kropp og energi
DESCRIPTION
KROPP OG ENERGI. Tone Johnsen , Habiliteringsteamet for voksne 31. Mars 2014, Bodø. FILM. http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=Hp4PW17U_h8. Tanker og reaksjoner ?. Noen som vil dele tanker og reaksjoner ?. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
KROPP OG ENERGI
Tone Johnsen, Habiliteringsteamet for voksne31. Mars 2014, Bodø
FILM
http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=Hp4PW17U_h8
Tanker og reaksjoner ?
Noen som vil dele tanker og reaksjoner ?
Alvorlig og dyp utviklingshemming:
MANGE MULTIFUNKSJONSHEMMEDE
Vanlige tilleggsvansker
• Økt forekomst av somatisk sykdom
• Synssvekkelse • Hørselssvekkelse
• Cerebral parese og andre motoriske vansker
• Epilepsi og andre nevrologiske sykdommer
• Emosjonelle plager, psykiske lidelser og utfordrende atferd
• Reguleringsvansker
• Autisme eller autismelignende vansker
KROPPEN
• Å bruke kroppen, å være i bevegelse, er å ta del i verden, handle, erfare, oppleve, lære, kommunisere, påvirke, påvirkes
• Bevegelse er eksistensielt for mennesket, nettopp siden bevegelse, sansing og sanseoppfattelse forstås som et hele
(Moe S, 2004).
KROPPEN
• Endringer i kroppen endrer livsverdenen. Ved kronisk sykdom og funksjonssvikt er det tale om grunnleggende endringer i et menneskets levde relasjoner til seg selv og til omgivelsene.
(Råheim M, 2002).
Kroppen i verden
Det er med kroppen vi er tilstede i verden, og i kontakt med tingene og livet
Hvordan påvirker kroppens nedsatte funksjon å ta del i verden ?
Hvordan kan vi som hjelpere tilrettelegge for dette ?
• Arbeid for og med personer som har omfattende funksjonshemming krever nærhet og kroppskontakt.
• Personer med multifunksjonshemming er avhengige av at omgivelsene bevisst gir dem erfaringer. Når egenaktiviteten er liten, stilles det store krav til kvalitet og omsorg rundt opplevelsene som tilbys, og det kan være vanskelig å velge ut adekvate former for samspill.
• Man tar i bruk alle sansekanaler og hjelpemidler for å forstå hverandre, gi opplevelser og erfaringer.
SANSER
En må gi den voksne med multifunksjonshemming muligheter til å oppleve sin egen kropp og omgivelser via sanseerfaringer
SanserYtre sanser:
• Syn
• Hørsel
• Smakssans
• Luktesans
Indre sanser:
• Vestibulær sans
• Propioceptiv sans
• Taktil sans
TAKTIL STIMULERING
• Berøringssansen stimuleres gjennom motorisk aktivitet, og gjennom kontakt med seg selv og andre.
• Ved taktil stimulering brukes hudkontakt, personen kan kjenne forskjellen mellom varme og kulde, mellom dype og lette trykk.
• Det er viktig å observere om personen liker nærhet og søker kontakt
TAKTIL STIMULERING
Det beskyttende taktile system
Aktiveres gjennom sanseinntrykk knyttet til:
- Lett berøring
- Smerte
- Varme/kulde
TAKTIL STIMULERING
• Det diskriminerende taktile system
Aktiveres gjennom sanseinntrykk knyttet til:
- Form
- Tyngde
- Trykkpåvirkninger
- Vibrasjon
Viktige effekter av taktil stimulering/ berøring:
• Føle varme / kulde Sterkere kroppsbevissthet
• Magen fungerer bedre Bedre søvn
• Bedre sirkulasjon Avslapning• Puster bedre Økt spyttsekresjon• Svelger bedre Opplevelse av trygghet• Velvære
(Autton, N 1990 : Berøringens bruk i omsorg og terapi
EKS. PÅ TAKTIL STIMULERING
EKS. PÅ TAKTIL STIMULERING
DET PROPRIOCEPTIVE SYSTEM
• I proprioseptiv stimulering blir hele kroppen systematisk mobilisert og beveget.
• Dette fører ofte til økt oppmerksomhet og våkenhet for leddsans og leddposisjoner
• Den gjør det mulig for oss å oppleve hvordan de ulike kroppsdelene virker sammen i rommet.
DET VESTIBULÆRE SYSTEM
• Det vestibulære systemet reagerer på kroppsbevegelser og forandring av hodets stilling.
• Det kan bli stimulert gjennom forsiktige hodebevegelser og rotering av kroppen
• Den vestibulære sans gir oss bakkekontakt og informasjon om hodets stilling til enhver tid
VESTIBULÆR STIMULERING
SYNSSTIMULERING
Visuell stimulering skjer gjennom variasjon av lys i intensitet og farger
HØRSELSSTIMULERING
• Ved auditiv stimulering bruker vi forskjellig musikk og intonasjoner. Stemmebruk er en viktig kilde til oppmerksomhet og kontakt.
• Ved bevisst bruk av stemmen svarer vi på brukernes reaksjoner. Det kan være meget virkningsfullt å bruke en melodiøs stemme.
EKS. PÅ AUDITIV STIMULERING
SMAK
• Smaksfornemmelsene tjener som regel til å gi oss informasjon om hva vi kan spise og har også kommunikativ betydning.
• Smak blir stimulert med forskjellige essenser og substanser.
LUKT
• Luktesansen har også stor betydning for kommunikasjon. Når vi orienterer oss i omgivelsene kan vi bli påvirket av følelser, gjenkjennelse basert på luktfornemmelser.
• Lukt blir stimulert gjennom parfymer og essenser.
EKSEMPLER
Passe stimuli kan føre til energi og økt oppmerksomhet via:
• Glede
• Oppmerksomhet
• Dele opplevelse/ øke samspill med omgivelser
• Kontroll av meg selv
• Ta valg
• Økt selvoppfatning
• Kroppsbevissthet
For mye og for lite stimuli kan tappe en for energi, gi frustrasjon
og redusert oppmerksomhet: • Stress
• Isolasjon
• Kjedsomhet
• Selvskading
• Sinne
• Angst
• Depresjoner
GRUNNLEGGENDE BEHOV SOM VI SOM HJELPERE MÅ TILRETTELEGGE FOR BLIR
DEKKET • Fysisk nærhet for å erfare verden.
• Stillingsforandringer og forflytninger
• Forståelse uten språk
• Behov for fysisk velvære, behov for komfort/bekvemmelighet/velbehag
• Stimulering, forandring, bevegelser
• Felleskap, aksept, ømhet
• Anerkjennelse og egenverdi (å verdsette seg selv – å sette pris på seg selv)
• Behov for uavhengighet, autonomi, bestemme
Kunsten er: • Passe aktivitet
• Passe stimulering
• Passe våkenhet
• Passe hvile
Gir best kontakt, muligheter for samspill, kommunikasjon, trygghet og tillit
Da forutsettes også få stabile hjelpere over tid…….
TAKK FOR MEG !