kropp og energi

KROPP OG ENERGI

Tone Johnsen, Habiliteringsteamet for voksne31. Mars 2014, Bodø

FILM

http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=Hp4PW17U_h8

Tanker og reaksjoner ?

Noen som vil dele tanker og reaksjoner ?

Alvorlig og dyp utviklingshemming:

MANGE MULTIFUNKSJONSHEMMEDE

Vanlige tilleggsvansker

• Økt forekomst av somatisk sykdom

• Synssvekkelse • Hørselssvekkelse

• Cerebral parese og andre motoriske vansker

• Epilepsi og andre nevrologiske sykdommer

• Emosjonelle plager, psykiske lidelser og utfordrende atferd

• Reguleringsvansker

• Autisme eller autismelignende vansker

KROPPEN

• Å bruke kroppen, å være i bevegelse, er å ta del i verden, handle, erfare, oppleve, lære, kommunisere, påvirke, påvirkes

• Bevegelse er eksistensielt for mennesket, nettopp siden bevegelse, sansing og sanseoppfattelse forstås som et hele

(Moe S, 2004).

KROPPEN

• Endringer i kroppen endrer livsverdenen. Ved kronisk sykdom og funksjonssvikt er det tale om grunnleggende endringer i et menneskets levde relasjoner til seg selv og til omgivelsene.

(Råheim M, 2002).

Kroppen i verden

Det er med kroppen vi er tilstede i verden, og i kontakt med tingene og livet

Hvordan påvirker kroppens nedsatte funksjon å ta del i verden ?

Hvordan kan vi som hjelpere tilrettelegge for dette ?

• Arbeid for og med personer som har omfattende funksjonshemming krever nærhet og kroppskontakt.

• Personer med multifunksjonshemming er avhengige av at omgivelsene bevisst gir dem erfaringer. Når egenaktiviteten er liten, stilles det store krav til kvalitet og omsorg rundt opplevelsene som tilbys, og det kan være vanskelig å velge ut adekvate former for samspill.

• Man tar i bruk alle sansekanaler og hjelpemidler for å forstå hverandre, gi opplevelser og erfaringer.

SANSER

En må gi den voksne med multifunksjonshemming muligheter til å oppleve sin egen kropp og omgivelser via sanseerfaringer

SanserYtre sanser:

• Syn

• Hørsel

• Smakssans

• Luktesans

Indre sanser:

• Vestibulær sans

• Propioceptiv sans

• Taktil sans

TAKTIL STIMULERING

• Berøringssansen stimuleres gjennom motorisk aktivitet, og gjennom kontakt med seg selv og andre.

• Ved taktil stimulering brukes hudkontakt, personen kan kjenne forskjellen mellom varme og kulde, mellom dype og lette trykk.

• Det er viktig å observere om personen liker nærhet og søker kontakt

TAKTIL STIMULERING

Det beskyttende taktile system

Aktiveres gjennom sanseinntrykk knyttet til:

- Lett berøring

- Smerte

- Varme/kulde

TAKTIL STIMULERING

• Det diskriminerende taktile system

Aktiveres gjennom sanseinntrykk knyttet til:

- Form

- Tyngde

- Trykkpåvirkninger

- Vibrasjon

Viktige effekter av taktil stimulering/ berøring:

• Føle varme / kulde Sterkere kroppsbevissthet

• Magen fungerer bedre Bedre søvn

• Bedre sirkulasjon Avslapning• Puster bedre Økt spyttsekresjon• Svelger bedre Opplevelse av trygghet• Velvære

(Autton, N 1990 : Berøringens bruk i omsorg og terapi

EKS. PÅ TAKTIL STIMULERING

EKS. PÅ TAKTIL STIMULERING

DET PROPRIOCEPTIVE SYSTEM

• I proprioseptiv stimulering blir hele kroppen systematisk mobilisert og beveget.

• Dette fører ofte til økt oppmerksomhet og våkenhet for leddsans og leddposisjoner

• Den gjør det mulig for oss å oppleve hvordan de ulike kroppsdelene virker sammen i rommet.

DET VESTIBULÆRE SYSTEM

• Det vestibulære systemet reagerer på kroppsbevegelser og forandring av hodets stilling.

• Det kan bli stimulert gjennom forsiktige hodebevegelser og rotering av kroppen

• Den vestibulære sans gir oss bakkekontakt og informasjon om hodets stilling til enhver tid

VESTIBULÆR STIMULERING

SYNSSTIMULERING

Visuell stimulering skjer gjennom variasjon av lys i intensitet og farger

HØRSELSSTIMULERING

• Ved auditiv stimulering bruker vi forskjellig musikk og intonasjoner. Stemmebruk er en viktig kilde til oppmerksomhet og kontakt.

• Ved bevisst bruk av stemmen svarer vi på brukernes reaksjoner. Det kan være meget virkningsfullt å bruke en melodiøs stemme.

EKS. PÅ AUDITIV STIMULERING

SMAK

• Smaksfornemmelsene tjener som regel til å gi oss informasjon om hva vi kan spise og har også kommunikativ betydning.

• Smak blir stimulert med forskjellige essenser og substanser.

LUKT

• Luktesansen har også stor betydning for kommunikasjon. Når vi orienterer oss i omgivelsene kan vi bli påvirket av følelser, gjenkjennelse basert på luktfornemmelser.

• Lukt blir stimulert gjennom parfymer og essenser.

EKSEMPLER

Passe stimuli kan føre til energi og økt oppmerksomhet via:

• Glede

• Oppmerksomhet

• Dele opplevelse/ øke samspill med omgivelser

• Kontroll av meg selv

• Ta valg

• Økt selvoppfatning

• Kroppsbevissthet

For mye og for lite stimuli kan tappe en for energi, gi frustrasjon

og redusert oppmerksomhet: • Stress

• Isolasjon

• Kjedsomhet

• Selvskading

• Sinne

• Angst

• Depresjoner

GRUNNLEGGENDE BEHOV SOM VI SOM HJELPERE MÅ TILRETTELEGGE FOR BLIR

DEKKET • Fysisk nærhet for å erfare verden.

• Stillingsforandringer og forflytninger

• Forståelse uten språk

• Behov for fysisk velvære, behov for komfort/bekvemmelighet/velbehag

• Stimulering, forandring, bevegelser

• Felleskap, aksept, ømhet

• Anerkjennelse og egenverdi (å verdsette seg selv – å sette pris på seg selv)

• Behov for uavhengighet, autonomi, bestemme

Kunsten er: • Passe aktivitet

• Passe stimulering

• Passe våkenhet

• Passe hvile

Gir best kontakt, muligheter for samspill, kommunikasjon, trygghet og tillit

Da forutsettes også få stabile hjelpere over tid…….

TAKK FOR MEG !