett]. Available:
https://www.aenett.no/kundeforhold/kundebetingelser/kundebetingelser-
bedriftskunde/effektmaling/. [Funnet 14 mai 2018].
[28] Schneider Electric, «Schneider Electric maksimalvokter,» Schneider Electric, 16 januar 2015.
[Internett]. Available: https://www.schneider-electric.no/no/product-range-presentation/836-
acti-9-cds-maksimalvokter/. [Funnet 8 mai 2018].
[29] Flexit, «Flexit,» Flexit, Januar 2016. [Internett]. Available:
https://www.flexit.no/globalassets/catalog/documents/25425_man_112140n_03.pdf. [Funnet
27 April 2018].
[30] Schneider Electric, «Schneider Electric App,» Schneider Electric, 21 mai 2013. [Internett].
Available: http://www.ops-ecat.schneider-
electric.com/ecatalogue/browse.do?cat_id=BU_BAU_62111_L0&el_typ=node&nod_id=000
0000010&prev_nod_id=0000000008&scp_id=Z000. [Funnet 7 mai 2018].
[31] Sunnfjord Elektro AS, «Sunnfjord Elektro,» [Internett]. Available:
https://www.sunnfjordelektro.no/. [Funnet 10 Februar 2018].
[32] Wordpress, «Wordpress,» Wordpress, 2018 Januar 11. [Internett]. Available:
https://wordpress.com/.
[33] Standard, «Standard,» Standard, 2018. [Internett]. Available:
https://www.standard.no/fagomrader/kvalitet-og-/risikostyring/. [Funnet 10 mai 2018].
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
1
10 Vedleggsliste
Vedlegg 1 – Prosjektbeskrivelse (oppdragsgiver)
Vedlegg 2 – Brukerveiledning
Vedlegg 3 – Ny funksjonsbeskrivelse
Vedlegg 4 – IO liste
Vedlegg 5 – HMI liste
Vedlegg 6 – Arkitekturskjema
Vedlegg 7 – Test dokument IAT
Vedlegg 8 – Test dokument FAT
Vedlegg 9 – Datablad Modbus adapter
Vedlegg 10 - Datablad minusmåler
Vedlegg 11 – Datablad SmartX Controller AS-P
Vedlegg 12 – Datablad Terminal Base TB-IO-W1
Vedlegg 13 – Datablad W1-Sized I/O Module
Vedlegg 14 – Datablad W1-Sized PS Module
Vedlegg 15 – Datablad DC-strømforsyning
Vedlegg 16 – GANTT-diagram forprosjekt
Vedlegg 17 – GANTT-diagram endelig
Vedlegg 18 – Milepæler
Vedlegg 19 – Risikoanalyse
Vedlegg 20 – Møteplan
Vedlegg 21 – Logg januar
Vedlegg 22 – Logg februar
Vedlegg 23 – Logg mars
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
2
Vedlegg 24 – Logg april
Vedlegg 25 – Logg mai
Vedlegg 26 – Timebruk
Vedlegg 27 – Møteinnkallinger og referat
Vedlegg 28 – Statusmøteinnkalling og referat
Vedlegg 29 – Prosjektbeskrivelse (Prosjektgruppe)
Vedlegg 30 – Forprosjektrapport
Vedlegg 31 – Prosjektavtale
Vedlegg 32 – Pressemelding
Vedlegg 33 – Plakat
Vedlegg 34 – Regler for gruppen
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
3
Vedlegg 1 - Prosjektbeskrivelse (oppdragsgiver)
Prosjektbeskriving
Bakgrunn for prosjektet er eit ønske frå Sunnfjord Elektro AS om å styre varme og ventilasjon i
Bergegården ved bruk av 2 stk. frekvensomformarar av typen ABB - ACS355-03E.24A4-2.
Sunnfjord Elektro AS ønsker ei fullstendig styring med GUI bilde som kan styrast frå data.
Gruppa må sjølv avgrense, eller legg til, omfanget av prosjektet, slik at det blir gjennomførbart.
Med vennleg helsing
Sunnfjord Elektro AS
Lasse Berge
Side 1 av 1
Tlf. 48180020 E-post: lasse@sunnfjordelektro.no
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
4
Vedlegg 2 - Brukerveiledning
Brukerveiledning for SmartX systemet i Bergegården.
Dette er en generell brukerveiledning for systemet som er laget i Bergegården. Den foretar seg
funksjoner som er implementert den 12.05.18 og hvordan det går an å navigere rundt i programvaren.
Om det trengs en dypere forklaring så henvises det til produsentens brukermanual for programvaren.
Det finnes to måter å logge seg på systemet. Den ene er å logge seg på Webstation gjennom systemet
sin adresse. For bergegården er adressen 192.168.80.105:80. For å få tilgang til denne, må en være
koblet lokalnettverket. Enten lokalt eller ved eksternt skrivebord.
Den andre måten er å åpne opp programvaren WorkStation som er installert på en maskin. Begge vil
få opp samme innloggings vindu, men ved å logge på WorkStation så har en tilgang til script og
grafikk editorer.
Figur 1 Innlogging
• Brukernavn: Bruk ditt tildelte brukernavn utstedt av administrator
• Passord: Bruk ditt utdelte passord for førstegangs innlogging og deretter skift til det du ønsker.
• Domene: La domene stå tomt.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
5
Figur 2 Navigasjon i SBO
Ved å bla i systemtreet på venstre side vil det kunne finne frem til de stedene som ønskes. Her finner
mapper for bygget som inneholder grafikk, kalender og logisk styring. Andre mapper er feltbuss
tilkoblinger og I/O modul.
Figur 3 GUI for frekvensomformerne
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
6
Trykk F11 for å få fullskjerm. Trykk F11 igjen for a avslutte fullskjerm.
På grafikken Frekvensomformer er det styring av frekvensomformer. Måten det kan styres her er:
• For å overstyre tid styringen av frekvensomformer kan det trykkes på Av/På knappene for
Luft inn og Luft ut. Ved å gjøre dette vil systemet overstyre den tidsinnstilte reguleringen.
• VFD INN og VFD UT viser om systemet er startet eller om det er i dvale modus.
• Målerne viser hvilke turtall viftemotorene kjører på.
• Linjen under målerne kan justeres for å stille inn hvilken verdi det ønskes viftemotorene skal
kjøre på. Frekvensomformeren vil starte opp på det samme nivået som den hadde når den gikk
i dvale.
• VSD boksene viser nåværende verdier på systemet. Det kan vise og gjemme boksene ved å
trykke på VSD knappen på bunnen av siden.
Figur 4 Startsekvens
Om det skulle ha vært ett strømbrudd og frekvensomformere har mistet strømmen så må den startes
opp ved en sekvens.
• I venstre kolonne, bla deg frem til Server 1/Frekvensomformer/VFD
INN/Controllword/Modbus Multibit Output.
• Skift parametere slik at
o Bit0 = False
o Bit1 til Bit7 = True
o Bit8 og Bit9 = False
o Bit 10 = True
o Bit11 til Bit14 = False
o Bit15 = true.
• Lagre
• Systemet er nå online og tids eller manuell styring vil kunne gjenopptas.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
7
Figur 5 I/O konfigurasjon
Når det er laget til en I/O enhet og vil binde inngangene på modulen til verdier som kan det leses og
brukes andre steder i systemet så høyreklikker en på selve modulen og velger rediger i regneark. Da
vil det få opp ett regneark der det kan legges inne hvilke typer signal som kommer på inngangen. Det
kan legges inn maksimum og minimum reelle verdier for den komponenten som er koblet til. Og kan
etter det velge å bruke samme verdier videre, eller justere de verdiene i en annen skala.
Figur 6 Brukeradministrasjon
For å navigere til området det legges til nye brukere trykkes det på kontrollpanelet oppe i venstre
hjørne. Og velger deretter brukeradministrasjon. Her inne er det 3 valg:
• Brukerkontoer: Legge til, endre eller slette eksisterende brukere
• Brukerkonto grupper: Her kan det lages flere brukergrupper og gi ulike rettigheter til
gruppene. Hensiktsmessig om det har flere ingeniører som skal redigere på systemet, og har
andre brukere som muligens bare skal inn å se hvilke verdier ventilasjonsanlegget kjører på.
Da kan det gis ene gruppen andre rettigheter enn den andre gruppen.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
8
Figur 7 Innlegging av nye elementer
For å lage nye mapper eller nye funksjoner til eksisterende mapper så kan det høyreklikkes i venstre
kolonne og velge New. Det vil da få en liste over hva som kan legges til. Denne listen vil variere i
forhold hvilken mappe eller funksjon som velges å høyreklikke på. Den nye funksjonen som velges vil
legge seg under i foreldretreet.
Brukerveiledning er utarbeidet den 12.05.18 av: Roy Ove Eriksen 926 38 484
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
9
Vedlegg 3 – Ny funksjonsbeskrivelse
Funksjonsbeskrivelse anlegg 36001
Driftstider
Aggregatet styres via tidsskjema.
Ved oppstart åpner først avkastspjeld KA50/KA40 og avtrekksviftene JV50/JV40 starter.
Varmegjenvinning LX01 styres til maksimal gjenvinning
Ved stopp stenger uteluftspjeld KA40 og avkastspjeld KA50.
Sirkulasjonspumpe JP40
Pumpen er i drift oktober – april eller ved lav utetemperatur samt når varmeventil SB åpner.
Mosjonering ved pumpestopp via tidkanal.
VERN 36001
Forriglinger
Sirkulasjonspumpen JP40 forrigler viftene JV40 og JV50 når pumper er i normal vinterdrift.
Tilluftsviften og avtrekksviften er kryss forriglet, forriglingen resettes via operatørpanel. Kortslutter
føler RT55 i varmebatteriretur forrigler aggregatet og gir alarm.
Spenningsavbrudd
Uteluftspjeld KA40 og avkastspjeld KA50 stenger via fjærtilbaketrekk.
Frostvakt
Frostvakten RT55 utløses ved for lav temperatur og stopper aggregatet for å unngå frostskader.
Frostvakten resettes via operatørpanel
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
10
Regulering 36001
Temperaturregulering
Avtrekkstemperaturen reguleres via RT50. Tilluftstemperaturen begrenses mellom 16 og 25 *C via
temperaturføler RT40.
Ved økende varmebehov skjer reguleringen i følgende sekvens:
-1. Varmegjenvinner LX01 øker varmegjenvinning
-2. Varmeventil SB40 åpner for varme
Vifteregulering
Manuell justering av viftehastighet på Schneider webstation.
Returvannsregulering
Aggregater i drift:
Hvis returvannstemperaturen ved RT55 underskrider innstilt verdi, kommer returvannsregulatoren til å
ta over styringen av varmeventil SB40 for å hindre at frostvakten løser ut.
Stoppet Aggregat:
Returvannsregulatoren regulerer varmeventilen slik ønsket returvannstemperatur ved RT55
opprettholdes.
Innstillingsverdier 36001 Regulering temperatur: Avtrekksregulering
Med Max/min begrensing av tilluftstemp.
Objekt Forklaring Lev.inst.
RT50_B Børverdi avtrekkstemperatur 21*C
RT40_BB Beregnet børverdi tilluft KASKADE
RT55MIN_B Mingrense retur drift 12 *C
RT55RET_B Børverdi retur stopp 20*C
RT55 Frostvakt 5*C
JP40_STP Grense utetemp. Stopp JP40 10*C
SB40_X Kurve utetemperatur: -15 10*C
SB40_Y Økning under oppstart: 50 0%
Sommerdrift gjelder Mai – September
Og utetemperaturen overstiger 10*C
Driftstider 36001 Objekt Driftstid
JV40 Drift I henhold til tidsskjema
07:00-16:00 man-fre
08:00-15:00 Lør
Eller via timer
JV50 Drift Samkjøres med JV40
Pumpemosjon 12:00-12:10 mandager
JP40 Kontinuerlig vintertid
Samt ved åpen varmeventil
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
11
Alarmer 36001 Objekt Forklaring Alarmklasse
JV40 Driftsstopp B
JV40 Håndstyring C
JV50 Driftsstopp B
JV50 Håndstyring C
JP40 Driftsstopp B
JP40 Håndstyring C
LX01 Sumalarm B
QP40/QP50 Filtervakter sumalarm C
RT55 Frostvakt A
RT40 Temperaturalarm C (høy/lav tilluftstemperatur
Høyalarm blokkeres sommertid)
RT40 Følerfeil C
RT55 Følerfeil C
RT50 Følerfeil C
RT90 Følerfeil C
36001 Lang driftstid aggregat C
JP40 Lang driftstid C
Komponentspesifikasjon Vent-36001 Komponenter utenfor el tavle
ID-Kode Benevnelse Type TAC-artikkelnummer Vent-36001-
RT40 Temperatursensor kanal STD100-250 5123010000
Vent-36001-
RT50 Temperatursensor kanal STD100-250 5123010000
Vent-36001-
RT90 Temperatursensor ute EGU 5141100000
Vent-36001-
RT55 Vanntemperattursensor STX122-250 NTC 1.5kO 5123316000
Vent-36001-
KA40 Spjeld 15Nm, On/Off, fjær TAC M-AF24 8740000010
Vent-36001-
KA50 Spjeld 15Nm, On/Off, fjær TAC M-AF24 8740000010
Vent-36001-
QP40 Diff. Trykksensor kanal on/Off SPD900-200Pa 004701020
Vent-36001-
QP50 Diff. Trykksensor kanal on/Off SPD900-200Pa 004701020
Vent-36001-
QD41 Diff. Trykksensor kanal on/Off SPD900-200Pa 004701020
Vent-36001-
QD51 Diff. Trykksensor kanal on/Off SPD900-200Pa 004701020
Vent-36001-
VFD10
Frekvensomformer tilluft ACS355-03X-24A4-2
Vent-36001-
VFD11
Frekvensomformer avtrekk ACS355-03X-24A4-2
Vent-36001 Modbus RTU Adapter Frek. FMBA-01
Vent-36001 Modbus RTU Adapter Frek. FMBA-01
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
12
Grafisk
Oversikt over det forskjellige komponenter i anlegget satt sammen. Mulighet for å flytte sensorer fra
eksisterende kontroller over på den nye kontrolleren.
Muligheter for å justere frekvens på frekvensomformer gjennom HMI.
Mulighet for overstyre tidsstyringen på frekvensomformere.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
13
Vedlegg 4 - IO liste
Schneider Schneider Schneider
Tag Comment IO type Module type Slot Channel NO/NC
KA50 Spjeld DO Xenta K3 37 NO
KA40 Spjeld DO Xenta K3 37 NO
JP40ut Sirkulasjonspumpe, start DO Xenta K4 39 NO
LR40ut Varmegjenvinner AO Xenta Y1 23 NO
SB40 Varmebatteri AO Xenta Y2 25 NO
QD4050 Filtervakt tilluft/avtrekk UI Xenta U1 3 NO
RT55 Tempføler retur varmebatteri UI Xenta U2 5 NO
QD41 Trykkvakt tilluftsvifte UI Xenta U3 6 NO
QD51 Trykkvakt avtrekksvifte UI Xenta U4 8 NO
RT40 Tempføler tilluft SI Xenta B1 9 NO
RT50 Tempføler avtrekk SI Xenta B2 11 NO
LR40inn Frek.reg.varmegjenvinner DI Xenta X1 15 NO
JP40inn Sirkulasjonspumpe, drift DI Xenta X2 17 NO
JV40 Avtrekksvifte DO AS-P COM A 1 og 2 NO
JV50 Tilluftsvifte DO AS-P COM A 1 og 2 NO
Xenta 282 Kontroller DO AS-P TP/FT 11 og 12 NO
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
14
Vedlegg 5 – HMI liste
Tag Comment Input/Output Variabel type PLC declaration
AvPå_VFD_Inn HMI: Slå av eller på frekvensomformer til luft inn IN BOOL xAvPå_VFD_Inn : BOOL ; (* Input: HMI: Av/På frekvensomformer inn *)
AvPå_VFD_Ut HMI: Slå av eller på frekvensomformer til luft ut IN BOOL xAvPå_VFD_Ut : BOOL ; (* Input: HMI: Av/På frekvensomformer ut *)
Luft Ut.MotorCurrent HMI: Viser amper til frekvensomformer OUT REAL yLuft Ut.MotorCurrent ;(* Output: HMI: Viser amper til frekvensomformer *)
Luft Ut.MotorPower HMI: Viser effekt til motor i kW OUT REAL yLuft Ut.MotorPower ;(* Output: HMI: Viser effekt til motor i kW *)
Luft Ut.MotorVoltage HMI: Viser volt til motor OUT REAL yLuft Ut.MotorVoltage ;(* Output: HMI: Viser volt til motor *)
Luft Ut.OutputFrequency HMI: Viser frekvens til motor i Hz OUT REAL yLuft Ut.OutputFrequency ;(* Output: HMI: Viser frekvens til motor i Hz *)
Luft Ut.RunTime HMI: Viser driftstiden til frekvensomformeren OUT REAL yLuft Ut.RunTime ;(* Output: HMI: Viser driftstiden til frekvensomformeren *)
RPM_Verdi_Luft_Inn HMI: Viser omdreininger til motor. Luft inn OUT REAL yRPM_Verdi_Luft_Inn ;(* Output: HMI: Viser omdreininger til motor. Luft inn *)
RPM_Verdi_Luft_Ut HMI: Viser omdreininger til motor som sender luft ut OUT REAL yRPM_Verdi_Luft_Ut ;(* Output: HMI: Viser omdreininger til motor. Luft ut *)
Trackbar luft ut HMI: Justerbar slider for å endre omdreininger på motor ut IN DOUBLE xTrackbar luft ut ;(* Input: HMI: Justerbar slider for å endre omdreininger på motor ut *)
Trackbar luft inn HMI: Justerbar slider for å endre omdreininger på motor inn IN DOUBLE xTrackbar luft inn ;(* Input: HMI: Justerbar slider for å endre omdreininger på motor inn *)
Luft Inn.MotorCurrent HMI: Viser amper til frekvensomformer OUT REAL yLuft Inn.MotorCurrent ;(* Output: HMI: Viser amper til frekvensomformer *)
Luft Inn.MotorPower HMI: Viser kraft til motor i kW OUT REAL yLuft Inn.MotorPower ;(* Output: HMI: Viser effekt til motor i kW *)
Luft Inn.MotorVoltage HMI: Viser volt til motor OUT REAL yLuft Inn.MotorVoltage ;(* Output: HMI: Viser volt til motor *)
Luft Inn.OutputFrequency HMI: Viser frekvens til motoren OUT REAL yLuft Inn.MotorVoltage ;(* Output: HMI: Viser volt til motor *)
Luft Inn.RunTime HMI: Viser driftstiden til frekvensomformeren OUT REAL yLuft Inn.RunTime ;(* Output: HMI: Viser driftstiden til frekvensomformeren *)
VFD_INN_PåellerAv HMI: Viser om frekvensomformer for luft inn er på eller av OUT REAL yVFD_INN_PåellerAv ;(* Output: HMI: Viser om frekvensomformer for luft inn er på eller av
VFD_UT_PåellerAV HMI: Viser om frekvensomformer for luft ut er på eller av OUT REAL yVFD_UT_PåellerAv ;(* Output: HMI: Viser om frekvensomformer for luft ut er på eller av
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
15
Vedlegg 6 – Arkitekturskjema
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
16
Vedlegg 7 – Test dokument IAT
Behovsstyrt Ventilasjon
IAT
Bruk av anlegg
Ventilasjon til bygget Bergegården. Utvidelse med komponenter og funksjoner
Generell funksjonsbeskrivelse
Ventilasjonsanlegg som skal kunne gi frisk luft og varme til rom som i bruk ved bygget Bergegården.
Det skal implementeres frekvensomformere som styrer hastigheten til viftemotorer. Det skal legges
inn funksjoner som tidsstyring slik at en sparer energi når det ikke er personer til stede.
Relaterte dokumenter
- Prosjektavtale
- Koblingsskjema
- GA tegning
- Funksjonsbeskrivelse
- IO liste
Introduksjon
Dette dokumentet skal beskrive en detaljert test prosedyre for å verifisere anleggets funksjoner. Hver
funksjon skal bli testet av en student.
Tabell 1 Fullt navn, signatur og initialer til student
Student Signatur Initialer
Informasjon av test prosedyre
Hvis det oppstår en mindre feil, men det ikke går inn på bruk av anlegget vil det regnes som en B-
punch. Hvis en større feil oppstår som svekker anlegget vil det merkes som en A-punch. Hvis feil
oppstår skal disse beskrives nøye i punch liste tabellen.
En godkjent test skal ikke inneholde noen A-punch. Disse må bli endret før en fortsetter med testen.
Dukker det opp noen B-punch skal disse fikses til neste test.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
17
Test oppsett
Frekvensomformer og PLSer skal være koblet opp mot ventilasjonsanlegget i Bergegården.
Test begrensninger
- Skal teste alle nåværende funksjoner på anlegget.
Test av anlegget
Tabell 1 Resultater av testing av anlegget
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
Frekvensomformer
kan slås på
X KASG
Manuell styring av
frekvensomformer
– kan slås på
X KASG
Manuell styring av
frekvensomformer
– kan slås av
KASG
Kontakt mellom
smartX controller
og
frekvensomformer.
X KASG
Frekvensomformer
kan slås av
X KASG
Test av HMI
Tabell 2 Resultater av testing av HMI
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
HMI vises X KASG
Verdier fra
frekvensomformer
vises
fo1
Viser bare
hele tall.
Starter ikke
før den er
over 1. litt
avvik på
amper ca 1
A. lite avvik
volt
Fo 2
Avvik på ca
1 A.
Viser kun
hele tall
KASG
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
18
Start av
frekvensomformer
X KASG
Stopp av
frekvensomformer
X KASG
Justering av
hastighet (RPM)
X KASG
Ved oppstart skal
siste verdi være
gjeldene
X KASG
Tidsstyring X KASG
Mulighet for
ukeprogram
X KASG
Test av hjem funksjon
Tabell 1 Resultater av testing av hjem funksjon i HMI
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
Skifter bilde X
Viser Funksjoner
for anlegget
X
Viser verdier X
Test av layout funksjon
Tabell 2 Resultater av testing av layout funksjon i HMI
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
Skifter bilde X
Viser hele bygget X
Velge etasjer X
Test av minusmåler funksjon
Tabell 3 Resultater av testing av minusmåler funksjon i HMI
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
Viser strøm for
alla minusmåler
X
Graf åpnes med
verdier
X
Graf vises i
sanntid
X
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
19
Punch liste
Tabellen under viser alle A og B punch ramsa opp med detaljert beskrivelse
Tabell 1 Detaljert liste av punch etter alle tester av anlegget
Beskrivelse av punch A-punch B-punch Initialer
Frekvensomformer 1
Viser bare hele tall.
kW vises ikke før den er over 1.
Litt avvik på amper ca 1 A.
Lite avvik volt
Frekvensomformer 2
Viser bare hele tall.
kW vises ikke før den er over 1.
Litt avvik på amper ca 1 A.
Lite avvik volt
(Fikset)
Viser desimaltall. Dette var årsaken til mye av avviket.
X KASG
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
20
Vedlegg 8 – Test dokumentasjon FAT
Behovsstyrt Ventilasjon
FAT
Bruk av anlegg
Ventilasjon til bygget Bergegården. Utvidelse med komponenter og funksjoner
Generell funksjonsbeskrivelse
Ventilasjonsanlegg som skal kunne gi frisk luft og varme til rom som i bruk ved bygget Bergegården.
Det skal implementeres frekvensomformere som styrer hastigheten til viftemotorer. Det skal legges
inn funksjoner som tidsstyring slik at en sparer energi når det ikke er personer til stede.
Relaterte dokumenter
- Prosjektavtale
- Koblingsskjema
- GA tegning
- Funksjonsbeskrivelse
- IO liste
Introduksjon
Dette dokumentet skal beskrive en detaljert test prosedyre for å verifisere anleggets funksjoner. Hver
funksjon skal bli testet av en student og kunden
Tabell 1 Fullt navn, signatur og initialer til student
Student Signatur Initialer
Kjell Arne S. Guldbjørnsen KASG
Tabell 2 Fullt navn, signatur og initialer til kunde
Kunde Signatur Initialer
Lasse Berge LB
Informasjon av test prosedyre
Hvis det oppstår en mindre feil, men det ikke går inn på bruk av anlegget vil det regnes som en B-
punch. Hvis en større feil oppstår som svekker anlegget vil det merkes som en A-punch. Hvis feil
oppstår skal disse beskrives nøye i punch liste tabellen.
En godkjent test skal ikke inneholde noen A-punch. Disse må bli endret før en fortsetter med testen.
Dukker det opp noen B-punch skal disse fikses til neste test.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
21
Test oppsett
Frekvensomformer og PLSer skal være koblet opp mot ventilasjonsanlegget i Bergegården.
Test begrensninger
- Skal teste alle nåværende funksjoner på anlegget.
Test av anlegget
Tabell 1 Resultater av testing av anlegget
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
Frekvensomformer
kan slås på
X KASG
Manuell styring av
frekvensomformer
– kan slås på
X KASG
Manuell styring av
frekvensomformer
– kan slås av
KASG
Kontakt mellom
smartX controller
og
frekvensomformer.
X KASG
Frekvensomformer
kan slås av
X KASG
Test av HMI
Tabell 2 Resultater av testing av HMI
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
HMI vises X KASG
Verdier fra
frekvensomformer
vises
X KASG
Start av
frekvensomformer
X KASG
Stopp av
frekvensomformer
X KASG
Justering av
hastighet (RPM)
X KASG
Ved oppstart skal
siste verdi være
gjeldene
X KASG
Tidsstyring X KASG
Mulighet for
ukeprogram
X KASG
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
22
Test av hjem funksjon
Tabell 1 Resultater av testing av hjem funksjon i HMI
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
Skifter bilde X
Viser Funksjoner
for anlegget
X
Viser verdier X
Test av layout funksjon
Tabell 2 Resultater av testing av layout funksjon i HMI
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
Skifter bilde X
Viser hele bygget X
Velge etasjer X
Test av minusmåler funksjon
Tabell 3 Resultater av testing av minusmåler funksjon i HMI
Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial
Viser strøm for
alla minusmåler
X
Graf åpnes med
verdier
X
Graf vises i
sanntid
X
Punch liste
Tabellen under viser alle A og B punch ramsa opp med detaljert beskrivelse
Tabell 4 Detaljert liste av punch etter alle tester av anlegget
Beskrivelse av punch A-punch B-punch Initialer
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
23
Vedlegg 9 – Datablad Modbus adapter
Fieldbus Maximum Baud Rate
Devices
CANopen
FCAN-01
127 50 kbit/s -
1 Mbit/s
ControlNet
FCNA-01
48 Node
250 m
5 Mbit/s
DeviceNet
FDNA-01
64 125 kbit/s -
500 kbit/s ®
FECA-01
65535 100 Mbit/s
EtherNet/IP
FENA-01/11/-21
Nearly
Unlimited
10 / 100 Mbit/s
EtherNet
POWERLINK
FEPL-02
240 100 Mbit/s
Modbus-RTU
FMBA-01
247 600 bit/s -
115.2 kbit/s
Modubs-RTU
FSCA-01
247 600 bit/s -
115.2 kbit/s
Modbus-RTU
FRSA-00
247 600 bit/s -
115.2 kbit/s
Modbus-TCP
FENA-01
Nearly
Unlimited
10 / 100 Mbit/s
Profibus-DP
FPBA-01
32/segment,
126 total
9.6 kbit/s -
12 Mbit/s
ProfiNet I/O®
FENA-01/11
Nearly
Unlimited
10 / 100MB
Full/Half Duplex
ABB F-Series Fieldbus Adapter Modules ACS355, ACS850, ACSM1 and ACS880
The F-series fieldbus adapter modules
are flexible plug-in adapters that
provide fast and simple universal
connectivity to all major controllers.
Universal connectivity means ABB
low voltage drives connect to
virtually all controller brands and
communication networks, allowing
users to choose the best network to
meet their needs.
Network connectivity of products
provides simplified interface for control
and management of drives; improving
quality, productivity, flexibility and
scalability. Fieldbus networks also offer a
cost reduction in wiring costs, compared
to traditional I/O connections.
Combining these feature-rich adapter
modules with ABB’s drives offers a
powerful drive solution to OEM’s and
system integrators focused on the food
& beverage, material handling, printing,
rubber & plastics, and textile industries.
Advantages of Network Connectivity
− Decreases mechanical and electrical
installation time
− Reduces down time
− More data is available at a lower cost
− Reduces time and cost of machine
expansion or relocation
− Remote data access
− Diagnostics provide predictive failure
warnings
− Open protocols, connectivity to any
major PLC
− PC Tool communication via installed
PLC networks
Advantages of ABB Network
Connectivity
− Connectivity to virtually any automation
architecture
− Fast & simple connectivity
− Products designed and tested to
conform to protocol specifications
− Best in class support resources
− FENA-21 supports DLR (Device Level
Ring)
End User Benefits
− Decrease in mechanical and electrical
installation cost
− Decrease in down time
− Increase in productivity
− Diminished start-up cost
− Lower maintenance and diagnostic
cost
− Quick access to networked drives with
PC-based start-up and maintenance
software tools
EtherCAT
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
24
Fieldbus ACS355 ACS850 ACSM1 ACS880
CANopen FCAN-01 X X X X
ControlNet FCNA-01 X X X X
DeviceNet FDNA-01 X X X X
EtherCAT® FECA-01 — X X X
EtherNet/IP
FENA-01 X — — —
FENA-11 — X X X
FENA-21 X X X X
POWERLINK FEPL-02 — X X X
Modbus-RTU embedded — X X X
FMBA-01 X — — —
FSCA-01 — X X X
FRSA-00 X — — —
Modbus-TCP
FENA-01 X — — —
FENA-11 — X X X
FENA-21 X X X X
Profibus-DP FPBA-01 X X X X
ProfiNet I/O®
FENA-01 X — — —
FENA-11 — X X X
FENA-21 X X X X
LVD
-PH
PB
06
U-E
N R
EV
C E
ffe
cti
ve
10
/15
/20
16
S
ub
ject to
ch
an
ge w
ith
ou
t n
otice
CANopen: FCAN-01 (+K457)
The adapter module fulfils CiA (CAN in
Automation) standard DSP 402
(Device Profile Drives and Motion
Control). CANopen device profiles
define both direct access to the drive
parameters and time critical process
data communication.
ControlNet: FCNA-01 (+K462)
The adapter supports redundant RG-6
quad shielded cable (coax) for the bus
connection and is compatible with
all master stations that support the
ControlNet protocol. The module is also
equipped with a NAP (Network Access
Port). FCNA-01 control is based on the
standard ControlNet objects and vendor
specific objects.
DeviceNet: FDNA-01 (+K451)
The DeviceNet adapter module acts
as a Class 2 slave with predefined
master-slave connection set services.
These include the Explicit Messaging,
the Poll-Response service and the
Change of State/Cyclic service. The
adapter supports the ODVA AC/DC
Drive Functional Profile with additional
features and ABB drives profile.
EtherCAT®: FECA-01 (+K469) The
adapter module supports the CANopen
DSP 402 (Device Profile Drives and
Motion Control) profile or the ABB drives
profile. The FECA-01 implements the
EtherCAT® state machine, four sync
manager channels to control the access
to the application memory, two watch
dogs and specified EtherCAT® services,
addressing modes and FMMUs.
EtherNet/IP: FENA-01 (+K466) / FENA-
11 (+K473) / FENA-21 (+K475) The
adapter module acts as an EtherNet/ IP server with support for ODVA AC/
DC Drive, ABB drives and Transparent
profiles. The adapter module supports
both explicit messaging where each
attribute of a class is set individually and
implicit messaging using input and output
instances. The FENA-21 supports DLR
(Device Level Ring)
Ethernet PowerLink: FEPL-02 (+K470)
Ethernet PowerLink is a communication
profile for real-time Ethernet
communication. The FEPL-02 module
supports CiA 402 and the ABB Drives
profile. In addition, two transparent
modes - for 16-bit and 32-bit words
respectively - are available.
Modbus-RTU: FMBA-01 (+K458) /
FSCA-01 / FRSA-00
The adapter module enables the
connection of the drive to a RS-485
Modbus-RTU network. Common read/
write single and multiple register function
codes are supported.
FRSA-00 is a set of 20 adapters.
Modbus-TCP: FENA-01/11/21 (+K466)
The adapter module acts as a Modbus/
TCP server with support for ABB drives
and Transparent profiles. Common read/
write single and multiple register
function codes are supported.
Profibus-DP: FPBA-01 (+K454)
The adapter module supports PROFIBUS
DP-V0 and DP-V1 communication.
The FPBA-01 automatically detects
the telegram type used, and supports
both PPO messages 1 to 6 and
standard telegrams (STD) 1 and 20.
Communication profiles: PROFIdrive, ABB
drives, Transparent 16 and Transparent
32 are supported.
ProfiNet I/O: FENA-01 (+K466) /
FENA-11 (+K473) / FENA-21 (+K475)
PROFINET IO is a fieldbus protocol that enables communication between
programmable controllers and distributed
field devices in an Ethernet network. The
adapter module acts as a ProfiNet I/O
device with support for PROFIdrive, ABB
Drives, Transparent 16-bit, Transparent
32-bit profiles, and PROFIdrive
positioning mode for ACSM1 Drives. The
standard UDP/IP and TCP/IP channel
is used for parameterization and
configuration of devices and for acyclic
operations. The real time (RT) channel is
used for cyclic data transfer and alarms.
The isochronous real time (IRT) channel is
not supported.
Compatibility table
For more information please contact:
www.abb.com/drives
© Copyright 2016 ABB. All rights reserved.
Specifications subject to change without notice
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
25
Vedlegg 10 – Datablad minusmåler
iEM3100 I iEM3150
iEM3100 series 63 A watt-hour meter Contatore di energia attiva 63 A serie
iEM3100
Central de medida de vatios-hora de
63 A de la serie iEM3100
Compteur d'energie active 63 A serie
iEM3100
Serie iEM3100 - Wattstundenzahler 63 A
Contador de energia ativa de 63 A serie
iEM3100
Серия iEM3100 - 63 A
счетчик электроэнергии
iEM3100 系% 63 A 电度表
www.schneider-electric.com iEM3000
DOCA0005EN
A9MEM3100
A9MEM3150
DOCA0005ES
DOCA0005FR
DOCA0005DE
DOCA00051T
DOCA0005PT
DOCA0005RU
DOCA0005ZH
1 Dimensions I Dimensiones I Dimensions I Abmessungen I Dimensioni I Dimensoes I Габариты I I/
iEM3100 iEM3150
87.0 ON 3.43
500 /kWh 45 1.77
95.0 101.5
3.74 4.00
OK ESC
Reset Config
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
63.5 2.50
90 69.0
3.54 2.71
Without communications Sin comunicaciones
With communications Con comunicaciones
Sans communications Ohne Kommunikationsschnittstelle
Avec communications Mit Kommunikationsschnittstelle
Senza comunicazioni Sem comunicacoes
Con comunicazioni Com comunicacoes
Без функции связи 不带通信%能
С функцией связи 带通信%能
NHA15785-02 1/ 12
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
26
2
Precauzioni di sicurezza I Precaucoes de sequranca I Меры предосторожности I 安全措施
Safety precautions I Precauciones de seguridad I Mesures de securite I Sicherheitsvorkehrungen I iEM31OO iEM315O
DANGER I PELIGRO I DANGER I GEFAHR I PERICOLO I PERIGO I ОПАСНОСТЬ I 危险
HAZARD OF ELECTRIC SHOCK, EXPLOSION, OR ARC FLASH RIESGO DE DESCARGA ELECTRICA, EXPLOSION O DESTELLO DE ARCO
• Apply appropriate personal protective equipment (PPE) and follow safe electrical work • Utilice un equipo de protecci6n individual apropiado (EPI) y siga las practicas de practices. See NFPA ?OE in the USA or applicable local standards. seguridad de trabajos electricos. Consulte la normativa NFPA ?OE para los EE. UU. o
• Turn off all power supplying this device and the equipment in which it is installed before la normativa local aplicable. working on it. • Apague todas las fuentes de alimentaci6n de este dispositivo y del equipo en el que
• Always use a properly rated voltage sensing device to confirm that all power is off. esta instalado antes de realizar trabajos en aquel. • Do not exceed the device's ratings for maximum limits. • Utilice siempre un voltimetro de rango adecuado para confirmar que el equipo esta • Do not use this device for critical control or protection applications where human or totalmente apagado.
equipment safety relies on the operation of the control circuit. • No sobrepase los limites maximos de los valores nominales del dispositivo. • Do not allow the total additive current flowing through the device to exceed 63 A. • No utilice este dispositivo en aplicaciones criticas de control o protecci6n en las que
Failure to follow these instructions will result in death or serious injury. la seguridad de las personas o equipos dependa del funcionamiento del circuito de
control. • No permita que la intensidad total acumulada que fluye a traves del dispositivo supere
los 63 A.
El incumplimiento de estas instrucciones ocasionara la muerte o lesiones de gravedad.
RISQUE D'ELECTROCUTION, D'EXPLOSION OU D'ARC ELECTRIQUE GEFAHR EINES ELEKTRISCHEN SCHLAGS, EINER EXPLOSION ODER EINES
• Portez un equipement de protection individuelle (EPI) approprie et observez les regles LICHTBOGENOBERSCHLAGS de securite en matiere de travaux electriques. Consultez la norme NFPA ?OE aux • Tragen Sie geeignete personliche SchutzausrOstung (PSA) und befolgen Sie sichere Etats-Unis ou les normes locales applicables. Arbeitsweisen fOr die AusfOhrung von Elektroarbeiten. Beachten Sie in den USA die
• Coupez toute alimentation de l'appareil et de l'equipement dans lequel il est installe Norm NFPA ?OE sowie die einschlagigen ortlichen Standards. avant d'y travailler. • Schalten Sie alle Spannungsversorgungen des Gerats sowie der Anlage, in der es
• Utilisez toujours un dispositif de detection de tension a valeur nominale appropriee installiert ist, ab, bevor Sie Arbeiten am Gerat vornehmen. pour vous assurer que l'alimentation est coupee. • Verwenden Sie stets ein genormtes SpannungsprOfgerat, um festzustellen, ob die
• Ne depassez pas les valeurs nominales de l'appareil, qui constituent les limites Spannungsversorgung wirklich ausgeschaltet ist. maximales. • Oberschreiten Sie nicht die maximalen Bemessungsgrenzwerte des Gerats.
• N'utilisez pas cet appareil pour les applications critiques de commande ou de • Dieses Gerat darf nicht fOr kritische Steuerungs- oder Schutzanwendungen verwendet protection dans lesquelles la securite du personnel ou de l'equipement depend du werden, bei denen die Sicherheit von Personen und Sachwerten von der Funktion des fonctionnement du circuit de commande. Steuerkreises abhangt.
• Le courant additif total circulant dans l'appareil ne doit pas depasser 63 A. • Lassen Sie nicht zu, dass ein Gesamtsummenstrom Ober 63 A durch das Gerat flieBt.
Le non-respect de ces instructions entrainera la mort ou des blessures graves. Nichtbeachtung dieser Anweisungen fUhrt zu schweren bzw. todlichen Verletzungen.
RISCHIO DI ELETTROCUZIONE, DI ESPLOSIONE O DI ARCO ELETTRICO RISCO DE CHOQUE ELETRICO, EXPLOSAO OU ARCO ELETRICO
• Utilizzare dispositivi di protezione individuale (DPI) adeguati e conformarsi alle norme • Utilize equipamento de protecao individual (EPI) adequado e adote praticas de relative agli obblighi di sicurezza elettrica sui luoghi di lavoro. Consultare la norma trabalho eletrico seguras. Consulte a norma NFPA ?OE nos EUA ou as normas locais NFPA ?OE negli USA o le norme locali appropriate. aplicaveis.
• Scollegare l'alimentazione del dispositivo e delle apparecchiature in cui e installato • Desligue todas as fontes de alimentacao deste aparelho e o equipamento onde este prima di eseguire qualsiasi intervento. esteja instalado antes de trabalhar nele.
• Per verificare che l'alimentazione sia isolata usare sempre un rilevatore di tensione • Utilize sempre um aparelho detetor de tensao com a classificaçao adequada para correttamente tarato. confirmar que toda a alimentaçao esta desligada.
• Non superare i valori nominali massimi del dispositivo. • Nao exceda os limites maximos especificados do aparelho. • Non utilizzare il dispositivo per applicazioni di controllo o protezione critiche dove la • Nao utilize este aparelho para aplicacoes de protecao ou de controlo critico em que
sicurezza delle persone o dell'apparecchio dipende dal funzionamento del circuito di a seguranca de pessoas ou equipamento dependa do funcionamento do circuito de controllo. controlo.
• Evitare che la corrente aggiuntiva totale all'interno del dispositivo superi 63 A. • Nao permita que o total das correntes acumuladas que passa pelo aparelho exceda
Il mancato rispetto di queste istruzioni puo provocare lesioni gravi o la morte. os 63 A. A nao observancia destas instrucoes resultara em morte ou lesoes graves.
ОПАСНОСТЬ ПОРАЖЕНИЯ ЭЛЕКТРИЧЕСКИМ ТОКОМ, ВЗРЫВОМ ИЛИ 电击、爆炸以及弧光的危险
ВСПЫШКОЙ ДУГИ • 请穿5 人员 5 备 (PPE) 并遵守 气操作安全规程。请遵循美国的 NFPA ?OE • Используйте соответствующие средства индивидуальной защиты ( ИЗ) и 5适用的当地标准。
соблюдайте меры безопасности при работе с электрическим оборудованием. м. • 开始在本 备上工作之% 请先关闭本 备及安装有本 备的 备的所有 源。 NFPA ?OE в ША или соответствующие местные стандарты. • % 使用额定 压值正确的 压感 备 以确认所有 源均已关闭。
• Перед работой на устройстве выключите подачу питания к этому устройству и • 切勿超过 备的最高限值。 оборудованию, на котором оно установлено. • 某些关键控%5 5 用中的人身5 备安全依赖于控% 路运行 请勿I此 备用于
• Всегда используйте подходящий датчик номинального напряжения, чтобы 此等目的。 убедиться, что питание отключено. • 不要让流过该装置的累积总 流超过 63 A。
• Не допускайте превышения максимальных пределов параметров устройства. 若违反这些指令将导致死亡或严重伤害。
• Не используйте данное устройство для критически важных приложений управления или защиты, где безопасность людей или оборудования зависит от работы схемы управления.
• Не допускайте, чтобы общий суммирующий ток, протекающий через устройство, превышал 63 A.
Невыполнение данных инструкций влечет за собой серьезные травмы или смерть.
1. Turn off all power supplying 1. Apague todas las fuentes de 1. Coupez toute alimentation de 1. Schalten Sie alle Spannungs-
this device and the equipment alimentaci6n de este dispositivo l'appareil et de l'equipement versorgungen des Gerats sowie
in which it is installed before y del equipo en el que esta dans lequel il est installe avant der Anlage, in der es installiert
working on it. instalado antes de realizar d'y travailler. ist, ab, bevor Sie Arbeiten am
2. Always use a properly rated trabajos en aquel. 2. Utilisez toujours un dispositif de Gerat vornehmen.
voltage sensing device to 2. Utilice siempre un voltimetro de detection de tension a valeur 2. Verwenden Sie stets ein
confirm that all power is off. rango adecuado para confirmar nominale appropriee pour vous genormtes SpannungsprOfgerat,
que el equipo esta totalmente assurer que l'alimentation est um festzustellen, ob die
apagado. coupee. Spannungsversorgung wirklich
ausgeschaltet ist.
1. Scollegare l'alimentazione 1. Desligue todas as fontes de 1. Перед работой на устройстве 1. 开始在本 备上工作之% del dispositivo e delle alimentacao deste aparelho e o выключите подачу питания 请先关闭本 备及安装有本 apparecchiature in cui e equipamento onde este esteja к этому устройству и 备的 备的所有 源。 installato prima di eseguire instalado antes de trabalhar nele. оборудованию, на котором оно 2. % 使用额定 压值正确 qualsiasi intervento. 2. Utilize sempre um aparelho установлено. 的 压感 备 以确认
2. Per verificare che detetor de tensao com a 2. Всегда используйте подходящий 所有 源均已关闭。 l'alimentazione sia isolata usare classificaçao adequada датчик номинального
sempre un rilevatore di tensione para confirmar que toda a напряжения, чтобы убедиться,
correttamente tarato. alimentacao esta desligada. что питание отключено.
NHA15785-02 2/ 12
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
27
L1 - L3, N 16 mm2 / 6 AWG 1.8 Nm / 15.9 in-lb 11 mm / 0.43 in
RS-485 2.5 mm2 / 14 AWG 0.5 Nm / 4.4 in-lb 7 mm / 0.28 in
3 Overview I Descripci6n general I General I Oberblick I Panoramica I Vista geral I Обзор I 概述
iEM3100 iEM3100
iEM3150 iEM3150
iEM3100
ON iEM3150 500 /kWh
OK ESC
Reset Config
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
Communications port Puerto de comunicaciones Port de communication Kommunikationsanschluss
L1 - L3, N L1 - L3, N L1 - L3, N L1 - L3, N
Sealing points (3) Puntos de precintado (3) Points de plombage (3) Plombierpunkte (3)
Sealable covers (2) Cubiertas precintables (2) Couvercles plombables (2) Plombierbare Abdeckungen (2)
Porta di comunicazione Porta de comunicacao Порт связи 通信端口
L1 - L3, N L1 - L3, N L1 - L3, N L1 - L3, N
Punti di sigillatura (3) Pontos de fixacao (3) Точки опломбирования (3) 密I (3)
Coperture di chiusura (2) Tampas com vedacao (2) Опечатываемые крышки (2) 可密I
(2)
4 Installation I Instalaci6n I Installation I Installation I Installazione I Instalacao I Установка I 安装
iEM3100 iEM3150
Click!
5 Wiring I Cableado I Cablage I Verdrahtung I Cablaggio I Ligacao I Проводка I 接线
ModbusiEM3100 iEM3150
iEM3100 iEM3150
o v
Do = A' I Rx-, A I Tx- D1 = B' I Rx+, B I Tx+
ov 0o/- 01/+
RS485
NHA15785-02 3/ 12
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
28
Power system wiring I Cableado del sistema de alimentaci6n I Reseau electrique I NetzanschlUsse I Cablaggio del sistema di potenza I Cablagem do sistema de alimentacao I Проводка системы питания I 电力系统接线
iEM3100 iEM3150
Fuses and disconnect switch Fusibles e interruptor de desconexi6n Fusibles et organe de coupure Sicherungen und Trennschalter
Clearly label the device's disconnect circuit Etiquete el mecanismo del circuito de Etiquetez clairement le mecanisme de coupure Der Stromkreistrennmechanismus fur das mechanism and install it within easy reach of desconexi6n del dispositivo con claridad de circuit de l'appareil et installez-le de sorte Gerat ist eindeutig zu kennzeichnen und the operator. e instalelo en una ubicaci6n que este al qu'il soit facilement accessible par l'operateur. in bequemer Reichweite des Bedieners zu
Fuses / circuit breakers must be: alcance del operario.
Les fusibles et les disjoncteurs doivent etre : installieren.
• installed in accordance with all local and Los fusibles/interruptores automaticos deberan • installes conformement aux normes Sicherungen/Leitungsschutzschalter mussen: national electrical codes and standards, and • instalarse de acuerdo con todos los et reglementations electriques nationales • in Obereinstimmung mit allen lokalen und
• rated for the installation voltage, available reglamentos y normas locales y nacionales et locales ; nationalen elektrischen Standards installiert
fault current, and sized for connected loads. en materia de electricidad; • calibres selon la tension d'installation, und
Fuse for neutral is required if the source • y ser adecuados para la tensi6n de la le courant de defaut disponible et les • fur die Anlagenspannung, den vorhandenen
neutral is not grounded. instalaci6n y la intensidad de fallo disponible, charges connectees. Fehlerstrom sowie die angeschlossenen
y estar dimensionados para las cargas Un fusible est a prevoir pour le neutre si le Verbraucher bemessen sein. conectadas. neutre de la source n'est pas mis a la masse. Eine Sicherung fur den Neutralleiter ist
Es necesario disponer de un fusible para erforderlich, wenn der Neutralleiter der
el neutro si el neutro de la fuente no esta Spannungsquelle nicht geerdet ist. conectado a tierra.
Fusibili e sezionatore Fusiveis e interruptor de desconexao редохранители и выключатель 熔丝和隔离开关
Etichettare in modo chiaro il meccanismo ldentifique claramente o mecanismo do ромаркируйте механизм выключателя 清< 明装置的断路机% 并I其安装在操作 del circuito di disconnessione del dispositivo circuito de desconexao do aparelho e instale-o устройства и установите его в пределах 员易触及的位置。 e installarlo in un punto facilmente num ponto de facil acesso para o operador. досягаемости оператора. raggiungibile dall'operatore. 熔丝I 路断路) 须:
Os fusiveis/disjuntores tem de ser: редохранители и выключатели должны • 依据5 当地和国家 %法规和 准进行 I fusibili / gli interruttori devono: • instalados de acordo com todos os быть: 安装; • essere installati in conformita a tutti gli regulamentos e normas locais e nacionais • установлены в соответствии со • 额定值与 备 压、可能%现的故障 流相
standard e le norme locali e nazionali e relativos a instalacoes eletricas e всеми местными и национальными 符 并根据相连的负载调整大小。 • presentare valori nominali adeguati alla • os adequados a tensao da instalacao, электротехническими правилами 如果 源中线未 地 %需要为中线安装熔
tensione di installazione, alla corrente a corrente de defeito disponivel e as cargas и нормами; 丝。 di guasto disponibile e devono essere ligadas. • рассчитаны на установочное напряжение, dimensionati in base ai carichi collegati. E necessario um fusivel para o neutro se допустимый ток короткого замыкания
E necessario un fusibile sul conduttore neutro o neutro da alimentacao nao estiver ligado и подключенные нагрузки. se il neutro della sorgente non e collegato a terra. Требуется предохранитель для нейтрали, a terra. если нейтраль источника не заземлена.
1PH
1PH2W L-N
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3' N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
L L
N N
s 277 V L-N
1PH2W L-L
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
L1
L2
s 480 V L-L
1PH3W L-L-N
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3' N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
L1 L1
L2 L2 N N
s 277 V L-N
s 480 V L-L
1PH multiple load with N I Carga multiple de 1F con N I 1PH charge multiple avec N I 1PH mehrere Verbraucher mit N I
1F carico multiplo con N I 1F carga multipla com N I 1 на много нагрузок с нейтралью I 多负载单相加中性线
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
DANGER I PELIGRO I DANGER I GEFAHR I PERICOLO I PERIGO I ОПАСНОСТЬ I 危险 HAZARD OF ELECTRIC SHOCK, EXPLOSION, OR ARC FLASH
Do not connect N' to the load when setting the wiring type on the meter to
1PH4W Multi L-N.
Failure to follow these instructions will result in death or serious injury.
RIESGO DE DESCARGA ELECTRICA, EXPLOSION O DESTELLO DE ARCO
No conecte N' a la carga al configurar el tipo de cableado de la central de medida
en 1PH4W Multi L-N (1F4H multi L-N).
El incumplimiento de estas instrucciones ocasionara la muerte o lesiones de
gravedad.
RISQUE D'ELECTROCUTION, D'EXPLOSION OU D'ARC ELECTRIQUE
Ne connectez pas N' a la charge lorsque vous reglez le type de raccordement de
l'appareil sur « 1PH4W Multi L-N ».
Le non-respect de ces instructions entrainera la mort ou des
blessures graves.
GEFAHR EINES ELEKTRISCHEN SCHLAGS, EINER EXPLOSION ODER
EINES LICHTBOGENUBERSCHLAGS
Wird am Messgerat die Verdrahtungstyp-Einstellung 1PH4W Multi L-N verwendet,
darf der Neutralleiter (N') nicht am Verbraucher angeschlossen werden.
Nichtbeachtung dieser Anweisungen fUhrt zu schweren bzw. todlichen
Verletzungen.
RISCHIO DI ELETTROCUZIONE, DI ESPLOSIONE O DI ARCO ELETTRICO
Non collegare N' al carico quando si configura il tipo di cablaggio sul contatore a
1PH4W Multi L-N.
Il mancato rispetto di queste istruzioni puo provocare lesioni gravi o la morte.
RISCO DE CHOQUE ELETRICO, EXPLOSAO OU ARCO ELETRICO
Nao ligue N' a carga quando definir o tipo de cablagem no contador para
1F 4Fios Multi L-N.
A nao observancia destas instrucoes resultara em morte ou lesoes graves.
ОПАСНОСТЬ ПОРАЖЕНИЯ ЭЛ. ТОКОМ, ВЗРЫВОМ, ВСПЫШКОЙ ДУГИ
Не подключайте нейтрали к нагрузке при настройке типа подключения
1PH4W Multi L-N (1 4 на много нагрузок фазное).
Невыполнение данных инструкций влечет за собой серьезные травмы
или смерть.
电击、爆炸以及弧光的危险
如果在测量仪上I 线类型 置为 1PH4W Multi L-N % I N 极连 %负载
若违反这些指令II致死亡或严重伤害。
NHA15785-02 4/ 12
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
29
3PH
3PH3W 3PH4W
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'
L1
L2 L1
L2
L1
L2
L3 L3 L3
N N
s 480 V L-L s 277 V L-N
s 480 V L-L
6
Panoramica display I Vista geral do visor I Обзор дисплея I 显示概览
Display overview I Descripci6n general de la pantalla I Presentation de l’affichage I AnzeigeUbersicht I iEM3100 iEM3150
Total Active E
0N 1234.5
500 /kWh
oN 23 Apr 2014 12:00 kWh 500 /kWh
Wiring\Type
oK ESC
Reset Config
N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3' 3PH4W OK ESC
Config
> 2s
Communications LED (iEM3150) lndicador LED de comunicaciones Voyant LED de communication (iEM3150) Kommunikations-LED (iEM3150) (iEM3150)
Status LED: on I off I error Voyant LED d'etat : marche I arret I erreur Status-LED: EinIAusIFehler lndicador LED de estado:
Energy pulse LED (500 flashes I kWh) encendidoIapagadoIerror Voyant LED d'impulsion d'energie Energieimpuls-LED (500 BlinkzyklenIkWh) (500 clignotements I kWh)
Display for measurement and configuration lndicador LED de impulsos de energia Anzeige fur Messwerte und Konfiguration (500 parpadeosIkWh) Afficheur des mesures et de la
Scroll through screens or a list of options configuration Blattern durch die Bildschirme oder Pantalla de medici6n y configuraci6n Optionslisten
Confirm entry or access more screens Faire defiler les ecrans ou une liste
Cancel and go back to previous screen Desplazarse por pantallas o listas de d'options Bestatigung einer Eingabe oder Zugang zu opciones weiteren Bildschirmen
Press and hold OK + ESC to enter Confirmar entrada o acceder a mas Confirmer la saisie ou acceder aux ecrans
Abbrechen und ROckkehr zum vorherigen
configuration mode suivants
Bildschirm pantallas
Measurement I Parameter Cancelar y volver a la pantalla anterior Annuler et revenir a l'ecran precedent
Fur den Zugang zum Konfigurationsmodus
Value I Setting Mantenga pulsado OK + ESC para Appuyez pendant deux secondes sur OK + ESC gedrOckthalten OK + ESC pour entrer dans le mode
lcon indicating date I time are not set acceder al modo Configuraci6n configuration Messwert I Parameter
(iEM3150) Medici6nIparametro Mesure I Parametre Wert I Einstellung
Date and time (iEM3150) ValorIconfiguraci6n Valeur I Reglage Symbol zur Anzeige, dass DatumIUhrzeit
Units lcono que indica que no se ha establecido lcone indiquant que la date et l'heure ne nicht eingestellt sind (iEM3150)
Configuration mode icon la fechaIhora (iEM3150) sont pas reglees (iEM3150) Datum und Uhrzeit (iEM3150)
Fecha y hora (iEM3150) Date et heure (iEM3150) Einheit
Unidades Unites Symbol fur den Konfigurationsmodus
lcono del modo Configuraci6n lcone du mode configuration
LED di comunicazione (iEM3150) LED indicador de comunicacao (iEM3150) ветодиод связи (iEM3150) 通信指示灯 (iEM3150)
LED di stato: attivato I disattivato I errore LED indicador do estado: ветодиод состояния: 状态指示灯:开I I
错误 acesoIapagadoIerro вкл I выкл I ошибка
LED impulsi di energia 能脉冲指示灯(500 次闪烁IkWh) (500 lampeggi I kWh) LED indicador de impulso de energia ветодиод импульсов электроэнергии
(pisca 500 vezes I kWh) (500 миганий I кВтч) 计量和配置显示I Display per la misurazione e la configurazione Visor para medicao e configuracao Дисплей для измерений и конфигурации 滚%I 5 项%表
Scorrere le schermate o un elenco di Percorra os ecras ou uma lista de opcoes рокрутите экраны или список опций 确认输入5 问其它I opzioni
Confirme a entrada ou aceda a mais ecras одтвердите вход или получите доступ к 取消并返回上一I Confermare la voce o accedere a piu другим экранам schermate Cancele e volte ao ecra anterior 按住 OK + ESC 可进入配置模式
Отмените действие и вернитесь к Annullare e tornare alla schermata Prima continuamente OK + ESC para предыдущему экрану 计量I参数 precedente aceder ao modo de configuracao
Нажмите и удерживайте OK + ESC, 值I 置 Mantenere premuti OK + ESC per MedicaoIParâmetro чтобы войти в режим конфигурации 指示日期I 间I 置的图 (iEM3150) accedere alla modalita di configurazione
ValorIDefinicao Измерение I араметр 日期和 间 (iEM3150) Misurazione I Parametro
icone indicador de que a dataIhora nao Значение I Настройка
Valore I lmpostazione esta certa (iEM3150) 单位 иктограмма, указывающая, что дата
lcona indicante che la dataIl'ora non Data e hora (iEM3150) и время не установлены (iEM3150) 配置模式图
e impostata (iEM3150) Unidades Дата и время (iEM3150)
Data e ora (iEM3150) icone de modo de configuracao Единицы
Unita иктограмма режима конфигурации
lcona modalita configurazione
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
30
Vedlegg 11 - Datablad SmartX Controller AS-P
02-17008-04-en October 2015 1 of 2
SmartX Controller
SmartX Controller - AS-P
Dimensions
Installation Instructions
Installing the Module Labeling the Module
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
31
02-17008-04-en October 2015 1 of 2
© 2
01
5 S
ch
neid
er
Ele
ctr
ic.
All
rig
hts
rese
rved.
Connections Terminal Base for this Device
Device Part number
TB-ASP-W1 Terminal Base SXWTBASW110002
Automation Server Premium Software
Before you engineer Automation Server Premium, install the Automation Server Premium software on the server using Device Administrator.
Software License Notices
This product contains code that is covered by the GNU General Public License (GPL). In accordance with the GPL, you may request the relevant code for up to three years from the date of original purchase of this product. The code will be supplied on CD free of charge, though there will be a small fee to cover the cost of the CD, plus shipping and handling. For further information on the GNU GPL licenses, please visit http://www.gnu.org/licenses and, for the complete GPL texts, http://www.gnu.org/licenses/gpl-2.0.txt and http://www.gnu.org/licenses/gpl-3.0.html To request a CD copy, please e-mail us at info@buildings.schneider-electric.com
Specifications
DC input Nominal voltage
Ethernet port 1 and 2
10/100BASE-TX RJ-45
Plastic rating
UL94-5VB
24 VDC Operation environment Electrical Power consumption
Ambient temperature, operating 1/0 bus power 10 W
0 to 50 °C (32 to 122 °F) 24 VDC max. 30 W per I/O bus
Port types USB device port
Mini-B
Humidity
Maximum 95 % RH non-condensing
Mechanical
power supply, Class 2
Default (static) 1P address
192.168.1.99
USB host port
Type-A Enclosure rating
IP 20
Regulatory Notices
Federal Communications Commission
FCC Rules and Regulations CFR 47, Part 15, Class A
This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two
conditions: (1) This device may not cause harmful interference. (2) This device must accept any
interference received, including interference that may cause undesired operation.
Industry Canada
ICES-003
This is a Class A digital device that meets all requirements of the Canadian Interference Causing
Equipment Regulations.
Regulatory Compliance Mark (RCM) - Australian Communications and Media Authority (ACMA)
This equipment complies with the requirements of the relevant ACMA standards made under the
Radiocommunications Act 1992 and the Telecommunications Act 1997. These standards are
CE - Compliance to European Union (EU)
2004/108/EC Electromagnetic Compatibility Directive
This equipment complies with the rules, of the Official Journal of the European Union, for governing the
Self Declaration of the CE Marking for the European Union as specified in the above directive(s) per the
provisions of the following standards: IEC/EN 61326-1 Product Standard, IEC/EN 61010-1 Safety
Standard.
WEEE - Directive of the European Union (EU)
This equipment and its packaging carry the waste of electrical and electronic equipment (WEEE) label,
in compliance with European Union (EU) Directive 2012/19/EU, governing the disposal and recycling of
electrical and electronic equipment in the European community.
referenced in notices made under section 182 of the Radiocommunications Act and 407 of the UL 916 Listed products for the Unites States and Canada, Open Class Energy Management
Telecommunications Act. Equipment. UL file E80146.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
32
Vedlegg 12 – Datablad Terminal Base TB-IO-W1
02-14005-02-en July 2014 1 of 4
Automation Server Family
Terminal Base TB-IO-W1
Dimensions
Overview
Installation Instructions
Installing the Terminal Base Connecting the Next Terminal Base
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
33
02-14005-02-en July 2014 1 of 4
Device Part number
AO-V-8 SXWAOV8XX10001
AO-V-8-H SXWAOV8HX10001
Ul-8/DO-FC-4 SXWUl8D4X10001
Ul-8/DO-FC-4-H SXWUl8D4H10001
Ul-8/AO-4 SXWUl8A4X10001
Ul-8/AO-4-H SXWUl8A4H10001
Ul-8/AO-V-4 SXWUl8V4X10001
Ul-8/AO-V-4-H SXWUl8V4H10001
Device Part number
S-Cable, 1.5 m, angle SXWSCABLE10002
S-Cable, 0.75 m, angle SXWSCABLE10003
© 2
01
4 S
ch
neid
er
Ele
ctr
ic.
All
rig
hts
rese
rved.
Devices that Use this Terminal Base (-H indicates 0verride Switch)
Device Part number
Dl-16 SXWDl16XX10001
Ul-16 SXWUl16XX10001
RTD-Dl-16 SXWRTD16X10001
DO-FA-12 SXWDOA12X10001
DO-FA-12-H SXWDOA12H10001
DO-FC-8 SXWDOC8XX10001
DO-FC-8-H SXWDOC8HX10001
AO-8 SXWAO8XXX10001
AO-8-H SXWAO8HXX10001
1/0 Bus Addressing, Power S-Cables Limits, and Cables
Connections for 1/0 Modules
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
34
Connections for 1/0 Modules, continued
© 2
014 S
ch
neid
er
Ele
ctr
ic.
All
rig
hts
rese
rved.
02-14005-02-en July 2014 3 of 4
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
35
Connections for 1/0 Modules, continued
© 2
014 S
ch
neid
er
Ele
ctr
ic.
All
rig
hts
rese
rved.
Specifications
Operation environment Dl-16 Module Ul-8/AO-4 {-H) Module Ambient temperature, operating DC input power DC input power
0 to 50 °C (32 to 122 °F) 24 voC , 1.6 W 24 voC , 3.2 W
Humidity Input rating Output rating
Maximum 95 % RH non-condensing 24 v, 2.4 mA 0 to 10 voC , 0 to 20 mA
Mechanical Channels Input rating 16 input 24 v, 2.4 mA
Enclosure rating Channels IP 20 Ul-16 Module
4 output/8 input Plastic rating DC input power UL94-5vB 24 voC , 1.8 W Ul-8/AO-V-4 {-H) Module
Electrical Input rating DC input power 24 v, 2.4 mA 24 voC , 1.0 W
I/O bus power Channels Output rating
24 voC max. 30 W per I/O bus 16 input 0 to 10 voC
power supply, Class 2 Input rating
Maximum addresses per I/O bus RTD-Dl-16 Module 24 v, 2.4 mA
32 DC input power Channels
AO-8 {-H) Module 24 voC , 1.6 W
4 output/8 input
DC input power 24 v, 2.4 mA DO-FA-12{-H) Module
24 voC , 4.9 W Channels DC input power
Output rating 16 input 24 voC , 1.8 W
0 to 10 voC , 0 to 20 mA Relay contact rating
Channels Ul-8/DO-FC-4 {-H) Module 250 vAC /30 voC , 2 A
8 output DC input power Channels
AO-V-8 {-H) Module 24 voC , 1.9 W
12 output Relay contact rating
DC input power 250 vAC /30 voC , 3 A DO-FC-8 {-H) Module
24 voC , 0.7 W Input rating DC input power
Output rating 24 v, 2.4 mA 24 voC , 2.2 W
0 to 10 voC Channels Relay contact rating
Channels 4 output/8 input 250 vAC /30 voC , 3 A
8 output
Regulatory Notices
Federal Communications Commission CE - Compliance to European Union (EU)
FCC Rules and Regulations CFR 47, Part 15, Class B 2004/108/EC Electromagnetic Compatibility oirective
This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two This equipment complies with the rules, of the Official Journal of the European Union, for governing the
conditions: (1) This device may not cause harmful interference. (2) This device must accept any Self oeclaration of the CE Marking for the European Union as specified in the above directive(s) per the
interference received, including interference that may cause undesired operation. provisions of the following standards: IEC/EN 61326-1 Product Standard, IEC/EN 61010-1 Safety
Industry Canada Standard.
ICES-003 This is a Class B digital device that meets all requirements of the Canadian Interference Causing
Equipment Regulations. WEEE - oirective of the European Union (EU)
This equipment and its packaging carry the waste of electrical and electronic equipment (WEEE) label,
in compliance with European Union (EU) oirective 2002/96/EC, governing the disposal and recycling of
C-Tick (Australian Communications Authority (ACA)) electrical and electronic equipment in the European community.
AS/NZS 3548 This equipment carries the C-Tick label and complies with EMC and radio communications regulationsof the Australian Communications Authority (ACA), governing the Australian and New Zealand (AS/NZS) communities.
UL 916 Listed products for the Unites States and Canada, Open Class Energy Management
Equipment.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
36
Vedlegg 13 – Datablad W1-Sized I/O Module
02-14006-01-en July 2013 1 of 2
Automation Server Family
W1-Sized 1/0 Modules
Dimensions
Installation Instructions
Installing the Module Labeling the Module
2. 1.
3.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
37
02-14006-01-en July 2013 1 of 2
© 2
013 S
ch
neid
er
Ele
ctr
ic.
All
rig
hts
rese
rved.
Terminal Base for this Device
Device Part number
TB-IOW1 Term Base I/O W1 SXWTBIOW110001
Specifications
Operation environment Dl-16 Module Ul-8/AO-4 {-H) Module Ambient temperature, operating DC input power DC input power
0 to 50 °C (32 to 122 °F) 24 voC , 1.6 W 24 voC , 3.2 W
Humidity Input rating Output rating
Maximum 95 % RH non-condensing 24 v, 2.4 mA 0 to 10 voC , 0 to 20 mA
Mechanical Channels Input rating 16 input 24 v, 2.4 mA
Enclosure rating Channels IP 20 Ul-16 Module
4 output/8 input Plastic rating DC input power UL94-5vB 24 voC , 1.8 W Ul-8/AO-V-4 {-H) Module
Electrical Input rating DC input power 24 v, 2.4 mA 24 voC , 1.0 W
I/O bus power Channels Output rating
24 voC max. 30 W per I/O bus 16 input 0 to 10 voC
power supply, Class 2 Input rating
Maximum addresses per I/O bus RTD-Dl-16 Module 24 v, 2.4 mA
32 DC input power Channels
AO-8 {-H) Module 24 voC , 1.6 W
4 output/8 input
DC input power 24 v, 2.4 mA DO-FA-12{-H) Module
24 voC , 4.9 W Channels DC input power
Output rating 16 input 24 voC , 1.8 W
0 to 10 voC , 0 to 20 mA Relay contact rating
Channels Ul-8/DO-FC-4 {-H) Module 250 vAC /30 voC , 2 A
8 output DC input power Channels
AO-V-8 {-H) Module 24 voC , 1.9 W
12 output Relay contact rating
DC input power 250 vAC /30 voC , 3 A DO-FC-8 {-H) Module
24 voC , 0.7 W Input rating DC input power
Output rating 24 v, 2.4 mA 24 voC , 2.2 W
0 to 10 voC Channels Relay contact rating
Channels 4 output/8 input 250 vAC /30 voC , 3 A
8 output Channels
8 output
Regulatory Notices
Federal Communications Commission CE - Compliance to European Union (EU)
FCC Rules and Regulations CFR 47, Part 15, Class B 2004/108/EC Electromagnetic Compatibility oirective
This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two This equipment complies with the rules, of the Official Journal of the European Union, for governing the
conditions: (1) This device may not cause harmful interference. (2) This device must accept any Self oeclaration of the CE Marking for the European Union as specified in the above directive(s) per the
interference received, including interference that may cause undesired operation. provisions of the following standards: IEC/EN 61326-1 Product Standard, IEC/EN 61010-1 Safety
Industry Canada Standard.
ICES-003 This is a Class B digital device that meets all requirements of the Canadian Interference Causing
Equipment Regulations. WEEE - oirective of the European Union (EU)
This equipment and its packaging carry the waste of electrical and electronic equipment (WEEE) label,
in compliance with European Union (EU) oirective 2002/96/EC, governing the disposal and recycling of
C-Tick (Australian Communications Authority (ACA)) electrical and electronic equipment in the European community.
AS/NZS 3548 This equipment carries the C-Tick label and complies with EMC and radio communications regulationsof the Australian Communications Authority (ACA), governing the Australian and New Zealand (AS/NZS)
communities.
UL 916 Listed products for the Unites States and Canada, Open Class Energy Management
Equipment.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
38
Vedlegg 14 – Datablad W1-Sized PS Module
02-10002-01-en March 2011 1 of 2
Automation Server Family
W1-Sized PS Modules
Dimensions
Installation Instructions
Installing the Module Labeling the Module
2. 1.
3.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
39
02-10002-01-en March 2011 1 of 2
© 2
012 S
ch
neid
er
Ele
ctr
ic.
All
rig
hts
rese
rved.
Terminal Base for this Device
Device Part number
TB-PS-W1 Term Base Pwr Sup W1
SXWTBPSW110001
Specifications
PS-24V
DC output
Mechanical
AC input Output voltage Enclosure rating
24 V ±1 V IP 20
Nominal voltage Output power Plastic rating
24 VAC 50/60 Hz max. 30 W UL94-5VB
Recommended transformer rating �60 VA Operation environment Electrical
DC input Ambient temperature, operating 1/O bus power
0 to 50 °C (32 to 122 °F) 24 VDC max. 30 W per I/O bus
Nominal voltage Humidity power supply, Class 2
24 VDC Maximum 95 % RH non-condensing Maximum addresses per 1/O bus
Power consumption 32 max. 40 W
Regulatory Notices
Federal Communications Commission CE - Compliance to European Union (EU)
FCC Rules and Regulations CFR 47, Part 15, Class B 2004/108/EC Electromagnetic Compatibility Directive This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two This equipment complies with the rules, of the Official Journal of the European Union, for governing the conditions: (1) This device may not cause harmful interference. (2) This device must accept any Self Declaration of the CE Marking for the European Union as specified in the above directive(s) per the interference received, including interference that may cause undesired operation. provisions of the following standards: IEC/EN 61326-1 Product Standard, IEC/EN 61010-1 Safety Industry Canada Standard.
ICES-003 This is a Class B digital device that meets all requirements of the Canadian Interference CausingEquipment Regulations. WEEE - Directive of the European Union (EU)
This equipment and its packaging carry the waste of electrical and electronic equipment (WEEE) label, in compliance with European Union (EU) Directive 2002/96/EC, governing the disposal and recycling of
C-Tick (Australian Communications Authority (ACA)) electrical and electronic equipment in the European community.
AS/NZS 3548 This equipment carries the C-Tick label and complies with EMC and radio communications regulationsof the Australian Communications Authority (ACA), governing the Australian and New Zealand (AS/NZS) communities.
UL 916 Listed products for the Unites States and Canada, Open Class Energy Management Equipment.
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
40
Vedlegg 15 – Datablad DC-strømforsyning
DC-strramforstyninger
Stabilisert 24VDC, - DIN-skinne montering
Type DSS Kompakt 1-fase stabilisert DC-stremforsyning kon-
struert i henhold til EN60065 og CE-merket. Dob-
beltisolert, innstept i polyurethan og plastkapslet,
IP40. Beskyttet mot overlast med innebygget sikring
og elektronisk beskyttet mot kortslutning.
Enkel installasjon, tilpasset modulmontasje pa 35mm
DIN-skinne.
Bruksomrader:
Stremforsyning til elektriske styrekort eller annet av-
ansert elektronikk som krever glattet og stabilisert
likespenning.
DSS modellen kan benyttes som kombinert strem-
forsyning og konstantspenningslader under visse for-
utsetninger.
Tekniske spesifikasjoner
Koblingsskjema
• Primer tilkobling:
• Frekvens:
• Sekunder utgang:
• Maks rippel:
• Virkningsgrad:
• Spenningsregulering:
• Konstruksjonsnorm:
• Isolasjonsspenning:
• Sikkerhetsklasse:
• Isolasjonsklasse:
• Max omg. temp (ta):
• Kapslingsgrad:
230V +/-6%
47-63Hz
12 / 14 / 24 VDC
0,2% RMS
57%
<2,5%
EN60065
4kV AC RMS
II
B (130°C)
25°C
IP40
Malskisse
Type Spenning
Sek.DC (V)
Strøm
Sek. (A)
Effekt
(VA)
Totale tap
(W)
Dimensjoner
AxBxC (mm)
Vekt
(Kg)
Art. nr.
DSS20-23012-M6T 12 1,5 18 - 107x126x60 1,3 3-190-000007
DSS14-23014-M6T 14 1 14 - 107x126x60 1,3 3-190-000013
DSS24-23024-M6T 24 1 24 18,4 107x126x60 1,3 3-190-000002
8-12 Tlf.: 32 25 15 oo • Faks: 32 25 15 5o • www.noratel.no
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
41
Vedlegg 16 – Gantt- skjema forprosjekt
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
42
Vedlegg 17 – Gantt-skjema endelig
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
43
Vedlegg 18 – Milepæler
Milepæl Tidsfrist
Prosjektbeskrivelse 10.01
Forprosjektrapport og nettside opprettet 16.02
Midtveispresentasjon 04.04
Pressemelding 09.05
Innlevering av sluttrapport og plakat 18.05
Presentasjon 23.05
Nettside ferdigstilt 01.06
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
44
Vedlegg 19 – Risikoanalyse
Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikofaktor Sannsynlighet konsekvens Risikofaktor Akseptabelt
1 Lederforankring i prosjektet 1 5 5Sørge for at gruppelederen
er til stede og følger opp
prosjektet.
Roy E 1 4 4 OK
2
Personer har fått tildelt
oppgaver som dem ikke
klarer å gjennomføre.
2 5 10
Lese seg opp på
informasjon. Gi
tilbakemelding før
tidsfrister utløper.
Roy E 1 4 4 OK
3Tidsfrister blir ikke holdt i
henhold til avtalte frister.2 5 10
Følge fremdriftsplan. Ta
møteinnkalling og
tidsfrister seriøst. Lage
grupperegler som alle på
gruppen godkjenner.
Roy E 1 3 3 OK
4
Oppstår konflikt eller
uenigheter mellom
gruppemedlemer.
2 3 6
Diskutere problemene.
Demokratisk avgjørelser.
Forankring av
grupperegler.
Roy E 1 3 3 OK
5Langvarig sykdom/bortfall i
arbeidsgruppe1 4 4
Fordele eventuelle
arbeidsoppgaver med
resterende gruppemedlem
Roy E 1 3 3 OK
6 Feil i program 3 4 12Feilsøk, oppsøke
ekspertise om problemene
ikke lar seg løse.
Erlend V 2 3 6 OK
7 Datatrøbbel/teknisk svikt 2 4 8kontakt IT (være flink med
lagring i OneDrive)Erlend V 1 5 5 OK
8 Tap av mye arbeidsdata 2 5 10 Være flink på å lagre data Kjell G 1 5 5 OK
9 Tap av lite arbeidsdata 2 3 6 Være flink på å lagre data Kjell G 1 3 3 OK
10
Andre fag kommer i konflikt
med planlagt
prosjektarbeid
2 4 8God struktur og
planleggingRoy E 1 4 4 OK
11 Kommunikasjonssvikt 2 3 6God planlegging og
prosjektstyringRoy E 2 2 4 OK
12Dårleg gjennomført
risikovurdering2 3 6 Revurder risikuvurdering Roy E 1 3 3 OK
13
Ingen tilgjengelige
arbeidsplass/ingen ledige
rom
2 2 4
Ha en plan for når vi skal
jobbe sammen med
prosjekt. Bestille rom i god
tid.
Roy E 1 2 2 OK
14
Dårlig arbeidsfordeling. Folk
jobber med samme
oppgaver
2 3 6
Følge arbeidsplan. Gå
gjennom hva som er gjort
og hva som skal gjøres i
jevnlige gruppemøter.
Roy E 1 3 3 OK
15 Dårlig dokumentasjon 3 5 15
Skrive referat fra hvert
møte. Skrive logg over
arbeidet som er gjort. God
kontroll av dokumentasjon
Kjell G 1 5 5 OK
16 Ustrukturerte møter 3 4 12
Sørge for at det er en
møteinnkalling med
spesifik tidspunkt og
agenda.
Roy E 1 3 3 OK
17 Defekte komponenter 2 5 10
Lage en plan over
hvilke komponenter
som skal brukes i
prosjektet, bestille
tidlig.
Erlend V 2 3 6 OK
18Feil ved montering av
komponenter2 5 10
Tegninger og plan klar
før innstallering av
komponenter finner
sted. Bruke fagkyndige
montører.
Erlend V 1 4 4 OK
19 God bruk av kilder 2 5 10
Sørge for at kilder som
blir brukt blir lagret i
kildedokumentet når
det blir brukt.
Gjennomgang av
kildedokument
annenhver uke.
Kjell G 1 4 4 OK
Risiko IDFør tiltak
TiltakEtter tiltak
Ansvarlig
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
45
Vedlegg 20 – Møteplan
Dato Dag Fra Til Rom Reservert m/styringsgruppe Innkalling
15.01.2018 Mandag 09:00 10:00 Linus Nei Nei Sendt
22.01.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
29.01.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
05.02.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
12.02.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
19.02.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
21.02.2018 Onsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Ikke sendt
26.02.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
05.03.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
06.03.2018 Tirsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Sendt
12.03.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
19.03.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
21.03.2018 Onsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Ikke sendt
26.03.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
04.04.2018 Onsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Ikke sendt
09.04.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
16.04.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
18.04.2018 Onsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Ikke sendt
23.04.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
30.04.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt
02.05.2018 Onsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Ikke sendt
07.05.2018 Mandag 09:00 10:00 Linus Nei Nei Sendt
14.05.2018 Mandag 09:00 10:00 Linus Nei Nei Sendt
16.05.2018 Onsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Ikke sendt
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
46
Vedlegg 21 – Logg januar
Roy O. Eriksen Kjell Arne S. Guldbjørnsen Erlend Valdersnes
Uke Aktivitet Timer Aktivitet Timer Aktivitet Timer
Mandag 1 1
Tirsdag 2
Onsdag 3
Torsdag 4
Fredag 5
Lørdag 6
Søndag 7
Mandag 8 2
Tirsdag 9 Telefon Kyma, Møte om prosjekt, Organisering 2 Telefon SE, Nettside, Møte om prosjekt, Organisering 3,5 Møte om prosjekt, Organisering 1,5
Onsdag 10 Organisering 2 Nettside, Dokumentasjon 4
Torsdag 11 Møte med SE, Møte med OS, Valg av oppgave 3 Møte med SE, Møte med OS, Valg av oppgave, Prosjektbeskrivelse 5 Møte med SE, Møte med OS, Valg av oppgave 3
Fredag 12 Organisering og undersøking av frekvensomformer 8 Disposisjon forprosjektsrapport, Nettside, Dokumentasjon 8 Undersøke frekvensomformer og byggautomasjon 8
Lørdag 13 Nettside, Undersøke Frekvensomformer 4
Søndag 14
Mandag 15 3 Møte, Dokumentasjon, Skissert opp fremdriftsplan 8 Møte, Dokumentasjon, Epost SE, Nettside 8 Frekvensomformer, Teknisk løsning, Problemstilling 8
Tirsdag 16 Frekvensomformer, Teknisk løsning, Problemstilling 2
Onsdag 17 Fremdriftsplan, Teori byggautomasjon og PLS 5
Torsdag 18
Fredag 19 Fremdriftsplan, Forberedning til teammøte 8 Nettside, Forprosjektrapport 8 PLS, Frekvensomformer 8
Lørdag 20
Søndag 21 Problemstilling 1,5
Mandag 22 4 Møte, Lese opp på tidligere prosjekter 8 Møte, Forprosjektrapport, Prosjektavtale 8 PLS, Feltbuss, Teknisk løsning, Problemstilling 8
Tirsdag 23 Behovstyrt ventilasjon 2
Onsdag 24 Beregning av arbeidsmengde, Justering av fremdriftsplan 4 PLS, Frekvensomformer 2
Torsdag 25 Henting av frekvensomformer til SE 1
Fredag 26 Satt seg inn i frekvensomformer, Profibus og div komponenter 8 Forprosjektrapport 6 PLS, Frekvensomformer, Feltbuss 8
Lørdag 27
Søndag 28 Forberedning til Teammøte 1 Frekvensomformer, Teknisk løsning, Problemstilling 2
Mandag 29 5 Møte, Teori 6 Nettside, Forprosjektrapport 6 Teknisk løsning 6
Tirsdag 30 Teori 4 Frekvensomformer, Teknisk løsning, Problemstilling 2 Behovstyrt ventilasjon 4
Onsdag 31 Forprosjektrapport 3 Komponenter/utstyr 7
Sum 67 68,5 69
Totalt i prosjekt 497 452,5 468
Gjennstår 3 47,5 32
SE - Sunnfjord elektro Totalt for alle 1418
OS - Olav Sande Gjennstår 82,5
PLS - Programmerbar Logisk System
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
47
Vedlegg 22 – Logg februar
Roy O. Eriksen Kjell Arne S. Guldbjørnsen Erlend Valdersnes
Uke Aktivitet Timer Aktivitet Timer Aktivitet Timer
Torsdag 1 5
Fredag 2 Gikk gjennom prosjektstyring m/ andre prosjektledere 5 Nettside, Forpsrosjektrapport 6
Lørdag 3
Søndag 4
Mandag 5 6 Møte, Budsjett/komponentliste. Rapport 8 Møte, Forprosjektrapport, Nettside 8 Møte, Budsjett/komponentliste, Rapport 8
Tirsdag 6
Onsdag 7 HMS forprosjekt, Raspberry PI undersøking 6 Komponentliste 1
Torsdag 8
Fredag 9 Komponent, Forprosjekt 5 Forprosjektrapport 6 Komponentliste og rapport 6
Lørdag 10 Forprosjektrapport 5
Søndag 11 Forberedning teammøte 1
Mandag 12 7 Møte, Komponentliste, Mail til SE 8 Møte, Forprosjektrapport 7 Møte og komponentliste 8
Tirsdag 13 Forprosjektsrapport 6 Forprosjektrapport 6 Rapport 6
Onsdag 14 Rapport, Møte med OS, Schneder PLS 7 Forprosjektrapport, Møte med OS, Mail til SE 6 Rapport, Møte med OS, Schneider PLC 6
Torsdag 15 Forprosjekt, Møte med SE 4 Forprosjektrapport, Møte med SE 7 Forprosjektrapport, Møte med SE 4
Fredag 16 Forprosjektsrapport finnish 6 Forprosjektrapport 6 Forprosjektrapport 6
Lørdag 17
Søndag 18 Forberedning teammøte 1
Mandag 19 8 Møte, PLS programmering 6 Møte, Nettside, Disposisjon til SR 8 Møte, PLS programmering 7
Tirsdag 20 PLS programmering 5 PLS programmering 4
Onsdag 21 PLS programmering 6 PLS programmering 6
Torsdag 22
Fredag 23 PLS programmering 5
Lørdag 24
Søndag 25 Forberedning teammøte, Satusrapport nr. 1 3
Mandag 26 9 Teammøte, PLS programmering 8 Møte, Disposisjon til SR 6 Møte, PLS programmering 8
Tirsdag 27 Tegninger fra SE 1
Onsdag 28 PLS programmering 5 Disposisjon til SR, Beregning av ventilasjon 5 PLS programmering 4
Sum 90 77 79
Totalt i prosjekt 497 452,5 468
Gjennstår 3 47,5 32
SE - Sunnfjord elektro Totalt for alle 1418
OS - Olav Sande Gjennstår 82,5
SR - Sluttrapport
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
48
Vedlegg 23 – Logg mars
Roy O. Eriksen Kjell Arne S. Guldbjørnsen Erlend Valdersnes
Uke Aktivitet Timer Aktivitet Timer Aktivitet Timer
Torsdag 1 9 Møteinnkalling, Lest opp på ny info fra SE 6 Komponenter 4
Fredag 2 Lest på komponenter og løsning 5 Rapport, Lest opp på ny info fra SE, Prosjektavtale 6 Forslag komponentliste, LFD 6
Lørdag 3
Søndag 4 Forberedning møte 1
Mandag 5 10 Møte, Komponenter 8 Møte, Rapport, Komponenter 8 Møte, Komponenter 8
Tirsdag 6 Statusmøte, Komponenter 6 Statusmøte, Referat, Nettside, Endring på FPR 6 Statusmøte, Komponenter 6
Onsdag 7 Åpen dag om prosjektet 4 PLS programmering 4
Torsdag 8 Rapport, Beregninger 7
Fredag 9 Komponenter 3
Lørdag 10
Søndag 11 Forberedning møte 1 Komponenter 2
Mandag 12 11 Møte 2 Møte, Rapport 4 Møte 2
Tirsdag 13
Onsdag 14
Torsdag 15
Fredag 16
Lørdag 17
Søndag 18 Forberedning møte 1
Mandag 19 12 Møte, Rapport 4 Møte, Rapport 6 Møte, Rapport 5
Tirsdag 20
Onsdag 21 Mail/TLF, Teori Modbus 6 Rapport, Komponenter 4 Autocad electrical, Tegninger 8
Torsdag 22 Teori modbus 3
Fredag 23 Teori Modbus 3 Programmering 4 Rapport, Programmering 6
Lørdag 24 Rapport 3
Søndag 25
Mandag 26 13
Tirsdag 27
Onsdag 28
Torsdag 29 Teori ventilasjon 3
Fredag 30 Teori Ventilasjon 6
Lørdag 31
Sum 59 50 52
Totalt i prosjekt 497 452,5 468
Gjennstår 3 47,5 32
SE - Sunnfjord elektro Totalt for alle 1418
FPR - Forprosjektrapport Gjennstår 82,5
LFD - Logic flow diagram. Flytskjema
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
49
Vedlegg 24 – Logg April
Roy O. Eriksen Kjell Arne S. Guldbjørnsen Erlend Valdersnes
Uke Aktivitet Timer Aktivitet Timer Aktivitet Timer
Søndag 1 13 Rapport 2
Mandag 2 14 Midvegspresentasjon, Forberedning møte 6 Rapport 2
Tirsdag 3 Møte, Forberedning midtveispresentasjon 5 Møte, Rapport, Midtveispresentasjon 7 Møte, Rapport 6
Onsdag 4 Midtveispresentasjon, Rapport 5 Midtveispresentasjon, Nettside 5 Rapport, Midtveispresentasjon 7
Torsdag 5 Rapport(modbus) 4 Rapport, Skjema 4 Rapport 4
Fredag 6 Rapport, Sensorer 3
Lørdag 7
Søndag 8 Forberedning møte 1 Rapport, Beregninger 6
Mandag 9 15 Gruppemøte, Rapport(SmartStruxure) 6 Møte, Rapport 7 Møte, Rapport 6
Tirsdag 10 Rapport/bedriftkommunikasjon 5 Rapport 4 Rapport 6
Onsdag 11 Rapport 4 Rapport 4 Rapport 5
Torsdag 12 Rapport 6 Rapport 6 Rapport, Mail til Schneider 7
Fredag 13 Rapport 3 Rapport, Møte med SE 6 Rapport, Møte 4
Lørdag 14
Søndag 15
Mandag 16 16 Møte, Rapport, Møte med SE 8 Møte, Rapport, Møte med SE 8 Møte, Rapport, Møte med SE 8
Tirsdag 17 Autocad, Rapport 6 Rapport 4 Rapport 6
Onsdag 18 Rapport 7 Rapport 4 Rapport 7
Torsdag 19 Rapport, Pressemelding 4 Rapport 6 Rapport 2
Fredag 20 SmartStruxure 9 Rapport 4 Rapport 6
Lørdag 21 SmartStruxure 1
Søndag 22 SmartStruxure 4
Mandag 23 17 Møte, GUI 7 Møte, Rapport, Nettside 7 Møte, Building operation 8
Tirsdag 24 GUI 8 Rapport, Møte med SE 8 Rapport, Building operation 8
Onsdag 25 SmartStruxure 8 Rapport, Building operation 8
Torsdag 26 SmartStruxure 7 Rapport, Building operation 8
Fredag 27 SmartStruxure 8 Rapport, Building operation 8
Lørdag 28 SmartStruxure 2
Søndag 29
Mandag 30 18 Møte, GUI,Webstation 9 Møte, Rapport 8 Møte, Programmering 9
Sum 133 98 130
Totalt i prosjekt 497 452,5 468
Gjennstår 3 47,5 32
SE - Sunnfjord Elektro Totalt for alle 1418
GUI - Graphical User Interface. Grafisk Brukergrensesnitt Gjennstår 82,5
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
50
Vedlegg 25 – Logg Mai
Roy O. Eriksen Kjell Arne S. Guldbjørnsen Erlend Valdersnes
Uke Aktivitet Timer Aktivitet Timer Aktivitet Timer
Tirsdag 1 18 Bygg-layout-sketchup 7
Onsdag 2 Programmering 8 Programmering 8
Torsdag 3 Programmering 9 Rapport, IAT, Plakat 8 Programmering 9
Fredag 4 Programmering 9 Rapport, Plakat, Oppkobling 9 Programmering 9
Lørdag 5 Test frekvensomformer 6 Rapport, Koblingsskjema 6 Test frekvensomformer 4
Søndag 6 GUI 1 Rapport 8
Mandag 7 19 Møte, Modbus, Samtale m/ OS 8 Møte, Nettside, Rapport 8 Møte, Modbus, Samtal m/ OS 8
Tirsdag 8 Rapport, Modbus frekvensomformer 8 Rapport 8 Rapport, Modbus frekvensomformer 8
Onsdag 9 Rapport, Modbus frekvensomformer 10 Rapport 10 Rapport, Modbus frekvensomformer 10
Torsdag 10 Rapport, Modbus frekvensomformer 11 Rapport, Tegninger 9 Rapport, Modbus frekvensomformer 8
Fredag 11 Rapport, Modbus frekvensomformer 10 Rapport 11 Rapport, Modbus frekvensomformer 10
Lørdag 12 Møte, Rapport 8 Møte, Rapport, Beregninger 11 Møte, Rapport 9
Søndag 13 Møte, Rapport 9 Møte, Rapport 10 Møte, Rapport 9
Mandag 14 20 Rapport, Modbus frekvensomformer 8 Rapport 10 Rapport 10
Tirsdag 15 Møte SE, Møte JS og OS, Rapport 13 Møte SE, Møte JS og OS, Rapport 10
Onsdag 16 Rapport 10 Rapport 10 Rapport 10
Torsdag 17
Fredag 18 Nettside 2
Lørdag 19 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5
Søndag 20 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5
Mandag 21 21 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5
Tirsdag 22 Sluttpresentasjon 8 Sluttpresentasjon 8 Sluttpresentasjon 8
Onsdag 23 Framføring, Utspørring 3 Framføring, Utspørring, Nettside 5 Framføring, Utspørring 3
Torsdag 24
Fredag 25
Lørdag 26
Søndag 27
Mandag 28 22
Tirsdag 29
Onsdag 30
Torsdag 31
Sum 148 161 148
Totalt i prosjekt 497 454,5 478
Gjennstår 3 45,5 22
OS - Olav Sande Totalt for alle 1430
GUI - Graphical User Interface. Grafisk Brukergrensesnitt Gjennstår 70,5
HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
51
Vedlegg 26 – Timebruk oversikt over timer per uke
Uke Mål Roy Kjell Erlend
2 26 15 25 13
3 52 36 41 33
4 78 57 58 53
5 104 72 75 70
6 130 92 94 85
7 156 124 126 115
8 182 144 134 137
9 208 169 152 159
10 234 188 175 180
11 260 191 179 182
12 286 207 196 201
13 312 216 196 203
14 338 237 218 225
15 364 261 245 253
16 390 300 271 282
17 416 340 286 322
18 442 389 325 361
19 468 453 392 423
20 494 481 437 463
21 500 497 453 478
0
100
200
300
400
500
600
2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Timer per student
Mål Roy Kjell Erlend
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
52
Planlagt Faktisk Avvik Roy Kjell Erlend
Prosjektbeskriving 20 7 -13 3 4
Nettside 40 32 -8 32
Forprosjektrapport 150 202 52 76 91 35
Møter m/etterdokumentasjon 100 81,5 -18,5 35 24 22,5
Teori om behovsstyrt ventilasjon 120 164,5 44,5 68,5 19 77
Montering av system m/ tegninger 120 120,5 0,5 36,5 17 67
PLS scada 250 232 -18 131 101
Midtveispresentasjon 40 32,5 -7,5 22,5 5 5
Plakat og pressemelding 30 6 -24 2 4
Presentasjon 110 82 -28 30 26 26
Sluttrapport 520 469,5 -50,5 92,5 232,5 144,5
Totalt 497 454,5 478
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
53
Fordeling av tid på hver enkelt oppgaveForprosjektrapport
Prosjektbeskriving Nettside
Forprosjektrapport Møter m/etterdokumentasjon
Teori om behovsstyrt ventilasjon Montering av system m/ tegninger
PLS scada Midtveispresentasjon
Plakat og pressemelding Presentasjon
Sluttrapport
Fordeling av tid på hver enkelt oppgaveSluttrapport
Prosjektbeskriving Nettside
Forprosjektrapport Møter m/etterdokumentasjon
Teori om behovsstyrt ventilasjon Montering av system m/ tegninger
PLS scada Midtveispresentasjon
Plakat og pressemelding Presentasjon
Sluttrapport
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
54
Timefordeling Roy
Prosjektbeskriving Nettside
Forprosjektrapport Møter m/etterdokumentasjon
Teori om behovsstyrt ventilasjon Montering av system m/ tegninger
PLS scada Midtveispresentasjon
Plakat og pressemelding Presentasjon
Sluttrapport
Timefordeling Kjell
Prosjektbeskriving Nettside
Forprosjektrapport Møter m/etterdokumentasjon
Teori om behovsstyrt ventilasjon Montering av system m/ tegninger
PLS scada Midtveispresentasjon
Plakat og pressemelding Presentasjon
Sluttrapport
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
55
Timefordeling Erlend
Prosjektbeskriving Nettside
Forprosjektrapport Møter m/etterdokumentasjon
Teori om behovsstyrt ventilasjon Montering av system m/ tegninger
PLS scada Midtveispresentasjon
Plakat og pressemelding Presentasjon
Sluttrapport
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
56
Vedlegg 27 – Eksempel på møteinnkalling og referat
PROSJEKTMØTE April 3, 2018
12:30
Astrup
Møte innkalt av: Roy Ove Eriksen Type Møte: Team møte
Tilrettelegger: Roy Ove Eriksen Referant: Kjell Arne S. Guldbjørnsen
Tidtaker: Kjell Arne S. Guldbjørnsen
Deltakere: Roy Ove Eriksen, Kjell Arne S. Guldbjørsen og Erlend Valdersnes
Vennligst les: Referat fra forrige møte
Vennligst ta med: NA
AGENDA ELEMENTER
Emne Presentatør Tidsfordeling
✓ Godkjenning av referat fra forrige møte Roy Eriksen 5 min
✓ Hva er gjort siden forrige ukes møte Roy Eriksen 10 min
✓ Gå igjennom fremdrifstplan. Sjekke avvik Roy Eriksen 10 min
✓ Midvegspresentasjon Roy Eriksen 15 min
✓ Hva skal vi gjøre iløpet av uken Roy Eriksen 15 min
✓ Annet? Roy Eriksen 5 min
✓
✓
✓
✓
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
57
Møtereferat
Møte nr.: 15
Dato: 03.04
Sted: Astrup
Kl.: 12:30
Møteleder: Roy Eriksen
Tilstede: Kjell Arne S. Guldbjørnsen, Erlend Valdersnes, Roy Eriksen
Forfall:
Sak Beskrivelse Ansvarlig/Ferdig til
1 Godkjenning av referat av forrige møte
OK
2 Gå gjennom arbeid som er gjort siden forrige
møte
Roy
Lest opp på modbus
Forberedet til midtveispresentasjon
Erlend
Teori og tegninger om ventilasjon
Testa programmer
Kjell Arne
Påskeferie
3 Gjennomgang av framtidsplan. Sjekke avvik
Oppdatert
4 Midtveispresentasjon
Sett over og godkjent
5 Plan over arbeid i løpet av neste uke
Alle
Presentasjon
Rapport
Roy
Høre med Lasse om levering
Kjell Arne
Test og godkjenningsdokument
Beregninger
Annet
Varighet: 30 min
Neste møte: 09.04.18
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
58
Vedlegg 28 – Statusmøteinnkalling og referat
Statusrapport
Rapportering Kriterier Kommentarer
Navn på prosjekt Behovsstyrt ventilasjon
Statusrapport nr.
1
Ansvarlig Roy Ove Eriksen
Gruppemedlemmer Kjell Arne S. Guldbjørnsen
Erlend Valdersnes
Tidsramme
01.2018 – 06.2018
Tidsforbruk, totalt antall timer
brukt hittil
140-150 timer
per student
Hva er gjort hittil ● Definert mål, arbeidsfordeling og plan for prosjektet
● Levert og fått godkjent forprosjektrapport
● Opprettet nettside
● Satt oss inn i hvordan behovsstyrt ventilasjon fungerer og
hvordan løse problemstillingen
● Satt oss inn i PLS programmering.
● Disposisjon for hovedrapport
● Prosjektbeskrivelse
Hva mangler ● Få godkjent og bestilt komponenter av oppdragsgiver
● Montering av system, avklaring av hvilken sensorik
oppdragsgiver ønsker
● Programmere PLS og muligens SCADA, slik at det løser
problemstillingen fra oppdragsgiver
● Lage dokumentasjon på systemet (Brukerdokumentasjon, test
godkjenning etc.)
● Skrive ferdig sluttrapport.
● Lage ferdig plakat og pressemelding.
Andre kommentarer ● Budsjettet er ikke utarbeidet. Komponenter som skal bli tatt i
bruk er ikke avklart med oppdragsgiver.
● Ligger i henhold til fremdriftsplan utenom at komponenter
ikke er avklart. Har startet med å gjøre oss kjent med
programmering slik at vi ikke taper mye tid når komponenter
kommer.
Dato, underskrift 25.02.2018 Roy Ove Eriksen
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
59
Møtereferat - Statusmøte
Møte nr.: 11
Dato: 06.03
Sted: Sande
Kl.: 15:20
Møteleder: Roy Eriksen
Tilstede: Olav Sande, Joar Sande, Lasse Berge, Kjell Arne S. Guldbjørnsen,
Erlend Valdersnes, Roy Eriksen
Forfall:
Sak Beskrivelse Ansvarlig/Ferdig til
1 Gjennomgang av statusrapport
Ser bra ut så langt
Test godkjenning E-merka
Samsvarserklæring
Sunnfjord Elektro AS
Sunnfjord Elektro AS
2 Gjennomgang av komponentliste
Hvem har Schneider kjøpt PLS’ene fra?
Siden webløsning til styring av anlegget
kommer det mest sannsynlig til å bli brukt i
stedet for ett eget HMI panel. Dette kan enkelt
legges ved senere om det er ønskelig
Sjekk av pris på programvaren til PLS. Skal
helst få tak i pro versjonen av programvaren
slik at en har alle funksjonene fra starten. Dette
så en ikke går på en smell hvis det er noe en
trenger som ikke er med i den enkle versjonen.
Mulig planer om å sette inn en maksimalvokter
seinere.
Gå for den modulere PLS.
Første omgang er det trykk, bevegelse og
temperatur følere som skal brukes.
Sjekke pris på CO2 målere. De er ikke planlagt
å ha med i første omgang.
Se over hva som er montert nå og se over om
det fortsatt kan brukes, eventuelt finne en
tilsvarende ny.
Funksjoner som er gode er senkning av
anlegget ved lite bevegelse og nattsenking.
Undersøk nettanalysator 3 fas. Få sett over det
med software
Beskrive om noe om elkjelen i rapporten
Eventuell styring med varmeovner opp mot det
systemet
Gruppen
Sunnfjord Elektro AS
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
60
3 Godkjenning og signering av
prosjektavtalen
Ha budsjett med listepriser
Koding legger vi ikke med som vedlegg
4
5
Annet
Gjennomgang av forprosjektrapporten
Bra
- Fint oppsett av oppgaven
- Godt språk
Endringer
- Ha tabelltekst over tabellen grunnet standarden IEEE
- Kalle det som Bacheloroppgave ikke Hovedoppgave
Vurdere om det skal lages ett test anlegg eller om en skal koble det opp på selve anlegget
Kaller inn til statusmøte om det er større endringer på mål eller lignende
Varighet: 30 min
Neste møte: Etter behov
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
61
Vedlegg 29 – Prosjektbeskrivelse (Prosjektgruppe)
Prosjektbeskrivelse
Deltakere i gruppa
Prosjektleder
- Roy Ove Eriksen
Prosjektmedlemmer
- Kjell Arne S. Guldbjørnsen
- Erlend Valdersnes
Sunnfjord Elektro AS
Kontaktperson: Lasse Berge
Oppgaven går ut på å implementere to frekvensomformere og sensorer til det eksisterende
ventilasjonsanlegget til Bergegården. I dag går anlegget hele tiden i alle etasjer. Dette er ikke
nødvendig siden ikke alle lokaler og etasjer er leid ut. Det er unødvendig bruk av strøm og
slitasje av ventilasjonsanlegget. Det Sunnfjord elektro hovedsakelig ønsker er et anlegg som skal
kunne stenge av etasjer som ikke er i bruk, men fortsatt holde samme trykk og ventilering av
andre deler av bygget som er leid ut. Det er også ønskelig å utvikle en HMI slik at en kan
overvåke og styre ventilasjonsanlegget. Dette for å kunne styre anlegget på en mer
energibesparende og effektiv måte. For å utvide oppgava skal vi også se hvordan vi får
implementert sensorer or en bedre styring av anlegget. Sensorer som kan brukes er trykk og CO2
sensorer. Funksjoner som kan brukes er nattsenking eller utkompansjon. Dette er noe vi skal
finne ut av igjennom forprosjekt perioden.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
62
Vedlegg 30 – Forprosjekrapport
Forprosjektrapport
Behovsstyrt ventilasjonsanlegg
Roy Ove Eriksen
Kjell Arne S. Guldbjørnsen
Erlend Valdersnes
HO2-300 Bacheloroppgave
AIN/Campus Førde/Automatisering
16.02.2018
Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle
kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på
Vestlandet, § 10.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
63
Referanseside
Campus Førde, Svanehaugsvegen 1, 6812 FØRDE www.hvl.no
EMNE
HO2-300 Bacheloroppgave
RAPPORTNR.
1
DATO
16.02.2018
PROSJEKTTITTEL
Behovsstyrt ventilasjonsanlegg
TILGJENGELIG
Åpen
TAL SIDER
21 + Vedlegg
FORFATTERE
- Roy Ove Eriksen (Prosjektleder)
- Kjell Arne S. Guldbjørnsen
- Erlend Valdersnes
ANSVARLIG VEILEDER
Prosjektansvarlig: Joar Sande
Høyskolens veileder: Olav Sande
Ekstern veileder: Lasse Berge
OPPDRAGSGIVER
Sunnfjord Elektro AS
SAMMENDRAG
Prosjektet omhandler prosjektering og utførelse av utvidelse av ventilasjonsanlegget på bygget
Bergegården i Førde. Oppgaven er utarbeidet av Sunnfjord Elektro AS. Hovedmålet er å
implementere to frekvensomformere inn i det eksisterende anlegget og bli styrt gjennom en PLS
med HMI styring på en PC. Det skal være mulig å kunne stenge av etasjer som ikke er bruk eller
ikke er leid ut. Det skal planlegges med sensorer og funksjoner som gjør anlegget mer
brukseffektivt og strømsparende.
SUMMARY
The project deals with planning and execution of the expansion of the ventilation facilities at the
Bergegården building in Førde. The assignment is prepared by Sunnfjord Elektro AS. The main
goal is to implement two frequency converters into the existing system and be controlled through
a PLC with HMI control on a PC. It should be possible to shut off floors that are not used or are
not rented out. It is planned with sensors and features that make the facilities more user-efficient
and energy saving.
EMNEORD
Sunnfjord Elektro, HVL, HO2-300, Ventilasjon, Frekvensomformer, Byggautomasjon, PLS,
Sensorikk, Bacheloroppgave
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
64
Sammendrag
Forprosjektrapporten er en del av bacheloroppgaven ved en bachelor ved HVL. Denne oppgava
innebærer en utvidelse av et eksisterende ventilasjonsanlegg på bygget Bergegården i Førde.
Oppgaven er utarbeida av Sunnfjord Elektro AS. Hovedmålet er å implementere to
frekvensomformere inn i det eksisterende anlegget og bli styrt gjennom en PLS med HMI styring
på en PC. Det skal være mulig å kunne stenge av etasjer som ikke er bruk eller leid ut. Det skal
planlegges med sensorer og funksjoner som gjør anlegget mer brukseffektivt og strømsparende.
Målet er å kunne utvikle en løsning som er godkjente av ekstern veileder fra SE og interne
veiledere fra HVL. Innholdet i denne rapporten vil vise hvordan vi har tenkt å jobbe med
oppgaven. Vi har satt klare mål hva vi skal få til og hvordan vi skal jobbe. Grunnleggende teori
om de forskjellige komponentene og systemene vi skal jobbe med er også punkter vi har med.
Møteplan, timeplan og framtidsplan har vi også med. Dette så vi veit hva vi skal jobbe med til
enhver tid.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
65
Innholdsfortegnelse
Referanseside .................................................................................................................................. II
Sammendrag .................................................................................................................................. 64
Innholdsfortegnelse ....................................................................................................................... 65
Akronymer og forkortelser ............................................................................................................ 67
1 Innledning .............................................................................................................................. 68
1.1 Rapportens struktur ........................................................................................................... 68
1.2 Bakgrunn ....................................................................................................................... 68
1.3 Problemstilling .............................................................................................................. 69
1.4 Avgrensing .................................................................................................................... 69
1.5 Arbeidsmetode .............................................................................................................. 69
2 Mål ......................................................................................................................................... 70
2.1 Mål for gruppen............................................................................................................. 70
2.2 Hovedmål ...................................................................................................................... 70
2.3 Delmål ........................................................................................................................... 70
3 Teori ....................................................................................................................................... 71
3.1 Generell teori ................................................................................................................. 71
3.1.1 Ventilasjon ................................................................................................................ 71
3.1.2 Frekvensomformer .................................................................................................... 72
3.1.3 Sensorer ..................................................................................................................... 73
3.1.4 Funksjoner ................................................................................................................. 74
4 Konklusjon ............................................................................................................................. 75
5 Prosjektadministrasjon ........................................................................................................... 75
5.1 Organisering .................................................................................................................. 75
5.1.1 Oppdragsgiver ........................................................................................................... 76
5.1.2 Styringsgruppa .......................................................................................................... 76
5.1.3 Prosjektgruppa ........................................................................................................... 76
5.2 Ansvarsfordeling ........................................................................................................... 76
5.3 Tidsbruk ........................................................................................................................ 77
5.4 Timeplan ....................................................................................................................... 78
5.5 Milepæl ......................................................................................................................... 79
5.6 Møte .............................................................................................................................. 79
5.7 Logg .............................................................................................................................. 79
5.8 Fremdriftsplan ............................................................................................................... 79
5.9 Nettside ......................................................................................................................... 80
5.10 Økonomi ........................................................................................................................ 80
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
66
5.11 Verktøy .......................................................................................................................... 80
6 Risiko ..................................................................................................................................... 81
7 Referanser ............................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
8 Tabeller .................................................................................................................................. 82
9 Figurer .................................................................................................................................... 82
10 Vedlegg ............................................................................................................................. 83
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
67
Akronymer og forkortelser
Tabellen inneholder akronymer, forkortelser og begrep som er brukt i rapporten. Sortert
alfabetisk.
Tabell 12 Akronymer og forkortelser
Forkortelser/Uttrykk Hva står forkortelsen/uttrykket for Beskrivelse
AC Alternating Current Vekselstrøm
AIN Avdeling for ingeniør og naturfag
CO2 Karbondioksid
DCV Demand Controlled Ventilation
HMI Human Machine Interface Brukergrensesnitt
HVL Høgskulen på Vestlandet
PC Personal Computer
PLS Programmerbar Logisk Styring
SCADA Supervisory Control And Data Acquisition
SE Sunnfjord Elektro AS
VAV Variable Air Volume
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
68
1 Innledning
Innledningen inneholder bakgrunn, problemstilling, ulike løsninger og avgrensing for prosjektet.
Inneholder også strukturen av forprosjektrapporten.
1.1 Rapportens struktur
Rapporten kan deles opp i fem.
- Punkt 1 er innledning med bakgrunn, problemstilling og avgrensing
- Punkt 2 er hovedmål og delmål for prosjektet og for studentene.
- Punkt 3 er teori om ventilasjonsanlegg og diverse komponenter som er planlagt i
anlegget.
- Punkt 4 er konklusjon.
- Punkt 5 er prosjektadministrasjon med organisering, ressursbruk og planlegging.
- Punkt 6 Risiko og HMS
Punkt 7 til 10 er referanser, figurliste, tabelliste og vedlegg.
1.2 Bakgrunn
Forprosjektrapport er en del av bacheloroppgaven ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling
ingeniør og naturfag våren 2018. Bacheloroppgaven utgjør 20 av 180 studiepoeng som er kravet
ved en bachelorgrad. Forprosjektet starter i 6. semester ved skolestart etter nyttår og går over en 7
ukers periode.
På Bergegården i Førde sentrum er det ett ventilasjonsanlegg som går hele tiden i alle lokaler og
etasjer. Eierne av bygget ønsker å ha et anlegg som fungerer mer energibesparende og med flere
funksjoner. De ønsker å ha muligheten til å slå av ventilasjonen på etasjer som ikke er i bruk.
Dette ønsker de å styre med en brukervennlig HMI/SCADA.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
69
1.3 Problemstilling
Anlegget som er på Bergegården i dag er et enkelt ventilasjonsanlegg som gir ventilering til hele
bygget. Det står på i alle etasjer hele tiden. Dette er noe eierne av Bergegården ikke ønsker. De
har lyst til å ha muligheten til å kunne stenge av områder som ikke er i bruk. Dette vil de gjøre
ved å implementere frekvensomformere som er styrt av en PLS. Ved å gjøre dette vil de kunne
stenge av de områdene som ikke er i bruk, men samtidig ha samme ventilering på de områdene
som er i bruk. Det er ønskelig å ha med funksjoner som nattsenking, utkompansjon, muligheten
til å kunne styre spjeld.
Det kan også implementeres sensorer som får en bedre komfort og er energisparende. Sensorer
som kan være aktuelle er temperatur, trykk, CO2 eller lignende.
1.4 Avgrensing
Prosjektet skal ta for seg planlegging, dokumentering og programmering av anlegget.
Monteringen av anlegget tar SE seg av. Det skal utvikles ett program som skal kunne styres
enkelt ved en PC i bygget via nettbasert løsning i programmeringen. Ventilasjonen skal kunne
deles opp i etasjer. En skal kunne stenge av en etasje ved lite bruk, men fortsatt ha samme trykk i
de etasjene som er i bruk. Overvåking av luftforhold og generell styring blir gjort med bevegelse-
og temperatursensor. For å utvide oppgaven undersøker vi bruk av forskjellige sensorer som
CO2- og trykksensor. Det skal å beregnes hvor mye en sparer ved å gjøre endringene.
1.5 Arbeidsmetode
Den teoretiske delen av prosjektet kommer vi til å bruke internett for å bli mer kjent med
komponentene vi skal bruke. Vi kommer til å bruke kunnskap og erfaringer fra tidligere emner og
prosjekter for å kunne utvikle fagrike og konkrete rapporter. For å kunne få ett så godt resultat
som mulig vil både kompetansen og erfaringer fra høyskolen og bedriftens veiledere bli brukt.
Den praktiske delen vil vi bruke erfaringer og kunnskap fra tidligere emner for å kunne
programmere og planlegge hvordan alt skal settes sammen. Her vil også høyskolens veileder
være mye til hjelp. Vi kommer til å gjøre mye av arbeidet og programmeringen på skolens lab
Hammer og på kontoret til SE.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
70
2 Mål
2.1 Mål for gruppen
Prosjektere og finne en løsning som tilfredsstiller kravene til gruppen, bedriften, og veiledere fra
høyskolen. Gjennom prosjektet skal medlemmene av gruppen kunne bruke kunnskap de har tatt
til seg fra tidligere semestre. Ta i bruk de midlene som er tilgjengelige. Assistanse fra veiledere,
bibliotek eller tidligere rapporter ved høyskolen. Få erfaringer med å jobbe sammen i større
prosjekter i forhold til samarbeid og planlegging.
2.2 Hovedmål
Prosjektere utvidelse og endringer i ventilasjonsanlegget i bygget Bergegården.
2.3 Delmål
- Utarbeide og få godkjent dokumentasjon for anlegget
- Opprette en nettside, og holde den oppdatert under hele prosjektet
- Finne forslag til løsninger med styring og sensorer til anlegget
- Sørge for at systemet gjør det mer energibesparende enn nåværende system
- Programmere PLS og SCADA system
- Utarbeide pressemelding og plakat
- Presentere prosjektet til medstudenter og andre interesserte
- Gjennomføre prosjektet innenfor de planene og budsjettene som er planlagt
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
71
3 Teori
3.1 Generell teori
Punkt 3.1 er generell teori om ventilasjon, frekvensomformer, sensorer og funksjoner som er
relevante til vårt prosjekt.
3.1.1 Ventilasjon
Ventilasjon er noe som er i de fleste bygg og formålet er å skape god luftkvalitet og inneklima.
Det finnes forskjellige typer ventilasjon, men vi skal skrive om behovsstyrt ventilasjon da det er
det oppgaven vår går ut på. Behovsstyrt ventilasjon går ut på å effektivisere ventilasjonen i en
bygning med en automatisert løsning. En slik løsning kan være å bruke ulike sensorer for å
detektere behovet for ventilasjon i rom/etasjer. Eksempel på sensorer kan være temperatursensor,
bevegelsessensor og CO2-sensor.
Den letteste måten å styre ventilasjonsanlegg på er å tidsstyre med en fast luftmengde, men det er
et par ulemper med det. Da for eksempel et rom ikke er i bruk så vil det være unødvendig
energibruk å ha full ventilasjon i det rommet. I tillegg hvis et rom er dimensjonert for mange folk
og det er få folk som bruker det så er det risiko for at det blir kaldt. For å løse dette så finnes det
mange forskjellige VAV-løsninger. Som betyr Variable Air Volume og går ut på at en kan
variere luftmengden i et ventilasjonssystem.
Med et DCV ventilasjonssystem (Demand Controlled Ventilation) så blir behovet regulert
automatisk. Det vil si at systemet må ha tilbakemelding i form av et signal. Dette signalet kan
være sensorverdier som måler temperatur eller luftkvalitet og ventilasjonen blir da styrt ut i fra
dette.[1]
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
72
3.1.2 Frekvensomformer
Figur 40 Grunnprinsipp til en frekvensomformer
På figuren over så ser en grovt hvordan en frekvensomformer fungerer. Den består av en
inngangskrets, mellomkrets, utgangskrets og kontrollkrets. Oppgaven til inngangskretsen er å
likerette den inngående spenningen. Mellomkretsen oppgave er å stabilisere og glatte ut
likespenningen.
Oppgaven til utgangskretsen er å omdanne likespenningen til en kontrollerbar tre fase spenning,
der en kan kontrollere amplitude, frekvens og dreieretning.
Kontrollkretsen sin oppgave er å styre og regulere alt som skjer inne i frekvensomformeren. Vi
kan også koble datamaskin og PLS til kontrollkretsen og gi den styresignaler.
Frekvensomformeren har normalt sett også et betjeningspanel.[2]
Når det gjelder bruken av frekvensomformer så blir det ofte brukt til å kontrollere dreieretning,
turtall og moment til en asynkronmotor.
På tegningen under kan man se hvordan det fungerer.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
73
Figur 41 Typisk bruk av frekvensomformer
Ved hjelp av elektriske styresignaler, PLS eller et betjeningspanel så kan vi styre start/stopp,
dreieretning, moment og turtall for en asynkronmotor som er koblet til en frekvensomformer.[2]
3.1.3 Sensorer
Det er mange ulike sensorer man kan bruke i et ventilasjonsanlegg og her er noen av dem:
Bevegelsessensor
Det er billig og har lang levetid, men ikke mulig å regulere ventilasjon ut i fra hvor mange
personer som er tilstede. Da er det nødvendig med en slags teller, men på rom der det bare
oppholder seg en person så er det effektivt.
CO2 Sensor
Fordeler med en CO2 sensor er at man kan regulere ventilasjon ut i fra hvor mange personer som
er tilstede. Mest brukt i klasserom og møterom. Koster litt og noen typer trenger kalibrering for å
sikre nøyaktige målinger over tid. Måleteknikk og målemetode er viktig her da det kan gi stor
forskjell på kvaliteten av målingene.
Temperatursensor
Det er billig og har lang levetid. Regulerer kun i forhold til temperaturen i rommet, men
en kombinasjon med en annen sensor vil gjøre det mer nøyaktig.
Trykksensor
Frekvensomformere kan regulerer viftehastighet trinnløst for å opprettholde konstant trykk i
hovedkanalene. Trykksensorer registrerer statisk lufttrykk i hovedkanalene. Det statiske
lufttrykket kommuniseres til regulator, typisk i en undersentral, som igjen sender styre(pådrags-
)signal til frekvensomformer.
Frekvensomformere regulerer viftehastigheten trinnløst for å opprettholde ønsket trykk ved
trykksensor. Ønsket trykk er gitt ut fra grenspjeldenes åpningsgrad og reguleres slik at ett av
grenspjeldene er i maksimalt åpen posisjon.
Plassering av sensorer er også viktig slik at man får nøyaktig og god kvalitet på målingene.[1]
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
74
3.1.4 Funksjoner
Tidsbestemt
Det gir mulighet for tidsstyring av ventilasjonsanlegget. Det er billig, men man har ikke mulighet
til å styre ventilasjonen ut i fra hvor mange personer som er tilstede. Ett eksempel er nattsenking
der en senker temperaturen og trykket på anlegget om kvelden for å kunne spare energi. Det
samme er mulig om helgene da det mer sannsynlig for mindre trafikk i bygget.
Styring av spjeld
Spjeld er ett avstengings – og reguleringsorgan for gasser og væsker i kanaler og rørledninger.
Under er de 5 hovedtypene av spjeld.[3]
Figur 42 Forskjellige typer spjeld[6]
Når det gjelder behovsstyrt ventilasjon så er det DCV spjeld som er relevant. Et DCV-spjeld er et
motorspjeld som dekker luftbehovet til et rom ut i fra målte sensorverdier. Det kan da for
eksempel være en bevegelsessensor som detekterer om det er personer til stede, hvis det er
personer til stede så vil spjeldet åpne seg å sende korrekt luftmengde.[3]
Figur 43 DCV-spjeld
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
75
Utkompensasjon
Ved utkompensasjon menes det at ventilasjonssystemet tar forbehold om hva utetemperaturen er.
Dette gjøres for at det ikke skal være full fart på ventilasjonssystemet når det er kaldt ute. Ved å
gjøre dette slipper en å varme opp unødvendig mye luft for å opprettholde temperaturen i bygget.
4 Konklusjon
Forprosjektrapporten legger grunnlaget for hele prosjektet. I denne rapporten er det gjort grundig
planlegging og laget en oversikt over hva som skal hende i løpet av prosjektperioden. Gruppen
har fordelt ansvarsområde og det er gjort utgreiing om hva og hvilke komponenter som skal
brukes for å oppnå hovedmålet.
Hovedmålet for prosjektet er å installere og igangsette ett behovsstyrt ventilasjonssystem i
Bergegården for Sunnfjord Elektro. Systemet vil minimum bestå av 2 stykk ABB
frekvensomformere, en PLS. SE står for innkjøp av komponenter og står for montering, mens
prosjektgruppen bidrar med sin kompetanse til å sette opp og igangsette systemet.
Grunnet SE ikke helt har bestemt seg for valg av PLS, vil det bli brukt tid på starten til å sette seg
inn i PLS-programmering på høyskolen sin elektro lab. Dette siden uansett valg av PLS kommer
vi til å bruke samme form for programmeringsspråk.
5 Prosjektadministrasjon
5.1 Organisering
Punkt 5.1 inneholder informasjon om oppdragsgiver, styringsgruppa og prosjektgruppen.
Figur 44 Organisasjonskart
Oppdragsgiver
Sunnfjord elektro AS ved Lasse Berge
Teknisk
Erlend Valdersnes
Prosjektleder
Roy Ove Eriksen
Dokumentasjon
Kjell Arne S. Guldbjørnsen
Styringsgruppe
Joar Sande, Olav Sande
og Lasse Berge
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
76
5.1.1 Oppdragsgiver
Oppdragsgiveren for hovedoppgava er Sunnfjord Elektro AS. SE blei etablert som eget
aksjeselskap i 2006. og ble medlem i den landsdekkende elektrikerkjeden EL-Proffen. De har
tjenesteområde innenfor elektroinstallasjon og retter arbeidet mot det offentlige, næringslivet,
bostedmarkedet og industrien. De holder til i Førde, og satser på lokal rekruttering. De er 11
ansatte og har 4 lærlinger. [4]
5.1.2 Styringsgruppa
Styringsgruppen står for å fatte alle viktige vedtak i prosjektet. Gruppen består av
prosjektansvarlig Joar Sande og veileder Olav Sande begge fra HVL og ansvarlig veileder fra
Sunnfjord Elektro Lasse Berge.
5.1.3 Prosjektgruppen
Prosjektgruppen består av tre studenter med bakgrunn av ingeniørstudie automatiseringsteknikk.
Gruppa er sammensett av prosjektleder Roy O. Eriksen og prosjektmedlemmer Kjell Arne S.
Guldbjørnsen og Erlend Valdersnes. Alle har forskjellige utdanninger og erfaringer fra tidligere.
Roy har studiespesialisering med realfag og tidligere butikksjef, Kjell Arne har bakgrunn som
elektriker og Erlend har studiespesialisering med realfag. Gruppen har jobbet sammen med
tidligere prosjekt i løpet av studiet.
5.2 Ansvarsfordeling
Som en gruppe skal alle ha en viss kunnskap om alt vi gjør i prosjektet. Oppgavene deles ut som
hovedansvar til hver enkelt person av prosjektleder. Det er da deres ansvar med videre delegering
og at ting kommer inn når de skal. Prosjektleder har ansvaret for endelig resultat. Det blir
samarbeid med oppgaver som programmering og dokumentasjon.
Roy er prosjektleder og tar for seg alt administrativt. Dette gjelder møteholding, planlegging,
arbeidsfordeling. Han vil samarbeide mye med Erlend når det gjelder det tekniske.
Kjell Arne har hovedansvaret på dokumentasjonen. Han har ansvaret for å delegere oppgaver slik
at alle bidrar på dokumentasjonen. Dette gjelder alle rapporter, presentasjoner, plakat og
pressemelding. Han har også ansvaret for å opprette og holde nettsiden oppdatert.
Erlend har det tekniske ansvaret for oppgaven. Han har da ansvaret for å delegere oppgaver som
det tekniske inneholder. Dette innebærer programmering, finne komponenter og tekniske
løsninger for oppgaven.
Alt av løsninger og informasjon tar vi i fellesskap ved møter eller når dokumentasjonen skal
leveres inn. Dette slik at alle i gruppen skal ha god kjennskap til det meste i prosjektet.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
77
5.3 Tidsbruk
Hver av studentene er beregna til å ha rundt 500 timer hver i løpet av bacheloren. Totalt blir dette
da 1500 timer. Under viser vi med tabell 2 hva vi tror vi kommer til å bruke av tid på de
forskjellige punktene gjennom bacheloren. Så lenge vi følger timeplanen og framdriftsplanen vil
vi kunne jobbe jevnt gjennom hele perioden, men erfaringsmessig vil det nok bli mer jobbing mot
slutten av semesteret.
Tabell 13 Fordeling av forventet tidsbruk
Tidsbruk Bacheloroppgave
Navn: Tidsbruk i
timer
Tidsbruk i
%
Prosjektbeskriving 20 1,3
Nettside 40 2,7
Forprosjektrapport 150 10,0
Møter m/ etterdokumentasjon 100 6,7
Teori om behovsstyrt ventilasjon 120 8,0
Montering av system m/
tegninger 120 8,0
PLS og SCADA programmering 250 16,7
Midtveispresentasjon 40 2,7
Plakat & pressemelding 30 2,0
Presentasjon 110 7,3
Sluttrapport 520 34,7
Sum: 1500 100
For en mer grafisk løsning er alle tallene over lagt inn i et kakediagram. Dette viser hvor stor
andel av tiden hver enkelt oppgave tar.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
78
Figur 45 Diagram av forventa tidsbruk
5.4 Timeplan
Tabell 3 viser hvordan vi har planer om å jobbe med Bacheloroppgaven gjennom semesteret. Når
vi ikke har noen timer har vi planer om å jobbe med bacheloren. Ifølge timeplanen vil vi ha 26
timer i uken med bachelor. Fordelt på 19 uker skal vi jobbe 500 timer per student. Da blir det ca.
28 timer i uka siden vi har planlagt fri i påskeferien. Det blir da to timer som vi jobber utenom
timene som er på timeplanen. Er det dager vi ikke kan jobbe, jobber vi det inn på egenhånd. Roy
og Erlend har Matte 3, men ikke Datamaskiner i nettverk. Kjell Arne har hatt Matte 3 tidligere,
men har Datamaskiner i nettverk nå.
Tabell 14 Timeplan over planlagt arbeid
Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
08:15 - 09:00 Bachelor Matte 3 Datamaskiner Matte 3 Bachelor
09:10 - 09:55 Bachelor Matte 3 Datamaskiner Matte 3 Bachelor
10:05 - 10:50 Bachelor Datamaskiner Datamaskiner Matte 3 Bachelor
11:00 - 11:45 Bachelor Datamaskiner Datamaskiner Matte 3 Bachelor
12:15 - 13:00 Bachelor Datamaskiner Bachelor Bachelor Bachelor
13:10 - 13:55 Bachelor Datamaskiner Bachelor Bachelor Bachelor
14:05 - 14:50 Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor
15:00 - 15:45 Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor
DiagramtittelProsjektbeskriving
Nettside
Forprosjektsrapport
Møter m/ etterdokumentasjon
Teori om behovsstyrt ventilasjon
Montering av system m/ tegninger
PLS og SCADA programmering
Midtveispresentasjon
Plakat & pressemelding
Presentasjon
Sluttrapport
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
79
5.5 Milepæl
Tabell 4 viser frister som er satt på leveringer av forskjellige dokumenter og presentasjoner.
Tabell 15 Milepæler gjennom bacheloren
Milepæl Tidsfrist
Prosjektbeskrivelse 10.01
Forprosjektrapport og nettside opprettet 16.02
Midtveispresentasjon 04.04
Pressemelding 09.05
Innlevering av sluttrapport og plakat 18.05
Presentasjon 23.05
Nettside ferdigstilt 01.06
5.6 Møte
Det blir holdt møte med medlemmene i gruppa ukentlig kl. 09:00 hver mandag så godt det lar seg
gjøre. Da står prosjektleder for å ha klar en agenda og har ansvaret for møtene. Etter vært møte
blir det skrevet ett referat som skal godkjennes ved neste møte. Etter forprosjektrapporten er
godkjent vil det bli planlagt statusmøter med styringsgruppa hver andre uke kl. 14:15 på
onsdager. Møteplan ligger som vedlegg 4.
5.7 Logg
Oppdatering av loggen skal skje etter endt arbeidsøkt så godt det lar seg gjøre. Med antall timer
og hva en har jobba med i løpet av dagen. Her telles antall timer i løpet av hver måned og totalt
gjennom semesteret. Se vedlegg 4. Den er også brukt for å sammenligne med planlagt tidsbruk.
5.8 Fremdriftsplan
Her kan en se hvem som har hvilken oppgave til hvilken tid. En kan også se når oppgavene skal
ferdigstilles eller leveres inn. Se vedlegg 1.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
80
5.9 Nettside
Nettsiden til prosjektet er Behovsstyrt ventilasjonsanlegg.
Nettsiden inneholder
- Jevnlige innlegg med oppdateringer om hvordan det går med prosjektet.
- En egen side med enkel informasjon om deltakerne i prosjektet.
- Informasjon om bakgrunn, problemstilling og mål for oppgaven
- Bilder i løpet av prosjektet
- Dokumenter som blir lagt ut ettersom de blir godkjent av veileder fra skole og bedrift
- Linker til hjemmesiden til Høyskolen og bedriften
Nettsiden er utviklet igjennom Wordpress. Wordpress er en gratis publiseringsplattform som på
en enkel og effektiv måte lar brukeren opprette personlige hjemmesider. Med et stort fokus på
utseende, nettstandarder og brukervennlighet. Det kreves ingen programmeringskunnskaper, men
om en vil kan en selv legge til funksjoner som er basert på programmering.[5]
5.10 Økonomi
HVL støtter med 1000 kroner til kjøring og losje. Siden oppgaven holder til i Førde blir det ikke
mye reising. Arbeid med montering og kjøp av deler har SE ansvaret for. De har allerede skaffet
frekvensomformere som skal brukes. Vi utarbeidet en komponentliste med priser fra
leverandøren Siemens, men siden SE bruker leverandøren Schneider til vanlig ville de fortsette å
bruke de i dette tilfellet. Siden komponentene ikke er fastsatt enda har vi ikke nok forutsetning
for å sette opp et godt budsjett. Dette blir utbedret så fort komponentene og funksjonene som skal
brukes blir fastsatt.
5.11 Verktøy
Dette er nettsider og programmer vi har brukt til å løse diverse oppgaver.
- Microsoft Office 365 og OneDrive
o Office 365 er delt ut fra skolen slik at vi har det beste alternativet når det gjelder
utvikling av dokumenter til prosjekter som denne. Dette på bakgrunn av tidligere
erfaringer med andre like løsninger. Den gir også muligheten til å sende mail og
lagre alt av dokumenter i OneDrive så alle i gruppen har tilgang til alt til enhver
tid.
- Facebook Messenger
o Kommunikasjon mellom gruppemedlemmer og avtaling av møter innad i
gruppen.
- Teamgantt
o Nettside som lager en enkel måte å lage, vise og dele Gantt-diagram på.
- Wordpress
o Utvikling av nettside
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
81
6 Risiko
I dette prosjektet vil det bli installert ett fullskala system i ett eksisterende anlegg. Dette vil
medføre arbeid og tilkobling på det interne strømnettet i bygningen vi skal jobbe på. For å ivareta
sikkerhet og helsen til menneskene som skal jobbe med prosjektet er det viktig at montørene som
skal montere systemet bruker 5 sikre og annen nødvendig dokumentasjon. 5 sikre er en
‘’verktøykasse’’ for utarbeidelse av en standard boligdokumentasjon som tilfredsstiller gjeldene
krav til boligdokumentasjon.
Når det gjelder tilkobling av komponenter på det eksisterende anlegget har Sunnfjord Elektro
sagt seg villig til å disponere faglærte elektrikere som skal stå for tilkoblingen.
I risikoanalysen er det og tatt med momenter som innehar risiko for prosjektet. Dette kan være
dårlig ledelse, tap av arbeidsdata etc. Gruppen føler at det som kan gå galt har blitt identifisert og
inkludert i analysen. Der risikoen har blitt for høy, har gruppen iverksatt tiltak for å redusere
risikoen ved den aktuelle oppgave/situasjon. Dette vises på vedlegg 2.
En risikoanalyse er en analyse knyttet til en aktivitet eller situasjon. Meningen med analysen er å
fremkalle nok informasjon om oppgaven som skal gjøres til å gjøre en risikoevaluering av den.
Risikoen er en faktor av sannsynlighet og konsekvens. Om en konsekvens er lav og sannsynlighet
er høy, så kan risikoen fortsatt være under godkjente nivåer. Og det samme den andre veien, men
en høy konsekvens veier mer enn en høy sannsynlighet. Ved den evalueringen kan en bestemme
seg for om en har lyst til å ikke gjøre oppgaven eller gjøre tiltak som reduserer risikoen.
Risikoanalyse og risikoevaluering er en del av risikovurderingen.
I dette prosjektet er det gruppemedlemmene selv som har identifisert risikoer og tatt en
evaluering på dem. Det har deretter blitt vurdert som trygge eller utrygge og det har blitt satt inn
tiltak for å gjøre risikoen akseptabel for videre arbeid. Risikoer i dette prosjektet ligger i vedlegg
2.
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
82
Referanse
[1] M. Mysen og P. Schild, «Behovsstyrt ventilasjon, DCV - forutsetninger og utforming,»
Sintef, 15 Januar 2014. [Internett]. Available:
https://www.sintef.no/globalassets/project/reduceventilation/behovsstyrt_ventilasjon_dc
v-forutsetninger_og_utforming.pdf. [Funnet 15 Januar 2018].
[2] Elektrofag.info, «Elektrofag.info,» [Internett]. Available:
http://w3.elektrofag.info/elektroteknikk/frekvensomformeren. [Funnet 21 Januar 2018].
[3] «lavenergi programmet,» 16 Januar 2016. [Internett]. Available:
http://lavenergiprogrammet.no/prosjektering-av-passivhus/velg-riktige-komponenter-og-
plasser-dem-optimalt/. [Funnet 22 Januar 2018].
[4] Sunnfjord elektro, «Sunnfjord elektro,» 10 02 2018. [Internett]. Available:
http://www.sunnfjordelektro.no/. [Funnet 10 02 2018].
[5] Uniweb, «Uniweb,» 02 02 2018. [Internett]. Available:
https://www.uniweb.no/blogg/hva-er-wordpress-og-hvorfor-bruke-det/. [Funnet 02 02
2018].
[6] B. A. Børresen, 15 Februar 2009. [Internett]. Available: https://snl.no/spjeld. [Funnet 15
Januar 2018].
7 Tabeller
Tabell 1 Akronymer og forkortelser ........................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 2 Fordeling av forventet tidsbruk ..................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 3 Timeplan over planlagt arbeid ...................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 4 Milepæler gjennom bacheloren ..................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
8 Figurer
Figur 1 Grunnprinsipp til en frekvensomformer ........................................................................... 72 Figur 2 Typisk bruk av frekvensomformer ................................................................................... 73 Figur 3 Forskjellige typer spjeld ................................................................................................... 74 Figur 4 DCV-spjeld ....................................................................................................................... 74 Figur 5 Organisasjonskart ............................................................................................................. 75 Figur 6 Diagram av forventa tidsbruk ........................................................................................... 78
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
83
9 Vedlegg
Vedlegg legges med ved levering av oppgave.
Vedlegg 1 Gantt- diagram
Vedlegg 2 Risikoanalyse
Vedlegg 3 Logg per 16.02.18
Vedlegg 4 Møteplan
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
84
Vedlegg 31 - Prosjektavtale
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
85
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
86
Vedlegg 32 - Pressemelding
Pressemelding
Behovsstyrt ventilasjon
Vi er tre ingeniørstudenter fra HVL som har fått en oppgave fra Sunnfjord Elektro om å utbedre
ventilasjonsanlegget. Målet med oppgaven er å redusere unødvendig forbruk av strøm der det ikke er
behov for det.
Sunnfjord Elektro hadde gått til innkjøp av to stk. frekvensomformere som skulle bli koblet opp mot
viftene i ventilasjonsanlegget deres. I forbindelse med dette har prosjektgruppen funnet og vurdert
mulige løsninger på å styre frekvensomformeren sammen sensorikk i ett overordnet system som er
tilgjengelig utenfor selve ventilasjonsrommet. Dette har vi løst ved å ta i bruk Schneider sitt bygg
automasjon system. Med dette systemet vil en kunne redusere viftehastigheten når det ikke er behov
for dette, og dermed redusere utgiftene i forbindelse med strømforbruk.
Kontaktperson
Roy Ove Eriksen(gruppeleder)
Tlf: 926 38 484
E-post: 247112@stud.hvl.no
Hjemmeside: https://bsv169464287.wordpress.com/
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
87
Vedlegg 33 – Plakat
HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018
88
Vedlegg 34 – Regler for gruppen
Regler for Bachelorgruppen.
Arbeidstiden for gruppen er satt i tabellen under. Det er bestemt at vi starter klokken 0815 hver dag og
holder på til klokken 1600. Om det skulle oppstå uforutsette ting, så vil det bli lagt inn en ekstra
søndag for å ta igjen den tapte arbeidstiden. Denne søndagen vil bli avklart sammen med
gruppemedlemmene.
Det er ett krav i hovedoppgaven at det skal føres logg jevnlig. Denne loggen ligger i OneDrive
mappen til gruppen, og skal oppdateres ved arbeidsslutt hver dag.
Ved forutsett fravær skal det opplyses til resten av gruppen når fraværet er og beskjeden skal bli gitt
senest dagen før den aktuelle dagen. Ved sykdom skal det bli gitt beskjed til gruppen samme dagen.
Det er hver individuelle gruppemedlem sitt ansvar at den tapte arbeidstiden blir hentet inn ved arbeid
utenom fastsatte arbeidstider.
Gruppemedlemmer har ansvar for at oppgaver som er knyttet til seg personlig blir gjennomført før
frister utløper. Om et gruppemedlem sliter og ikke får til en oppgave er nødvendig og gi beskjed
tilbake til prosjektleder i god tid før frist, slik at justeringer og ny arbeidsfordeling kan bli gjort.
Kilder vi bruker i forbindelse med prosjektet skal lagres i dokument opprettet av dokumentansvarlig.
Dette dokumentet skal ligge tilgjengelig for alle gruppemedlemmer i OneDrive mappen. Kilder skal
bli lagret på formatet IEEE.
Ved uenighet i gruppen skal avgjørelsen bli vedtatt demokratisk.
Ved unnlatelse av arbeid, og gjentatte brudd på reglene kan dette medføre bortvisning fra gruppen. Det
vil først bli diskutert internt i gruppen, og om det ikke blir bedring vil det bli tatt opp med den interne
rettlederen.
top related