elevvurdering i kunnskapsløftet

Elevvurdering i Kunnskapsløftet

Johs Totland

Læreplanverket – LK06I Læreplan generell delII Prinsipper for opplæringen

LæringsplakatenBasiskompetanseElevmedvirkningTilpasset opplæringLærer-/instruktørrollenSamarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet

III Læreplaner for fag Kompetansemål, sluttvurdering m.m

Hva kjennetegner nye læreplaner?• Tydelige kompetansemål; fra aktivitet og

prosess til læringsutbytte

• Større lokal frihet i valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring

• Grunnleggende ferdigheter prioriteres

• Progresjon og sammenheng i opplæringen

Kunnskapsløftet - trykk på læring

• Læringsutbytte• Tilpasset opplæring• Læringsstrategier• Kultur for læring• Lærende organisasjoner

Mer og bedre læring for alle elever

Kompetansemål • ”… angir hva elevene skal kunne etter endt

opplæring på ulike trinn.• Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de

fastsatte kompetansemålene.• Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver

enkelt elev stimuleres til så måloppnåelse som mulig…

• … fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser.” Fra LK06, s 1-2

Kompetansemål og vurdering

KOMPETANSEMÅL

Hva elevene skal kunne mestre/utføre etter endt opplæring på et gitt trinn

Kompetansemål på ettmålnivå

VURDERING

Hva hver enkelt elev faktisk mestrer (viser i praksis) på et gitt tidspunkt

Hvordan skille mellom en elev med hhv høy og lav kompetanse i faget – hva mestrer disse ulikt?

Kjennetegn på læring (vurderingskriterier)

• Kjennetegn på læring/måloppnåelse

• Beskriver kvaliteten på elevenes mestring i lys av måloppnåelse

Hvem skal bestemme hva som er god/dårlig kvalitet på måloppnåelse? Dvs hva som er en god/dårlig faglig prestasjon i norsk skole?

Lokalt læreplanarbeid1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i YF• Lage kompetansemål• Tolke kompetansemålene• Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold• Lage lokale vurderingskriterier

2. 4. 7. 10. trinn + VGO• Tolke sentralt gitte kompetansemål• Evt. lage lokale delmål/fylle kompetansemål med

innhold• Lage lokale vurderingskriterier

Vurderingskriterier som er kjennetegn både på atferd og læring

Eksempel fra en skole: Kriterier både på atferd og på læring

Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 6:• Er svært aktiv i timen• Viser meget stor interesse for faget• Deltar svært ofte i diskusjoner• Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon• Har evne til å stille kritiske spørsmål og se

sammenhenger• osv

Lager skolen vurderingskriterier som beskriver kompetanse, og ikke mangel på kompetanse?

Eksempel fra samme skole

Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 1:• Er passiv eller saboterer timen• Viser ingen faglig interesse• Uttrykker lite relevant kunnskap

Hva KAN denne eleven?

Eksempel på en tvilsom inndeling!Kunnskaper:

• 1-2: Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse)• 3-4: Anvende, sammenlikne, klassifisere (analysere)• 5-6: Utlede, vurdere, bedømme, beslutte (vurdering, begrunnelse)

Ferdigheter:

• 1-2:Oppdage, delta, velge (oppfattelse, handling)• 3-4: Imitere, kopiere, tilpasse, rette feil, utføre (imitasjon, vane)• 5-6: Produsere, reparere, gjennomføre, beherske, fornye

(komplekse og utviklede ferdigheter)

Tenk selv!

Vurderingskriterier – noen råd

Lag kriterier til hele kompetansemål – verb og innhold samlet

Eksempel:Kompetansemål etter Vg1 i norskMål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

Vurderingskriterier bare til ”vise åpenhet” kan lett blikjennetegn på atferd, ikke på læring for eksempel Eleven avbryter ikke og virker åpen…Men hva KAN eleven?

Ikke lag kriterier til alle kompetansemålene – da ”dør du”

I samfunnsfag er det 35 kompetansemål etter Vg1. I hvert av disse er det minst to ”bestillingsverb” Dersom dette skal deles inn i kriterier i tre nivåer får vi til sammen minst 35 x 2 x 3 = 210 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til å gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da?

Hvis en bruker Bloom ”light” så..

Kompetansemål i læreplanen på høyt nivå

Kompetansemål i læreplanen på mellomnivå

Kompetansemål i læreplanen på lavt nivå

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

HøyMiddelsLav

MÅ det utarbeides en beskrivelse av forventet kom-petanse i 3 nivåer til de ulike kompe-tansemålene eller grupper av mål

Hvert kompetansemål (evt. grupper av mål) må stå på egne ben –

taksonomier må brukes med kløktEksempel (fra NØ2):

• gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift

Høy måloppnåelse

Velge ut og bruke informasjon fra ulike typer kilder, forklare og bruke faglige begreper og gjøre rede for revisors rolle ulike typer selskaper

Middels måloppnåelse

Finne og gjengi informasjon fra en eller flere kilder og forklare faglige begreper

Lav måloppnåelse

Gjengi innholdet i aksjeloven og revisorloven uten egne kommentarer.

Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansemålene betyr

• Husk at det det skal gis karakter på er forskjellen mellom forventet INPUT og målt OUTPUT.

• Forventet læringsutbytte må ses i sammenheng med den tidsressursen en har til rådighet

Vurdering uten karakter Vurdering med karakterUnderveisvurdering - hensikt skal gis løpende i opplæringen som veiledning til elevenskal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring

Underveisvurdering – hva skal vurderes? Kompetansemål i fagDe andre målene i LæreplanverketOrden Atferd

Underveisvurdering – hensikt m.m skal gis løpende i opplæringen som veiledning til elevenskal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæringterminkarakterer, karakterer på prøver og annet arbeid underveis i opplæringen skal suppleres med begrunnelser og veiledning

Sluttvurdering (standpunkt, eksamen)skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget (vgo)

Underveis- og sluttvurdering – hva skal vurderes?Kompetansemål i fag (hele tallkarakterer: Grunnskolen 1-6, Vgo 1-6, bestått 2-6) Orden (G-Ng-Lg)Atferd (G-Ng-Lg)

Hva gjør Utdanningsdirektoratet?

Utdanningsdirektoratet utvikler forslag til vurderingskriterier i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier

Hensikten med nasjonale vurderingskriterier

– bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå– være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale

kriterier for vurdering– styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at

elevene får faglige relevante tilbakemeldinger – bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert

uavhengig av hvem som vurderer og hvor– sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt

i opplæringsløpet– fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i

vurdering for elever, lærere og foresatte

Utfordringer i arbeidet med vurderingskriterier

• Hvordan bør nasjonalt gitte vurderingskriterier formuleres for at det skal gi mening å drøfte dem og utvikle egne kriterier på lokalt nivå?

• Hva kjennetegner et passe åpent og likevel presist kriterium som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten?

Vurdering har betydning!

• Maktmiddel• Bygge opp/ødelegge• Selvbilde • Utvalg til høyere studier

Viktig del av lærernes oppdrag Gi faglige tilbakemeldinger som er relevante, konkrete, motiverende, læringsfremmende og mest mulig rettferdige

Det handler om elevenes rettssikkerhet og mulighet for læring

Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering

Les Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007)

… og ingen sto igjen

Tidlig innsats for livslang læring

bl a side 79!

Departementet vil

• Gjennomgå regelverket om individvurdering

• Prøve ut ulike virkemidler for vurdering, blant annet felles kjennetegn for å vurdere elevenes faglige utbytte

• Styrke lærernes kompetanse i vurdering

• Prioritere forskning om vurdering i norsk skole

Hvorfor en gjennomgang? Forskning, utredninger, undersøkelser:• Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for

forbedring, både på individ- og systemnivå• Skolen har et høyt aktivitetsnivå

- Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte

- aktiviteter enn for læring?• Sammenliknbare skoler oppnår ulike elevresultater år etter

år• Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke

avholdes eksamen i• Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de

faktisk kan

Hvorfor en gjennomgang? forts.

• Ulike vurderingstradisjoner på b- og u-trinnnet. Framgang egne forutsetninger/mål i læreplanene

• Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen

• De tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god prestasjon faktisk er

• Tilbakemeldinger til foreldrene dreier seg ofte om sosial mestring og trivsel, ikke om faglig kompetanse

• Norsk skole preget av en kultur hvor det ikke gis høye nok faglige utfordringer til elevene

Lykke til – ikke gjør som mannen nedenfor