lysbilder fra kollektivhusseminar
Post on 30-Mar-2016
223 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
s.1
Kollektivhusseminar Desember 2012
Kollektivhus-seminar
s.2
Kollektivhusseminar Desember 2012
Innhold
I. Cohousing DesignII. Kollektive boformerIII. Boliger med service og fellesskapIV. Cohousing ModelsV. Borettslaget KollektivetVI. Danske erfaringerVII. Faktorer som styr utvecklingen av alterna-tiva bostadsformerVIII. Gemenskap og samarbete
s.3
Kollektivhusseminar Desember 2012
I. Cohousing DesignProf. Emer, Dick Urban Vestbro
Fredag
s.4
Kollektivhusseminar Desember 2012
Cohousing Design Prof. Emer, Dick Urban Vestbro, November 2012
Presentation based on Research on cohousing 1964 - today Experience as an activist, chairman of Swedish association Cohousing NOW Living in cohousing 16 years
Content of presentation Cohouse Tullstugan, Stockholm Utopian socialist models One-kitchen houses Modernist collective houses The self-work model The Stolplyckan and Färdknäppen models Overview of spatial models Coho situation in Sweden today Examples from USA, Hamburg
Cohousing = Residential build-ings with common spaces and shared facilities; private apts. NOT smaller communes, eco-villages or building communities
s.5
Kollektivhusseminar Desember 2012
Tullstugan, Stockholm Initiated 1991 by group from old cohouse; built by public housing co. Two staircases with 23 apartments, 1-4 room & kitchen in urban block. Common spaces: kitchen, dining room, kids room, TV room, guest room (5% of total space). *50 adults, 16 teens, 4 kids below 12, incl. persons from neighbourhood; 17 men, 33 women (14 single). *All adults must cook (except 3 who are exempted); 5 cooking teams, 9-10 in each, responsible for one week each; dinners 4 evenings a week; 2
18 of 20 dinners we sit down to ready-made dinner table
Italian cooking exercise
s.6
Kollektivhusseminar Desember 2012
19th century utopian socialism
The Falanstère A Versailles palace for the
people, Uniting industrial & agricul-
tural society. Joint cultivation, small indu-
strial workshops, communal kitchens, dining halls, schools, parks, sports grounds & a big marching area Arcade uniting apartments at
the mezzanine level
Charles Fourier (1772-1837) Collective ownership instead of private Order instead of anarchy Production instead of parasitism
Rational domestic work
Fourier
s.7
Kollektivhusseminar Desember 2012
US communitarian settlements 1790-1930
Practice of critique/self-criticism
Oneida community Functioned collectively 1848-1878 Communal child care Economically successful Collective decisions about design and all aspects of communal and private life Noyes forced to leave 1878, one-family units
Determined by 3 ideals: 1. The machine ideal 2. The ideal (model) home 3. The garden city ideal
(Dolores Hayden 1977)
John Humphrey Noyes
s.8
Kollektivhusseminar Desember 2012
Jean-Baptiste André Godin (1817-1888)
Factory owner, member of Senate Influenced by Fourier, allowed to
Familistère of Guise Built 1859-1865, all should be like a family. Collective ownership. Communal kitchen, dining hall, school, shop, theatre, library. No jobs for women: decollectivized. Factory worked until 1940.
Glaced yard, suitable for meetings and celebrations
s.9
Kollektivhusseminar Desember 2012
Central kitchen projects 100 years ago Hemgården Centralkök Built 1905-07 in Stockholm. Food lifts to each apartment, without kitchens. Central kitchen in basement served breakfast, lunch, dinner. No aim that married women should work in production. Went bankrupt 1918.
built in Copen-hagen, Stockholm, Berlin, Hamburg, Z rich, Prague, Vienna, London
A bourgeois family should have a maid & a nanny expensive for the new middle class. To be solved by
s.10
Kollektivhusseminar Desember 2012
The Hässelby family hotel Built 1955-56, 328 apartments Central kitchen, two dining halls, shop, cafeteria, reception, gymnastic hall, day-care centre, sauna, spiritual room, dry cleaning, club rooms, laundry, child care Service through employed staff Closed against the will of the active residents in 1976, self-work started
Olle Engkvist at the model of the family hotel
No idea about participation or community
s.11
Kollektivhusseminar Desember 2012
A new model is born Communal living of radical youth movement, rejects conservative family and housing ideals
publishes book on the self-work model 1979. Housework not to be reduced but should be carried out communally. Men to participate. Cooking often by oneself is boring cooking less often with others is fun.
Abstain from 10% private space, allocate to communal areas
Community in Årsta 1970s
s.12
Kollektivhusseminar Desember 2012
The first unit of the self-work model
Tower block in low-status area with vacancies Professor given task to save the situation Advertised for participants Rebuilt in 1979 with user participation Strongly ideological, conflicts, high turnover (Bought by youth group in 2004)
Prof. Ågren
s.13
Kollektivhusseminar Desember 2012
Prästgårdshagen, Älvsjö Built by municipal housing Co 1983, 33 apts Active participation of residents-to-be
Photo lab, small office, ceramics, music room
Kitchen, dining hall, play room, daycare centre, workshop, sauna
Residents clean stair-cases them-selves
Easy to join common acti-vities, a cer-tain social control exists
s.14
Kollektivhusseminar Desember 2012
The Stolplyckan model, Linköping grp; suppor-
ted by social director & leading politician; Built in 1980 by public housing co; Municipal services (child care, school, handicapped) as basis of cohousing; 184 apts (10% reduction) connected to 2000 sqm common spaces; No regular dinners but 22 workgroups.
s.15
Kollektivhusseminar Desember 2012
The Färdknäppen Model 43 apts built by housing public company Familjebostäder 1993. Sense of community and mutual support are main objectives. Res. participation in design. Communal spaces: central kitchen, dining room, exercise room, sauna, roof terrace, weaving, library, guest rooms, computer space, garden, workshop. Dining room, 5 dinners a week
s.16
Kollektivhusseminar Desember 2012
Many types of spatial organisations
Cluster of detached or row houses rare in Sweden (but common in DK & USA)
Most Swedish cohouses are urban inner city or suburban models in tower or lamella blocks.
Space Syntax to analyse depth,
Download summary at: http://www.kollektivhus.nu/pdf/PalmLinden92.pdf
s.17
Kollektivhusseminar Desember 2012
2010
s.18
Kollektivhusseminar Desember 2012
The situation in Sweden today
24 public rental, 1 private rental, 11 condos, 7 coop rental 33 new constructions, 10 rebuilding
Of 58 traced cohouses 15 are decollectivized 17 have reduced services 26 function as originally planned
communes not counted)
40 self-work model, of which
2 converted from services with employed staff 4 combined with municipal services Others: 1 combined with ecovillage, 1 group of 4 cohouses, 1 larger commune
Rio, Stockholm
Saettedammen, Copenhagen
s.19
Kollektivhusseminar Desember 2012
Cohousing, USA
Frogsong, Cotati, California 78 persons, 30 families Designed by McCamant and Durrett Group started 1998, moved in 2003 Common spaces: dining/meeting room, kitchen, guest rooms, children's room, workshop; Decision by consensus.
Influenced by Danish bofaellesskab Charles Durrett & Kathryn McCamant book Chousing 1988 Emphasis on planning and designing together 220 projects listed in directory Part of Fellowship of Intentional Communities, FIC
s.20
Kollektivhusseminar Desember 2012
UfaFabrik, Berlin Founded in 1970s 30 residents & 160 coworkers Int. Cultural Centre, two theatres, stages, conference, guest house
Organic Bakery, Café
s.21
Kollektivhusseminar Desember 2012
Example from Hamburg Greves Garten, Bergedorf
Save and old building Self-construction 21 apts, 53 adults, 42 children Common spaces: dining/meeting space, youth room, workshop, laundry, garden Planning since 1990, moving in 2007
s.22
Kollektivhusseminar Desember 2012
II. Kollektive BoformerEriksen Skajaa Arkitekter
Fredag
s.23
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter
s.24
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.25
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.26
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
1920 1950 2001
Antall personer per husstand Aleneboere
Arne Andersen, 100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005Fra bolignød via «folkhem» til boligmarked, SSB magasinet 14. Mars 2005Bofohold i storby, Utredninger til storbymeldingen del 4, Arne Andresen, Torkil Løwe og Elisabeth Rønning. Ssb 2003.
Prosent av alle husstander med kun en person.
Andel av befolkningen som bor alene.
52% 17%
s.27
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Lange Engfamilieliv i Københavns forstad
s.28
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
11
2
2
3
3
3
3
3
3
4
4
16
5
5
5
5
5
5
6
6
7
8
8
8
9
10
1112
13
7
2
2
22
7
12
7
14
15
9
9
8
9
9 8
7
10
11
11
6
s.29
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.30
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.31
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
“Særlig etter at vi fikk barn synes jeg det var slitsomt å alltid skulle planlegge. Jeg liker å ta det litt mer som det kommer. Det kan man gjøre her. Det er bare å åpne døren ut og så skjer ting av seg selv. Vi bor i et mye tettere fellesskap enn man får ved å bo i en bygård. Det er som en liten landsby. Jeg vil bo tett på denne måten, også når jeg blir gammel, det er det ingen tvil om.” Cecilie Haavardsholm
s.32
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.33
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Svanholm Godsøkologisk jordbruk og fellesøkonomi på
herregård utenfor Roskilde
s.34
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.35
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.36
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.37
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.38
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
“Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å bosette meg på landet fordi jeg hadde hatt noen dårlige opplevelser med ensomhet. Mulighetene som bød seg her, å bo sammen med andre mennesker som drev med annet enn jordbruk tiltalte meg veldig.Vi trodde ikke på at en teoretisk diskusjon egentlig er et redskap for å lage kollektiv. Vi har ikke vært dogmatiske på noen som helst måte, vi har tvert imot vært svært pragmatiske. Hvis det er noen som har noen store teorier men som ikke kan omsettes til handling kan vi ikke bruke dem.”
Bo Læssøe
s.39
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Friis’ gate 6bofellesskap med selveierleiligheter i
bygård på Tøyen
s.40
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.41
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.42
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.43
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
“Jeg har bodd her i 25 år i en av de minste leilighetene. Det som er det geniale ved å bo her er at man kan være sosial hvis man vil, og ikke være sosial hvis man ikke vil. Det valget er viktig for meg.”
Anette Boman
s.44
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Färdknäppeneldrekollektiv i hjertet av Stockholm
s.45
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.46
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.47
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.48
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
“Det blir bare morsommere med flere mennesker. Man kan heller ikke regne med at alle barn bor i nærheten. Alt går an når man er ung og frisk og har en jobb, men ta vekk ung, ta vekk jobben, kanskje bevegeligheten. Hva sitter du igjen med da? Kan-skje fjernsynet og katten. Her kan man bli sur på noen andre sammenlignet med å sitte i din egen leilighet og være sur på deg selv.”
Mette Kjörstad
s.49
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Boligen som investringsobjekt, mindre privat areale å selge
Det norske idealet? Ensomheten og naturen
Fordommer og få eksempler til etterfølgelse
Norske utfordringer
s.50
Kollektivhusseminar Desember 2012
III. Boliger med service og fellesskapLene Schmidt, NIBR
Lørdag
s.51
Kollektivhusseminar Desember 2012
Boliger med service og fellesskap – norske eksempler Kollektive boformer, seminar 7. – 9. desember i Oslo Lene Schmidt, NIBR
s.52
Kollektivhusseminar Desember 2012
Noen aktuelle begrep
• Bofellesskap: En gruppe selvstendige boliger med felles arealer og noe samvirke
• Kollektivhus: Begrep som brukes lik bofellesskap i Sverige
• Felleskjøkkenhus: Leiligheter med tekjøkken, matheis, restaurant og service
• Toforsørgerhus: OBOS prosjekt 1939: Leiligheter med barnehage og restaurant mm
s.53
Kollektivhusseminar Desember 2012
Fra service til samvirke
• Felleskjøkkenhus, toforsørgerhus og lignende 1900 – 1939
• Boservice, servicehus, eks. Grefsen terrassehus 1970
• Bofellesskap basert på samvirke 1970 – 2012 • Nye servicehus 1996 – 2012, eksempel
Selvaag Plussboliger
s.54
Kollektivhusseminar Desember 2012
Felleskjøkkenhus, Oslo.1900 -1939. Gabelsgate. 13 leiligheter, restaurant, matheis, service
s.55
Kollektivhusseminar Desember 2012
Borettslaget ”Kollektivet”, Oslo 1975. 138 leiligheter,restaurant,barnehage, gjesterom, mm
s.56
Kollektivhusseminar Desember 2012
• Intervju av beboere i 9 norske bofellesskap
• Et paradis for barn • Trygghet, sosialt fellesskap og avlastning • En eller flere gode venner i huset • Færre konflikter enn forventet • Utfordringer ved rekruttering
s.57
Kollektivhusseminar Desember 2012
Friisgate, Oslo 1987
27 leiligheter • Felles stue, kjøkken,
bibliotek, hobbyrom med mer
s.58
Kollektivhusseminar Desember 2012
Villa Holmboe, Tromsø, 1988. 8 leiligheter. Felles stue/spiserom, kjøkken, hobbyrom
s.59
Kollektivhusseminar Desember 2012
Seniortun i Bærum, 1988. 14 leiligheter, svømmebasseng, felles stue, kjøkken og gjesterom
s.60
Kollektivhusseminar Desember 2012
s.61
Kollektivhusseminar Desember 2012
Preferanser for boliger med service og fellesskap (Brevik og Schmidt 2005)
• 8 av 10 seniorer er villige til å betale for hjelp til tyngre husarbeid
• 4 av10 har planer om eller ønsker å bo i et seniorbofellesskap med venner
• 3 av 10 vil betale ekstra for tilgang til treningsrom og svømmehall
s.62
Kollektivhusseminar Desember 2012
Selvaag Plussbolig, Løren torg, Oslo 2008. 108 leiligheter med felles resepsjon, stue/kjøkken osv. og personal på dagtid.
s.63
Kollektivhusseminar Desember 2012
Løren torg, Oslo. Felles treningsrom Opprinnelig planlagt for eldre, men nå for ”alle”
s.64
Kollektivhusseminar Desember 2012
Plussbolig – service, sikkerhet, opplevelser (tall fra 2010)
• Ca. 1000 boliger i 7 prosjekter (p.t.Oslo, Kristiansand, Bergen, Drammen, Tromsø, Stavanger, Spania)
• Min. 80-100 boliger pr prosjekt • Ca. 1000-1200 NOK pr. måned i serviceavgift • Oppr. for folk >55 år, nå for ”alle” • Komfort – alt. til hotell • 15 års kontrakt på service avtalen • Resepsjonist på dagtid, lobby, møterom, kjøkken,
treningsrom, gjesterom • Organiserer sosiale treff
s.65
Kollektivhusseminar Desember 2012
Doyèn, Eidsvoll, 2010. 24 + 18 boliger Felles stue, spisestue, kjøkken, spa-avdeling
s.66
Kollektivhusseminar Desember 2012
Veier videre
• Behov for ”koblingsbit” mellom boligkjøpere og tilbydere?
• Behov for ny forbrukerorganisasjon? Eksempel: Boligtrivsel i sentrum, Danmark
s.67
Kollektivhusseminar Desember 2012
Modell for planlegging av bofellesskap, Danmark
s.68
Kollektivhusseminar Desember 2012
IV. Cohousing ModelsProf. Emer, Dick Urban Vestbro
Lørdag
s.69
Kollektivhusseminar Desember 2012
Cohousing Models Dick Urban Vestbro, December 2012
Content of presentation Cohouse Tullstugan, Stockholm The self-work model Stockholm initiatives
Swedish overview, tenure models Motives for cohousing Problems in cohousing Situation in Sweden today Examples from other countries
Presentation based on Research on cohousing 1964 - today Experience as an activist, chairman of
Swedish association Cohousing NOW Living in cohousing 16 years
Cohousing = Residential bldgs with common spaces and shared facilities; private apts. NOT communes or ecovillages
s.70
Kollektivhusseminar Desember 2012
Tullstugan, Stockholm Initiated 1991 by group from old cohouse; Two staircases with 23 apartments, 1-4 room & kitchen units; Common spaces: kitchen, dining room, kids room, TV room, guest room (5% of total space) 52 adults, 19 teens, 4 kids below 12, incl. persons from neighbourhood; 18 men, 33 women (14 single); All adults must cook (except 2 who are exempted); Dinners 4 evenings a week; 5 cooking teams, 9-10 in each, res-ponsible for one week each;
(4 h); 18 of 20 dinners we sit down to ready-made table
s.71
Kollektivhusseminar Desember 2012
The Self-Work Model Background: Problems of old model based on services by employed staff; communal living of radical youth movement, rejecting conservative family and housing ideals.
the self-work model 1982. Housework not to be reduced, to be carried out communally. Men to participate. Cooking often by oneself is boring cooking less often with others is fun.
15 households abstaining 10% of nor-mal private space allows access to 120 sqm common space; 40 households abstaining 10% of nor-mal private space allows access to 320 sqm common space; i.e. higher standards at the same cost (people accept fewer private rooms)
s.72
Kollektivhusseminar Desember 2012
Initiatives for cohousing in Stockholm Patriarchal resistance broken 1980; Motions in City Council; Vice-Mayor interested, civil servants active; Competition for cohousing1981; 3 public housing companies ordered to build various types of cohouses; Agreements about self-administration under public rental tenure;
Vice-Mayor Mats Hulth
Cigarrlådan, walk-up taken over 1987, 20 apartments
Fristad, built 1984, 133 apts, only a minority participate s
Prästgårdshagen, 31 apts, 1984
Trekanten, 78 apartments, built 1986
s.73
Kollektivhusseminar Desember 2012
The Stolplyckan model grp; supported
by social director & leading politician; Built in 1980 by public housing co; Municipal services (child care, school, handicapped) as basis of cohousing; 184 apts (10% reduction) connected to 2000 sqm common spaces; No regular dinners but 22 workgroups.
s.74
Kollektivhusseminar Desember 2012
The Färdknäppen Model 43 apts built by public housing company Familjebostäder 1993. 40+ without kids, sense of commu-nity and mutual support are main objectives. Res. participation in design. Communal spaces: central kitchen, dining room, exercise room, sauna, roof terrace, weaving, library, guest rooms, computer space, garden, workshop. Dining room, 5 dinners a week
s.75
Kollektivhusseminar Desember 2012
2010
s.76
Kollektivhusseminar Desember 2012
People with rich social contacts live longer Everyone decides how much she/he wants to participate. There is always someone at hand when required. Individualism may flourish, but one has to adapt to others. Women have survival strategies.
Vildsvinet, Örebro
Fiolen, Lund
Single people are more often mentally disturbed.
s.77
Kollektivhusseminar Desember 2012
A good environ-ment for children
Parents help each other I t is easy to pass between apartments An adult is always around
Dagis, YK-huset Outdoor games, Vildsvinet, Örebro
Party, Tullstugan, Stockholm
Snickeri, Prästgårds-hagen, Älvsjö
Blomstret, Gävle
s.78
Kollektivhusseminar Desember 2012
Cohousing for gender equality
Reduced workloads at home is a pre-requisite for equal status in economic and political life.
In cohousing men and women work on equal conditions.
Färdknäppen, Stockholm
s.79
Kollektivhusseminar Desember 2012
Save by sharing
Cultivation in cohouse Fristad
An individual is not motivated to act environmentally, but in a collective it is meaningful and fun to work for sustainable lifestyles.
In cohousing one can share things such as food, cooking, guest rooms, journals, books, tools, computer equipment,
Gardening and composting in cohouse Präst-gårdshagen
s.80
Kollektivhusseminar Desember 2012
The situation in Sweden today Many types of spatial organisations
24 public rental, 1 private rental, 11 condos, 7 coop rental
33 new constructions, 10 rebuilding 10 starter and support groups.
Of 58 traced cohouses 15 are decol-lectivized 17 have reduced services 26 function as originally planned
production communes not counted)
40 of the self-work model, of which
2 converted from services with employed staff 4 combined with municipal services Others: 1 combined with ecovillage, 2 groups of small cohouses, 1 larger commune
s.81
Kollektivhusseminar Desember 2012
Any problems? Some cohouses have been
... mainly because regulations for recruitment of tenants were missing Conflicts between residents exist
Residents have to agree upon: 1. Organisation and content of meals 2. Cleaning and order for kids 3. Rules about participation in meet-
ings, how to take decisions
Rotation of responsibilities Few but clear rules Encourage initiatives Positive attitude to variety More important to compromise than
Stacken, Göteborg
Blenda, Uppsala
Two early cohouses with conflicts
s.82
Kollektivhusseminar Desember 2012
Findhorn, Scotland
Begun in 1962, NGO in 1997 Learning with nature Changing world through changing lives Centre of Gaia Education Network Spiritual community, education centre, ecovillage Renewable engergy, organic food, waste water treatment Conferences, guest house
s.83
Kollektivhusseminar Desember 2012
Cohousing, USA
Frogsong, Cotati, California 78 persons, 30 families Designed by McCamant and Durrett Group started 1998, moved in 2003 Common spaces: dining/meeting room, kitchen, guest rooms, children's room, workshop; Decision by consensus.
Influenced by Danish bofaellesskab Charles Durrett & Kathryn McCamant book Chousing 1988 Emphasis on planning and designing together 220 projects listed in directory Part of Fellowship of Intentional Communities, FIC
s.84
Kollektivhusseminar Desember 2012
UfaFabrik, Berlin Founded in 1970s 30 residents & 160 coworkers Int. Cultural Centre, two theatres, stages, conference, guest house
Organic Bakery, Café
s.85
Kollektivhusseminar Desember 2012
Building communities in Hamburg
1990 2002: 31 proj, ca 600 lgh 2003 2011: 51 proj, ca 1200 lgh Pågående: 7 proj, 211 lgh Under planering: 10 proj, 233 lgh
s.86
Kollektivhusseminar Desember 2012
Example from Hamburg Greves Garten, Bergedorf
Save and old building Self-construction 21 apts, 53 adults, 42 children Common spaces: dining/meeting space, youth room, workshop, laundry, garden Planning since 1990, moving in 2007
s.87
Kollektivhusseminar Desember 2012
De Olen Smugglers, Bärenhof, Hamburg Start 1998, moving in 2007, 21 apartments for 60+ seniors, Desire for good neighbourliness, helping each other, Coop ownership through bldg community Fluwog Nordmark, Combined with coop Die Tarpens, family apts + group of dementia, Common spaces: meeting/dining, physical exercise, laundry.
s.88
Kollektivhusseminar Desember 2012
V. Borettslaget KollektivetKari Husabø og Gry Hege Johansen
Lørdag
s.89
Kollektivhusseminar Desember 2012
BORETTSLAGET KOLLEKTIVET PÅ HOVSETER – 1976 – 2012
Av Kari Husabø og Gry Hege Johansen
s.90
Kollektivhusseminar Desember 2012
s.91
Kollektivhusseminar Desember 2012
Det kvinnepoliLske perspekLv
• Bore%slaget kollek-vet har si% utspring i et kvinnepoli-sk perspek-v.
• I 1962 ble det i Arkitektenes Hus i Oslo holdt et møte hvor representanter for 3 kvinneorganisasjoner: Oslo krets av kvinnelige akademikere, Kvinnesaksforeningen og Oslo Yrkeskvinners klubb diskuterte muligheten for å bygge et BokollekLv.
s.92
Kollektivhusseminar Desember 2012
Byggeprosessen • ”Vi visste imidlerLd med en gang at de tre foreningene og det valgte styret ikke hadde kapasitet i egen regi Ll å få bygget et anlegg som vi ønsket oss.
• Det var derfor av uvurderlig hjelp at usbl organiserte selve utbyggingen med ansvar for det økonomiske, administraLve og den rent byggetekniske fasen.”
• De tre blokkene stod ferdige og innflytningsklare i 1976.
s.93
Kollektivhusseminar Desember 2012
Fellesskapet
• I eZerkrigsLden var det en radikalisering og holdningsendring som var med og endret holdninger og perspekLver i retning av større åpenhet og bevissthet for alternaLv tenkning og en livss-l hvor fellesskapet fikk en større betydning, framfor ”familien” som stod i sentrum i årene reZ eZer krigen.
s.94
Kollektivhusseminar Desember 2012
KollekLvet som en Landsby i byen
• I det moderne og urbane boliglandskapet er det få eller ingen strukturer som skaper enheter for Llhørighet/idenLtet, grovt seZ er det så å si bare slektsforhold, skolegang og foreningsliv som rommer trygg sosial kontakt og dermed gir rom for varige bånd mellom mennesker. Landsbyen er et neZverk av fellesskap bygd på lange tradisjoner – som ikke forsvinner.
s.95
Kollektivhusseminar Desember 2012
Karen Sofie
• hadde vært ved Finnmarkskontoret i Harstad og deltaZ i arbeidet med å gjenreise Finnmark eZer krigen og erfart hvordan det å spise middag sammen kunne gi et sosialt fellesskap, et torg eller en møteplass hvor diskusjoner, samvær, problemløsninger, hygge og mye annet kan utvikle seg.
s.96
Kollektivhusseminar Desember 2012
Beboermassen
• Det har haZ vesentlig betydning for sammensetningen av beboermassen at leilighetene fantes i 4 kategorier; 2-‐roms, 3-‐roms, 4-‐roms og 5-‐roms. BK har 138 leiligheter i ulike størrelser, 16 hybler og suppleringsrom. 3 av hyblene kan leies for eZ døgn Ll venner og famiie. I Lllegg disponeres det 815 m2 fellesareal; musikkrom, atelié, trimrom m/badstue, bordtennisrom, barnehage, vaskeri, felles takterasse og Camilla.
s.97
Kollektivhusseminar Desember 2012
-‐ Camilla –
• I dag er det 30 – 50 mennesker som benyZer seg av Llbudet. Dvs. noen flere enn det som deltar i Camillagruppene.
• 6 Camillagrupper -‐ Servering ca. 7 måneder pr. år.
• Vaktmesteren – John Eriksen 50% sLlling
• 12-‐treffet
s.98
Kollektivhusseminar Desember 2012
VI. Danske erfaringerOda Ellensdatter Solberg
Lørdag
s.99
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter
s.100
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.101
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Lange Engfamilieliv i Københavns forstad
s.102
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
11
2
2
3
3
3
3
3
3
4
4
16
5
5
5
5
5
5
6
6
7
8
8
8
9
10
1112
13
7
2
2
22
7
12
7
14
15
9
9
8
9
9 8
7
10
11
11
6
s.103
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.104
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.105
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.106
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.107
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.108
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.109
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
“Særlig etter at vi fikk barn synes jeg det var slitsomt å alltid skulle planlegge. Jeg liker å ta det litt mer som det kommer. Det kan man gjøre her. Det er bare å åpne døren ut og så skjer ting av seg selv. Vi bor i et mye tettere fellesskap enn man får ved å bo i en bygård. Det er som en liten landsby. Jeg vil bo tett på denne måten, også når jeg blir gammel, det er det ingen tvil om.” Cecilie Haavardsholm
s.110
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
Svanholm Godsøkologisk jordbruk og fellesøkonomi på
herregård utenfor Roskilde
s.111
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.112
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.113
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.114
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.115
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.116
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
s.117
Kollektivhusseminar Desember 2012
Eriksen Skajaa Arkitekter.
Fellesskapsløsninger
“Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å bosette meg på landet fordi jeg hadde hatt noen dårlige opplevelser med ensomhet. Mulighetene som bød seg her, å bo sammen med andre mennesker som drev med annet enn jordbruk tiltalte meg veldig.Vi trodde ikke på at en teoretisk diskusjon egentlig er et redskap for å lage kollektiv. Vi har ikke vært dogmatiske på noen som helst måte, vi har tvert imot vært svært pragmatiske. Hvis det er noen som har noen store teorier men som ikke kan omsettes til handling kan vi ikke bruke dem.”
Bo Læssøe
s.118
Kollektivhusseminar Desember 2012
VII. Faktorer som styr utvecklingen avalternative bostadsformer
Bertil Egerö
Lørdag
s.119
Kollektivhusseminar Desember 2012
Faktorer som styr utvecklingen av alterna3va bostadsformer
Ber$l Egerö
Oslo, 8 december 2012
s.120
Kollektivhusseminar Desember 2012
Utkast 3ll e8 ramverk
Staten Näringslivet
Civilsamhället
[Balansen mellan aktörerna, liksom hur de styrs av de tre dimensionerna nedan, varierar över 3d]
Ideologi Ekonomi
Livskvalitet
s.121
Kollektivhusseminar Desember 2012
Sverige: 1900-‐talets välfärdsstat
Ideologi Ekonomi Livskvalitet
Materiellt bra för alla
Jämställdhet
Stat och fack i samspel med näringslivet
Staten styr: allmänny8an
”Staten vet bäst”:
Normer, regleringar
s.122
Kollektivhusseminar Desember 2012
-‐ och civilsamhället
Ideologi Ekonomi Livskvalitet
Högre levnads-‐standard
Jämställdhet
Miljö?
Husockupa3on storfamiljer
Landsbygds-‐kollek3v
Kollek3vhus -‐?
Egen bostad
Gemenskap/ samarbete
Social trygghet
s.123
Kollektivhusseminar Desember 2012
Sverige: 2000-‐talets nyliberala stat
Ideologi Ekonomi Livskvalitet
Allt mindre reglering/ kontroll
Priva3sering
Marknaden styr
Allmänny8an blir marknads-‐aktör
Växande skillnader
Den enskildes ansvar
s.124
Kollektivhusseminar Desember 2012
-‐ och civilsamhället
Ideologi Ekonomi Livskvalitet
Individen i centrum
Jämställdhet?
Miljö?
Allt fler fa\ga – allt fler rika
Kollek3vhus löser inte bostadsbehov
Egen bostad vik3gt
Gemenskaps-‐boende är bekvämt, ger social trygghet
s.125
Kollektivhusseminar Desember 2012
Danmark – e8 annat samhälle?
• Utrymme för utveckling nedifrån , även med statligt stöd.
• Bostadsområden har all3d ha` lokal organisa3on, och förening med beslutsrä8 (gäller även det sociala boligbyggeriet)
• Bostadsbrist/ockupa3on – Chris3ania • Alterna3v: landsbygdskollek3v – Svaneholm • Gemenskap/ Fællesboende i mindre radikala former; mest för seniorer -‐ ?
s.126
Kollektivhusseminar Desember 2012
När offentliga sektorn är svag
• London 1970-‐tal: många tomma hus, ockupa3oner i stor skala (Camden Town)
• Berlin 1990-‐tal: Fabriker och andra lokaler töms, ockuperas; spontana kollek3va bo-‐ och arbetsformer
• Spanien 2000-‐tal: Utslagning , hemlöshet, fas3ghetsägare accepterar lägre hyror; grannsamarbete nödvändigt
s.127
Kollektivhusseminar Desember 2012
Dagens utmaning för staten: allt fler äldre
• Gemenskapsboende bryter äldres isolering, ger social gemenskap och trygghet, och kan förenas med olika former av service
• I Sverige s3muleras idag gemenskapsboende, men utan våra centrala punkter:
Gemenskap, samarbete, delat ansvar.
s.128
Kollektivhusseminar Desember 2012
Kollek3vrörelsens utmaningar
När staten drar sig 3llbaka och ekonomierna försämras;
• Kan kollek3vhus bli en lösning för resurs-‐svaga hushåll, för unga bostadslösa, för ensamstående föräldrar med låg inkomst?
• Kan oanvända fas3gheter bli e8 vanligare och billigare alterna3v som kollek3vhus?
s.129
Kollektivhusseminar Desember 2012
VIII. Gemenskap och samarbeteEG
Lørdag
s.130
Kollektivhusseminar Desember 2012
GEMENSKAP OCH SAMARBETE En bok från Kollek-vhus Nu om a5 bygga upp och bo i kollek-vhus
-‐ boken sy7ar :ll a< väcka nyfikenhet och inspirera samt a< vara en vägledning för dem som blir engagerade i kollek:vhusprojekt
Kollek-vboende • förenklar vardagslivet • ger trygghet och gemenskap • ökar jämställdheten • underlä<ar hållbar livss:l E< boende som än så länge bara finns i mindre än 0,5 promille av alla bostäder i Sverige
Vi som bor så möts i föreningen Kollek:vhus NU
s.131
Kollektivhusseminar Desember 2012
ur innehållet
Kollek:vhus idag
-‐ Vad är och för vem är kollek:vhus, frågor o svar
-‐ Olika sorters byggnader, ny-‐ eller ombyggnader, ger olika förutsä<ningar för det gemensamma livet
-‐ Sverige har valt BiG-‐modellen
-‐ Familjen under förändring
s.132
Kollektivhusseminar Desember 2012
ur innehållet
Bostäder med gemenskap
• man lagar mat och sköter huset :llsammans
• alla har lägenheter med egna kök och badrum
• man bestämmer själv om man vill delta mycket
eller litet utöver vissa plikter
• det finns all:d någon :ll hands om man behöver
sällskap eller hjälp
• individualismen kan frodas – men man får naturligtvis anpassa sig och ta hänsyn :ll andra
s.133
Kollektivhusseminar Desember 2012
ur innehållet
Storlek och uVormning Spelar det någon roll hur rummen ligger? Hur ser det bästa kollek:vhusköket ut?
s.134
Kollektivhusseminar Desember 2012
• Vad kan man göra :llsammans • Beslutsformer: husmöten och arbetsgrupper • Modeller för matlagning och matlag • Inte bara gemenskap utan också lägre kostnader • Vad man äga :llsammans: Bordtennisbord, Bärbuskar, Cyklar och repara:onsverktyg, Datorer,
Skrivare, DokumenVörstörare, Frysar för :llfällig extra belastning, Grill för uteplatsen, Gästrum med extra bäddutrustning, Högtryckstvä<, Kopieringsmaskin, Kryddland, Köksutrustning för vardag och fest, Mikrovågsugn, Målargrejor: färg och verktyg, Snickarverktyg, Spel, pussel och spel för utelekar, Strykjärn, Städgrejor, Symaskin, Tidningar och raba<kort, TV-‐apparater, Video-‐ och CD-‐spelare, Öppen spis/brasa
ur innehållet
Prak:ska frågor
s.135
Kollektivhusseminar Desember 2012
• Vik:gt a< vara medveten om vad man gör i starten
• De flesta som fly<ar in vill gärna påverka kulturen • Det är bra a< skriva ner de regler som gäller i e< hus för
nyinfly<ade, och för då kan man också se vad som är onödigt och vad som verkligen är ve_gt
• Konflikter finns och ibland tär de • Tolerans
ur innehållet
Boendekultur
s.136
Kollektivhusseminar Desember 2012
• Vilken profil ska huset ha? • Hur ska man rekrytera?
• Hur mycket :d orkar man lägga ned?
• …….
ur innehållet
Hur kommer man igång
s.137
Kollektivhusseminar Desember 2012
• Upplåtelseformer: hyresrä<, bostadsrä<, koopera:v hyresrä</äganderä<
• Fas:ghetsägaren kontra kollek:vet • Stadgar
ur innehållet
Juridik och ekonomi
s.138
Kollektivhusseminar Desember 2012
• Bostadsföretagen/ägaren behöver kunskap och andras erfarenhet
• Fler möten innan infly<ning – färre konflikter/ huset talar med en röst e7er infly<ning
• Mindre förstörelse
ur innehållet
Bostadsföretagens roll
s.139
Kollektivhusseminar Desember 2012
• Platons idealsamhälle
• Thomas Mores Utopia 1506 • Fouriers falangstärer, början av 1800-‐talet • Almqvists universalhotell 1835
• Myrdal o Markelius funk:onella kollek:vhus 1932 • Hässelby (Engkvists) familjehotell, • BiG-‐gruppen, 70-‐talet • ……..?
ur innehållet
Kollek:vhusens historia
top related