mål elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt...9. september 2015 egil weider...

9. september 2015

Egil Weider HartbergSenter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

MålElevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt

Alice spurte:

-Kan du være så snill å si

meg hvilken vei jeg skal gå?

-Det kommer an på hvor du

skal, sa katten

-Det spiller ingen rolle, sa

Alice

-Da spiller det heller ingen

rolle hvor du går, sa katten.

Lewis Carroll: Alice i eventyrland

• If you don’t know where you’re going

- Any road will take you there

(George Harrison)

Mål gir retning for læringsprosessen.

Bedre målforståelse gir bedre retning

Det er vanskelig å vite hvordan det er

der hvor du aldri har vært

LæringslabyrintenMÅL

Hvordan kan læreren få elevene til å skjønne

hva de skal mestre i etterkant av

læringsprosessen?

Det fins ingen regler!

Om 2 timer skal du:

• vite hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

• lære hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

• kunne forklare hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva

de skal mestre til slutt

• kunne drøfte hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de

skal mestre til slutt

• kjenne til hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

Om 2 timer skal du:

• vite hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

• lære hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

• kunne forklare hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva

de skal mestre til slutt

• kunne drøfte hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de

skal mestre til slutt

• kjenne til hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

Intensjoner med vurdering• §3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast

som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag

for tilpassa opplæring og bidra til at

eleven…aukar kompetansen sin i fag.

• §3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om

kompetansen til eleven… ved avslutninga av

opplæringa i fag (standpunktkarakter og

eksamenskarakter)

= VEKST

= RETTFERDIGHET

Modell fritt etter Berg, G.(1999): Skolekultur – nøkkelen til skolens

utvikling

Å ta i bruk profesjonelt handlingsrom

Indre grenser som

skyldes org.kultur,

fagtradisjoner,

lærerutdanning,

allmenn oppfatning

osv

Ytre grenser

skapt av

lovverket

Uutnyttet

handlingsrom

The black box

Input Output

Hvordan kan en ekspert (faglæreren) legge til

rette for at noviser (elevene) skjønner hvor de

skal?

Ett begrep kan ødelegge for

kommunikasjonen

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Å lage og fly en drage

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Ulike tidsspenn for læring

Det korte tidsspenn

• Mål etter timen

Det mellomlange tidsspenn

• Mål for emnet

Det lange tidsspenn

• Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3

Ulike tidsspenn for læring

Det korte tidsspenn

• Mål etter timen

Det mellomlange tidsspenn

• Mål for emnet

Det lange tidsspenn

• Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3

Det korte tidsspenn

• Viktige mål nås ikke i løpet av én time

• Elevene må skjønne at timens mål er milepæler i en lang

rekke som til sammen fører til viktig måloppnåelse

• Likevel er det viktig at målene er formulert som noe

elevene skal strekke seg mot (og ikke noe læreren skal

gjøre)

Ulike tidsspenn for læring

Det korte tidsspenn

• Mål etter timen

Det mellomlange tidsspenn

• Mål for emnet

Det lange tidsspenn

• Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3

Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve

målformuleringen?

• Kriterier

• Kjennetegn

• Hvordan skal måloppnåelses undersøkes?

• Modeller/eksempler

Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve

målformuleringen?

• Kriterier

• Kjennetegn

• Hvordan skal måloppnåelse undersøkes?

• Modeller/eksempler

Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse

• Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal

• Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i

konkrete størrelser

KJENNETEGN - MUNTLIG PRESENTASJONOver middels 5 - 6 Middels 3 - 4 Under middels 1 - 2Du snakker fritt og uavhengig

av manus.

Du er stort sett uavhengig av

manus

Du er avhengig av manus.

Du har god kontakt med

tilhørerne.

Du har stort sett kontakt med

tilhørerne.

Du har lite kontakt med

tilhørerne.

Du snakker tydelig; stemme og

tempo er tilpasset situasjonen.

Du snakker stort sett tydelig og

med en stemme og et tempo

som er tilpasset situasjonen.

Du snakker utydelig, stemme og

tempo er ikke tilpasset

situasjonen.

Du bruker tekniske hjelpemidler

på en måte som styrker

presentasjonen

Du bruker tekniske hjelpemidler

på en måte som stort sett er

tilpasset presentasjonen.

Du har en lite konstruktiv bruk

av tekniske hjelpemidler.

Du har en variert og kreativ

presentasjonsform.

Du har en noe variert og kreativ

presentasjonsform

Du har en ensformig og lite

variert presentasjon.

Du har en tydelig og godt

oppbygd disposisjon av

presentasjonen.

Du har en hensiktsmessig

disposisjon av presentasjonen.

Presentasjonen virker tilfeldig

og har en mangelfull

disposisjon

Du viser deltakelse i par-

/gruppesamspillet og tar hensyn

til de andre.

Du viser noe deltakelse i par-

/gruppesamspillet og tar noe

hensyn til de andre.

Du deltar lite i par-

/gruppesamspillet og tar lite

hensyn til de andre.

Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse

• Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de

skal

• Deler opp ulne, kompliserte og

sammensatte mål i konkrete størrelser

Pass på:

- Skal være støttesystem, ikke erstatte målet

- Elevene må fokusere på kvalitet, ikke på

rangering og sammenligning

Rangering gir

• Fokus på det som måles (og som aldri

dekker helheten i kvaliteten)

• Dårlig relasjon – et mistillitsforhold

• Unnvikelsesstrategier

Husk

• Frihet fra manus.

• Kontakt med tilhørerne.

• Stemmebruk (tydelighet, tempo)

• Hjelpemidler støtter formål

• Variasjon

• Disposisjon

Alternativ til kjennetegn/kriterier:

Dynamisk vurderingspil

Forklar

ozonlagets

betydning for

innstrålingen fra

sola og hva

drivhuseffekt er,

og gjør rede for

hvordan

menneskelig

aktivitet endrer

energibalansen i

atmosfæren.

Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve

målformuleringen?

• Kriterier

• Kjennetegn

• Hvordan skal måloppnåelse undersøkes?

• Modeller/eksempler

Navn:………………..

Hvordan skal DU vise måloppnåelse?

6 min for hele klassen

4 min for læringspartner

Skriftlig

Annet:_______________

Forklar

ozonlagets

betydning for

innstrålingen fra

sola og hva

drivhuseffekt er,

og gjør rede for

hvordan

menneskelig

aktivitet endrer

energibalansen i

atmosfæren.

Navn: MarianneHvordan skal DU vise måloppnåelse?

6 min for hele klassen

4 min for læringspartner

Skriftlig

Annet:_______________

Forklar

ozonlagets

betydning for

innstrålingen fra

sola og hva

drivhuseffekt er,

og gjør rede for

hvordan

menneskelig

aktivitet endrer

energibalansen i

atmosfæren.

18/11 23/11 25/11 29/11 1/12

Navn: Vladana

Skrive

sammendrag av

tekster om

aktuelle emner i

aviser, blader

og på Internett

3/11 27/11 15/12 10/1 30/1

Vi jobber med dette målet i november, desember

og januar. Dere skal egenvurdere framgangen tre

ganger underveis:

- 27. November

- 15. Desember

- 10. januar

Hvilke kompetansemål dekkes samtidig?

Skrive sammendrag av tekster om aktuelle emner i aviser, blader og på

Internett

- Hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver

- Strukturere tekst etter tidsrekkefølge og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

- Bruke tekster fra Internett og følge regler om opphavsrett og kildebruk

- Bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving

- Bruke ordbøker, oppslagsverk og digitale hjelpemidler

- Beskrive og tolke grafiske presentasjoner av tall og andre data

- Bruke varierte og hensiktsmessige lesestrategier i arbeid med ulike teksttyper

Hvordan ser prøva ut?

Sluttprøve

– Hva er samsara, trisanara og aryasatya?

– Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn?

– Nevn de fire hellige sannheter.

– Osv

– Osv

– Osv

– Osv

eller

Gjør rede for hva som er det sentrale i

buddhismen, og sammenlign religionen med andre

religioner og livssyn

Sluttprøve

Hva er– Aggregattilstand?

– Kokepunkt?

– Smeltepunkt?

– Fordampning?

– Sublimering?

– Fellingsreaksjon?

– Påvisningsreaksjon?

– Osv

– Osv

eller

Forklar hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan

stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene

atomer og molekyler.

Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve

målformuleringen?

• Kriterier

• Kjennetegn

• Hvordan skal måloppnåelse undersøkes?

• Modeller/eksempler

Modeller/eksempler

• Tidligere elevprestasjoner (tekst, framføringer, produkter,

oppgavesvar)

• Profesjonelle produkter

• Rollespill?

Format:

- Tekst, bilder, film, «live»

Alle mål kan ikke nås gjennom herming

- Det skapende, kreative, uventede

Underveisvurdering i emner

• Enkeltemner

• Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i et emne må foregå i

starten, midtveis eller en viss tid før emnet

avsluttes.

For eksempel gjennom:

• Flervalgsprøver

• Levering av delutkast

• Exitkort

• Partnersamtale

• Gruppesamtale

• Klassesamtale

Uten rangeringer og gjerne inkludert egenvurdering og/eller

hverandrevurdering

LK06 - hovedintensjon

• Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å

kunne møte og løse komplekse utfordringer og

oppgaver i

- videre utdanning

- yrkesliv

- samfunnsliv

- på det personlige plan

Klarer vi egentlig å fokusere på

kompetanseutvikling?

Verb vi ikke finner i Kunnskapsløftet:

• Huske

• Vite

• Gjenfortelle

• Kjenne til

• Lære (unntak «lære å lære»)

Verb i LK 06 (eksempler)Elevene skal kunne…

• bruke

• presentere

• skape

• gjennomføre

• vurdere

• definere

• drøfte

• gi en oversikt over

• formulere

• sammenligne

• beskrive

• diskutere

• vise eksempler på

• gjøre rede for

• forklare

• undersøke

• gjennomføre

• utforske

Taksonomi

Nivå Kunnskapsmål (kognitive)

Høyt

Lavt

Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til

indre/ytre kriterier

Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke

konklusjoner

Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke

Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke

Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og

særtrekk

Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp

Huske, vite, gjenfortelle, kjenne til

Hva måler vurderingssituasjonene?

VURDERINGSSITUASJONER

• Fredagstester

• Emneprøver

• Nasjonale prøver

• Framføringer

• Produktinnlevering

MÅLER

• Kunnskap?

• Kompetanse?

• Innsats?

• Flaks/dagsform?

Vurderingssituasjoner som elevene IKKE

forbereder seg til, forteller mest om

deres kompetanse!

I enden av alle tidsspenn ligger det mål

Det korte tidsspenn

• Mål etter timen

Det mellomlange tidsspenn

• Mål for emnet

Det lange tidsspenn

• Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3

Fire prinsipper for god underveisvurdering

1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem

2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg

4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Underveisvurdering langt tidsspenn

• Enkeltemner

• Ferdigheter/kompetanse

Comfort

zone

Learning zone

Panic zone

Deliberate practice

Source: Colvin, 2009

Læreren som dommer

• Enkeltemner

• Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener

• Enkeltemner

• Ferdigheter/kompetanse

og dommer

En optimal situasjon

Å få gode svar fra alle elever, når som helst i

skoleåret, på spørsmålet:

- Hva er sammenhengen mellom det du

trener på i dag og det du skal mestre når

faget avsluttes?

Fra mål til plan til handling.

Arbeid med lokale læreplaner

og/eller

lokalt arbeid med læreplaner.

Bjørn Helge Græsli

Rektor

Klæbu ungdomsskole

”En ting er å legge planer. Noe ganske

annet er å vite hvor man har lagt dem.”

(Hvordan) kan (arbeidet med) den

lokale læreplanen bli verdifull(t)?

(3 nøkler)

1. Avklare forventninger

Hva krever vi (egentlig)?

Hva forventer vi?

Hvordan vurderer vi?

Hvordan ønsker vi å vurdere?

2. Avklare forståelser

Hva mener vi?

Hva betyr…?

Hva legger vi i…?

3. Vise vei

Hvordan kommer de dit?

Hva trenger de?

Hvilke redskaper/verktøy bruker vi?

Hvordan bygger vi stillas?

Elementer i en meningsfull

lokal læreplan.

(Necessary and sufficient conditions)

2 Mål3

Forståelser

4

Underveis1 Slutt

Mål gruppert

etter hvilken

sluttvurdering de

”hører til”.

”Nedbrutte mål”:

definisjoner,

fortolkninger,

lokale

tilpasninger,

avklaringer.

Vurderingskriterie

r, sjekklister,

maler, modeller,

rammer,

redskaper,

rutiner,

standarder.

Best/our practice.

Vurderings-

situasjoner og

kjennetegn på

måloppnåelse

”Uten et mål og

en innsats for å

nå det, kan ikke

noe menneske

leve” (Dewey)

”All forståelse

virker så uendelig

styrkende”

(Garborg)

”…finding out

where learners

are in their

learning, finding

out where they

are going, and

finding out how to

”Vår vurdering av

andre mennesker

sier mer om oss

enn om dem”

(Petit-Senn)

Ikke det samme!

https://docs.google.com/document/d/1qbX16UCy4x

YvbWzN8WI2D1Rs6MOuBUzb0KMlYbWX8dw/pu

b

https://docs.google.com/document/d/1CDRXKWJX

fw0fRmKpkAfxmq7HwJkft0rOtgbTj0J_Nwc/pub

Om 2 timer skal du:

• vite hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

• lære hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

• kunne forklare hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva

de skal mestre til slutt

• kunne drøfte hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de

skal mestre til slutt

• kjenne til hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal

mestre til slutt

Lykke til!

egil.hartberg@hil.no

www.hil.no/skole