hamar 25042008
Post on 28-Jan-2015
1.921 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
Digital kompetanse i skole og
lærerutdanning: Status og utfordringer
Hamar 25042008Avdelingsdirektør Øystein
JohannessenKunnskapsdepartementet
2 Kunnskapsdepartementet
Dagens tekst
• Digital kompetanse• New Millenium Learners
– Prosjektet– Fenomenet– Kunnskapen
• Utfordringer i skole og lærerutdanning• Dokumentasjon:
– www.slideshare.net/oysteinj/ http://oysteinj.typepad.com
3 Kunnskapsdepartementet
En nyere definisjon av digital kompetanse
ITU: Digital kompetanse hver dag, 2005
4 Kunnskapsdepartementet
Digitale ferdigheter i naturfag
• Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.
5 Kunnskapsdepartementet
Samfunnsfag - kompetansemål
• Digitale ferdigheter: ”…gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema.”
• 4. klasse: Bruke bilder, film og andre kilder for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge.
• 7. klasse: Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy (Historie)
• 10. klasse: Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie
6 Kunnskapsdepartementet
Kunst og håndverk
• Digitale ferdigheter: Digitale bilder, produksjon m.m.
• 7. klasse: sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder (Kunst)
• 10, klasse:– Vurdere ulike budskap, etiske
problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill
– Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner
7 Kunnskapsdepartementet
Improving our understanding of NML by gathering evidence
7
Cognitive skills development
Social values and lifestyles
Learning expectations
Educational achievement
8 Kunnskapsdepartementet
NML-prosjektet: Fire utfordringer for skole og utdanning
• Språklige og kulturelle endringer• Når IKT blir avansert• Web 2.0• Sikkerhet
9 Kunnskapsdepartementet
My smmr hols wr CWOT. B4, we used My smmr hols wr CWOT. B4, we used 2go2 NY 2C my bro, his GF & thr 3 : 2go2 NY 2C my bro, his GF & thr 3 : kids FTF. ILNY, it’s a gr8 plc. kids FTF. ILNY, it’s a gr8 plc.
My summer holidays were a complete waste My summer holidays were a complete waste of time. Before, we used to go to New York of time. Before, we used to go to New York to see my brother, his girlfriend and their to see my brother, his girlfriend and their three screaming kids face to face. I love New three screaming kids face to face. I love New York. It’s a great place.York. It’s a great place.
Taken from: Daily Telegraph, Sun Mar 2, 2003, British Taken from: Daily Telegraph, Sun Mar 2, 2003, British Girl Baffles Teacher with SMS Essay.Girl Baffles Teacher with SMS Essay.
10 Kunnskapsdepartementet
Når IKT blir avansert
11 Kunnskapsdepartementet11
Web 2.0Web 2.0
12 Kunnskapsdepartementet
• Fra konsument til produsent• Deltakelse• Deling
13 Kunnskapsdepartementet
Nettsamfunn er en stor del av ungdoms nettbruk
3
3
8
8
17
18
24
31
36
41
42
64
66
67
70
74
0 20 40 60 80 100
Skrive egen blogg
Legge ut bilder eller videoklipp av meg selv eller andre
Se p web-tv
Lese blogger
Spille online eller flerbrukerspill
Delta i nettdiskusjoner/diskusjonsfora
Laste ned musikk/filmer
Lese sportsnyheter
Gjære skolearbeid
Lese underholdningsstoff
Sæke etter informasjon om tema jeg er opptatt av
Lese nyheter
Prate p MSN Messenger eller skype o.l
Bruke sækemotorer
Delta i nettsamfunn
Sende/motta e-post
Flere ganger daglig/daglig
%
Q7: Hvor ofte pleier du gjære fælgende p Internett?
Base: 750 (alle) TNS Gallup 2008Kilde: Nye nettfenomener, UiO/ITU, 2008
14 Kunnskapsdepartementet
Facebook dominerer nå
0
1
1
1
1
1
1
4
4
24
27
59
0
0
0
0
1
2
4
6
7
7
44
18
0 20 40 60 80 100
www.meside.no
www.zyphnet.no
www.Secondlife.com
www.Underskog.no
www.Blink.no
www.deiligst.no
www.Biip.no
www.MySpace.no
www.WindowsLiveSpaces
www.Nettby.no
www.YouTube.com
www.Facebook.no
Flere ganger daglig/dagligUkentlig
%
Q9: Hvor ofte bruker du fælgende nettsamfunn?
Base: 750 (alle)
TNS Gallup 2008Kilde: Nye nettfenomener, UiO/ITU, 2008
15 Kunnskapsdepartementet
Sikkerhet
Videolink
16 Kunnskapsdepartementet
New Millenium Learners: Kunnskapen
• Tidligere debut. Andelen barn som begynner bruk IKT i 5-6 år har økt fra 8 % til 20 % fra 2003-2008 (Trygg Bruk-undersøkelsen 2008)
• 15-åringer som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater enn jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006)
• Hyppig bruk hjemme – bedre resultater (PISA 2003 og 2006)
• Erting, mobbing og uønsket oppmerksomhet• Teknologisk utvikling har ikke gitt bedre søke-
og informasjonsbehandlingsstrategier (University College, London, 2008)
17 Kunnskapsdepartementet
Status for IKT i skolen
• Infrastrukturen er bedre. Videregående skole kommet lengst.
• Grunnskolen i snitt langt bedre enn for få år siden.
• FEIDE, går etter planen. • Digitale læringsplattformer (LMS) dekker hele
vgo. I grunnskolen stiger dekningen. • Digitale læremidler i vekst. Dekningen best i
store fellesfag. Ujevn situasjon i små fag. • ITU Monitor 2007 viser at IKT-bruken har økt
noe, men at det er et godt stykke vei å gå.
18 Kunnskapsdepartementet
Hva har vi gjort i lærerutdanningen?
• IKT i lærerutdanningen 2000-2003• PLUTO 1999-2003• Lærende nettverk 2004-2008
19 Kunnskapsdepartementet
IKT i lærerutdanningen 2000-2003
• 120 mill kroner over fire år• Omfattet alle de norske lærerutdanningene• Formål:
– Øke den nasjonale spisskompetansen når det gjelder pedagogisk, didaktisk og faglig bruk av IKT.
– Integrere IKT i undervisningen ved lærerutdanningsinstitusjonene og styrke IKT-kompetansen i fagpersonalet, både når det gjelder faglig innhold og arbeidsmåter ved institusjonen
– Utvikle institusjonenes etter- og videreutdanningstilbud i IKT som bidrag til kompetanseutvikling i skolen.
20 Kunnskapsdepartementet
Program for Lærerutdanning, Teknologi og Omstilling (PLUTO) (1999-2003)
• Samlet program med ti prosjekter fra åtte institusjoner
• Totalbudsjett: 25,7 mill kr• Hovedmål: Å utvikle nye
pedagogiske og organisatoriske modeller for tilrettelegging og gjennomføring av studie- og læringsvirksomhet der IKT utgjør en substansiell del
21 Kunnskapsdepartementet
IT i lärarutbildningen 2004 (i)
Kilde: KK-stiftelsen, IT i lärarutbildningen, 2004
22 Kunnskapsdepartementet
IT i lärarutbildningen 2004 (ii)
Kilde: KK-stiftelsen, IT i lärarutbildningen, 2004
23 Kunnskapsdepartementet
Utfordringer for skolen som arena for tilegning av digitale ferdigheter
• Hvordan skal skolen møte NML-fenomenet?• IKT: Virker det?• Lærerkompetanse• Hva ligger på radarskjermen?
24 Kunnskapsdepartementet
Hvordan skal skolen møte NML-fenomenet?
• Samfunnsoppdraget: Forberede elevene på deltakelse i samfunnslivet
• Læreplanene må tas på alvor• Sosio-økonomiske faktorer spiller en rolle. Skolen
får derfor en viktig rolle som arena for å sikre alle elever digitale ferdigheter og digital dannelse
• Skolen skal ikke kopiere barn og unges digitale kultur. NML-fenomenet på møtes på den profesjonelle, omverdensorienterte og ambisiøse skolens grunn
• Styrke arbeidet med å dyrke frem og spre/dele kunnskap om hvordan IKT kan utnyttes i opplæringen
25 Kunnskapsdepartementet
IKT: Virker det?• Å måle effekter av investeringer i og bruk av IKT er
ingen eksakt vitenskap. Metodiske begrensninger, mangel på tradisjon og ulike effekter man kan måle
• Internasjonale studier:– Impact2 (UK 2002) peker på statistisk signifikant
forbedring i noen fag, men ikke i alle.– PISA: ”Moderat bruk” av IKT har størst effekt på
resultater i lesing og matematikk.– eLearning Nordic (Rambøll 2006): IKT oppfattes å
ha en positiv effekt– ICT Test Bed Study (UK 2007): Integrasjon av IKT
leder til resultatforbedring i nasjonale prøver
26 Kunnskapsdepartementet
Lærerkompetanse
• Dette har vi ikke målt siden 2002.• eLearning Nordic 2006:
– To av tre lærere har deltatt i opplæring i pedagogisk bruk av IKT de siste tre år.
– En av tre lærere opplever seg som kompetent i pedagogisk bruk av IKT.
• Bruk av IKT i fagene: Det er noe å gå på!• SITES 2006: 60 % av respondentene (lærere i
matematikk og naturfag) ønsker kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT.
• IKT integreres i den fagrelaterte EVU?
27 Kunnskapsdepartementet
IKT ”på vei inn”
• Interaktive tavler (IWB)– Stor utbredelse i UK– Positive effekter: Visualisering, tidsbruk,
interaktivitet i klasserommet– Økende bruk i Norge
• Dataspill– Voksende kunnskapsbase mht ped. bruk – Fortrolighet og strukturell fleksibilitet viktig
• Sosial programvare– Eksponensiell vekst. Hvordan integrere i
undervisningen?• Pedagogisk potensial trenger ytterligere utforsking
28 Kunnskapsdepartementet
IKT i lærerutdanningen
• Samhällsutvecklingen skapar ett allt större förändringstryck på skolan och i allt fler sammanhang ställs krav på ny kompetens med en bättre anpassning till dagens verklighet. IT spelar redan en viktig roll för arbetet i skolan. En nyutbildad lärare kan enligt vår mening därför inte sköta sitt uppdrag och bidra till skolans utveckling utan en gedigen digital kompetens.
• (KK-stiftelsen, 2005)
29 Kunnskapsdepartementet
IKT kan gi nye muligheter
Lenke til video
30 Kunnskapsdepartementet
Takk for oppmerksomheten
• http://slideshare.net/oysteinj/ • http://oysteinj.typepad.com • joh@kd.dep.no
top related